36. årg. Bergen, Torsdag 27. juli 1950. Nr. 30

11

l

Utgift av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

36. årg. Bergen, Torsdag 27. juli 1950. Nr. 30

A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 1 6.00 pr. år.

Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s telefoner 16 932, 14 850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: "Fiskenytt".

Fiskerioversikt for uken som endte 22. juli.

Det var bra værforhold og tildels bra fiske i uken som endte 22. juli. Fetsild- og småsildfisket gir nå endel fangster i Austfinn- mark, i Nordfold og, på Helgeland i Nordland, ved Kristiansund og i Hordaland. Av brisling har det vært meldt om fangster i Ta- fjord og Ardalsfjord. Sildefisket ved Island har siden onsdag 19.

juli gitt tilfredsstillende garnfangster på Skagenbanken. Fisket ved Grønland og bankfisket ved Island, Shetland, Tampen og Storegga er bra. I Finnmark har seifisket ytterligere bedret seg, men er mindre andre steder. De øvrige kystfiskerier går sin gang. Makrel- fisket er tildels bra. Håbrandfisket er også bra.

Fet sild- og småsildfisket:

I Varanger i Finnmark er elet i uken stengt 800 hl sild 13-19, hvorav 400 hl er leVJert fabrikk 200 hl til agn

og

200 hl står i lås. I Laksefjord er elet ' stengt 1600 hl sild 13-19 stk. pr. kg, som er levert fabrikk. I Troms er fisket ubetydelig rned fangst bare 100 hl på Bergsvågen. I Nordland er elet n1elclt

0111

fØlgende fangster : Kj æstacl l 00 hl, Beisfjord 70 hl, Nord-Fold 6000 hl, Landego 700 hl, Beiarn 630 hl, Bjerangsfj. 70 hl, Tjongsfj. 800 hl, Sjona 200 hl, Vefsna 200 hl, Alstahaug 760 hl, HerØy 460 hl ---:-- tilsamn1en 9900 hl. Silden består for det n1este i blanding av fetsilcl 13-19

og

småsild

20~34

stk. pr. kg. I et par tilfelle er fangstene ren små··

sild. Det leveres til silclolj e.

I distriktet

Buholn1sråsa--~Stad

har det i uken foregått til dels bra fiske på TalgsjØen ved Kr.stmd.

Ukefangsten i distriktet av småsild var 2083 hl, hvorav ferskeksport 217, hern1etikk 589, fabrikk 48,

agn 1229 hl. At fetsilcl ble elet fisket 706 hl, hvorav saltet 170, agn 399 hl. SØr for Stad har elet fore- gått en del sildefiske ved Sunclvor i Hordaland. Uke- opptaket i hele distriktet tnelcles å ha vært 5817 hl småsild, hvorav ferskeksport 2901, hermetikk 2038 hl. Av fet sild ble elet fisket 726 hl, hvorav saltet 313 hl.

Brislingfisket:

I uken har elet vært meldt om fangst av ca. 1500 sk j. brisling på Tafjord i l\![ Ø æ, 12-1300 sk j. ved Årdalstangen i Sogn, samt 2-3000 skj. blanding ved Sævareid i Hordaland. Blandingen holdt fra 88 prosent ned til 12 prosent brisling.

Sildetråling på Fladengrund.

Et fåtall norske trålere forsØkte seg i ukens lØp

pa Flaclengrund uten å få nevneverdige fangster.

Nr. 30, 27. juli 1950

Sildefisket ved Island.

If,Ølge meldinger fra vaktskipet KNM: »Andenes«

foregikk det mandag og tirsdag litt garnfiske med fangst l til 5 t,Øm1-er. Onsdag hadde driverne 5 til 90 tpnner, torsdag 25 til 50 a 60 tØnner, Ulll1taksvis opptil l 00 t,Ønner, fredag ujevnt, til dels godt fra 5 til 100 tØnner og l,Ørclag ujevnt, men til dels meget godt fra 3--4 opptil så meget at to fartØyer n1-åtte dele lenken. Alt garnfiske foregikk på Skag1enbanken, mens snurpefisket var værhindret hele uken. Silden oppgis å være av fin kvalitet.

V

est.:.Grønland.

Det går fortsatt meget bra med fisket ved Vest- GrØnland. Etter hva det opplyses var elet ved hel- gen på ny innlastet en saltfiskbåt 111-ecl ca. l 000 tonn.

For ,Øvrig var en transportbåt ventendes til Kr.sund med ca. 800 tonn. Tidligere er to transportbåter hjemkO'mne med 350 og 585 tonn saltfisk.

Trålfisket.

IfØlge innkomne rapporter er det

i

år ilandbrakt 1448,6 t. saltet torsk, 117,6 t. saltet sei, 7, l t. annen saltfisk og 685,9 tonn forskjellig ferskfisk sa111t dess- uten 146,8 tonn tran og 5,6 tonn rogn av stor·- trålerne.

Banl~fisket.

Det oplyses fra Ålesund at damperne »Kvitnes<<

og »Bard« er hjen1komne fra Island med hver 15 tonn fersk kveite san1-t henholdsvis 18 og 14 tonn salttorsk. On1- fisket ved Shetland og Tampen frem.- holcles at dette er noe ujevnt. Fangstene er på 2 til 15 tonn rundfisk og opptil 2500 kg kveite. På Stor egga, helst ved Aktivnesset, fås opptil 9--1 O tonn rundfisk og 2-3 tonn kveite. Ukens. fangst for MØre (inkluder·er også kystfisk) var på 504 t., hvorav 31 t. torsk, 63 t. sei, 212 t. lange, 73 t.

brosme, 22 t. hyse, 94 t. kveite, 22 t. skate. JYI

ål Øy

hadde ukefangst på 127 tonn, hvorav 48 t. lange, 21

t.

brosn1e, 17 t. kveite.

Andenes melder ⁰¹¹¹

uke- fangst på 31 tonn, hvorav 4 t. blåkveite, 1,8 t. hvit- kveite, 2 t. uer, 16,8 t. sei (på synk1enot), litt torsk

og hyse. Trmnsø hadde ukefangst på 23 tonn, hvorav

4 t. brosme, 2,7 t. kveite og 4,6 t. uer.

