39. årg. Bergen, Torsdag 30. april 1953 Nr. 17

Fiskets Gang

Ulgill av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ~ttertrykk fra .Fiskets Gang" tillatt.

39. årg. Bergen, Torsdag 30. april 1953 Nr. 17

A bonn em en t kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr. år.

Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. • Fiskets Gang· s telefoner 1 6 932, 1 4 850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: .Fiskenytt•.

Fiskerioversikt for uken som endte 25. april 1953

Det var forholdsvis bra værforhold i uken som endte 25. april, dog var fisket i Finnmark endel stormhindret. Vårfisket

i

Finnmark ga større ukefangst og talte også større deltakelse enn i forrige uke.

I Vesterålen foregikk endel torskefiske for Nyksund og Bø. Lofotfis- ket er slutt. Torskefisket med ruser er også på det nærmeste slutt, men på Nord møre har det til gjengjeld nå vært tatt småseifangster med snurpenot. Ellers drives med endel bankfiske, mens kystfisket ellers stort sett er bra. Makrellfisket er kommet igang. Rekefisket i de sydlige distrikter ga uvanlig stort ukeutbytte. Likedan er det nå øking i hummerfisket. Loddefisket i Finnmark har vært endel genert av vær- forholdene, men forekomstene av lodde synes å være rikelige. Noe sildefiske av betydning har Nord-Norge ikke fått ennå. I Møre og Romsdal fylke foregår et bra forfangstsildfiske. Syd for Stad fås det både noe forfangstsild og småsild.

Vårfisket i Finnm,ark: Vesterålen:

UkefarLgsien arv

tor~sk

ble på 2913 tonn mot 1994 tonn 111ken fØr og 6274 tonn

i

samn1e uke

i

.fjor.

F.i1S1ket var delvis 1stormhindret. T,i.Lsa:mmen er det under vårfisket taM 73 56 tonn torsk mot 8785 tonn

i fjor. Det er hengt 4198 tonn, 1s.altret 2734, ~iset

e1:c.

424 ·tonn, prod . . 2807 hl damptra111.

I

fisk'et deltok ved uken:s utlØp 1857 1båter n1ed 8437 mann mot 1729 båter med 8250 n'1amn i &j.or 1san1tidig. Det er fren1mØtt 135 lallidkjØper·e, 21 selvtilv,irker.e, 40 kjØpe- fartØyer iOg er 'i dr.ift 68 clamperier. Torsken vder 290 1lqg pr.

100

,s,tlk., leverhoJcl,ig11et

er

1040,

t~ranpro­

·sent 40,

J)et

~~ore~år

nå en idel fi.sk for

N

yll<!snnd, hvor Ulke- f·ængst.en for 25 1båte.r var 40 tonn, og for BØ, hvor 32

~l~nelbå·ber

og 106 juksabåter ha.dde 53 tonn. Dd er 1111agn:;re Hsk 1det nå dreier .seg om begge !Steder.

Pantiet [or Vesterålen-Yttersiden

^~hHr

hermed 4104 tonn, hvorav hengt 1191, ·saltet 2056, is:e1: etc. 857 tom.1, ,produser1t 2304 hl

da~mptran.

Lofotfisket 1er avisliU•btet 1med et krv.antum på 50 113

to1nn 11not 86 344 tonn ·i tfj.or og 1,15 964 tonn 1i 1951

·og gj.ennoi111JSI11HtHg i ånetne 1942/52 ( 11 år) 88 461

to111n. Med :gwrn hle det f.i:s.ke1: 14 874 ·bonn, line 8.315

Nr. 17,30. april1953

tonn, juiklsa

6427

tonn, [LOt 20

497

•tonn. De tilsiVa- T·ende tall :i fjror vwr: 16 655 - 11 856 - 15 196 - 42

637.

Av årets ,pwr.ti •er det hen@t 20 923 (der·av riO'bskj. 368), JSal•tet 24 350, iset .etc. 4840 tonn, pro- dusert 29 601 hl damptrwn, tung15. av rogn

5799

hl, .sukkens.

1377,

.anven,drt: fersk 5.598 hl (derav hermet.

3776)

m.ot.i tfjor he11Jho1dsvis: 24 083 ( 153) -51 350 10 9.11 - 58 833 - 12

473 -

9854 - 12

273

(6153).

Sør-Trøndelag:

Det er nå minrdr·e av tor·s[<, •me.n ·t•iJ gjengjeld ,il<Jke så lite 1srtor:sei

•Hl

:s•tede. Av to1r,sk ble det i ulken tatt 18 'tonn og i a:1t .er det fi:sll\Jet 104 tonn mot 163 tonn

1

fjor.

Landets torskefiske

utvtiser pr. 25. april et utbytte på i aLt

74955

tonn, hvorav hengt

27865,

salt·et 36 220, i1set etc. 10 870 tOillJn, .produsert

40 467

hl da-mptran, 3.Jl1vendt 189

h1

:leVter til annen tran, ;saltet av rogm -5 049 hl (deraJV ;s,ul<llærs.

7124),

hern1etisert etc. 10 933 ihl n1ort: :i fjor 1~25 344-33 359-70485 - 21 500 -

77

481 - 513 -

27

330 ( 10

729)

21 643.

Vårfisket

i

Finmnark ellers:

U'tenom tor:sk ble det i :uken ii Finnma·rk i.la11Jd- brakt 260 ¹tOI11Jl1 hy:s,e, 131 tonn ~.Sei, 18 tonn brosme, 12 tonn kveite,

57

to111n :s•tdnhit ,01g 113 tonn

uer.

Ink1us.iJVe ~ons[< 1ble ullmfian,gst,en 3505 ·tonn

m10t

2391 to'11Jl1 llllken 1fØr.

A11denes:

For tide111 'delt,wr det fra Ad1lde111es og Bleik ca. 20 hårt:er ,i f.ils1læt 1111ed uerg;a·rn, som i uken 1ha·r gitt fang- ster på 400 ti,l 2500 [<:;g - •til,s .. i ~uken for Aillldenes ca. 25 to111111. Uteno1111 dette ble det m1ed småseiga·rn . f.islmt 3 tonn sanåsei.

Rusefisket) annen lev. fisk:

RUJseHsllmt 1e1b:ber tUt nå. I ·Ulken ibJe det f,na Lev:ende- fi.sklagetls distril{it lervert

ti1

T,rondiheim l

O

tonn lev.

tonsk og til Bergen 18 ~tom. Im.idlertid ha;r s·eif·i,sn<et m1ed :snurpen1o1t på Gripta:r·en slå:tt

til.

Fr.eda1g ble det derfna fØ1r•t ·en last til Trondheim på 12 tonn f1in små- sei. For ·Øvrig n1elder Bengoo å ha mott·wtt

7

tonn :s1nåJsei ( lmJO:nt) cf,ra ALesundska111ten.

Bankfisket) kystfisket:

En ·del 1båter liir.a SunnmØ·re driver nå ban~fiske

uHo.r T rØ111Jdelag og leverer på FrØya. Ellers 'l.neldes

det om t.i1fØrs1er av 1bank:~fi!sik t~il SunnmØre f<ra Bot- nane. Ukef.angsten [or

JJ!føre og Romsdal

ble på

357

to·m, ihvor.a'V

79

tonn t•or:sk, 186 to111n .sd, 22 tonn lyr, 11 to11111 ,J.3.Jllge, 26 tonn 1brosme, 211tonn hyse, 3,6

·tonn .kveite, 4,5 ¹bonn skate, 2 tonn pigghå.

Sagn og Fjor dane:

MålØy og omegn hadde 1ukefangst på vd

7

tonn, hvorav 3 tonn 1sei, :noe tor:sk, .Ja,nge og brosme.

l-! ordalaud:

Ukefwngs-te:n b.le på ca. 42 rt:onn, hvorav

1,7

tonn lev. torslk, 5, l tonn lev. 1lyr og

0,7

tonn annen lev.

1Hsk, ·sam~t 3,8 ton1'n dØd t;or.sk, 22,4 tonn ~sei, 1,3 tonn.

lcmge, 6,4 ton:n brosme.

Rogaland:

Fisket var bra 1111ed ukda:ngst .på

75

~tonn f·isk - sei,

lyr

og ·Sinurrevadf:i.sk.

