• No results found

39. årg. Bergen, Torsdag 12. mars 1953 Nr. JO

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "39. årg. Bergen, Torsdag 12. mars 1953 Nr. JO "

Copied!
14
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

l • g

Utgift av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra • Fiskets Gang· tillatt.

39. årg. Bergen, Torsdag 12. mars 1953 Nr. JO

A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr. år.

Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang" s telefoner 1 6 932, 14 850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: .FiskenyttH.

Fiskerioversikt for uken som endte 7. mars 1953

Uken til 7. tnars ble påny en uværsuke med stnå driftsmuligheter på de fleste felt. Torskefiskeriene ligger nå sterkt tilbake for normal- fangsten for årstiden. I siste uke var fisket for Finnmark, Troms, Vester- ålen, Yttersiden og Sør-Trøndelag samt Møre og Romsdal omtrent bare forlenet med en enkel hel utrorsdag, mens det i Lofoten var l a 2 hele og noen delvise utrorsdager. Det er all grunn til å anta at fisket i disse distrikter ville gitt godt utbytte dersom været hadde vært lagelig- rapportene tyder på at det tildels er pent med fisk tilstede. Under sei- fisket tned garn fra Møre og Romsdal hadde man en hel driftsdag med gode fangster, likesom det også i Hordaland og Rogaland var en fangst dag med bra resultater. Av annet fiske kan nevnes pigghåfisket fra Måløy med stort resultat samtidig med at det også er bra tilgang på pigghå andre steder på Vestlandet. Vårsildfisket utvikler seg ytterst tregt. Det har vært tatt endel ujevne settegarnfangster i Haugesundsområdet. Snur- pefisket i dette otnrådet var ytterst magert. Nordenfor har det ·vært liten anledning til fiske på grunn av været. Småsildfisket ga nærmest ingenting.

Torskefiskeriene:

Er.a

Finnnw.rk .nteldes det om uvæ·r og ytterst små

driftsmuligiheter. Ukefangs

1

ten ble Jb3Jr·e på 277 ;tonn toT·sk n1ot 552 tonn uken f.Ør. I aLt ·er det fisket 6297 tonn mot 9485 :tonn i !fjor san1·tidi'g. D·et ·er :hengt 1131, saltet 3558, .iset .etc. 1.608 1tonn, prod. 2912 hl danl!ptran, saltet av rogn 394, iset e;tc. 1554 hl.

446 tonn .forr'ige u<ke. I att er det !fisket 3093 tonn mnt 4424 :tonn .i fjor. Det er

hen~t

118, saltet 2089, ise:t etc. 886 tonn, prod. 1459 hl da:mptran, salrt:et 345, iset etc. 1167 hl rogn.

Troms:

De eneste distnikter i fylket det var dr·if,t fra i uken var TromsØysund, ,Berg og Torsk:en •samt

H~illesØy,

som hver /hadde 1 a .2 hele sj Øværsdager, HiLlesØy des.suten 4 delv.vse. Ukefangsif:,en 1ble 198 tonn 1mot

Vesterålen-Y tteJ'siden:

Også ·i di.sse di·st.rikter gikk det på 1 a 2 sjØ vær

og ril dels 1en:kelte

delvis~e.

D.et var 'småJt,t 'bevendt m,ed

fisket, som ga ukdangst 1på 278 tonn mot 605 tonn

uken fØr. I alt er det

~isket

3500 .tonn 11101t 6640 tonn

i :fjor

·sa:mrt:id~g.

Det .er hecr:ngt 842, .saltet 1841, iset

etc. 817 tonn, produs·ert 1913 hl dan1ptran, saltet av

rogn 881 (derav sukkers. 542), ·is·et etc. 1550 hl.

(2)

Nr. 10, 12. mars 1953

Lofotfisket:

V ær-forholdene ·.Ø·dela s:tore v.erdier fo-r Lofot- fiskerne i ,siste uke, da det v1ar g·odt med fisk til stede, nren sn"lå dri1ftsm;uligtheter. V æret vekslet fra sydost- kulin:g til nor·dv,estkuling n1.ed sydV'estkuling og ;tung 1sj,Ø som f.r.emherskencle værlag·. Garn- og linebå:ter hadde .en hel1andliggedag og et par delvise landEgge- dager. De st·,Ø.rre j~uksa1båtene hadde et par sj,Øvær, de ~små !knapt i111gen.

Det •står ibr·a 111;ecl .fisk på hele strekni111g.en H,enning>s- vær-K,anstcrcLfjorden, og delt har antagdi,g yt:terJigere komm:et nytt .i.nns•i,g •inn over Ves,ter.åJlen Æor Hen- ningsvær i tilleg1g <til elet son1 kom i lUken ·nil l. ma1·s.

I Vestla:foten har væ•Pet h:inclret ~grundigere observa- 8J>Oner.

Ulmfangs;ten hle på

4055

~tonn tonsk nwt

2840

tonn uken f,Ør og

8141

tonn i uken til

8.

mars i fjor.

I

ah er det ;fisket

l O 999

'ton;n n1ot

21 5 66

tonn i fjor og

21 493

tonn i

1951

·sClJn1ltidig·. Det .er hengt

1890,

saltet

7306,

i•set etc.

1803

tonn, produsert

5912

hl dam,ptran, :saltet av rog·n

1943,

ISUl\:>kers.

4034,

1ise:t

1142,

!frosset

337,

ihenmdisent

2574

hl.

Deltal<Jelsen i fisket ,Øk>EJt ,fra

3396

til

4209

båter v·esentllig v~ed ti1fl)litning av notbnuk. Belegget for- clehe 'seg n1•ecl

601

bfut.er på g1a.rn,

415

line,

2567

juksa .og

627

not. Av fiJskere er det 't'i:l stede

16 946

mann.

I fjor sam<tidig· var deltakelsen

5017

1båter -

22 22.1

mann. F·isken v.ei.er

390--450

'kg pr.

100

·stk., lerv~e.r­

hoklilg~het UJtgj,Ør

800/900

og tranproseni:

51.

Det er 1fr,emm,Ø>bt

309

landkj,Øper·e,

50

kj,Øpefa·rt,Øyer og er i d11ift

55

trandam1perier.

11 elgela1td hadde ukefangst på 8 og nå totalfangst på

41

tonn, v.nott

59

tonn .i fjor. Sør-Trøndelag hadde en d1~i1ftsdaJg, da

c:kt

1ot liil å vær.e en del fisk på tfel-

~tene. Det ·er :fisket

23

tonn 11110-t

64

tonn i fJor. JJ1,ØJ'e og Romsdal ,hadde en driftsdag ute111for kysten, ellers en del f'iske på Bor1g1m1>dfj orden. Uke~fangst.en bl.e

221

tonn og i alt er elet fisket

891

tonn mot

792

tonn i fjor.

Det samlede torskefiske utviser en 1fangstmengcle på

24 844

tonn mot

43 030

tonn i fjor,

42 239

tonn i

195.1

og

46 188

tonn i

1950

·sm11tidig. Det er i år hengt

4009,

saltet

14 816,

iset etc.

6019

tonn, produ- sert

12 S49

ihl dampt:.ran, anv.endt

120

hl lever til annen tran, sal:tet av rogn

7.692,

iset etc.

7915

hl n1ot

1

fjor hen!holclsvis:

5876 - 26 338 - 10 816 - 24 060 - 333 -

lO

281 - 17 152.

Av det saltede rognpa:ril:'i er

4576

hl sukker saltet !l110t

5391

hl i fjor.