Fisket

i

Fin1i1nark:

Ukefangsten var på 1636 tonn m.ot 1335 t. uken fØr. Seifisket er nå ganske bra --· best

ⁱ

V estfinn- mark. Av fangsten nevnes 72 t. torsk, 136 t. hyse,

1197 t. sei, 4 t. brosm.e, 32,6 t. kveite, 24,3 t. flyndre, 143,5 t. steinbit, 0,9 t. uer og 25 t. blåkveite. I fisket deltar det nå 307 fartØyer med 15 71 mann.

Tranutbyttet i siste uke var på 3 51 hl.

111[ a.krellfisket:

Siste ukes fangst hovedsakelig tatt ved Flekke- fjord og på Vestlandet, var på anslagsvis 250 a 300 tonn. Pr. 15. jul

i

er elet fisket tilsamn1en 7998 t.

mot 9632 t. i fjor. I år er frosset 1564 t., saltet 775 t., levert til hermetikk 487 t., til tnel 170 t. og fersk eksport l 092 tonn.

H åbrandfisket:

Det opplyses at ukefangsten var på 40 000 kg, fordelt på 13 fangster - de stØrste på 9000 kg.

Annet k:ystfiske.

I distriktene på Skagerakkysten var ukens fiske ubetydelig.

Rekefisket clerinwt i

sanu11e kystavsnitt var godt, med ukefangst 20 000 kg. Fra TromsØ n1-elcles det om. 6510 kg reker (kr. 1,50). Av ål hadde Skagerak- kysten ca. 400 kg.

Levendefisklaget opplyser at torskerusefisket ven-

tes å ville bli satt

i

gang med elet fØrste. I siste uke ble elet av småsei son1- var fisket på strekningen V eict- holn1en-Sula transportert til Tronclhein1 20 000 kg, Bergen 7000 kg.

KOB·B E RSTOFF·

Dansk fiske i juni måned.

Ut-

landet.

Ifølge en artikkel i »Fiskeribladet« for juli måned var værforholdene under det danske fiske i juni måned tilfreds- stillende. Det b1e i månedens løp i Danmark ilandbrakt 12 100 tonn fisk etc., hvorav 146 tonn ble levert av svenske fiskefartøyer. Fangsten ligger ca. 2500 tonn under fangsten i mai måned og ca. 27UO tonn under gjennomsnittsfangsten i juni i årene 1942-49. Eksporten av fersk fisk utgjorde 4200 tonn, som er om lag l 000 tonn mindre enn i juni 1949. Heri er ikke medregnet fisk som er levert til uten- landske havner direkte av fiskefartøyer. Av månedens fangst nevnes gullflyndre med 2200 tonn, makrell 1800 tonn, sild og brisling 1400 tonn, torsk 1200 tonn, industrifisk 3000 tonn, forskjellig slags saltvannsfisk 2<1 00 tonn, hvorunder ca. 210 tonn hyse, hvitting og sei, ca. 210 tonn håbrand, 215 tonn ål og 50 tonn ferskvannsfisk. Fangsten av krep3- dyr ble tilsammen 230 tonn. Om gulHlyndrefisket opplyses at de beste resultater ble oppnådd i det nordvestlige Katte- gat. Håbrandfisket foregikk i det nordvestlige Skagerak og over store områder i Nordsjøen.

Det kanadiske fiske i mai måned.

Ifølge »Montly Review of Canadian Fisheries Statistics«

ble det i mai 1950 under saltvannsfisket i Kanada (New- foundland ikke medregnet) ilandbrakt 66' 754 tonn til en verdi av' $ 8 273 000. Sammenlignet med mai 1949 ligger disse tall henholdsvis 15,9 og 26,6 Ofo høyere. Den samlede fangstmengde i årets 5 første måneder 181 338 tonn og fangstverdi $ 16 093 000 ligger henholdsvis 13,8 og 17,9 Ofu høyere enn de tilsvarende tall for 1949.

Fiskeriene på Atlanterhavskysten hadde et utbytte i mai på 59 736 tonn dier 18,2 Ofo mer enn i mai 1949. Praktisk talt samtlige sorter ble ilandbrakt i større mengder med sild, hummer, »alewives« og to-rsk som de anførende stig- ningen. Fangstverdien lå 36,6 Ofo høyere enn i mai 1949, hvilken stigning hovdesakelig skyldes et mer enn alminnelig vellykket hummerfiske.

På Stillehavskysten ble det ilandbrakt 7018 tonn - en fangstmengde som lå mindre enn l Ofo lavere enn i mai 1949. Imidlertid viste verdien en økning på 5,3 °/o, hoved- sakelig grunnet bedre kveitepriser.

Ontarios fiskerier har siden årets begynnelse gitt 2218 tonn mot 3765 tonn i 1949. Verditallene var henholdsvis

$ 945 917 og $ 1232 739.

De samlede lagerbeholdninger av frossen fisk i Kanada pr. l. juni var på 14 383 tonn, hvorav 13 506 tonn fersk- frossen og 877 tonn frossen røykt fisk. Beholdningene lig- ger henholdsvis 4345 og 29·4 tonn lavere enn l. juni 1949.

Lagerøkningen i mai måned var på 5947 tonn mot 6765 tonn i samme måned i 1949. I disse tall er Nyfundland medregnet.

I løpet av årets første 4 måneder har verdien av fiske- eksporten nådd et beliøp av $ 31,8 mill., hvilket er 5,3 Oh mer enn i samme periode av 1949. Eksporten av saltet fisk (pickled), hermetisert fisk og forskjellige andre fiskeproduk-

Nr. 30. 27. juli 1950 ter holder seg liten, men nedgangen på dette område opp- veies rommelig av økning i eksporten av andre kategorier.

