• No results found

34. årg. Bergen, Torsdag 15. juli 1948. Nr. 28

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "34. årg. Bergen, Torsdag 15. juli 1948. Nr. 28 "

Copied!
12
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

'Fiskets Gang

Utgitt av Fiskeridirektøren.

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

34. årg. Bergen, Torsdag 15. juli 1948. Nr. 28

A bonn em e nt kr. 10.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr. år.

Annonsepris: PristariH fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s telefoner 16 932, 14 850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: .FiskenyW.

Fiskerioversikt for uken som endte 10. juli.

Det var forholdsvis bra værforhold i uken som endte

10,

juli, dog noe skodde langs Trøndelags- og vestkysten. Bankfisket på Tampen be- gynner nå vise seg avtakende, mens fisket på Islandsryggen og ved Færøyane er godt. Bjørnøyfisket gir også bra fangster) men deltakelsen er nå avtakende, da fiskerne må hjem for å drive slåttonn. Håbrandfisket ga i uken en hel rekke n1idlere fangster. Seisnurpefisket i Finnmark og Vesterålen går det delvis bra med. I Sør-Trøndelag og på No;rdmøre er det også godt med sei. Det et· fremdel'es bra med småsild langs Vestlandskysten, dog n1indre med kasting de siste dager. Det samme er tilfelle for Møres vedk., mens det i Sør-Trøndelag ikke har vært noe fiske av betydning. I Nord-Norge er utsiktene for sildefisket betydeligf bedret. Trålsildfisket i Nordsjøen er begynt fra svensk og norsk side.

Svenskene skal ha hatt bra fangster. Sildefisket ved Island har kunne\t foregå under gode værforhold i siste uke, men fangstene har vært små ..

Brislingfisket må nå karakteriseres som smått.

Bankfisket.

Fra TromsØ meldes det at bankfisket har gitt bra utbytte de siste par uker takket være tilgang på godt nyfisket agn. Fang1ste11e har vært oppe i 1500 kg kveite + rundfisk. TromsØ by hadde i siS!te uke tilfØrsler, som også inkluderer kys1fisket på tils. 98,8 tonn, hvorav 18 tonn kveite, 11 tonn brosme, 32 tonn sei, 16 tonn torsk etc.

regner nå med noe avtakende rundfiskmengder, men til gjengjeld Økende kveitepartier. MålØy hadde i uken tilfØrsler på i alt ·79 tonn, hvorav fra bankene 8 tonn lange, 5,8 tonn brosme og 3, l tonn kveite.

Fra Ålesund meldes at en har inntrykk av at bank- fisket på Tampen nå er noe avtakende. Fangstene i det siste har vært til dels bra med opptil 2000 kg kveite + rundfisk. For FærØyane og Islandsryggen tas det gode fangster med opptil 10 000 kg kveite, 8000 kg_ saltfisk og 10-12 000 kg rund ferskfisk på turen. Ukens samlete .tilfØr.sler for MØre også inkluderende kystfisket var på 1038 tonn, hvorav fra bankene 250 tonn lange, 31 tonn blålange, 172 tonn brosme, 85 tonn kveite og 44 tonn salttorsk. En

B

j

ørnøyfisket.

Linefisket har vært bedre den senere tid og de i siste uke innkomne fartØyer hadde 25-35 tonn salt- torsk i fangst Det var også seget noe kveite opp på banken. Imidlertid må mange av fi,skerne nå ta fatt med slåttonn, hvorfor deltakelsen i fisket blir mindre.

Trålfisket.

Mens trålerne i de siste par måneder mest har

fisket på bankene utfor Finnmark skal de på ny ha

tatt fatt med fiske på B j ØrnØyfeltene. Imidlertid er

(2)

Nr. 28, 15. juli 1948

fisket temmelig ujevnt,

og

såvidt vites er det store muligheter for at Kristiansundtrålerne istedenfor torsketråling n1ed det-fØrste vil ta opp tråldrift etter .sild på Fladengrund ·med leveranse til sildolje for Øye.

H åbrandfisket.

1-Iåbrandpartiet i s,iste uke-

75

000 kg~ var det stØrste på lenge, men også antallet av deltakende far- tØyer var stort. Det kom inn 17 fartØyer med fang- ster fra 1200 til 8000 kg hver.

.S'ez'snurpefisket.

Det ble tatt en del snurpefangster i Finnmark i siste uke, således i V arangerf jordområdet fang,ster på

7000

til 8000 kg. Der er gode fangstutsikter. I området fra V ar anger framover til MåsØy var det smått m~d fi·sket, men

i

selve· MåsØyområdet ble det tatt fangster på 2000-20 000 kg, i Hammerfestom- rådet fangster på 4000-25 000 kg, gjennomsnittlig 18

500

kg

og

i Hasvikområdet fangster på 2000- 1

O

000 kg utfor SandØybotn

og

mindre fangster utfor SØrvær

og

Hasvik. I Troms lå snurpefisket helt nede, men i V ester ålen ble det tatt 3 fang·ster på 2000-5000 kg i Andfj orden, 9 fangster på 6000- 14 000 kg på Yttersiden

og

17 fangster på 1500- 18 000 kg på Hadselfjord

og

VærØyflaket. Seien anvendes nå hovedsakelig til hengning, saltning, filet

og

hern1etikk. En enkelt last skal være levert til

guano. .

På Helgeland skal det siste uke ha vært mindre on1 snurpingen,

og

tifØlge Levendefisklagets oppgaver ble bare l O 000 kg tilfØrt levende til MosjØen.

I TrØndelag fra Sula sØrover mot BremsnesØyene på NordmØre har en inntrykk av at meget av seien

i

siste uke er blitt håvet direkte ombord i snurperne

og

levert til hengning

og

liknende. A

V

låssatt sei

g~ikk

40 000 kg inn over Trondheim

i

levendefisk- on1setningen

og

av fisk fra disse strØk til Bergen som levende 30 000 kg. Utenom dette ble det solgt atskillig til hengning, ising

og

frysing

og

Levende- fisklaget oppgir ukens låssatte kvantum til 220 000 kg

og

det uopptatte gj ens tåen de låskvantum

t~il

350 000 l(Jg. IfØlge melding fra de forskjellige di- strikter på MØre dreiet seifangsten (

ilan.~lbrakt

vare) i fylket seg om 400 tonn.

f(ystfisket for øvrig.

Fi.sket hadde ikke vesentlig nytt å by på .. Fisk- forsyningen er som vanlig sommerstider. Makrell- fisket har et i:ner stille forlØp; det stenges litt hist

og

her både av makrell

og

pir

og

hermetikkindustrien er så smått begynt pakningen av sistnevnte vare.

Relur.

TromsØ melder on1 atter nye rekefelter i K venan- gen - rekene skal være. av ypperlig kvalitet. Ukens parti var på 8530 kg, pris kr. 2,50. MØre melder om et ukeparti på 1100 kg, pris kr. 3

og

Kristiansands- Fle.kkefjorddistriktene om ca. 10 000 kg.

Fet sild- og småsildfisket.