Skageral~l~ysten:

Også her var fisiket hr~a n1ed ukefang,st på

60-70

tonn sei

og

·lyr, 5 tonn fjordtorsk, 10 tonn nordsjØ- siLd (drivgarn)

og

2 'tonn ,fjordsild.

Oslofjorden:

Det ble ~ibndbrakt ca. 5 to11111 f.iJSk og 12 tonn sild.

JI/J

akrellfisket:

Dniv1garnJi,sJket er ikom·m.et i .gang på strekningen 01dandsvåg- (Hcuug;e:sund) •t,il Arendal med variable f.an1gster, men op!Pt:il 3500 [(Jg på en båt (f.or Eger- sund). Siden tde fØl"'ste ;fang~srt:er ible ilandlbr·akt 15 . .april har det t<ilsan1men vært oppfisket 211,7 tonn, so:m a!lt ·er wnvendt til :hje1111111elhruk I tjor samtidig var det fi:siket 41 1t:on:n. Prisen til fisker kan dreie seg o;m \nei lkr. 1,50 pr. 'l<Jg. I detalj ~til foribr,uker koster n1aJkreH i KlriiStiaJn:sancl S

kr.

2,85

pr.

[\Jg, 1i Oslo ca . 1l\ir. 3.

Håbrann:

Det foreligger ovm~silkt over 6 ·in111ko1111ne [all.lgister på 600 td 10 000 kg, ·tils. 22 600 kg, n1en i viDkelig- heten er u:kefwng1s1ten noe ,stØ.rre.

Skalldyr:

RelæfiSiket .slo uvwn'lig godt til på SØr,landet, slik at det .ble :i111nfØrt forbud 1111iO't i1an1Jdbr:inge1se av kokte Pe'lær ·de ~to rfØ,nste .ukeda,g·er. Fra onsdag av kunne kol\Jte reker 'På ny li'landbninges, ;m·oo så v~idt vites gj en:nom en fiang:stkvoteondning. Dette gjaldt st·rek-

Fortsettes side 216.

Nr.17,30.aprll 1958

Rapport nr. 12 om· skrei- og loddetorskfisket pr.

25/4

1953.

Kg fisk pr. Anvendelse Lever Rogn

Uke- Tran- An- An- Total- Damp· til

Distrikt fangst 100 stk. pro- tall

tall fangst Hengt Saltet fersk tran Saltet Fersk

fiske- fross. annen

fisk hl lever sent mann tran m.m.

tonn sløyd fark.

tonn tonn tonn tonn hl. hl. hl. hl.

l l l l

finnmarkvinterfiske

-

^- - -

- -

⁷⁰⁸⁷ 1305 4081 1701 3129 ^13)- 533 1643

Finnmark vårfiske 2913 290 1030 40 1) 1857 8437 7356 ¹⁴)4198 2734 424 2807

-

90 115

Troms ...

- - - - - -

3298 170 2212 916 1493

-

³⁷⁸ 1089

Lofotens opps.d .... 865

- - - - -

50113 ¹¹)20923 24350 4840 29601 - ²)12335 ³)5598 Lofoten forøvrig .. \ Vesterålen ... .

J

93 380-410 1200 45 163

-

4104 1191 2056 857 2304 160 ')1042 1577

Helgeland-Salten ...

- - - - - -

⁹⁶ 74

-

22 20

-

2 23

Nord-Trøndelag ..

- -

^-

-

- -

- - -

^--

-

^-

- -

Sør Trøndelag ... Møre og Romsdal. Tils.

-

38891 18

- -

-

- - - l -

^-

-

- -

-

20201 8437

- - -

74955 2797 ¹⁰⁴ 27865

-

4 - - -36220 -⁷⁸⁷

l

⁶10870 404671 ^{)2010 7})100 - -

-

¹¹¹³ - - - -^{~ 8}189 150491 10933 )29 665 4 ⁶)842 ⁹)46

1953 - 25/4 •• 3889 -

l ^{- -} l ^{- -}

^{74955 27865 36220 10870}

1 40467

~891

^{Ls049 10933}

Mot i 1947 1951 1949 1948 1952 1950 ------ 29f4·. 23/4 •• 24f4 •• 26/4 •• 26f4·. 28f4· • 7106 3356 3391 5474 3606

16831

^-

- - - -

-

- -

^--

^- - - -

-

-

-

- -

^-

- - - - -

-^- 112048 125344 154747 117477 96401 53587 39574 15669 14046 33359 37102 59292 83466 62616 70485 38il0 48104 17694'111930 100821 45588 24724 1528743630 51584 21500~ ¹ 77481 71799 2025 413125761 18031 513 27330 21643 526 39653 17796 20523 26166

l

- -

l

- 208669 51190 120811

136668

¹⁰⁵⁸²⁰

4312139387

³⁰⁰¹⁴

1939 - 29/4 •• 3046

- - - -

^- 191885 66462 116980 7306 86910 6211 59651 18881

1938 - 23/4 •• 7554

- - - - -

128757 44013 78492 6252 59525 3338 51293 12549

Vårfisket Finnmark.

1953 - 25/4•. 2913 290 1030 40 1857 8437 7356 4198 2734 424 2807

-

90 l 115

1952 - 26f4·. 6274 300 900 40 1729 1576 8785 5394 2839 552 3248

-

45 15

1951 - 28f4·. 3210 300 900 45 1152 4372 8245 4814 3158 273 4509 19 323 50 1950 - 29

l

4' • 3281 311 1036 36 15971 8015 11615 7634 3784 197 4598 171

18~1 -

1949 - 23/4• • 4296 280 900 35 1022 4620 6038 2648 2812 578 2002 305

-

1948 - 24/4 •• 1662 283-290 1054-1610 38

9371

^{667 3930 1130 1976 824 1128}

^-

^-

^-

1947 - 26/4 1671 300 1200-1400 35-40 782 3200 3099 833 1620 646 518 88 3 - 1939 - 29 /4• • 2400 261-275 1300-1460 37-:-39 1513 6174 7016 4892 1962 50 2175 340 - - 1938 - 23/4 •• 1527 258-267 1250-1400

-

14601 4938 3307 1550 1736 20 1139 192

- -

1) Herav 1666 motorbåter. Det er fremmøtt 135 landkjøpere, 21 Selvtilvirkere og 40 kjøpefartøyer. Det er i drift 68 tran- damperier. ²) Herav tungsaltet 5799, sukkersaltet 6536 hl. ³) Herav fersk rogn 1377, frossen 445 og hermetisert rogn 3776 hL ⁴) Herav tungsaltet 454, sukkersaltet 588 hl. ⁵) Herav til hermetikk 296 tonn. ⁶) Herav til hermetikk 237 hl.

7) Herav til hermetikk 10 tonn. 8) Dessuten solgt fersk 77 hl. lever. ⁹) Herav til hermetikk 5 hl. 10) Herav 9 hl. til hermetikk.

11) Herav 19 tonn rotskjær. 12) Herav til hermetikk 81 hl. ¹³) 14 hl lever anvendt fersk. 14) Herav 10 tonn rotskjær.

Nr. 17, 80. aprii1Q58

Fetsild- og småsildfisket

1/1-25/4 1953.

Finnmark-Buholmråsa Buholmråsa-Stad l Stad-Rogaland Samlet fangst Fetsild

l

^{Småsild Fetsild}

hl hl hl

Fersk eksport ...

- -

⁶⁴⁵³

Saltet ...

- -

^{3 925}

Hermetikk ... ^{13 701 1103}

Fabrikksild .... ' . '

....

^{6 817 200 992 38 394}

Agn ... ^{181 205 21792}

Fersk innenlands ... ¹⁰

-

¹⁴³

I alt 7 021 201898 71810

Islands torskefiske.

IfØlge underretning fra Fiskifjelag Islands har elet is- landske torskefiske i tiden l. j anuar-28. februar gitt et samlet fangstutbytte på 45 121 tonn fisk med hode mot i ,fj.or på sam1111e t.icl 41 l 08 tonn. Av fangsten er 19 987 tonn anvendt til .filet, 9789 tonn til ,stokkfisk, 30 tonn til hermetikk, 14 679 .tonn til .salting, 82 tonn til melfabrikker og 554 tonn til andre anvendelser.

Dansk fiske i mars 1953.

