.r
l ! ..•.. ~ l ~ l l
Ufgitf av Fiskeridirektøren
Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra .. Fiskets Gang" tillatt.
39. årg. Bergen, Torsdag 5. november 1953 Nr. 44
A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr. år.
Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. .. Fiskets Gang" s telefoner 1 6 932, 14 850.
Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: .Fiskenytt".
Fiskerioversikt for uken som endte 31. oktober 1953
Store deler av kysten hadde meget ruskevær å kjempe med i uken som endte 31. okt. Det var værst i de sydlige og vestlige områder.
Sildefisket i Nord-Norge har nå utvidet seg også til Finnmark og andre fjorder
iTroms og Vesterålen. Det var smått med fisket fra Trøndelag og sørover. Brislingfisket var værhindret både på Vestlandet og østpå. Fisket i Finnmark bedret seg og det er nå torsken som dominerer i fangstene. Det ble fisket mest på de østlige banker. Også Troms hadde bedre fiske enn uken før. For Andenes og Bleik tar seifisket med garn nå større omfang. Levendefisktilgangen er fortsatt bra, men transporten ble noe værhindret. Bankfisket fra Møre og Roms- dal og Måløy og omegn og kystfisket sørover var delvis værhindret.
Der ble fisket forholdsvis meget makrell. Rekefisket var smått, mens hummer- og krabbefisket var normalt.
Sildefisl~et:
Sildefisike
1t .i Nord-Nor·ge, ISOI111
i forri.g'e ulke .ga fle:stog 1stØrst
fa~ngMerpå Senja:fjorde:ne ·i Tro1us, spr·etdte seg ,i
:ber,etning~silllkenover f1er.e av ,fylkets di·st.rikter.
Ennvider.e sJo det ti,lnve:el
d1begy111ne.nde f.irske
iVest- Fin.nma,nk sm11t på Eidstfj ord i Vesterålen. Ulmf:a.ng- sten for Nor,d-Norge bl'e 1på 43 OSS ·hi 1111ot 4134S hl uk.en iØ·r. Av Jjjæ11gsten ble 3420 hl tatt 1i Finnl111'ark, nem.hg på
R~eppadjord1800, Dyifjord, SØrØyMhl1d 7SO, Stor.e K}err,[email protected] 150, Lerri,sfjord 70 og Bengs1fjord 'i Loppa 650 1hl. Det v.a-r s;mMaUen siLd, 1111esrt: ,mussa., det dreid
~s.eg·oll11;
ITroms .ble det tatt 21 985 hl, hvorav på Ulsfjrorld 580, Er·sif.iord, H,i,J,lesØy 2850 ( 13-19), Malangen 200, Mdj ord, Senja 4300, Nordfj10rd 1480,
B:alLeJs~~ik1800, Si1fjord 1430, RØd-
sa~nd
1250, ændr,e Senj.afjO'rder 910, Lava.ng,en 300, GriClrtangen 2150, BjmikØy 1250, Kvefjord 3485 hl.
N~orcUand ha~dcle
17
650lhl, hvorav på
E~idsÆj.ord;V ersterålen 8700 (,mlll'S,sa. tatt .lØrdag 31. oktober), Herj a:ngen 150, Hdgelandslf.dt·ene 8800
~hl.Di1s·triktd Stad-BuJhol1111'S'rå,sa hadde
uk.efa~ngstpå 923 hl fets.i1d
og5802 hl .srnå,si1d, hvoræv henha:Ldisv1i,s e:ksporterli: f.er,sk 41 - 2-84, saltet 234 - 332, :her- n1eti;kk 59 - 1958, s:i1dolje 502 - 3143,
.ag11187-85.
SØr 'for Stad vm· ,f.i,sket værhinclr6t. Det b:le t:artt 400 skj. 1111Ussa og 1630 skj. srrnås,ilcl i dis.triktene nord for Bergen,
~samt400 1skj. småsild 'SØr Æor Ber- gen.
Hrisz.ingfisl~et:
Vestpå var 1f.isket værhindret og ·ga i distriktene nor,d :for Ber@en lbar·e 502 skjepper; sØr for Be'rg,en 5'13 skj. Ø'slt'På var dct også uværs'hinddnger .. I Os1lo-
54t
Nr. 44, 5. november 1953.
fjorden bl.e ,det t.at:t 1268 :skj. notva:r.e, 1SO!l11 ble lev.ert
•til
an1sjos. Det var en del rutkast (l111'ltS·sa). Ved Ska- gen va!r fisket og1så værhindr.et, dessut·en stod tbris- Enge.n delvi's ifor hØyt i sj<Øen til bunntrål. Det hle hj.emf.Ørt .23t27 ·s:kj.epper - utikastpros·enten var ~dennotm:snittltig på 25 •ti·l 30 1pst.
Fjordsildfisket:
Fra Fr.edrH(Jsta:d 1m eldes det at f j ords·i1dfis,ke:t på Oslofjorden tok ,s•eg .en del ·opp i:gj.en ·i •siste ulke. Det ble tat.t 19 tonn s·il.d av •S'tØr.rdsen 13-19. I Slmge-
·ra11<:ifi,sks on1:råde .ble det tatt 12 tonn.
Fis!~ et i Finnmark:
D·et fr.emlholdes at ti•sk.et ·i haJkken ·er forhoLdlsv,is sunåH. På baJ11llmne er &is:ket forholdsvis bra, men ujevnt Det har vært t~att :stubbl.i.nefangster .på opptil 15 000 kg 1på N ord!kappbanken og til,dels gode fang- s-ter på Ø:stba.111ken, N ondb:anlken, n1en 1nindr.e på Skolipenlbaruk. To11sikien er nå den dounineren.de i if,a,ng- 6'tene tl1110t ~tidli,g.ere hys·en. Fylkets ,u·lmfang·.st u!tgjorde 2056 tonn mnt 1362 tonn illlkBn if..Ør. Av f.i1ske.n nevnes 832 tonn itorJsk, 693 tonn hyse, 308 tonn sei, 11 tom1 ibr,oSilne, 15 to:111n kv.eite,
7,
5 tonn flyndre, 20,7 tonn .stei,nlb:i1t, 147,6 tonn 1uer, 2tl,7 ~tonn blå:kv·ei.te. D~et ble 'is.et 317 tonn 1t.or·sk, 44·1 torun ihys·e, 69 tonn :sei, all tkveit·e, ftlyu1dre, .steinihit, uer og blåkvei·t.e, :hengt287
~tonn torslk, 80 ta:nn hy!S•e, 98 tonn 'sei .a:g all brosn1e, s.a·lkt 9t2 to111n t.or,slk, l ta:nn 1sei, frosset 56 to111.n :f:.orsk, 128 tonn lhyse, 3 tonn sd, f·ilet·et1
t
79 t·onn .torsik, 65•f:.o'111n hyse, 65 to:nn \Sei, oppma.It
73
tonn se,i (s!111å).Troms:
I-ler hle det i uken fisket bedre enn i forri1ge uke 111emJ.ig 107 tonn ~tor.s,k, 124 ttonn .s·ei, 8 tonn hys•e, 2 1-.onn 1flytt1dre, 131 tonn .uer, 2 tonn rd(ier og l t:o111n annen fi'sik - ti:ls.