Det har foregått betydelig sildefiske etter småsild i fjordene i Nord-Rogaland

og

Sunnhordland. Be- tydelige partier er opptatt, men formodentlig står det fremdeles i lås i Haugesundsdistriktet ca. 20 000 hl.

I Bergensdi·striktet har det vært mer stille med fisket de .siste dager. I uken ble det for Øvrig fisket noe ved Tysnes

og i

Samnanger, ennvidere litt i Solund

og

noe bedre i FlorØområdet,

~men

ikke i samme måle- stokk som fØr. I selve FlorØområdet antas det å stå i lås 12 000 hl - i hele Bergensområdet ca. 15 000 hl. På lV1Øre har det i uken foregått kasting mest etter .småsild på SunnmØre, i ·Ytre Romsdal

og

i Bremsnes, Tustna og Aure på NordmØre. I uken er det opptatt på SunnmØre ca.

l 000 hl fetsild og

1239 hl smås,ild, i Romsdal2514 småsild og på Nord- mØre 271 hl småsild. I lås står dert av småsild i -de 3 distrikter. resp. 8-900 hl,

5000

hl

og

2000 hl.

I SØr-TrØndelag foregikk det ikke noe fiske i uken

og

det .ser i n1o:tsetning til de nær·me.st foregående år heller ikke ut til å være noen utsikter til fetsildfiske.

I uken ble det for Øvr,ig opptatt 4115 hl småsild, hvorav 3837 hl <til sildolje

og"

278 til hermetikk. Alle steng er tØmt nå.

I Nord-Norge ser det ut til bedre muligheter for fisket. I uken er det bli1tt opptatt på N atnsen 1650 hl, på DØnna

og

Sjona på Helgeland 1000 hl, i Tysfjord 1000 hl, i Grovfjord (Troms) 300 hl, Kalfjord 400 hl, Kvenangen 200 hl, tils. 6050 hl, alt til sildolje.

I Skjomen i Ofoten

og

i Toppsundet ved Harstad har det også vært tatt litt .sild av .stØrrelsen 10-12 stk. pr. kg. En skal for Øvrig hatt gode .si1ldesyner både for Senja

og

Helgeland, men få bruk er ut- rustet for fiske nå grunnet slåt.tonn. Fra Laksefjord

i

Finnmark meldes om betydelige forekomster av småfallen sild, men den er åtefull.

Trålsildfisket i 1Vordsjøen.

F.isket er begynt

og

svenskene med sine .kraftige maskiner skal ha tatt gode fangster på dypere vann -·ca. 100 favner __:_ om lag 60-70 n.m. v. av Ut-

s.ir~.

· Silden er imidlertid neppe i stØrre utstrekning seget opp på banket1e og et norsk fartØy som forsØkte seg fra onsdag forlØpne uke til sØndag hadde bare l O tØnner saltet vare i fangst.

Forts s. 326.

(3)

n

Fortsatt utbygging av Nyfundlands trålfiske.

Ifyilge »Fishernien's Aclvocate<< av 4. juni har ennå et firma som driver i ferskfiskbransjen gjort seg nytte av rcgj er ingens adgang til lån til utbygging av fisket vecl hjelp av nye metoder, og· har truffet avtale om kj9!p av to trålere i U. S. A. Regjeringen har s[nriclt en har kunnet bringe i erfaring stillet et lån på

$

280 000 til clisposisj on for dette formål. De lån som hittil er blitt gitt i ly av

»The Government's Development of the Fisheries Scheme«

belØper seg nå til over l mill. dollars. Det stØrste blant Htncne er et på

$

400 000 til innkjØp av 2 trålere. Et annet lån til anskaffelse av fartØyer til ferskfisknæringen belØper seg til

$

225 000. Det er også blitt utlånt

$

200 000 til bygging av et industrielt fiskerianlegg. Andre lån i ly av planen er blitt innrØmmet firmaer på sØrvestkysten, eler- under et på

$

42 000 til bygging av et bankfiskefartØy, og et på

$

15 000 til anlegg av et ldippfisktprkeri.

Nyfundlandsfiskerne får etterbetalt en bonus for torskefangstene av 194 7.

Som ticlliger omtalt i Fiskets Gang (side 224 - 1948) har fiskerne på Nyfuncllancl fremsatt forlangende om til- bakebetaling av den prisavkorting på

$

1,- pr. quintal, som salttorskprisene ble gj or,t gjen stand for i 1947 i for- hold til prisene av 1946. Prisavkortingen fant sted på grunn av tilsynelatende vanskelige markedsutsikter. Imid- lertid rettet forholdene seg til elet bedre og derfor frem- kom kravet om bonus.

»The Fishermen's Aclvocate<< meddeler den 28. mai at de m)6ter som har vært avholdt mellom representanter for The Nevlfoundland Fisheries Board, Fishermen's Protec- tive Union, Society of United Fishermen og The New- foundland Salt Codfish Association angående spØrsmålet om prisene på saltfisk i 1947 og kommende sesong nå er avsluttet.

Spy5rsmålet vedrØrende prisene i 1947 ble behandlet fØrst. Salt Codfish Association fremholdt blant annet at eksportØrene tildels hadde tapt penger på eksporteri i 1946 og at eksporten ela denne var underlagt Combined Food Board enkelte år hadde vbt seg lite regningssvarende. :Med hensyn til avkortingen på

$

1,- i 1947 skjedde ikke denne utelukkende på grunn av vanskeligere markedsutsikter, men også på grunn av den alminnelige stigning som især de to siste år hadde funnet sted i utgiftene til tilvirkning av fisken og rekvisita dertil.

Som resul,tat av forhandlingene ble elet funnet en basis for tilleggsbetaling til fiskerne for 1947 -procluksj on en. Pris-

~Hmingen er gjennomgående satt til

$

0,50 pr. quintal for- utsatt at fisken var blitt levert i St. J ohn's-området, Bona- vista-området eller på sØrvestkysten. Hvis fisken var blitt levert utenom disse steder ville pristillegget enten bli redusert eller falle helt bort.

Nr. 28, 15. juli 1948 Salt Coclfish Association kunne ikke binde sine med- lemmer utenfor St. John' s til dette arransj ement. men ville anbefale også eksportØrene andre ~~teder å innrette seg o \'erensstemmencle med forslaget.

Med hensyn til 1948 ble en enig om å legge til grunn for avregning til fiskerne de for 1947 Økete priser. Der- som nØdvendig vil imidlertid disse priser bli regulert opp- over eller nedover på senere mØter som skal holdes mellom partene. Forel9ipig er et slikt mØte berammet til avholdelse tidlig på hØstparten og meningen er at elet ihvertfall skal holdes 2 årlige mØter mellom representanter for fisker- unionen, eksport9irorganisasj on en og representanter for myndighetene.

Nedenfor gjengis den ny-regulerte 1947-pris i dollars pr. qnintal på saltet torsk som også inntil videre skal gjelde for 1948 ved avregning til fisker:

Type

Handelsvare. stor og middels JVI adeira, stor og middels ..

