39. årg. Bergen, Torsdag 23. juli 1953 Nr. 29

Fi n

Utgitt av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra • Fiskets Gang· tillatt.

39. årg. Bergen, Torsdag 23. juli 1953 Nr. 29

A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr. år.

Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s telefoner 16932, 14850.

Postgiro nr. 691 81. T elegram·adresse: • Fiskenytt".

Fiskerioversikt for uken som endte 18. juli 1953

Det har vært bra værforhold i uken som endte 18. juli. I Finn- mark foregår et utmerket sildefiske utenfor Sværholt og Honningsvåg.

Sør for Stad har det vært tatt bra fangster av småsild, mens det på resten av kysten er lite sild. Brislingfisket i Oslofjorden er så å si slutt og også på Vestlandet har fangstene avtatt. Makrellfisket har bedret seg noe. Det foregår et spredt fiske etter tnakrellstørje. Islandsildfisket har gitt gode fangster av fin kvalitet for snurperne, mens garnfisket er dårlig, 10 linebåter er kommet tilbake fra Vest-Grønland.

F-isle et i Finmnarle:

Det har værit e1t godt seifiske i Finnmark i denne uken.

Ukefan1gsten va,r 785 tonn 11110t 449

~tonn ~i

forrige uke.

V~ider·e

ble det !brallct i land 330 tollln torsk, 86 tonn hyse,

2

to1nn .brosrm·e, 8 tonn kveite, 14 tonn flyndre,

1126 tonn stei111bit og

3 to111n •uer. Deltakels·en i uken var 3 3 9 :båter IJ.ned 12 3 8

1111an.

Siden l. j anua1r

~er

det i Finnmark brakt i land

,i

aLt

2510

to111n 1sei 11110t

1467 tonn til samme tid i Ifjor.

Det sa:m.lede kvatum torsk utgjØr 51 823 tonn, hyse 11 023 tonn, bros1111·e 649 .tonn, !kveite 527 tonn, blå-

>l<~v·eite 414 rtonn_, ~Hyndre

118

toJ1in_, ~steinbit

2447 tonn og uer l 043 tonn. Den 'Samlede fan1gst 1i Finnmark pr.

18. juli er 79 554 tonn n1ot 64 961 tonn i tilsvarende tidsrom i toregående år.

Vesterålen:

AHdenes 1111elder orm .seisnurpefangster på fpa 2000 til .20 000 :kg. 8-10 hnebåter rha:r hatt fat11gster på fra 800

rt·il

3000

kg

uer.

For BØ har det i uken vært .tler·e bra sei:snurpefang-

ster på ·vesteråls:fjorden

og

på feltene ved GaukværØy.

U

¹

k,epa;rtiet ble 96 000

.k~g,

hvorav det vesentlige var små!sei.

Jvløre og Romsdal:

·utbyttet av 1banik- og

ky~smfirskert

for 1\IIØre og Roms- dal er gått YJU.erlige:re noe ned.

I 1s1i'ste uke utgjorde

fangsten av to.r'sk 66,5 :ton:n, sei 118,8 tonn, lyr 3,9 tonn, la;nge 92,7

to111111, lhlåla1n:ge

9,0 tonn, hro<S:me 43,4

t1olnn, !hyse

46,7

ton111, kveitte

23,5

~ronn

og skate 4,5 to.nn. Den •san1'1ede fanrg.srt: av d:i'ss·e 1sorter va:r 409,0 tonn. I for-egående 1Uk·e utgjorde den sa:mlede fan@st 435

t'Oil.1!l1.

Sogn og Fjordane:

p,i:gghå,fisiket ha11· t.att

.se~g

opp qg ga 1i uken en fangst på .i alt 20 tonn. Vide.re ible oppfirsiket 6 tonn torsk,

4

rtonn :sei, 3,5 :tonn lange,

5

:tonn brosn1e,

9

tonn ihyrse

og

0,9

to111n .flynldr.e. U:keif,aJ.11gs·te111 1ble

48,4 ttonn mot

36,1

tonn

-i f:or~rige

uke.

li orda/and:

Ukefangst·en i Hordaland var

~i arlt

39

_,7

tonn levende

org dØ'Cl f1i'Sk u1tenon1 stØrje. Av deUe var

11,5 tonn

brO:s·m·e,

2,2 tonn lange og 1,9 tonn 'sei.

A~v

levencle-

f.iskkvarrltumet var 23,4 !tonn 1pale.

Rogaland:

Fli·sket lha1r tatt 1seg opp •sam:menliknet ·med de fore- gående uker og ga en ,setJmlld ukefangst på 65 tonn.

Dessuten :ble det 'oppfisk·et 3, 5 t·onn ål.

Skagerakkysten:

U¹ked~a!l1g·:Sten urtgjor.de om la.g· 15 tonn fi,sk, det nJoest·e l yr og ·se i.

Håbrann:

2 båt·er har ·i uken bra,kt i land

7

tonn håbrann rt.il lVIålØy.

Levendefisk:

I uken ihle Trondheim tilf.Ø,rt

17

000 l(jg levendefi:s;k og Hengen, ;hov·edsa¹kelig ~fra Sogn og Fjor dane, 40 000 l(jg,

Makrellfisket:

Fisket har vær.t noe !bedre enn 1i 1forrige uke. N Øy- akti,ge oppgaver ·over fang•stmengden diordig.ger .ikke.

Skalldyr:

SkageretJkkys·.ten hadde i uken et ·fangstkvantun1 på

7-8

.tonn :koil~te 'rel«er og 3 :tonn rå reker, Rogaland 5 tonn ·rel<:er 01g l\1Ør·e og Rom.s'Clal 2,2 tonn ·reker.

Det ble levert 6,7 tonn hummer i MØre og Roms- dal. Huntmer:fredningen på Vestlandet inntrådte 15.

juli.

Sildefislwt:

Det :6oPegår et t1Dn11eriket 'sibdefi:ske •i Fi,llU1'1nark, hvor ·uke:fangs•ten var 36 800 ~hl. Den ~StØrste del av fangs·ten hle tatt 'Ut·enfor Sværholt og Honni.ngvåg.

Fai1.gstene her U't'g'j orde 2 5 000 hl. Eller•s :ble det på T<ma :t<lltt 200 hl, på Laksefjord 3 500 hl, i Al:ta 2800

!hl, ved Slettnes 5000 hl og :på Porsanger.fjonl 500 hl.

I Tro.n1Js var ulN:Jfan.gs~ten på 1490 hl. Av dette ble 1.170 hl tatt i M.a.la.ngen og 320 hl,på Ramfjor.d. I

NowHCt~nd utgjorde fangsten q_Jå Helgelands-feltene 7300

hl

Den ··setJml•ede faaJgst ¹tor Nord-N:orge va1r 45 590 hl111110tl: 26 230 1hl1i ,f·orr:i.ge ulke.

P:å sbrekningen Bu!hohnråsa--Stad ble det av fet-

IS~kl i ulken J.evert 143 hl til 1fa:briikk, 116 hl til agn og

78

hl ti.l1fersk ib1'uk •innenlanclis, ·i alt

337

hl. Sm.å;sild-

~CtJngs.ten ultgjorde 2496 (hl. Av dette g-itkk 1476 hl rt>il lfaJbr,ilkk, 704 .til 1hent11e1tikk og 316 t•il a1gn.