377
tonn mot 166 tonn ulæn fØr.Vest er ålen:
Fra Andenes :meLdes det a;t 20 s.eigarnhåter nå ha'r opptatt dr.ilft f.or A:ndenes og .Bleiik. Trekning una111ckug 2. 'nov·emlber av tonet.ters ·garn 1ga rtangs.ter på 600 t·il 4800 l~g 1av d1in storlsei, gj,em1!olmsnittsv·eikt 4 kg. Et pa•r linebåt•er ,dr,ift,er også o:g hadde i uken ifilskefang- srf:.er på 1000-2000 kg. Fra BØ 'i V es,terålen me1des de·t .alt det i uken ·ble •i1landbraJkt 88 600 ktg .st:ors·ei. Det 1bl.e tatt .notfang,ster i]_Jå oppt·il 30 tonn, n1en ut'si1ktene a:ntas å vær·e dårlig,e.
T,evendefis!~:
Det ·er g~od •tiiJg.ang på lev. ru:setor,sk. Tnondhei,m ble
•i ukeri tiltØrt 30 tonn lev. 1t.or,sik o.g 4 tonn lev. s1ei, Bergen 51,5 tonn lev. to·11sik og 19,5 tonn lev. StmåsBi, alt .fra Levendetfisklagetls distr,i;l~t, des·s•ut.en fra Sogn
og Fordane 15 tonn 1småsei o~· rfna Hondaland 24 tonn .små1sei og
7
tonn tor·sk. Båt underveis til Os·1o m,ed levende torsik .f·ra Hdgdand måtte 2. 'november .stoppe i Stavanger gTtUnnet uvær og lev·ere der og i Be:rg'!En.!?mzl~fis!eet og !~ystfisket:
.lYiøre og Ron1sdal hadde delvis uvænsthindring og des:siUt·en 1ite agn. lJkef1a111•gsten hle rpå 216 tonn, hvorav nevu.1!es 13 tonn tomk, 32 tonn S·ei,
17
tonn lange, .24 'tonn brosme, 13 tonn hys·e,47
tornn kvteite, 4 to.nn skalte, 25 tonn pigghå.Sogn og Fjordane
MålØy IQig on11eg;n mdder om uk.eJfangst ipå l tonn hrosn1e og 100 tonn pigghå - tils. 101 tonn.
Il ordaland:
Sa1nlet Ulkef:angst ble på 39 t:onn, hvorav 31 tonn levende :fi1sk, og av dØd fi:s.k 8 tonn.
,,~ ogalallll:
Det hJ·e tatt 50 ttOilln fisk, som er bra.
S kageJ'akfisk:
H·er ble
det
t.aJtt 35 tonn f.isk, hviO'rav meget !yr.Oslofjorden: ·uketaTIJgs1t.en av Hsk Me på 5 t01nn .
Afakrellfis!eet:
Ukefiangsten utgjorde 137,,2 !tonn, !hva:ra-v ti.l hj.enl!mebmlk 53, her1meti!kk
76,
rØking0,7
og lfersk eksport7,5
tonn. Norg•es Maikrel.lag har nå avsluttet 1s•in sesong 10g de or:dinææ ~salgslag overtar n1alkrel- Oims.et'11Ji,nge.n hver i sd•ne dis·tr,i!l(lter.DIEt
o:ppgis fØl- tgende nTi.dl.ert•i,di,ge slutt-tall for lagets on1setJ1'ing : Hjemtnebru:k4666
tonn, frys·ing 3590 rtonn, fersk eksport 369 tonn, ti:l f6rn1el 3316 tonn, agn 265 tonn, therune'tiikil<: 848 ttonn, ·s.alt1ing 234 tonn, rØking 45 ton:n, lf,iJ.et 25 ton111 -hlis.
13 358 tonn. SaJmlet kv.antUJm :i l~g;et.s diiStrtlct •i fjor ink:lusiv,e pi•r og .gyt ble 14 790 tonll1, hvorav hjenTmebruk 4595 rtonn, fry- :sing 5321 tonn, !hernvetik•k 822 tonn, formel 2801•tonn.
T-!åbrann:
Dd ble ·innlbrall.<it 17 tonn, hvorav fan.~ster oppt·il 4700 iklg. 6 håt.er ~~everte.
S!wlldjw:
Hu11~11ter.jisket: MØre o:g Romsdal ~mdder on1 8700 l<lg, Stav:an1ger (RogaLand) 6000 1kg, SkaJgeral(Jfisk 7000 il<ig. Av krabbe hadde MØre og Ron1sdal 26 900 1kg. Rekefisket v.ær værlhintdr.et og ga ~or Oslo/fjorden 2000 'l<Jg kokte og 1300 kg <rå, Skageraikkysten 5000 kig o1g 2500 ~~g, R01galaJnd 3000 og 1000 kg, Myke og Ro11nsdal 1500 l<ig kokte.
Nr. 44, 5. november 1953.
Fefsild- og småsildfisket
1!1-29/10 1953.
Finnmark-Buholmråsa 2) Buholmråsa-Stad Stad-Rogaland l) Samlet fangst Fetsild
l
Småsild Fetsildl
Småsild Fetsildl
Småsild Fetsild-
l
Småsildl
··-
hl hl hl hl hl hl hl hl
Fersk eksport ... - - 8 562 365 13 689 3 753 22 251 4118
Saltet ...•... 6413 175 9 980 891 2 463 2178 18 856 3 244
Hermetikk ... 13 2 801 4 200 14 887 5135 26149 9 348 43 837
Fabrikksild .... • • • • • • l 275 501 435 287 199 403 242 300 83 602 428 031 558 506 1105 618
Agn ... 4 731 2 726 60 387 5 516 6 092 7125 71210 15 367
Fersk innenlands ... 1211 l 1207 582 6 050 5 330 8 468 5 913
I alt 287 869 440 990
l
283 739 264 541 117031 l 472 566 688 639 1178 0971 ) Dessuten 6 641 hl trålsild. 2) Dessuten er oppfisket 187 191 hl lodde til fabrikkvare og 612 hl til agn.