Vest India, stor og middels Genuine Labrador, orclinary cure ..

rlo. semi dry . . . . . . . . . . . . . .

St. ~ona-

J

0 lll 1 , 8 vistaoiil-rådet 13.25 14,75 13,25 13,75 8,00 8,50 10,21 10,50 11,50 11,75

Sør- vest kyst.

14,75 13,75 8,50

I sin meddelelse i kringkastingen uttalte formannen i Newfoundland Fisheries Boarcl blant annet fy5lgende om de avholdte mØter:

»Betydningen av mØter av den art som siste uke ble avholdt mellom representanter for fiskedagene og Salt Codfish Association (eksportØrene) ble stadig understreket av begge parter, og kan ikke overvurderes. En hadde viss- heten om. at ikke bare prisspØrsmål, men også andre spØrs- mål av betydning for hele næringen kunne ventileres, og i virkeligheten ble også mange slike spØrsmål diskutert.

Utenom dette hadde man inntrykket av at opprettelsen av et tillitsforhold mellom fisker og kjØpmann var meget Ønskelig og verdifullt og at et slikt forhold bare kunne komme istand ved å mØtes og ved å få anledning til å kjenne og fors,tå hinannen hedre, dertil ved utilslØret fremleggelse av alle fakta og problemer som berØrer begge sider av næringen.

Det er sikkert at de arrangementer av permanent karakter sorlJ er truffet for avholdelse av m)6ter 2 ganger årlig mel- lom representanter for fiskerne og handelen og de foran- staltninger som er truffet for å sammenkalle andre mØter dersom påkrevet, vil ha en meget gavnlig virkning. Det vil tjene til å rydde bort mistanke og mistro som ellers lett kan oppstå og vil gi grunnlag for et visst samarbeide og gjensidig forståelse, som ikke kan være annet enn til næringens og landets beste.

Opphevelsen av fangstrasjoneringen i Sverige.

I fØlge »Dagens Nyheter« av 7. juni er fangstrasjo- neringen av fisk i Sverige blitt opphevet gjennom en av- tale mellom Statens Livsmedelskomisjon og Svenska Vast- kustfiskarnas Centralforbund. Grunnen hertil er de for- bedrete avsetningsmulighetene på hj emmemarkeclet, samt Øket etterspØrsel på de fleste sorter fisk for eksport. Det har derrfor i den senere tid praktisk talt ikke oppstått noe overskudd på fisk i Sverige.

(4)

Nr. 28, 15. juli 1948

Kanadas fiskerier i mars 1948.

I marsutgaven av »lV[onthly Review of Canadian Fishe- ries Statistics<< skrives det at mars er den minst fan1gst- givende måned av alle for Kanadas fiskerier. De viktige vinterfiskerier er som regel avsluttet ved månedens begyn- nelse .og i de nærmest påfØlgende uker drives det med forberedelser til vår- og sommersesongen. Det er derfor på sin plass med et tilbakeblikk og Ønskelig å se på utsik- tene fremoyer året.

Sildesesongen i British Columbia ble avsluttet i siste uke av februar med en totalfangst på 171 434 tonn. Litt under 30 pst. herav ble benyttet til hermetikk og ga l 255 562 kasser ferdigpakket vare, ,som er mindre enn 80 pst. av pakningspartiet for 1947. Hovedmengden av årets produksjon av siJdehermetikk er forØvrig kjØpt av regjeringen til hjelp for Europa. Omlag 60 pst. av silde- fangsten ble anvendt i sildoljeindustrien og ga 21170 tonn mel og l 889 943 gallons (71.534,3 hl ) . Utenom dette ble det produsert l 428 tonn saltsild (tØrr-saltet).

Med hensyn til Atlanterhavsfiskeriene er Økningen i produksjonen av rØkte torskefileter merkbar. I det store hele er kjØlelagerbehoklningene mindre enn for et år siden.

Dette er især tilfelle med torskefilet. På den annen side er lagrene av rØkt, frossen torskefilet stØrre.

Det har i månedens lØp ikke vært forandringer i engros- prisindeksen for fiskevarer, men elet er tegn som tyder på nedadgående priser især i Toronto-området.

Med hensyn til framtiden er elet verdt å merke seg 2 av forbundsregjeringens beslutninger. Fisheries Prices Support Board's kjØpeprogram for Ø·stkysten på inntil 190 000 tonn hermetisert bunnfisk, sild og makrell i 12- måneders perioden inntil utgangen av mars 1949 vil gi av- setning for omlag halvparten av procluksj onen til priser som sikrer fortsatt drift under den nåværende tilletnpnings- periode.

Den annen betydelige beslutning .er gitt under Fisheries Act og gjelder kontroll av eksporten av fersk laks. Denne beslutning har til hensikt å »gi passende garanti til eierne slik at disse kan fortsette driften i hermetikkindustrien og samtidig tillate fiskerne å dra ,fOl·clel av de hØyere priser på laks som betales i USA« (visse sorter laks forbys eksportert).

I tiden fra l. januar til utgangen av mars måned er elet i Kan ad a ilandbrakt l 08 968 tonn fisk og skalldyr mot i samme ticlsrum i 1947 tilsammen 65 087 tonn. Økningen skyldes at sildefiskeriene på Stillehavskysten slo godt til.

Det er siden nyttår fisket 79 515 tonn sild på Stillehavs- kysten (se forØvrig .foranstående angående sesongens.

samlete fangst) mot 47 951 tonn samme tidsrum av 1947.

ForØvrig er elet oppfisket 9 059 tonn torsk, 4 153 tonn hyse, l 007 tonn lyr og 7 360 tonn sardiner (på Atlanter- havskysten). Av torsken er 9,4 pst. blitt solgt fersk, ·slØyd, 29,0 pst. solgt fersk som filet, 22,4 pst. frosset som filet, 33,6 pst, rØkt filetert, (i fjor 8,7 pst.) 5,3 ps·t. våtsaltet.

Av hy>Se er 14,9 solgt .fersk slØyd, 53 pst. solgt fersk som filet, 25 pst. frosset som filet og 6,1 pst rØket. Av lyren ble 52,1 pst. våtsaltet, 6,4 pst solgt fersk slØyd, 31 pst.

slØyd .o,g frosset, 0,6 pst. sol,gt fersk som filet og 9,5 pst.

frosset som filet. Av Atlanterhavskystens sarclinfangst ble 36,1 pst. solgt til .ferskanvendelse og salting og 63, 9 pst.

til hermetisering. Av årets sildefangst på Stillehavskysten er 0,4 pst. solgt til tØrrsalting, 17,9 pst. til hermetikk og 81,7 pst. til mel og olje.

Fisk brakt i land i M ø r e og R o m s d a l fylke i tiden 1. januar-3. juli 1948.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

Filet

l

Saltet/

H~f:e-/Hengt

Iset

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk ... 1)733 679 - 50 4 - Sei ... 2)3 529 2 757 142 16 25 589

Lyr ... 2 2 - - - -

Lange ... l 9~6 1 328 - 608 - -

Blålange

...