SØr ±:or Stad har det i distriktene nord for Bergen vært .en bedri111;g i 1småsti1ldHsket, ·idet det i ulæn ·er inn- nrelclt 58 087 !hl n1o't 7075 hl i forr'i1ge :uke. Smås·ild- kvanbumet •sØr 1for Bergen var 3385 1hl, om lag· ·s:om ti ::6oregåencle u'ke.

Brislingfisket:

På Vestlandet hle det ·sØr :bor Bergen ·stengt 6150 skj-epper n11ot 25 540 ·Sikj epper i forr1ige uke og nord tor Hengen 1130 •skjepper 1111o:t 4180 :skjepper i :uken d3Ør.

I Oslo¹fjorden er ibrislingfis1ket ·prakti!Sk talt slutt.

Kv"Cti11'htJm·et !her VetJr på 1665 s'kj·epper, av dette 1215

~kjepper i indre Oslofj-ord og 450 •skjepper på Holme- stral1idSif jorden.

I slandssildfisket:

Det 1går ·Eranr av <me1dinge.ne o.m islandssildf.i•sket at det •i ·uken !har rvænt e:t /bra ·snurpefi.ske nord og nord- vest av GrlitDs'Øy. Fang,st·ene har vært av f.in kvalitet.

Gar111fisket :har gitt Ulbetydelige fan.g~ster. Det ha1r vært g¹ocle 1vænf.o11ho1d. Den s,i•site mekling 'fr•a vaktskipet

«N o11dkyn», datert 20. juli, går ut på at det mandag bLe tatt ·snurpefa111g1srt;er på fra 70 <til 150 tØnner, en 1bng¹st va,r på 1200 •ty)tnner.

Det er ;hiltttil n1ottatt utklareringsoppgaver for 118 fcvrkoster. Av disse var 103 1utstyrt med gan1, 4 med

~snurpenot og 11 1111ed både garn og ·snurpenot.

Torskefz:sket 'Ued Island og Grønland.

T~il Ålesund er i uken .1~on111111et 10 båter fra Vest- GrØrdetJnd m·ed fa.ng,s1ter på ;f.ra 80-17 5 tonn saltf•islk

·og 2000-20 000 kg ikve:i.te. 1De:t ·samlede kva111tum var 1395 tonn •saltfisk og 55 tonn kvdte.

Fra Island er •l<.~omn1et 8 ~båter .med alt 250 tonn

·salvfisk og 55 tonn kveite.

F:ra Island er :l<.~om1111et 8 håt•er med .1 alt 250 tonn sa11Jf.isk. Fangstene rva'l·ierer 1fra 20-.SO tonn pr. båt.

Størjefl:sket:

De !f.Ør~s't·e fangster av 11nakrdlstØrj e ble tatt ved StaJd 14. j1uli. l uken er det •bil MålØy brakt i land 5 tonn 1nakrellstØ·rj e. De .fØrste fangsrter i Hordaland

!ble rtatt den 15., og den S·amlede !fangst i uk•en var her 86 fisik på .tilsam11111en ca. 9 \t'Ol1!11.

Trålfisket:

IfØlge de oppgav.er :son1 er komn1et inn lhittil, har 14 ,1JråJ.ere 1på •over 300 br. tonn .brakt i land 3117 tonn saltet torsk, 29.2 :t·onn ,saltet sei, 42 tonn s:alte:t hyse og 5 tonn 3Jnnen ¹SaJlbfis!k. Av fersk ,fi~sk er det levert 450 t·onn t•orsk, 421 :tonn ·sei, 180 .tonn hyse, 436 tonn uer ;og 32 •tonn annen 1fersk fisk Tranprodu!k-

·sjonen utgjorde 245 tonn. v.1dere er levert 9 'bonn lever, 6 tonn 1rogn, 218 :tonn fiskemel og 10 tonn

~fi<skeolje. Den s-an1lede v·erdi av di·sse ·produk•ter var 5.8 •mill. kroner.

Nr. 29, 23. juli 1953 Fetsild- og småsildfisket

1/1-18/7

1953.

Finnmark-Buholmråsa²) Buholmråsa-Stad Stad-Rogalandl) Samlet fangst Fetsild _hl

l

^Småsild _hl ^Fetsild _hl

l

^Småsild _hl ^Fetsild _hl

l

^Småsild _hl ^Fetsild _hl

l

^Småsild

-

hl

Fersk eksport ... -

-

^{8 390}

-

^{13 551 2} 254 21941 2 254

Saltet ... 73

-

⁵¹⁰⁵

-

97 77 5 275 77

Hermetikk . , , ... , .. 13 2 262 2 867 5 036 2 852 17 093 5 732 24 391 Fabrikksild ... 36 317 365 634 89 032 207 081 36197 364 774 161546 937 489

Agn ... 2 712 2 202 50173 920 3 333 l 700 56 218 4 822

Fersk innenlands ... 647

-

⁷⁶⁰ 372 3 709 5 957 5116 6 329

I alt 39 762 370 098 l ^{156 327 213 409 59 739 391 855 255} 828 975 362

1) Pr. 11/7 Dessuten 986 hl tråls1ld. ²) Dessuten er oppfisket 186 870 hl lodde til fabrikkvare og 612 hl til agn.

Ut-

landet.

Økning i den vest-tyske eksport av fiskevarer.

Tysklands bestrebdser etter å for.s•er,e f,iskeeksponten som erstatning for tapet av av.setningsområclene i Midt- og Øst-Tyskland har fØ.rt til gunstige resultater, uttales elet i

«Das Echo» for 29. juni 1953. I al,t har f.iskeribedriftene .i 1952 eksporter.t 218 026 Dob:beltzentner (100 kg) fisk og fiskevarer til en verdi av 18 623 mill. DM. Eks,portut- siktene for 1953 lover også godt. I forhold til 1951 steg utfØrselen med ov·er 100 pst I 1937 hadde Tyskland en ,f,iskeek.sport .på 98 589 clz. til en verdi av 3 390 mill. RlVI og .i 1938 39 866 clz. til en verdi av l 612 1nill. RM. I 1950 var de tilsvarende taM 60 454 dz. og 2 674 n1!ill. DM.

I 1952 stod Frankrike :som den stØrste ~mportØr med 85 958 dz. til en verdi av 2 693 mill. DM. Denne import omfattet imidlertid og.så muslinger. Dernest kom Øster- r.ike :med 49 849 ·clz. 1til en verdi av 4 998 mill. DM fulgt av N eclerlancl lTl!ecl 23 772 clz. til en verdi av 2 504 mill.

DM, USA med 12 008 clz. (verdi l 897 mill.), Sveits med 11470 dz.(vercli l 795 mill. DM) og Italia med 8 181 clz.

(verdi 993 000 DM).

Av særlig interesse er eksportØkingen til USA fra 4 154 clz. i 1951 (verdi 738 000 DM) til 12 008 dz. (verdi l 897 mill. DM) i 1952. Den tyske fislcehennetildcebport til USA var dog i 1952 mindre enn året forut. Til gjen- gjeld ,er <<Fr.ische Seef.ische» stege,t fra l 994 clz. i 1951 til 9 798 clz. i 1952. Eor fØrste gang siden krigen figurerte Polen i 1952 som av.tager av tysk «fis.lo>. Det dreiet seg her om saltsild.