For Atlanterhavskysten kan nevnes årsfangsten pr. 31.

mai. for følgende viktigere fiskesorter: Torsk 24 937 tonn (mot i fjor 22 458 tonn), hyse 8164 tonn (8357 t.), lyr 2170 tonn (1543 t.), lysing og brosme 1192 t. (1124 t.), sild 33 392 t. (29 272 t.), småsild (sardines) 1053 t. (3528 t.), hummer 9472 t. (7757 t.). For Stillehavskysten kan nevnes fangsten av kveite på 4322 tonn mot 5027 tonn i fjor samt fangsten av sild på 7 6' 582 tonn mot 63 134 tonn i samme tids- rom av '1949. Uten å komme nærmere inn på tallene kan det nevnes at mengden av torskefiskartene på Atlanterhavs- kysten som er anvendt fersk eller til frysing viser stigning på bekostning av fisk anvendt til salting.

Engrosprisindeksen for fiskevarer viser for april 1950 uforandret stilling med 248,7 i forhold til mars, mens januar og februar viser 250,2. I april 1949 var indekstallet 262.

f'or kjøtt og fjærkre var indekstallet for april 268,5, mars 267,3 og januar 247,5 mot 269,1 i april 1949. Indekstallet for næringsmidler i sin helhet viser for april 205,6, mars 205,6, januar 201,2 og april 1949 205,5.

Førstehåndsprisen til fisker for torsk den 15. mai var i Halifax 3% ned til 2% cents pr. pund (i fjor 4 ned til 3), North Sydney 2X cents (i fjor 2%), i St. J ohn's Nfl. i år 2% cents. Prisen på hyse i Ha1ifax var 6 cents (i fjor 5-4, Nort Sydney 3X cents (i fjor 3%), i St. John's Nfl. 3 cents. Også prisen på lysing synes noe svakere enn i fjor.

Kanadisk regjeringsbestemmelse vedk. usolgte klippfiskbeholdninger på Nyfundland.

Den 28. juni bekjentgjorde fiskeriministeren det som regjeringen ville foreta seg med hensyn til usolgte behold- ninger av klippfisk på Nyfundland. Bestemmelsene ble fat- tet etter anbefaling av Prices Support Board¹ og fremkommer i 6 punkter, nemlig:

l. Regjeringen har samtykket i å kjøpe et relativt lite parti klippfisk som befinner seg på fiskernes hender til pri- ser motsvarende 66% Ofo av de priser fiskerne fikk for 1948 års produksjon. I de enkelte tilfelle vil prisen bli fastsatt på grunnlag av størrelsen og kvaliteten og i for- hold til produksjonsområdet.

2. I tillegg til innkjøpene av beholdninger på fiskernes hender vil regjeringen skaffe tilleggsmidler til dekning av omkostninger til fremstilling og tilberedning for eksport.

3. Representanter for Prices Support Baard vil reise til Nyfundland i løpet av uken til 1. juli for å arrangere detal1jene med hensyn til innkjøpt av klippfisk fra fiskerne.

4. Regjeringen har etter anbefaling fra Prices Support Board besluttet ikke å gå til innkjøp av usolgte behold- ninger av klippfisk av 1949-produksjon på tilvirkeres og eksportørers hender. Disse beholdninger opplyses gradvis å finne avsetning til eksport.

5. Fiskeri- og Handelsdepartementenes krefter vil fortsatt bli satt inn for å lette salgene av klippfisk på alle mulige måter, og det håpes at tilleggssalg kan istandbringes til noen av hjelpeorganisasjonene som tidligere har benyttet seg av produktet.

6. Regjeringen har erklært seg enig i The. Board's an- befaling om at grunnpriser ikke bør fastsettes for nær- værende, og The Board er blitt pålagt å fremkomme med forslag til regjeringen, når det finner det nødvendig, dersom verdensmarkedets priser for klippfisk faller utilbørlig meget.

(Fisheries Council of Canada Bulletin juni 1950).

Nr. 30, 27. juli 1950

Verdien tJV utførselen av fisk- og fiskeprodukter, hval- fangst og andre produkter av fangst i jan/mai 1950.

Fisk og fiskeprodukter

Sild og fisk ... . Hermetikk ... . Dyriske f6rstoffer, unntatt hvalkj øttmel ... . Sjødyrlever, unntatt hval ..

Sildolje, rå ... . Tran i alt ... . Polymisert og raffinert sjø-

dyrolje til matbruk (også hval og sel) ... . Sulfonert sjødyrolje ... . Fiskelim ... . Fiskeguano ... . Rogn, saltet ... , Melke, silderisp o. a. prod.

I alt Hvalfangst:

H valkj øttmel. , ... . Hvallever ... . Hval, sperm. og bottlenose-

olje, rå ... . Produkter av sperm. og

botlenoseolje ... . Ilerdet fett . , ... , .... . Degras ... . Il val barder ... . I alt A n d r e p r o d. a v

fangst:

Selolje, rå ... . Skinn av sel, kobbe og klapp-

Mai Jan.fmai

1950 1950

Verdi Verdi

1000 kr. 1000 kr.

16 393 124 402

6 729 61133

2 084 25 431

-

⁴²

24 991

3 666 18 208

5 746 24 856

15 56

18 71

- 2

1360 2424

249 1481

---1--- 36 284 259 097

- 5

312 312

10 428 16 485

1 008 2 816

10 410 50137

-

²³

- 37

22158 69 815

1419 2 554

myss , . . . 322 487

Huderavhvalrossoghvitfisk - 122

- - - - · - - - 1 - - - -

I alt 1 741 3 163

Kanadas fiskeriekspansjonsprogram under utvikling.

Av en artikkel i » Fisheries Council of Canada Bulletin«

for juni måned fremgår det at hele fiskerinæringen har samarbeidet om å utforme det program for utvikling og bevaring som ble bekjentgjort av Federalregjeringen den 6. desember f. å.

I artikkelen heter det også, at de siste par måneder har vært preget av usikkerhet på grunn av vedvarende rykter og pressemeldinger, som bebudet fiskeriministeren herr R. W.

Mayhew's tilbaketrekning. Denne bekymring ble bortryddet da det nylig bre gjort klart at han ville fortsette i vervet ennå en tid fremover.

