giskets Gang

giskets Gang

&

!q$!!

Utgill av Fiskeridirdrteren

74. ARGANG

Nr. 18119-Uke38-1988 Utgis hver 14. aag

ISSN W15

-

³¹³³

Ansv. redakter:

Sigbjørn Lomelde Kontorsjef

Fwaksion:

Per-Marius Larsen Knut Mannsåker Nils Torsvik

Ekspedisjon:

Dagmar Meling Frnydis Madsen Fiskets Gangs adre-:

Fiskeridirektoratet

Postboks 185.5002 Bergen Telf.: (05) 20 W 70 Trykt i offset A s John Grieg

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abon- nernentsbeløpet på postgirokonto 505 28 57, p i konto nr.

0616.05.70189 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementsprisen pi4 Fiskets Gang er kr. 170.- pr. Ar. Denne pris gjelder for Danmark, Finland.

Island og Sverige. Ovrige utland kr. 300.- pr. ar. Utland med fly kr. 350,-

Fiskerifagstudenter kr. 1 W,-.

Annonsesalg:

SELVIG PUBLISHING Als POB 9070 Vaterland. 0134 oslo 1 Telefon (02) 42 58 67

Telefax (02) 60 89 73

PRISTARIFF FOR ANNONSER:

111 kr. 3.900,- 114 kr. 1.200,- 112 kr. 2.000,-

Eller kr. 6.50 pr. spaite mm.

VED ElTERTRYKK FRA FISKETS GANG

MA BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 0015-3133

- -

INNHOLD - CONTENTS

Den nye Fiskeridirektmen:

-

FiskerifonmHinga m i tilpassast den tid me lever i

-

Management of fishenes must be adjusted up to-date. says Mr. V 'Jan Olsen, the new Directw of Fishenes

President Ok Johan Plstvedt i ICES:

-

Diakg skal skape forStblse for v&e &d!

-

Diakgue chail make understanding towards m e r advicec, says ICES P r e s i i Mr. Ole Jhan Østvedt

ICES hmete i Bergen

-

The staMory rneeting of ICES

-

thii year in Bergen

Skaddlge alger og oppdrett av iisk i norske farvatn. OwrvWng og tiltak

-

^{The alga bl00mc - contro1 and actMties}

8

Klipp tre utlandet

-

Foreign press aittings

I Nordomrddene: Styrket værvarsling p&krevel

-

Need for improved weather forecast seMce in the Barents Sea

13

KhW-terminalen

-

landets stenrte matfiskoppdrett?

- The gas terminal at KArsb

-

The bggect edible fishfarm in Norway?

15

Overvlkingstjenesten

- Suweillance of fishing grounds

16

Nytt fra Fiskeridepartementet

- News from the Ministry of Fisheries

17

J-meldinger

-

Laws and Regulations Statistikk

- Statistics

Redaksjonen avsluttet torsdag 29.09.88

Forsidebildet av Fiskeridirdrtw Viggo Jan Olsen er tatt av Sig- Lomekle

PORTREm

^{Nr. 18/19 Uke 38/88}

a

3

-ripe- .

Fiskeriforvaltinga må tilpassast den tid me lever i

~ J a n O l s e n , n & r d u t i l t n ? f

9

stillk>ga sinn FiierMimkiar

M

1.oktober,kvakva&ivimgaste a a k e n e d u v i l k o m a t i l i i ~ m e t g i ~ M f f i ~ i

- ^-

^{Def er ei -e 1 dag? vimsaker}

som FrskeridirMmen har ansvar

for.

men den klart vi-te er B a h d e

kir

fi sikre eit optimalt ug stabiit ressursg~nnlag for Men:

næ"riga. Hen IEQS det ahehkop

&w innen kontrdl ug o v ~ ~ ~ a k i n g ,

&at detpi3 larrgsiktertibar~gp4 Ilskeressursar til bikk fldte og indu- siri. ~ s e i t i f o m o l d t i l d e i s l s t e

dras

utvikiing i tiskemsamam,

er

dette viktig.

- E i y 1 ~ k f i g ~ v e e r s j 0 I v - sagi den ai FUketWmMoratet er n i @ e V i m for Frsk--

tementet i saker

som

er av a q e e can& betydning for næn-nga

totalt.

Bade i tesu-- og p4 andre omriMer. FIskeMirektoratet skai Og vera med p4

B

framma kvalitet p4 norske fiskepfvdukter.