Chiles fiskeriindustri.

«IfØlge opplysninger fm Direcci6n de Pesca y Caza anslås i 1950 inveS<tedng.skapitalen i fislmriinclustrien i de viktigs.te havnebyer til i alt 433 868 000 pesos, hvorav 352 617 millioner i foredlingsindustrien, 55 145 millioner i fartØyer og 26 106 millioner pesos i Øvnig utstyr.

Kapitalen fordeles således på de viktigste fiskerisentra:

Iquique: $ 117 815 000; - Talcahuano: $ 106 500 000; -

Valpar.aiso: .$ 95 532 000; - Puerto Montt: $ 36 600 000 - San Antonio: $ 25 740 000; - Arica $ 13 940 000; - Antofag;asta $ 13 940 000; - Coqui111!bo $ 9 792 500; - Tatal $ 9 224 000; Valdivia $ 2 950 000 - Tocopi.Ua

$ l 835 000.

Fisl{jeriindustr,ien ibeskjeJ,tiger i alt 11 688 per.soner, hvorav 7 276 er fiskere, 3 634 industriarbeidere og 778 mannskap på stØrre fartØyer. I Talcahuano bl. a. be- skjef:tiges i alt 4 591 :personer i fiskerinæringen; i Iquique l 863; i San Antonio l 385 og i Puerto Montt l 4~2

personer.

I 1951 var fØlgende ,antall båter be.srkjetftiget n1ed fiske de forskjellige ,havnebyer:

Iquique 461 Sct~n Antonio J.88

Antofagasta 316 Talca:huano 1.800

Coquin11bo 340 Valdiv.ia 164

Valparaiso 503 Puer.to Montt 566 I alt 4 338 fartØyer.

Herav var eler 64 fartØyer på .over 10 ·tonn, 917 111IO<tor- båter på inntil 4 tonn og 3 357 rabåter, som i alminnelighet er under l tonn. I tallet for Valparaiso inkluderes 10 hval- båter og i Talcahuano og1så 2 .skikket for denne itangsL

I 1951 var fiskeproduksjonen 73 106 tonn og i 1952 94 370 tonn. Produksjonen av skalldyr var henholdsvis 19 931 og 23 916 tonn.

Av hval ble der i 1951 fanget l 094 eksemplarer, som ga en produksjon 1på 2 586 ,tonn olje av typen s.perll11asett- hval og l 863 tonn av typen bardehval. («El Mercurio», Santiago, 9. juni 1953).

Det skotske sildefiske.

Lerwick: Ukefangsten var 510 cran.s til en verdi av :f l 400 mot 3 413 crans, verdi :E 11 230 i tilsva.rende, uke i for.egåencle år. I alt er det nå brakt .i land 12 600 crans til en verdi av :E 34 600. Frå samme tidspunkt i fjor ut- gjorde totalfangsten 27 600 crans til en verdi av :E 87 330.

Fraserburgh: Uke,f,angst 9 700 crans, verdi :E 31 230 (14 320 crans og :E 48 600); samlet fangst 96 270 crans til en verdi av :E 284 800 (107 250 crans og :E 351 400).

Petcrlzead: Ukefangst 4 270 crans, verdi :E 13 840 (8 600 crans og :E 29 600) ; .samlet fangst 45 870 crans til en verdi av :E 145 540 (58 600 crans og :E 202 000). (<<The Fishing Ne\VS», 11. juli 1953).

Ilandbrakt fisk til A n d e n e s 4. juli 1953.

tiden l. januar- Da overfiskingskonferansen sto på i 1946 fremfpr·te Anvendelse

Fiskesort Mengde

l l

Iset Saltet Hengt tonn

l

tonn tonn tonn

Torsk ... ^{511 113 219 179}

Sei ... ⁸¹⁵ 25 47 743

Lange ... ·}

Blålange ... ^{17 3 3 11}

Brosme ... 25

- ^-

²⁵

Hyse ... ⁶ 6 -

-

Kveite ... ^{3 3}

-

^-

Svartkveite ... ¹ 1

- ^-

Uer ... 211 207 4

-

Steinbit ... 1 1

-- -

Pigghå ...

- -- -

Annen fisk . . .

l

^{7 4}

^-

³

I alt 1597 363 273 961

Lever hl, l 703 tran 642 hl.

Rogn 196 hl, iset 149 hl, saltet 47.

Analyse av kostnadene ved fiskeomsetningen.

White Fi.sh Author.ity har nylig f.oretatt en nØyaktig

unders~?kelse av kos1tnaclene ,for 60 firmaer som utgjØr et fullt ut .representativt tverrsnitt .av en gros forhandlerne i de ulike fiskehavner. En fullstendig rapport om under- sØkelsen vil komme med det fØrste.

Kostnaclunclerspl<Jelsen omfatter årene 1950 og 1951. Et sammendrag av re.sultcutene viser fØlgende prosentv.i.se for- deling av utgiftene på de f.orskje.Uige poster: InnkjØp av fisk 79,56 pst., direkte utgi,ftter (kasser, frakt o. a.) 9,73 pst., incli.rekte utgifter (lØnninger, telefon, porto o. a.

inklusive .avskrivninger) 8,48 pst., lØnn til direktØr .eller innehaver 1,51 pst. og nettofortj.e.neste 0,72 pst. («The Fishing News», 11. juli 1953).

Det hollandske sildefiske.

I uken 28. juni-4. juli ble det i hollandske havner brakt i land 25 820 tØnner fiskepakket .saltsild. Det samlede kvantum .i inneværende sesong kom derved opp i 96 665

~tØnner. Av dette er 94 468 tØnner matjessild og 2 197 tpnner tomsild. I fjor var elet til samme tid brakt i land 97 531 .tpnner.

Bakgrunnen for Nordsjø-konvensjonen.

På år.smptet i Vestjysk Fiskerifor.ening holdt departe- mentssjefen B. Dinesen fØlgende toreclrag:

Allerede for mange, mange år siden påpekte danske biologer faren ved en 1f,or sterk beskct~tning av fiskefore- komstene i N ordsj pen. Det må sies til de danske fiskeres ros 1at de fullt ut for.slio overfiskingspro:blemet og de r.åd- gj er der våre myndigheter mMte ta for å beskytte vår fiske- bestand. På dette punl<!t har Danmark vært et foregangs- land, ild<Je bare ·takket være våre dyktige fisl<Jeribiologer, men også ,tald<:et være den forståehe .som utØverne av fiskeryrket har hatt av problemet.

naturligvis de danske delegerte de forhold som j·eg har nevnt her, som bevis for at en her i landet var klar over problemet og at en også ytet en r·ekke ofre ,f,or å be- skytte .fiskebestanden. Men delegasjonen !ble f.ra de Øvrige land mp.tt med den .uttalelse at de.t Danmark hadde frem- fØrt ikke var til.strekkel.ig. Det måtte skarpere midler .til.

De som den ,gang var med i organisasjonsarbeidet vil huske at en under forhandlingene i London kj prte .opp med et uhyggelig skyts og 'at ord som <<begrensning av fiske- flåtene» og <<re~ulering av 6skefangsten» ble nevnt.