Da Mr. Mayhew introduserte sitt departements budsjett- forslag i House of Commons, lot så vel parlamentsmedlem- mene av alle politiske avskygninger og regjeringsmedlem-

menes opptr;eden ingen tvill tilbake med hensyn til d'=1n tillit, respekt og hengivenhet med hvilken denne dyktige og høyt ansette, erfarne statsmann omfattes.

Ved nærværende anledning fremla ministeren en del forslag til tilleggsbevilgninger i anledning gjennomføringen av regjeringens langtidsprogram for fiskeriene, omfattende blant annet $ 17 495 til den ct'epartementale administrasjon,

$ 317 650 til et kontrollverk for fiskeriene omfattende opp- syn og vrakerinstitusjon, ytterligere $ 25 000 til undervis- ningsøyemed, $ 29 045 til kultiveringstiltak, $ 50 600 til Fisheries Research Baard of Canada samt $ 238 000 til byg- nings- og moderniseringsformål - tilsammen under disse poster en tilleggsbevilgning på $ 677 790. Som særskilt post ble det foreslått en bevilgning på $ 869 794 til balansering av Fisheries Prices Support Account som følge av de netto driftstap en har hatt pz Fisheries Prices Support Baard i budsjettåret 1949-50. Den samlede foreslåtte tilleggsbevilg- ning blir således $ l 547 584.

lslandssilden blir billigere i Sverige i år.

I »Svensk Fiskhandel« nr. 7 for i år skrives det at striden har stått hardt om prisen på den svenskfangede islandssild like til det siste. I skrivende stund foreligger avtale med de svenske islandsfiskere, som for øvrig allerede er på vei til feltet, om den såkalte konservessilden, mens elet er fremsatt et siste tilbud for saltsilden. Formodentlig må fiskerne akseptere dette tilbud, selv om det ligger betydelig

lavere enn hva de håpet på.

Med hensyn til konservessilden har ifølge det Islands- fiskareforeningens talsmann dr. Arvid R. Molander i Lyse- kil opplyser til »Svensk Fiskhandel« en avtale vært avsluttet angående leveranse av mellom ^{22 000} og 25 000 tønner til en pris av kr. ^66,50 pr. tønne for ikke magedratt sild og kr. 70,50 for magedratt. I fjor aksepterte konservesfabrikan- tene henholdsvis kr. 69,50 og kr. 73,50. Årets prissenkning henger nøye sammen med at også nordmennene i år har redusert sine priser.

Islandssildfiskerne hadde håpet å kunne bibeholde denne prisdifferanse med hensyn til saltsild, men etter alt å dømme går det ikke. Saltsilden skulle altså ikke komme til å bli betalt høyere denne sesong enn konservessilden. For salt- sildens vedkommende tør det bli spørsmål om ca. ^{15 000} tønner, som de svenske islandsfiskere kan håpe på å levere.

Importen fra Norge blir mindre enn ellers. Kontrakt foreligger på mellom ^{80 000} og 85 000 tønner, og prisen ligger gjennomsnittlig 3 °/o lavere enn fjorårets.

Ved et møte i Gøteborg har det nylig vært gjort avtale mellom det islandske sildemonopol og vestsvenske konserves- fabrikker samt Gøteborgs saltsildgrossisters forening om kjøp av 40 000 tønner sild.

Det svenske storsjøfiske har vært godt.

Det svenske storsjøfisket (banklinefisket) har vært godt, opplyses det til »Svensk Fiskhandel« fra kompetent hold i Lysekil. Båtene har som regel kommet inn med ²⁶ til 2S tonn fersk lange fra begge de første turene til de klassiske langefarvann utfor Shetlandsøyene. Mange befinner seg nå på tredje tur, og det ser dermed ut til at flerallet greier å fylle hele sin ferskkvote på ⁸⁰ tonn. Dessuten har de adgang til å hjemføre 15 tonn sjøsaltet lange, men denne adgang benytter de fleste først på siste tur. Prisen på spillangen blir den samme som i fjor, og dermed er lute- fisken til julebordet reddet, slutter bladet.

"The Fishing News" er misnøyd med tingenes tilstand i fiskerinæringen.

Den britiske fiskerinæring, da især trålerdriften, har vært gjenstand for stor oppmerksmohet i det politiske liv i den senere tid. Årsaken er hovedsakelig de mindre gode markedsforhold og derav følgende mer og mindre ulønnsom drift. Den 15. juli skriver ovennevnte blad redaksjonelt under· tittelen »A. Warning« følgende:

>>Ministeren for Skottland, herr Hector M'Neil's opplys- ning i House of Commons på tirsdag om at regjeringen ikke kan samtykke i å innføre restriksjoner på ilandbrin- gelsen av fisk av utenlandsk opprinnelse her til landet, kom ikke som noen overraskelse. Mens næringens produsentside i noen tid har krevd restriksjoner i slike tilførsler og har plasert hovedparten av skylden for den nåværende krise på importen av fremmed fisk, har elet vært innlysende for alle og enhver at de ikke kom noen vei med myndighetene i denne retning. En undersøkelse av den nåværende og for- rige britiske regjerings politikk vil vise, at de gjennom sine handelsavtaler med andre land er fullstendig forpliktet til å la utenlandske fartøyer levere her, eller for å uttrykke det mer likefrem, tillate andre land å styrte sine over- skuddsforsyninger inn over det britiske marked. For at produktene til visse tungindustrier kan finne omsetning utenlands, har de rette myndigheter innrettet det sådan at fiskerinæringen må unngjelde for dette, og som fremholdt i denne spalte forrige uke innta Askepots stilling.

Det har nå gått over en uke siden Mr. Atlee ga sin erklæring angående regjeringens forslag til støtte for næ- ringen under den nåværende krise, og de berørte har hatt anledning til å overveie planene. I motsetning til hva Mr.

