Ø VRIG INDUSTRI

88

totalt antall arbeidsplasser innen industrien. Fordelingen mellom de tre sektorene skiller seg ikke mye fra Hedmark under ett.

Hvis en ser på utvikling i størrelsesforholdet mellom de industrisektorene vi opererer med her siden inngangen til 90-tallet, er det mest påfallende trekk at skogindustrien er blitt vesentlig mindre viktig i alle regioner bortsett fra Nord-Østerdalen, hvor andelen av arbeidsplassene har vokst³³. I Glåmdalen utgjorde skogindustrien i 1999 33 prosent av industriarbeidsplassene, mens tilsvarende andel i 1990 var 36 prosent. I Hamar-regionen falt andelen fra i overkant av 30 prosent ved begynnelsen av 90-tallet til 27 prosent i 1999. Mest markert er endringen i betydning i Sør-Østerdal hvor andelen av industri arbeidsplassene falt fra ca 40 prosent i 1990/91 til 25 prosent ved utgangen av 90-tallet³⁴. Næringsmiddelindustrien har som nevnt vært relativt stabil gjennom 1990-tallet, noe som stort sett også er tilfellet på regionnivå når en ser på andel av totalt antall arbeidsplasser i industrien. Når en ser på andel av industriarbeidsplassene er det små endringer i tallene fra begynnelsen til slutten av 90-tallet. I Glåmdalen er næringsmiddelindustrien gått noe tilbake andelsmessig, mens det har vært viss økning i de andre regionene, og da særlig i Sør-Østerdalen og Hamar-regionen.

Gruppen øvrig industri økte sin andel av arbeidsplassene i industrien i Sør-Østerdalen og Glåmdalen i løpet av 90-tallet. I Hamar-regionen og i Nord-Østerdal har andelen vært stabil med hhv. vel 40 prosent og om lag halvparten av arbeidsplassene. En mer utførlig drøfting av utviklingen i denne delen av industrien følger i neste avsnitt.

89

I likhet med i avsnittet over, vil vi omtale den delen av industrien som består av alle disse bransjene som ”øvrig industri”. Det begrensede omfang de fleste av disse 14

enkeltsektorene har i Hedmark, medfører at vi i liten grad kommer inn på hver av disse i omtalen nedenfor. Av tabell A.7.1 framgår fordelingen av antall ansatte i de 14

industrisektorene på de fire regionene i fylket.

Den delen av industrien i Hedmark som vi omtaler som ”øvrig industri”, sysselsatte pr. 4.

kvartal 1999 5791 personer, noe som utgjorde i underkant av halvparten av

arbeidsplassene i industrien jf. tabell 7.1. I antall arbeidsplasser er tyngdepunktet i Hamar- og Glåmdalsregionen, med Hamar, Ringsaker og Kongsvinger som de viktigste enkeltkommunene. De sektorer som er størst etter antall sysselsatte er Mineral og kraftforedlingsindustri, Kraft og vannindustri og Grafisk industri. Størrelsesfordelingen på regionnivå mellom de ulike bransjene skiller seg betydelig fra bildet for fylket under ett. Vi vil imidlertid ikke gå nærmere inn på dette.

Øvrig industri omfatter flere små og mellomstore bedrifter, mens innslaget av større bedrifter (mer en 200 ansatte) er lite. For å gi et bilde av denne delen av industrien nevner vi opp en del av de større bedriftene (> 50 ansatte) innen de ulike regionene.

Kommunetilhørighet og ca antall ansatte i Hedmark er nevnt i parantes.

I Hamar-regionen teller de større bedriftene Furnes Hamjern SCC (Hamar/Stange,150 ansatte), Ring Mekanikk (Ringsaker, 150 ansatte), Hägglunds Moelv (Ringsaker, 145 ansatte), KA Rasmussen (Hamar, 80 ansatte), Jiffy Products (Stange, 60 ansatte), Sealed Air (Ringsaker, 50 ansatte), Access (Hamar/Grue, 50 ansatte), Mitrans, tidl

Jernbaneverkstedet (Hamar, 50 ansatte).

”Øvrig industri” i Glåmdalen har færre ansatte enn i Hamar-regionen, men teller relativt sett flere større industribedrifter. Blant disse er Hydro Aluminium (Eidskog, 130 ansatte), Magnor Glassverk (Eidskog, 80 ansatte), TI-Group, tidl. Walbro Automotive

(Kongsvinger, 210 ansatte), Polymoon (Kongsvinger, 100 ansatte), Luxo (Grue, 100 ansatte), Jordan (Åsnes, 230 ansatte), Contiga (Kongsvinger, 60 ansatte), Rescon (Nord- Odal, 80 ansatte).

I Sør-Østerdalen er tunge enheter Sperre Støperi (Elverum, 190 ansatte), Nycomed Pharma (Elverum, 180 ansatte), Pilkington Norge (Elverum, 70 ansatte), Bjølseth

Caravan (Elverum, 50 ansatte). Så vidt vi kjenner til har ikke Nord-Østerdal bedrifter med mer enn 50 ansatte innen sektoren øvrig industri.

I tillegg til bedriftene over kan det nevnes at regionavisene Hamar Arbeiderblad, Østlendingen (inkl. tilknyttede aviser) og Glåmdalen er de mest betydningsfulle innen Grafisk industri med til sammen ca 430 ansatte. Ovenfor har vi heller ikke inkludert de

90

vernede bedriftene. Blant disse finnes det et noen som er betydelige regnet i antall sysselsatte (Hedprodukt, Kepro og Norø Industri).

Gruppen øvrig industri utgjør pr utgangen av 1999 knappe 8 prosent av totalt antall arbeidsplasser for Hedmark, jf. tabell 7.2. Tilsvarende for Norge under ett er nesten 12 prosent. Denne andelen har for Hedmark blitt redusert fra 8,7 prosent i 1990, pga.

reduksjon av antall arbeidsplasser i denne delen av industrien. Som det også går fram av tabell 7.2 er det en del forskjeller i kategorien øvrig industris betydning mht. andel av arbeidsplassene. Den betyr mest i Glåmdalen og minst i Nord-Østerdalen.

For fylket under ett ble antall arbeidsplasser redusert med 7 prosent fra 1990 til 1994. For perioden 1994 til 1999 har det vært et relativt stabilt antall arbeidsplasser, men med en viss nedgang fra 1998 til 1999. Sysselsettingen i ”øvrig industri” i Hedmark pr 4, kvartal 1999 var dermed 11 prosent under nivået for 1990. Sammenholdes utviklingen i fylket mot landet under ett finner vi sammenfall i uttrykt ved en moderat nedgang i antall arbeidsplasser fra 1990 til 1994. I perioden etter dette har sysselsettingen i

industrisektoren vært stabil eller gått litt tilbake (4 prosent fra 1994 til 1999) i Hedmark. I samme periode har det vært framgang i sysselsettingen på landsbasis med 7 prosent.

Figuren nedenfor gir et bilde av utviklingen i antall arbeidsplasser innen kategorien

”øvrig industri” for fylkets regioner og landet på 90-tallet.

80 85 90 95 100 105 110

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999

Hamarregionen Glåmdalsregionen Sør-Østerdalsreg.

Nord-Østerdalsreg.

Landet

Figur 7.1 Utvikling i sysselsettingen innenfor øvrig industri. 4 regioner i Hedmark og landet.1990 til 1999. Indeks 1990 =100.