20 000 tonn færøysaltfisk.
Aivisen «14. September» opplyser den 29. septetnber at det ifØlge opplysninger fra FØroya FiskasØlu hittil er iland- brakt 19 856 tonn saltfisk p.å Fær,Øyane. Utbyttet fordeler seg således på feltene: 1/.ed FærØyane 1761 .tonn, ved I·sland 4600 tonn, ved GrØnland 6897 tonn og andre steder 6598 tonn. Dette gjelder hittil ilanclbrakt fisk. Ennå 12 grØn- landsfarere, trålerne og noen .få islandsskip har fisk inne, men denne er il<'ke med i tallene foran.
Det samlede fangstutbytte i fjor utgjorde nær 30 000 tonn. Da var grØnlandsfisket noe stØrre etm i år både i mengicle og i forhold til de Øvrige ,felt, nemlig på over 15 000 tonn eller halve f,angsten.
I sin utgave :for 6. oktober opplyser s.amme avis at det nå er solgt 5000 tonn .saltfisk til Italia. Salget kom i stand den 3. ,oktober. Av denne ,fisk skal 3000 tonn avskipe-s i oktober-novetnber og res1ten .sene.re. T1il Grekenland er elet solgt 1000 tonn, hvorav halvparten nå skipes direkte.
Kontraster mellom laksefiskerier.
Skuffende sesong i Sydøst-Alaska.
«Paciffic Fishenmam>s oktoberutgave inneholder fØl- gencle:
Tidli.g stans i s.iste uke av august gjorde slutt på den plagen den dårligste lak·sesesong i SydØst-Alaskas Eiskeri- historie hadde vænt.
Mens hØstfiskeriene kan fØye en del ohum-laks til ut- byttet kommer man ikke utenom det faktum at hovedseson- gen aldri tidligere har produsert så lite som 845 000 kasser.
Hele fisket var en nedslående clemonstrasj on a·v ned- gang og uttØmte forekomster og om mislykket rforrvaltning av naturgodene. Dette har gjentatt •seg årlig med et alvor og en regelmess1ighet, ·som hverken kan ignoreres eller for- nektes.
Særskilt clomsfellende er kontrasten mellom stillingen SydØst-Alaska og på kysten av British Columbia.
V.i .ans1tiller <fØlgende betraktning:
Fra naturens side er SydØst-Alaska og British Colum- bias kyst temmehg make. De er vitterLig delt politi·sk av en imaginær .linje som fØlger nedover langs Portlandkanalen og ut i ha:vet gjennom Di)(;on En trance. Denne linjen etter- later seg ikke noe SJP.Or i vannet og selv den smarteste la·ks har ikke den fjerneste kjennskap til den.
Den bratte, fjellrike fastlandskyst av Canada og SydØst- Alaska er rprakhsk talt identiske - de samme dype fjorder, de samme korte elver unntatt Stikine og Skeena, .og de samme skjermende Øyer.
På denne kyst er de .fysiske betingelser så make som det overhode kan være på en 1000-mile·s strekning ·<liV verdens nord- og sydlige kystlinjer:
Disse f.ar.vann rommer laks av sa.mme sorter, som er- nærer seg med samme slags fØde og s.iger inn for gyting på samme ,ti.d.
Den fundamentale forskjell i fiskeriene på denne sam- menhengende og beslektede kystlinje er at fiskeforekom- stene på den amerikanske del er synkende mens de på den kanadiske del er helsesterke og produktive.
Vi kan ikke tenke oss noen mer liketil og enkel forlda- ring på forskjellen i Jaksefiskerienes stilling i SydØst-Alaska vg British Colun11bia enn denne:
I lØpet av de siste 8 år - rfire pink-laks sykler - har gjennotnsnittspakningen i SydØst-Alaska utgjort 63 pst. av 40-årsgj ennomsnittet.
I lØpet arv disse .samme 8 år har gjennomsni.ttspa.kningen i British Columbia utgjort 101,2 pst. av 40-årsgjen.nom- snittet.
Lakseinnsigene i SydØ·st-Ala·ska går nedover og ned- over, mens de på n3Jbokysten i Canada holder et hØyt, ja til og med et stigende nivå.
Hva er svaret ?
Alaska-snunperen vil være snar med å bebreide <<the ,traps» og peke på at et shkt redskap faktisk ikke er i bruk i Canada.
Det er sant, men det er også sant at <<traps» er det eneste
·sla.gs redskap hvis antall Fish and vVildlife Service kan re-
·~ulere. <<Trap»-rfisket er den eneste fiskerimetode hvis intensitet kan bli kontrollert - kan bli og er.
<<Traps» er den e.nes1te slags laksefiskereclskap, som ikke kan komme seg oppover elvene og 1f.iske .ovenfor dØcllinj en
(altså på forbudt område).
543
Nr. 44, 5. november 1953.
Fisk brakt i land i Møre og Ro ms dal fylke i tiden l. januar - 24. oktober 1953.
Fiskesort Mengde Iset tonn tonn Torsk ... 1907 l 735 Sei ... 8 698 2 457 Lyr ... 192 189 Lange ... 3106 761 Blålange ... 304 13 Brosme ... 2 001 192 Hyse ... 1 027 1026 Kveite ... 845 845 Rødspette ... 14 14
Mareflyndre ... 4 4
Uer ... 6 6
Skate og rokke 173 172 Annen fisk .... 206 196 Håbrann ... 235 235 Pigghå ... 569 569 Makrellstørje .. 441 410 Hummer
...
111 111Reker ... 75 74 Krabbe
...
201 23Anvendelse
l
Saltet/H~~e-~Hengt/
tonn tonn tonn
126 5 41
1462 - 4 776
-
- 32 288 - 57
265 - 26
1622 - 187
- l -
- - -
- -- -
- - -
-- - -
- - 1
6 - 4
- - -
- -
- 31 -
-
- -
- 1 -
-
178 -Fisk,,.
mel
t onn
3
Den administrative og organisasjonsmessige floke kan lØses med en bestemt og avgjØrende ordre, men å bote på den skade som er forvoldt denne naturherlig~het vil kreve års .f01··skning, et aldri vaklende mot og e:iifel(ltiv administra- sjon.
Trangen er åpe111ba·r, den må •stilles straks - - - - . British Columbia, det lyse 1punkt tf,or StillehavskytStens lakseindustri i år antas å ville avslutte 1953-sesongen med en pakning på l 650 000 kasser eller 300 000 mer enn i 1952. Pakningen v,il omfatte vel 500 000 ks. sockeylaks og 600 000 ks. pinks.