Etter d ha erfart i bpet av dei Siste~kvadeitefdrsomverknad kw eksporten av fisk, der dMeg

kvalitet

slsv

attende på heile fiske-

--

&spaten,

er det vik@ at me ivare-

-

Dette er ikkje nye problemstil-

~~

Viggo Jan oken tar det systemet som der at norske lingar for Fisketidirektoratet.

men

fiskeprmiukter har ord på seg for fi utw'klinga i samfirnnet krev at Fiske-

vera av h q kvalitet. Dette forhold ridirektoratet engasjerer seg isbrre -Ave 4 fremme utviminga i fiske- vert ikkje mindre viktg med at fleire grad enn til no pd desse omdda. rinæringa på alle omrfider, for B n4 land no ser ut til A f-e USA. der Særieg vil oppgAvene innan over- dei

d l

som er sett for fiskennis- det vert strstrR hage krav til importerte vakinga av miljaet i havet kreve stor ringa.

tiskeprodukter innsats i tida frametter. Her er me i Dette betyr derimot rkkje at me w1

-

€it viktigt arbeidsfelt eg

&I

vil gang med d etablere eit overvaking- seie nei nAr andre delar av forvaltin- nevna, er forvaltinga av havb~W sapparat som skal setje oss i stand ga ynskjer samarbeid, men det er oppdrettsnæringa. Denne næringa til betre A ivareta dette arbeidsfeltet. fiskenityresmaktenes ansvar d for- er ikkje berre viktig som forvalting- Nair det gjeld havbruk, er det ei valte norsk fiskerinæring, og ressur- somrAde, men dg som ei veksmr- stam utvikling pd dette feit, nok0 sar og mi40 i havet.

ing der rammevillkiira

d

leggjast det fotisatt mrf stimulerast til. M e

best mogeleg til rette for vidare

d

dg attspegla seg i Frskeridirek- K ~ s h u f o m d d e t t i I n r e r i r r - e k s ~ a ~ . toratets organisering. S i J W P h i o n a n e w.

-

^liet k vwe det aller beste og NBrduservi&refnunover.kva Kva d k meiner du FiskWC -t t i l l ~ f ~ l k

m

^or-

~ o ~ n ~ ~ e r d ~ s ~ m v i k t & d reSrdweu,~kdhaifomddfflae9

m -

i

-

^fiskenen-

en@mjemsegi?KvaverhdMr se vlkafge sakene? næring.

&i sisae hendingane innan mil@

-

FUkendirektoratet er ein sentral Slik utviklinga er i samtbnnet, er m, V W

m

instans innan den tmrske fmaitin- det hg viktig fi opne for samartieid

Og

m-,

^{andre ga- I f mtil dei nevnte omrifda, med} andre oganisasjanar og insti-

nYe 4 st& Fisketidi- heiii sent&, tuqjorw utafor næringa. Men dette

se&

br nsker~dlmkmams og md Og

m

^{det i kmiida.} samarbeidet k ikkje Vera på det

fmmm&p

utvwing? Generelt er det Fisketidi- plan at det vert spmmAI som til

#)mR&'m

^{Nr. 18/19 Uke 38/88}

cilenies at otgmbasjonar m Nor- gjennom F i s k ~ i ~ o r a t e t . Ved ei k g

ser ass

@ve i M w M til dei ges Nahrmiinbund hm fd plass i firare stilding, vil

dei.

til fross

kx

_{&vene me} skal Imrysa.

Her

mB Regulering&& eller

W .

^Regv- kwneil Mknytning til FrsJceri&padrte- me ha eii langt perspekniv, og ta dei M n g d W har alM teke i betraid- mentet, iunna koma

d i i

seg mot i pwessn. Myipe av dei krava koma ning m'@qmsdI i til-

andre

Mngsuppgdver enn dei dringar

som

det no vert snakka ombeskatning,Sadeterikkjendw l i s k ~ , s o m i i l t i l d e i m,IQemutafrzi.Deteiviktiigatme

nytt i reguktingssamanheng. Men fmrm-. sjdv tek del i denne pmwssen, og

detteereitrA&ivandeotgmder D e t t e m d & k @ b d a s t i d e n M a t m e ~ e r i n ~ i e i t nærhg og fwva/iing tek opp marige at eg er i

nwi

ei

swn?

mi&me&g nære samarbeid melknn Minga og

spmsd ut

over

dei beskatrartrarngs- satsing fd Havkuskinga si

side.

i Frskendirek- mes@, som ikkje mrmr!jmmngnrp Men dette

d

gjerasf innan iiskerb torafei.

per har interesse i. kmdtmp, ai4 det

er

s6ers vikbig

o g i o n ~ ~ v i i med&tneereIpmoMmeksiste - K o r l e i s w m & ~ a k n - n d ~ u a l y t h i n g a v v i i r e h e v w r r d e n n e ~ , f o r d o p p n d o p t i m / M M m m d u h a r m i rbder. Fsk-

som

vert be&afn@ av re&wmne. England?