Hector Hughes, M. P. for North Aberdeen kunne opplyse i House of Commons denne uke, er erklæringen ikke blitt mottatt med velvilje, men har istedenfor forvoldt en lands- omfattende misnøye. Den finansielle støtte, som regjeringen foreslår gitt til kystfiskerne, er billedlig talt, som å slenge et ben til en sulten hund. Støtten vil gjøre lite eller intet godt, og vil sikkerlig ikke forebygge katastrofen som ligger truende foran. I alle de vanlige fiskerihavner blir flere og flere både store og små fartøyer lagt opp, fordi det ikke er regningssvarende å drive dem. Fiske er en av landets hovednæringer, som om lag l 000 000 mennesker er avhengig av. Regjeringen er blitt advart mot krisen i god tid, men har ikke foretatt noe for å hjelpe, og fortsetter selv i dag med å leke med den. Tiden går imidlertid, og med mindre regjeringen handler og handler hurtig vil landet bli stillet overfor en av den senere tids største katastrofer i nærings- veiene. Mange innen næringen er allerede dømte og jo lengre det går før virkelig hjelp ytes, desto større vil krakket bli.

Dette gjelder både ferskfisk- og sildebransjene.

Noe av det første som må gjøres der8om hjelpen skal bli effektiv er å redusere driftsomkostningene. For øyeblikket står disse ikke i noe som helst rimelig forhold til det næringen oppnår for fisken. Det er alene regjeringen som kan få i stand en forandring heri gjennom reduksjon av beskatningen, men det er dette selvsamme myndighetene forsøker å unngå. Det er imidlertid helt umulig å bestå for en hvilken som helst sammenslutning som produserer en vare, som må sel'ges billig, dersom den er lenkebundet til høye driftsomkostninger og samtidig må konkurrere med produktene til andre høyt subsidierte næring·er. Det må også tas skritt til å få øket konsumet av fisk, men heller ikke dette vil møtes med hell med mindre prisene er la ve, for selv nå beklager publikum seg over at prisene er for høye.

Nr. 30, 27. juli 1950

Makrellfisket pr. 15/7 1950

^1).

Anvendelse

H F F

s

H R D F F

j emmeforbruk ...

erskeksport ...

rysing ...

alting ^{1 t t 1 1 1 o o 1 1 o o o a o t} ermetikk ...

øyking ...

iverse - agn ...

orm el ^{• l} • • • • l l . l • • l l l .

iletering • ' • • l • • • • l . l • •

I alt kg 205 765 169 251 2 267 10 465 95 960 1300 17 093

- - 502 101

kg kg

3 526 292 3 860 230 l 091 637 2 302 473 l 564 434 3 307 812 775 079 99 653 487 02~} ₆₁₅₇₀

3 820

362 580 -

170 432 -

16 700 -

7 998 001 9 631 738

1) Iflg. opplysninger fra Norges Makrellag S/L.

Dette gjelder også for sild, og er den eneste årsak til at J:-Jerring Board bare er i stand til å finne avsetning for l~t

meget begrenset kvantum saltsild. Dagens britiske saltsild er altfor kostbar for det tyske folk og for andre europeiske folk - en forandring kan bare istandbringes gjennom reduksjon av driftsomkostningene. Bedre omsetningsmetoder og lavere transportomkostninger er likeledes av vital betydning for en hvilken som helst plan som går ut på å få i stand en virkelig bedring for næringen. Da fiskerinæringene i nesten alle europeiske land befinner seg i en vanskelig stilling, er det blitt antydet en internasjonal konferanse til undersøkelse av en reguleringsmåte. . Dersom det er regjeringens opp- riktige mening å redde de britiske fiskerier, må den imidler- tid ta fatt på problemet straks - om seks måneder kan det være for sent.«

De vest-tyske fiskeriers stilling.

Etter hva »Handelsblatt«, Diisseldorf, meddeler den 3.

juli er den krise som gjorde seg gjeldende i de vesttyske fiskerier i april måned, blitt ytterligere skjerpet i mai.

Grunnen til dette er utelukkende utviklingen i fiskeprisene, som siden årsskiftet er gått jevnt nedover. Mens nordsjø- vare før årsskiftet kunne avsettes til 35 Pfg. pr. kg og norsk og islandsk vare til 36 Pfg. pr. kg, kom i januar nordsjøvare og norsk vare bare opp i en pris av henholds- vis 29 og 25 Pfg. pr. kg. I mai måned ble nordsjøvare betalt med 25 og Islandsvare med 23 Pfg. pr. kg. Fangsten fra Barentshavet nådde ikke opp i mer enn 11 Pfg. pr. kg.

Nevnte priser gjør fangsten urentabel for mange redere, hvilket har hatt til følge at det i de tre store fiskehavner, Bremerhaven, Cuxhaven og Hamburg, i øyeblikket er opp- lagt 135 fiskedampere, hvilket vil si 58,7 °/o av flåten.

For første gang siden årsskiftet ble det til nevnte havner innbrakte kvantum lavere enn i foregående måned, idet fangsten i mai måned lå 23 742 tonn eller 11,7 0/o lavere enn i april. Verdimessig var tilbakegangen 24 0/o.

Bedre resultater oppnådde fiskeskøytene og småbåtene langs kysten, hvis fangst var henholdsvis 3132 tonn (17,4

0/o) og 288 tonn (15,7 0/o) større enn i april.

Den tyske totalfangst utgjorde i mai måned 27 687 tonn.

Importen av fersksild og saltsild fra Norge, England og Holland og av frossenfisk fra Norge og Island utgjorde tilsammen 5205 tonn. Totalomsetningen beløp seg således i mai måned til henved 33 000 tonn.

Nr. 30, 27. juli 1950

Iland brakt fisk til Troms ø juli 1950.

tiden 1. januar-15.

En avstemning av tysk fiskeimport?

Anvendelse Fiskesort Mengde

/ Filet

l

Saltet !Hengt Iset

tonn tonn tonn tonn tonn Torsk ... , ... 450 129 77 228 16

Sei ... ,

...

^{13 2 - - 11}

Lange ... , ... ^- - ^- - -

Brosme ... · ... 19 l - 16 2

Hyse '

...