Rent så gaLt g~kk det jo ild<:e, sdv om det skal er- kjennes at resultatet «Nordsjp-konvensjonen av 1946» var

·hårdt nok. Det må rettferdigvi.s også nevnes at de folk vi hadde sendt over for å forhandle, forlangte saken ut- S·att og reiste thjem. Jeg husker ,tydelig de mp,ter .som i den anledning ble avholdt under ledelse av min forgjenger, f.iskeridirektpr Trolle, og som endte med at delegasjonen fra alle sider ,f.ikk fullmakt til å gå inn på den mellom- folkelig<e avtalen, den så,kalte N ordsj Ø-konvensjon.

Det ny.tter således ild<:e noe, nå å rette behrddelser hverken mo.t den delegasjon som i .sin :tid tiltrådte kon- vensjon en, mnt fiskeridir.ektpren 'eller f.isker.iadm)inistra- sj onen .o.g heller ikke mot Riksdagen som har ratif.isert overenskomsten, idet alle de organisasjoner som er in- teres-serte i det danske fiske har hat hpve til å uttale seg fpr konvensjonen ble godkjent og ratif.isent. Alle har - likevel neppe med stØrre glede tiltrådt de bestemmelser som konvensjon en inneholder.

En var fullt ut klar .over at konvensjonen .på to am- råder ville v.irke ,i hpy grad sjener ende for dansk fiske, nemlig når elet gjelder tungefisket i N ordsj pen og minst- målet for hvitting som hovedsakelig f.iskes som inclush·i- fisk i elet nordlige Kattegat og Skagerak.

Tilfellet v.iste at det skulle gå en lang år.rekke fp.r SM11t- li.ge av de land som skrev under .på avtalen av 1946, ratifisente overenskomsten, og det var j.o som alle vil vite en 'avtale at overenslmmsten 1f,prst skulle tre i kraft når samtlige underskrivere hadde ratifi,sert.

Egendig skulle konvensjonen trådt i kraft i april1953. På et mpte i Lo,nclon .i mar~s i år mellom representanter for samtlige underskr.ivende land lyktes elet å få ikr.afttredelsen utscutt til april 1954, og jeg tØr nok i denne forsamlingen

·si at dette skyldtes et for,tr.innelig samarbeid mellom Norge, Sverige, Isla:ncl og Danmark. For det danske .fi.ske betØ j.o utsettelsen at v.i fikk et år til å overveie .mulighetene av å foreslå endringer i konvensjonen.

La meg så opplyse at endringer i denne konvensjonen hare kan skje når innsti1Lil11gen om .enclningene er .enstemmig vedtatt på et mpte i den faste N ordsj Ø-kommisjon, hvor alle de 'underskrivende land er representert. Det ~er derfor ikke nok at det er eni.ghet innenfor den danske clelegasj on, heller ild<:e Clit vi er enige med enkelte Ja111d ~som f. eks. de nordiske om fomndringen. Nei, det kreves tilslutning fra samtlige av de land .som har inngått konvensjonen for å få endringene .gj ennom1f,prt. En vil derfor forstå når jeg s.ier at det etter min n1ening vil være forbundet med betydelige vansker å .få konvensjonen forandret. Det må f,oreligge et .så vektig materiale og så betydningsfulle opp- lysninger om at ,forholdene på de områdene som en Ønsker endret, må være undergått fullstenclig;e forandringer siden en sluttet .seg til konvensjonen i 1946.

Likevel oppnår en jo ingenting dersom en ikke .gjØr et forsØk på å få forandret de bestemmelser som er

sjenerende for oss og som sikkert også trykker andre nasj.oner. Dette er bakgrunnen for at en gjerne ser for- holdene drØftet .i k01npetente forsamlinger innen fiskeri- næringen.

Fra embetsmennenes side vil vi o.gså ,i denne sak gjØre V!år·t ytterste æ,or å 1tj ene yrkets inter.esser. (<<V estj ysk Fiskeritidende», 10. juli 1953).

Islands torskefiske i tiden januar-mai 1953.

Det islandske t01·.skefiske har i tiden januar-mai gi;tt et noe stØnre utby,tte enn i ·ti:lsvaDende tidsrom foregående år. SaJJ.11111:enlilmert: med tidligere år er særlig store kvanta levert ;til tØnr:fiisk I ;f,plge oppgaye fra Fiskifjelag Islands utgjorde det totale kvantum pr. 31. mai 185 108 tmm mot

Nr. 29, 23. juli 1953.

174 532 tonn på samme ,tid i fjor. Av dette kvantum er 56 510 •tonn frosset som f·ilet (77 384 ;tonn i fjor), 68 951

t011111 (13 553 itonn) levert 61 tØrrfisk, 171 tonn (207 tonn) anvendt til hermetikk, 197 tonn (508 tonn) levert ;til fiske- melfabr.ikker og J428 tonn (991 ;tonn) bruM annerledes. I 1952 ble dessuten iset 20 536 tonn.

Islands sildefiske.

IfØlge melding fra Fliskifj elag Islands utgjorde utbyttet av det .islandske sildefiske pr. 11. juli 1953 ·i alt 20 163 tØn- ner. Av dette var 7372 tØnner saltsild, 12 761 rt:Ønner cut- sild og 30 1tØnner sukker.sil.d. Dessuten var elet levert 2649 hl til fabrikk. I .fjor var elet pr. 12. juli levert 26 811 hl 61 fabrikk.

Sjøtemperaturen våren og forsommeren 1953.

av

konsulent dr. jens Eggvin.

I juni måned i år var ;temperaturen i over;fJatelaget langs N or.skekysten rekordar,tet hØy. Hosstående tabell v.iser micl- clehemperaJturern for denne måned, samt for mai og april i år,

~or 1en del lokaliteter laJJ.1gs N orskekys.ten. De ligger på åpne havet eller med god kommunikasjon med havet utenfor.

Tallene i ;parentes er normaltem1;leraturen for vedkommende måned. Målingene er f.oretattt i 4 m djup ved hjelp av selv- registrerende sj Øtermografer .innmontert i rutebåtene «Kong Olav», «Lofoten» og «Jupite.r».

Ferder . . . . Lindesnes ..

Jæren ..

Sletta (ved Haugesund) Korsfjorden ..

SognesjØen Stad . . . . . . Hustadv.ika ...

Folla . . . . Vestfj o.rden ..

Lopphavet.. . . V ard Ø (tvers)

April 5,8° ( 4,8°) 5,3° ( 4,4°) 5,5° (4,8°) 5,90 (5,1 O) 6,0° (5,4°) 5,4° (4,9°) 5,5° ( 4,9°) 5,3° ( 4,6°) 5,3° ( 4,8°) 3,4° (3,2°) 2,5° (2,6°) 2,0° (2,4°)

Mai 10,2° (10,30)

9,0° ( 8,7°) 7,9° ( 7,9°) 7,7° ( 7,8°) 8,2° ( 8,7°) 8,0° ( 7,9°) 7,0° ( 7,6°) 7,0° ( 7,5°) 7,3° ( 7,2°) 5,4° ( 5,4°) 4,0° ( 4,0°) 3,4° ( 3,7°)

Juni 16,5° (14,80) 15,6° (10,80) 14,6° (10,4°) 13,3° (10,4°) 13,20 (11,50) 12,1 o (10,60) 10,8° (10,1 O) 10,3° (10,1 O) 12,30 (10,20) 11) o ( 8,3°) 8,7° ( 7,0°) 6,4° ( 5,8°) Juni-tempenuturen i år er den hØyeste .som hittil er regi- strer.t siden lTJJålingene begynte i 1935 på strekningen fra Ferde.r til Sletta (ved Haugesund) og fra TrØndelag til VardØ. Også på den mellomLiggende kyststrekning ligger temperaturen over normalen, dog mindre utpreget her. Sær- lig gj eder dette Stad-Hus,tadvika.