99 43 - 56 - · -

Brosme ... 731 514

-

217 - -

Hyse ... 408 408 - - - -

-

Kveite ... 267 267 - -

-

-

Gullfl., rødsp ... 9 9

-

- - -

Smørflyndre ... 2 2 - -

-

-

Uer (rødfisk) . l l - - - -

Steinbit ... l l

-

- - -

Skate, rokke .. 119 119 - - - -

Annen fisk .... 38 38 - -

-

-

Håbrand ... 11 11

-

-

-

-

Pigghå ... 974 974 - - - -

Hummer ... 31 30 - - l -

Reker ...

...

29 29 - - -- - - -- - - -- - - -

-

I alt 8 920 8)7 212 142 947 30 589 Herav til:

Ålesund ... 2 990 2 505 - 485 - -

Kristiansund N. 1622 1572 - 50 - -

Smøla ... 707 414 - 29 - 264

Bud-Hustad 252 183 - 69 -

-

Ona- Bjørnsund 420 373 - 47 -

-

Bremsnes • • l • • 1403 1196 - lO - 197

Haram ... 77 68 - 4 5 -

Søre Sunnmøre 735 457

-

253 25 -

Grip ... 441 171 142 - - 128

Kornstad ... 273 273 · - - - -

Lever 3352 hl.

1) Ålesund utenom oppsynstiden.

2) Herav fiskemel 11 tonn. 8) Herav levende 381 tonn.

Et program i 6 punkter fil regulering av Stillehavs- kysfens sardinfiske.

Stillehavskystens .sardinfiskerier har sviktet sterkt de siste par år og diskusjonen går om regulerin1g av fisket.

»Pacific Fisherman« skriver i sitt juninummer om sa- ken og innleder med å påpeke at California Fish &Game Commission i mai måned har fastsatt en kvote på 100 000 tonn sardiner til sildolje- og melindustrien for sesongen 1948/49.

Produsentene ble for 1947 /48-sesongen tildelt 300 000 tonn, men det hadde ikke stØrre betydning, fordi fangsten til alle anvendelser ikke ble stØrre enn 90 000 tonn. Om- lag 109 produksjonsanlegg fikk tillatelse til dri.ft siste sesong.

For kommende sesong er elet gitt 106 tillatelser, hvil- ket vil si at hvert sildoljeanlegg .får en andel av kvoten på 100 000 tonn på 960 tonn.

(5)

I kommisjonen var det også bestemt at 100 000 tonns- kvoten til sildoljeindustrien måtte kunne Økes eller avkortes under sesongen. Resultatet ble oppnådd som fØlge av nær- ingens anmodning om at dersom totalfangsten av sardiner oversteg 200 000 tonn måtte 50 pst. av de overskytende kvanta tillates anvendt i sildoljeindustrien.

Sardine Advisory Committee, som omspenner hele næringen, har forØvrig fremla1gt en betenkning i fØlgende 6 punkter:

l. Lovlig sard.instØrrelse begrenses til minimum 8"

med 25 prosents vekttoleranse.

2. Sardinsesongen innkortes frivillig med en måned.

Sesongen for de nordlige distrikter avsluttes 15.

januar og sesongen i de sydlige områder l. februar.

Sardiner må ikke fiskes til noe formål mellom 15.

januar og 15. april i nord og l. februar og 15. april i syd.

3. Frivillig begrensnin1g av fisket til 5 dager i uken.

4. Til å begynne med fastsettes en kvote på 100 000 tonn sardiner til sildolj eindustrien med adgang til ytterligere råstofftildelinger dersom fangsten over- stiger 200 000 tonn. Det må 1gis pakkerne adgang til å gå sammen om sine tillatelser.

5. For å tilsikre at .de enkelte fØyer .seg etter de fri- villige forholdsregler foreslå-s at alle fabrikanter gir sikkerhet på $ 5000. Enhver overtredelse medfØrer tap av belØpet og ingen fabrikant vil kunne kjØpe dtstoff fØr det er blitt stillet sikkerhet. Det fiske- fartØy som forbryter seg mot stprrelsesbegrens- ningen får fangsten konfiskert. Alle inndra.tte mid- ler vil bli benyttet til fortsatt utbygging av pro- grammet for sardinundersØkelser.

6. Den nåværende Sardine Advisory Committee kon- stitueres som en embetshavende komite innen Fish & Game Commission; denne komite skal sammen med Bureau of JVIarine Fisheries .sette op!J et program på lang sikt for regulering av sardin- fisket.

Betenkningen beror i stor utstrekning på frivillighet unntatt kvotetildelingen på 100 000 tonn og fiskestØrrelsen på 8" som vil bli håndhevet av Fish & Game Commission.

På spØrsmål om hvordan den frivillige del av program- met skulle kunne gjennomfØres uttalte formannen i komi- teen Mr.

J

ulian G. Burnette, at bestemmdsene med hensyn til sesongens avslutning en måned tidligere enn fØr og fiske bare 5 dager i uken måtte kunne kontraktfestes i av- taler mellom fiskere, redere og .fabrikanter.

I sin betenkning ga Sardine Advisory Committee også uttrykk for at den ikke trodde at det vanlige fiske bar skylden for de to feilslåtte sesonger, men at disse måtte tilskrives ukjendte oseanqgrafiske .forhold. Komiteen frem-

holdti også at den ikke var istand til bestemme om det mis- lykte fiske var en periodisk foreteelse eller ikke, men frem- holdt at det var påkrevet med fort·satt for-skning.

Litteratur.

Tilvirknin1gsredskaper. Redaksjon F. ]. Grahl. Utg. av FiskeridirektØren. Bergen 1948.

Nr. 28, 15. juli 1948

Mehamn Fiskarlags Produksjonslag

Telefon nr. 11 Telegramadresse: Produsent Postboks 11

Samvirkekjøp av alle sorter fisk

'Tørrfisk - saltfisk - tran selges v. Samvirkesalg, Tromsø Ferskfisk selges v. Fiskernes Ferskfiskomsetning, Tr.heim

Vann - Solar - Smøreolfer

Hammerfest Fiskarsamvirkelag

Telegramadresse cFiskarsamvirkeQ

Stedet hvor org. fiskere leverer sin fangst Telefon nr. 230

Vann- Solar- Smøreoljer

G. ROBERTSON R.S - Hammerfest

Telegramadresse : Finnmarkfisk Telefon 312 og 96

Kjøper alle sorter fisk

Finnmark Fiskeprodusenters Fellessalg

Telegr.adr.

Prima fisk Ferskfiskavdelingen • Hammerfest Telefon el 128 - 365

Omsetning av alle sorter iset fisk

N. RASCH Skjervøy

Etabl. 1799 Telegramadr. Kiil

Assortert Handels forretning- Fiskeforretning

Tankstasjon for Norske Shell - Dampsldbsekspedisjon

Kaarbøs Mek. Verksted A.s

Harstad

Telegramadresse: Verkstedet

Skips- og maskinreparasjoner. Jern- og metallstøperi.