^{334 223 100 7 4}

Kveite ... 27 27 - - -

Gullflyndre • • ' • • l 42 42 - -

-

Smørflyndre ... 8 8 - - -

Uer ... 68 59 9 -

Steinbit ... 79 5 74 -

-

Annen ... ,. lO lO - -

-

Reker ... , ... 136 136 - - -

- - - - - I alt 1186 642 260 251 33 364 hl lever og 122 hl rogn, hvorav 61 iset, 22 herme- tikk, 38 hl saltet.

Ilandbrakt fisk til Andenes i tiden l. jan.-15. juli 1950.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

Filet /saltet /Hengt Iset

tonn tonn tonn tonn tonn Torsk ... , ... l 010 229 - 551 230 Sei ... 1100 256 - 687 157 Lange

...

}

^{40 19 - 12 9}

Blålange ...

Brosme

...

^{45 l}

-

^{14 30}

Hyse ... 50 50 - - -

Kveite ... , ... 12 12 -

- -

Svart kveite ^{• l • • • •} 30 30 -

- -

Uer • • • t • • • • • ' • • • 165 135

-

^{30 -}

Steinbit ... ₂₂ - 22

-

^-

Annen fisk ... 8 8 - - -

- - - -

I alt 2 482 740 22 1294 426 Lever kvantum 2 518 hl, hvorav utvunnet 1166 hl damp- tran. Rogn 502 hl, derav 183 hl iset, 150 hl til hermetikk.

De tyske fiskerier.

Etter hva det opplyses fra Bremens Senat ble det i juni måned brakt i land i Bremerhaven 9517 tonn sild og fisk, eller nesten 6000 tonn mindre enn i mai. Av importert vare fremheves 88 tonn sild fra Frankrike.

Etter hva samme kilde opplyser vedtok senatets finans- utvalg 6. ds. å overta en garanti for inntil 2 millioner D-mark for å støtte Bremerhavens sildefiske i sesongen 1950.

Forbundsrådet har 7. .ds. vedtatt å forlenge den tid- ligere/ vedtatte »Notgesetz flir. die deutsche Hochsee- fischerei« til 30. jnui 1951. Havfiskeflåtens årsbehov for bunkerskull er anslått til omkring 450 000 tonn.

Etter hva det meddeles fra Bremen ble det i juni måned innbrakt til Brernerhaven, Cuxhaven, Hamburg og Kiel 15 104 tonn sild og fisk mot 24106 tonn i mai. Gjennom- snittsprisen pr. kg for spisefisk falt samtidig fra 23,17 til 22,75 Pfennig. Av Bremerhavens 119 fiskedampere opplyses 66 for tiden å være i opplag.

I Bundesministerium flir Ernahrung, Landwirtschaft und Forsten ser man på stillingen som kritisk, og ministeriet vil søke innenfor rammen av det handelspolitisk mulige å avstemme importen således at de tyske fiskerier ikke kom- mer i vanskeligheter på grunn av innførsel i fangstsesongen.

Den vesttyske import av sild og fisk beløp seg i mai måned til 7146 tonn, hvorav 1145 tonn ferskfisk, 1915 tonn saltsild, 3818 tonn fersksild og brisling og 268 tonn her- metikk.

Innenrikspolitiske retningslinjer for Nyfundlands fiskerier.

I en tale, hvor han fremla budsjettforslag for 1950-51, b den nyfundlandske premierminister særskilt vekt på den rolle fiskerinæringen spilte for landets økonomiske stilling, og på nødvendigheten av gjennomgripende forandringer i metoder og fremtidsplaner. Det ventes at næringens virk- somhet vil komme til å stå på høyde med foregående års, eller bli noe mindre enn i fjor, da fangstutbyttet var på om lag 233 000 tonn. Finansielle og andre ordninger var blitt truffet, som skulle gjøre det mulig at 400.000 kvintaler klippfisk blir solgt til Europa. Men det anses som betyd- ningsfullt at klippfiskpartiet for salg til Europa blir redu- sert, og at andre fiskerier blir utviklet. Det ble søkt om en bevilgning på $ 1 000 000, med henblikk på å starte en Fiskerienes Lånekasse til lettelse for næringens reorganisa- sjon og ekspansjon.

I tillegg til tiltakene for utvikling av andre fiskerier enn torskefiskeriene, er det blitt foreslått at de nåværende små, åpne båter må bli erstattet av mer moderne fartøyer med pålitelige maskiner og med nyere typer av fiskeredskaper etc.

Det må bli truffet forholdsregler for behandling gjennom mer moderne metoder av forskjellige fisketyper, således frysing, oppmaling til mel og olje etc. De nevnte forskjel- lige tiltak er av særlig betydning derved at det stadig kjen- nes som en foruroligende mulighet, at det skal bli usolgte overskudd av torsk. Størrelsen av omsetningen kan bedømmes gjennom det faktum at minst 1000 nyfundlandske landsbyer for tiden hovedsakelig er avhengig av torskefisket, og at 40 Ofo av torskefangsten består i avfall. (Fra Fish Trades Gazette's Overseas News Page).

Mulighet for at Tyrkia vil bygge fiske- fartøyer i Skotland.

»Fish Trades Oazette« skriver den 15. juli at man har fått forståelsen av at den tyrkiske regjering har vært i forbindelse med skotske skipsbyggerier med henblikk på gjenoppbygning av den tyrkiske fiskeflåte etter moderne retninsglinjer. Mr. Charles .M.urdoch, som er formann i Scottish Baard for Industry, har på en konferanse angående skotske industriutsikter opplyst at Tyrkia ønsket om lag 40 nye fiskefartøyer, og at de hadde bedt skotske verksteder om prisnoteringer,

Svensk. fiskerioversikt.

I fiskeriovers1ikten i »Svenska Vastkustfiskaren« for 15. juli opplyses det at makrellfisket hittil i sommer har gitt uvanlig store fangster. Garnfisket, som sluttet ved St. Hanstider ble rekordartet i hvert fall kvantitativt sett. Til å begynne med var deltakelsen i fisket mindre enn året før, men da fisket ble så rikt øket den. Som vanlig ved stor tilførsel ble minimumsprisene snart de gjeldende, og har for det meste vært de vanlige sesongen igjennom.