FØlgende gjengis 1f,ra april-utgaven av <<Fiskeriblaclet»:

Med unntakelse av enkdte perioder med kraftig vind var værforholdene delvis bra.

I danske havner ble elet i mars ilanclbrakt 26 000 tonn, som både er 10 500 .tonn mer enn i februar og gjennom- snittlig i .mars i årene 1942-52. Av kvantumet ble 5300 tonn levert av svenske -fartØyer. lVIuslingfisket ga på sin side 2400 tonn.

Eksporten av fersk fisk og .skalldyr belØp seg til ca. 8400 tonn mot 9100 tonn i mars 1952. Her.i er ikke direkte leveringer i Storbritannia medreg-net. Av muslinger ble elet tkspontert 1400 tonn mot 200 tonn i samme måned i fjor.

Torskefisket ga 6600 tonn eller ca. 1400 tonn mer sam- menlignet med både •siste måned og gj ennomsnittsutbyttet for mars i årene 1942-52. De stØrste .fangster ble tilfØrt fra det Østlige av Ø.s.tersj Øen, nemlig 2600 tonn eller om- trent dobbelt så meget som i februar. På Belthavet ble elet fisket ca. 1600 tonn og i N orclsj Øen 900 tonn.

S ildef.isket ga ca. 6000 .tonn - 1100 .tonn mer enn i fe-

h~·uar og 3500 tonn mer enn gjennomsnittlig i mars i årene 1942-52. Det meste av fangsten - ca. 5000 tonn - ble tatt med ,trål i Sk~gerak og levert i Hirtshals og Skagen med henholdsvi•s 3000 og 2000 tonn.

Av brisling ble elet ,f.isket 77 5 tonn eller 500 tonn mer enn i februar. Gjennomsnittsutbyttet for mars 1942-52 utgjØr 1000 tonn.

l ^Småsild

l

^Fetsild

l

^{Småsild Fetsild}

l

^Småsild

hl hl hl hl hl

-

^{237 112 6690 112}

- -

^{64 3 925 64}

2 702 31 481 1147 3 884

24415 11313 16 679 56 524 242 086

-

^{588 586 22 561 791}

107 533 585 686 692

27 224 12 702 18 507 91 533 247 629

Fangsten av flatfisl-c - rØdspette, .skrubbe og sandflyndre utgjorde 1900 tonn, hvorav 1100 .tonn rØdspette. Dette er omtrent dobbelt så meget som i februar, men 500 tonn min- dre enn .gj em1omsnittlig marsfangst 1942-52. N orclsj Øen ga •stØ.rs.t fangst, nemlig 700 tonn.

Laksefiske med drivline ble .utØvet overalt i den Østlige del av ØstersjØen, men antallet av deltakende fartØyer har vært mindre enn i de !foregående måneder, og utbyttet gjen- nomgående .sm:ått. I fisket med dr·ivgarn, fortrinsvis i Dan- zigbul<Jten og farvannet Øst ,for ChristiansØ deltok et stØrre antall båter både fra Bornholm og andre steder. Også dette fiske ga varierende .resultater, dog gans.ke gode fangster enkelte dager. Det .samlede utby1tte ble på i alt 80 000 kg 111101t 110 000 kg i mar.s 1952. Ca. ~,jerdeparten av fangsten ble levert direkte i KjØbenhavn.

Av indush·ifisk ble det tatt 9800 tonn, nemlig både 6300 tonn mer enn i tfebruar og gjennomsnittlig i mars 1942-52.

StØrstedelen av fangsten, nemlig ca. 7400 tonn ble tatt med trål i Skagerak og Kattegat. I No.rdsjØen ble utbyttet 2200 tonn, som ble levert i Rsbjer.g.

Svensk fiskerioversikt.

I fiskeri.over,sikten i <<Svenska Vastkustfi·skaren» for 10.

apr1il,skrives cle.t, at elet fremdeles tas noen sildefangster med bunntrål.

B.r1isJi.ngfisket ble clef.i.nitivt avsluttet ved påsketider.

Snurpenotbruke.ne hadde sluttet av ennå tidligere, og til- fØrslene de 1siste ul<:er bestod utelukkende av trålbrisling.

Da avsetningen etter hvert ble vanskeligere og vanskeligere besluttet Svenska Vastkustfiskarnes Centralforbuncl å ut- ferdige helt forbud mot brislingfiske fra 7. april. Samtidig ble det også besluttet forbud mot ilanclbringelse av skrap- lf.isk, og begge forbud gjelder også for levering i Danmark.

Bakenfor forbudet l.i1gger blant annet et Ønske om å be- 'skytte brislingen i gytetiden.

T.rålfiske.t etter lysing er kommet i gang .og foregår som yanlig i N orclsj Øen, nærmere bestemt n.v. av Utsira. Enkelte dager har elet vært ilanclbrakt 350 kasser lysing i GØteborg og stØrste fan,gst for et enl<:Jelt båtlag har vært 90 kasser.

Fisket etter rØdtunge har vært påbe1gynt av en del snurre- vad1ag. Enkelte dager har tilgangen oversteget etterspØrse- len, og Vatstkustf.isk har måttet overta småtungen, som ikke har f.unnet av.setning i auksjonene.

Enkelte dager har makreUtilfØr.slene vært gode. Det er trålere som har hatt makrell med seg fra fisket i Nord-

sjøen på Egersundbanken. EtterspØrselen har oftest vært god og pr.isene relativt gode.

T.rålfisket etter torsk i ØstersjØen har hittil ikke svart til forventningene. I begynnelsen av april var deltakelsen oppe i ca. 60 båter, mens det på samme tid i fjor var mange flere. Fangstene har mest vært svært .små og ytterst få av båtlagene har maktet å få if,isk motsvarende de tildelte rasjoner.

Kystfisket begynner nå å komme i gang for alvor. Det rekefiske som drives utenfor kys,ten gir i alminnelighet knapt middelmådi,ge fangster, hvilket også er tilfelle i det vestlige Skagerak. Også hummerfisket langs kysten gir meget smått utbytte. Ålefisket som begynte tidlig i det nordlige Bohuslen har fortsatt, men med avtakende fangster. Imid- lertid er •ålefisket nå også i gang andre .steder langs kysten og Svensk Andelsfisk har begynt mottakingen på flere van- lige mottaksplasser.

Singapores fiskerier i 1951.

Sing<lJpores fiskeridepartement admi.nistrems av kolo- niens vi·se-.fiskeridirektØr under ledelse av fiskeridirektØren i Malaya. Den iaste stab i 1951 talte 35 personer.

Departementet har ny Hg offentliggjort sin årsrapport fo.r 1951. I tsin innledning opplyser denne at en utvidet sta:b og andre lettelser, satte departementet i stand til å gjØre en mer effektiv innsats i utviklingen av koloniens fiskerier. Produksjonen ·i lokale farvann y)ket fra 3096,9 tonn i 1950 til 3872 tonn i 1951, men Økningen i lokal fangst var ikke stor nok ·til å .oppheve en fortsatt nedgang i itnpor,t, hvilket oppfattes som et .tegn på at det ikke lenger er mulig å stole på de vanlige produksjonsområder når det gjelder koloniens behov. Hovedårsaken hertil antas å være den Øl\lte innenlandske etters·pØr.sel i hvert land i området.

BlCLnt en rekke forholdsregler, som ble innfØrt i årets lØp for å fremme Økt .produimjon for Singapore-lisensierte fiskefartØyer, kan nevnes:

l. Dannelsen av en fiskerilånekasse med kapital på S 250 000 .til .tremme av utvidet fiske ·i de forholdsvis uutfor- skecle utenskjær.s fiskerier

2. Oppretting av et fi.skeri-kontrollsted for å lette fiske- fantØyenes bevegeLser i havnen.

3. Fren1skarffing av ilnpo,rtlisenser for varer (materiell), hvorpå det her·sket knaphet, men som kunne tås fra hård- valutaland. Herunder inngikk ,tråd og garn, semi-dieselma- skiner og manilla-tau.

4. StØtte til den lokale garnfabrikasjon.

5. Åpning av adgang til overfØring av fiskefartØyer fra Hongkong for å fremskaffe .en Øyeblikkelig Økning i procluk- sj onen (en partrålsenhet og et stØrre linetiskefartØy ankom ,,irkelitg i januar 1952).