International Pacific Salmon Fisheries Commis·sion opp- lyser at fangstmengden ved utgangen av august for kanadiske .fiskere utgjØr l 932 494 stk. sockey-laks s·ammenlignet med l 995 703 stk. tatt av amerikanske 1fiskere innen kommisj a- nens juridiksjon. F·angsten ligger betydelig hØyere enn i de .senere år .og er nesten dobbelt så stor som i 1949 - for- nge syklusår.
6odt amerikansk størjefiske.
StØrjesnurpef1åten fant nylig gode forekomster på nye banker utfor Santa Maria, Baja California, hvor snur- perne andre år oftest .har 1pas·sert forbi uten å oppda.ge.
områdets muligheter.
I august mottok Los Angeles-Lang Be.achområdet I alt 20115 9 032
Herav til:
Ålesund ... 9 521 5 055
- - - 5 769 216
4412 54
- - -
5 095
-
3 17 894 tonn amerikansklfanget stØrje, som· .ga en produksjon på 912 403 kasser herm. vare. San Diego mottok 10 502 tonn, som ga 502 508 ks. Importen holdt seg også hØyt oppe. Fra
J
a;pan ankom i august 4235 tonn alhacore, 173 Kristiansund N. 819 666Smøla ... 1549 196
Bud-Hustad 521 225
Ona- Bjørnsund 620 589
111 - 30 83
232 l
21 l 39 1240 63 9
3 tonn yellovvfin, 93 tonn skipjack og fra Peru av to sistnevnte sorter 147 og 284 tonn. I årets rfØrste 6 måneder har elet vært in11porter.t 21 334 tonn fr.ossen s1tØrje mot 13 751 tonn i fjor. (Paci.fic Fishe1~man - oktober).
Bremsnes ... 2 723 302 54 l 2 366
Haram ... 285 L89 25 71 -
Søre Sunnmøre 2 562 l 325 829 5 403
Grip ... 422 27 - - 395
Kornstad ... 1093 458 55 - 580 Leverkvantum 10 742 hl.
«Trap»-fiskeren vil påstå at ulovlig f.iske med mobile redskaper er det som utØver !StØrst destruktiv innflytelse på den cvmerikanske side o,g dermed skaper den skarpe kontrast til,forholdet i Canada.
Det til1grunn liggende problem 1111ed Alaska-laksen er av bredere karakter enn spØrsmålet om redska1pene alene og er .for kompLisert til å lØses ved lovtvang.
I elet vesentlige er elet et .spØrsmål ·.om aclmini~Strasjon - om administrativ effektivitet og administrativt mot.
I.nnenriksmini>Steren Douglas McKay og direktØren for F.ish and Wildlife Service Joh. H. Farley har ansvaret for en naturrikdom av ytterste verdi, som i årevis har vært tillatt å svinne inn og .gå tilbake.
Deres oppgave er ingenlunde lett. Den består ikke bare i å korrigere or.gani·sasjonsmessige feiltakelser og admini- strative mistak, men også i å rever·sere denne nedgående biologiske linje og i å gjenoppbygge en av elet amerikanske folks stygt skadede naturrikclommer - en naturrikdom, som hvis r.i.ktig hØstet og riktig bestyrt kan produsere mat, arbeid og rikdom i all tid.
Svensk fiskerioversikt.
I <<Svenslm Våst.lmstfiskaren»s fiskerioversikt i bladets utgave :for 25. oktober .skrives det at det svenske trålfisket etter sild på Dog,gerbank ennJå ~oregår. De beste fangstene tas om nettene og det har hendt at enkelte bå·ter har kunnet fylle hele ra-sj.onen for hjemmemarkedet på en enkelt natts fiske. Leveringene i Cuxhaven fortsetter fremdeles, mens leveringene .i Storbri,tannia praktisk talt kan anses som av- sluttet rfor året.
Endelige tall for leveringene på utemarkeder foreligger forelØpig ikke. Inntil 20. oktober hadde imidlertid ca. 115 s1venske fiskefartØyer solgt sine fangster i Cu20haven og Han11bur.g. I England og Skottland er markedet mere inn- arbeidet og der 1hadde det ,til ·samme dato vært foretatt nær- 1mere 200 leveringer. Økningen i leveransene i Ve,st- Tyskland er spesielt markant i år, men det er stigning også for elet br.itiske 1markecls vedkommende.
Sildetr:ålingen på Halsebanken og Hornet har visse da- ger .gitt godt utbytte, .men har .på andre dager igjen vært helt mislykket. Silclen har for elet meste vært av mindre merker, men det har også vært til.fØrt en del sild av sor- tering I derfra.
Brislingrfisket med trål utfor Bohuskys.ten har de siste uker gitt r.inge utbytte, men i sØre Kattegat er ,f.isket bedre.
Fisken har helst vært av A-sortering og har oppnådd bra avsetning. Ca. 15 snurpelag .og en dellandnotlag fisker også
etter brJ,sling, og man kan vel si at utbytte.t for snurpernes vedkommende siden fisket begynte den 21. se.ptember har vært noenlunde tilfredsstillende. Fangstene har vært gjort i de ytre .fj.order og kvaliteten har i alminnelighet vært bra.
Det tidligere gar.nsildfisket i Kattegat har avt•att og de båter fra Bua sotn deltok i dette f.iske har .gått over til å tråle etter brisling.
Snurrevadfisket i NordsjØen gir for det meste et noen- lunde tiHredsstiUende utbytte o,g daglig ilandbringes det ganske anseelige fiskepartier til GØteborg. Av fiskesortene har hysen dominert ganske kraftig og de fleste dager har virkelig ,prima hyse vært solgt til lave priser. Også i Stor- britannia har fiskemarkedet (unntaH på enkelte dager) vært uvanlig tregt hele hØsten og de svenske leveringene eler har av denne .grunn vært fåtalli.gere enn vanlig.
De beste Ifan[51stene tas på if.eltene fra Våsthank .til Ling- bank og Klondyke.
Noen lag driver på med f.isketråling i NordsjØen og ved Hansthohnen.
Rekefisket er det for tiden ikke rart bevendt med, men de små partiene som ilandbringes oppnår .gode priser.
Likedan er etters,pØ.r.selen etter krabbe relativt god og dette fiske har hittil gitt omtrent middels utbytte. Derimot er humme11fisket mindre enn i fjor.
Når dette leses er trolig sesongens flytetrålfiske etter sild og bri·sling 1påbegynt. Det meddeles nemlig at danskene har gjort en del fangster av blant annet hris.ling i .flytetrål.