skada

pti gnmn av knumhing. be- M r & gjddtx mWonfaliing, -1Uamtalermedengeiskeag iyr ei u

av

~SSUIS- veri dette attspegia i det arbeid skotske fisbar, har eg hitt det 9 ~ ~ ~ m s a m a F ~ & t m m g j e r i & g d g , m n # inirykkatmehareitlangtbsba h& biemser med mi@em- verda Rxandrer seg. og Frskeridi- samaiwd med mnBMnga og nætfm

Qnrppene- rektwatet mB ti&ssa seg den

nye

gas

ar,

enn britane har M e v r e g e r i k k j e s a m d i m n a ~ ~ . ~ U 8 g e ~ e r d e r i - m e d s i n e s t y m m a M e r . l ~ e r gnrpperswnseferateinskiMBarIar m o t v a n s k ~ i 4 e n d w . M e m d i tildrimesfrsikaranedirektemedi ikkjeska/beskaliastut~f&kx+ s b m g r a d v u r i d e r i e ~ i ~ i i i n g a r m e d E F . l M t e ~ m e s @ M e r , s i i k s i n n s e i o g

fomoMMcp@vermeskaljobba

iMQeiSiorMannia,nokodeis~

k v a l . D e i t e ~ e ~ t e l i t e u t e m e d m e d . M e m A a k s @ m a t F ~ y@ier.

s y n @ ~ . I Em k i u a t d ~ ~ s e l t i e i t s k i y s . Ellesserdeiskotskecyipdrettara- ~ ~ de me

seinast

i

mars

i dr ein L M t e e r d e M 7 l o P e i i ~ s m n e r neptivtu.-avhavbruksnar-

&mmW&m utakw amhsacM @

m,

og eg vil ta del i dette etter ringa sum eit fmWlete kw korleis d e r d e t v a r t ~ n w t & dhatekeplassidenjobbenegskal deikangjefadet.Deiserass&

~ L W e i d r 1 9 1 9 8 , d s N t n & h i . somleiandeioq@sefingavsal-

M m g h a r h a i t ~ b r m e d s e l i n - ^t- og

H

organ-

bm$onarsomharutam>ab8defisk- -Kww*ayificeidiig? sida D e t a t m y l q e a v k m k h g a i

i E 3 t e o g ~ . ~ s e r e g ~ -V&sfyrkeeratmehareireldre ~ ~ i o r g ~ -

m-

v d k m M & W m @ e i r e M r e sig-eNeroifent@regr;erOgmko

cnnrbderMnan*ftlMhg.

. .

dei

missunner ass.

I StOrfKltanrwa K ~ s e r d u p d d d f o r s l s g s

er

det berre dei stwe finname som s a m e r k o m e o m ~ o r g s -Kvrwc#vi)rsvakheti, harddtili4 forskeistnmskak, og niaeririg av

m

-VårsvakhethQgidetfomoMat d t ? i h e M s i n v i t e n f o r ~ e g ~ -

- i k i e r u ~ d e m H a v l O r - mehareinstorogkompkertorga-

&inga vert skili ut fd Fiskeridirek- nkasjon m er

vanskeleg

d endre

toratet Det er viktig at Havforskinga til d ta i seg nye forvaitingsopp

w

^{N iIS} TOrsvik har ei iorankring i fisk&-nga &w. h t er viktig at me k o n i i n ~ r -

Kunngjøring fra

Garantikassen for fiskere (GFF) GARANTIKASSEN

^1. Garantikassen vil minne om at

saknad om

garantibtt og rapport til

feriefondet for 2. garanti-/rapportpenode 1988. 01 . W 1 -08.88, m&

sendes innen 31.

oktober

1988.

Garantikascenvilundersbekeatfristen~wemddesforatselaia- denlmppabn skal godkjennes.

2. Dersom fristen ikke kan ovemddes

av

praktiske g r u m , kan Garanti- kassengiutsettelsemedinnsendingav~mpfmten,dersom det gis melding om dette til Garantikassen innen fristens utiep.

I-' h S M 0 T E I BERGEN

^{Nr. 16/19 Uke 38/88}

M e n t Ole Johan M t i ICES:

- ^{Dialog skal skape} forståelse for våre råd!

-

^{ICES' 1.gd} i forvaltningen av ressursene blir aldri bedre enn det grunnlagsmaterialet vi fhr fra medlems- landene

.

^{I den} forbindelse har vi et stadig mer omfattende forskningssamarbeid for

6

forbedre data grunnlaget for bestandsvurderinger. I tillegg har vi gjennom flere dir

n&

hatt dkalte dialogmater, der forskere, fiskerifonrabing og næringens representan- ter i de

respektive

land b1.a. disfter innghnde ICES's

mivende

funksjon og svakheter ved denne. Det er Det Internasjonale RAd for Havforskning's (ICES) norske president, Ole Johan Østvedt, som sier

dette

foran 8rsmets i Bergen. En mindre kjent side

ved

ICES er at r k k t sitter inne med omfattende materiale og ekspertise p& marin forurensning,

noe

som ikke alltid er like godt

utnyttet

av medlemslande-

ne.