6. Hjelp ved mekanisering .av den lokale flåte. Dette proiekt var nytt og hjelpen innskrenke.t •seg i 1951 til frem- skaffelse av utenbordsmotorer og rådgivende virksomhet C\rJgående installasjon av innenbordsmotorer.

I forbindelse med dette er det av interesse å merke seg, at fiskerilånekassen synes å ha hatt en oppmuntrende virk- ning på utviklingen, da den innen f.iskerinæringen har vært oppfattet som et tegn på offisiell tiltro til utenskj ærsdriftens f1·emtid, .og da især i forbindelse med utviklingen av driv- gm·nfi.sket fra båter med utenbordsmotor. <<Til å beg-ynne med gikk det smått med mekaniseringen», heter det i rap- porten, <<da det var knapphet 'På 1slike maskiner, men opp- rettingen av en salgs-servise gjennom departementet selv

Nr.17, 80. aprll1958 Fisk brakt i land i M ø r e og R o m s d a l fylke i tiden l. januar-18. april 1953.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

Saltet! H:-:e-IHengtl

Iset ^Flake-

mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 392 382

-

1 9

-

Sei ... 3 283 1176 1405

-

⁷⁰² -

Lyr ... 109 107

- -

^{2 -}

Lange ... 34 7 27

-

^{- -}

Blålange ... -

-

^-

-

^{- -}

Brosme ... 53 22 18

-

13

-

Hyse ... 175 175 _-

- - -

Kveite ... 6 6 - - -

-

Gullfl., rødsp ... 2 2 - -

- -

Smørflyndre ... 2 2 -

-

^- -

Uer ...

- -

^-

-

^{- -}

Skate og rokke 22 22 -

-

^-

-

Annen fisk .... 53 50 1

-

^{2 -}

Håbrann ... 87 87

-

-

-

-

Pigghå ... 421 421 - -

- -

Makre:lstørje .. -

- -

-

- -

Hummer ... -

-

^-

-

^-

-

Reker ... 27 27 -

- -

^-

Krabbe

...

^- -

-

_{- -}

-

_{- - -}^- -~

-

I alt 4666 2486 1451 1 728

-

Herav til:

Ålesund ... 2 229 1409 820

-

^-

-

Kristiansund N. 164 164

- -

^-

-

Smøla ... 173 41 1

-

^{131 -}

Bud-Hustad 53 43 5 - 5 -

Ona- Bjørnsund 140 140 -

-

^-

-

Bremsnes • • • t 103 83 18 1 l

-

Haram ... 22 22

-

-

- -

Søre Sunnmøre 1444 441 603

-

⁴⁰⁰

-

Grip ... 130 21 - - 109

-

Kornstad ... 208 122 4

-

⁸²

-

_-

Leverkvantum 1873 hl.

satte .sådan fart i mekani•ser,ingen, at det nesten virket alar- merende.»

Antallet av Hsensiente fiskere Øket fra 4967 i slutten av 1950 til 5072 i .rapportperioden. Av de sistnevnte var 3583 kinesere og 1478 malaiere. I lØpet av året Øket des.suten antallet av lisensierte fiskeftar.tØyer fra 1999 til 2187. Blant disse Øket maskindrevne far·tØyers antall fra 168 i slutten av 1950 til 254 i 1951. An.talle,t av fiskebåter med utenbords motor s.teg på sin .side fra 11 til 130.

Av de ma·skindrevne båter med innenbordsmaskiner - i slutten av 1951 174 ~Stykker - var de fleste av stØrrelsen 25-40 fot og bare 3 over 65 fot. Av disse fartØyer hadde 77 motorer på mindre enn 25 hk og 41 på mer enn 50 hk.

Utenbordsm01toæne ,på de Øvr.ige maskindrevne fartØyer ransjerte i s,tØrrelsen 5 'til 25 hk. Den stØrste gruppe (32

.~,tk.) hadde 5 hk moto.r.

Fo.rdeLingen av maskintypene er av atskillig interesse.

Av 150 innenbordsmotorer for eksempel var ikke mindre enn 131 av japansk fabrikat mot bare 4 av bdtisk opprin- delse. FØr slutten av året var ytterligere 12 japanske semi- dieselmaskiner ·tatt i bruk. Di,sse maskiners store popular.1tet

Nr. 17, 30. april1953

lnndampingsanlegg for

LI MV ANN

* Fladmarks System (pat.) *

To anlegg i drift ved fabrik- ker på Vestlandet, to under levering til fabrikker i Nord-

Norge for igangsetting til sesongen.

Send oss oppgave over fabrikkens kapasitef

^og

limvannmengde, så

sender vi Dem forslag med pristilbud.

A.S. MYRENS VERKSTED

~oks 4200 OSLO Telef. 3718 2 : . J

står uten tv'il 'i forbindeLse med deres enkelhet, skrives elet i rapporten. Denne .faktor synes å overskygge alle andre og vil fortsatt gjØre det inntil opplæringsmulighetene for maskinhold ·og vedlikehold ,for fiskerne blir behØring og lett- vint instituert. Av 80 utenbordsmas~iner var bare 27 av br.itisk fabrikat. De ,"fleste utenbordsmotorer med hØyere hestekraf,ttaU var av amerikansk eller kanadisk fabrikat, og var bUtt importert for å få dekket den lokale etterspØrsel, da den ikke engang delvis kunne tilfredsstilles ved leveran- se! ,f,ra sterlingområdet.

Tendensen i redskapsbruken går mot en Økning i antal- let av alle typer <<palisade tra,ps», hviLket viser at pr.isØknin- gen på fisk har stimulert til 1by.gging av sådanne selv overfor sterkt stigende materialpDiser. Ennvidere fant det sted stor Økning i anvendelsen .av drivgarn i forbindelse med mekani- ser.ingen av de innenlandsl«e båttyper med utenbordsmotor, og d~rtil fant det sted en liten, men meget tydelig Økning i antallet av lisenser til lineÆLske 1på utenskjærsfeltene.

I 1951 ble en fiskeriinspektØr .sær,skilt utpekt til å over- våke fersk- og brakvannsfiskererne. Hans fØrste oppgave var å tskaÆte full overs,ikt over omr•åder med damkultur, og det ble funnet at det samlede område som ble brukt

t.il

rekefiskets kul.tivering var stØrre enn det under en tid- ligere undersØkelse 1i 1949 1påviste. Arealet utgjorde 880 acres med anslå,tt produksjon på 237, 8 tonn. En antok at om lag 300 acres var under kultivering fo.r karpe:fitske, men med produksjon på bare ca. 200 tonn pr. år. (\iVorld Fishing - apr.il 1953).

Streik koster penger.

Streiker i British Columbia i 1952 har kostet fiskere, fiskef.irmaer og leverandØrer mange millioner dollars og har resultert i liten eller ingen vinning. Streiken i sildefisket alene kos1tet British Columbia 8 mill. dollar.s.

Fagforeningslederne ·argumenterte med at alle markeds- vansker v.ille være lØst ved å dr.ive handel med land .bak

<<j ernteppe.t», og med å drive byttehandel med l.and som led under doltarknapphet. De har oversett det faktum at Fishe- ries Association har gjort forsØk på å .gjenvinne tidligere markeder, og at man inntil dette har lyktes må gjØre så meget av de nåværende mar.keder som mulig, og likeledes at land med dollarmangel heller Ønsker å ^~selge varer enn bytte varer. (World Fishing - april).

Boom

i

fiskefartøysbygning på Nyfundland.

Rappor,ter fm Nyfundland, skr,ives det i World Fishings apr•ilutgav.e, tyder på att de av staten foreslåtte linesjØldra- gere og snurrevadfartØyer har vakt stor interesse blant

·landets fiskere. Planer for bygging av 59 slike fartØyer er nå .f,reml.agt .for fiskenide.partementet i St.

J

ohn's.

søknader gjeldende bygning av 14 ISjØldragere og snurre- v<VdfantØy.er er allerede blitt godkjent. En liten sjØdrager- type bygges i St. Margarets Bay ved Beile Isle-stredet, 30-tonnere bygges i St. Mary'•s Bay og på Cottle's Island, en 18- og en 25-tonner 1i Port aux Basques, en på 28 tonn i Placentia Bay, en på 14 tonn i Bonne Bay samt en 40 tons snurrevadbåt i EngHsh Harbour· West.