Skagen truer Esbjergs lederplass
i
dansk fiske.Ska gen truer nå alver lig Esbjergs rang som Danmarks vikti,gste fiskeriby. Og samtidig rykker Freclerikshavn frem i hurtig takt som konkurrent. For tiden ofrer man ikke mindre enn 30 :mill. kr. på :å ,forvandle Frederikshavn til flåtebasis og 20 1111ill. kr .. på å bygge ny fiskehavn der.
I Skagen gj ennom,f,Ører man havneu.tvidelser rfor 12 mill.
kroner. Mens Skagen i da,g gir plass cfor 400 fiskefartØyer, skal byen etter ,fullbyrdede utvidelser kunne herberge godt og vel det dobbelte antall. Fiskere fra Esbjerg og andre steder har planer om å Ælytte til Skagen, som samtidig i stigende grad blir samlingspunkt for norske, ·svenske og vesttyske fiskebåter. (Svensk Fiskhanclel - nr. 10).
Nr. 44, 5, november 1953, Ilandbrakt fisk til A n d en es i tiden l. januar- 24. oktober 1953.
Fiskesort Mengde Iset tonn
l
tonn Torsk ...
...
520 119 Sei ......
1469 55 Lange ... ·}Blålange ... 88 61 Brosme ... 42
-
Hyse ... 6 6
Kveite, ... 23 23 Svartkveite ... 14 14 Uer ... 321 317
Steinbit ... l l
Pigghå ...
- -
Annen fisk ...
j
13 9. I alt 2497 605
Lever hl, 3 041 tran l 305 hl.
Rogn 196 hl, Iset 149 hl, saltet 47.
Anvendelse
l
Saltetl
tonn 222 48 9 3 -
- -
4 --
--
l 287
Kanadiske fiskeres skattbare inntekt.
Hengt tonn
179 1366 18 39 - --
- -
-
-
3 ·- 1605
••n
Gj e.nnomsn.ittsinntekten .for 3880 !fiskere som innleverte skatte,pliktige ligningsoppgaver til Departementet of N atio- nal Revenue i 1952 var $ 4306 og den gjennomsnittli.g ut- li.gnecle skatt $ 476. Det er omtalte departements publilm- sjon Taxation Statis·tics 1953, som åpenbarer dette, melder
«Canadian Fi,sherma.n» .i ·sin oktoberutgave.
Deres inntekt utgjorde 0,19 .pst. av samtlige beskjeftigede gruppers ·sanJJmen.li.gnet med 2,64 ·pst. f.or farmerne og 0,58 pst. ;f.or sakfØrerne, hvis .gj enno.msniHsinntekt lå hØyest på listen med $ 10 214.
Det var 3240 fiskere som innleverte ligningsoppgaver som ikke medfØrte i'l.igning av ,skatt og deres inntekt var
$ 4 165 000 sammenlignet med $ 16 709 000 for den gnuppe som ble ila.gt skatt.
~å et ~flAkk!
- - - - l
Først og fremst et tlf radio- apparatet, så vi kan følge godt med i meldingene - og så et par pålitelige lommelykt- batterier!
BATTERIER
m~d lengera brukstid.
545
Nr. 44, 5. november 1953.
Ilandbrakt fisk til Må l ø y og omegn i tiden l. januar 24. oktober 1953.
Anvendelse Fiskesort Mengde
l
Saltet'Iset Herme- 'Hengt' Fiske-
tikk mel
tonn tonn tonn tonn tonn tonn
Torsk ... 207 207 - - - -
Sei ... 1639 332 877 70 360 -
Lange ... 138 52 86 - - -·
Brosme .... 228 141 87 - - -.
Hyse ... 139 139 - -
-
--Kveite ... 25 25 - - - -
Rødspette .. 3 3 - - -
-·-
Skate ... 9 9 - - - -
Annen fisk. 9 9 - -- - -
Størje
...
593 593 - - --
Håbrann ... 10 10 - - - -
Pigghå ... 7 316 6 796 - -
-
520Hummer ... 18 18 -
- -
-Reker ... 14 14 - - -
-
Krabbe ... 70 30 - - - -
-
40 --
I alt 10 418 8 378 l 050 110 360 520
Ikke nok med to tyske fiskeriinspeksjonsskip.
Det vesttyske forbundsnæringsministerium i Bonn gj,Ør oppmerksom på, at de .store tyske s.ildefiskerier med både loggere og stortrålere i NordsjØen i hvent års annen halv- del har nØdvencliggj ort innsettingen av begge de tyske fiskeriinspektsj onsski1p <<Frithj ob og «:l'vieerkatze» på hen- holdsvis 241 og 673 tonn.
Derved bortfaller assistansen for stortrålerÆlåten som hovedsakelig arbeider on1:kring Island. Da denne store flåte heller ikke kan unnvære teknisk assistanse og legehjelp særlig under hØststormene, anser ministeriet inn- settingen av et tredje inspeksj onsskip for absolutt påkrevcl.
(Dansk Fiskeriticlende 23. oktober 1953).
Det færøyiske sildefiske.
Siden juli har fæt-Øyiske si1derf.iskere ilanclbrakt elet stØr- ste kvantum sild, .som ennå er blitt tatt i disse farvann. Det samlede resul,tat utgjØr rundt regnet 100 000 tØnner saltsild.
Fisket beskjeftiger 1350 mann. Sovjetunionen er årets hovedavtaker av FærØysild, og der regnes .med ei~sport av 80 000 tnr. dertil. (Dansk Fiskeriticlende 23. oktober).
Ny form for laksefiske.
IfØlge Dansk Fi~Skeritidende den 23. oktober har .flere Esbj ergfiskere til hØstens laksefiske i ØstersjØen anskaffet seg moderne harpungeværer, hvormecl de ·skal kunne skyte s,torlaksen, når den hopper over ha.vflaten. Det .er fØrste gang man 'PrØ·ver dette redska,p til laksefiske herhjemme. til-
f5~yer Dansk Fiskeritidende.
Klippfiskomsetningen på Newfoundland.
I Federal Dept. of Fisheries ventet man i midten av september melding om resultatene av forhandlinger mellom
fiskere og kjØpmenn angående en åpningspris for sesongens klippfisk:.
Forhandlingene ·skulle settes .i gang etter en konferanse fiskeriminister S,inclair hadde med N ew.founcllancLs statsmini- ster hen S,malhvoocl den 11. septe1nber. Til stede var dess- uten den konsul·tative gruppe for klippfisk og representan- ter for fiskerne. I St.
J
ohn's uttalte Ivir. Sincla,ir at han med en viss forbauselse hadde hØrt om de meget lave priser -selskapene betalte de ny,f.undlandske produsenter. En av forbuncLsregj er.ingens fiskeriembetsmenn pekte på at elet hittil ikke var bli.t.t satt noen pris. Fisken kjØpes på åpen konto med senere utligning av hva som må anses som en proper pris.Markedsutsiktene if.or klippfisk var rimelig bra og etter- spØrselen omtrent .som i fjor, opplyste Mr. Sinclair til
<<Canadian Fisherman». I Italia var elet blitt reservert ca.
3 milL dollar,s til innkjØp av •torsk. Utenom de 200 000 dol- lars som var blitt reservert ,for klippfisk i stØtteplanen for Grekenland, har den kanadiske regjering også under over- veielse lå yte stØtte til SØr-Korea. Mr. Sinclair antok at elet vi11e bli sendt et betraktelig parti ~fisk dertil.
Han foreslo at klippfiskhanclelen betalte fiskerne 80 pst.
av elet man antok prisen ville bli, og at man senerehen når situasjonen var 1darnet kunne betale differensen.
Han trodde ikke at stillingen for N evvfoundlands klipp- 1fiskprocluksj on berettiget til .inngrep Ifra «Prices Support
Boarcl»: Den <Samlede beregnede produksjon ville bli 100 000 quintaler mindre enn i 1952 og der fantes ingen be·holdninger av 1952-f,isk.
En Newfoundlands fiskepristvist og dens bi- leggelse.
I fØlge «Canadian Fisher.man»s oktoberutga,ve har elet vært streik mellom fiskerne i Bonavista på N ew,f,ouncllancl - idet 1inefiskerne nektet å godta den pris som ble dem t.ilbudt.
Tvisten oppstod fordi Enefisk bare ble kjØpt til salttfisk- til v irking til l ,8 cents pundet slØyd med hode (2 cents minus en ,flekkingsavg;ift tPå en femtedels cent). Samtidig kunne lokale småbåtfiskere selge sin fisk til filetfryserier til 2 cents pundet ,slØyd med hode.
SjØldragerne gjenopptok .fisket etter 4 dager og etter at fiskeridirektØr Clive Planta hadde opptrådt .som voldgifts- mann.
SjØl.clragerskippernes forlangende var fØlgende:
l) Fiskerne skulle ikke ha noe mer med behandlingen å gjØre ~etter veining (ikke kjØre ,fisken til behandlingsrom- met på hjul). 2) Prisene ,f.or fisk, slØyd med hode skulle være: Torsk $ 2,25 pr. cwt., s~teinbit $ 3 (opp med $ l), uer og ,flyndre $ 2,50 pr. cv,rt. (opp 50 cents).
Man enede.s om. tfØlgencle: Fiskerne skulle kjØre fisken inn, men ikke behandle fisk mens de ventet på tomt hj u1.
Torsk ·skulle uansett anvendelsen betales ;med S 2 pr. c\vt., flyndre med $ 2,50, uer med $ 2, steinbit med §3 og kveite for frysing med $ 10.-.
Abonner på Fiskets Gang!
Utdrag av tilvekst
iFiskeridirektoratets biblio- tek i juli måned 1953.
Forts. fra nr. 40 s. 485,
Soharite, J. : Uber die Verwen.dung kiinstlichen Lichts in der F.ischerei. Hatnburg 1953. (Prot. Fischereitechn. 8 (1953). Nr. 15).
Sahnoling f.ish can see. (Comm.f.ish,rev. 15 (1953), no. 5, 78).
Seagran, Harry L.: Amino-acid content orf .salmon. ·roe.
(Comm.fish.rev. 15 (1953), no. 3, 31-34).
Skrammer ekolod Hsken? (Sv. vastkus.tfisk 1953, 261).
Sullirvan, Charlotte & K~enneth C. Fisher: Seasonal fluc- tuaJtions 1in the selected ·temperature of .speckled traut,
Sal·velinus fontinal:is (Mitchill). (J. Fish.res.board Can.
10 (1953), 187-195).
Sulutvedt, Sverre: Små f,isk og store penger i Osloifj orden.
[Brislingfiske]. (KooperatØren 1953, 208-209).
Sæter.sdal, GUimar SeLmer: Temperaturen og saltholdi,g- heten som faktorer av betydning for plante- og dyre- livet i sjØen. (Na•tur.en 1953, 178-190).
TakahaJs·hi, T.: Physico-chemical studies on the skin a.nd leather of marine animals. 4-5. [Sha.rk skin]. [Jcup.
text, EngL Slumm.]. (Bull. Jap. soc.sciJ.i•sh. 18 (1953), 333-348)
Talmoka, M. [m. fl.] : Studies on insuliin of the marine mammal.s. 2. [Ja p. teJQt, Engl. summ.]. (Bull. J ap . .soc.
sci.fish. 18 (1953), 393-396).
Tanaka, S.: The method to calculate precis.ion of survival rate estimated f.rom age-coil11po•sition, by raJti.o es.ti·mate l. [J·cup. text, Engl. summ.]. (Bull.
J
ap. soc . .sci.fish. 18 1953)' 353-358).Ta vel, Henry: Fi.sh a5 food and symbol in
J
ewish custom and teaching. (Fish-yearbook 1953, 169-173).Tilrådinger om motarbeid:ing av ses.ongledi·g1het. (Arbeids- mark 1953, 182-197).
Tomiyama, T. & Y. Yone: Studies on 1ned1ods for deter- mining freshness of foods. 6. [J ap. text, Engl. summ.].
(Bull. Jap. soc.sci fish. 18 (1953), 521-24).
TomiyaJma, T.; T. Yahuki; Y. Y.nne: Stucuies on the an- tianelnic ,ingredients ,of liver. 4. On a liver compone.nt ef.fective to for,tify •the tole.rant capacity for the high altirtude. [Ja p. text, Eng l. swnm.]. (BulL
J
ap. soc.sci.fish. 18 (1953), 299-304).
Tomiya:ma, T.; T. Ytahukli; Y. Y:one: Studies on the an- ,tianemic ingredrien:t of Jiver.
5.
A .similarity betweenthe antianem.ic ingreedient and a liver con1ponent effec-
•tive to f.ort:Lfy the tolerant capaciif:y for high altitude.
the antiane·m,ic ingredient and a liver component ed::f.ec-
[J.~p. text, Eng l. summ.]. (Bull. J3!p. soc.sciÆish. 18 (1953), 305-309).
Tomiyasu, Y.; M. Toyomizu; K. Takahashi: Studies on the an.6biotic action orf f.ish components. Part 6. Production of the anif:i.biot.ic action by the o:xidation of .f.ish oils.
[J ap. text, Engl. summ.]. (Bull.
J
ap. soc.sic.fish. 18 (1953), 530-535).Lov og bestemmelser gitt medhold av lov.
Hununerfredning i Rogaland fvllce.
Forts. s. 552.
Ved kongelig resolusjon av 16. oktober 1953 er bestemt:
Nr. 44, 5. nov em ber 1953.
L
I medhold av
§
2 i lo1v av 23. mars 1923 om Æredning3JV 1hummer fastsettes fØlgende rfredningstid for hummer i Rogaland fylke :
l. I Sokndal og Eigersund herreder og Egersund by fra o,g med l. juni til kl. 8 morgen den fØrste virkedag etter 14. oktober.
2. I de Øvrige herreder og byer i Rogaland fylke fra og med l. juni til kl. 8 morgen den f,Ørste virkedag i desember.
II.
Denne resol.usj on trer i kraJft straJks. Fra samme tid opp- heves kongelig re,solusjon av 2.1. september 1934 og konge- lig resolusjon av 16. juli 1937 om fredning av hummer i Rogaland ~,ylke.
Endringer ·V Stjwingsplafw,ten.
Ved kongelig r.esolusj on av 2. oktober 1953 er fastsatt nye regler (§§ 33 til 44) til avlØsning av §§ 32-43 i Sty- ringsrplakaten av 16. mars 1910 .til rf.orebygging av smnmen- stØt mellom fartØyer i norske havner, elver eller annet innen- htnclsk farvann.
Helseforshifter fo1' fiskevær. ..
I medhold 3JV sunnhetsloven av 16. mai 1860 er ved kongelig resolusjon .av 14. august 1935 gi.tt helseforskrifter f.or fiskevær. Forskriftene inneholder bestemmelser om byg- ging og innredning av .rorbuer og egnebuer, godkjenning av drikkevannsanlegg, plaser.ing av hj ellebruk og tØrke- plas·ser Æor guano, samt alminnelige bestemmelser om orden og renhold.
N')'e p·ublikasjoner fra Fiskeridirektoratet.
Register over hermetikkfabrikker og .aksj eselska,per (eks- portselskaper) som har .til formål å dr i ve omsetning a.v hermeti,sk nedlagte fi,skevarer. 2. Reglement av 22.
januar 1932 for merking 3JV hermetisk nedlagte fiske- varer. - 3 Generelle krav til hermetikkfabrikker som sØker opptagelse i FiskeridirektØrens register. Bergen 1953. 29 s. (Fiskeridirektoratets småskrifter nr. 2, 1953).
Plan ,for Statens fisk.arfagskoler. Ber,gen 1953. 20 s.
(Fiskericlirel{Jtoratets !Småskrifter nr. 3, 1953).
Ruud, Kåre: Trålfisket etter sild i NordsjØen. No en dri#s- resultater for årene 1949, 1950, 1951 og 1952. (Mel- eling rf.ra Fiskeridirektoratets driftsØkonomiske under- sØkelser). Særtr. av <<Fiskets Gang» nr. 17, 1953. Ber- .gen 1953. 12 s. (Fiskeridirektoratets små.s.krifter nr. 4, 1953).
Internasjonale fiskeriav.taler som Norge er med i. Bergen 1953. 50 s. (Fiskeridirektoratets sn1:åskrifter nr. 5, 1953).
Devolcl, Finn: Tokter med <<G. O. Sars» i Norskehavet vinteren 1952/53. Særtr. av <<Fiskets Gang» nr. 19, 1953. Bergen 1953. 19 s. (Fiskeridirektoratets små- skrifter nr. 6, 1953).
Disse småskrifter nåes grati·s ved henvendelse til Fiskeri- direktoratets bi,bliotek, Postboks 226, Bergen.
547
Nr. 44, 5. november 1953.
Fisk brakt i land Finnmark tiden l. januar til 30. oktober 1953.
Anvendelse Fiskesort Mengde
Fersk og
l
Filetl
Saltet,Hengt\Fiske-frosset mel
tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk ... 57 509 4 337 1 776 15 922 35 474 l)
-
Hyse ... 19 388 9 978 1424 97 7 889 - Sei ... 15 794 1505 2 278 577 10 236,1198
Brosme .... 750 13 - 8 729
-
Kveite ... 705 705 - - - -
Blåkveite ... 445 445 -
-
-- -Flyndre .... 318 318
- -
--
Uer ... 2 086 1973 113 -
- -
Steinbit .... 2 602 2 599 2
-
1 -I alt 99 597 21 873
Is
593 16 604 54 329 1198 ...,.._Lever 78 310. Utvunnet damptran: 31508 hl, rogn 2 550 hl, herav saltet 630, iset 1920. 1)Herav til rotskjær 1 761 tonn.
A verter Fiskets ·Gang!
s1L Fiskernes Samvirkesalg
Telegramadr. T R O M S
«Samsalg» Ø Telefon l 006
Omsetnings- og ekspertorgan for tørrfisk, klippfisk, saltfisk, tran og rogn
siL Fiskernes Samvirkesalg
Ferskfiskavdel ingen
Telegramadr. TRON D H E l M Telefon sentrai-
«Fiskomsetning>> bord 21 527
Omsetnings- og ekspertorgan for ferskfisk
Vi ber
alle bedrifter i fiskebransjen om å sende
bilder
fra sitt virke. - Båter, redskaper, fiskebruk, fabrikker, - alt interesserer.Fiskerne
Fiskets Gang.
spør \
etter Trondhjemsfabrikkenes produkter.
Det er et bevis på kvalitet og riktig sl agn ing av våre
MANILLA SISAL og STAL TAU
Fåes hos alle større forhand le re av førsteklasses tauverk.
Afs NORSK STAALTAUGFABRIK
Afs NORSK MANILLAINDUSTRI
TRONDHEIM _ )
· - - - -
548
Nr. 44, 5. november 1953.
Utførselen av fisk og fiskeriprodukter juli 1953 fordelt på land.
Etter Statistisk Sentralbyrås månedsoppgaver.
---~----~---~---~----~---~~---~----~--- Vare og land
Fersk og iset sild i alt ... . Tsjekkoslovakia Øst-Tyskland ..
Vest-Tyskland ..
BelgiaogLuxemb.
Nederland ... . Storbr. og N.-Irl. . Andre land i Eur.
Frossen sild i alt . Finnland ... . Polen ... . Tsjekkoslovakia Øst-Tyskland ..
Vest-Tyskland ..
BelgiaogLuxemb.
Frankrike ... . Nederland ... . Portugal. ... . Andre land i Eur.
Israel ... . Andre land ... . Fersk og iset fisk
i alt ... . Italia ... . Sverige ... . Vest-Tyskland ..
Belgia ogLuxemb.
Danmark ... . Frankrike ... . Nederland ... . Storbr. og N.-Irl.
Andre land i Eur.
Fersk og iset filet i alt ... . Sverige ... . Vest-Tyskland ..
Storbr. og N.-Irl.
Andre land i Eur.
Rundfrossen fisk i alt • • l . l • • • l l
Italia ...
Sverige l l • • • • l .
Vest-Tyskland ..
Frankrike ...
Storbr. og N.-Irl.
Andre land i Eur.
Andre land l • • •
Frossen filtJt i alt Sveits l • • l l • • •
Sverige • • • l l • • •
Vest-Tyskland ..
Østerrike l • • l l .
Andre land i Eur.
Sambandsstatene Israel ...
Andre land l l . l
Juli J an.-juli
Mengde Mengde
l
VerdiTonn Tonn 1000 kr.
72 37 111 .15 923 - l 922 865 - 6 028 2 704 -19 324 7 910
- 737 375
- 1179 583 - 6 297 2 679 72 l 624 807
1 097 21 303 11 706
- 267 149
- l 499 813
- 2 147 1175 l 085 8 060 4 247 - 4 316 2 253 3 610 349
- 742 412
- 842 449
- 888 598
9 757 436 - 11451 802
- 30 23
1 282 449 297 7 24 105 l 44 356
l
1 832 5 3 99 7 320 l 370 28
1 328 38
-
17-
3 840 430
-
9 798 18 135 854 l 697 l 089 3 644 227 485 356 617 170 692 2 163 2 725 466 930 4 438 7 233 35 112
88 53 33 2
4 455 l 085 47 555 58 854 l 825 31
3 794 414 208 173 462 114 l 668 755 l
202 135 57 lO o
14 248 -2 477 211 852 162 8 909 l 580 57
9 730 993 585 272 l 039 279 4 852 l 710
o
Vare og land
Tørrfisk i alt ... . Italia ... . Sverige ... . Vest-Tyskland ..
Belgia ogLuxemb.
Nederland ... . Andre land i Eur.
Fransk Ekv.-Afr.
Britisk V.-Afrika Sambandsstatene Andre land ....
Klippfisk i alt ..
Spania ... . Italia ... . Portugal. ... . Andre land i Eur.
Egypt ... . Portug. Afrika ..
Cuba ... . Mexico ... . Nederl. V.-India Brasil ... . Venezuela ... . Andre land ... .
Saltet sild i alt ..
Finnland ... . Sovjet-Samveldet Øst-Tyskland ..
Sverige ... . Vest-Tyskland ..
Østerrike ... . Danmark ... . Frankrike ... . Andre land i Eur.
Sambandsstatene Andre land ....
Saltet fisk i alt
..
Sverige ...
Andre land i Eur . Andre land • • l l
Fiskehermetikk i alt Øst-Tyskland
..
Hellas l l • • • l • •
Italia ...
Sverige l l . l . l • •
Vest-Tyskland ..
Østerrike l • • l • •
Belgia ogLuxemb.
Frankrike • l • • • l
Eire • • • • • l • • l .
Storbr. og N.-Irl.
Andre land i Eur.
Sør-Afr.Samb.
..
Juli Jan.-juli
Mengde Mengde
l
VerdiTonn l Tonn 1000 kr.
1 861 3
9 14 l 823 2 lO
7 627 39 322 259 l 554 27 134 26 134 30 170 67 332 21 112 460 2 375 6 672 34159 31 178 34 174
Vare og land
Fransk Ekv.-Afr.
Britisk V.-Afrika Canada ... . Sambandsstatene Israel ... . Austral-Samb. . . New Zealand . . . Andre land ....
Sild- og fiskemjøl 1 235 18 436 64 905 i alt ... .
761 4 152 12 360
- 10 29
61 3 299 9 265 2 35 116
- 207 660
66 969 3 835 164 2 510 9 011 16 184 l 064 21 202 796 44 6 315 25 504 33 200 908 67 353 l 357
1 631 45 581 33 926
- 367 443
Øst-Tyskland ..
Sverige ... . Vest-Tyskland ..
Østerrike ... .
· Belgia ogLuxemb.
Danmark ... . Frankrike ... . Nederland ... . Storbr. og N.-Irl.
Andre land i Eur.
Sam bandssta te ne Andre land ....
-3198121 550 ..
1 507 4 547 3 144 D_ampwzed2s2ntran - 3 7 56 3 508 2 alt · · · 39 632 478 Tsjekkoslovakia - 211 209 Italia ... . 34 342 340 Sverige . . . .... . - 817 570 Vest-Tyskland ..
6 343 281 Danmark ... . 38 2 366 3 157 Nederland ... . 7 219 246 Andre land i Eur.
Sam bandssta te ne China ... . Andre land ... . 46 149 221
5 85 133
11 22 23
30 42 65
Annen tran i alt Tsjekkoslovakia Italia ...
Sverige o • • • • • • l
2 07 5 13 146 60 318 Vest-Tyskland
..
-
249 850 Østerrike • • l o. l-
87 308 Belgia ogLuxemb.- 190 1011 Danmark
...
11 97 961 Frankrike ...
11 145 637 Nederland ...
32 225 805 Storbr. og N.-Irl.
36 283 1147 Andre land i Eur.
l 69 308 Sambandsstatene 15 242 l 069 Mexico
...
246 l 633 8 844 Colombia o • • • o .
17 124 524 Venezuela ...
-
6 19 Andre land l • • lJuli Jan.-juli - - -~~---;----
Mengde Mengde
l
VerdiTonn
50 15 155 1153 69 7 257
Tonn 1000 kr.
453 879 257 907 688 4 173 6 558 30 339 160 500 294 1170 68 302 l 318 5 565
6 922 79 590 70 775 783 3 450 3 341 - 3 237 3 079 67112 729 11 517 100 847 821 602 2 927 2 556 979 3 913 3 498 325 2 169 l 914 880 8 545 8 538 -24 809 21184 l 292 2 7071 2 197 l 18113 139 11 079 109 1118 l 051
369 2 404 6 375
33 l 132
41 64 98
362 - lO 50 82 9 32 2 13 74 6 15 19 36 lO -
4
190 464 22 53 36 94 88 221 13 33 326 791 436 l 086 706 2 053 114 315 473 l 265
4 089 9 28 2 457 638 192 257 191 62 2 877 1171 150 211 193 30 4 56 9 6 235 l 92 4 341 78 8 673 2 32 7 118 17 7 352 33 6 151 23 l 43 6 3
5 l 7 55 12