Ombygninger, Vinsjer, Snøploger, Busskarosserier m.m.

Fisk brakt til 3. juli 1948.

land til Finnmark i tiden l. januar

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

Filet

l l

Iset Saltet Hengt

tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 35 ~64 6142 344 17116 2) 11862 Hyse ... 8 463 6 728 47 90 l 598 c: .

... ei ... 2 756 524 - 149 2 083

Brosme

...

329 124 - 47 158

Kveite ... 1119 1119 - -

Flyndre .... 131 131 - - -

Uer ... 63 59 - 4

Steinbit .... 764 736 - 28 -

I alt 49 089 15 563 391 17 430 15 705 Merk: I forbindelse med fisketallene oppgis utvunnet

12 626 hl damptran. Lever til annen tran 2462 hl.

Rogn 1255 hl, hvorav 818 hl saltet, 437 hl fersk.

2) Herav rotskjær 275 tonn.

325

(6)

Nr .. 28, 15. juli 1948

Dristige amerikanske frålerforefagender Beringssjøen.

I »Pacific Fisherman«s mainummer skrives det at bunn- fisket i BeringsjØen vil bli ordentlig prØvet til sommeren.

Flere amerikanske trålerreclskaper enn noensinne vil fiske der i år. Berin1gssjØen antas å være det felt .som har stØrst trål bar bunn i hel verden - NordsjØen ikke unntatt.

Dybdene over hele den amerikanske halvpart av sjØen ~r

mindre enn l 00 favner.

Beringssj Øens fiske- og krabberesurser er ufullstendig kjente, men når trålflåten ,står hjemover til hØsten gjen- nom Unimak Pass vil meget mer være kjent og ennå mer bli gjettet om fisken og krabben i disse grunne farvann og om de Økonomiske muligheter for utnyttelsen av bunn- fiskeriene i Beri111gssj Øen.

Det er pionerarbeid årets deltakere i fisket kommer til å utfØre og pengene som brukes på å pryive mulighetene er våget på risikabelt grunnlag. En del av pengene kom- mer fra U. S. A.'s skattkammer, men meget settes også på spill av privat foretaksomhet som S)Jker seg utkomme i subarktiske farvann.

Det fØrste amerikanske trålerforsØk i farvannet fant sted i 1940 og allerede samme år begynte også Fish and V\Tilcllife Service å interessere seg for saken. Sommeren 1941 fortsatte denne institusjon sitt arbeid og fisket r)Jpet at elet var store forekomster av kongekrabbe i Berings- sj Øen tillikemed overflod av bunnfisk.

Kri1gen avsluttet videre fors)Jk inntil 1947 og til som- meren vil 10 a 12 trålere delt på 5 forskjellige foretaken- der være til stede .

Det velkjente fabrikkskip »Pacific Explorer« utstyrt for både frysing og hermetikkfabrikasjon mec1 en fiskeflåte på 9 privateide fiskefartØyer danner den stØrste ekspecli- sj on. Det er meningen at den kongekrabbe som fås skal bli hermetisert, mens fisken vil bli filetert og frosset. Avfall og uspiselig fisk vil bli anvendt til mel og olje.

Tråleren »Deep Sea<<s tokter til BeringssjØen i 1947 og 1948 er muligens de mest vågsomme av foretakendene i disse farvann. FartØyet er ytterst moderne og avviker fra de vanlige trålere ved at elet har kokings-, pakkings- og fryseriinnretning. Dette fart;Jy har Sperry-loran utstyr, som er en spesiell fordel i Beringssj Øen, hvor avstandene er store og radiopeileutstyret hemmet i sin effektivitet.

Samtidig gir bunnformasj on ens jevnhet svært små holde- punkter for posisjonsbestemmelse ved hjelp av ekkolodd.

Det er nettopp i krabbefisket, som fortrinsvis foregår ved småuj evnheter i bunnformasj on en at elet er av stor betyd- ning å vende tilbake på samme tid og sted år etter år og her er Sperry-loranutstyret så betydningsfullt.

»Chirikoff« er et 70 fots fart)Jy som nå på annet år drar til Beringsfarvann etter kongekrabbe. Far·tØyet har kokeri og pakker krabbematen i 5 punds bokser, hvori den fryses.

»Lynn Ann<< er en ombygget minefeier og vil i motset- ning til de Øvrige fartØyer som hovedsakelig skal drive etter kongekrabbe, fiske torsk og salte den ombord. Bare de krabbene som tas tilfelcHg under torskefisket vil bli kokt, renset og frosset ombord. Torsken vil bli saltet ombord og fartØyet kan laste 200 tonn saltet torsk, dertil 40 tonn frosne produkter så som torskelever, tunger og krabbekjØtt pakket i 2 lbs. bokser. Rederiet håper å kunne foreta minst 2 fangstturer.

»Piscator« er også et ombygget fartØy og dets fØrste oppgave nordpå vil være å kjØpe og fryse en last Bristol Bay Red salmon under derværende sesong. Senere vil fartØyet gå til Port Moll er og Nelson Lagoon på krabbe- tråling.

O vers i k t, forts. fra s. 322.

Sildcfislwt ved Isla·nd.

En må regne med at et betydelig antall norske snurpere er framkomne

t~il

Island for lengst og at de fØr-ste driverne har vist seg på feltet. Det har foregått et heller dårlig fiske på Skagenfeltet og Grimseyflaket, hvor 31 norske snurpere ifØlge mel- eling fra vaktskipet, korvetten KNJV[ »Andenes« den 9. juli hadde fra 20 til 300 tØnner - tils. 3700 tØn- ner hoclekappet vare. V ærforholclene på feltet hadde vært gode. Samtidig foreligger eler melding om Is- lands

eget fiS:ke, som viser en råstofftilgang til sild-

oljefabrikkene pr. 10. juli på 29 611 hl.

Brislingfisket.

Litt er det kommet til av nye steng også i siste uke, men i elet store hele har elet vært meget stille.

En del fabrikker er nå begynt å pakke spir og noen pakker en dag sild og en annen dag brisling. I alt er det pr. 3. juli tilfØrt fabr,ikkene 304 181 skjepper brisling og blanding av sild og brisling, hvilket vil si at partiet 10. juli formodentlig ligger ca. 60 000 skjepper hØyere. Av prima brisling var elet 3. juli tilfØrt fabrikkene 255 830 skjepper, av Y -vare 42 162 skjepper, av prima blanding 5735 skjepper og av Y -vare blanding 454 skjepper.

Iland brakt fisk til M å l ø y og omegn i tiden l. januar -3. ju1i 1948.

Anvendelse Fiskesort Mengde

Herme- Iset Saltet

tikk

tonn tonn tonn tonn

Torsk o ~ 184 184 - -

Sei • • • • • l t • • • • • • • 2)867 754 - 113

Lange • • t • • • • • • • ' 345 256 89 -

Brosme , , ... 69 65 4 -

Hyse ... , ... 61 61 - -

Kveite .... , ... 31 31 - -

Gullflyndre o • • • • ' l l - -

Skate ... 2 2 - -

Annen fisk ... , ... - - - -

Håbrand ... - - - -

Pigghå ... 1)1 792 1 792 - -

Hummer ... 7 7 - -

Reker ... 4 4 - -

I alt 3 363 3157 93 113

l) Herav 100 tonn til guano. 2) Herav 157 tonn levende.