Svært mange av nybygningene synes å være inspirert av ';tats,forsØkiShåten <<Matthe'v IT», hvis clr.ift har vært meget vellykket.

Forts s. 212.

Melding fra Fiskeridirektoratets driftsøkonomiske undersøkelser.

TRÅLFISKET ETTER SILD l NORDSJØEN.

Noen driftsresultater for årene 1949, 1950, 1951 og 1952.

Ved sekretær I{åre Ruud.

Innledning.

Ved kgl. res. av 29. mars 1946 ble elet åpnet adgang til å drive trålfiske ·e.Her sild. Adgangen til •å drive slikt fiske ble gjort avhengig av at elet i hvert enkelt tilfelle ble inn- hentet tillatelse fra F i.skericlirektØren som kunne fastsette nærmere v.ilk.år for 'tillatelsen. Fra og med 1951 er .tillatel- ser til sildetråling gitt av FiskeridirektØren med hjemmel i Lov om .fi.ske med trål av 20. april 1951. Til de tillatelser som er gitt har det hele tiden vært knyttet oppgaveplikt til Fisker.idirek,tØren. ov~r fangs•t m. m. på fastsatte skjemaer.

En clri#sØkonomisk utredning for sildetråling .i 1946, 1947 og 1948, på grunnlag av nevnte regnskapsskjemaer, er tid- ligere gitt i Fiskets Gang nr. 28, 1950, og utgitt i Fiskeri- clir.ektoratets småskr.if,tserie .som nr. 9, 1950. En skal her legge frem resultatene for årene 1949, 1950, 1951 og 1952.

UtvikU'ngen. av fisket - den totale deltakelsen.

Allerede fØPste .sesongen 1946 var elet 7 båter som del- tok .i fisk.et. LØnnsomheten elet fØrste og andre året kan sies å ha vært meget god så interessen for fisket var sti- gende. En kjenner ild<:e nØyaktig antallet av farkoster som deltok i fiske,t årene 1947 og 1948, men en ,antar at tallet for 1948, som hadde den hØyeste cleltak.else var omkring 90.

For de ,si•s.te 'årene er deltakelsestallene sikrere og utvik- lingen går frem av fØlgende:

År

DeltakeLse (antall farkoster)

1949 63

1950 1951 61 25

1952 20 Dis.se ·tall omfatter bare sildetrålingen NordsjØen (fangstfelt Flaclengrunn). Uten,f.or faller sildetråling i Skagerak og Kattega>t (typisk fangstfelt Skagen). Til og med 1951 var sildetrålingen ved Skagen ubetydelig men i 1952 skjedde det en stor Økning av fangstene på Skagen.

Av et totalkvantum av ,trålfanget s.ilcl i 1952 på 22 747 hl er over halvparten, nemHg 13 364 hl, tatt på bankene i Skage- rak og Kattega•t. Det alt vesentlige av denne s-ilden er

Nr.17, so. apr111g5s levert til sildolje (fabrikken i Randesund). NordsjØsilden derimot, er nesten utelukkende blitt saltet på feltet, og betyr derfor verdimessig mye mer enn ·skagerak.silclen og katte- gatsilclen (verdi av norclsjØsil.d kr. 418.852 mot skagerak.silcl og kattegatsild kr. 243 375).

Når silde trålingen i NordsjØen er gått ytterligere ned i 1952, skyldes imidlertid dette ikke at bå.ter har forflyttet

·~eg fra Fladengrunn til Skagen. Dette er i tilfelle bare unn- takelser. Årsakene til nedgangen i deltakelsen på Fladen- g runn må vel ,fØrst og fremst .sØkes i forandrede markeds- forhold, reduserte fangstkvanta og .stØrre lØnnsomhet ved deltakeLse i andre ,f,iskerier, f. eks. sildefisket ved Island.

Litt o1n ·mzdersøkelsesmaterialets hz1zsamling, behandling, representativitet og utsagnsevne.

De båtlag .som .har deltatt i fisket har hvett år fått til- sendt regnskapsskjemaer cfor dette spesielle fisket. Skjemaet skulle fylles ut av hØvedsmann eller reder i overensstem- melse med oppgjØrene. Det har imidlertid vist seg vanske- lig å få inn oppgav.er fra alle la,g, og en del av de innkomne .skjemaer v.ar også så mangelfullt utfylt at de ikke kunne nyt.tes i undersØkelsen. Oppstillingen nedenfor viser den totale deltakelse .samholdt med antallet av de farkoster som er kommet med under·sØkel.sesmaterialet.

År 1949 1950 1951 1952

Total deltakelse (flåten), antall

farkoster

.. . . . . . . . . . .

63 61 25 20 UndersØkelsesmaterialet, antall

farkoSiter

.. . . . .

23 20 18 11 Representa;sj onsprosent

.. . . . .

36 33 72 55

På grunnlag av de brukbare skjemaer, som altså utgjØr undersØkelsesmaterialet, har en beregnet visse gJennom- snittstall. Dis.se •tallene finner en i tabellene l, 2 og 3. Da unclersØkdsesmater·ialet ikke omfatter hele flåten, må en regne med et visst avvik mellom gjennomsnittstallene i mate- rialet og de 'tilsvarende .tall for f.låten .som helhet. Materia- let vil i så fall bare .til en viss .grad være re.presentativt og vil fØlgelig heller ikke gi noe nØyaktig uttrykk for forhol- dene i hele flåten. En har dessverre ikke noe særlig godt grunnlag for bedØmmelse av materialets representativitet.

En har imidlertid forsØkt å finne et visst holdepunkt .for bedØmmelse av prepresentativi.teten ved å sammenlikne gj en.nomsnittlig salgsinntekt av sild pr . .farkost i materiale.t

Ståldorrien

^u

Traust"

arbeid

LEIRVIK SVEIS

TLF. 363 · STORD, NO~WAY

Nr. 17, 80. april 1Q58

Tabell 1.

1949 1950 1951 1952

Fark.

l

Fark., Alle Fark.

l

^Fark.

l

^{Alle Fark.}

l

^Fark.

l

^Alle Alle

under over under over under over fark.

7 5 fot 7 5 fot fark. 7 5fot 7 5 fot fark. 7 5 fot 7 5 fot fark.

A. FARKOSTENE.

1. Antall farkoster • • • l . l l l l l l l l l . l l l . l l l l l l . 16 7 23 12 8 20 10 8 18 11 2. Farkostenes gjen.snittlige lengde, fot ^{l l l l • • •} 65 94 74 64 104 80 64 96 78 89 B. MANNSKAPENE.

1. Antall mann i alt • • • • • • • • • • l l l • • • l o • • l • • • 103 68 171 63 76 139 56 72 128 95 2. Antall lott-takere ... 103 65 168 63 70 133 56 68 l ^{124 88}

3. Antall mann i gj.snitt pr. farkost ... 6,4 9,7 7,4 5,3 9,5 7 5,6 9 7,1 8,6 4. Antall lott-takere gj .snitt pr. farkost ^{l • • l • • •} 6,4 9,2 7,3 5,3 8,8 6,7 5,6 8,5 6,8 8,0

c. SESONGENS VARIGHET OG DRIFTS- l

INTENSITETEN.

Gjennomsnitt pr. farkost.

1. Sesongens varighet døgn ^l • • • l . l . l • • • • • • • • • 41 34 38 50 45 48 36 45 40 45 2. Antall effektive fangstdøgn ... 14 16 15 24 25 24 17 25 21 18 3. Antall fangstturer . . ... 3,0 2,4 2,8 6,0 5,1 5,7 3,8 4,5 4,1 2,8 4. Antall tråltrekk l . l . l • • l • • l . o • • • • • l • • • • • • • 71 86 76 118 129

l ^{123 75 142 104 100}

Tabell 2.

1949 1950 1951 1952

Fark., Fark.

l

Alle Fark., Fark.

l

Alle Fark., Fark.

l

^Alle Alle

under over under over under over

75 fot 75 fot fark. 7 5 fot 7 5 fot fark. 7 5 fot 7 5 fot fark. fark.