Kilde: PANDA, Arbeidstakerregisteret og Østlandsforskning

Alle regioner unntatt Nord-Østerdal viser den samme utviklingen utover 1990-tallet, først med nedgang fram til årene 1993-95 og deretter en relativ stabil sysselsetting fram til

91

1999³⁶. De tre øvrige regionene, som til sammen står for hele 95 prosent av

arbeidsplassene i ”øvrig industri”, hadde en nedgang fram til 1993-95 som var prosentvis omtrent like sterk. Hamarregionen og Glåmdalen har begge hatt en svak tilbakegang siden 1993-95, sterkest for Glåmdalen. Sør-Østerdalen opplevde derimot i samme periode en viss vekst i sysselsettingen i øvrig industri.

Den negative utviklingen for ”øvrig” industri i Glåmdalen, relativt til resten av fylket, som sysselsettingstallene viser, finnes også igjen når en betrakter verdiskapningen pr sysselsatt i industrien på regionnivå. SINTEF (1999) tar for seg den regionale utvikling i industriens verdiskapning med utgangspunkt i Hedmark og Oppland. Vi gjengir her noen sentrale resultater beregnet for industri eks. næringsmiddelindustri³⁷. I denne rapporten betraktes verdiskapningen i industrien ved å se på bearbeidingsverdi til markedspriser per sysselsatt.

Industrien i Hedmark har lavere bearbeidingsverdi pr sysselsatt enn for landet under ett (1996). I perioden 1989-1996 hadde Hedmark en sterkt negativ utvikling målt etter dette kriteriet. Utviklingen var mest negativ i Glåmdalen fulgt av Sør-Østerdalen, mens Hamar- regionen og Nord-Østerdal kunne vise til en svakt positiv utvikling i denne perioden.

Karakteristisk for de regioner som viser negativ utvikling, som er spesielt uttrykt med Glåmdalen, er at de fleste industrisektorer opplever negativ utvikling. De færreste sektorer klarer å komme opp på nasjonalt nivå for bearbeidingsverdi til markedspriser pr sysselsatt. Regionene med negativ utvikling er også kjennetegnet ved at det var en fallende tendens både for produksjonsverdi pr sysselsatt og bearbeidingsverdi til markedspriser³⁸. Sistnevnte kan tolkes som et uttrykk for hvor andel av produksjons- verdien bedriften og dens ansatte samlet sitter igjen med, altså et slags lønnsomhetsmål.

I de regioner med en nøytral eller positiv utvikling (som i Hamarregionen. og Nord- Østerdalen) er bildet mer blandet. Noen sektorer ligger over eller tett under de nasjonale verdiene for verdiskaping pr. sysselsatt, men andre, ofte mindre sektorer, viser en svakere utvikling. Hamar-regionen opplevde en skarp vekst i produksjonsverdi pr sysselsatt i den perioden SINTEF tok for seg, men hadde en mindre gunstig utvikling i bearbeidingsverdi til markedspriser. For Nord-Østerdalen økte både bearbeidingsverdi til markedspriser og produksjonsverdi pr sysselsatt, om enn moderat.

36Sysselsettingstallene for Nord -Østerdalen er spesielle ved at de varierer relativt mye fra år til år og at de ikke har noen markert bunn i årene 1993-95, faktisk var 1994 det året med høyest sysselsetting i industrien i regionen. Det må antas at begge disse forholdene i hvertfall delvis kan spores tilbake til at antallet

arbeidsplasser og bedrifter er lite slik at bedriftsnedleggelser og reduksjoner i antall ansatte i enkeltbedrifter, og vise versa etableringer og nyansettelser, slår tungt ut i sysselsettingstallene.

37 Det betyr at skogbasert industri inngår i de størrelsene som presenteres nedenfor, men vi finner det likevel relevant å presentere resultatene i sammenheng med ”øvrig industri” ettersom denne utgjør ca to tredeler av beregningsgrunnlaget til SINTEF.

38 Bearbeidingsverdi til markedspriser pr. sysselsatt kan skrives

erdi oduksjonsv

erdi Bearbeidsv P r

*

e Sysselsatt

erdi oduksjonsv Pr

92