Da dorge- og pilkfisket satte inn samtidig som garn- fisket ble de ilandbrakte mengder meget store. Det oppstod ofte store overskudd, som foreningen Vastkustfisk overtok til gjeldende garantipriser. Dette søkte foreningen å gjøre best mulig. En del makrell måtte imidlertid selges til fiskemel- fabrikkene, dog ble ganske betydelige partier eksporterte.

Av de ilandbrakte mengder av makrell overtok foreningen Vastkustfisk nærmere 4000 tonn. Da tilførslene ikke gikk nevneverdig ned måtte det gripes til fangstrasjonering. For garnbåtenes del ansås en begrensning av garnantallet å være en viss rasjonering. For de øvrige makrellfiskere ble det i Degynnelsen av juni fastsatt en rasjon på 7 kvartkasser pr.

mann pr. dag for dorgefiskere og pilkfiskere, 9 kasser for bunngarnsfiskere samt for innenskjærsfiske med snurp og landnot, mens rasjonen for de øvrige snurpere ble 11 kasser pr. mann pr. dag. I slutten av juni ble imidlertid disse bestemmelser forandret, slik at samtlige fikk like stor fangst- rasjon på 40 kasser pr. mann pr. uke.

Med hensyn til fangstene av annen fisk enn makrell beskrives disse som ujevne. Ofte kommer det inn båtlag fra Nordsjøen uten større fangster enn at utgiftene blir dekket. En og annen kan finne områder med større fore-

Bestemmelser for det svenske sildefisket.

Svenska Vastkustfiskarnas Centralforbund har utferdiget nye bestemmelser vedrørende sildefisket. Ifølge disse fast- settes det uansett hvilket sildefiske det gjelder (dog sær- skilte bestemmelser for sildefiske i Østersjøen og ilandføring på sydkysten) at fangstrasjonen inntil videre skal være 40 halvkasser

a

45 kg pr. mann og fisketur. Når silden saltes eller krydres ombord skal den leveres i tønner inneholdende minst 90 kg netto, som i rasjoneringshenseende motsvarer 2 halvkasser. For salg til sildolje kan det i tillegg

m

rasjonen ilandbringes opptil 50 kasser sild pr. lag og tur.

Nr, 30, '2.7. jull1950 Ilandbrakt fisk til Må l ø y og omegn i tiden l. januar -15. juli 1950,

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

^Saltet/

Iset Herme- /Hengt/ Fiske-

tikk mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ^{• l . l .} 217 196 21 -

-

^-

Sei ... ¹)706 332 40 76 30 228

Lange ... 191 112 79 - - -

Brosme .... 135 83 52

-

^-

-

Hyse ... 95 95

-·

^-

- -

Kveite ... 51 51 - -

-

^{l -}

Gullflyndre 2 2 - - - -

Skate ... 4 4 - - -

-

Annen fisk. 1 1 - -

-

^-

Håbrand ... 20 20 -

-

^-

-

Pigghå ... 3 789 3 539 -

-

^- 250

Hummer ... 12 12 - -

-

^-

Reker ... 2 2

- - - -

Krabbe ... - - -

- -

_{- - -}^--

I alt 5 225 4449 192 76 30 478

1) Herav 41 tonn levende.

komster, men i det store ogl, hele må trål- og snurrevad- fisket etter fisk sies å være lite lønnsomt.

Storbackefisket (linefisket) ved Shetland etter lange har vært meget godt.

Dersom fisket foregår vest for 7. lengdegrad kan hele ra- sjonen ilandføres på en tur, men dersom fisket foregår øst for samme lengdegrad bare den halve, likedan dersom fisket kombineres mellom områdene. Lag som krydrer eller salter fangsten ombord får adgang til å ilandføre dobbel fangst- rasjon under ett, men slike turer beregnes

m

en 14-dagers periode. Båter som salter ombord kan ikke samtidig bringe i land fersksild. Fangstrasjonene beregnes for opptib 7 mann.

Fersksilden deles kvalitetsmessig opp i følgende klasser:

1, Ekstra prima sild, 2. Prima sild, 3 S.k. raksill, 4. Kas- seret sild.

Det er fastsatt følgende priser på fersksild:

Størrelse Opptil 10 stk. pr. kg

18 - " - 24 - . - Mindre sild

Salg til ferskmarkedet Sv. kr. 21,- (ifjor 22,-)

" 18,- (ifjor 19,-) - " - 10,- (ifjor 10,-)

- » - 10,- (ifjor 10,-) Prisene på saltsild er følgende:

Salg til salting, hermetikk, ferskeksport.

Sv. kr. 16,- (ifjor 18,-) - " - 13,- (ifjor 14,-) - " - 10,- (ifjor 10,-) - " - 10,- (ifjor 10,-)

Rotsaltet sild inkl. arbeidsomkosninger ... sv. kr. 35,- (ifjor kr. 54,-) Ganet sild " - " - . . . - " - 38,- (ifjor kr. 58,-) Fullganet og magedratt " ... , - " - 41,-

Hodeskåret, saltet eller krydret inkl. arbeidsomkostn. - " - 45,- (ifjor kr. 61,-)

Islandsk trålerstreik.

Til disse priser som gjelider pr. tønne inneholdende 90 kg kan i år tillegges for tønne, salt og krydder kr. 10, hen- holdsvis kr. 3. For hode.skåret sild skal det dessuten til- legges kr. 3 pr. tønne i arbeidsomkostninger. I prisene i fjor var sådanne omkostninger inkluderte. Ved sjøsalting skal laken holde minst 24

°

salt gehalt for å kunne god- kjennes. (Fra Svenska Vastkustfiskaren 15. juli 1950).

Ifølge en meddelelse til »fiskets Gang« forlangte de is- landske trålerbesetninger i juni måned en betraktelig økning i alle hyrer. Saken ble henvist til riksmeglingsmannen. Da det den 1. juli ikke var blitt oppnådd enighet trådte streiken i kraft, og gjalcl alle trålere unntatt de som skulle delta i sildefisket.