E. OPPGJØRSDATA m.m.

1. Fangstmengde av sild pr. farkost ... hl 450 870 580 590 1020 760 360 890 600 400 2. Fangstmengde av sild pr. fangstdøgn ... - 32 54 39 24 41 31 21 35 29 22 3. Bruttoinntekt pr. farkost ... kr. 16 300 36 350122 L~OO 17 7 50 33 250123 950,14- 450 34 200,23 250 20 350 4. Fellesutgifter pr. farkost ^{l l . l l l . l} • • • • l l - 9 350 21 350 13 000 4 300 5 600 4 800 2 950 5 250 4 000 4 400 5. Delingsfangst pr. farkost ^{l . l} • • • • • • • • • • • - 6 950 15 000 9 400113 450 27 65019 150₁11 5ool28 950,19 250 15 950 6. Rederiets part pr. farkost ... - 3 750 8 800 5 300 6 900 17 300 11 0501 5 850 17 650 11 050 9 650 7. Lottmannskapets part pr. farkost ... - 3 200 6 200 410016 550 10 35o; ⁸ 1oo

1 5 650 1

11 3ooi 8 200 6 3oo 8. Bruttolott . . . - 500 670 560 1250 1180 1220 1015 1330 1190 790 9. Bruttolott pr. uke ... - 83 138 102 170 1881 180¹ 189 211 202 120 1 O. · Rederi part pr. uke . . . - 640 1 810 976 966 2 690 1 6101 1138 2 745 1 935 1 500

Tabell 3.

1946 1947 1948 1949 1950 1951 1952

Alle Alle Alle Alle Alle Alle Alle

fark. fark. fark. fark. fark. fark. fark.

-·

Rederipart pr. uke ...

·l

³¹¹⁵

Bruttolott pr. uke . . . 334

3297 329

2082 193

976 102

1610 180

1935 202

1500 120

med .gjennomsnittlig salgsinntekt av sild pr. farkost i hele flåten. Det sis.te tallet kjenner en nemlig fra fiskeristati- stikken. Sammenlikningen v.iser :

År

G j ennomsnittli,g .salgs-in111tekt av sild i materialet .pr.

1949 1950 1951 1952

farkost . . . . . . . . . . 22 050 22 950 23 123 20 350 Gjennomsnittlig salgsinntekt

av sild i hele flåten pr.

,f.arkost . . . . . . . . . . 21 750 18 600 18 250 20 950

Det vi.s.er seg altså at re.presentativi,teten med hensyn til denne :stØrreLsen er meget god for 1949 og 1952, ikke så bra for 1950 og 1951. Det er 1midlertid vanskel·ig ut fra dette å slutte noe om representativiteten med hensyn til de andre stØrrelser f. eks. når det 1gjelcler recleripart pr. uke og bruttolatt pr. ul<ie. At materialet gir for hØye tall for salgs- inntekten i 1950 og ,i 1951 behøver ikke skyldes at elet er fortrinnsvis <<·~ode» farkoster som er kommet med i mate- .rialet. År,saken kan også godt være at det er forholdsvis store båter eller båter med lang sesong som er kommet med. Omvendt er elet ikl<ie sikkert at den gode representati-

vitet med hensyn til salg.sinntekten i 1949 og 1952 betyr en like god represe111tativitet m. h. t. f. eks. bruttolotten pr.

uke. Stort sett må en imidlertid anta at tallene i materialet gir en forhoLdsvis god orientering om forholdene i flåten som helhet.

Ved lesingen av ;tabellene er det her, som ved andre lf6nnsamhetsunclersØkelser, v·ik.tig ,å vcere klar over a.t :tallene i ·tcubellene er gjennomsnittstall som dekker over store indi- viduelLe avvik, og at de ~Således ikke sier noe om clrifts- resul,tatet ved den enkelte båt. Under bearbeicldsen av mate- rialet :har en fått det inntrykk at re:sultatene ved dette Æå.ske har variert sterkt fra bå.t til båt.

1\..omnz.entarer til tabellene.

De ,som har nærmere kjennskap .til .silde.trålingen og den spesielle drif.tstekniJdc som denne krever, heller til den opp- if,atning at far.lm.ster under 70-75 .fot i fangstme.ssig hen- seende er vesentlig dårligere skikket for slikt Æi.ske enn de farkoster ~som er noe stØrre, og de er ,tilbØyelig .til å holde på art: farkostene helst bØr være otnkring 90 fot for at en skal oppnå full effektivitet i driften.

På bakgrunn av den JStore spredning i farkostenes stØr- relse qg den .sammenheng som .en mener elet er mellom drifts- effektiviteten og farkoiStstØrrelsen, er materialet ved bear- beidelsen for 1949, 1950 og 1951 inndelt i to stØrrelses-

gr~pper. Grup:peskillet er trukket v.ed 75 fot. En slik gruppe- deling gir i.l~ke bare den .fordel at mater.ialet i de .enkelte gr.upper blir mer hkea.rtet, men gjØr det o,gså mulig å ,tm·eta sammenlikninger a:v resultatene if,or driftsenheter av for- .skjellig stØrrelsesorden. For 1952 har en imidlertid ikke foretatt gruppedeling ela mater.ialet var så lite.

Ta;bell l gi.r fØr.st noen data .til karakteristikk av far- kostene og mannskapene i undersØkelsesmaterialet. Som det vil ·fremgå av tabel.len er det forholdsvis store farkoster som har deltatt i dette fis.ke. StØrs,t var farkostene i 1952, 6 av de 11 farkoster var ela over 75 fo.t og gjennomsnitts- lengden var 89 fot. FØlgende .oppstilling viser utviklingen av den gjennomsnittlige farkostlengcle .fra startåret 1946:

År 1946 1947 1948 1949 1950 1951 1952 Gj ennomsn1tts-

lengcle lfo:t 84,5 73,6 76,7 74 80 78 89 Ser en bort fra 1946, som nærmest var et prØveår, viser tallene en gans.ke .tyclel,ig tendens til ·stigende utvikling i far- kostenes stØmelse. Det er nærhggencle ·å se dette i sammen- heng med lØnnson1heten .for store o,g ,små båter. Som en senere vil komme <tilbake til nedenjtor, .synes driften å ha gitt bedre resultater for farkoster over 75 fot enn for far- koster under 75 fot.

Videre gir .tabell l opplysning om se.songens gjennom- snittlige v:curighet for de enkelte år og for de enkelte far- kostgrupper. Med sesongens varighet forstår en tiden Ifra

lott-~takerne gikk otnbord f.Ør fisket (fØrste tur) til lott- takerne gikk fra borde etter endt fiske (siste tur). Tabellen viser også gj ennomsnittli!g antall effektive fangstclØgn. Med effektive æ,angstdØgn f.or:s<tås dØgn som farkosten har driftet på fangs,tfelte.t (driftstid). Gjennomsnittlig antall fangst- dØgn, fangstturer og tråltrekk er stØrrelser som er egnet til å gi et inntrykk av driftsintens.iteten dvs. hvor effektivt .sesongen har kunnet utnyttes. Året 1950 utmerker .seg med den lengste se:son.g og har dertil relativt mange effektive

Nr. 17, 80 april 1QM fangstdØ·gn. Årene 1949 og 1952 var drif,tstiden relativt kort, .og dette er nok en av de viktigs.te årsakene til at nettopp disse å:r ga de laveste .inntekter pr. sesonguke som vi skal .se nedenfor.

Den ,typiske fangstsesong har vært fra omkr. midten av jul i til omkr. midten av september med .stØrst intensitet i augus·t.

Tabell 2 gir foruten de ty;piske oppgjØr.sdata s.om brutto- inntekt, ;teUesutgifter, clelings.fangst, mannskapspart og re- cleri1part også en del bergnecle .stØrrdse'r som oppgjØrene

.ikl~e -gi.r direkte opply&ninger om. Dis:se beregnede s.tØrrel- ser - gjennomsnittlig s,ildefangs.t .pr. fangs.tdØgn, gj ennorn- snittlig bruttolott pr. uke o.g 1gjennomsnittlig bruttorederi- part •pr. uke - .er imidlertid de mest hensiktsmessige lØnn- somhetsmål i tabellen, og fortjener stØrs.t oppmerksomhet.