(7)

National Fisheries Institute legger taktisk arbeidsprogram på 5 punkter.

Vi bringer fØlgende forkortete gjen1givelse av »Pacific Fisherman<<s omtale av NFI's årskongress i San Fran- cisco i april i år. NFI er som kjent en bredt anlagt nærings- organisasjon som teller medlemmer blant fiskeomsetningens folk fra alle kanter av U. S. A.

NFI'.s nyvalgte president Cm·lton Crawforcl fra Texas framla for kongressdeltakerne et program i 5 punkter for organisasjonens arbeid framover. Programmet som fikk kongressens fulle stØtte var fØlgende :

l. Ernæringsmessig forskning.

2. Billigere distribusjonsomkostnin1ger for fisk og skall- dyr.

3. Undervisning for dem i hjemmene som lager mat om fisken og skalldyrenes tilberedning og ernæringsmessige verdi.

4. Beskyttelse av nasjonens fiskerettigheter i interna- sjonale farvann og dens fiskeforsyning fra hj emmefarvann.

5.

Koordinasjon av næringens forskjellige interesser.

Kongressen som samlet 6-700 deltakere ga uttrykk for den oppfatning at NFI kunne få Øket fiskeforbruket ved å stimulere til bedre tilberedning av fisken.

Gjennom sin reklamekampanje, som hadde forsamlin- gens fulle interesse og ga foranledning til begeistrete kom- mentarer, S)6ker NFI å pke salget av fisk Yecl å bygge opp en velinformert forbrukengruppe, som har kjennskap til fisk og hvordan den skal tilberedes.

Det ble besluttet å fortsette kampanjen og elet ble tatt veloverveide beslutninger med hensyn til NFI's politikk.

Herunder kan nevnes :

Da U. S. Fish and \iVilcllife Service stadig er gjen- stand for kompetansestricligheter mellom. departementene gj )6r NF I seg til fadder for for:~lag til ny lov, som skal skille \iVildlife Service fra innenriksdepartementet og stille elet under en befullmektiget kommisjon i likhet med Fecle- ral Trade Commission eller Interstate Commerce Commis- Slon.

Forslaget omfatter en kommisjon på 5 medlemmer, hvorav 2 representerer »\vilcl-life«- (jakt) interessene, 2 de hancldsmessige fiskerier og dertil en uavhengig repre- sentant.

NFI slutter seg helt til det program som Pacific Fishe::

ries Conference kom fram til si·ste h).bt. Denne går i kort- het ut på at fiskerinæringen må bli konsultert under for- muleringen av fredstraktaten med Japan og at elet innen utenriksdepartementet opprettes et særskilt organ som skal ha med internasjonale fiskeri saker å gj ~6re.

JVIecl hensyn til FAO's fiskeriavdeling framsatte NFI en aclvar.sel og uttalte: >>Riktig ledet og begrenset vil denne fiskeriavdeling kunne yte verdifulle internasjonale tjenester, men elet er fare for at avdelingen kan f6nske å utvikle seg til en organisasjon som uberettiget blander seg bort i den rimelige og .særegne kontroll som en nasjon utØver overfor sine egne kystfiskerier.«

Det ble besluttet å gjØre Utenriksdepartementet opp- merksom på elet tilrådelige i å konsultere fiskerinæringen i spØrsmål med hensyn til FAO og besluttet å anmode om at det til framtidige mØter måtte l) li innbefattet konsul ta ti v representasjon ·for nærin1gen i alle offisielle clelegasj on er.

NIF angrep det igangværende kaliforniske tiltak som sØkte å regulere statens fiskerier gjennom avstemning og

Nr.28, 15.juli1948' erklærte at dette var en farlig framgangsmåte i forhold til anvendelse av biologiske prinsipper.

SpØrsmålet om kontroll og sortering av fiskeriproduk- ter ble diskutert og det ble nedsatt en komite til studium av saken, som hvis den fant det tilrttdelig skulle utarbeide et lovforslag til neste kongress.

Statstiltak til samling av fiskeristatistiske data ble til-

t åclet som en nasjonal nØdvendi1ghet.

Kongres~en påpekte også behovet for forskningsfar- tØyer i Stillehavet, SØr-Atlanteren og Me:xicogulfen og elet ble pålagt .styret å sØke å få saken framlagt for nasj o- nalforsamlingen og for de ber)6rte r.egj eringsclepartementer.

Kongressen tilsa også sin stØtte til en statsplan for naviga- sj onsundervisning for fiskere.

NFI fornyet også sin kamp for at vandrende fiske- arter måtte få best mulig beskyttelse o1g at elet måtte tas hensyn hertil ved clamutbygginger i vassdragene.·

Iland brakt fisk til Andenes i tiden 1. jan. - 3. juli 1948 Anvendelse

Fiskesort Mengde

Iset Saltet Hengt

tonn tonn tonn tonn

Torsk ... ... l 331 586 512 233 Sei.

.

... ,

...

439 260 144 35

Lange ... 31 19 4 8

Blålange ... 73 38 25 lO

Brosme ...

1

137

!

83 20 34

Hyse ... 83 80

-

3

Uer ...

1 371 362 9

Kveite ... 38 38 - -

Blåkveite .... .. 99 99 - -

I alt 2 602 l 565 71+ l 323

- - - -

2138 hl lever hvorav utvunnet Dessuten 985 hl damp·

IV!exico et godt marked for hermetikk og klippfisk.

»Canaclian Fisherman<< inneholder fØlgende artikkel hentet fra »Foreign Trade«, som utgis av elet kanadiske handelsdepartement.

Mexico er et godt potentielt marked såvel for kanadisk fiskehermetikk som klippfisk forutsatt at prisene er kon- kurransedyktige og at landets særskilte forlangender iakt- tas. Skandinaviske land har allerede fått sikkert fotfeste i Mexico med omtalte varer og deres priser er meget kon- kurransedyktige. Det er ganske god etterspØrsel på her- metiske fiskevarer i Mexico, men de fleste tilbud kommer fra eksportagenturer Otg de meksikanske importØrer fore- trekker å handle med hermetikkfabrikantene. Dersom pri- sen på kanadiske fiskevarer skal kunne konkurrere med andre lands, synes elet som slik direkte representasjon er absolutt påkrevcl.

Tidligere har elet vært framsatt mange reklamasjoner mot kvaliteten av kanadiske klippfiskprodukter. Det later til at de rettete bebreidelser gjelder frmnstillingsmåten mer enn produktet selv, for kjØpmennene i Mexico er sik- ker på at elet er like godt som andre lands.