Nr. 30, 27. juli 1950

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal fylke i tiden 1. januar-15. juli 1950.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l Saltet!

He~me-jHengti'Fiske-

Iset tikk mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk¹⁾

...

^{1544 1169 375 - - -}

Sei ... ²)8 610 2 866 1674 79 3 335 656 Lange ... 3 094 634 2460 - - -

Blålange ... 125 3 122

-

^{- -}

Lyr ... 62 62 - - -

-

Brosme ... 1014 274 731

-

⁹

-

Hyse ... 561 560 - 1 - -

Kveite ... ³)679 679 - -

- -

Gullfl., rødsp ... 17 17 -

-

^{- -}

Smørflyndre ... 11 11 ^{- -}

-

-

Steinbit ... 9 9 -

-

^-

-

Skate og rokke 264 263

-

^{- - l}

Annen fisk .... 83 82 - -

-

¹

Håbrand ... 211 210

-

^{- - l}

Pigghå ... 1223 1135

- -

^{- 88}

Makrellstørje ..

- -

^-

- ^-

^-

Hummer ... 78 78 ^- - - -

Reker ... 36 36 - - -

-

Krabbe

... -

^- - - - -

- -

^-

-

I alt 17 621 8 088 5 362 80 3 344 747 Herav til:

Ålesund ... 7 710 4 301 3 246 - 163 - Kristiansund N. 1233 l 085 139

-

^{9 -}

Smøla ... 1385 249 42

-

^{l 089 5}

Bud-Hustad 436 245 163

-

^{23 5}

Ona-Bjørnsund 401 196 205

-

^{- -}

Bremsnes ^{l • • • •} 2 744 465 156 52 1363 708

Haram ... 172 127 35 - 10 -

Søre Sunnmøre 2 376 823 1360 28 165 -

Grip ... 455 212

-

^{- 243}

-

Kornstad ... 709 385 16 - 279 29 Lever 5 601 hl, rogn 77 hl.

1) Ålesund utenom oppsynstiden. ²⁾ Herav 366 tonn levende og 116 tonn på fryseri. ³⁾ Herav 95 tonn på fryseri.

Litteratur.

Lam·in, Laurentius & S. L. Lam·in: Anordning ved flå- ingskniver ·f.or fi.skefileteringsmaskiner. Norsk tid. ind.

rettsvern 1950, 378.

Lam~in, Sven Lennar.t: A1wrdning av skjærekniver ved

fiskefileterin~smaskiner. p,atent nr. 77 025. Norsk tid.

. ind. rettsvern 1950, 377.

Sainsbury, G. L. & I. C. Cheesetlmn: Effeot .of rain in oalmin,g the s.e.a. Natur.e 166 (1950), 79.

HavforskningsfartØyet »G. O. Sar•s<<. Tekn. ukeblad 1950, 541-542.

Trykkinndamping av limvann. Meld. fra S. S. F. nr. 5 (1950), 4-7.

Veen,

J.

de : Not1ties over de temperaturen in de N oordzee

·gezien 1i:n veriband met de haringv,angsten. Visserij- niemvs 1950, 17-22.

Fisk brakt i land til 15. juli 1950.

Finnmark tiden l. jan u ar

Anvendelse Fiskesort Mengde

Fersk og

l

^Filet

l

Saltet,Hengtl Fiske-

frosset mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk, ... 34 892 1924 227 15 571 ¹⁾ 17 170

-

Hyse ... 4115 3 311 76 29 ²)699 - Sei ... 3146 23

-

^{226 1980 917}

Brosme

...

³³³

-

^{- 85 248}

-

Kveite ... 733 719 14 ^{- -} -

Blåkveite , , 223 ⁴)218 5 - ^- -

Flyndre .... 374 374 ^- - - -

Uer ... ,. 42 42 - - - -

Steinbit .... 3 980 2 555 1421 4 ^- - - - - -- - I alt 47 838 9166 1743 15 915 20 097 917 Leverkvantum 42 049 hl, utvunnet 14 558 hl damptran.

Rogn 3238 hl, hvorav saltet 2040 hl. iset 1162 hl og 36 hl fersk.

1) Herav 538 tonn rotskjær. ²⁾ Herav 2 tonn rotskjær.

4) Herav 9 tonn frosset.

Øquist, Gabriel: Nylon och fiskeredskap. Sv . .fiskeitidskr.

1950, 116.

Castell, C. H. & W. A. MacCallum: The value of tempera- tures dose to freezing on the storage of fish. J ourn.

Fish. res. board, Can. 1950, 111-116.

Chanot, V.: A la recherche des thons. Peche mar. ^1950, 248-250.

- La situation de l,industrie de la peche en Espagne.

Peche mar. 1950, 281-282.

The Comparative efficiency of fishing craft, their gear and modification of gear. Rapp. et proc.-verb. 125 (1948), 53-96.

Dahl, Nikolai: Rensemaskin for sild og fisk. Patent nr. ⁷³ 956. N. tid. ind. rettsv. 1950, 400.

Det bør bygges større fiskefartøyer. Norw. shipp. news 1950, 662.

Eggvin, Jens: Den fysiske oseanografi og våre fiskerier.

Atlanterhavsstrømmen og Finnmarksfisket. Me'a 1950, nr. 7, s. 6-7.

Forcentralens fiskemjølfabrikk, Silde - Svolvær. Norsk pelsdyrblad 1950, 229, 232.

Un Fran<;ais peche le thon sur les c6tes de l'Ocean Paci- fique. Peche mar. 1950, 285-286.

Færre byggetilladelser for fiskefartøyer. Norw. shipp. news.

1950, 694.

Hooks for commercial fishing. Fish. gaz. J une 1950, 50.

Inndamping av limvann i forstøvningstørke. Meld. fra S.

S. F. nr. 6-7 (1950), 3-9 .

Keg line for fishing tuna. Fish. gaz. June 1950, 47.

Larsen, eHlge: Tunafisket og tunaindustrien i California.

Tidsskr. f. hermetikkind. 1950, 359-367.

Abonner på Fiskets Gang!