Ved F.erder var middeltemperaturen 16,5°. Den nes.t- hØyes•te juni-temperatur var eler 16,3°. Lavest var den i 1942 med 12,7°. Det er særlig str.elmingen Lincles11es-Jæren som har en .slik forholdsvis hØy ten11peratur .i år. Her l1ig- ger nemlig middeltemperaturen 4--5° over normalen. Lin- desnes har således en temperatur på 15,6, 1nens den nest- hØyeste juni-tempera.tur var 12,5°, i 1936. I fjor var tem-

peraturen bare 9,3° og i 1942 bare 7,0. Lignende forhold gjØr se.g også gjeldende for Jæren-Sletta.

For Vestfjorden ( 11, l 0) ligger midclel.temperaturen 2,8°

over normalen. Den hØyes.te juni-temperatur tidligere ble registrent i 1938 med 9,7°. Vestfjorden hadde en juni-tem- peratur som lå hØyere en hva normal.t er for Lindesnes, og

;f.or Lopphavet lå den 0,4° ov.er :normaltemperaturen for Vestfjorden.

Ser -en videre på ta.bellen legger •en merke til a.t f.or Finn- marks vedkommende lå temperaturen i april lavere enn nor- malt. Lignende forhold hadde en .også i mai. Dette er et n1oment som ser ut til å ha ha,tt en viss gunstig innflytelse på vårtorskefisket .i Finnmark i år. Den relativt lave tem- peratur strakk .seg her betydelig dypere ned enn til over- Ælatelaget. For Øvrig ,sees at temperaturen i mai holdt seg forholdsvis normal, bo.rtsett fra strekningen Stad-Hus.tad- vika, hvor den lå v.el 7:)⁰ under normalen.

Det er den hØye tempemtur .i siste halvdel av juni 1953 som har brakt måneclsmiddeltemperaturen ·så hØyt opp. Mens sj Øtemperaturen i fØrste halvdel av .måneden mange steder var normal eller under normal, s,teg den .i siste halvdel rekord- artet hØyt langs hele kysten. I Vestfjorden var .således temperaturen 28. juni 14:8° og i Oslofjorden tv ens N esodclen 21,8°.

I figur l fremstiller den helt opptrukne linje middeltem- peraturen for juni i år langs kysten, mens den prikkete linje angir normalten-rperaturen. Den ·strekede kurve viser tem- peraturen siste halvdel av juni.

A:t det ikke er bare inne v.ed kysten en har den hØye junitemperatur viser figur 2 som er baser·t på sjØtermograf- registre.ringer ombord i «Stavngerfjorcl». En ser at tem- tperaturen utenfnr skjærgården ved Bergen ligger 5° over fjorårets .temperatur ·og at di,Ueransen avtar vestover. Ved Rocka al vest for Skotland er således 1temperaturforskj ellen mindre enn l ⁰. Også i Norskehavet er tempemturen i over- flatelaget usedvanlig hØy. Dette fremgår tydelig av figur 3 som •er basert på registreringer ombord i værvarslings- ,skipene <<Polarfront h og «Polarfront Il» ved månedsskiftet juni/ju1i. En ser a.t temp.eratunen li år ligger flere g;rader

Nr. 29, 23. juli 1953.

9'

SJØTEMPERRTUReN

l

4t1ETERS

DJUP

__,..x--x- MRNEOSMIDDE'L., JVNI 1Ct53

--6--A--

SIST[ HIILVDEL. JUNI 1953

•••••"()o .. •..OØ•••• NfYRMRL TEMPERATUR.

··· .... ··· -... ',

a· ~4---~~--+-+-+-~--~+-+-+-+-~--~~----r=~~ .. +.---+~~~~~~,~ .. ~T-~

... """' .,

7' ~~-4--4----~~~--~--~--~+-+-~---+--+----+----r-~=u~-+---f~~~.~

6 ~-r--~--+---+--~~--+---~+--lr-+-~-+--~r--r----+----+~r---~~.-.. -.. -.~.~ .. -.• -.. ~.r..~.~

s·~~--4---~~~+-4--4----~~~~+--+---4--,_--~----~-r--~--+---~~~_,1 /<mtt)ø :J.Do Joo +<w SOO 1011 1?o l()() g(l(l 1poo tm WJo IJ/10 ,~.. 1500 t61Jo f1H tøoo 19~D 2~ ztoo ~~~o .u~ ^;zt,.QO .f!500 l60D z7oo

~~~ _{~" ~ ~} '~~~~~~~'~ "~''v ⁰ ~~~'~o'to«, ~t.

<r

~~ ~ ~~~·~

'""

~~~

^,1'-

~ ~~<V "'<)~~ ~ ~~

Fig. l.

over de tre foregående år. På havegga utenfor Stad ligger således temperaturen 5,4° hØyere enn .i fjor på samme tid.

Også i N orclsj Øen er elet en rda,tivt hØy te1nperatur i siste halvdel av juni, dog mindre utpr.eget .i den sydligste og vest- ligste del.

Hva kan nå årsaken være til den hØye temperatur i over- flatelaget? Kan elet være GolfstrØmmen som plutselig sen- der oss vann med en slik usedvanlig hØy temperatur? Obser- vasjon ene viser klart at dette ikke e\- tilfeHe. Stigningen .er nemlig stØrs·t der hvor GolfstrØmmen praktisk talt ikke gjØr

seg gjeldende.

Øverst til venstre (fig. 4) ser vi temperaturen i slutten av juni for årene 1936 till953 i Vest{.jorclen utenfor Skrova i l m djup, 25 m og 300 m. Vi legger merke til at 1953 har den h)6yeste ten1peratur i l m i cle1me årrekke. I 25 m derimot finner vi den laveste temperatur i 1953 med ca. 5°.

Til hØyre Øverst på .figuren har vi de tilsvarende saltholdig- heter. Vi ,ser at saW10ldigheten i l m djup er lavest i år.

Dette i samband med den hØye tempera.tur gjØr at overflate- laget er meget le,tt. Nederst på figuren ser vi .temperatur og saltholdighetsforcleling utenfor Utsira. Også eler sees at temperaturen i 1953 har sin hØyeste verdi i overflatelaget Fig. 2.

/5"

Temperolvr ⁱ over/lafelaqel

i siste ho/P!tlel ov ^;vni.

Nr. 29. 23. juli 1953.

Teml'eralvr i overflale/a9ef 30;vni- /.;ul/

- -

/

~

/9SJ,

/

^V

^-...p

^l

1'---

IS~

/ ^,___

^~

^V

^l

/9SJ ^.." L9_Sf{ .- - - - ... -"

_ .. "'

.. .... _.

J

... ~~

_

^...

-

/!li; ^l

- -

...

^.-..-.-

-- - ^{.. 1---} --- _.,-

_l

/950 ""..

--

^...

-

^~

_-

^{~- - · l}

-·

/

-·

^{~...--, ".;;~}

----

^l

19S'I _/

- _·,

^/

·-...__J.m.

l

r- /9S2 c-.., __ , ,..;

,

^...

~

^l

/O "c.

l l

- - - - - - - - - - - - - -

--- -- --

^--

Fig. 3.

og at saltholdigheten er lavest. Observasjonene på denne stasjon begynte i 1942, mens de på den oseanografiske sta- sjon Skrova begynte i 1936. Også i 25 m er temperaturen hØyes.t i 1953 utenfor Utsira. Dette betyr at elet oppvarmede vannlag har blitt noe tykkere på Vestlandet enn i N orcl- Norge.

Observasjonene fra havforskningsskipene viser elet sam- me forhold, nemlig en meget hØy temperatur i de Øvre vann- lag; men bare litt dypere ned er temperaturen usedvanlig lav. En får derved •en meget sterk .synkning i te1nperaturen ved å bevege .seg loddrett ned gjennom sjØen fra overflate- laget. Dette er forhold som har en viss fiskerimessig betyd- ning idet elet kalde vannlag ofte virker ·som en bunn i sjØen.

Fisk .(innbetf.attet sild) som holder seg i overflatelaget, .ser ut for å kvie seg .for å trenge ned i elet kalcle vanne·t. Det blir derfor lettere å fange den. På den annen side kan elet kalde vann hindre fiskearter i å komme opp til overflaten så lenge den kalcle <<bunn» er .til stede.

Det er flere faktorer som har virket .sammen for å bringe overflatetemperaturen i siste halvdel av juni opp til slike hØyder som observasjonene viser. Det skriver seg fØrst og

fremst fra sterk innstråling av varme grunnet lite skydekke.

Dessuten har lufttemperaturen vært hØy dØgnet rundt. Det har vært meget vindstille eller bare svak vind. Dette betin- ger en rolig havoverflate. Transporten av varme fra over- flatelaget til de dypere lag ved hjelp av turbulente strØm- mer blir i slike .til,f.elle betydelig mindre enn vanlig, og var- memengden oppmagas.ineres derfor sterkt i de Øvre lag.

Men elet er også et annet forhold som gjØr seg sterkt gjel- elende for å frembringe elet resultat vi har sett, nemlig .situa- sjonen i sj Ø·en .siste vinter og hØst. Over store deler av de LmclersØl(Jte områder, hadde vi da en forholdsvis sterk av- kjØling av de Øvre vannlag. De utpregede turbulente strØm- me som derved oppsto brakte saltholdigheten i de Øvre lag til å anta hØy verdi, idet elet ble transportert saltvann fra dypere lag opp til overfla.ten i sterkere grad enn normalt.

Den rela.tivt lav'e nedbØr gjorde også sitt .til at vi fikk en forholdsvis hØy saltholdighet i de Øvre lag. Dette betinget igjen at når vinteren var slutt hadde vanne,t i de Øvre lag en hØyere egenvekt .enn normalt. Når .så snØs,meltningen og vårneclbØren kom ble eler dannet et forholdsvis lett .over- flatelag. V ed den .sterke oppvarmning ble dette vannlag

Ståldorrien

^V

Traust"

arbeid

LEIRVIK SVEIS

TLF. 3 6 3 . STORD, ^NORWAY

9l? 4 4

YTRE UTSIRA

,J 17

'TYMPERATUR. 16

1m juni 15

2.5• 14

• l

. l \

.7 ^\

-o-

^{300• 13}

12

1/

lO

. /1\

9

e

o

l

7

y)

6

.l/

5

4'

~~

\

l

'\.l l

l

J

~-

^/

~ . 4 4Q l< ,".,. 5

j

7 l

~ r<~

l

'\

\ 7 - ~ ^1/

\V J

1-~:

7

1\ ^{\ 7} '

^{__.. IT}

.,

V H>oj

k1

^1.,....

!'

^V

19V. :n JB 30 19/.ll " 42 ~3 44 4'i u. 1.7 I.B Q 10 :n ~ 2. -~

SKROVA.

l

- · - ' m 22-2.9. juni.

l/ - l

_ , _ 2 5 • SALTHOL016HET,

_ _ !>00•

l 1\

^!/

Jf\- ~ 11.

\ l

k \ ^1/

^'11m-

^1--v \l/

/

·0 V '"""

/ i'-. 1/

^{... l~ 1--}l...- V

"/ ""'

^,__7

1\00t . / ...

IQ l? .7 8 ^o !Oiin s1 -li 5

f8.ooXo

YT

RE

UTSIRA ^.50

Sil LTHOLDIGHET. '29oo%o

- 1 m juni .50

- 2 5 " 30.oo/oo Jl\

l

- 300'

.

^.so

^{l \}

:!>l.oo%

,\ _{l \}

... ~

- o

l \

^1/

\

^/~

l

.50

l

^/

\

^l

\ l

32.oo/oo

\ l ^\

.sa

33ooXo ~

1/

_f\.

.50 Ji'---.

l/ \ 7 ^\l!

34ook

l

"' ^{1/ \}

^l

.50

\l;'

05oo% 13oo

"' ^vv

^~

.50

Fig. 4.

enda lettere og hadde der.for meget vanskelig for å blande seg med det underliggende tyngre vann. Dette forhold b,idro også sterkt til at den varmemengde som ble oppmagasiner.t i ov:erflatelaget holdt seg der. Særlig var dette utpreget i Nord-Norge. Figur 4 viser dette.

Vi har i år et tydelig eksempel på hvordan en .situasjon som oppstår i lØpet av vinteren i sjØen kan være utslagsgi- vende for utviklingen av forholdene om sommeren.

Hvordan er så te1nperaturen i det egentlige GolfstrØm- vann på våre breddegrader i sommer? Det kommer som kjent inn i Norskehavet .fra sydvest mellom Shetland og Is- land. Det har en tykkelse av opptil ca. 600 m regnet fra overflaten. Ute ved havegga dukker elet under kystvannet, og inne ved Norskeky.s,ten ,finner vi elet fra ca. 100 m dyp og til bunns alt etter tykkelsen av kystvannet som ligger over. Temp~ratur ^og saltholdighet i det.te vann som dan- ner bunnvannet på vår·e banker og i en rekke fjorder er omtrent normal i å:r. Det er kun eler hvor GolfstrØmvannet kommer opp i overflaten (utenfor havegga) at det er blitt forholdsvis sterkt oppvarme.t. Men .da dette lag er forholds- vis tynt vil det neppe få noen særlig innilytelse på tempera- turforholdene på bankene og i våre fjorder når elet senere strØmmer inn dit.

Et tett ·observasjonsnett på havet ved hjelp av havforsk- ningsskip samt de oseanografiske stasj aner langs kysten og .sjØtermograftjenesten 01nborcl i værskipene og en rekke rutebåter skal gi oss elet materiale som ved en eff.ektiv be- arbeidelse og en logisk ·sammenstiling skal lære oss å forstå skiftningene i havet, slik at vi, foruten å Øke vår viten,

lettere og mer efitektiv.t skal kunne utnytte de veldige rik- dommer av fis.k og andre verdifulle innvånere, som har det uhyr:e store hav til tomleplass.