327

(8)

Nr. 28, 15. juli 1948

Fuktighetsinnholdet i en del av den kanadiske fisk som har inntruffet i Mexico de siste måneder har vært altfor hØy, idet de klimatiske forhold krever lav fuktighetsgrad dersom fisken ikke skal bli skjemt. På den annen side må fisk med stort fuktighetsinnholcl helst holdes stadig på kjØlelager og kj Ølelagringsmuligheter er elet smått med i Mexico. Mange importØrer foretrekker derfor å kjØpe fisken fra Norge, som har ord på se1g for å levere passende tØrrhetsgracl for markedet.

Bruken av solsalt under tØrkingen bevirker ofte rØd- farving av fiskekjØttet - noe .som ikke faller i mexikansk smak. Konklusjonen blir at det må være noe »galt« med fisken. Kanadiske eksportØrer burde derfor framtidig være omhyggelig med bare å skipe fisk som ikke er slik be- skaffen.

Et stØrre meksikansk forretningsforetakende hermeti- serer be(ydelige mengder fisk, men tilsynelatende har uten- landsk fisk ikke stØrre bry med konkurransen.

Alle næringsmidler i lukkete eller forseglete pakninger som beregnes for offentlig forbruk i Mexico må innregi- .streres i elet mel{is.ikanske departement ,for folkehelsen.

Registreril1Jgen foretas vanligvis av en uavhengig tredje- mann for eks. en sakfØrer og omkostningene dreier seg om

$ 10 til $ 20. Det medgår fra 3 til 6 måneder med å få varen endelig registrert. De bestemmelser som avgjØr framgangsmåten for oppnåelse av registrering forlanger at eksportØren framskaffer detalj erte opplysninger angående elet produkt som Ønskes solgt. Det er også strenge bestem- melser om merkning av nærin1gsmicller. Meksikanske im- porttollsatser på fiskeprodukter er ifØlge en tariff-revisjon av desember 1947 fØlgende: Hermetisk laks i pakninger på inntil 5 kilogram 0,80 pesos pr. kg, pluss 25 pst. ad val o rem, sardiner i tomatsaus med muskatt eller olje, som ikke veier mindre enn 210 gram, 0,50 pesos pr. kg. pluss 20 pst. ad valorem, all annen ,saltet, rØket, saltet og presset eller preservert fisk 0,30 pe,soiS pr. kg, pluss 30 pst. ad valorem. I tillegg til tollen er det en tilleggstakst på 3 pst.

av tollen på fraktgocls og noen andre mindre tilleggsbereg- nin,ger i forbindelse med utklareringen av varene fra toll- vesenet. Emballas j evekten medregnes i den toll pliktige vekt for ·forannevnte varer.

N eclenfor fØlger en fortegnelse over populære fiske- typer, eskestØrrelser og pris.slag.

l

·~v ·~ +' ~ 'g•§,{/) {/)

'"

Eske- .~u{/) H O Opprin- Fisketype P-lOCil S;.::;--~

størrelse +'U~ o C'd ~ nelsesland

~·~ 0.. o+' P-l

~~ o ~

::s

Q)'"d

6

Laks ... 540 gram 2.45 3.75 USA Sardiner ... 140 )) 1.80 220 Portugal

125 )) 1.80 2.20

-

100 )) 1.80 2.20 - Calamares (blekk-

sprut) 140 )) 1.50 l l 70

-

'funa ... 7 unser 1.60 1.93 Costa Rica Portugal Caviar ... 28 gram 4.10 4.94 Russland

26 )) 7.74 9.29 - 112 )) 14.98 17.98 - An co vy paste .... 56 gram

krukke 1.20 1.35 USA Røkt sildepostei .. 46 gram 1.05 1.32 - Sardinpos.tei ... 56 )) 1.00 1.35 -

Situasjonsrapporter for juni 1948.

Fra fiskeriinspektØren for Skage rakk yste n, datert 30. juni:

] uni måned har som sedvanlig stått i makrellfiskets tegn.

Fisket har hatt et pent forlØp og kvantumet i år ligger ikke så langt unna fjorårets rekorclkvantum. Fisket har forlØpet jevne re enn i fjor og det samme har vært tilfelle for om- setningen. I alt er til og med i dag fanget av makrell på kyststrekningen Stad-Svenskegrensen 8 000 OOCJ kg, hvorav 4 400 000 kg er omsatt til innenlands forbruk, l 500 000 kg solgt til fryseriene, l 050 000 kg eksportert til Tyskland, 700 000 kg eksportert til Holland, 30 000 kg eksporte.rt til Belgia, 150 000 kg saltet og 170 000 kg solgt til andre an- vendelser.

Brislingfisket i Oslofjorden har også vært usedvanlig rikt. På grunn av at fabrikkene har hatt vanskeligheter med å få tilstrekkelig arbeidskraft, har brislingen måttet holdes uforholdsmessig len~·e i nØtene, en del brisling er av den grunn gått tapt, dels .på grunn av kuling dels på grunn av andre årsaker.

Torskefisket på revet er begynt, men fiskerne er til- bakeholdne på grunn av de dårlige resultater i fjor. Skulle fisket bli bra tØr en dog påregne stØrre interesse for dette fiske. Laksefisket har vært noe varierende, stort sett l,igger resultatene i år noe tilbake for fjorårets.

For Øvrig har kyst- og .skjærgårdsfiskeriene artet seg normalt etter årstiden, en del sild av god kvalitet er blitt fanget i snurpenØter ved Lindesnes.

Fra fiskeriinspektØren i M Ø r e o g T r Ø n el e l a g , datert 2. juli:

Bankfisket har tatt .seg ·godt opp i perioden, både på Tampen, Shetland og Storegga, men vedvarende nordlig vind med ·tildels sterk strØm har hemmet driften. På grunn av nevnte forhold har der også forkommet betydelig reclskaps.tap. Også for FærØyane og Islanclsryggen har fangstene vært tildels gode, opptil 25 000 kg rundfisk og 11 000 kg kveite. Etter elet en kan forstå er forekomstene av rundfisk .på Tampen og Shetland betydelig mindre enn de to fØrste år etter krigen, men det synes som om fore- komstene av kveite er gode, idet det er tatt fangster opp til 5 000 kg. Endel motorbåter som driver håkjerringfiske på Storegga, Tampen og Shetland har for elet meste hatt dårlig utbytte. Båter herfra som har drevet håkjerringfiske i Barentshavet har ha,tt bra utbytte, mens derimot fisket i Svalbardområclet hittil har vært ubetydelig. To damp- båter som har drevet håkj errin1gfiske ved Island har hatt middels utbytte, ca. 130 og 150 fat tran. Der klages over vanskelig værtilhØve. Håbranclfisket har tatt seg endel opp i det siste .og enkelte båter har gjort bra fangster.

Kvalfangsten har vært sterkt hemmet av dårlige værfor- hold. Småsild- og forfangstsilclefisket har gitt bra utbytte for SunnmØre, Romsdal og Nord mØre, og eler har vært god tilgang på fint agn til bankfisket. Seifisket har til- dels gitt godt utbytte for N orclmØre og TrØndelag, men har vær,t sterkt hindret av været. Snurrevaclfisket har vært lite omfattende. Laksefisket har stort sett gitt lite utbytte. Hummerfisket er enkelte steder bra. Der rustes nå for sildefiske ved Island og flere båter er allerede gått over.