Finn111.ark:

Uteno111. tidlig.ere nevnte

277

tonn to·rsk ble elet i uken ilandhraJl{Jt

7,5

tom1 hys·e,

1,5

tonn 1brosme,

12,8

tonn kve~t.e,

3,8

tonn .flyndre,

0,8

;tonn s>teinhit,

0,6

tonn uer sEk .at den ·s~an1lede ukefang1st ble på

305

tonn m·ot

669

tonn :uken f,Ør.

Levendefislr::

Værforholdene legger en demper på rusefi·sket og o:ppbevaPingen av annededes 1fangett lev. torsk i Le- vendeifisldagets distrikt, hvorfra Trondheim i uken

\ble 1tilf,Ønt

20

og Bergen

19

tonn lev. tor:sk. Vest- landet har o:gså en del :tilgang på lev. torsk nå, således fikk Berg.en fra Sogn og Fjordane

20

tonn og fra

Hordaland

22

tonn.

K>::.Jstfislcety bankfisket:

Ukefangs,ten for JJ!Iøre og Romsdal ble på

291

tonn, hvo~r.av

4

tonn fjordtorsk,

246

tonn ·sei,

7

tonn hyse,

24

tonn p:itgghå. De:t va·r en utenskjærs drift·sda1g.

Sogn og Fjordane:

Det b1e adgang 1til et par da:ges dr·ift erter pi,gg1hå.

MålØy og 01111e·gn hadde ukefangst på

477,2

tonn, hvorav

460

tonn 1pi:gg~hå,

7

tonn torsk,

3

tonn lange,

5

.tonn ibrosm,e,

0,2

tonn kveitte,

2

tonn .skate.

H ordalaud:

Ul<Je'fangsten ible på

108

tonn, hvurav

22

tonn lev.

torsk,

l, l

tonn a,nn:en lev. fisk,

4,2

tonn dØd torsk,

33,6

tonn sei og lyr, litt lange og brosme samt

46,3

~tonn pig.ghå.

Rogaland:

Uvær ihen1met fisket en del, men det ble ilandbr·akt

70

tonn :f.i.sk, hvorav en del garnsei, dessuten

15

tonn hå.

Skagerakh)ISten:

Av fisk ble det iJa:ndbral\Jt lO._

12

t·onn, av fjord-

·sild

2

tonn.

Oslofjorden:

Av ·fisk 1ble det innbr1akt

5000

kg, av fjordsild

9000

kg. Silden var gnrnfange:t, ·men det meldes a,t fiskerne nå for,s,Ø!ker 1111ed not.

Skalldyr:

Av relr:er hadde Oslofjorden

5000

kg kokte og

2000 kg

11å, s~kCllgerakkyS!ten

15 000

kg kokte og

2- 3000 kg·

rå, Rog·aland 7000 kg kokte, M,Ør.e og Roms- dal

3400

:l<Jg. Skag.erakkysten ha,r nå rekepriser

til

[.isker på n1.el1om k•r.

4,25

og

4,75

pr. kg. Av

hum-·

mer hadde Skager1akkysten

2-3000

kg, Rogaland

500

kg.

Fortsettes side 130.

(3)

Nr. 10, 12. mars 1953

Rapport nr. 5 om skrei- og loddetorskfisket pr.

7/3

1953.

l Kg fisk pr. Anvendelse Lever Rogn

Uke- Tran- An- An- Total- Damp- til

Distrikt fangst 100 stk. pro- tall

tall fangst Hengt Saltet fersk tran Saltet fersk

fiske- fross. annen

fisk hl lever sent mann tran m.m.

tonn sløyd fark.

tonn. tonn tonn tonn hl. hl. hl. hl.

finnmarkvinterfiske 277 - - - 240 912 6297 1131 3558 1608 2912

-

3941 1554

Troms ... 198 300 450 850-1000 50-53 *)89 447 3093 118 2089 886 1459

-

345?2)1167

Lofotens opps.d .... 4055 390-450 800-900 51 1)4209 16946 lO 999 11)1890 7306 1803 5912 - 2)5977'a) 4053 Lofoten forøvrig .. \ Vesterålen ... .

J

278 370-490 700-1000 48-55 287 - 3500 842 1841 817 1913 113 !1)881 10)1550

Helgeland-Salten ... 8

-

- -

-

- 41 28 - 13 16

-

- 22

Nord-Trøndelag .. - - -

- -

- -

- -

--

-

-

- -

Sør Trøndelag ... 6 -

- -

- - 23

-

- 7)23

-

8)7 - 9)20

Møre og Romsdal. Tils. 5043 221 330-370 - 750-900

-

51 - - -5314 19376 489 1071 248H 891

-

4009 - - -14816 22 56019 12549 )869 - -337 - -

-

120 - -7692 95 67915 )549

Sammenlikning med tidligere år.

År Finnmark

Troms Lofotens Vinterf.

l

Vår{ opps.d.

1953 til 7 /a 1952 - 8/a l

l l l l l l l

951 -to/a 950 - !l/a 949 - 5/a 948 - 6/a 947 - 8fa l

946 - 9fa 945 -10/a 944 - !l/a 1953 1952 1951

6297 9485 7764 8605 5835 9402 7631

- -- 1945 1828 2807 2454

l -

3093

- 4424

-

4901

-

7155

- 4024

- 8355

-

14733

- 10002

-

12688

l

-

1592

l

1255 1107 7781

10999 21566 21493 11513 17797 19676 54081 54745 22386 19067 2618 5026 4928

l

Anvendelse biprodukter År

1953til 7~ 12549 1952 - 8/a 24060 1951 -w~ 28595 1950 - !l/3 21622 1949 - 5~ 16016 1948 - 6~, 21627 1947 - ~a 55081 1946 - 9/a 42984 1945 -10/a 168091 1944 - 4/a 11818

120

l

7692

333 10281 387 9308 117 9998 7 9085 1853 6929 3662 28807 1896 41808 264 9208 148 2733

7915,1890 17142 3658 19319 5362 13096 1346 13165 1194 8622 822 24363 10394 16350 13526 16893 1920

l

19181 854 1953

1952

1951

- l - l - l - l

451

l

- - -- - 8~0

- - - - 12 .. 8

l

Tonn sløyd torsk Anvendelse torsk

Lofoten forøvrig og Vester- ålen

3500 6640 6583 8958 5762 8727 19802 15305 7235 6786 793 1552 1604

7306

l

14089 13823 8141 6058 13068 35453 35424 6416 5149 1741 3288

l

3172

Helge- land - Salten

41 59 37 122 155 376 494 560 291 213 7 13 lO

l

Nord- Trøndel.

-

- -

21

-

29 141 142

- -

1000 stk.

=5 l

Sør- Trøndel.

23 64 124 229 116 411 963 1107 1038 314 6 16 32

Møre og Romsdal

891 792 1406 549 687 1123 820 1355 1259 477 253 206 380

Tils. Hengt tonn

24844 4009 43030 5876 42329 7914 37131 3429 34376 2718 48099 2296 98665 14114 83216 16223

l

34897 30394 2450 1135

62831110021 10727 1445 10668 1922

Saltet tonn

14816 26338 26624 25943 8652 25058 60136 52203 7582 6128 3722 6563 6722

l

Fersk og fross.

tonn 6019 10816 7791 7759 23007 20746 24415 14790 24865 23131 1559 2719 2024 Lofoten

1803 3819 2308 2026 10545 5786 8234 5795 14050 12964

5912 / 5977 12522 7613 15785 6959 7224 4565 8902 6625 8215 5129 33486 19968 28717 36646 11450 7566 7796 1692

4053 9532 10907 4263 7275 8602 11248 8429 11942 14283

100 stk.

sløyd fisk veier

Deltakelse Kg fisk 1 1 - - - , - - --;---,----

pr · hl lever

Kjøpe-l Fiske-l

fart. fark.