Ilandbrakt fisk til Må l ø y og omegn i tiden l. januar 11. juli 1953.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

^SaltetJ JHengtl Fiske-

Iset Herme-

tikk mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 164 164

-

^-

- -

Sei ... , . 1633 326 877 70 360 -

Lange ... 123 46 77 - - -·

Brosme .... 190 115 75

- -

^-··

Hyse ... 102 102 - ^-

- -

Kveite , .... 15 15 - - -

-

Gullflyndre l l - - - ^~-

Skate ... 9 9

-

^{- -} -

Annen fisk. 3 3 - -

- -

Størje

...

- - - - -

-

Håbrann ... 9 9 - - - -

Pigghå ... 5 647 5 127 -

-

^- 520

Hummer ... 12 12 - -

- -

Reker ... 9 9 -

-

^-

-

Krabbe ... - -

- - -

_{- - -}

^-

I alt 7 917 5 938 l 029 70 360 520

Nr. 29, 23. juli 1953.

Utdtag av tilvekst i Fiskeridirektoratets bibliotek i juni måned 1953.

Stuland, T.: ~acl;io-navigasjon. Del 1₁ Racliopeilere, consol, loran, radiofyr, decca, ekkolodd. Oslo 1951.

57 s. ill.

Fisheries notice. J\.!Iinistry of agr,iculture and f.isheries, London 1953. - 31. Sea fisheries research. 7 s.

Cousteau, ]. Y.: The silent vvorld. By ]. Y. Cous,teau,

wi~th Frederic Dumas. London 1953. 148 .s. pl.

Practical hints for lobster fishermen. Publ. hy Scottish home depar,tement. Edinburgh 1952. 16 ·s. ill.

Borgstrom, Georg: Hantering av farskfisk, ombord, i hamn, under tmnspor,t, .i affarer, i hemmen. Goteborg 1953.

63 s. ill.

Garvens, Eugenie von: Der deutsche Dampfer-Salzherring.

Bremen 1952. 10 bl.

Skipsteknikk (Fagbladet skips,teknikk), Oslo. 1952 - (1952 -1953, nr. l med tittel Comet).

Trudi zoolog.iceskogo instituta. (Travaux de l'Institut zoologique de l' Akademie des sciences de l'URS S).

VIII, l, 2. IX, 3. X. Moskva 1946-52.

The British journal of animal behaviour, London. Vol. l (1953).

Canadian fisheries annual 1953. Featuring the 8. annual meeting of the Fisheries Council of Canada - . Ottawa 1953.

CLifford, Donald M. : An economic evaluation of marine fishm·ies af.fected by industrial wastes. 1952. 2417 .s.

stensiltr.

Report of the scientific results of ,the <<lVI.ichael Sars»

North Atla:nt. deep-.sea exped. 1910. Vol. IV, Part II, No. 3. Bergen 1953.

- Koefoed, Einar: Synentognathi, Solenichthyes, Beryoon1orphi, Xenoberyces from the <<1\IIichal Sars»

North Atla1111tic deep-.sea ex,pedition 1910. Bergen 1953.

38 s. ill. pl.

Beretning .fra NordmØre Fiskedag 1952.

Vår verksanrhet 1952-53. Foreningen for fiskpropaganda.

Goteborg 1953.

Report of the Food investigation bom·d 1952. Department of scientific and industrial research. London 1953.

N otulae naturae of the Academy of natuml sciences of Philadelphia. No. 242-246. Philadelphia 1952.

Proceedings of the Academy of na:tural sciences of Phila- delphia. Vol. 104, 1952. Philadelphia 1952.

Bulletin du J\.!Iuseum d'histoire naturelle deMarseille. Tame 11. Annee 1951.

Noregs Sildesalslag

Salgssentral for Stor- og Vårsildfiskerne Kontorer:

f\f\LESUND, BERGEN, Hf\UGESUND OG EGERSUND

Telefon Bergenl Direktør 15 635. Kontorsjef 16 995 Telegramadresse "Samhald"

Fisheries yearbook 1953. Published by National 1f1ishenies institute, "'\iVashington.

Annales biologiques, vol. no. 8, 1951. Conseil permanent .international pour l'exploration de la mJer. Co,pen- hague 1952.

Relazione dell'attivita svolta dall' Associazione nell'anno 1951. Associazione nazionale ,impontatori prodotti

•della ,pesca conservati. Roma.

Årsberetning 1951-1952. Sildolje- og sildemelindustriens forskningsinstitutt. Bergen 1952.

I.111ternational whal1ing s1tati1Stics. 29. 30. Oslo 1953.

Iviarshall, Tom C.: Ichthyological no,tes, no. 2 (and other pa pers). Departement of harbours and marine, Queens-

land, Australia. Brisbane 1953.

Fortsettes side 360.

Fisk brakt i land i Møre og Ro ms da l fylke i tiden l. januar - 11. juli 1953.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

^Saltet!

H~r:e-IHengtl

^FisLe-

Iset _mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn.

-

Torsk ... 1280 1211 44 5 20 - Sei ... 7 017 1932 1443 - 3 622

-

Lyr ... 164 162

-

^- 2

-

Lange ... 2 345 454 1842 - 49

-

Blålange ... 235 lO 199

-

²⁶

-

Brosme ... 1385 119 1137

-

129

-

Hyse ... 703 702

-

^{l -}

-

Kveite ... 316 316 - -

- -

Gullfl., rødsp ... 5 5 - -

- -

Smørflyndre ... 3 3 ^-

-

^{- -}

Uer ... 2 2 - - - -

Skate og rokke 115 115

- -

^{- -}

Annen fisk .... 141 133 5 - 3 -

Håbrann ... 160 160 - -

- -

Pigghå ... 508 508 ^- - -

-

Makrellstørje .. ^-

-

^-

-

^-

^-

Hummer ... 87 87 -

- - -

Reker ... 43 43 -

-

^-

-

Krabbe

...

^{- -}

-

- - - -^{- -}

- - -

I alt 1+ 509 5 982 4670 6 3 851

-

Herav til:

Ålesund ... 7 087 3 499 3 588 - -

-

Kristiansund N. 506 356 111

-

³⁹

-

Smøla ... 173 41 l - 131 -

Bud-Hustad 357 159 161

-

^{37 -}

Ona- Bjørnsund 357 357 -

- - -

Bremsnes

...

2649 299 25 l 2 324

-

Haram ... 129 l15 14

- - -

Søre Sunnmøre 2 005 847 750 5 403

-

Grip ... 411 24 - - 387

-

Kornstad ... 835 285 20 - 530

-

Leverkvantum 7 796 hl.

w

Ul (X)

Norges utførsel av sjøprodukter fra l. januar til 4. juli 1953 og

i.

uken som endte 4. juli.

Fersk Fersk Fersk Frossen Frossen Frossen Fersk Fersk

F&>kl F-

^{Fersk for-} feit- og brisling Frossen Frossen Frossen for- feit-og brisling fisk Fersk Fersk Fersk filet Fersk Fersk Fersk sild i alt storsild vårsild fangst- nordsjø- og små- sild i alt storsild vårsild fangst- nord- og i alt torsk sei hyse i alt kveite flyndre makrell

sild sild sild sild sjøsild småsild

TOLLSTEDER - - - - -

Stat. nr., Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.