Når elet gjelder de enkelte poster i tabellen skal en merke:

.Fellesutgiftene er slike utgifter .som mannskapet og ,re- deriet bærer ·i felles·skap, og .som ,trekkes ,fra brut.toinntekten fØr res1ten ( delingsfangsten) fordeles på mannskapet og rE'clerie:t.

Blant fellesutgiftene er nesten alltid tatt med utgifter til brensel, 1smøro.lje og a.tmet mas.kinforbruk. Videre inn- går vanHgvis utgifter til is og sa1t. Utgifter til felles pro- viant dekkes imidlertid vanligvis ·av ·mannskapet alene.

B.åtlagets bruttoinntekt ved dette fi.sket utgjØres av salgsinntekten av sild pluss salgsinntek,ten av annen fangst.

Andre inntel<iter har en ikke ~unnet oppgitt. Salg av annen fang1st er relativt ubetydelig. En ,skal imidlertid være meget forsiktig med å sammenligne gjennomsnittlig bruttoinntekt fm <år til år o.g ta cle,tte ,som uttrykk for bevegelsen i netto- inntek,ten. Det vanlige er nemlig at fangsten ,saltes ombord.

Bruttoinntekten er .således verdien av silden i tilvirket stand.

Omfanget av tilvirkningen varierer noe fra år til år, av- heng,ig av f.isket og markedsforholdene. I år med relativt stor tilvirkning ombord Øker ikike bare bruttoinntekten, men også fellesutgiftene, f. eks. utgiftene til :salt og tØnner. Stig- ningen i ne1ttoen (deling1s.fangsten) blir derf.or ikke så stor som i bruttoinntekten. Et annet forhold som virker på lig- nende .mårt:e er at emballa:sjen (tØlmer og kasser) undertiden fØrst kjØpes av laget og de~e.s som ,f,ellesutgi.ft, og deretter selges av laget 1sammen med silden slik at salgsverdien kommer med i bruttoinntekten. Emballasjen kan imidlertid også fåes utlånt av kjØper og 1påvirker .således hverken fel- lesutgiftene eller bruttoinntekten. At både bruttoinntekten og felle.sutg.iftene lå :så v·idt hØyt i 1949 skyldes vesentlig at emballasjen dette år ble trukket inn i omsetningen.

De mest hensiktsmes·si:ge lØnnsomhetsmål i tabellene er den gj ennom<S.nittlige bruttolo.tt pr. uke^{1 )} og den gjennom- snittlige rederi part pr. uke2 ) (part til farkost med redskap).

Gjennomsnittlig brutto lott pr. uke kan ved dette fiske uten stØrre feil .settes lik gjennomsnittlig nettoinntekt pr. uke.

Rederi.panten pr. uke må imicller.ticl ved dette fisket korri- ger.es vesentlig fØr en kommer frem til rederiets nettoinn- tekt pr. uke Opp,gj Ørsmåtene kan være rfor·skj ellige, men det vism· .seg at i de aller .fleste ,tilfelle må ·rederiene ved eventuell beregning av nettoinntekten, trekke fra i rederi-

1 ) Summen av alle mannskaps.parter ,i undersØkelses- materialet dividert med lottakernes samlede antall ukeverk.

2 ) Gjennomsnittlig reder.ipar.t pr. farkost dividert med f.arJw.stenes .gj en:nomsnittlige sesongle,ngde uttrykt i an- tall uker.

Nr.17, 30. april1953

parten sesongens vedlikeholdsutgifter på .farkost og redskap, pålØpne renter, ·pålØpne .faste hyrer og sist, men ikke minst, rimelig avskrivning på ,f.arkost og redskap. Utgif,ter til hrensel- og smØrolje er derimot som oftes•t dekket som fel- lesutgift.

Tabellen viser at bruttolotten pr. uke har vær•t noe hØyere for farkoster over 75 fot enn for farkoster under 75 fot.

Det er imidlertid bare for året 1949 at forskjellen var av vesentlig betydning (kr. 138 og kr. 83). Denne store ,for- skjellen for 1949 må s.ees ·i :sammenheng med at de store farkos·ter dette året utnyttet .se.songen meget bedre enn de små. De .store farkostene hadde nemlig relativt flere effek- tive fangs.tdager i .sesongen enn de små.

Av tabell 2 finner ·en videre at rederi parten pr. uke har vært betraktelig ,stØrre for farkoster over 75 fot enn for farkoster under 75. Dette kan i1nidlertid ikke uten videre tolkes derhen at nettoinntekten for rederiet har vært stØrre for de store !farkoster. De poster som må trekkes fra recleri- par,ten ved b.eregning av nettoinntekten (vedlikehold og av- skrivning på farkost og redskap m. m.) er også betraktelig stØrre .for de ,store enn for de ,små farkoster. Men selv om en .tar hensyn til dette, .m:å en vel kunne anta ut fra tabellene at nettoinntek.ten .har vært noe s•tØrr.e for båter over 75 fot enn for båter under 75 1f,ot. Rederiparten for de store farkoster har nemlig ligget på det dobbelte eller treclobbelte av reder.i,par,ten for de .små ,farkoster.

I tabell 3 har en .satt opp en over.siJ<:>t over re.deripart pr.

uke og bruttolott pr. uke for alle farkoster helt tilbake til fØrste .sesong i. 1946. Ved et kort overblikk over tabellen vil en finne at de to fØrste årene 1946 og 1947 står i en særklasse med .guns<tige resu1teliter. Av de 's is,te 5 årene har 1949 gitt elet .s1etteste resultat. 1952 var også et dårli.g år.

Tar en hensyn til at pengeverdien .i 7 årsperioden har vært synkende, styrker dette inntryl~ket av en utvikling mot dår-

ligere JØnnsomhet. ·

Et spØrsmål av stor interes.se som ikke kan besvares ut fra regnskapsmaterialet, er om lott-takerne eller rederiet har drevet annen inntektsgivende virksomhet enn silde.tråling i ·sesongen. Liggetiden mellom hver tur er o.fte ·så stor at dette kunne synes .sannsynlig, ·iallfall f.or lott-takernes ved- kommende. V ed lesing av .tabellene bØr en .dessuten være oppmerksom på at slik eventuell annen inntekt i sesongen kan •SJtå i ·sammenheng med dnif.tsintensiteten i sildetrålingen.

i\r med kort effektiv .dri#stid i forhold :til sesongens varig- het (f. eks. 1949 og 1952) vil,som en fØr har påpekt, ofte,st

aj lave inntekter 1pr. sesonguke. M.en ,slike år har altså

~el.ativt

lang liggetid mellom turene, og dette kan kanskje gi stØrre muligheter for annen inntektservervelse i sildeseson- gen. Det v.il ela virke .som en utjevning av personenes .sam- lede inntekt i .sesongen. Tallene i tabellene gir bare inn- tektstall for .s·ildetrålingen.

U t l a n d et, forts. fra s. 208.

Det dansk-svenske laksefredningsmøte i Malmø.

V,i gjeng,ir fØlgende Æra <<Dansk Fi.sker1tidende» ,tor 24.

april:

På mØtet ,mellom danske og ·svenske f.iskerirepresentan- ter i MalmØ angående foranstaltninger til bevaring av Ø,s.ter- s i Øens laksebestand, ble man enig om .å sØke .il1llfØrt et 1~1i111s.temål .på 500 mm for laks ·som fanges i ØstersjØen, og om at nylonfor.synene til anglene bØr være av tykkelse ikke under nr. 65.

Om krokstØrrelsen vil man tilsikte .en s•tandardstØrrdse og ~treffe av.tale om dette på et senere mØte.

Det danske ·forslag om lak;sefredning nord for 58. bredde- grad ville ,svenskene ,ikke gå med :på. Fm dansk side ble det lleretter stillet fØlgende endringsforslag :

«l tiden fra l. 'september til 20. desember skal det ,til- late!S å drive laksefiske med alle slags r.edskaper i Øster- sjØen. Fra 20. desember til l. mars skal det være totalfred- ning ,i omr·ådet nord fo.r Gotland. Etter l. mars og til sep- tember kan det nord ,tor Gotland bare Jiskes med drivgarn.»

De ·svens.ke forhandlere kunne heller likke godkjenne clebte, men <Stillet fØlgende forslag:

<<Fra 20. desember til 15. Jebruar skal alt fiske av laks med clrivline og driv,garn være forbudt i hele ØstersjØen.»