Fiskere l

~

~ ~ [

l

390/450 800/900

l

430/460 770/860 390/490 690/820 400/480 760/900 420/460 850/950 380/420 850/960 350/420 810/940 363;409 800/900 360/400

l

820/950

330/415 920/1060 50 108 149 83 106 173 256 127 54 48

4209 1169461 51 5017 22221 53 5055 20264 54 3304 12961 54 3667 14957 51 4538 17023 51 4991 18453 51 5481 20128 50 4284 19508 49 4134 14938 48 426 11000

st~k.~ l - l

888 - - -

528 - - -

1) Herav 601 garnbåter, 415 linebåter, 2574 juksabåter, 627 notfartøyer hvorav i Øst-Lofoten 475-83-1573-582, Vest-Lofoten 107-227-970-27, Værøy og Røst 19-105-24-17. Det er fremmøtt 309 landkjøpere, 50 kjøpefartøyer og er i drift 51 tran- damperier. 2) Herav tungsaltet 1943, sukkersaltet 4034 hl. a) Herav fersk rogn 1142, frossen 337 og hermetisert rogn 2574 hl. 4) Herav tungsaltet 339. sukkersaltet 54·2 hl. 5) Herav til hermetikk 190 tonn. 6) Herav til hermetikk 105 hl.

7) Herav til hermetikk l tonn. 8) Dessuten solgt fersk 19 hl. lever. 9) Herav til hermetikk 2 hl. 10) Herav 7 hl til hermetikk. 11) Herav 8 tonn rotskjær. Herav til hermetikk 81 hl. *) I uken foregikk det fiske bare fra Tromsøysund, Hillesøy samt Berg og Torsken. Deltakelsestallet gjelder bare for disse distrikter.

(4)

Nr. 1

o,

12. mars 1 9o3

Vintersildfisket pr. 8/3 1953.

I alt Vårsild

Anvendelse vårsild

l l l l l

I alt I alt I alt Moti1952 pr. 1/3 2/3 3/3 4/3 5/3 6/3 7/3-8/3 vårsild storsild vintersild 8!3

hl l hl.

l

hl. hl. hl. hl. hl. hl. hl. hl. hl.

Eksportert fersk .. 134 318 14650 10 540 6 805 9 640 11250 8 555 195 758 349 258 545 016 646 381 Saltet ... 83 389 3 740 33 310 16 820 12 785 15 830 4 660 170 534 749 597 920131 810 787 Hermetikk ... 36 442 660 49 00 6 865 2 082 1 315 6 635 58 899 27 534 86 433 171 706 Fabrikksild ... 251 276 5 985 30 760 44685 32 833 28 268 27 245 421 052 4 795 384 5 216 436 6 475 752

Agn ... 3 175

-

-

--;201

370 295

-

3 840 47 043 50 883 45 611

Fersk innenlands. 8 251 490

-

1022 59 206 10 248 43 060 53 308 44 720

I alt 516 851 25 525 79 510 75 395 58 732 57 017 47 301 860 331 6 011 876 6 872 207 8 194 957

Fangstredskap:

Snurpenot

...

165 256 20110 43 010 21950 8 645 21460 11530 291 961 4106 068 4 398 029 4 844 759 Garn ... 351 595 5 415 36 500 53 445 50 087 35 557 35 771 568 370 1 795116 2 363 486 3 303 286

Landnot

...

- - - -

Dansk forslag om felles kode for sildemeldinger.

Det har for kort tid siden i Stockholm vært avholdt et mØte i Den Nordiske SiLclekon1ite. På mØtet hvor danske, svenske, islandske, færØyiske ·og norske representanter var til .stede reiste dansken Aclold: JØrgensen spØrsmålet om gj ennomfØ.ring a-v en felles nordisk kode for utsendelse av silclemelclinger. (Dansk Fiskeri~ticlencle 20. februa-r).

Går Færøyanes resterende saltsildbeholdninger til Sovjetsamveldet?

Det er u;tsik,t til, skriver Dansk Fiskeriticlencle den 20.

februar, at et parti saltsild på ca. 10 000 tØnner, som ennå ligger usol1gt av den færØyiske 1952-procluksjon, vil bli kjØpt av Sovjetsamveldet. Det har i den si·s·te tid vært fØrt for- handlinger om salg mr partiet, og fra sovjetisk side skal man ha erklært seg ,tiLfreds med sildens kvalitet og stØr- relse. Såfmmt salget går i .orden vil elet skje på varebytte- basis over et tredje land. Noen endeJ.i,g pris er derfor ikke a.vtalt ennå.

Alle tiders håbrannfangst til Esbjerg.

Esbjerg-kutteren <<Claucla» E 535, som tilhØrer direktØr Claus SØrensen leverte if.or kort tid siden en kj empefangs1t av håbrann, som antagelig er den stØrste som overhode har vært levert i Esbjerg. FØreren av <<Clauda», skipper Anton Jensen, opplyste at rfangsten på 257 stykker håhrann var blitt tatt ve.cl ShetlandsØyene ca. 500 sjØmil fra Esbjerg.

K.utteren hadde vært på fiske en måneds tid, men fangs,ten var blitt tatt i lØpet av 13 dages fiske, da fartØyet en tid hadde ligget værfast i Balta Souncl.

- - - - 110 692 110 692 46 912

«Clauda»s .gode tur var almi1melig samtaleemne i Es- bjergs havneområde. Sal.gsu,tbyttet utgjorde kr. 60 000.

(Ves~jysk Fiskeri tidende - 24. februar).

Undersøkelser omkring sildefisket på Bløden Grund.

IfØlge <<Vestjysk Fiskeritidende» foretar Danmarks Fiskeri- og HavunclersØ.gelser for tiden med dr. phil. E.

Bertelsen, som leder, unclertSØkelser av sildeforekomstene på BlØden og i områdene der omkring. Oppgaven er å b1:-inge på det rene, hva de stor·e lmnsentrasj oner av sild på nevnte fdt er avhengi.g av. <<FordØpig bygger vi på den teori,»

uttaler dr. Bertelsen, <<at elet er temperaturforholdene samt mengden av plankton, som er avgjØrende for de store fore- komster av .sild der». Fisket på BlØden er for Øvrig i full gang ifor tiden. Det begynte tidligere enn i ~.jor.

Den skotske laksesesong begynt.

Sesongen ;for garnfisk<et .etter laks i Aberdeen og Nord- Øst-Skolttland tok s1in begynnelse den 11. februar, men fang- stene var skuffende. Til tross for dette var etterspØrselen langt fra livlig og prima laks solgtes til 8 sh. opptil 10 sh.

8 el. pr. pund. Garnfisket ved Tweed begynte 16. februar .. 'l:ecl tilfredsstillende fangs,ter. Detaljprisen lå rundt om l()

1 , pr. pund. (The Fishing Nevvs 21. februar).

Det tyske grønlandsfiske.

. FØlgende a·rtikkel gjengis fra Allgemeine Fischwirt- schaf,tzeitung for 21. rfebruar 1953 :

I 1952 ble det etter kr,i.g,stidens og etterkrigstidens 15 år lange avbrudd,f,m rfØrste gang på 11y fra lty.sk side gjort for-

·SØk på å utnytte de rike fangstområder ved GrØnlands vest- kys't. Den ,gunstige utvikling av de klimatiske forhold i de.tte Æangsltområcle 01g utvidelsen av de norske og islandske sjØ grenser, smn også på ,s·ine steder har hatt innflytelse Æor det tyske f,iske, og dertil i særdeleshet den Ete lØnnsomme ferslcliskfangs1t ,i NordsjØen med ·s~tØrre fiskedan11pere, var f.Ørst og fremst foranledningen til det 'ty.ske fremstØt ved GrØnland.

(5)

11 fangstturer .med samlet fangst på 2456 tonn som tyske fiskedampere foretok til GrØnland i 1952, ble ferm turer med :f,angSJt på 1088 tonn avsluttet i hj,emlandet og 6 turer 1necl en samlet fangst på 1368 tonn avsluttet i britiske havne.r.

De fem leveringene i Vest-Tyskland skjedde i sildesesong.en, hvorav 3 lever.in.ger .i juli og en i hver av 1nåneclene augus.t og oktober. Leveningene i Storbritannia [ant sted i novem- ber .og des,ember. Fangstmengden fordeler seg således på de enkelte måneder.

] ul i 978 •tonn

August . . 168 »

Oktober . . . . 209 »

November . . 431 »

Desember . . . . 670 »

Salgsutbyttet for de i Vest-Tyskland ilanclbrakte fang- ster utgjorde DM 284 000, s:om med en gjennomsnittspris på 26,1 Dpf. 'Pr. kg må anses som ringe. Dette skyldes den store mengde ikke solgt og beslaglagt fisk, da især for jul.i- leveringenes vedkommende. Derimot an dro gj ennomsnirtJts- pnis·en for den i Storbr.itcw.mia leverte fisk .seg til 36,2 Dpt, som gir total1t .salgsutbytte på DM 495 506.

Av den samlede rfcunrgst fra tyske fisl<iedampere ved GrØn- land bestod 84,4 pst. av torsk. Den torsk som ble solg1t til lmnsum på de tyske fiskemarkeder (i Bremerhaven o.g Cux- haven) bestod ,i bemerkel.essesverdig grad av stØrrd.sessor- tering II, nemlig 82 .psrt., mens det av stØr-relsesgruppene I og III av hver Æantes 9 ps,t. Uer ble prakrtisk talt bare fanget i månedene juli og .august, mens dert i månedene ok1to- ber, novetnber .og desember bare ble f1isket knappe 250 kg uer. Alt i alt .f,orcleler fangstmengden seg således på de enkelte Hskesorter :

Torsk ..

Hyse . . . .

Tyskland 789 Uer . . . . . . . . . . 268 Ste.inbit . . . . . . . . 11 Kveite . . . . . . . . 2

Levert i Storbritannia

1284 32

Diverse . . . . . . . . . . 18 52 Kapas,itetsutnyttdse.sgraclen for de tyske friskedampere i GrØnlands-.f,isket utgjorde for tur.e·r avsluttet i Tyskland 78,6 psrt. og ·for turer avsluttet i Srtørbriltarnnia 83,7 pst.

Utnyttelsesgraden nrå anses som hØy, .især når elet tas i betraktning at selve fanrgstti.clen gjennomsnittlrig bare ut- gjorde 7 da.ger pr. tur.

Svensk fiskerioversikt.

Av fiskeriovers.i:lGten i Svenska Vasrtkustrfislmren for 25.

februar .h!iitsette.s : Det .allerede på forhånd minimale silde- fislæ har i de .senere ukene vært hindret ytter1igere gjennom elet temmdig urol.ige og stormfulle vær. I Skagerak har trålfisket bare kunnet clr,ives nå og da. Fangstene har også vært meget ujevne, muligens på grunn av ugunstige strØm- forhold. Mange 'tror imicllerrticl at dert vil vise seg å være sild nil stede, dersom fiskeforholdene blir !gunstigere. Enkelte dager !har fiskelag kunnet tr.eitf.e vå .gode rforekmns.ter nord av Hirtshals. Silden har dog vært av blandet stØrrelse, sLik at sontering har vært nØdvendig, for å få frem den stor- falne del a.v sildefangsten.

I midten av måneden

M.

stØrsrtedelen av silderflårt:en inne i hjemmehavner eller danske havner. Selv brislingflåten har ligget uvirksom de senere uker. Dettte skyldes t:il del.s is- hindringer i fjordene.

Nr. 10, 12. mars 1953

Fisk brakt i land i M ø re og Ro m s d a l fylke i tiden l. januar-28. februar 1953.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

Saltet/

He~rne-

/Hengt' Fiske-.

Iset

tikk mel

- ---·- ---

tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 295 291 - l 3 -

Sei, ... 396 302 - - 94 -

Lyr ... - -

-

- - -

Lange ... 18 2 16 - - -

Blålange

...

- - - - - -

Brosme ... 15 5 7

-

3

-

Hyse ... 94 94 - - -

-

Kveite ... - - - - -- -

Gullfl., rødsp ... l l -

- -

-

Smørflyndre ... 2 2 -

-

- -

Uer ...

-

- - - - -

Skate og rokke 13 13 -

-

-

-

Annen fisk .... 26 24 l - l -

Håbrann ... 71 71 - -

-

-

Pigghå ... 314 314 - - -

-

Makrellstørje

..

- -

-

- - -

Hummer ... - - -

-

-

-

Reker ... 15 15 -

- -

-

Krabbe • • • • • • l - -

-

- - -

- - -- - - I alt l 260 1134 24 l 101 - Herav til:

Ålesund., ... 578 572 6 - - -

Kristiansund N. 112 112

-

- -

-

Smøla ... 80 4 - - 76 -

Bud-Hustad 9 9 - - - -

Ona-Bjørnsund 63 63 - - - -

Bremsnes

...

91 75 14 l l

-

Haram ... 16 16 - -

-

-

Søre Sunnmøre 173 173

- -

- -

Grip ... 42 21 - - 21

-

Kornstad ... 96 89 4 - 3

-

Leverkvantum 589 hl.

Likesom i tidHger.e år har en del båter ute.lukkende gått inn for snurrevaclf.iske i NordsjØen. Ved enkelte anlednin- ger har denne rfor Øvrig fåtaUige flåte kunnet ta gode hyse- fangster, men værforhoLdene har lagt store hindninger i veien.

Da rekefisket i nordre Bohuslen e1· hindret av isdannelse har godt og vel 20 båter sØk1t hen til sydnorske felt. Hittil har nmn bare kunnet if.iske noen enkelte da,g.er, hvorfor ut- byttet er blitt lite. Dog ble de1t tartt gode fang1ster de få dagene været tillot .dr.i-lit.

Statistikken for GØteborg fi.skehavn for januar i forhold til samme n11ånecl forri,ge år viser en betydelig svikt i silde-

<tilfØrslene. I januar 1952 ble det ilanc1brakt 6500 tonn sild mot bare 4500 tonn i år. Nedgangen når dert gjelder br.is- ling er ·ennå stØrre, nemlig fra 636 til 276 1tonn. For andre iisl«esorters vedkommende er forholdet imidlertid omvendt.

Hysefang.sten i januar utgjorde nemlig 248 tonn mot 131 tonn i januar i fjor og fangsten av hvitting 216 mot 151 .tonn. Når elet gjelder torsk er .fiskeutbyttet noe tnindre enn i fjor, tiltross for at JJere båter enn ti.cUigere har del- tatt i tor·skefiskert: i Kattegat.

(6)

Nr.10, 12. mars 1953

Ilandbrakt fisk til Må l ø y og omegn i tiden l. januar 28. februar 1953.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

Saltet/

Iset Herme- /Hengt/ Fiske-

tikk mel

tonn tenn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 27 27

-

-

- -

Sei • • • • • l l . 12 12 - -- - -

Lange ... 56 23 33 - -

-

BroEme .... 44 32 12 - - -

Hyse ... 5 5 - - - -

Kveite ... 2 2 - - -

-

Gullflyndre

- -

- - -

-

Skate ... 2 2

-

- - -

Annen fisk. l l - - -

-

Størje

...

- - - - -

-

Håbrann ...

-

-- - -

-

-

Pigghå ... 2187 18 67

- - -

320

Hummer ... - - - -

-

-

Reker ... 2 2 -

-

- -

Krabbe ... - -

- - -

- - --

I alt 2 338 1973 45 - - 320

En fiskesort, som man egentlig ikke setter i forbindelse med vinterfisket, men som likevel har g.i,tt gode fangstresul- tater de senere år, er makrellen. I vinter har imidlertid trå- lingen etter makrell •g.itt me·get mindre utbytte enn i fjor.

Fra en tiLfØrsel i januar i fjor på 769 tonn gikk det i år ned til 90 1tonn. Dette var kjedelig fordi det i år forelå eksportmuligheter.

Det

franske banktorskefiske i 1952 (La Grande Peche Franctaise).

FØ.Lgende gjengis fra «La Peche Maritime» for 15. fe- bruar:

Nå når man gjØr seg klar til banktorskefisket i 1953 er det av interesse hurtig å gje>1111omgå de i foregående sesong oppnådde resulta:ter.

Det skal straks bemerkes at 1952 .kjennetegnes ved den siste snØrerf.iskers for.svinnen, nemlig ,f.artØyet «Lieutenant Rene Guillon». Flåten bestod i den f.orlØpne sesong av 38 fiskefartØyer, hvorav de fleste var skip utstyrt med moderne midler til navigasjon og sØking etter fisken.

Av den s1tore saltf.iskrflåtes 38 skip foretok 2 stykker en tur hver, 17 tok to turer, 16 tre turer, l fire turer og 2 fem turer.

Et av de viktigste trekk ved sesongen 1952, som også er kara.I\:Jteris.tisk .for den, er den kjens gjerning at etter å ha forlatt Grand Banks i be,gynnelsen av mars måned, fisket flåten under hele fØrste del av sesongen lenger mot vest, hvor fisket var bra for alle.

Fisket ved GrØnland ble hovedsakelig drevet nord av Store Helle,f.iskbank, og ble temmeli·g 1niddel.s. Skipskaptei- nene foreslo seg i mellom å .forbl,i på samme sted inntil i oktober medmindre godt f.iske meldtes lengre mot syd - og i slutten av ·september hadde likevel nesten alle franske for- latt GrØnland og elet på et me.get ticlHgere tidspunkt enn vanlig.

Arbeidsforholdene var især ·i begynnelsen og slutten av sesongen vanskelige på grunn av kulde i tillegg til stormfullt

vær og omtrent stadig tåke på bankene. De a;tmosfæriske forhold var i de1t hele mindre god enn året fØr.

Som >t.idJi.gere år var nasjonalmarinens eskorteskip

<<L' A ven ture» utsendt til assitanse for flåten på bankene både ved Nyfuncllancl og GrØnland, hvor dens komme er ennå 1111er ventet når sesongen er hård.

Sykclomstilfellene var Here enn under foregående sesong, hvilket a;ntas clelv.is å skyldes de mindre gode værforhold og på den a;nnen side den Økende tillit fiskerne tilkjennegir overfor lægehj el pen.

I sesongens ,lØp ble 189 syke undersØkt, 45 ble behandlet på skipslasarette.t. Det ble også ved skips besetningens hjelp

;~oretatt ·en blodoverfØring til en spansk sjØmann, som ble behandlet .i .skipets hospital.

Ved siden av lægehj el p y1ter «L' Aven ture» også fiskerne materiell asSiistanse ved salg til dem av artikler de kommer i mangel av.

Dessuten gjØr fartØyet p.ost.tj enes.te. O kring 9000 brev og over 60 pakker ble lever1t til fiskefartØyene på bankene.

SlutteJi,g kan nevnes den formidling av meldinger og den s1eping til Hol.stenborg, som ble foretatt med fiskefartØyet

~Victoria» på •grunn av dettes alvorlige rorhavari,

De oHi,s,ieUe resuLtater av torskefiskese·songen i 1952 ut- gjØr 65 659 701 kg (saltet fisk) mot 51 257 tonn i 1951 og 51166 tonn i 1950. Fangstene ble innbrakt i fØlgende hav- ner me.cl disse mengder: Fecamp 27 074 tonn, Bordeaux 22 074 tonn, Saint-Malo 8695 tonn, La Rochelle 1664 tonn, Port-.cle-B.ouc 1471 tonn, Gravelines 1126 tonn, St. Pierre (et M.iquelon) 442 tonn. I Portugal ble det levert 3114 tonn franskfanget f.isk.

«Det grØnne hånd» (Le Ruban vert) ble erobret av fiskefartØyet <<Heureux» fra St. Malo med en ,'!;angst på 2 813 099 kg. <<Sa;turnia» av Le Havre hadde nest stØrst lfang.s.t med 2 614 512 kg. <<Heureux» foretok 3 fangstturer, o.g hadde ved s.iden a.v f.iskeut:byttet på 2813 tonn et tran- l1thytte på 217 tonn.

Kanadierne kan nå kjøpe trålere hvorsomhelst.

IfØlge en notis i <<The Fishing New.s» for 28. februar må br1itiske trålerverksteder, som har innpass på det ka- nadiske marked, nå også forsone seg med konkurranse. Den kanadiske regjering har nemlig etter fire ·års forlØp opp- hevd i1111portforbudet [or nye .trålere fra land utenom Un~ted

Kingdom. Det v:il si at fartØyer kan .importeres 1f,ra hvilket som helst G. A. T. T.-lancl (General Agreement on Trade and Tari>frfs).

F:i,skerne vil dermed, uttales det, også få adgang til å skaffe seg ·rimeLige fartØyer fra Sverige og andre Nord- europeiske land. FantØyer, som bygges innen Br.itish Com- monwealth kan imidlertid fortsatt importeres tollfritt, mens 1..olltaniifrfen ,for .import av fartØyer fra land med mestbegun- stigelsesavtale med Kanada utgjØr 25 pSit. ad valorem.

Forhøyning av lånesatsene til bygning av nye britiske fiskefartøyer.

FØlgende reclaks j onelle lw.mmentar Æra «The F ishing News for 28. februar .g}elder bestemmelsene om de nye br·itisl<ie l·ån til byg1ging av 1fiskefartØyer, som har vært om- talt i Fiskets Gang tidli,gere.

Mens VVhite Fish and Herring Industries Bill forr.ige tirsdag ennå befant .seg p.å komit<~stadiet gjorde regjeringen kjent, at den hadde besluttet å Øke de statsbidrag som skal

(7)

Engelsk mål og vekt omgjort til norskl

l pund 0,454 kg

cwt 50,8

,.

stone 6,35 » l kit 10 stones

er an 170,47 liter gall on 4,54 » tonn 1016 kg l barrel sild

=

121,2 liter

stilles !til disposisjon tiJ dekning av en del av omko,stningene til ,anska:Helse av .nye fiskefartØyer og ma·skiner.

Loven omfatter selvsa1g1t bare farrtØyer opptil 140 fots lengde, fordi hensiJ<Jten med den er i lØpet av de neste 10 år å oppn:mntrre til den lenge uteblevne modernisering av flå- ten for middelsrfjerne, nære samt kysMarvann. I utkastet forutsatte loven art den egentLige reder for et nytt fartØy hvis anskaff,eJsesverdi itldce oversteg :E 20 000 ·>skulle kt1nne få et lån på 25 pst. dog malcs.imum :€ 4000 av fartØyets kos1tende. Lånegrensen er nå blitt Ølmt til 3/10 av kostnaden eller maksimum :E 5000. I andre tilJeller forutsali:te loven et lån på 20 pst. av kostnaden, lw1ilket nå er blitt Økt til en fjerdepart.

Lån til den egentlige reder til anskaffelse av nye mask,i- ner ble i lovutkastet fastlagt til 25 pst. av kostnaden eller maksimum :€ 1000. Denne sats er 1nå bl.itt Økt til :E 1250.

Disse Økninger er blitt mottatt med tilfredshet fra alle berØrte. Loven ble fom111ulent for omtre111t ett år siden og senerehen har s.ttuasj onen i denne gren av næringen faktisk forverret seg, og fartØyer er blitt trukket ut av amplØy med stigende hastighet. Noe mer i retning stØtte var derfor påkrevd. Dette faMum var alminnelig erkjent, men regje- ringen har mange bekymringer å strides med, og de.t er tvilsomt om den ville la utvide lånegrensen der,som den ildce var blitt tilskyndet til elet på så ef1f.ektiv måte av flere parlamentsmedlemmer.

Stort fellesmøte for britiske

nær i ngsorg an isasjoner i fiskebransjen.

IfØlge «Fish Trades Gazet:te» for 28. februar har en rekke a•v næring,sorganisasj onene innen den britiske fiske- bransje sa,tt hinannen s,-tevne i Scarborough i april måned.

Det skal avholdes organi.sasj,ons- og fellesmØter, hvilke siste man nærmest betrakter .som et næringens eget parlament.

National Fecleration o.f Fish :Mangers holder s1itt 21 årsmØte mandag 20. april, British Port vVholesale Fish 1\f erchants' As socialtion' s 24 årsmØte finner ,sted tirscla,g

Nr. 10, 12. mars 1953 21. a:pril1og .samme da.g o.gstå årsmØter for Bnitish Tarwlers' Fecleration og· National Feder.ation of Inland vVholesale F.ish Merchants.

FØrste del av felles konferansen vil finne sted tirsdag aften hvor taltSmenn fra hver organisasjon vil legge frem

(~The Problems a.f the Industry». Etterpå fØl.ger en åpen cliskusj.on. Onsdag ,formiddag avholdes neste ;f.eUe.smØ,te, hvor ~talere tfra de enkelte grener v.il bidra med et fremlegg om sin gr ens syn med hensyn til <<Fret111ticlsplaner».

På omtalte mØter vil også utsendinger fra National Fecleration .of Fish Fniers være til stede.

Fisket fra Kanari-øyene.

Kanari-Øyenes fiskerflåte og dennes produksjon utgjØr ved .siden av banan,er og ~tomater en av de mest betydningsfulle deler av Ø3~g'ruppens nær.ingsliv. Las PaLmas er hjemstedet for en fiskdlivte av forskjellige fartØyer med en samlet tonnasje på 16 000 tonn. Men nok en flåte på over 250 fartØyer rpå ca. 5500 tonn, so111 lies:ten alle er seilskip, hØrer bjemme i Arrecife, som ~iggel.· i pr~1V1insen Las Palmas.

Fiskeflåtene har en årsfangst p.å om lag 30 000 tonn til en .fØr.stehåndsver.di på over iOO mill. pese.tas. Det meste av .tisken bl.ir bearbeidet på Øyene i de derværende 31 til- virkeranlegg. Produksjonen av tØrket fisk når opp i 20 000 tonn. Om lag 200 famili>er 1i provinsen Las Palmas har sitt levebrØd av fisket Otg 1Hslærinær.ingen ellers. (World Fishing - jan. 1953).

Ny

interessant "Boning-machine"

for sild og makrell.

Det bringes fra tid til annen melding om nye maskiner av ovennevnte type. I «\iVorlcl Fish Trades» januarutgave omtales en ny maskin av belgisk fabnikat. Bladet skri.ver:

Især nå ,1Jil dags med stigende ·procluksj onsomkostnin.ger cvera1t i verden, er det betryggende tfor fabrikantene å v:ite c;,t den tekniske viten gjØr hv.a den kan for gjennom mekani- sering å f,inne frem til billigere produksjonsmåter.

Det er beroligende å vite at dette også er tilfelle på fiskeindustriens område. For tiden -er forskjellige typer av maskiner allerede tatt i bruk med henblikk på å redusere cmkostningene.

Imidlertid har elet vist seg temmelig v3Jnskdig å finne frem ,tiJ en maskin, som både fjerner benene fra o.g fileterer ,fjsk med Hl\2e gode resultater, .som når arbeidet u.tfØms med håndkraft. Varens blØthet og uensar.tethet har vært den store anstØtsten. FØlgen har vært at de på området frem- komne maskiner enten ble f.or komplisert o,g derfor for kost- bare, eller at de ikke svarte til elet en ventet seg av dem.

Mot slutten av 1951 sendte imicUertid Ned. Belgische Machinebomv v. el. Visnijverheicl i Antvverp ut på markedet en silde- og makr.ell-<<boning-machi,ne» konstruert etter nye prinsipper.

Det viktigste mål [or konstruktØrene var å få forenklet maskinen samt11enlignet med forgjengere av samme slag.

Dette .lyktes dem gjennom en forenkling av den måten hvorpå fisken ble fØrt hen over benfjerningsins.trumentene.

Me:ns fisken i tidl.i,gere maskiner ble grepet eli:ter halen og ledet 1i sirkel,ga.ng .over de [orskj ellige ins1trumenter, klem- mes den nå n11ellom to transportbelter med den fordel at fisken blir lettere å behandle og at også beskadiget fisk - for eks. 1fJisk uten hale - kan komme med i fremstillingen.

(8)

Luftfoto av Bergen Fiskeindustri AjS, Bergen.

Ytterligere er mask.inen .så vidt usan1mensat1:t at antallet av smØrepunkter er blitt begrenset til 20. Samtlige deler er Jaget av rustfritt stål og med en enkelt håndgre.p ligger hele mekanismen å,pen for kontroll eller reparasjon.

Tros6 denne enkle konstruksjon kan maskinen ved to uØvede kvinne·r.s bet}ening behandle mellom 70 og 80 s·il.d eller makrell pr. minutt. Med enmanns~betjening blir ka.pa- siteten gjennomsnittl.ig 35-40. Maskinen ve.ier om lag 1000 lhs. netto, måler 185 - 70 - 93 cm og er utstyrt med en dektromot.or på l .hk. FØlgende operasjoner med samfengt fersk eller saltet sild o.g nmkrell kan utfØres:

Hodekapping.

Rens.ing av buken.

Fjernelse av ben.

Skjæring av l{jippers.

Skjæring av [i.sk til steking.

Saltsilden kan ta.s i fremstilling direkte fra laken uten utvanning.

Det er noe som er av stor betydning at maskiner av ovennevnte type til hjelp for fisker.inæringen ikke bare blir til nytte i de s·tore herme6kkfabrikker, men at ansJmffelsen også ligger innen rekkevidde rfor mindre fisketJilvirknings- anlegg.

Sovjetfiskefartøyer påny på Shetlandsfeltet.

IfØLge <<The Fishing News» bef.inner det seg på ny

fliskei~artØyer hj en11mehØrende i Sovj e1s<wmledet på feltene nordenfor Shetland. Fi.skerfartØyene blir ledsa.get av to mo- derskip. Om nClltten ser elet ut til at de Eisker etter sild o,g om dagen holde de elet gående utfor kysten mellom Øyene

Unst og Fetlar.

FAO-årbok for fiskeristatistikk 1950-51.

FAO har sendt «Fiskets Gang» fØlgende melding for offentliggjØrelse:

«FAO Yearhook of Fisheries Statistics, 1950-51» er den tredje a>v en serie to-årige publilmsjoner, hvorav tid- ligere utgaver har omfattet årene 1946-47 og 1948-49.

Den nye utgave bringer en omibttende serie tabeller vedrØ- rende rfiskeni·ene og fiskehandelen for de JJes,te land i ver- den i årene 1947-51 sammenlignet med et rfØrkri.gsår, van- ligvis 1938. Denne ,gang ,har det vær1t mulig å utvide tabellenes hori.sont på grunnlag av mer uttØmmende og påliteHgere opplysninger enn hittil har vært tilgj engdige.

Årboken 1inneholder 4 hovedkapitler, som henholdsvis be- btter seg med <<1f.angst», <<anvendelse», <<handel» og «,far- tØyer». Kapi•tlet <<Fangst» omfatter en rekke tabeller, .s,om

(9)

utviser mengden og sammensetningen av den samlede ver- clenspr.oduksj on, de enkelte lands fangst og de vikti,g,ste produsenter av de mest betydningsfulle fiskesorter. Kapilt- let «anvendelse» har d sebt tabeller vedk. fangstens anven- delse i produksjonslandene - for eks. solgt fersk, frossen, 1til hermetikk eller salting, til olje, mel etc. Et annet set1t tabeller viser hvert lands andel i verdensproduksjon en av cle vikuigste fis·kevarer - for eks. salnet torsk, frossenfi,sk, hermetisk laks, saltet .sild etc. Tabellene som har med han- delen å gjØre v.iser mengden og sammense,tningen av .fiske- importen og eksporten i de fleste FAO-land og dette sup- pleres gj•ennom Satnmendrag, som viser hovedstrØmnin- gene i handelen med de vikdgs,te Hskevarer. Sluttelig vi.ser kapitlet <<fartØyer» sammensetningen av storparten av ver- dens rfiskeflåter og de detalj er med hensyn t·il fantØystyper, stØrrelser etc., .som har vært tilgjengehge. Samtlige tabel- ler trykkes både på engelsk og fransk, mens fororde't og notene til de enkelte kapitler er blitt trykt både på engelsk, frcvnsk og .spansk.

Da naturen av og reldæviclden av de statistiske opplys- ninger var.ierer i stor grad, håper man, a:t det med denne bok vil bli .giitt et virkningsfullt bilde av den Økende betyd- ning av .fisket og ,fiskehandelen verden over. De eks·traordi- nært omfattende og forskjell.i.gartecle produktmengder som kommer ut av .så mange slags fi,sker.imessi,ge clrilftsrformer under vidt atskUte lwmmersielle og geografiske forhold vis·es med vercLiuttryl~k og S·in iEorholds.messige betydning innen verdens .fiskehandel. Det fak.tum at det har vært n11ulig 5 samle og bearbe.ide en sådan rikdom av opply,sninger til- kjennegir også en del av den inngående oppmerksomhet, som regjeringene nå omfatter .fiskeriene med under sine forsØk på nØyaktigere å måle resultatene av tiltakene til utforskning av ,de :liiskerimessige re.surser mot en bak,gnmn av .gj envendende ernæringsmiddelknapphet.

Lov og bestemmelser gitt medhold av lov.

Freduing av jJelssel og sjøelefanter i Antarktis.

Ved kgl. res. av 27. februar el. å. er bestemt:

Fisk brakt i land til 7. mars 1953.

Fiskesort Mengde

tonn Torsk ... 6 297 Hyse ... 2 266 Sei ... 76 Brosme .... 150 Kveite ... 59 Blåkveite ... 9 Flyndre .... 38 Uer ... 42 Steinbit .... 32 I alt 8 969

Nr. 10, 12. mars 1953 Finnmark i tiden l. januar

Anvendelse

Fersk og/ Filet

l

Saltet,HengtlFiske-

frosset mel

tonn tonn tonn tonn tonn 1374 234 3 558 1131

-

1573 473 21 199

l

-

5 6 17 15 33

lO - 5 135

-

59 -

-

-

-

9

- -

-- -

38

- -

-

-

42 -

-

-

-

32

-

- - -

- - - - 3142 713 3 601 1480 33

Lever: 7180 hl. Utvunnet damptran: 2 912 hl. Rogn: 1948 hl.

Iset. l 554 hl. Saltet: 394 hl.

Bisseut, H. M. & H. L. A. Tarr: Stabili1ty of antibi.otics when used in exper.imentally retarding fish spo·ilage.

Progress report Pacific coast stati:ons no. 93, 23-24.

Egede, Peter : Det grØnlandske fiskeries fremtid. En sam- tale 1ned landsrådsmedlem Peter Egede. GrØnlands- poS!ten 1952, 374-377.

Fiskeredskapsmo.nop.olet. Handelss1t. .måneds·skr. 1953, 5-7.

Hailstone, D. K.: Sav1ng of Life at sea: the use o,f. ind]a- tahle equi,pment. Vvorld f.ishing 1953, 70-73.

Hansen, Paul : Torskebestanden ved GrØnland er for tæt og bØr udtynnes. Dansk ,fiskeritid. 1953, 90-92.

Hanvoocl, Bill: North sea ,overfishing: A skipper speaks his 1nincl. \i\1 orld fishing 1953, 74-77.

Holston, John A. : A new Liquid medium for freezing round fish. Comm.fish.review 1952, no. 12 a, 36-40.

«<

medhold av § 3 i lov om fangst av sel av 14. cle.sem- Ilandbrakt fisk i Troms i tiden l. januar-

ber 1951 bes,temmes : 28 februar 1953.

l. Det er inntil videre forbudt å fange pels.sel og sjØ-

Anvendelse

--

elefanter på BouvetØya og Peter I's Øy.

2. Den som cf.orsettlig eller uaktsomt overtrer denne be- stemmelse eller medvirker hertil, stra.ffes overensstem- mende med § 6 i ovennevnte lov n1ecl bØter eller feng,sel inntil 3 måneder. Ulovlitg fanget sel kan inndras ved dom uten at s1traHesak behØver å være reist eller å kunne reise,s mot noen. FartØy og fangstutstyr kan på samme måte inndras når rederen, skips,fØreren eller fangstlederen er straffskyldig etter denne bestemmelse.

Fiskesort Meng-

de Iset

l

Filet

l

Saltet,Hengt,Fiske-1 mel metlk

He~-

I .stedet for fangst, fartØy eller utstyr kan deres verdi he1t eller delvis innch·as.

3. Denne resolusjon trer i kraft ,straks.»

Litteratur.

N~,1 litteratur i bibliotelcet.

Atkins,

vV.

R. R. & F.

J.

\i\Tarren: The preservation of fisihing nets, trawl hvines and .fiber ropes for use in sea

\vater. Journal Marine biolog assoc. vol. 31, 509-513.

tonn tonn Skrei ...

- -

Torsk ... 146 56 Sei ... -

-

Brosme .... 15 3 Hyse

...

121 29 Kveite ... 4 4 Blåkveite

..

- -

Flyndre .... -

-

Uer ... 4 2 Steinbit .. 1 - Makr.størje. -

-

Annen ... 6 5 Reker ... 54 46 I alt / 351 l 145 l

tonn tonn tonn tonn J tonn

- - -

-

1 83 6

- -

- - -

-

-

4

-

8 -

-

89 - 3

-

-

- - - -

-

-

- - -

-

- -

- - -

2 -

- - -

1

- - - -

- -

-

- -

-

- l -

-

-

-

- - 8

97

l

83

l

18

l

8

(10)

-Jo.

t0

()\

TOLLSTEDER

Fredrikstad ... . Oslo ... . Kristiansand S ..

Egersund ... . Stavanger ... . Kopervik ... . Haugesund ... . Bergen ... . Florø . ... . Måløy ... . Ålesund ... . Molde ... . Kristiansund N ..

Trondheim ... . Bodø ... . Svolvær ... . Tromsø ... . Hammerfest . . .. . Vardø ... . Andre ... . Ialt~

I uken*) ..

Norges utførsel av sjøprodukter fra l. januar til 14. februar og uken som endte 14. februar.

Fersk Fersk Fersk Fersk F 0 l Frossen l Frossen l Frossen

l

F k

i alt storsild vårsild fangst- nord- og .s It storsild vårsild fangst- nord- og . ~t torsk sei hyse lange kveite flyndre makrell sild Fersk Fersk for- feit- og brisling r ~~en Frossen Frossen for- feit- og brisling f~r~ l Fersk l Fersk l Fersk l Fersk l Fersk l Fersk l Fersk _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ s_il_d _ _ s_i_øs_il_d __ s_m_å_sil_d ___ 1_a _ _ _ _ _ _ ______ s_il_d_l_s_j_øs_il_d __ s_m_å_sl_.Id ____ 1 _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ - - - -

Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.

1

Stat.nr. Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.

031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031

01 .01-05 01.01 01.02 01.03 01.04 01.05 01.06-11 01.06 01.07 01.08 01.09 01.11 tonn

7

5 393 3 957 6131 1621 27 39

14

tonn l 7

5 393 3 957 6131 1621 27 39

tonn tonn tonn tonn

14

tonn

25ol

50 188 753 183 671 160 165

27

tonn

250 50 178 753 183 671 160 165

tonn tonn tonn l tonn

12 15

Stat.nr.

031 01.12-41

Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.

031 031 031 031 031 031

01.12 01.13 01.14 01.15 01.22 01.25 tonn

6 l

lO 8 1234 36 622 211 16 45 84

tonn

2

378 3 78 2 38

tonn

64

13

tonn

2 75 4 49

17

tonn tonn

3

lO 2 11 l 23

75 14 -

l

20 - 4

190 76 - 37 - 42

41 5 - 16 - 4

tonn l

-11

7

=l

2 3

-101 l 7 8 5 - 3 - - -

34 10 - l - 15 7

Stat.nr.

031 01.28 tonn

1718911T7-175i==i

~~==~

14: 2447i 24201

l l

121

15~-2-::--::-62-=-=1:--

1 611 77

22~

115

3~~---

53 69 5 369 - - - - l l 963 l 963 - - - - 739 272 56 73 - 17 6 -

*) På grunn av korreksjoner og avrunding av tallene til nærmeste hele tonn vil summen av poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppgjørets slutt. Utførelsen uketallene ikke alltid stemme med tallene for •i alte. Dessuten vil oppgavene fra noen av de nordligste blir i slike tilfelle ikke tatt med i uken, men kommer bare med i tallene hittil i år.

TOLLSTEDER

Fredrikstad ... . Oslo ... . Kristiansand S ..

Egersund ... . Stavanger ... . Kopervik ... . Haugesund ... . Bergen ... . Florø . ... . ly.Iåløy ... . Alesund ... . Molde ... . Kristiansund N ..

Trondheim ... . Bodø ... . Svolvær ... . Troms3 ... . Hammerfest . . .. . Vardø ... . Andre ... . alt.~

Fersk laks Fersk

ål

··-

skate ~ersk Fersk Fersk l

Fersk

l l

og rokke pigghå håbrann l makrell-/ Fersk størje rogn

- ' - ' - · l

Annen fersk fisk

1

_ , - l -

Rrmd-~

Rund-

1

_ frossen frossen

l ·· - 1 laks makrell-

l - 1 _ størje - - l Annen

frossen filet

Rund- frossen fisk i alt

Rund- frossen makrell

Annen rund- frossen

fisk

Tørrfisk i alt

Klipp- fisk i alt

l - - ' -

031 031 031 031 031 031 031 .23.26-27 031 031 031 031 031

Stat.nr.

031 01.57-87

Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l 031 01.57-731 Stat.nr.l Stat.nr.

031 031 031 .75-77.79-8+ 031 031 01.74 01.78 01.85 .86-87 02.11-18 02.21-25 Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., 031 01.16-211 Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.

01.33 01.35 l 01.36 01.37 01.33 01.39 01.41 29-32.34.40 01.42-56 01.42 l 01.43 01.44 01.45-56'

to~-:-~ ---~----~---~----~---~---~---~----~----~~---~---

tonn tonn tonn

l

7 l 3 6 4 4

tonn

3 5 536 36 606 34 16 35

tonn tonn

44 71

lO

43 l 9 3 2 27 21 9

tonn

3

l

l

13

l tonn

lO

2 26 9 2 446 179 lO 12 21

tonn

10

8 169 4 lO 11

tonn tonn

275

tonn

2 26 9 2 163 10 6 2 lO

tonn

17 6 20 12 43 261 3 56 449 90 51 l 23

l

tonn tonn

2

l 4

15

tonn

13 6 43 172

214 67

tonn

17 6 7 6 87 3 56 235 22 47 1 8 1

tonn

1233

158 160 64 217 138 13 58

tonn

4

394 9 2 234 2 820 60

2~11271_1

z

....

__,.

_o ...

~

3

Ol e.o co U!

(.IJ

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

alene gjennom fordampning ( drip). Av denne grunn er elet nØdvendig å selge fisken mens den er gj ennomfrossen. Hurtig-frysing var en kostbar affære, som krevet

Dessuten vil oppgavene fra noen av de nordligste blir i slike tilfelle ikke tatt med i uken, men kommer bare med i tallene hittil i

Med moderne vitenskapelige metoder som hurtigfry- sing, kjØlelagring og kjØletransport skulle det være mulig å or.ganisere omsetningen, slik at stabile forsyninger

v~ert meget makrell. Det har til og med hendt at makrellfore- komstene i fOTskjellige tilfeller har vært så store at de har sprengt trålredskapene. Viistkustfisk

mars skal styret for British Transport Commission's dock authority for the Hum- ber Ports være blitt frarådet å fortsette forhandlingene med islandske interesser

Dessuten vil oppga'\ ene fra noen av de nordligste blir i slike tilfelle ikke tatt med i uken, men kommer bare med i tallene hittil i

Dessuten vil oppgavene fra noen av de nordligste blir i slike tilfelle ikke tatt med i uken, men kommer bare med i tallene hittil i

året, som i det hele virket fangstinnskrenkencle, forvoldte tross større fangstkapasitet en betraktelig tilbakegang i fangstmengde i forhold til 1955. På grunn av