031 01 031 031 Stat.nr. 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031

.01~05 01.01 01.02 03101.03 01.o4 l 01.05 01.06-11 01.06 01.07 01.08 01.09 01.11 01.12-41 01.12 01.13 01.14 01.22 01.25 01.28 l

Wnni

^tonn

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Fredrikstad ... 57 32 25

- -

^{- - - -}

- -

⁵⁰ - - -

- - -

^-

Oslo ... 7 7 - - - -

-

^{51 2 18 2}

-

^{5 l}

^-

Kristiansand S ^{o o} -

-

- -

-

^{- 18 12 - -}

-

^{6 260}

-

⁴

- - -

- 173

Egersund ... - - -

-

^-

-

- - -

-

^{2 -}

-

-

-

^-

- -

Stavanger

...

- - - - - - 2 059 1147 91:Z -

- -

¹¹²

-

^{- 13}

-

^{- l 18}

Kopervik ...

-

^{- - - - - 364 183 181}

-

^-

- - -

^-

- -

^-

- -

Haugesund ... 8407

-

^{8 386 21} - - 1412 639 773 - - - 132

- -

^{9 2}

-

^l 90

Bergen ... 6 351 5 431 257 456

-

207 5 017 3 290 l 727 -

-

^{- 3 555 1305 469 139 28 69 60}

-

Florø ... 8654 5 329 3 325

-

^-

-

^{345 226 119}

- -

- 73

-

^-

- -

^-

-

-

1\fåløy ^{o . o o . o o • • •} 10 592 7 349 3225 18 - - 2 556 1949 333 274

- -

^{1354 21 2 41 4 13 5}

-

Alesund ... 2 820 1621 1169 30

- -

^{4297 3 250 620 427 -}

-

^{1504 338 47 353}

-

^{121 6 -}

Molde ... 27 27

-

^{- - - 830 559 98 173}

- -

⁴⁷

-

- ³

- - - -

Kristiansund N ..

-

^-

-

^{- - -} 1891 1612 154 125 -

-

^{139 11 - 11}

^-

^{32 5 -}

Trondheim ... 39 39 - - - - 1201 1201

- - - -

^{426 121 - 48 31 130 38}

-

Bodø ... - -

-

^{- - - - - -}

-

^{- - 9}

-

^-

-

^{- 8 l}

-

Svolvær

...

- - -

-

- -

-

^{- - -}

- -

^{228 113} - 43

-

^{19 21} -

Tromsø ... 44 - 29 - - 15 216 78 106

-

^{12 20 413 140 - 59 5 152 11 -}

Hammerfest . . ... - - - - -

-

^-

-

^{- - -}

-

^{84 6 - 23 - 23 21}

-

Vardø ... -

- -

^{- - -}

-

^{- - -}

-

^{- 8 5 - 3 -}

- -

-

Andre I alt ... ... - - -37 038 19 40 - - - -852 17 16427 11 - - --525 ^{- - -}- - --- - - -234 12 20210 4 _-~--14150 5 023 4 -

-

999 - - -

-

12

-

26 8 644 ¹⁹⁷ 2 089 ²⁷ -540 ~~

11 18

662 ⁹⁰ 188 ¹⁷ 321 ⁴⁰

I uken*) ^{o o} 9 - - i 3 6 280 l 4 - 46 l

-

*) På grunn av korreksjoner og avrunding av tallene til nærmeste hele tonn vi! summen av uketallene ikke alltid stemme med tallene for •i alt•. Dessuten vil oppgavene fra noen av de nordligste

poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved uke-oppgjørets slutt. Utfønelen blir i slike tilfelle ikke tatt med i uken, men kommer bare med 1 tallene hittil i år.

Fersk Fersk Annen Frossen Frossen ^l Annen Rund- Rund- Rund- Rund- Annen Klipp-

Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Frossen Frossen frossen rund- Tørrfisk

laks ål skate pigghå håbrann makrell- fersk filet torske- seifilet hysefilet frossen frossen frossen frossen makrell- frossen i alt fisk

og rokke størje rogn fisk i alt filet filet fisk i alt makrell laks størje fisk i alt

TOLLSTEDER - - - -- - -- - - - - -

Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.

1

031 01.15-21 Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 031 01.57-73 Stat.nr. Stat.nr.

031 031 031 031 031 031 .23.26-27 031 031 031 031 031 031 031 031 031 .75-77.79·84 031 031

01.35 01.36 01.37 01.38 01.39 01.41 29-32.34.40. 01.88-99 01.88 01.89

l 01.91 01.92-99 01.57-87 01.74 01.78 01.85 .86-87 02.11-18 02.21-25

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Fredrikstad .. - 50

-

-

-

- -

-

^{- - -}

- - -

^-

-

-

- -

-

Oslo ... 19

- -

- - - l 3 58 36 - 5 17 40

-

^{20 - 20 -} -

Kristiansand S 3 8 4

-

^-

-

^{- 68 -}

-

^{- -}

-

^{332 305}

-

- 27

-

³³

Egersund .... -

- -

- - - - 2 - - -

- -

^{- - -}

- -

-

-

Stavanger ^{o o} 8

-

^{16 12}

-

-

-

^{44 - -} -

-

^{- 177 141}

^-

^{13 23 . - l}

Kopervik ....

-

^-

- -

^{- - -}

- -

^-

-

^{- - 12}

- -

^{6 6}

- -

Haugesund ..

-

- 2 27 - - - 3 - -

-

^{- - 46}

- -

43 3 -

-

Bergen ... 75 2 7 l 076 83 71 73 126 73 - - - 73 366 - 41 172 153 3 781 1111

Florø . . . - -

-

^{73 -} -

- - - -

- -

-

^{15 - -}

-

¹⁵

- -

Måløy ... 7 - 13 1248 -

-

^{2 2 58 - - - 58 369 - 8}

-

³⁶¹

-

⁹⁹

Ålesund ... 3 l 55 70 52 - 33 425 7 -

-

^- ? ⁵⁵⁷

-

^{7 213 337} 350 6 998

Molde

... - - -

^{43 -}

-

^{- l}

- -

-

- -

- -

-

-

- -

-

Kristiansund N

-

- 17 57

-

^{- 4 2 885 126 48 342 369 114 l l 68 44} 438 8 805

Trondheim .. 83 - l - - - 2 3 626 515 4

-

^{107 345}

-

^{171 76 98 109}

-

Bodø ...

-

^-

-

^{- -}

- -

^{- 23}

-

²⁰

-

^{3 87}

- -

^{72 15}

-

524

Svolvær

....

-

-

^l

-

^- - 30 l 280 239 14

-

^{27 93}

- ^-

^{56 37 551}

^-

Tromsø ... 4

-

^{2 -}

- -

^{31 14 144 41 4 16 83 83}

-

⁶⁰

-

^{23 526 -}

Hammerfest . l

- -

^-

- -

^{lO - 205 124 50 5 26 23 - 12 - 11 97}

-

Vardø

... -

^-

- - ^-

^{- - - 25 10}

^{- -}

¹⁵

^- - - - ^{- -}

^-

Andre

...

2 l 3

- - -

^{- 16 83 53}

-

^{- 30 308 274 31}

-

^{3 157}

-

;t

z

SJ

N w

§;

..0 VI

!N