Presidenten

mener

at det

n&

og& er nedvendig

3

med en

bedre kontakt med miljavernmyndighetene i disse landene.

Mange

mener at det nB ikke fwst og fremst

er

forskning det er behov for.

men at landene etterlever de rBdene

ICES gir ressursforvaltningen. Østvedt ICES har

e!kw-?.m-

i

vil ikke uten videre godta

en

_{slik pro- det}

-

^mrin

blemstilling. fonirensnlng. Det er

dertor viktig med en

=

Bakgrunnen

-

Det er sdvsagt viktig at &ene daettkeite W. mener fdges, _ukiste problemer i men det er havet. Et stikkord er fremdeles mange

e

^O*

flerbestandsforskningen

-

hvordan for- valte den enkelte bestand med maksi- malt utbytte Mde 8konomisk og økolo-

l

gisk. Det er helt klart at forskningsinn-

-

Konkrete der ICES har

-

Hva med ICES og flerbestands- satsen må fortsette å øke skal vi greie gjort god jobb i forvaltnings* forskning?

dette. Selvsagt er det viktig at våre råd P B ~ ~ I ?

-

^I flerbestandsforskningen er det falges, men da er det også nodvendig

-

Vi spilte vel hovedrollen når man i viktig å finne ut hvilke fiskeslag som å skape en forståelse for det vi gjør. En forbindelse med etableringen av de beiter på hvem. Dette krever en omfatt- viktg hensikt med dialogmaene er å få akonomiske sonene forhandlet om for- ende innsamling av mageprever som frem bakgrunnen for tilrådingene, delingen av fiskerressursene seg i mel- ikke hvert land kan greie selv. Dette kanskje spesielt rettet til næringens lom. Vi hadde historisk fiskeristatistikk arbeidet har vi koordinert gjennom flere egne folk, mener han. og biologiske data som gjorde det &r og bygget opp et stort datamateriale.

-

Et stort ansvar hviler dessuten på mulig for landene å komme til enighet. Et eksempel på hvor omfattende dette den enkelte forsker nBr det gjelder å gi Vi må heller ikke glemme de faste arbeidet er at hele 40.000 mageprøver saklig og generell informasjon om det feltprogrammene vi har gående som på torsk fra Nordsjeen er samlet inn og som skjer. M i inntrykk er imidlertid at gjer at vi kan få en samtidig dekning av analysert. Uten dette materialet vil det det er vilje ^til stede for B følge vire store havområder og / eller fiskebe- ta svært lang tid før man hadde mulig- anbefalinger og at dette stort sett blir stander. I snart 20 år har f.eks 10 het til å komme frem til realistiske gjort. Men det kan jo være forhold som forskningsfartey gjennomført en ungfis- modeller for Rerbestandsfowaitning.

gjør at dette ikke alltid er praktisk mulig kundersekelse i Nordqeen for B bereg-

for alle

-

og B kontrollere dette. Vi vet ne rekrutteringen til vikiige kommersi- I tillegg til ICES sin i8dgiende b1.a. at EF-kommisjonen, i likhet med elle fiskebestander, spesielt sild og komite for fiskerireguleringer har Norge,har etablert et internt kontroll- bunnfisk. Dette betyr en totaldekning radet og& en tilsvarende $-de system for fiskeristatistikk

-

spesielt for av ornddet som ingen enkeltland er i komite for marin forurensning.

fangstrapportering

-

for å overholde de stand til 6 gj~ire på egenhBnd. Lign- Hvorfor har man ikke værl like flinke kvotereguleringer som både er anbe- ende undersøkelser er ogsi3 gjennom- til 4 benytte seg av ekspertisen p i

falt og iverksatt. fert i Norskehavet og Barentshavet. dette om*?

5

ICES' ÅRSM0'Cl'E I BERGEN

Nr. 18/19 uke 38/88

w

-

Kanskje fordi marin fiskeriforvait- ning og miijefotvaltning i de aller fleste land sorterer under to ulike departe- ment, der miljevemmyndghetene ikke har hatt de samme tradisjonene i Ci henvende seg til ICES som fiskerimyn- dghetene. De sistnevnte har tross alt bmkt ICES i snart 90 Br. Jeg kan o@

nevne at de siste Amne har v& rCidgii- ende funksjon pi3 dette omddet vært rettet mer direkte til de faste kommi-

sjonene, Oslo- Paris- kommisjonene grunnlaget for vår rAdgivning i mil*

og Helsinki-kommisjonen for Østersja- sp0rsm&l, sier president Ole Johan en. Det har fert til at de vitenskapelige Østvedt, som etter dette Armfatet rapportene ikke har &d frem til mi@ overlater presidentvervet til

en

annen vernmyndighetene i medlemslandene. etter 3 Br i sjefsstolen.

Her gj- og for B markere at vi tar dette alvorlig vil det bli hddt en egen

sesjon

p& &snotet der de viktigs- te rapportene fra Komiteen for marin forurensning Mir presentert.

Det er disse rapportene

som

danner Ei Per-Manus Larsen

ICES mates i Bergen

Det Internasjonale Råd for Havforskning (ICES) holder sitt 76. drsmøte i Bergen i dagene 6. - 14. oktober 1988. Umiddelbart foran årsmøtet i dagene 3 . 4 . oktober ar- rangeres et symposium med tittelen niiie Ean'y Life History of Fishm samme sted.

Arrangementene finner sted på Hote1 Norge. ICES ble opprettet i 1902. Norge har stått som vertsland bare en gang tid- - ligere, i Bergen 1957.

Til Symposet og Asmøtet ventes 300-400 forskere fra Rådets 18 med- lemsland i Nord-Atlanteren foruten forske- re utenfor regionen og observafmer fra andre internasjonale organisasjoner.

Foruten de to norske delegerte direktør Odd Nakken, Bergen og professor Kjell Olsen, Tromsø deltar over 100 norske forskere fra de respektive manne forsk- ningsinstitusjoner i Norge.

Fra 1986 har forskningssjef og nest- leder ved Fiskeridirektoratets Havforsk- ningsinstitutt i Bergen, Ole Johan 0s- tvedt, vært president i ICES.

Årsmøtet åpner med generalforsamling

6. oktober hvor deltakerne ønskes vel-

mdrcrldhdrtomeu havlwdtningsinrtlhit har ansvaret tor det

kommen av Fiskeriminister Bjarne Mørk arranmet

ⁱ

Eidem. Til åpningsmøte er Gunnar Sæ- tersdal, tidligere direktør ved Fiskeridirek- toratets Havforskningsinstitutt, invitert til å holde et foredrag om Fiskeri forskning og forvaltning - et globalt perspektivm

Til motene i de respektive komiteene under Rådet er anmeldt mer enn 300 fore- drag som omfatter forskningsrapporter vedrørende fisk, marine pattedyr, plank- ton, milj~unders~kelser, forurensning, kje- misk-jrsisk oseanografi, fangstteknologi og akustisk bestandmålinger. En spesiell sesjon vil gi en oppsummering av rappor- ter i forbindelse med algeoppblomstrin- gen.

Abonner på

Fiskets Gang

ICES' m m ^{I BERGEN}

^{Nr. 18/19 Uke 38/88}

Dette er ICES

Det internasjonale havforsknings- NY konvensjon medlemslandene og EF-Kommisjo- ddet, ICES (The International 1 1964 ble det oppngdd enighet om nen med rgd. I tillegg gis &d til Den Council for the Exploration of the en ny konvensjon. som i 1967 var nodastatlantiske fiskerikommisjon Sea), ble stiftet i København i juli ratifisert av samtlige deltagerland. (NEAFC), Den intemasjonale fiske- 1902. Stiftelsen var resultatet av Konvensjonen trhdte i krait 22. juli rikommisjon for Østersjeen et program for internasjonal forsk- 1968. Samtidig bie det undertegnet (IBSFC) og Den nordatlantiske ning i Nordsjaen, Norskehavet og en vertsavtale med Danmark, slik kommisjon for bevaring av laks Østersjaen. foreslgtt p&

en

interna- at ICES fikk alle internasjonale pri- (NASCO).

sjonal geografisk kongress i Lon- vilegier.

don i 1895. Som en fdge av dette Sekretariatet i Kabenhavn st& RLdpiniingaunkrlon programforslaget. arrangerte pm- for den administrative og tekniske

fessor

Otto Petterson fra Sverige service Radet og dets organer tren- R&dg~ngsfunksjonen til ICES ved- og Dr. Fridtjof Nansen og professor ger. m n d e forvaitningen av marine Johan Hjort fra Norge en interna- Staben teller ca. 25. perconer. ressurser i Nord-Atlanteren akte og sjonai konferanse om utforsknin- med en generalsekretær i spissen. endret seg betraktelig i og med gen av havressursene i Stockholm Utgiftene betales av medlemslan- opprettelse av eksklusive 8kono- i 1899. En ny konferanse bie holdt dene og gjennom bidrag fra de in- miske

soner

for m e n e i slut- i Kristiania, i Norge i 1901. Her ble ternasjonale kommisjoner. ten av 1970-grene. Data og r& fra

det besluttet

a

^etabiere et sekretari- ICES ut* grunnlaget for interna-

at for et internasjonalt havforsk-

Vitenskapelig forum ^sjonale kvotefornandlinger vedm ningsdd i Kabenhavn og et sentral- rende feliesbestander. De er ogsi laboratotium i Kristiania. Under stif- Heit fra starten i 1902 har ICES viktig for nasjonal f o r v a i t n i i i - tekmatet for ICES i KBbenhavn vært det vitenskapeli forum for tikk i det enkelte land.

&et

etter deltok 8 av statene rundt utveksling av infornasjon, og for M i l j e s t u d i i regi av ICES be-

Nordyem og Østersjaen som forsJag om og koordinering av hav- st& av planlegging og koordinering medlemmer av rgdet. Professor forskning. av fdiesunders0kelser i Nord- Johan Hjort kunne underrette dele- A r b e i utfm av eksperter i Atlanteren. Spesiell vekt legges p&

gatene om at Stortinget hadde be- de 18 medlemslandene, som samt- hvilken innvirkning naturiii og sluttet å opprette et fond for det lige l i e r rundt Nord-Atlanteren, menneskelig fodrsakede endringer internasjonale forskningsprogram- Nordsjmn og Østersjaen. av miljaet har pA diibusjon av met. ICES er i dag involvert i alle rele- mengde av levende ressurser i

De første forskningsprogramme- vante aspekter av fysisk-kjemisk havet.

ne dreide seg om vandringmrans- oceanografi, marinbiologi og fisk- De forurensnings-orienterte stu- trene for sild og torsk og om spers- og miljaforskning, Bkologi og popu- dim koordinert av ICES og rap- maet om overfiske. Et program lasjonsdynamikk hos kommersielt porter fra arbeidsgrupper, er en vik- vedrarende hydrografi skulle base- utnyttede fiskeressurser, forurens- tig basis for den radgivning ICES re seg p5 regulære periodiske tokt ning og kvalitet i det marine milje- gir vedrerende havforurensning ogleller innhenting av data fra faste et, fangstteknisk, havbruk og fiske- gjennom radskomiteen for havfor- stasjoner. Allerede fra starten un- sykdommer. urensning, ACMP. Denne komiteen derstreket rådet viktigheten av at Kommisjoner og nasjonale regje mates normalt en gang i året og miljaforskning måne være en inte- ringer forsynes med informasjon og rapporterer foruten til rnedlemslan- grert del av programmene. råd vedrerende bevaring og utnyt- dene til Paris-Oslo Kommisjonene

Sentrallaboratoriet i Kristiania ble telse av fiskebestander gjennom og til Helsinkikommisjonen.

etablert allerede i 1902, med Fridt- rådets riidskomite for fiskeriforvalt- ICES-systemet betyr i dag at jof Nansen som direkter. Det holdt ning (ACFM). man har en internasjonal uavhen- til i Oslo inntil 1908, da det ble ACFM mrates normalt to ganger gig radgivingsgruppe som gir viten- besluttet at alle aktiviteter skulle i året eller p& begjæring fra med- skapelige råd uten risiko for nasjo- samles i bbenhavn. lemsland. I dag forsyner ICES Mde nalt eller politisk press.

ALGEOPPBLOMSTRING

Nr.lW9Uke38188

fJiO

Skadelige alger ^og o m t t av naki _notake ^f;arraiui

OvervakNn

^O

g og tiltak

HWISKNINGSSJEF SNORRE TILSETH

HAVFORSKNINGSINSTilWlET, AVDEUNG FOR AKVAKULTUR

1 1988 har vi hatt to markerte oppblomstringer

av

skadelige alger. I mai

-

juni blomstret Ctysucmmulina polyl@$ opp i d i g e del av SkagermklKattegat og ble fert med kyststremmen langs Serland- skysten til sydvestlige deler av Vestlandet hvor &n

dede

ut. Det ble obsenert maksimalkonsentrasjoner opp mot 90 mill. cellerniter s j e vann. Fisk og andre marine organismer

dmide

i lepet av timer ved konsentrasjoner over 5 mill. cellerniter. Algen Ctysucromullina pdy- lepis er en encellet flagellat av sterrelse ca. 10 pm (0.01 mm), som gir sjaen en gulgmn farge d r den opptrer i hBye konsemtrasjoner.

I august ble dinoflagellaten Gyrodinium auredum obsenrert i ek-

ende

antall flere steder

p4

Skaprrakkysten. I m8nedsskiitet august

-

september ble algen obsenert mer eller mindre sammenhengende

I

.- - fra Svenskegrensen til Egersund. Ved Flekkefjord ble konsentrasfe

- -

d .

nen

mhit

til over 20 mill. celleriiiter sjevann. I f muken av septem- ber bie algen og& observert flekkvis i Rogaland og Hordaland.

I

Samtidig -e

en

annen alge Cenitium fwa langs heie Vest-

iandskysten opp til M m og Romsdal. Disse algeortene farger begge _--h

n*ih.

sjeen brun ved haye konsentrasjoner.

Gyrodinium auredum er en lien dinof- lagdlat av stramelse

ca.

25 pm (0,025 mm). I konsentrasjoner nær 10 mill.

cdleriliiter vil den fodrsake dradelighet hos fisk. Ceratium fum er en kiselalge scim er

ca.

300 (0.3 mm) lang. Den står ikke på listen over giftige alger. På grunn av stramelsen og formen kan den imidlertid tette gjellene hos fisk d e m den forekommer i høye konsentrasjo- ner. l motsetning til Ctysocromulina po- lylepis er begge disse algene kjent fra for i våre farvann. Gyrodnium aureo- lum ble ferst beskrevet i 1966 da den ved en masseoppblomstring forårsaket fiskeded langs Starlandskysten. Hav- forskningsinstituttets forskningsstasjon i Fledevigen har hatt den under over- våkning siden 1981 da den også fore- kom i slike mengder at fiere fiskeopp drettere fra Ssriandskysten til Bergen- somddet fikk problemer.

Vi m& laere leve med algeproblemet

Vi må slå fast at skadelige alger vil opptre i store konsentrasjoner og& i h e

som

kommer. Erfaringene viser at det er særlig Skagerrak-kysten og Simestlandet som er de mest utsatte områder. Vi kan sannsynligvis ikke stoppe dette naturfenomenet. Det er idag ingen som med sikkerhet kan for- klare årsaken til masseoppblomstring

8

av skadelige ager. Dette SI& fast av

en nylig utkommet arbeidcgrupperap port fra Det Internasjonale RAd for Havforskning. Jeg anser det som en langsiktig forskningsoppgave A klarleg- ge &sakssammenhengen. Skulle det vise seg at h k e n er iorurensning fra industri Weller jordbruk vil det allikevel ta mange år frar en kan fjerne Arsaken til problemet. Dette er et internasjonalt sparsmAi, og disse tar det som kjent tid å lase. Det er ogsi3 mulig at Arsaken til masseoppblomstring av enkelte al- gearter skyldes endringer i klimaet.

Som kjent har vi hatt en endring ⁱ klima- et på den nordlige halvkule de siste ti- Ar. Klimaendringer kan vi gjøre lite med. Likeledes er det lite vi kan gjøre for de frittlevende arter i havet annet enn å redusere belastningen fra ulike forurensningskilder. Vi må derimot bli bedre istand til å beregne omfanget av skadene og ta disse data med i forvalt- ningen av naturressursene.

Oppdrettsnæringen og den del av fiskerinæringen som setter fangster i I& og steng må forberede seg på at vi allerede til neste vår vil kunne få nye oppblomstringer av skadelige alger.

Ovenrakning og varsling

Etter min oppfatning er det myndii- hetene siti ansvar å melde, ovewae samt gi prognoser ved oppblomstring av alger som kan true ressurser i hav- et. Erfaringene fra algeoppblom-

stringene i

Ar

viste at det h u w kan etableres et apparat i fiskerimyndghe- tenes regi som i samarbeid med spesi- alister ved Havforslaiingsinstituttet, Universitetet i Bergen og andre instiiu- tjoner kan ta h m om dette arbeidet.

Oppdrettemes egne organisasjoner oppretiet sehr et meget effektivt appa- rat som holdt den enkeite oppdretter orientert om situasjonen, samtidig som de gjorde en uvurderlig innsats i for- bindelse med flytting av anlegg. Vars- lingstjenesten i Skagerrakområdet mellom Nordsjø-landene må imidlertid bedres og systematiseres. Aksjonene i var og høst har vist at en på kort varsel kan mobilisere fartqer og fly for A skaf- fe seg en oversikt over den romlige for- deling av algeforekomstene. Flaske- halsen er knyttet til mangel p4 perso- nell som kan analysere vanskelige al- geprmer. Det er likeledes kun spesia- lister som kan bestemme tilstanden i algeblomstringen og vurdere om den er i vekst eller har kulminert.

Algeutbruddet i hast av Gyrodinium aureolum var mer komplisert enn front- frambruddet i Skagerrak av Crysucro- mulina polylepis. Fordi Gyrodinium auredum forekom både som et sammenhengende belte langs Skager- rak-kysten samtidig som den var fiekk- vis fordelt innaskjærs og i ytre fjord- stmk fra Rogaland til Sogn og Fpda- ne. Til tross for dette fikk en raskt en oversikt over situasjonen ved at kom-

