giskets Gang

ei""'

giskets Gang

&

%i!

uQm

^W ~id<sridirdaeien

74. JROANO Ni.0-lJb17-1-

Utgk hver 14. ang ISSN 0015

-

³¹³³

Ansv. ndiiktsr:

SgQm Lomekfe Kontorsjef

Fkdikrjon:

P814wus Larsen Ingrvn MyMebust Nils Tomnk

-m:

Dagmar Meling Fmydfs Madsen Fiskets Gangs adresne:

Fisketidkktoratet

eostboks 185. 5002 Bergen TM.: (05) 20 00 70 Trykt i o k t As John G i k g

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abon- wrmtsbebpet pA postgirokonto 50528 57, pa konto nr.

0616.05.70189 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- .kontor.

Abonnementsprisen Fiskets

Gang er kr. 170.- pr. ar. Denne pris gjelder for Danmark. Finland.

Island og Sverige. 0vnge utland kr. 300,- pr. Ar. Utland med fly kr. 350.-

Fiskerifagstudenter kr. 100.-.

ki-lg:

SELVIG PUBLISHING AIS P 0 6 9070 Vaterland, 0134 Oslo 1 Telefon (02) 42 58 67

Telefax (02) 60 89 73

PRISTARIFF FOR ANNONSER:

111 kr. 3.900,- 114 kr. 1.200.-

in

kr. 2.000,-

EHer kr. 6,50 p. spaite mm.

VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG

MA BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 001 531 33

INNHOLD - CONTENTS

-19

-w M dw--l

-

^{The Mure Mi industry on the agenda}

B o g J i i # T i 9 i t ~ i t i k k i e h v i d a r e s a m a n h e n g

-

Borghiid Tveit: F m@ i in a broader coheience

4

R o g e r ~ : v I ~ t a # n r ~ !

-FkgerGudmundseth:

-

^Wehavetoo manyexpnters!

4

Craii I. Hagen: -&n sicd

w !

-

^{Carl I. Hagen:} Let markei e c ~ n o m y rule!

5

~ L u n d e : ~ t i v i k k e ~ i s h e n i y n !

-

Kjellbjerg M: Market rnovements take no accwnt of recources!

5

Paui Birger Torgnes: Ei Mbkapdeg naalng

-

^Paui Birger Torgnes: An integrated indusby

Akaham H a i h W v d : Naaringa imng uhfikbmr, ikke spekulsntcr

-

Akaham Hallenstvedt: The industry needs devekpers. not speculators FmBergesenjf:Ky8&nlmBgjemtanrakHv

-

^{Fm Bergeseri Jr: We must} make the amsi attradive

7

A.

m:

aNoiegr

-

Sveli A Krane: -Noreg*. the tadory vessel Thorva# Tande: V- gir usilcm prog-!

-

^{ThowaM Tande: M iresult} in unceftain prognoses.

-

Fremtidens er fangstuttak og beskalningsmenster!

-

^{Dimiof of the} Instiiuteof Marine Researdi, Odd Nakken is fairly saticiied wiih marine r e m in the -80's:

-

^Our Mure tool will be catches and iishing pattems.

-

^Øystein Josefsen: Licence arrangements within aquaarlture

are ^not satisfactory.

11

Fiskamr I opprer mot ~mistorst8tt m i l j m :

-

Fishermen are revolting against misunderstood environment conseruation-

1 3

Nytt b a Flskerldepartementet

-

^News from the Ministry of Fisheries Klipp fra utiandet

-

Foreign press cutiings Suriml som igaofi i ilskemat

-

Surirni as raw material in fish food

-

-

^Laws and reguhtions

iW&@mm avsiuW ^{fredag 22.04.88}

vbsr *KRAKNESI I Egw#wid. Fotogmf: Arild Engebum

Nr. 9 Uke 17/88

Framtidig fiiiierjnæring på dagsorden

Fiskerinæringa

og

forvaltingssystemet som er Begen nyleg, under tittelen anskerinawinga i &r bygd opp for denne næringa er inne i ei omstil- 2000., medan den andre fant

stad

i Tromse, der lingsfase. Ein gryande debait

om

framtidas fiske

det

vart fokusert p& *Morgendagens fiskeri- rinæing er i emning,

og

fr& fleire hald kjem det in- næring..

nspel i denne

debat&n.

Hittil i &r har det vorte hal- Fiskets Gang har i

dette

nummeret teke fere seg de

to

konferanser

om

dette

emnet,

der fleire sider

nokm av

dei foredraga

som vart

halde p i

desse

ved naeringa har vorte belyst. Ei av dei fant stad i

v ^{aRgjeve p6 dei}

^{felgande sidene.}

Forventningane til utviklinga i fiskeinæringa er ulik,

og

meiningane preges av kva

st&

stad

ein har. Dette er konklusjo- nen ein kan trekkje eiter at to konferanser er halde om temaet

-

framtidas fiskerinæring. P& ei konferanse om aMorgendagens fiskerinæring,, som vart halde i Tromse i mars, vart det lagt vekt pB fd fram næringas syn p i ut- viklinga i fiskerinæringa, medan det pA konferansa aiiskerinae- ringa i hr 2000», under fiskeri- messa i Bergen nyleg, kom ei rekke innspel fr& politiske hald,

og

# kvalifiserte meiningsytra- mr i

og

utafor naeringa. Fore- dragshaldamr

#

forskinga var

og -

tepresenterte p& begge konferansene.

Det

poiitiske syn

Pol'ikarane

Carl

I. Hagen (Frp). Kjell- b j q Lunde (SV) og Roger Gudmund- seth (A) var innleiarar pA konferansa

~Fiskerinaeringa i

Ar

2000-, og like

stort

som det pdiske spenn, var meinigane om kva veg fiskerinæringa skai ta fram mot iihundreskii. Med- an Hagen meinte at marknadskreftene bar rhda i alt fr4 fangst til eksport av fisk. var Lunde av motsatt meining.

Gudmundseth signaliserte at Arbeidar- partiet vil

satse

p6 fortsatt sterk dent- leg engasjement og sag fiskerinæringa som viktig for busettinga p6 kysten.

I Trornse konstaterte fiskeriministe- rens personlege sekretær, Borghild Tveit, at bruken av fiskerima dei seinare Ara ikkje har vore si3 maretta

som

dei skulle ynskt ut frA distriktspoli- tiske retningslinjer. Ho signaliserte at fiskeripolitikk i framtida og kan ha islett av likestilling, sam!erdsle. utdanning m.m.

Ei heilskapieg næring

Wde generalsekretaeren i Norges Fi- skarlag, Finn Bergesen jr., og generai- sekretæren i Fiskeoppdrettemes Fore ning, Paul B. Torgnes, var opptekne av B sjB fiskerinæringa som ein heilskap.

Bergesen understrelta at Norges Fi-

- k m - &

hinder for utvildingr i M n æ r i n g a i i m l w a . K v i n n m e e r e b l v # d i g ~ b&da for i vadilkehaide foikatakt i kyst- r5rdu, og som mbeWstakarar. Framti- das pollldr for distrikta kjem i like stor g n d s o m ~ i o m n æ r i ~ , og til i dm& rcg om Ilke8Ulllng.- ag ut- b n n ~ l l d r .

skarlag alitid har lagt stor vekt pA A samle ulike interesser i ein organisa- sjon, medan Torgnes kom med invitt til Fiskarlaget om starre samarbeide for h

utvikle

næringa i framtida.

Direktor Svein A. Krane i Fiskeindu- striens Landsforening framheva dei sarniunncekonomiske verknadane av B foredle rastoffet p& land, der han samanlikna landet vBrt med eit fabrikk- skip med til ei kvar tid kort avstand til fiskefelta.

Kritiske vurdewingar

Meiningsytrarane, ekspedtsjonssjei Øystein Josefsen ved Statsministerens kontor, og Thorvald Tande i Norsk Fe (forts. side 12)

Borghild Ilbeit:

Fiskeripolitikk i ein vidare s x

^__

_d

^,--,--

b

w -

samferdslepditikk, utdanning

eller

likdlliyysak Det vil

veria

lagt mindre vakt p4 s b t l e g ~ s o m v i d a r e f w e r

- struktur med

lite ^prod-

h s m

pro- duk-. Slike tiltak

draper

d

deiemsiv haldnlng

til

nytemking, olmtill~ og

vekst

Dat var iiskeriministerens pemlege sdmtær, Borghild Tveit,

som

sa dette pgk6nferansa*Morgendagensfiskeri- næringa i Tromse.

Ho

stilte seg der tvi- lande til den f o r d e l i i

som

fiske- har hati til no.

Ho

viste til under-

m i m

te-F

hadde gjort, der det

g&

fram at t@ 50 p s t a v ~ i t i d s r o m m e t l ~ , geidrtiiSer-NoregogTrimddag.Dei BoipN#- m e s t k a p i t a l i f a r t y a h a i o g

mdtekemestistfatk.

-

Berekningane viser at bruken av

~ i k k j e h a r v o r e ~ ~ r e t t a

-Idid<us/onei,omtramtidasfis- m f o n i t s e t l o g s m i M p e i t w m

kerinæring m& me tenke kystem

dei d i s t t i k t s p o l i retilingslinene. sa

som

heilskap. Fiskeripolitikk ho-

Tveitgjordedetklartatdetvilfortsatt vera behov ior A regulere fiskeria i fra- mtida. Men fomdd

som

reknntering, lawemd, abidsmilje, Reksibilitet 0.1.

mAdreltastisambandmeddette.Eit nyH reguletingesystem bar ha eit vida- re perspekov. Ikke gleine i ressws-

gmlaget, frien

og -

^og

deiavngefwkenpoliomsyna.

Hohevdaogatdetvilverabehwfor detanentlege&ytavesentlegimsatsi bmking og utviklingsarbeid i naetinga.

Hovistetilaukeniinnsatsenp&for- skingssida dei seinare

h,

og under- sbekeat19rskingaervikiigforAnAdei rwkenpolienisl.DeisistBrasforsk- ing harkonsentrertsegom

.

Askape effektnnsenng i tiskefigten. Biotekmb- gi, lainnskap om marknadane, samt ombeireubiytangav&offeiogstyr- ing med bedriftene, vil kunna faa næringa vidare. Tveit viste til at det alt til neste 4r vil det verta sait i fleire program med

sikte

p4

A

styrke næringsliit i d i k t a .

Roger Gudmmdsefh:

- ^{Vi trenger} færre eksportarer!

- V i har i dag altfor mange

eks-

-. - ^hindrer

^mulighet-

ene

for

& d e

totalutbyttet i fis-

kerinæringen.

Da

var stortings-

repiesentant Roger Gudmund-

seth

(A)

som sa dette

p& kon-

femn8eIl

i Eerg8n.

-

Fwkepmduktetm Mir d g t stort cett 61 de samme markedene. Det

er

derfor i~etil&undresegweratdesamme markdem prwer

A

presse prisene ned n& de fAr anledni til

A

spille eksporunene ut mot hverandre. Et stori antall eksporhaer

som

og&

kjemperomdsilwsegleveranserfra proaiksjonssiden, taper

og&

under- vegskonb.ollenoggerantieneforleve- ring av k v a i i i k t e r , hevdet

Gud-

mundseth.

Han

menteat norsk fisken- nrsririg Mwtt har en

stor oppgave

i A s a m o r d n e o g r a s j o n a l i ~ -ogeksportsiden.-

næhga

sehr

ikke ville innse mdven-

4

^agheten

^av

^dette,

^s4

^{han ingen annen}

uiveg enn at myndighetene miltte g+

pe inn med nye lovreguleringer som gir hjemmel for dette.

Gudmundseth var videre av den kla- re oppfatning at intensjonene i hoved- avtalen mellom Norges Fiskarlag og staten skal Sta ved lag. -Næringa

er

hovedsakhg ei ekqmmænng

som

skaffer betydningshill vaiuta til landet.

Den bidrar vesentlig til

- . s e

av M r g e n . Samfunnsekonomisk erdettes&viktigatdetovertorfiskeri- ritsringa ikke er snakk

om

offentlig state, men h e l k snakk om innt&&

" " " A v a r m t i m s s a v

enforbaitstert<offeMgstyringav bBdedeelawiomiskeogfagligevirke midiene man haidetil

M i .

-Det er bia. helt reit

n&

fiskmhnydighette- ne ptbrhmr oftentlige viikemidler ka- naiiserttiidenordigefylkene.Ogher er Fmimari< i

en

særstilling.

- I ~ s k a i v i h a p l a s s t i l b & i 8

m-

den m

-

^{og den}

-

(FLU&. si&3 12)

FIumm7DAs-G

^{Nr. 9} Uke 17/68

w

L

C d I. Hagen:

-

En rnarkedsekonomisk fiskeri- politikk vil tjene alle

-

b&& fis- kere og foredlere. Undvendig virksomhet vil tape p& det. Byr&

kratiske organisasjoner som le-

vw

av monopolbeskyttelse vil

m&te

begrense virksomheten, eller gjsre seg dyktigere. Forut- setningen for en helt ny fiskeri- poiiikk basert p i markedseko- m i s k e kriterier er imidlertid skikkelige overgangsordninger, som vil ta en viss tid.

KjeIlbjnrg Lunde:

Fremskrittspartiets stortings- representant Carl I. Hagen ope- rerte i kjent stil da han skisserte fremtidens fiskeripolitikk p i konferansen om fiskerinaeringa i &r 2000 pi Fiskerimessa i Ber- ge''.

Hagen mente at det nok var n8dven- dy med en viss regulering av fisker- nes virksomhet. Her var lmingen at man satt en totalkvote for hvert fiske- slag, samt unngikk & fiske til visse ti- der. Dette for & sikre bestandene mot werfiske. Nedvendig var ogcd kontroll med fiskeredskap for B hindre opp- fislaing av srdfisk. Men cd

var

det ifeilge Hagen #fritt fram. for det meste, bort- sett fra at fiskerne hadde rapporte- ringsplikt for det de hadde fisket.

-

Ingen begrensning p3 Mttyper, Miiypenes registreringsted. eierfor- hold til Mtene osv. Fiskerne stilles iritt med hensyn fl hvem de 0nsker & celge fisken til og de fotttandler selv om pri-

sen.

Alle

saigs-

og kjepstransaksjoner d imidlertid meldes inn p& et fisken- marked der alle kan fdge med i det

som

foreg&.

Men

alle restriksjoner pB hvem

som

skal ha adgang til B kjøpe fisk fra fiskeme skal avvikles, mente Hagen.

N&r det gjelder foredlingsvirkcom- heten hevdet han at også dette leddet d t t e klare seg uten innblanding fra myndighetenes side- i form av 8kono-

misk st0ite eller restriksjoner.

-

Det d dessuten være full frihet for alle til kunne kjøpe og selge ferdigforedlet vare, Mde i Norge og i utlandet.

Importrestriksjoner og importmono- pol pi3 f.eks fiskeredskaper m& bort.

Full konkurranse og& i den _innen- landske handelen og fri etablerings- mulighet vil automatisk fjerne fordyren- de mellomledd. De mest omkostnings- skapende transportmetoder og for- handlingskanaler vil tape i denne kon- kurransen

-

^og skape et st0rre dono- misk utbytte for dem

som

leverer r&- varene, nemlig fiskerne. Prisene i enk- eite fiskebutikker vil samtidig g& ned, omsetningen vil &e og komme hele næringen til gode. hevdet Hagen.

Dette frie markedsekonomiske sy- stemet kunne likevel ikke innferes over natten, som han sa. Derfor var han innstilt pi3 & etablere overgangsord- ninger. Da kunne alle i lepet av f&

tilpasse seg det nye systemet, eller bestemme seg for A finne p i noe an- net. 6l.a. vil salgsorganisasjonene f&

Idar beskjed om at de vil bli eliminert gjennom vanlig konkurranse dersom de ikke er dyMige og effektive

nok, sa

Carl I. Hagen.

-7

Per-Marius Larsen

- - - w - - -

- r m

iTle ressurshensyn!

Markedskreftene har aldri tatt fiskeripolitikk, nemlig sikring av ressurshensyn. Det er naivt

B

ressursgrunnlaget og & hindre tro at dette er forenlig i fiskeri- fraflytting fra Kyst-Norge. Her ene. SV er fremdeles innstilt p& hadde Mde fortidens

og

dagens

& statte næringa med offentlige politikk slatt mrgelig feil, mente

ekonomiske virkemidler. Men hun.

dersom ikke næringa selv er in-

teNt~~ert i forsvarlig ressurs- -Den 8kologiske ubalansen vi n&

forvaltning kan vi ikke blindt opplever i havet ble skapt av uforstand Være med p& oveifmrringer. Det og griskhet. Dette problemet Mir ikke var stortingsrepresentant Kjell- la ved at vi nA beskatter torsk

som

bjerg Lunde fra Sosialistisk ikke er kjennsmoden. ved stadig mrre Venstreparti som

sa

dette p& statiige overferinger, eller ved stadig konferansen om den fremtidige st0rre utbygging av den havgAende fiskeripditikken p&

Fiskerimessa

flaten. Særlig ikke av fabrikktr&leme, i Bergen. Lunde viste til sitt par- sa Lunde.

tis to hovedinnfallsvinkler til sin (Forts. side 12) Kis(- M

5

Nr. 9 Uke 17188

m

Ei heilskapleg næring

Medan debatten i 1 gjekk

d ^{e. p4}

korvidt oppdrett var landbruk

L ^eiler

fiske, bw debatteri i 1-

dra g&

p& kodeds

utnytte

v8re kystmswrsar optimak

Det var generalsektetær i Norske Fis- keoppdretteres Forening Paul B. Torg nes,

som

p4 denne dten, med

ui-

u

gangspunkt i havbruksnæringa, sum rneiie opp sine tankar for framtida i fiskerinæringa. Han mana El

starre

m m b i d

og

sa at dette b8de ba gelde innan den einskikie næring- Grein

og

mellom dei ulike seldorane i næringa.

Oppdretisnæringa meinte han ber kimen i seg til

A

trekje heile den notske fiskerinæringa fram til

B

verte ei sterk

næring. Uhriklinga innan o9pdrettsnre- rwiga kan bidra til 4 viske

ut

s k i l l e l i melkm sektorane, og uivikie det han kalla ein marin næfingsmiddelindustn.

Nye fiskeslag og fornier for oppdrelt der fisken til danes vandrer friit,

opner

for nye muligheter. Dette vil bg opne for konfliktar, men desse d ovewinnast Flsksomideiaravliusenleveri

*intensiv oppdrett*, vil kunna verta sail ut i ffi tiivere for

B

verta beskatta her.

-

Det er i dag ferst og fremst pib det juridiske omddet at s k i l l e l i

eksis-

terer, sa han

og

meinte at fr4 naturen si side er det ikkje grunnlag for mko slrenge grenser p8 dette om*.

B Nils Torsvik

Abraham Menstvedt:

e spekulantar

Det vert

satt inn

mykje sterre

mldlar

og

innsats

p&

8

omstiuk- k#era

fiskerinæringa

til

ferre

og

stune etiningar, rwnn

produ- meir av det

same, enn

det vert +lat

inn

i nyutvikling

av mringa

Det var professor Akaham Haiienst-

~ W N o r g e S F ~ , s o m h

. .

med denne karak&& ^'Men

^av

nskennamiga,pB-en=

kreningsittsemniarom*Morgenda- geiis Wwinæhga i Tromse. For

A

inistrere siti poeng viste han til

to

henaigar fr4 histoda Den eine

som

deme pB korieis næringa har uhrilda Segfr4eitsteaumtildetneste.deci

andresom

dmnepBatden kortsncoge

6

vinsteneinskildeviioppn8gjennom

spekulasjon i næringa, ikkje gavner næringa, og i dette b, heller iklqe speku-.

PeterMeiiererigentsomuhrikiarav

den tranen som

fins i norsk (og intema- sjonai) handel i dag. Utviklinga

av

d mtranen kom etter mange Br der fisitelever hadde vorte nyita til t e k n i i M. Ei utvilang med stadg ferre og

stsrre

einingar, fante fram til produk-

sjon

i Aiawbiell skala i

sture

einingar.

P e t e r ~ k o m n w i i b i i & p m - duldenefr&fiskelevratiltekniif0re m&ivarpBvegut,ogerstattaavandre o g b - p r o d u l d ~ -

fr4Rerosutvildamedmtmmi185(Y 6 U - h

Det andre dmnei @id faren 01 Mar- kus Trane. Han var banks@f og hadde sett dei

store

vinsEane

som kunne

l ii oppi@p av rogn, som vart nytta

som

suppkment i konsumet av k i s l i i Frankrike. Problemet var at

torskefis-

ket her tii lands iant

stad

tiaegare pB

h i

enn det franske brislingfisket Tra- nei@pteeitstortpariirognieit&rmed feiisi& kislinghske i Franlaike og

gjekk

_dundrande konlairs.

-

^{Det me} kan lera

av

histah er ai

spelaien Trane kan me klara

oss

ooni-

tan.

medan me har h k for utvildaren

-

apatekarMe#er,saH-sUm

meMteaimedsatserneirpBpem0- nar

som

kan tilfae næringa noko nytt

Nr. 9 Uke 17/88

inui Bergesm jr.:

- ^Norges

^Fiskarlag

^{s8g aii fr%}

starten av fiskerinæringa

totalt

som mrwe

for

si verkzremd.

F o r B ~ N o r g e s F i s k a ~ i dag,

er d%t

viktig

B sj8

den hhhwiske

prosess som farte tram

til

ein einskapleg organba-

sJon-

faglege kompehm i næringa, samt satse pa kysten som sat si^

for

ekonomisk

veksi i samfunnet.

Sergesen meinte

ai

for o9pn8 dette m& haldninga til næringa endrast, b8de i media, i fr4 andre næringar og blandt politikarane.-

Me

mA giem kys- ten attraktiv, sa han.

Perspektiiva for utviklinga p4 kysten er derimot ikkje

d

lyse. Han

s&

f m

seg

ein nedgang i fdketalet, ei stene sentralisenng,eitstarekravtil~

kompetanseogstenelaavtilskilje melktm arbeid og fritid. Faktorar som for ei konkummeulsa næring som fiskerimminga, fell i d ifor denne næringa og kystdistrilda generelt.

- ^{Me d}

i framtida vera budd p& ei stenekonkurranseomarbeidskraftai disttikta,

og

ei marlcnadstilpassing

av

uttaket av fiskeressu-,

meinte

han.Mariviadanefornorskefiskepro- duk!

er

lyse,

og

ftamtidsutsiktene

for

næringa vil Og vere det

dersum

nærin-

sa

=tsar p4 heilskapdeysnng=

Fmn Bergesen jr.

mana

tu

heiMapsbymingar, og tok uQaqspunkt i den historiske prosess,

d4

han skulle stake ut kurs for framtida, underkonferansa~Morgendagensfis- keiinæringa i Tromse. Det

som

for einsloildesynssomumogeleg-a samie

s4

mange ulike interesser i ein organisasjon- g& bra av di Norge nskarlagersegdeitefomoldbevisst.

hevda han.

i I framtida m& innsatsen i Fiskarlaget i' se@st inn p4 A ressursar,

omsetning, ekonomi og M e , sa Berge sen, men la til at Fiskarlaget Og i framtidamBarbeideforBbetrefiskara- nesinesosiaieogekonomiskefomold.

Dette kan gjerast med

a

^{uhrikie den}

- Norsk fiskerinæring

er eit ut-

m e h d e m e p B e i n æ r i n g m

kan omstlliast id

B vera

ei skjer-

mi

næring, med stor -,

til

ei konkurranseutsatt

næring, med

-ride

drsport-

vedummi.

Dette

av

di dem berre

k w nasJonak innsatsfaktorar for -re auke si valuta- rkiipande

-*

disposisjon mellom 800-900 tusen tonn torsk- og 40-70 tusen tonn reker. Avgierande for fiskeindustrien p4 land er derimot utsiktene til faste og stabile leveranser, og dette fordrar at industrien l& tilfarslar p& heilarsbasis fr& fiskdaten.

Talet p& bedrifter p& land har vorte sterkt redusert dei seinaste ara, der talet i Norges Rafisklag sitt d i k t har

@ti ned fr8 891 i 1970, til 562 i dag.

Kranedgdetsomnaudsyntatdemie utvikiinga fortset, dersom det skal vera

vilkai

tor

denne industrien Og i framtida

-

^Men det er naudsynt A

98

inn med ein d r e t t a strategi for fis- keindusbien, og den

d

sjbst i ein samfunnsmessig samanheng, sa han.

Med v& einsst8ande plassering, er

landet VM bebakta

som

eit factmon- svein A. Krme tert fabrikkskip med fangarmar

over

eit

enomit rikt havomiade, herda Krane.

Direlder Svein A Krane i Fiskeimlustri- eiis Landsforening

s&

mulighetene til norsk fiskennaefing i dette lys i sitt innlegg p& seminaret =Morgendagens fisksiinaeringv i Tromse. Han &vara matikkje~utnyttefisksressu~me dkponem til felles beste for samfun- net. der han

sBg

ombordproduksjonen meinavdeistmtetnishne.Noreg er

med

si geografiske plassenng i seg

* ^eit

fatwikkskip, meinte han.

Fram til

Ar

1995 Sag han for seg ei

utvikhg i fangstkvantum, der det er til i S i Nils Torsvik

FRAMTIDAs-G

Nr. 9 Uke 17188

*

Thorvald Tande:

- Vandringer gir usikre prognoser!

-Min stadig stigende skepsis til hav- forskningen er begrunnet i de stadige og dramatiske endringene i prognose- ne fra & til Ar. Jeg tror havforskerne hadde gjort seg sdv og fiskerinærin-

i* gen en tjeneste om de &pent hadde Mit og innmmet vanskelighetene og hva de best& i

-

og hva vi kan gjere for A overvinne dem. I stedet for A tvi- hoide at de brlige prognosene er tilnærmet riktige.

PA forskningskonferansen i Bergen var redakter Thorvald Tande i Norsk Fiskerinæring heller ikke synlig impo- nert over sannhetsgehaken i progno-

h ^sene

havforskerne utarbeider.

Tandes hovedinnvending var at man ved utarbeidelsen av prognosene for fisk- tar for lie hensyn til at Mde fisken og sikla er svwnme- dyktige og kan bevege seg over store

om*.

-De

unders0kdsene som blir gjort skjer for de enkelte tokttypers ved-

-

Sett i forhold til andre land har ikke Danmark og Island betydd

noe

spesielt

for

norsk fiskerite&- nologisk utvikling. Men nyskap- ningene

som

har funnet

sted

og utviklingen vi

er

inne i her

er

interessant. Vi har allerede et

&ende nordisk forskningssam- arbeid, noe

som

kanskje kan

være

et eksempel til etterf~lg-

else

for industrien egd. Det

er

neppe noe nederlag

for

Norge

om

vi

om noen

Br kan sl& fast overfor

resten

av vercien at:

-N&rdeJtgielderavansertfiskerC teknologi Zook to Norden"!

Det var direkI0r Wiktor Cwensen i FiFi

som

svarte slik p& sparsm&t

om

teknobgiutvikli i WerWcto- ren skal foregil pii grunnlag av import fra Danmark og Isiand. eller være et resultat

av

norsk forskning.

Swensen hevdet at det var mange faldorer

som

bidro til teknologi ulvik- Iing.

-

De viktigste er forskning og ut- danning,

samt

at indusirien bruker de

utdannede kanditene og oppnMde forskningsresultatene. V I ai

de

kjfaper oppdrag i forskningsinstitusjon-

ene,

sa Sfarensen.

Hansbfsstatdeidesisieparibne har v& en gledelg vekst i forsknings- budsjetterte gener&.

-

Men det er vik- tig at forskningen fAr et virkelig kdt i budsjettene i t r u med oppgavene

som

foreligger, mente Wiktor %ren- sen.

@?i Per-Marius Larsen

kommende stort

sett

i de samme hav- omddene. Jeg er ikke i tvil om at Mde instnimenter og instnimentbruk idag er

d

avansert at man innenfor et lete- omrue kan si med stor ntayakiighet hvordan

en

bestand ser ut, hvor stor den er og hvilken aiderssammenset- ning den har. Men hvis det fra & til

& skjer store vandringer inn og ut av

leteomr&iene vil dette gjem prognose- ne usikre. Dette har jeg f&tt bekreftet fra havforskere. Dess starre vandrin- ger, dess mer usikre prognoser.

Men fra samme hold er det videre gitt uttrykk for at de ikke tror at det f m r vandringer i en slik utstrekning at det skal ha særlig betydning for prognosene. -Jeg tror at det

N

det gjm. Det er nemlig

den

mest sann- synlii forklaringen p4 de store feihnir- deringer

som

er og Mir gjort, sa Thor- vaki Tande.

ZECd Per-Marius Larsen

bakgrunn for meninger

E'mlw'mAs-G

^{Nr. 9 Uke 17/88}

Odd NaWren limelig fomnyd med 80-årenes havforskning:

- Fremtidens verktsy er

fangstuttak og beskatningsmcsnster!

- V i vil

alitid

ha varien#ide

rek-

rutterlng til fiskebesiandene v&

re. vellmyet

til

A

stabilisere

i -wtuw-afaw-ttakog

beskatningmumbr. Det var di- iektsr Odd

h k k n

ved

Fiskeri-

dlmkbmteh Hwforskningsin- rtiai#somslofastdetktpBk~

famnsen

~Fomkning fra i dag til

i r

p&

Fiskerimessa

i

Ber-

m. Han mente dessuten at det

i1980greneeKbllttgltt-

og

~=4wikntge

om hvordan

utviklingen ville Ml

~ ~ a v d e v i ~ b e -

&ndene

-Jeg vil ogs8

hevde at vi har

vært

rimelig p&

passelig8

^med

A understreke

usilrkerheten

l prognosene.

Nakken

trodde at

b8de

y

f r a n æ t i n g a o g m y n d i i v a r e n i - ge i dette. Han viste M.a. til at det

et-

temvert var M i slik at fiskerorganisa- goneneS anbefalinger

om

fangsWW i S t 0 r g r a d s a m s v a r e r m e d ~ -

nes -

Detie ville ikke ha skjedd der- som de ikke var temmelig med arbeidel

vBit,

sa Nakken.

Odd Nakken uiderstreket i r n i i at tiltroen til prognosene kunne variere sterkt fra bestand til bestand. Ait etter

h v o r g o d t g ~ ~ ~ v a r o g hvwgodgenere(lkunnskapmanhar

mdeuliibidogiskefomddenehos fisken.

En s&ig alduell bestand i v h

dager er den

nadc-aMske

torsken.

Nakkenvistetilflereeksempleifra

~ p & h v a i m i c e m e h a d d e s a g t

og p& hvordan det ble. Han refeite her

tall fra en tabell for -in-

gen.

-1 1980

anslo

vi davaerende be-

stand

til 1500 tusen tonn. i 1984 men- teviat1980-bestandenhaddevaeit 1290

tusen

tonn, mens vi i 1987 men-

te

-1 var 1240

tusen

tom.Viharetameteksempel:11982

ansb

vi bestanden til 141 0

tusen

tann, i 1987 mente vi 1982- had- de vært 960 tusen tonn.

m

^Nak-

ken som viste til ei tredje eksempel:

-1 1984 mente vi at bestanden i 1986 viiiebii1450tusmtonn.mensvii 1987 arisk 19g6bestanden 1790

tusen

tom.

~ B b i R w r s 8 v ~ ~ t a r l r Ttwslkkemet

og

abom*

Hdiinjevbar-,drsla -Jegmenerviharvæ~tmielitreff-

a i s h ~ p r o g i o r a sikre

n& det

gjelder d beskrim ten-

densene

_i utuikiingen. Vi har

nok

_like

vel ~bomrnetm i varierende grad p&

WldeabsoiuttetalhrerdierogpBtids- punktet for bestandsminimum, hevdet Nakken og viste til en figur som illu- strerEedette(sefig.A).-Denneviser rimelig

m&

awik mellom resultatene fra de ulike

Arem frem

til

og

med 1984, men demtter begynner kutvene d sprike mer. Jeg vil likevel at irem til og med 1987

er

den nevnte sprik en^ ganske liten, sa Nakken.

som sehrsagt var enig i at perioden 19R8-1990 burde samsvart bedre.

Hovedhaken til at

den

prognosen forskerne laget i 1987 viser lavere tall enn tidligere prognoser for de samme

&ene var, ifdge Nakken, at anslagene for de siste drsklassene (1 983-86) ble sterkt nedjustert i 1987.

-

Hvordan kan si3 ressursprognosene Mi bedre? Her kunne Nakken fortelle hva som IA til grunn for utviklingen av en bestand, nemlig tiivekst og diad.

Tihreksten

er

rekruttering

og

indivi- dueil vekst,

mens deden

enten

er

na- turlig, elk skyldes fiske. Foi

A

utar- beide prognoser for bestandsuhriklin-

gen

mii man ha tall fra hver av ^disse faktorene.

-

Relautteringen &r vi pB grlige W I vaie fatvatn varierer denne steKtfra4rtil 4r. Dettegjeklerforalle fiskebestandene.

A r l i ^{M i er}

derforhe)[email protected]

iiskeshger2-3Argamieferdekom- merinnifiskei,fArvi~m8ilingerav hver grsklasse, far den rekfutterer tii den fiskbare bestanden. Han under-

streket

at malingene

av

taildkheten av yngdogsmaiskerettavdeom-

&dene der man i det neste ti-& m&

Mi bedre, dersom ressursprognosene skai Mi bedre.

-N& det gjelder individuell vekst kan denne Ogsa variere mye. Dette er avtiengi9 av mattilgangen for fisken.

Nal- illustrerte dette dik:

- ^Mens

en 4-&ing av 81-hkhssen torsk var omlag 50

cm

og vekten 1.5 kib. var de tilsvarende tailene

for en

&&ring av 83-- 40

cm

og under 1 hb. Disse variasjonene

er

betydelig mindre

enn

variasjonene i rekruiterin- gen, men har likevel mye B si for pro- gnosene. -For hvordan skal vi da kunne vite om

en

2 b gammel fisk

som

4dnng vil Mi 1 kilo eller 1.5 kib?

Spurte Nakken.

Han

kom videre inn p4 falctwen unaturlig d e d m . -For fiskesiag som iorsk og sei er denne relativt konstant

etter at

fisken har &id en viss soarrel- se. Dette Mi den

er

mindre

utsatt

for beiting ira siame individ. Men for yngel og sm8fick

av

alle

arter er

naturlg ded stor

og

tikleis stelkt varierende. Stor torsk

og sei,

sammen med sei og hval

s p i s e r y n g e l o g s m s f i s k . ~ u t - saite er lodde, sild, sil, reker

og

andre sm8iayp.

!Bwreisen

p4 de beitende bestandene er deifor avgjmmk for den nahirlige dedeligheten i de be- standene som Mr beitet p&, sa Nak- ken og gav tilhererne et godt

eksem-

pel p4 dette. Det gikk p& fomoldet meilomtorskogkddeiBarentshavet.

-Fra 1984tiI 1985damd&e&n- denvoksteSadctesamtidigtorskens konsum av lodde fra ca 800.

tusen

tonn til ca 1800 tusen tonn. Og det er her flerbestandsforskningen kom- mer inn i biidet. Denne forsknirgen gAr i hwedsak ut pA t a m slike forhold.

Idenestehm4innsatsenakespB dette omrAdet.

Fierbestandsforskningen -Hi1 har vi maltdmtteringenavde in-taene vi bruker i prognose- ne. For indiiuell vekst og naturlig M har vi dltet anta at disse fdtmre ne stort se2t vilk Mi

som de

har væti tidligere. m i n g e nskai gi

oss

talhreraene for faktorene tilpas- set forhoklet melbm bestandene i ha- veti&akiuei&tidsrommetprogno- sene Mr gitt for, opplyste Nakken. Han viste til Nords@m der

man

hadde dre vet flerbestandsforslaiing i 10 Ar.

Nr. 9 Uke 17/88

w

-

Her har

en

allerede begynt 8 ku- ke tall for naturlg ded,

som er

frem kommet fra slik forskning. I Barentsha- vet regner vi med ta i bruk dike re- sultat i begynnelsen av 90drene. Men det vil likevel ta flere Ar fm vi har et fullstendig fle&Ma&qam

m

grunnlag for f o t v a i t n i i . sa han.

Fangstuttak og

beskatni-

m s t e r

-Det har allad vært

-

^{og vil og& i}

fremtiden være

- ^store

naturlige varia- sjoner i rekmeringen til fiskebestak dene i vike fatvatn. Men det

d

ikke Mkes dit hen at etf- og be- skainingmmsteret betyr lie. Vi r&

byggeopp-f~~gode-

ser,

resewer vi kan fiske pii dr de svake

hidassene

kommer. Dette er fonitsetningen for at vi skal kunne sta- b i l i fangsutbyttet fra bestander med

en

slik varierende rekruttering.

Fangstuttak og og - t n i v - ter er verkt0yet vi har nAr t i i reser- vene skai bygges

opp, sa Odd

Nak- ken.

i's43 Per-Manus Larsen

Fiskarlaget informert om bestand

Landsstyret i Norges F i i a g var nyleg samla i Bergen for B fA oriente- ring

H

havforskarar

om

bestandssi- hasjonen. Erling Bakken, Johannes Hamre, Arvid Hyien og Tore Jacobsen fr& Havforskningsinstituttet heid inn- leiing om fiskebestandane.

E. Bakken greidde ut

om

bestanda- ne av sild, makrell, brisling, qepBl og tobis i Nordsjmrddet. J. Hamre tok for seg bestandane av kolmule, norsk v&gytande sild. polartorsk

og

lodde.

A. Hylen ga ei ressursoversikt for torsk, hyse. uer og reke i Barentsha- vet. Seibestanden nord for 62 grad N og i Nordsjm vart omtalt av Tom y

Jakobsen.

Landstyremedlemmane fekk anled- ning til B stille spersmail til forskarane

eiter

foredraga.

-i-m.---pi- Hinbrdmkigdn-

r # i t u a f o r 1 f & ~ m b i # t n d r d ~ .

Øystein Josefsen

Dagens konsesjonsordningar fungerer ikkje bilfredsstillande, slo ekspedisjonssjef Øystein Jo-n ved Statsministerens kontor fast p& fiskerimessa i Bergen. Det er i dag lange kear i seknadsmassa for fl&eoppdrettskon-jonar. Vel 2000 konsesjonar er utdelt innan matfisk-,

setjefisk-

og skaldyrproduksjon, medan det er ei restanse etter 1987 p& heile 1200 seknader til handsaming.

Ekspedisjonsjef Øystein Josefsen ved

-

Fiskeridirektoratet si avgjerdslemakt Statsministerens kontor tok utgang- for innanlandskonsesjonar vert wer- spunkt i dette f o h l d d& han heldfor&

drag p6 konferansa under fiskerimessa i Bergen. Han er leiar for

eit

utvalg under Statsministerens kontor,

som

skal sj& p& desse forholda. Ei utvalg

som

vil legga fram sine tilrådningar i Mer framtid.

-

^Den gjennomsnittilege handsa- mingsbda for oppdrettskonsesjonar er 12 miinader, men det er ikkje uvanleg at det tek 16

-

18 m b d e r . Denne handsamingstida m& ned i !5-6 m h a - der, meinte Josefsen. Han kom med forslag til ei rekke tiltak for & oppn&

dette.

fect til fylkesmennek. Dette av di det er vanskeleg for Fiskeridirekk+

ren & kontrollere desse fylka. (Ei stort tal oppdrettsaniegg er i ubvieg drift i desse fylka, hevda Josefsen).

-

dobbeltarbeid

som

i dag vert av Miljrmerndepartementet, Land- bniksdepafWmeWet og Fiskerkb partementet, md unn- med bet- re ansvarsdeling

og

oppretting av

=kollegiale organ*.

-

s0knadsskjemaene m& standarise- rast, slik at ein unngb d ndtta @ fieire rundar i innhenting av opplys- ningar som har verimad for av- gjerdsla

om

konsesjon.

1 Delegering

Etter Josefsens syn

m&

det til ei gjen- nomgang av heile saksgangen for opp- drettskonsesjonar. Det mil s j h t

&

fordelinga av ansvaret mellom dei ulike departementa, og p& arbeidsdelinga innan dei einskilde departementa og i deira underorgan.

Josefsen signaliserte ei sterre kon-

Josefsen meinte og at i delegeringa av avgjerdslemakt til fiskerisjefane. md avgjerdsla leggjast til fiskerisjefane og iklpe som i dag til fiskeristyra. Det er vanskeleg &

sjB

grunnlaget for at fiske- ristyra er inne i tildelingspmessen for konsesjonssaknadane, meinte han.

Dei distriktsrnessige og næringsmessi- ge vurderingane som fiskerisjefen sentrering av avgjerdsle- makta til Fis- treng i hand&inga av soknadane bør keridepartementet, samt ei delegering han få av fylkeskommunen.

av arbeidsoppgåver til lavare nivå. Det- ~iskerisjefen mA derimot verte tilfert te vil kunna gje seg utslag ⁱ mellom an- juridisk kompetanse for d kunna fere- na at: sta ei slik handsaming, og dei mB styr-

-

konsesjonsseknadane ikkje lenger kast i bemanninga for d ivareta auka skal avgjerast av Fiskeridirektoratet, saksmengd.

men av fiskerisjefane, og at anke- handsaminga vert delegert fra Fis- keridepartementet til Fiskeridirekb

ren. Starre samordning

-

avgjerdslene veterinærstyresmakte Josefsen kom og inn p& problerna i for- ne og fylkesmannens miljmvdeling vaitinga av sjukdomforholda i opp- no fattar, vert lagt til fiskerisjefane drettsnæringa, med at det er tre depar- for kurrante kontrolltiltak

&

miljasi- tement inne i biletet. Han hevda at da. (Kva orndder som eignar seg til sjukdomslova for oppdrettsfisk er eigna oppdrettsf~remdl M r i hovudsak av- for fisk som lever deler av l i t ' sitt i klarast av LENKA-prosjektet, og ferskvatn. men ikkje for marine artar.

etter det er det berre formelle ting Det mil lagast ei S J U ~ ~ O ~ S ~ O V og _for som bm avklarast far konsesjon kan desse artane, og apparatet for d forval-

gjemt). te dette m& styrkast. Veterinærvesenet

rk d

dene

sinordning og dehgdng a

r -

m& skiljast fr& Landbruksdepartemen- tet og fd status som eige direktorat. Be- manninga og kompetansen m& styr- kast innan fiskeriforsking. og personell med fiskerifagleg bakgrunn bør vera relevant å trekje inn.

30 nye stillingar

Josefsen trekte fram at ein i tilknytning til handsaminga av Havbruksmeldinga feresl& 30 nye stillingar for & ta toppen av k a i pil konsesjonssøknadane. Det- te er ei a k a Iqsning for d koma i anor- mal tilstandarm, meinte han. Han fere- slo at det i tillegg rna skje ei styrking av fiskerisjefkontora og av veterinærtere sta, samt at det

d

etabierast styres- maktsentra for problemley~ningar.

-

Det er fornuftig & synleggjem norsk havbruk i fonraitinga, sa Josefsen til

slutt.

Nr. Uke

(roris. fra fra 3)

Framtidig

fiskerinaering ...

kefinæfing, kom med laitiske vurdefin- gar av f&eMorvaltinga og havforslQn- ga. Josdsen gav ei orientering

om

in- nhaldet i utvaiget han er formann i si in- nstilling

om

fonralonga av havbniksnæ-

ririga. Han s i g n a i i i e ei stam dele- gefing i sakshandasaminga

av

konse- sjonsselaiader,samteieikonsen-

~emg~avgjerdslemaktogforvalong sansvaiidennenæringsgreniatilfiske- ristyresmalctene.

Han

hevda at siik ka-si-dningane har

fungert,

verkar dei lite tilhedsstillande for sine fuemal.

Tande

tok

særskilt fere seg havior- skirga, og stillte seg skeptisk til havfor- skarane sine forskingsmetodar. b

standsprognosene dei seinare &a har

si&

feil, og han ettedysie vilje frA Hav- fofskjngsinstituttet til & vedg8 seg ^dei vanskar dei har i fastsettinga av pro- g

- .

Forskingsinnsatsen m& aukast

Bgde havforskingsdirekta Odd Nak- ken,

som gav

Tande svar p& tiltale med

seie

at han meinte at havfocskarane

sine

prognoser er etter fomolda rime- krgka.ogdeiandrerepresentantane for forskinga p& konferansene, var samde om at forskingsinnsaisen mA aukast Nakken meinte serleg at in- nsatsen mA aukast i fieibstanddor- skinga,

som

etter hans mening ville kumagjeforskarane betreverkby til

A

fonrtseie variasjonar i fiskebsbw4- ne. Dette ville kunna fwa til ai det auka

beiteprescet torsken hadde

pa

lodde- bestanden f d 1984 til 1985. f d 800.000 tonn i 1984 til 1 -800.000 tonn i 1985. kunne vorte varsla pA eit tidlega- re tidspunkt.

Direlder Wiktor Sarensen ved Ftsks riteknobgii Forskningsinstitutt var oppteken av samarbeidet med andre n o r d i e land. for & gjem Norden til eit senter for fiskeritekndogi forsking.

Mr

det gjeld avansert fiskeriteknologi bBC slagordet Vera =Look to Norden., meinte han.

ProfessorAbmham Hallenshredtved

L Norgs

Fierihngskole, var p& si

side

oppteken av at det m8 gjevasi sterre piass til utvildarane av næringa, og at

ein m&

unn@ spekulantane. Miilar d seijast inn p4 & nyutvikle næringa. og ikkje berre til B OmStnildurere til ferm og

sterre

einingar, meinte han.

(forls.frafra4)

Trenger

faerre

...

de h. Men alle m e r d være imstiit p& at myndigktrn styrer m sursuaakst og fordelingen av ressur-

sene

melbm fm

-

^og redskaps- gnippene p&

en

slik d t e at hoved- m8icettingen oppremddes. Nemlig ei

fortsatt aktiv norsk fiskerinæring,

som

bidrar til oppremioldelse av bosettin-

w.

Gudmundseth pekte til sluti p& at vi har deler av kysten hvw Mtestruktur og driftsfornier er og vil være avhengg av kkale ressurser. Han tenkte da ph brisiing, sild og drivgarnsfiske etter laks.-Jeg~atforbudetmotcict- nevnte fiske,

som skal

gjeres gjeiden-

de fra i sommer av, ikke er riktig. Dis- se fiskerne har ikke tilstrekkelig drifts- gninnlag u t m laksen og flere kom- muner i Trendelag og Nordland vil W problemer med sysselsetiingen der-

som

vedtaket oppretthokh, sa Roger Gudmundseth.

353 Per-Marius Larsen

(m.

fra fra 35)

P

tar Ikke

...

-Det

som

har slcjedd i fiskeriene viser kiart behovet for offentlig styring.

Da

mener

jeg siyring, ikke tilretteieg- ging for best mulg markedstilpasning.

aHagenmodellen- med totalkvote vil

fm

til at det blir fisket til kvoten er oppiisket. Selvsagt vil de store da f&

alt, hevdet Lunde.

-

Det er klart at næringssvake

om-

Ader n i m& prioriteres. Vi m& fylkes- vise, eller regionale ordninger. Vi mB

fAsluiip4atbAtogkonsesjonerknyt- tel sammen, siik at M e r kan kjapes opp for f& overia konsesjoner

som er

tildelt etter diiriktshenqm.

NA

er det

de

kapihkterke som tiltrekker seg -ne. Videre m& vi f& en ster- kere siyring av tdlfl&ten, slik at t r m - ket ikke g& pi3 bekostning av andre fiskere. Da m& myndighetene først og fremst bestemme seg for

en

forsvarlig sterrdse p& tr&lfl&ten, mente Lunde.

Hun viste ellers til SV sitt forslag

om

kontrollerer ombord i trhleme. Dette p& bakgrunn av at enkelte trillere angi- velig skulle hatt et utkast av smifisk

som

utgjorde hele 4050 prosent av fangsten. Hun mente og& at m e minsterna n& m&ie bli en realitet.

-Næringa mA selv velge n&. GjBT den de riktige valg skal SV være med ph I skaffe midler til næringa mens den er nede i en blgedal og p m r d bygge opp bestandene. Vi er villige til 8konmiske kompensasjoner for ned- v e n d i i reguleringer, lovte Kjellbjerg Lunde.

76' Per-Marius Larsen

Fdets Gang-redaksjonen har f&tt en henvendelse fra 15 Ar gamle Darek Czermak fra Polen. Han samler pA finnamer- ker, finnamblemer og reklame- materiell. Dette ber han om A fA tilsendt fra norske firmaer.

Miessen er:

Darek Czetmak

UL POOWISTOCZE N174 35-310 RZESZOW

POLAND

forskningsinstitutt i B.C.

Og& i British Columbia er det stor aktivitet innen fiskeoppdrettsnærin- gen, og optimistiske sp5dommer g& ut p& at det vil Mi produsert opp mot 20.000 tonn laks i provinsen i 1990191. Denne akaviteten blir fulgt opp med forskning, og et forskning- sinstitutt for fiskeoppdrett er i em- ning.

Det har allerede b l i opprettet studieretninger for oppdrett ved fie-

re universiteter i regionen. Nyeste skudd p& stammen er attsa et for- skningsinstitutt for oppdrett som skal legges til Simon Fraser Univer- sity. Fagfolk innen &onorni, biologi og markedsfering vil bli tilknyttet instihittet. Instituttet vil legge vekt pB forskning og kurs for viderekom- ne innen akvakultur, opplyser insti- Mtets talsmann. Ferstearnanuen- sis Trond Bjerndal fra Handelshey- skolen i Bergen skal i mars hdde forelesninger ved instihittet om øko- nomi og akvakultur.

Nr. 9 Uke 17/88

Fiskarar i opprør mot

I fiskarsamfunna langs den amerikanske delen av Mexkoguifen eln strid mellom fiskarar og mil/eveminbmmr

som

har Ida

re

paralellar til kampen om kvalfangst og selfangst i Noreg. I USA

er det den

trua havskilpadda

striden

d r om. Men flskarane

mei- ner det same:

rVemefod@nparane

veit

ikkje kva dei snaldcar

om!

Vedtaka er fatta p4 feil grunnlag!, er omkvedet

Den vesle byen Cameron p& grensa ligg &e hus. Bak der den endelause mellom Louisiana og Texas har berre flate sumpen.

ei gate. PA den eine sida ligg hamna, Den

som

stiller seg opp i denne med reketrillarar og andre fiskeMtar howdgata med eil skilt der det

st&

ph rekke og rad. PA den andre sida =Save the turtles-

-

Redd skilpaddem

-

^er

^ein

modig person. Omtrent like modg som den som ope ctnmar Gre- enpeace p4 samvirkelaget p& Skrova.

Far og& i Cameron strir folk med det dei meinar er ein urettvis kamp mot fanatiske miljmemarar. PloMemet er ikkje kval eller sel, men ein

annan

utsett dyreart, nemleg

dei

store hav- skilpaddene.

Miljmemarar som har fhtt siyres- maktene

med

seg

-

meiner at rekefis- karane har hovudansvaret for desime ringa av skilpaddebestanden. For re- ker

og

havskilpadder beitar pA

same

mr&

-

^og havnar begge i traen.

Rett nok blir skilpaddene sleppt ph sj*

en med ein gong, men sparsmiliet er om dei dd er dmide eller levande. Fis- karane meiner dei langsame dyra toler behandlinga, men mange er usamde.

No skal ei lov syte for at rekeiraara- ne Mir utstyrte med ei askilpaddefel- le-. Dette skai hindre skilpaddene i d k m i &Alen. Men og& rekene fAr vanskar med A *finne vegens til posen

-

det meiner i alle hme fiskarane.

Opptil 113 fangstreduksjon er aniyda, men mange fryktar at opptil halvparten av rekefangsten vil forsvinne p& grunn

av

fellene.

Fiskarane har kjempa med nebb og klrar mot lova. Alt er prevt: Underskrift- kampanjar og Mverknad gjennom lo- kale politikarar. Delegasjonar er sende til Washington, men til inga nytte. I april er lova ein realitet, og det er og&

svært store M e r for dei som bryt den. No er stemninga nesten despe- rat.

-

Det har vore harde kampar, men no er det krig. seier ein av fiskarane p6 hamna i Cameron. Han er som mange andre i omrAdet avhengig av rekefisket. det er den berande delen i ei fiskerinæring som har hatt harde Ar.

Fisket er ikkje lenger kva det var. Sto- re fart~iy fra nord utkonkurrerer dei lo- kale og umoderne Gulf-bhtane. Sarn- stundes har oljeaktiviteten skapt usikre iider.

-

Poenget er ikkje det at vi er

usam-

de i at skilpaddene skal fA leve, blir vi forklatt.

saka er

at fiskarane alitid

Hanifm

l Cameron, L o u k h a

-

^{Ein tk-}

i opprei.