Dette kunne man fra dansk side ikke .gå inn for. Det danske endringsforslag ,skal nå forelegges de svenske lakse- fiskere, og .det •svenske ·for.slag forelegges de danske lakse- fiskere. Senere vil man <Så holde et nytt dansk-svensk fiskerimØte om freclningss.pØrsm<åle.t.

Store danske planer med Færingerhavn.

FØlgende gjengi,s fra Da"nsk Fiskeritidende for 24. april:

Statstninis.teriet har sØkt :finansutvalget om en bevilg- 17.ing på 2 mill. kroner til utv<idel.se av kaianlegg i Færinger- havn på GrØnland. Det itærØyi.ske •selskap <<GrØnlandsfelagicl»

har henvendt 1seg til minig,teriet om bistand.

Det er blitt foreslått opprettet et særskilt .selskap, .som skal ,sammensluttes med GrØnlands ·inclustni- og hanclels- lwmpagni, Asgnico, som alle.rede ,i en vi·s.s utstrekning dri- ver handel med norske og færØyi!Ske ·skip i Færinge.rhavn.

Det skal sJmffes den nØdvendige lmiplas<s til .selskapet, som skal dr·ive .fryseri, saltsilo, olj ecle,po.t og repara,sj onsverksteder.

Industri- og handelskompaniets ka .. i.a,nlegg i Færingerhavn er utilstr.ekkdig, og elet foreslåes derfor at ,staten kjØper o,g ^ut~

vider det. A,n]egget kan kjØpes for ca. en halv million kro- ner, og skal .deretter av .staten utvides for 1,5 mill. kr. Etter den foreslåtte plan skal det dernest i land investeres for fem mill. kroner i fors.k:jellige anlegg- dog uten statsstØtte.

Etter fæningenes opplysninger skulle dette kunne danne grunnlag for årlige besparel,ser på om lag en halv million kroner.

Stats1nini.steriet .påpeker, at færØyiske fiskere for tiden er de eneste, som driver fiske i .stor utstrekning ved GrØn- land. Til gjengjeld utgjØr det f<m-Øyi.ske Hske ved GrØn- land ca. 30 mill. kroner årlig eller halvdelen av den fær- Øyiske f.iskeel<ispoDt. Det er .der·for av avgjØrende betydning for den færØyiske Økonomi at elet i .så ·stort omfang .som mu1ig ,sØkes tilveiebrakt forhold på Grø,nland, at de hØye omkostninger, .som er forbundet med dette ·fi.ske kan redu- seres mest mulig.

37 nye tyske stortrålere.

37 nye <stortråle,re med fiskermnskapasite.t på minst 250 tonn ble ,satt i fart ,i Vest-Tyskland ·i fjor, mens et lignende antall foreldete trålere fra 1920-årene ble •sendt til opphug- ning. De 205 nåværende ty.s.ke stortr.ålere har en gjennom- snittsalder ;på 9 år og en .samlet bngstkapa.sitet på ca.

860 000 tonn fersk, iset saltvannsf,isk pr. år. (Dansk F,iskeritidende).

Reguleringslov for det kaliforniske sardlnfiske.

Et for.slag om at det ad lovgivningens vei gis California F.ish .and Game Commi,s•sion bestemmende myndighet over det kalif,orniske 1sardinfiske er blitt godtatt av sardin- og makrellf;iskerne og industriens rådgivende utvalg. Dette er, som det fors1tås, en fØlge av at forlØpne sesong ble den dår- ligste i næringens historie.

Fish and Game-departementet har bedt den lovg;ivende forsaml,ing om ·å autorise.re kommisjon en som kontrollinne- baver for en ~to-.år.sper·iode begynnende .fra sesongen 1953.

( Commercial Fisherman - februar 1953).

Den islandske flåte.

I.fØlge en meldin,g fra Islands Statistiske Byrå var Is- lands flåte sis,te hØst på i alt 97 644 brutto-tonn. Det sam- lede antall s.kJip var 654. Herav var 64 dampskip og 590 1notorskip. Dampskipenes brutto-tonnasje utgjorde 39 004 tonn og motorskipenes 58 640.

Antallet og brutto-tonnasjen av de forskjellige slags skip 1:ar fØlgende :

I. F iskesJ<iip . . . . . . . . 614, ·tilsammen 56 856 tonn (Trålere . . . . 53 32 342 » Andre f.iskesJdp på over

100 tonn.. . . . . Andre Hskeskip på

30-99 tonn. . . . Andre fiskeskip på unde.r

55 211 30 tonn . . . . . . . . 295) Il. Passasjenskip, 5 ..

Ill. Lasrt:esk.ip, 16 ..

IV. Tanl<isk,ip, 2 . . . . V .. Ferjer, 2 . . . . VI. Vakt- og berging.sskip, 5 VII. DykkerfartØyer, 2 ..

VIII. Ta:nkhåter, 2 . . . . . . IX. V erkstedskip, l ..

X. Andre •sl{lip, 6 . . . .

8 267 » 12099 » 4148 » 8 310 » 23 927 » 1106 » 502 » 1511 » 308 » 120 » 4 898 » 106 » I lØpet av 1952 ble 32 skip strØket og 13 skip innfØrt i skipsregistret.

De sldp 1Som .ble innfØrt i registret var ,to .trålere og elleve fiskebåter. Bruttotonnasjen av disse skip var på rt:il- samme,n 1907 ·tonn.

Blant de .skip 1som ·ble .strØl<iet av registret var seks gamle tr.ålere som 'ble solgt innenlands til opphugging, syv danl!p- sk•ip på tilsammen 1961 <tonn, iS0111 ble solgt til utlandet, og 19 motorbåter på tiLsammen 1139 tonn, hvorav ca. halvpar- ten ble solgt til utlandet, og resten ,gikk Hl grunne ved for- lis eller brann.

Noregs Sildesalslag

Salgssentral for Stor- og Vårsildfiskerne Kontorer:

F\F\LESUND, BERGEN, HF\UGESUND OG EGERSUND

Telefon Bergenl Direktør 15 635. Kontorsjef 16 995 Telegramadresse "Samhald"

Nr. 17,

ao.

^aprll1953

Ilandbrakt fisk 18. april 1953.

Troms ø i tiden l. januar-·

~~

Anvendelse Meng-

Fiskesort

l

^Filet

l

Saltet(Hengt,Fiske-1

He~-

de Iset

mel mett k tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Skrei ...

- - - - - - -

Torsk ... 151 58 l 83 9 - -

Sei ... ,.

- - - - - - -

Brosme .... 15 3 4

-

8

- -

Hyse

...

127 29 93 - 5

- -

Kveite ... _{4 4}

- -

^{- -}

-

Blåkveite

..

-

- - - - - -

Flyndre .... -

-

- -

- -

^-

Uer ... 10 5 5

- - - -

Steinbit .... 7

-

7

- - - -

Makr.størje

- - -

^-

- - -

Annen ... _{11 7 1}

-

^{3 -}

-

Reker ... 158 126

- - - -

³²

I alt

l

483 / 232

l

¹¹¹

l

^{83 \} 25

l - l

32

Ilandbrakt fisk til Andenes 11. april 1953.

Fiskesort Mengde

Iset tonn

l

tonn Torsk ...

...

491 113 Sei ... 125 23 Lange ... ·}

Blålange ... ^l

-

Brosme

....

^'

...

¹⁰

-

Hyse ... 6 6

Kveite ...

- -

Svartkveite ...

- -

Uer ... l 1

Steinbit ...

- -

Pigghå ...

- -

Annen fisk . . .

l

^{5 3}

I alt 639 146

Lever 838 hl, tran 410 hl.

Rogn 196 hl, 1set 149 hl, saltet 47.

tiden 1. januar·-

Anvendelse

l

^Saltet

l

^Hengt

tonn tonn

214 164

27 75

1

-

-

¹⁰

- -

-

^--

-

-

- -

-- -

-- ·-

- 2

242 251

Ho li and s k e agenter.

Spesialister i vitaminbransjen ønsker forbindelse med første hånds leverandører av Hvalleverolje.

Vennligst skriv under bill. mrk. Z. R. S. til Nijgh &

van Ditmar, Adv. agency, Rotterdam, Holland.

Abonner på Fiskets Gang!