(9)

Fra fiskeriinspektØren på Ve .s t l an elet, datert 3. juli:

Værforholdene har også denne måned vært noe variable med enkelte kulingdClJger som har hemmet fisket.

Deltakelsen i enkelte fiskerier har som normalt vært noe mindre grunnet slåtten.

De fØrste dager av måneden var brislingfisket bra, og ganske betydelige fangster av bra kvalitet ble låssatt spesielt i Rogaland, men også en del i Hardanger og Sunnhord- land. Fisket har imidlertid ikke innfridd forventningene og bare mindre steng er senere satt. Fisket har vært en del hemmet av værforholdene, og en del ganske store steng gikk dessværre qgså tapt under .stormen mandag 7. juni.

Forekomstene av småsild synes fremdeles å være gode, og ganske betydelige fangster er også denne måned tatt langs hele vestlanclskysten, spesielt i Ytre Sunnfjord og Sunnhordland.

Makrellfisket tok seg meget godt opp på de vanlige felter i begynnelsen av måneden, og Makrellaget måtte pålegge flåten å ligige inne lØrdag 5. juni etter en uke- fangst av 2 230 tonn. Drivgarnfisket minket sterkt av mot midten av måneden, men eler er fortsatt tatt mindre fangster på not og dorg i Rogaland.

Håbrandfisket som har vært en del hemmet av været har gitt variable, helst små fangster på de vanlige felter, men fisket synes å ha tatt seg noe opp i slutten av måneden.

Bankfisket har også vært noe variabelt grunnet værfor- holdene, men har gitt gode fangster spesielt fra midten av måneden. Snurrevadfisket i NordsjØen har også ,gitt forholdsvis bra fangster. Småhvalfangsten har imidlertid vært dårlig, også denne måned.

Det vanlige småfiske har vært meget godt på hele Vest- landet. Salgslaga har tildels hatt store vanskeligheter med å få omsatt fangstene, spesielt av småsei. Laksefisket har imidlertid også denne måned vært dårlig.

Deltakelsen i islands~Sildfisket synes 1 år å bli stØrre enn noen gan1g. De fØrste snurpere gikk tidligere enn vanlig, og driverne er i full gang med utrustningen. TØnnemange- len antas å senke utrustningen for enkelte ekspedisjoner, men produksjonen pågår for fullt.

Også deltakelsen i sildetrålingen på Fladengruncl synes å bli meget god. Interessen for dette fiske er meget stor

hele distriktet, og forberedelsene er i full gang.

Fra fiskeriinspektØren i N o r el l a n el , datert 5. juli : Dårli1ge værforhold i fØrste halvdel av denne måned og meget landligge. Der deltar 30 line- og kveitebåter for Andenes som har fangster fra 500 til 7 000 kg blandings- fisk som alt er iset for innlandet og filetfabrikken Melbo.

Det er fortsatt ,godt uerfiske på snik for ,fiskere med fang- ster fra 400 til 700 kg. Der• foregår godt seifiske for Folla og Tysfjord. Deltakelsen har vært bra og utsiktene videre er lyse. Laksefisket har tatt seg godt opp de siste dager av måneden. Der foregår bra fiske på RØstbanken med opptil 3 000 kg kveite, brosme og lange. Agn-tilgangen er Jtilfredsstillende. Fisket for Salten har gitt bra utbytte med tildels bra fangster av sei og uer, men det meldes om avsetningsvansker. Det er tatt noen få steng av sild i Saltenfjorden og Tysfjorden, som hovedsakelig er gått til matsild. I BodØ og distriktet og ellers i fylket meldes om svart hav. Det meldes om gode fangster på Træna- banken opptil 3 000 kg hovedsakelig brosme, lange og kveite.

I det vanne sommerværet siste delen av måneden har .små- kvalfangsten i Lofoten og V ester ålen tatt seg !godt opp og betegnes enkelte steder som storfiske.

Nr. 28, 15. juli 1948

peller, aksel og smøreapparater selges.

A.S MASKINOMSETNING

Grefsen pr. Oslo

Fra fiskeriinspektØren i Troms, datert 7. juli:

De .fØrste tre uker av måneden var været u,gunstig med kulde og delvis .snØ så det var delvis landligge for de mindre bankbåter. Fra bankene har elet kommet en del kveite- fangster på fra 500 til 2500 kg og litt blandingsfisk. Sei- Hsket har det vært skralt med. Bare i HillesØydistriktet er elet tatt noen få fang~ster, men de fleste seisnurpere ligger klar for drift .så snart det skulle bli noe. Deltakelsen i B j ØrnØyfisket er .stor, men fangstutbyttet har vært svært dårlig, fra 8 til 24 tonn saltfisk. I den senere tid er elet dog meldt om nytt tilsig av fisk og de s1st innkomne båter har hatt fra 30 til 40 tonn saltfisk. Det meldes for Øvrig at meget is og mange trålere hindrer driften. Deltakel- sen i rekefisket er svært stor og fangstene er gode, sær- lig på Lyngen, men også på Balsfjord og Malangen. Del- takelsen i hvalfangsten er stor og flere hvalfangere har gjort elet særlig godt, helst de som .drifter på Ø.stfinnmark.

Som fØr meldt har en ·stor del av .flåten rustet seg for hå- kj erdng·fiske og disse har til clel.s gjort elet meget bra. I

Goclfj ord er tatt en del småsild som er gått til sildolj efa- brikk til 8 kroner hl og i Ramfj ord er tatt litt sild av god kvalitet som er gått til agn. Laksefi>sket har stort sett vært mislykket grunnet kaldværet, men i Malangen er elet sist i måneden tatt pene fangster. A vsetningsforholclene har vært gode og likså forsyningen av driftsmidler.

Iland brakt fisk til Troms ø tiden l janua1 - 3 juli 1948.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l Filet l Saltet !Hengt Iset

tonn tonn tonn tonn tonn Torsk ... 815 363 158 285 9

Sei ... 22 2 20 - -

Lange ... 7 4 - 3

-

Brosme ... 56 18

l

l 36 l

Hyse 1 • • • • • • • • • • • 858 720 113 14 11

Kveite ... 42 42 -- - -

Gullflyndre • • l l . l 5 5 - -

-

Smørflyndre ... 7 7 - - -

Uer ... 13 8 - 5

-

Steinbit ... 18 18 -

-

-

Annen ... 6 4 - 2 -

Reker ... 110 110 - - -

- - - -

I alt 1959 l 301 292 345 21 Lever 848 hl, dampt:ran 553 hl, rogn 276 hl.

329

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. Ajn non se pris: Pristariff fåes ved henvendelse til

år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendelse til

år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendelse til

år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendelse til

år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendelse til

år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. Ann on se pris: Prisfariff fåes ved henvendelse til

år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. Ann on se pris: Prisfariff fåes ved henvendelse til

år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendelse til