39. årg. Bergen, Torsdag 6. august 1953 Nr. 31

11

l

Utgitt av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra .Fiskets GangN tillatt.

39. årg. Bergen, Torsdag 6. august 1953 Nr. 31

A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr .. år.

Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s telefoner 16932, 14850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: .FiskenyttH.

Fiskerioversikt for uken som endte 1. august 1953

Værforholdene var ikke helt gunstige i uken som endte l. august.

Enkelte steder kunne fisket være hetnmet et par dager. Det fiskes nå meget fetsild på Laksefjord i Finnmark, enn videre bra med fetsildblan- ding flere steder på strekningen B uholmsråsa- Stad og fortsatt endel små- sild sør for Stad. Brislingfisket gir endel n1indre fangster. Sildefisket ved Island har gjennom hele uken gitt gode snurpefangster og endel av snur- perne er på vei hjem med last. Garnfisket holder seg smått. Fisket i Fin- tnark i uken var noe hemmet av været, og seifangstene heller små.

Vesterålen har fortsatt endel seisnurpefiske. Bankfisket på Tampen er bra, likeledes på Aktivegga. Ellers ga kystfiskeriene otnlag sitt vanlige utbytte. Det var forholdsvis bra fiske etter makrell, tnens makrellstør- jefisket var delvis smått.

Sildefisl~et:

I ulæn ble det tat1t .r,ike \Sildefangster .på Ytre og Indre Laksefjord i Finnmark. De pa·r ,siste dager av uken var det imidler.tid vænhindrring. Ukefangsten .i Finnmark ble 45 500 hl, hvorav ·på Ytr.e Laksefjord 34 500, Indr·e Lal<'sefjorcl 11 000 hl. Antctkelig er

fan~sten .f.a!l<Jtisk en del ·st,Ørre. Silden holder gjen- non1Js,nittEg 12-14 s:tk. pr. kg og leveres til s1ildolj e- ,fabri,ld(jer, hvor den 1g,ir 50 k;g ol_j,e på se1kken. I Kå- ifjord, Lyngen i Tro:ms ble det i uken tatt 400 hl og på Helgelands1ferltene 'i Nordland 5200 hl, n1est fersilcl- blaJ.vding. U1kefangsrten for ,Nrord-Norg.e ble dennecl

51 100 .hl rrnot 39 270 hl ruken f,Ør.

pr. 1l(Jg, resten 20-34, og det f1isk,es 1båcle 1necl snurp 1og hndnot. D.et ible i t"Vken tatt 18 917 hl fetsilcl og 5248 :hl s:må,silcl n1ed tf,Øl.gende lfordeEri1g: Ferslk d<lsport 131 -O, ,salting 168- O, hermetikk 59-

113, falbrikk 17 089- 4265, ,a;gn 1461 - 856, tf.e.r:sk in111enlancls 9 - 14.

I chstri!ktet Stacl~B.uholmsrtåsa ible ukefangsten 24 000 hl, hvor,av på Sunnm·.Øre 5000, Romsdal 8000,

Nordm.Ør~e 1000 .o1g Tr,Øndela'g 10 000 hl. Den 3. og·

4. august ble det .f.i·s!l\Jet godt på Stj,_ø,nna :og på Dolm- .Øysunclet (H,i,h,a) 1m,ed dag.sfam.g1ster på 7000 og 5000

hl.

Sildens s:t:,Ør,relsle er 70 til 80 pst., 13-19 1sif:k.

S,Ør for St,acl var 1fi:sket :mindre enn uken f,Ør. N o.rd for Bergen ble det tatt 41 350 !Skj ., s.Ør for Bergen 18 950 skj. - tils. 12 060

:hl.

I aM ·er det nå anmeldt tisket 4.10

77

5 hl fet- og cfiorlf.1silcl 1sa:mt 1 061 808 hl 1Sn1å1S1ikl (i tfj'or 448 286 qg 1 827

872

ihl), hvor ,av ihe111hoLdsv1is: Fer1s1k eJk,sp.or!f:

22 163 - 3036; 1sal·tet 6146 - 452, her·met·i.l{lk 6053

-27

079, s,ikle;n1e1311 706- 1013 859, agn 58 942 - 10 076, 1fensk 'innenlands 5765 - 7306.

Brislingfisket:

På Vosdandet f.oreg.ikk det i uk1e11

litt

tfiske på Lang,enuen Dg et n1'indne lfi1sike andre steder. Uke-

Nr. 31, 6. august 1953.

:fa~ngsten

tbl<e 4580 sikj epper, hvor.av nord for Bergen 440, .Sy!k ,for Bergen 4140. På Indre OsloÆj ord .bl,e elet 1ta1tt 3425 ·skj. Hern1reJt-iJddabr.iktkene r.atpport·erer 1pr. 25. juLi å ha 111ottatt 455 120 skj. pnirrna brislillig, 1.2 805 skj. Y-va.re 1samt 18 021 ·skj. prin1a blanding.

Sildefisket ved Island:

De~t

ihar vært godt S'l1JU1rpefi.sk.e gjennom .stØrstepar- lben av forlØpne 1uke

og

·en

dd tsnurpere er fulbstede

101g på vei hjem. Garnfitsket ha1r ·et ttregt

tor.IØ~p

111ed fangster på 10 opporver ti1l 50

og

u111ntakelsesvi.s 80

a 100 ttØn;ner pr. dr·ivnatt.

Fra Alesund 1meldes det 4. augu.st

om

tr.e hj.en1- il<i011Tline stntu,pene :tDed 1050, 1200 o1g 1500 tnr.

og

f·ra Bergeu.11 om 1to

thj~en1Jlmm:ne

med ca. 1500

og

920 tnr.

ltfØ1ge hiH'il i.nmtkomne utkLareringsoppgaver er 23 5 båter aJVJgåiH til tfelte:t n1ed sa:n1let utrustning på nær 238 000 tnr.

Fis!~ et i Finmnarl~:

Det var en del ruskevær og det S)Tl1JEJS å gå noe rt:r.eg,t cr.ned lf.itS1ket. HeHer il(]l(]e iSeisnurrpefistke.t er rbilf·reds- iSitillende. D·en osalmlecle ukefa.ngs.t f.or fylket ble på

1111 tonn mnt 1549 tonn ukten

¹

fØr. Av fangsten 1nev- 01Jes 328 ·tonn 1to.r.s:k, 153 tton:n hyse, 612 tonn s•ei, 2 tonn brosme, 6 tonn tkv.eit·e, 3,6 •tonn rflyndre, 4,5 .tonn

~s~t.eillib

i1t og O, 5 bonn uer.

Vesterålen:

Fra BØ ·meilde1t det om g·oclt ·Sei6ske 'lDecl Stl1JLH1penot ved ull<iens begyn.neltse, 11111en 1om dårlig vær i ·slutten

aw

ttrlmn.

Ul(]epar~t:ie1t hl~e

;på 251 to:nu1. sei. Utsiktene er

us~ikr.e.

Fra

A~ndenes

n1dcles det

101111

:sei.fan@ster

i

hegynrl'els,en av uken på 5 til 12 to111Jn. Det var land-

Eg~e

,fra f,r,edag. LinebåJter fiikik fa:ngst·er på 800- 2500 lkg uer. Uk·ens :seipa:t·,ti bl'e tpå 122 tonn.

Levendefisk:

Levendef.i:stld3Jget

iha~r

tftorts.a>tt

:h:ov·edtilg~aJt11g.en

.på [evende s1111åsei fra Helgeland, de:s1suten litt fr.a Sula.

Troncliheiil11 ·mo.ttok 1f1ra di:s·S'e

st~eder

20 1:onn levende 'SIHlåJs,ei i siste Ulk.e. Berg'en f·år det vesentlige av <sin ,fisk fr.a Al.esu:nds:kanten

og

Fjordane -

i

uk.en 40

t011111.

Ba.nkfisket og k:;1stjisket:

F,ra lVIØre 101g Ro1111sdal :rne1des de:t o·m fangst·er fra T.aunpeu.1 på op1ptil 18 000 kg og om fanogst.er fra

A1ktiv,eg~ga

:på oppttitl 2000 ,l<Jg

kv~eite

og 7-8000 tkg nnnd 'fisk

FyH~ets

Ull{lefamgs.t ble på 615 1tonn, hvorav 61 tonn tons,k, 83 tonn ·S1ei, 1:10 tonn lange, 103 tonn brosme, 3 5 lbonn

ihys~e,

59 tonn kv1eite,

~en

del .stp)rj e

og

1sikaHdyr.

Sogn og Fjordane:

l\1å1Øy og ·o1m.egn tha:dde 138 to11!111i ukefangst, nem- li,g 1.2 rtonn :tonsk, .3 to:nn !lang·e, 7 :tonn brosme, 9 .tonn hyse, 76 tnnn

~pi,gghå,

en del stØrje og flatf1isk.

Rogaland:

Det m·eldes om ukefangst på 50 ttonn fisk

og

3

tonn

ål.

Skagerakl~ysten:

Det ble

~taH

20 ,tonn fjordfisk og 15

~tonn

revtorsk.

O

sl off orden:

Det :ble ta:tt .et pa·r 1:011111 ,fisk. Begge tsi.sttnevnte di- .stritk:ter har og1så

~en

del !S'i1d 1for tiden, således

i

ruken lhenJholdsvis 20 tonn og 300 1skj·epper.

NI akrellfislwt:

UtkeJfang·s~ten

ble :på 556 to111Jn (ulken fØ1r 597 ,tonn) o,g i alt er det

fits·l~et

10 177 ttonn .mot 12 947 tonn

ci.

fjor sanTtidtig. Av årets fangst er det levert til hje1111J111ebruk 3298 tonn, tfer.sk eklsport 361 to:nn, Æros- set 3199 1tonn ,s,aJltitnlg 181 tonn, hermettikk 251 to.nn, forn1el 2592 vol1Jn.

.!Yl akrellstørje:

Det ·s·tØnst'e n1aikr.ells·tØrjdis.k,e

.i

uk·en foregikk på havet UJtfor StØ1tt i N

ordla~nd.

EUeris lfor·egikk det en

Idd

tfitsk:e ubnor SunnmØ,re, VågsØy, Bulandet

og

for- rstkj el1ige rsteder i Hord:aland. Alt

:i

aLt ,er !fisket lite rt'irl.f<r.edsrstillende ·og ringe ri Iforhold ;til .den s.tor.e bruks- nænlg.de. .Det .later .±:or

·Øv~rig

ttil at ,s,t_Ørj.en er på vei

111ordov~er

'lDOt Vesltertå•len. Den 4. august rmeldes det tså:ledes

101111

-et 1par .snurpefa1ngsrter på 13 og 51 rstykker på Hadsdfjord.

Håbrann:

Ukefang1sten ble 15 000 kg de-lt :på 5 fa:ngsrter.

Skalldyr:

Res~ulta:t.ene 1arv rekefisket i

siste uke ble: Oslofj or- den 4000 ikg 'kotk.te, 2500 :l<ig rå, Skagerakkyst.en

15 000 kg kokte, 8000 il<Jg rå, R'ogaland 15 000 kg av

!hvert av ·slaJgene. MØ,re

Qg

Ron1.sda.l 4600

kg.

MØre org R:on11sdarl rmelder dessuten om 3400 kg hunrrner.

Fjer1ze farvann:

Fra Ålesund .meldes •innl<iom.n1telt 4 Ji111oebåter fra Is- 1a:nd tlTled 20 til 45 ttonn rsalbtorsk - til:s. 128 tonn.

De hadde

dessuten~ti·]s.

4000 kg fersk kv,eite.

Nr. 31, 6. august 1953.

Fetsild- og småsildfisket

1/1-1/8 1953.

··-

Finnmark-Buholmråsa²) Buholmråsa-Stad Stad-Rogalandl) Samlet fangst Fetsild _hl

l

^Småsild _hl ^Fetsild _hl

l

^Småsild _{hl l} ^Fetsild _hl

l

^Småsild _hl ^Fetsild _hl

l

^Småsild _hl ·-

-

Fersk eksport ... - - 8 521

-

^{13 642} 3 036 22163 3 036

Saltet ... 82

-

5 283

-

781 452 6146 452

Hermetikk ... 13 2 262 2 926 5 149 3114 19 668 6 053 27 079

Fabrikksild ....

...

119 667 383 471 111465 212 325 80 574 418 063 311 706 1 013 859

Agn ... 2 740 2 345 51 871 2 741 4 331 4 990 58 942 10 076

Fersk innenlands ... 647

-

⁷⁶⁹ 386 4 349 6 920 5 765 7 306

I alt 123 149 388 078 180 835 220 601 106 791 453 129 410 775 1 061 808

l ) Pr. 11/7 Dessuten 986 hl trals1ld. ²) Dessuten er oppfisket 187 186 hl lodde til fabrikkvare og 612 hl til agn.

Problemer i forbindelse med en planmessig ut- bygging av frskeriene.

Forts. fra nr. 30 s. 366.

Belzm.~et for telmisk assistanse.

Vi har i det foregående betraktet de grener av fiske- industrien som er kommet lengst teknisk sett på bakgrunn av både normale og unormale avsetningsforhold. Dette er nØdvendig for å fors.tå de problemer som har inn1{ly:telse på innfØringen av tekniske .forbedringer i underutviklede indu- strier. De utviklede industrier står overfor alvorlige pro- blemer av hvilke mange .skyldes at ekspansjonen har vært et resultat av individuell og umiddelbar .foretaksomhet uten a.t skyldige hensyn har vært tatt ,til ulike Økonomiske fak- torer som virker utenfor deres umiddelbare rekkevidde.

Veksten i disse industrier ,skaffer ~t visst mål for de for- bedringer som bare skyldes den tekniske og organisasjons- messige utvikling. Det er liten tvil om at .stØrre fremgang kunnet vært oppnådd ved mer rasjonelle metoder innen pro- cluksj on og markedsfØring, basert på behovet for en inte- grering av fiskeindus·trien innen de respektive nasjonale om- råder. :Mange underutviklede industrier med betraktelige ressurser ligger tett ved områder hvor det hersker en ved- varende og akutt knapphet på proteinholdig mat. Men det er likevel klart at disse industrier ikke uten hjelp kan vokse opp i samme omfang eller med samme fart som industrien i N orcl-Amerika og Nordvest-Europa.

Arbeid som til nå har vær,t utfØrt med å yte teknisk assistanse til ,f.iskeriene 1i Økonomisk underutviklede land har bekreftet elet skrikende behov for ytterligere hjelp når elet gjelder .fiskeriene. Slikt arbeid vil likevel være fruktes- lØst cler•som ikke alle institusjon er er klar over sitt ansvar likeoverfor fiskeriene ,som en integrerende del av nasjonal- Økonomien og uten at det blir lagt vekt på behovet for en trenet fiskerstab. Bare eksistensen av et effektivt admini- strativt maskineri .som er i stand til å utarbeide fullstendige

planer over utbyggingen av fiskerinæringen, kan s·ikre et hel- dig utfall av de mange former for hjelp med hensyn til produksjon, markedsJØring, foredling, 1tmnspor.t, forbruker- opplæring og andre områder .som står i forbindelse med utbyggingen av ,f.iskeriene. En har vært klar over at når elet gjelder administrasjon og planlegg1ing innen fiskeriene, er elet ikke nok å ha erfaring, initiativ og de tekniske hjelpe- midler. I mange tilfelle settter .en .mangelfull aclmin:is,tras j on en grense for hvor langt en kan nå.

Faren er at bevisstheten om de påtrengende behov kan fØ.re til for optimistiske overveielser med hensyn til mulig.:.

hetene av å utnytte de tilstedeværende ,ressurser. Det at en på den ene side er klar over eksistensen av en utbredt under- næring mens en ,på den annen side ve.t at ·en rikholdig pro- teinkilde ved hjelp av hvilken en ville være i stand til å dekke de ennæringsmessige behov, er innen rekkevidde, kan lett fØæ .til en iorhastet godkjennelse av for ærgjerrige pro- sjekter. Denne innstiJling er lett å .forstå når en er klar over at utbyttet av de forekomSiter som fins i sjØen kan Økes i en skala som langt overgår de beskjedne mål en har satt seg ved tilsvarende innsats av ·tid og anstrengelse når det gjel- eler utbyggingen av jorclhrulQet. Videre har den dramatiske eks.pansjon som i de siste år har funnet sted i slike land som Norge, Island, Danmark, SØ·r-Afrika, Peru og Mexico og også den vel{)t 'SOm de utviklede fiskeriindustrier generelt sett er tilbØyelig til å legge på «farene» for overproduksjon, muligens bestyrkd inntrykket av at elet å fange mer fisk ganske enkelt er et .spØr·smål om å 1ta den opp av havet og cler,tor godt kan besØrges av uerfarne folle. Dette er langt fra ,tilfelle. Anskaffelsen av en ny båt f. eks. kan ha langt mer kompliserte og vidtrekkende fØlger enn anskaffelsen av en traktOtr. Det store gapet mellom de potensielle forsyninger og elet eks,is,terende produksjonsn:ivå representerer en sterk utfordr,:Lng om å yte te.lmi.sk assis,tanse i .stort omfang, men det samme behov som er til stede for jordbruket når elet gjelder å diriger•e ,tiltakslJis,ten i retning av prosjekter som ligger innenfor det Økonom~sk oppnåelige og kommersielt levedyktige, er også til .stede innen fisker.iene. En må også kunne ha ber:e.ttiget håp om .at de folk som blir ber9irt av tiltakene, vil ha en ,positiv •im1s,tilling overfor planene. Alt dette er bar·e mulig dersom de ,faktorer .som har innflytelse på utviklingen innen f,isker.iene blir sett i det rette perspektiv ri ,{orholcl til fiskei.nnsatsen.

For eksempel er den gjensidige innfly,tdse mellom en stagnerende Økonomi og sosial tilbakeliggenhet som hem- mer f.remgangen på så mange andre områder innen fiske-

Nr. 31, 6. augus~ 1953.

Fisk brakt i land i Møre og Ro ms da l fylke i tiden l. januar - 25. juli 1953.

Fiskesort Mengde Iset tonn tonn Torsk ... 1436 1 346 Sei,,, ... 7112 2 016 Lyr ... ¹⁶⁷ 165 Lange ... 2 531 505 Blålange ... 252 10 Brosme ... 1521 122 Hyse ... 795 794 Kveite ... 361 361 Gullfl., rødsp ... 6 6

Smørflyndre .. 4 4

Uer ... 2 2

Ska te og rokke 121 121

Annen fisk 152 143

Håbrann ... 163 163 Pigghå ... 508 508 Makrellstørje .. 89 89

Hummer •• o. 97 97

Reker., ... ... 49 48 Krabbe • • • l . . . . - -

I alt 15 366 6 500 Herav til:

Ålesund., ... 7 566 3 780 Kristiansund N. 533 380

~møla ... 173 41

Bud-Hustad 405 178

Ona- B jørnsund 377 375 Bremsnes .

...

^{2 692 299}

Haram ... 155 l32 Søre Sunnmøre 2129 954 Grip ... 411 24 Kornstad ... 925 337

Leverkvantum 8 239 hl.

Anvendelse l Saltetl

H~:e- iHe~:tl

tonn tonn tonn

65 5 20

1452 - 3 641

-

- 2

1976 - 50

216 -- 26

1265 - 134

- ^{1 -}

- - -

- - -

- - -

- - -

- -- -

6 - 3

- -

- -

- -- -

-

-

^-

- 1 -

- - - - -

-

^-

4 980 7 3 876

3 786 - -

111 - 39

1 - 131

188 l 38

2 - ^-

.54 l 2 338

23 - -

767 5 403

- - 387

48 ^- 540

Fb ke- el

ill , __

te. r.n

3

-

--

3

riene, sa;rlig virksom .når det gjelder hittil neglisjerte fiskerier.

På så mange s1teder rangerer fiskeryrket sos,ialt sett svært lavt 1skj Ønt det i virkeligheten krever en uvanlig hØy grad av clyktighe,t, ,initialiv og mot. Den utbredte uvitenhet motvir- ker .også et hvert forsØk på å heve y;rkets sosiale status.

Revolusjonerende foranclninger i arten og den geografiske utstrekning av fiskeinnsatsen krever at en gjØr bruk av de erfaringer s-om er vunnet i hØyt utviklede industr-ier, sLik at virlmingen av disse skremsler kan bli 111Øy,tralisert.

Det ·er på det1me bakgrunn at de spesielle vansker som gj.e1der for tiilitak .innen fiskeriene må vurderes, dersom en skal ha håp om å kunne omdanne «behovene» ,til aktiv «etter- spØrsel». Etterlikning av utviklede .indus1trier vil nesten uten unntak være uheldig og endog farlig på et hvert annet grunnlag. DtJt er på elet nåværende .tidspunkt på ingen måte overflØdig å .gjenta elet s-elvsagte krav om at hvor gunstig de1t enn må synes å være å Øke matf,orsyningene, må fisker- bef-olkl1lingen .selv på en eller annen måte holdes skadeslØs overfor .f,Ølgene av et ,Økon01nisk tilbakeslag og må dersom

en skal ·kunne sikre seg fordelen av deres anstrengelser, være sikret Økonomisk og sosial velstand. Dette forhold blir sær- lig oversett i .tilfelle hvor regjeringene tror at omfanget av deres behov rettfercliggj Ør risikoer som er uantakelige og endog uoverskuelige for deres hjemlige næringsgrener. Et heldig utfall vil ventelig avhenge av en velovmveid innsats av tekni1sk assistanse basent på vurderinger innenfor et om- råde hvor relativt få omfattende Økonomiske analyser har vcer,t foretatt og hvor de foreliggende data er ufullstendige og usikre og hvm det fins så .mange us,iJ.ue momenter hvis betydning bare kan bedØmn1'es, dersom en har et inti.tlnt kjenn-

skap til organisasjon, utstyr :og teknikk og til en lang rekke tiLtak på fiskerienes område. Det at slik erbring så sjelden fins 1selv innen de utviklede industrier er ikke det minste problem som de land .som ennå ikke .er kommet så langt, står overfor.

I mo1tsetning til dette er spredningen av de er,f1ari.nger som er gjort iru1enfor jordbruket blitt lettet av den relativt S:tore stab av fagmessig og akademisk utdannede folk, som gj ens.peiler den sentrale plas·s :som jordbruket tradisjon elt sett har innta.tt.

Det beklagelige når elet gj-elder utbyggingeu1 av fiskeriene er at den erfaring 1SOl11 kunne bringe de ,sultende befolknings- masser fordelen av de utstakte ressurser 'som fins innenfor deres reld<:evidde, ~f.or.ekommer ·så sjelden -og i så utilstrekke- lig omfang.

Stort regnskapsunderskudd

for et av British Columbias hermetikkfirmaer.

IfØlge juliutgaven av «Canaclia:n Fishermam; har firmaet British Columbia Packer,s Limited, Vancouver fremlagt sitt regnskap avslutte,t pr. 31. mars 1953 for selskapets 25.

driftsår, .som viJSer et .tap av $ 713 918.

I clireksjonsberetningen bemerker for'mannen

J.

M.

Buchana;n !idet han kommenterer produl<Jsj onsse.son!Sien 1953,

<<at råfiskprisene må bli lavere for at det ferdige procluM .skal kunne konkurrm·e Ul1ider de nåværende markedsforhold.

Når fiskeorganisasjonenes .representanter og fiskerne er- kjenn er at de ild<:e kan .forandre 11narkedet, men jus te rer sine prisicleer overensstemmende ,med markedets stilling, kan slike tilfelLer av drif:tsstans unngås.» Mr. Buchanan hentyclert: 61 arbeidsnedleggelsene, 'som hjemsØkte næringen.

British Columbia Packer.s Limited var ikke det eneste hermetikkompa.ni som måtte dØye tap forlØpne år. Tall- rike andre fiskedselskaper på det .no:rdamerikanske kon- tirrent opplevet Lignende tilbakeslag. Prisene ·til fisker for laks ·i 1953-sesongen drØftes frenrdele.s og industrien stå,r på grunn av .streik. Det må være klart for fiskerne at de nåværende priser ikke kan opprettholdes, dersom deres pro- cluk,t skal kunne konkurrere med andre næringsmidler.

Laksefiskerstreik i British Columbia.

Prisavtale ikke i orden.

IfØlge juliutgaven av <<Canadian Fishermam> har lakse- fiskerne i British Columbia gått rt:il streik.

Bladet opplyser at B. C. Fisheries ÅSisociart:ion nylig i Vancouver bekj-entgjorde at markedssituasjonen var dåtrlig, og at det syntes å vær:e liten mulighet for i det kommende år å ,slutte kontral<Jt om salg til United IGngdom. Som fØlge herav fr-emla forbundet forslag for· kySitfiskerne om nedsetteLser på opptil 7 cents pr. pund .i prisen for laks.

I år tilbys det for <<sockey» 18 cents pr. pund mot 25 cen:ts i fjor, for <<coho» 10 cents mot 13, <<pinks» 6X cents n1ot 7 Y:!, <<summer chums» 5 cents mot 5 Y:! samt <<J.all chwns>.>

7 ned til 6 cents mot 8 ned ·til 6 cents i fjor.

I mellomtiden har fagforeningsledelsen krevet en pris- Økning på fra 2 til 4 cents pr. pund for 4 laksesor.ter og foreslått at prisen på «sockey» bibeholdes uforandret.

IfØlge Fisheries Association ha.r man fo,r tiden på lager usolgt 274 000 kasser herm. laks etter at samtlige notente orclres til og med juni er fr3Jtrukket. Årets fangst er blitt anslått .til å komme opp i l 450 000 kasser herm. vare, hvil- ket vil s.i cle,t samme som a.t næringen må finne marked for l 724 000 kasser. Vareprisene i USA er fallende, elet britiske markecl er interes-selØst, og hovedmarkedet for pro- duksjonen, fr.emholdes det, må derfor finnes innen Canadas grenser. Fabrikantene måtte ta store tap på 1952-produk- sj onen fordi pakningsomkostningene yar hØyere enn salgs- prisene.

Fiskerinytt fra Newfoundland.

Vi slår sammen en rekke .smånotiser angående de ny- .funcllandske fi;skerier i <<Ca.naclian Fisherman»s juliutgave under en tittel :

Nye rekebanker meldes påvis.t utfor NeYvfounclland, La- brador og i Gulf of St. Lawrence. De.t er muligheter for kommersiell utlJyt.telse.

N:F tilvirlæranlegg b:;,gges

Ni

N e'Zofcl/tJJdland. Ved Grand Bank skal elet snarest tsettes i gang bygging av et nytt stØrre tilvirkeranlegg til en kostnad av l mill. dollars.

En velkjent person i den nyfundlandske fiskeriverden herr Hazen A. Rus.sell står i .spissen for det nye firma. som vil drive en flåte småtrålere og linesj Øldragere foruten at elet skal kjØpe fisk av kystfiskerne. Samtidig holder man pil å bygge et nytt millionanlegg ved Fortune. Dette finans,ieres delvis fra USA.

Det er for tidlig å forutsi de nyf,undlandske klippfisk- pn:ser) men det regnes med at den i år avfallende norske produksjon vil ha gunstig virkning for prisdannelsen.

Selfangsten ved N ewfouncllancl var ifØlge en nylig ut- sendt melding fra N e\vfoundlancl Fisheries Board mindre enn i 1952. SyY nyfw1dlandske .skip hadde i forlØpne sesong 80 336 dyr ·til fØrstehåJndsvercli av $ 162 652 mot i 1952 11 skip 85 245 dyr, verdi $ 261 772. Den lav.e verdi i år skyl- des nedgang i fettprisene. Den sel ,som ble fanget var min- dre enn i 1952.

N ewfonndland skal selge saltfisk i bulle til Canada:

IfØlge en nyfundlandsk presseme.lding ,skal Fisheries Boarcl ha opplyst, at Nova Scotia har samtykket i å kjØpe over 15 mi11. pund saltfisk i bulk ,{ra N ewfoundlancl. Fiskekj Ø- pe,t har fwmet sted i ly av årets nye frie kj_Øpeordning.

I samme tidsskrift opplyses elet i en annen notis at Cana- das tonskefiske i år har vist 1113Jrkant nedgang. Til ut- gangen av april var dett tatt 33 194 000 lbs. på Atlanter- havskysten - hele 14 000 000 mindre enn i fjor.

Stort hollandsk saltsildsalg til Sovjetsamveldet.

IfØlge tidsskriftet <<De Vis.serij W er el el» for 24. juli er elet blitt inngått .en avtale i Moskva mellom ern clel.egasj on fra Redersveren.ig.~ng voor de Nederlanclse Haringvi6senij og s,tate111s ~nnkj Øpsbyrå for nær•ingsmicller om. levering av

Nr. 31, 6. august 1953.

Verdien av utførselen av fisk- og fiskeprodukter, hval.

fangst og andre produkter av fangst i mai 1953, og januar/mai 1953.

Fisk og fiskeprodukter:

Sild og fisk . : . . . . . ... . Hermetikk ... . Dyriske f6rstoffer, unntatt

hvalkjøttmel ... . Sjødyrlever, unntatt hval ..

Rå. sildolje ... . Tran i alt ... . Polymisert og raffinert sjø-

dyrolje til matbruk (også

·hval og sel) .. , ... . Sjødyrolje, annen ... . Malerolje av sjødyrolje ... . Sulfonert sjødyrolje . . .

l

Fiskelim ... . Fiskeguano . . . . . . . ... . Rogn, saltet . . . . .. . Melke, silderisp o. a. prod.

I alt Hvalfangst:

Hval- og kobbekjøtt . . . .. . H valkj øttmel ... . Hvallever ... . Hval, sperm. og bottlenose-

olje. rå ... . Produkter av sperm- og

botlenoseolje . . . . .... . Herdet fett . . . . . . .... . Degras . ^V • • • • • • • • • • • • • • • •

Hvalbarder ... . I alt A n d r e p r o d. a v

fangst:

Selolje, rå ... , ... . Skinn av sel, kobbe og klapp-

myss ... , .... . Huder av hvalross og hvitfisk H valrosstEmner . . . ... . I alt

Verdi kr. 1000

Verdi kr. 1000 Mai I alt. 1953.

31112 7 043 6748 133 l 945

1183 182 51 7 43 957 190 49 594 l

261

10.5 386 8 820 386 8 9 966 l

20 883

903

l

160 359 42192 59 948 115 4 976 16 234

6 058 1225 127 49 189 8 1042 1327 293 849

1158 23

5 722 3 417 37 224 393 28 47 965

241 1106 21 3 1371

150 000 tnr. hollandsk •saltsild til Samveldet. Den stØrste tid- ligere kontrakt hoUende,rne har hatt med Samveldet var på 100 000 tnr.

Leveringen skal ta til i 8Jlli1en halvpar,t av august med 25 000 ·tnr., hvoretter de,t ska.l ,skipes 25 000 tnr. n'låne~llig.

Lever.ingen skjer ,f;ritt ombord Rotterdam, og forretningen er en clearingforretni:ng. IfØlg1e den av1sluttede kontrakt for- deler kvantumet seg således på de vanlig,e fire hollandske .sildekva;li:t.eter: 45 000 tnr. fertsild, 52 500 -tnr. ful.Lsild, 37 500 fat •Siteurharing (spent herring) og 15 000 tnr. ijleha.ring

( rundsa1tet).

Nr. 31, 6. august 1953.

Det stilles strenge krav til kvalitet og driftssikker- het til de radiotekniske hjelpemidler, enten det gjelder mindre telefonistasjoner for fiskerflåten, eller større kombinerte telegrafi- og telefon istasjoner for skip i oversjøisk fart.

Standard skipsradioanlegg tilfredsstiller kravene - og det finnes passende anlegg for alle behov - for store og små skip.

I rteclerkretse.r i Holland hilses den nye kontrakt vel- kommel11, idet man tror at en 1så vidt stor forretning vil virke .S1tabiliserende for den Øvrige avsetning av hollandsk saltsild. Det vil bli lagt den stØrste vekt på punktlig opp- fyLlelse av konrt:,rakten med henblikk på frel11iticlig kontinuer- lig ekspm·,t.

Det hollandske sildefiske.

I ulmn som ^~endte 18. juli ble dett i hollandske havner ihundbrakt 26 818 tØnner fislmpakket saltsild 1not 19 601 tnr.

i motsva,r,ende uke i fjor. Siden .sesongens begynnelse har elet vært ilandbrakt 145 542 ~tnr. f~skepakket vare mot 149 009 ilmr. ,i fjor. Av silden bestå·r 142 002 rt:nr. av matje:ssilcl, 8 tnr.

fullsilcl og 3532 rtnr. steurharing (utgydt sild). Det har ⁱ år vært eksportert 33 416 tnr. mot 35 249 tnr. i fjor.

Det skotske sommersildfiske og den skotske sildesalting.

Av <<The Fishing New.s» for 25. juli fremgår elet at uhyre sitldestimer, som ble lokalisent den 17. juli 41 miles utfor Peterhead, ga sildeflåten dens bes,te fangster hittil i .sesonge,n tSamticlig som salterne fikk silcleleveranser, som sa1tte saherienes kapasitet på prØve. For Fraserburgh hadde man godt fiske hele ul(>en med tilgang på sild av fin kvalitet, som holdt alle grener av næringen i full virksomhe,t uken gjennom.

I Shetlandsfisket de,rimot var elet jngen bedring. Uncler- sØkelsesfar,tØyet <<Clupea» meldte om sikleforekomster på fjenne banker og torsdag ble det .av 11 båter ilandfØrt 2'l0 crans. Dagen ble ukens bes1te. Da driverne vencl:te tilbake til de .samme fiskephs,ser senerehen fant de at .silden Yar borte. LØrdag ble det ~ilandfØrt bare 10 crans fersksild.

Hjemn1emarl~edet var livlig siste uke. Det ble betalt fra 85 61 99 ,sh. pr. cran. Torsdag var prisen i Aberdeen på iset drivgarnsild av beste kvalitet oppe i 122 sh. pr. cran.

I samtHge Buchan-havner ,salttet ek,sportsalterne sild for levering på Russlands-lmntral(>ten. Saltekva.ntumet hittil ligger betraktelig tilbake f.or fjor årets, slik at elet er stort svelg å fylle.

I Fraserburgh utgjorde fa.ngsten i uken til 18. juli 22 550 crans til verdi :E 69 350. Sesongens samlete fangs1t utgjØr 135 850 cran:s til verdi :E 408 350 mot 144 700 crans, verdi :E 473 800 samtidig .i fjor.

Peterheacl hadde i .samme uke 9680 cr.ans, verdi :E 31 770.

I alt er cle1t innhrakrt: 65 110 crans, verdi :E 207 250 mot 77 000 crans, verdi :E 267 100 samtidig .i fjor.

Lenvick hadde bar 720 c.rans i uken og har sesongfa.ngst på 13 970 crans, verdi :E 39 200 mot 31 940 crans, verdi :E 102 226 i fjor 1Samticlig.

Salt·ingen utgjØr pr. 18. juli i1f.Ølge oppgave fra Associa- ted Hem·ing 1\IIerchants, Ltd., i alt 41 855 tØnner mot 76 089 tnr. på samme dato i fjor. Av silden er 19 694 tnr. saltet i Fraserburgh, 12 058 .tnr. i Peterheacl og 4298 tnr. på Lerwick.

Romania vil utbygge landets fiskerier.

I Romania fremskyndetS, ,ifØlge «Fish Tracles Gazette»

av 25. juli, forberedelsene til å utnytte landets betydelige f.i,skef.orekomslter, tsom omfatter 1såvel fjdlØrretelver, som

Nr. 31, 6. august 1953.

Sva:r·tehavet og Donaudeltaet, 'Som er et tradisjonelt fiske- sted for den kaviar..,bærende stØrje.

Ilandbrakt fisk til Andenes i tiden l, januar- 18. juli 1953,

En vitenskapelig uncler,sØkelse av Svartehavet er allerede i gang under ledelse av elet nyclannete Rumenske Fiskeri- ins,titut i Constantsa. UnclersØkels,e.ne omfatter i henho.lcl til rumenske pr.essemelclinger studiet av de mest hØvelige fiskemetoder, fiskeoppdrett, hermetikkfabrikas j onsprosesser og omsetningen.

Det faktum at viktige biprodukter kan utvinnes av fisk ved siden av næringsmidler, nevnes også. Man .tenker på meclis,intran, som kilde til vitaminene A og B. Delfinen som er en særskilt tallrik fisk på den rumenske kyst tas i be-

·traktning i denne henseende. Oljen fra denne fisk benyttes forØvrig i tekstil- og garveriindustrien, mens skinnet be- nyttes til kunstlærsarbeider.

Svar.tehavet med et flateinnhold på 280 000 kvadratmiles sies å være temmelig uutforsket i Hsl<ierimessig henseende og ligger hendig til fra den rumenske kyst. FØrkrigstall viser en år.sfangst på 100 000 tonn, hvorav bare 5000 tonn som rumensk andel sammenlignet med 52 000 tonn for Sov j etsamvelclet.

Fiskesort Mengde

Iset tonn

l

tonn Torsk ... '

....

^{512 113}

Sei ...

...

^{1 056 26}

Lange ... ·}

Blålange ... 21 5

Brosme ... 30

-

Hyse ... 6 6

Kveite ... 4 4

Svartkveite ... 4 4

Uer ... 253 249 Steinbit ... l ^l

Pigghå ...

-

^-

Annen fisk .. I. ~I~.,, ^{9 5}

1896 413

Lever hl, 2 269 tran 922 hl.

Rogn 196 hl, Iset 149 hl, saltet 47.

Anvendelse

l Saltet

l

Hengt tonn tonn

220 179

47 983

5 11

-

³⁰

- -

- --

- -

4 -

-- -

-- -

1 3

277 1206 Dette havs produktivitet pr. kvadratmile utgjØr imid-

lertid bare en fj erdeclel av produktiviteten i Det Kaspiske Hav og er også mindre enn i Middelhavet. De.tte skyldes delvis Svartehave~s store dybde og ringe saltholdighet, som gjØr vannet Jor fersk for en del saltvanmfiskearter og for salt for ferskva.nnsarter. Fiskelivet i Svartehavet påvirkes også av vannets .svovelvanns.toHinnhold.

llandbrakt fisk til M å l ø y og omegn i tiden l. januar 25. juli 1953.

Anvendelse Fiskesort

Ikke destomindre antar rumenerne at Svartehavet med moderne me·toder skal kunne gi str6rre fiske{a.ngst enn hit- til. Det skal i11neholde over 80 fiskesortm. En av gruppene omfatter stØr og sild, muller og skate. Andre fiskesorter av S·tØrre betydning .er tunfisk, sardiner) delfiner etc. Sist- nevnte har vært hte påaktet av fiskerne.

Mengde

Iset

l

^{Saltetl Herme-}

Dei1 hurtig bevegelige stØrje har hittil ligget utenfor de gammeldagse rumenske fiskefartØyers rekkevidde. StØrre og hurtigere fiskefar.tØyer, som kan begi ,seg ut på lengre ,turer til havs, trenges. Inn:til ganske nylig bLe inntil 80 pst.

av fangstmengden tatt innenfor en avstand av 3 miles fra kysten av små seilfartØyer, 111ens 20 pst. ble tatt av s1tØrre fartØyer, som drev i1m.til 30 miles av land.

Ettersom eåten Økes med stØrre fartØyer venter man at hittil uutnyttede fiskeforekomJS.ter 'slml kunne nås.

Torsk.

..

Sei

..

. ^.

Lange ...

Brosme ...

Hyse . '

....

Kveite ...

Gullflyndre Skate . ' ...

Annen fisk.

Størje ...

Håbrann ...

Pigghå

...

Hummer ..

Reker ...

Krabbe

tonn 174 1637 128 200 117 15 2 9 4 145 9 5 782 12 9 -

tikk tenn tonn tonn

174 - -

330 877 70

48 80 ^-

120 80

-

117 - ^-

15 ^- -

2 --

9 ^- --

4 -

145 - -

9 ^- -

5 262 ^- -

12 - -

9 ^- -

-

-

^-

Hovedsakelig russiske og tyrkiske fartØyer fanger årlig om lag 200 000 Sttykker clel,{iner i Svartehavet. Denne fisk, som daglig setter tillivs opptil 25 lhs. småfisk, har utviklet 1seg i ~tallrikhet under krigen, ela fisket i Svartehavet ble umuliggjort. Eksperter anslår beskatningsmuligheten for

- - -- - - -

SUNNM

I alt 8 243 6 256 1 037

R KREDITBANK

Hovedkontor : Aalesund

Kont orer : Volda - Ørsta vik :- Fosnavåg Aksjekapital og reserver: Kr. 6.700.000,00.

Forvaltningskapital pr. 31/12 - 52 : Kr 76.000.000,00.

Hovedkontor og distriktskontorer star til Deres tjeneste i alle banktekniske spørsmål.

Telegramadresse for alle kontorer: «l{reditbank,>.

70

/Hengt l Fiske- mel tonn tonn

-

-

360 -

- -

- -.

-

^--

- -

- -·-

- -

-

-

-

-

- -

- 520

-

^-

- -

-

^-

- - -^{- - -}

360 520

f'!

r,.-~l, 6. august 195'3.

M

a

kre li fis

k

e t.¹)

1953

1952

Anvendelse Uken

l

I alt I a1t

til pr. pr. 1/8

1/8 1/8

kg kg kg

Fetsk innenlands 203 008 3 298 488 3 657 131

F~rsk eksport ....

-

^{361 019} 588 063

Frysing ... 250 646 3 199108 5 042 532 Salting • • • • • • • • f . 38 372 181173 341648 Hermetikk ... 37100 250 819 284 887

Filetering ... 6 760 18 481 20

Agn ... 8 525 248 325 116 925 F6rmel ... 2 960 2 592 251 l 813 860

Røyking

...

8 269 26 516 13 431

Diverse

...

^'

..

^- 705 6 312

I alt 555 640 10176 885 11 864 809

1) Etter oppgaver fra Norges Makrellag S/L.

657 skj . gyt. til hermetikk.

delfiner i Sva,rtehave:t rtil 700 000 stykk,er årlig ut,en a,t denne bngs,t skal gå utover bestanden.

Avgj Ø.rencle skritt til hedring både av typer og antall av fiskefarrtØyer sa.mt redskaper er blitt tatt av den rumenske

·regj.ering, og hensikten er å Øke .fiskeavkastningen fra Sv.ar,tehavet. N ænnere tallmess:ige oppgaver er dog ildæ blitt offentliggjort. Men det har vært mdclt om sjØ setting av en del ·sj;Jgå~nde die.seldrevne ifartØyer. Havfisket får

<Us.sistans.e fra et moderskip ved navn <<RØde Oktober», som er utstyrt med kj'Ø'lea111legg og således is,tand til å lagre . smMartØyene.s bngs1ter. Lol~alisering av fiskestimer ved hjelp av fly nevnes og.så <Som <sannsynlig iverksatt limen et år ·eller to. Det er også hli,tt satt i gang opplæringskurser for fisk:ehåtmaunskaper.

Elvefisket, som er ,en betydningsfull næring, gjennom- går også .en ekspansjon. Det foregår hovedsakelig i Donau- deltaet, hvor 10 000 av Romanias 15 000 fiskere bor. De fanger stpren og ~sildea1, <Som går inn i deltaet for å gyte eller sØke næring. Likeledes fisker de makrell.

N~Ui prose111t av bng1s.ten av stØr o.g 80 pst. av silcle- fangls,ten i Romania .SJtammer fra dette område.

Det gjØres nå an:strengelser ,for å få Økt gjennomsnitts- ubb)llbtet, og disse omÆatter konstrnksj on av diker, som skal maga,si,nere flomvannet og således Øke gytearealet og like- ledes fremme den kunstige ldekning av fisk, hovedsakelig Ørret, som .skal ~gjen oppbygge bes,tanclen i tj ellelvene.

Som fØlge HV Romanias ,si1:ore hydroelektriske prosjekter vil elet bli dannet e,t område med reservoarer av fla,teinn- holcl på 100 000 lnr,aclrat-acres ved Nedre Donau. Om lag fj ercleparten av dette område ventes å v,ille gi 100 lbs. fisk pr. acre pr. år. Elveoppde1nningsprosjektene og en ra.sjo- nell ordning ay fiskerinæringen ventes, dersom de rumen- ske kilder ,er å stole på, å få Donaucleltae,t 61 å gi en årlig avkastning på 12 000 til 15 000 ,tonn fisk.

Amerikansk kvartals-markedsrapport.

Fish and \i\T,ilcllif.e Service ',s markedsrapport for juli- september f01·digger nå. I et kortfattet resyme skrives elet :

<<Forretningsvirksomheten : På <et hØyt nivå, dog kan- skje ikke så hØyt som i tredje kvar,tal 1952,

N ædngsmicller : Stor dterspØrsel, men store ,f,orsynin- ger med forholdsv1s ,stabile detaljpriser, .som ligger noe lavere ~enn .i !tredje kvantal 1952.

Ma,rke.clet for spi'se-fiskeprodukter: Forholdsvis fast for fm··ske, frosne og hermdisente varer.

Markedet for biprodukter : StØtt for f,i1skemel og svak:t for fiskeolje og fiskelevertran.

Produksjonen av tislmriproclul\Jter: Stor gj.ernn.om elet meste av kvar1talelt, n11en av,takencle mot .slutten.

K j Ølelagerbeholdningene av f.isker.i produkter : La ve re ved åpn:i,ngen av kvartalet enn i :samm,e kvartal i fjor, Økende frem gjennom, men saonnsy.nligv,is under 1952-nivået på de ,samme ticls,punkt.

Eksporten av fiskeprodukter: På et lavt nivå, sannsyn- ligvis om lag som i ,tredje kvartal 1952.

Importen av ,f,1sl\Je,pwdul<Jter: På et hØ;~t 1nivå, men lavere enn i tnedje kvanta.l 1952.»

Om forretningsforholdene i sin alminnelighet heter elet:

Forretningsvirksomheten i tredje kvantal 1953 vil ligge på d hØyt nivå. Et par tegn på en viss :climinuering av virksomheten er 1tydeli,ge. Det er imidlertid ikke sild<:er,t om disiSe varsler vil bli ti,l virkelighet, og hvis de blir, om resul- tatene vi.I bli fØlbare i tredje kvar:tal eller fØrst .senerehen.

Uansett de svakhrt,ter !SOm måtte ramme vis,se faser av elet )6lwnomiske Ev, ·vil den alminnelige Økonomiske aktivitet være s1tor, dog muligens ikke fullt på hØyde med begynnel- sen mr 1953. En foptsatt 1stor produksjon av militær- og fm:svar.smaterieU vil virke stØttende. Beskjeftigelsesgraden v.il være hØy, dog med noen nedgang innen en del .industrigrener.

Beskjeftigelsesgraden vil gjenspeile seg i hØye 1nntektea· for konsumentene og .Sitme konsumentuttellinger, skjØnt di-sse faktorer kan komme til å bli av mindre omfang i lØp.et av kvar,talet .

N æringsm iddelsihwsj anen: N æringsmicldelmarkeclene ventes å al1sorbere store vardnranta i tredje kvartal 1953.

Det omsa,tte volum vil bli meget s1tont, men markedet ven,te:s ikke å bli så s,tabilt ·som i 3. kvartal 1952. EtterspØrselen v,i,l selv om den blir støn·e ikke bli så ~stor i forhold til for- syning·ene. Matvare-detalj pdsene ventes som et hele å holde ,seg 1 ela,thr,t srt:abile. Leveransene av næringsmidler til de ve,pnete styrker ventes å holde seg på samme nivå som for et år :siden.

Fiskerisituasjoil1en: Som et hele vil markedet for spise- fiskeprodukter holde s,eg fast i tredje kvartal 1953. Me111s cle1t er mange ~Sptseprodukter .av ,fisk som er i gunstig s,tilling markedsmessig, viJ andre vil<Jtige pro.duk,ter ha urolige, trege eller sv,ake markeder. I .lØpet av perio.cle:n, ;som har en ut- strak,t ;fangst\r,irl<isomhCJt i <en 1najoritet av Hskerier, og i hvilken hovedt;Ttngden av viss,e viktige hemnetiske fiskepro- dukter frems!tilles, vil markedet fluktuere be,traktelig. For en reld<e var,e,r må cle,t ventes hyp,pige justeringer, ,som fØlge av ,skiftende markeds.si,tuCllsj on på grunn av vekslende for-

'syningssitua~sj on.

Lagrene av hmmetiske fiskeprodukter er rdativt små og prisene i abni[11nelighet gunstige slik a:t fabrikantene sann- synligv.iiS vil være ,tilbØyelige til å produsere ,så store meng- der !Som mulig. V.irknJingene herav på markedene vil for de .fles1te varers vedlwmmencLe ikke bli alvorlige, da råstoff- tilgangen .i .flere .fisker,ier ventes å bli begrenset og paknin- gen dermed neppe 1S1tor.

Biprodukter. :Markedet Jor fiskemel V<e111tes å holde seg 1temmeli,g stramt, ,mens markedet for ,f.isl<ieoljer og fiskelever- tran vil bE .svakt.

Fiskepriser

i

Tyskland.

Bladet «Die Fisclnvirtschaf,t» for juli inneholder en artikkel ang. utbyUe og ,priser fm fisk .ilandbrakt i Vest- Tysklancl, hvorav vi her skal,gjengi enkelte tabellariske opp- stillinger. N eclenståencle tabell gjelder .gjeaU1omsnittsprisene på :en del fiskear.ter på fØrste håncl. De kvanta fisk etc.

som er blitt levert til melfabr.ikker er .inkalkuler,te. Prisene uttrykkes i pfennig pr. kilo :

Fiskesort Dampferhochsee- Kleine Hochsee und fischerei K itstenfischerei 1950 1951 1952 1950 1951 1952 Sild ..

.

^. 27,2 27,2 26,7 24,7 26,2 20,8 Torsk

. .

27,0 31,0 31,9 15,2 20,8 22,2 Hyse ... 28,5 34,0 41,9

Sei ..

. .

25,4 28,3 29,4 Uer ..

..

29,1 32,3 31,1

Brrisling .. 32,4 34,3 38,2

RØdspette 38,7 52,8 54,0

Krabbe og kreb.s 14,5 16,0 17,6

Diverse ..

. . ..

38,5 51,8 45,0 30,3 24,9 26,4 Nedenfor fØlge.r en ,oppstilling utv.isrende detalj handels- indeksen for 1en del varer (1938 100) :

F1sk og fiskevarer . . . . . . KjØtt og fjærkre . . . . . . Eg.g . . . . Melkeprodukter . . . . . . . .

1951 180 208 196 198

1952 184 208 209 207 Ytter.ligere gjengis gjennonrsnittsprisene en detail pr.

kg for en del varer (i pfennig) :

Fersk torskefilet. . . . . . Saltsild ( innlandspds) ..

Helmelk (pr. liter) . . . . Egg, klasse B (pr. s1tykk) ..

OksekjØ,tt (,side).. . . . . SvinekjØtt (kotelett) ..

IZ:.okt .skinke . . . . . . . .

1938 0,90 0,60 0,23 0,12 1,70 2,10 3,68 Nye danske rødspettemerker.

1951 1,52 1,04 0,37 0,23 3,74 4,64 7,26

1952 1,55 1,06 0,38 0,25 4,28 4,75 7,42

Dansl\:!e fisker:ivitenskapsmenn har ,iår i mai ,f,ore,tatt merking av 3900 stykker ,rØdspette. Fisken er blitt merket på en ny måtte, idet den på hvi,tsiden er blitt tatovert med en sort krans ca. 5 cm i tverrmål eller med et kors. Dess- uten er et .rØdt plastilmnerke blitt innfØr,t under huden på fiskens hvitside. Enkelte f:isker har bar,e denne plastikk- . strimmel. Dessuten er samtlige fisk blirtt forsynt med elet vanlige danske .sorte ebonittmerke. For .gjenfan.gst og inn- sendt 1nerke med fang,s·tdata betales el. kr. 5 i premie. (All- gemeine F:ischwirtschaftszeitung 21/7).

Litteratur.

Forts. fra forr. nr.

Oldershav.r, C. G. P.: Freezing fish at sea - Ne\v Eng- land. Part 6. Changes and additions to experimental equipment on ,the trav,rler <<Delavvare». (Co mm. fish.

rev. 15 (1953), no. 3, 25-28).

Fisk brakt i land til 1. august 1953.

. • .

! .! ' , · , ,.

Nr. 31, 6. august 1953.

Finnmark i tiden 1. januar

Anvendelse Fiskesort Mengde

Fersk og

l

^Filet

l

Saltet,HengtiFisk_;-

frosset • . mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk ... 52 602 2 606 1424

l) 15 171 33 401

-

Hyse ... 11 340 3 888 1177 43 6 2321 - Sei, ... 4 012 191 339 182 3 267 33

Brosme .... 653 lO - 8 635 -

Kveite ... 542 542 - - - -

Blåkveite ... 414 414 - - -- -

Flyndre .... 129 129 -

-

^-

-

Uer ... l 045 l 045 - - -

-

Steinbit .... 2 477 2 474 2

-

^{1 -}

- - -- - - - I alt 73 214 11299 2 942 15 404 43 536 33 Lever 54134. Utvunnet damptran: 23 085 hl, rogn 2 550 hl, herav saltet 630, iset l 920. ¹)Herav til rotskjær 1494 tonn. ·

Olsen, Alf: Dypfrysing av fisk i alginatgele. (N. frys~~-i­

næning 5 (1953), 77-79).

Pickled her.ring processing. Booth F.isheries Cured Fish Deparrtment specializes in high. quality hen· ing pro- ducts. (Fish . .gaz. 1952, no. 7, 34).

Sinnhuber, Russell O.: How may fish hatchery ₁f,oods needs be met. (Fish comm. res. briefs 4 (1952), no. l, 9-11).

SmaksprØving av fisk. (N. fryserinæring 5 (1953), 91-92).

Swain, Lyle A. : Fatty c01nposition of fish .oils. 2. Herring oil. (Prog. rep. Pac. coast ·sta. 94· (1953), 24-26).

SØrbotten, Steinar: Befolkning og arheidskra.ft i N orcl- Norge. (Arbeiclsmarkeclert 1953, 136-149).

Tarr, H. L. A.;

J

acoh Biely; B. E. March: Hen·ing autolysates, fermentation products, condensed solubles, and n1:eal as .supplements for chick starting rations.

(The nutritive value of fish meal and condensecl fish solubles. 7). (Prog. rep. Pac. coast sta. 94 (1953), 27-29).

Thomas, H.

J. :

The efficiency of .fishing methocls employed in the capture of lobsters and crabs.

(J.

Cons. 18 (1953), 333-350).

N31e pnblikasjoner fra Fiskeridirektoratet.

Aasen, Olav: The ØsterbØ herring. (Fiskeridirektoratets skrifter, ser. HavundersØk. vol. 10, no. 7) .

Gundersen, Kaare R. : ZooplankJton invesliigations in .some fjords in western Norway during 1950__::..51. (Fiskeri- direktoratets skrifter, ser. Ha vundersØk. vol. l O, .no. 6).

Beretning om ,selfangsten, håkj erringiisket og overvin- tringsekspedisj on ene i 1952. ( Årsberetn. vedk. Norges fiskerier 1952, nr. 9).

A verter Fiskets : Gang:!