AIJGEOPPBLOMSTRING

Nr. 18/19 uke 38188

Effekter

La meg med en gang SU fast at sehr om det ble *vist at C ~ r o m u l i n a polylepis produserte et toxin (gift, dette er ikke identifisert) ble dette #stoffet=

ikke pilvist i fiskekjnrttet. Gymdnium aureolum produserer s a n n s y n l i og-

& et toxin, men dette er heller ikke identifisert eller gvist i fiskekjm. Den skadelige virkning alger har pA fisk sy- nes & være svært lik. Det er hoved- sakelg cellemembraner som Mir ska- det, og det er gjellene som i feccte rek- ke blir fadelagt. Det som skjer er at se- kundærlarnellene lamer, primærla- meilene sveller med store væskean-

samlinger. Fisken fAr problemer med

I I

oksygenopptaket camtidig som det

-

²⁵

oppsth forstyrrelser i vannbaiansen

-

^{0.025 mm}

(nedsatt evne til osmoregulering). Det- Gymdinium rumum.

B

^{., > . y : .J*} te inntrer hos laks

som

eksponeres til

m C ~ r o m u l i n a poiylepis ved 5 mill.

Cry#>cromulh pwellk- cellerliiier sjøvann og ved ca. 10 mill. gjelleapparat. De store planktonalgene cellerllier sjmann dersom laks ekspo-

som

tilhorer slekten Ceratium,

som

er neres til Gyrudinium aureolum. D& in- vanlig forekommende langs kysten om petent personell analyserte vannpmer ntrer etter f& timer ved eksponering til M e n , vil selv ved lave konsentrasjo-

-

_som bie tatt med losfarI0yer. hu-- Crysocromullina poiykp& mens det ser ner henge seg fast i gjellene. En irrita-

-

^ende smMter samt sjefly som gikk ut til at dette tar betydelig lengre tid ved sjon og tilstopping av gjelkapparatet vil ned og tok p e r på strategiske ste- eksponering til Gyrodinium auredum. stresse fisken. noe som igjen f m r til der. Det ble etablert et effektivt samar- Fisk

som

er alvorlig svekket vil imidler- redusert motstandskraft mot sykdom b e i i mellom fiskerisjefene, oppdrette- tid komme seg raskt dersom den Mir til- og f.eks. utbrudd av vibriose. Dette har re, Kystdirektoratet, Fiskeridirektoratet. fart eller flyttet til rent vann. Effekten av vi fAtt mange meldinger om ved hm- Havforskningsinstituttet, SFT og Uni- C-lina pdykpis reduseres tens algeoppblomstring. Forskning re- versitetet i Bergen. Det var lite behov beiraktdig i brakkvann. Dette cynes ik- latert til d iproblemstillinger k in- for bruk av flere .starte havgående far- ke å være tilfelle med Gyrudinium tensiveres.

byer enn Havforskningsinstituttets auredum. Imidlertid mangler vi gode -G.M. Dannevig=. Kystvaktfarby var undersakelser @ dike aspekter.

stilt i beredskap dersom det ble behov Generelt kan en imidletdd si at die ulike fideaihr

rhdia

reae

for en akt overuskning i &pent farvann. planktonalger

som

_{opptrer i hsye kon-}

nr

fornkk~lig

-

Dette ble ikke nedvendg. Ved bruk av sentrasjoner i sjeen vil irritere fiskens

hurtiggående smMter og sjøRy dek- ^I en stress-situasjon har regnbueørret ket en store områder på kort tid til lave- Ceratiurn furca. og laks forskjellig atferd. Regnbueerre-

re kostnader enn ved bruk av større ten vil sake mot overflaten mens lak-

fartoyer. Flaskehalsen er som allerede sen saker mot bunnen av merdene.

nevnt mangel p& kompetent personell Smolt er mer sårbar enn større fisk. Er- for analyse av algeprmer. Aksjoner faringene viser også at stor torsk er

som dette kan følgelig forbedres der- mer sårbar for skadelige alger enn smA

som en øker denne kapasiteten ved torsk. Torsk er mer resistent mot Cry-

opplæring av personell tilknyttet fiskeri- socromulina enn laks. Det motsatte sy- myndighetenes etater i de mest utsatte nes å være tilfelle ved oppblomstring kystområder. Myndighetene bør også av Gyrodinium. Vi utfører for tiden en

effektivisere overvåkningen ved A in- rekke effektstudier på torsk, laks og

stallere faste stasjoner (boyer) for kon- hummer ved Havforskningsinsti- tuttet,

tinuerig overvåkning samt systema- Avdeling for akvakultur. En rapport vil

tisere samarbeide med oppdretterne bli presentert når resultatene foreligger

og deres organisasjoner. Dette ar- senere i bst.

beides det for tiden med b1.a. i regi av Fiskens atferd vil ha betydning for

Fiskeridirektoratet og Havforskningsin- hvordan den klarer seg ved en alge-

stituttet. oppblomstring. Algenes vertikale for-

deling i vannmassene har ogsi betyd- ning. Disse forhold må sees i sammen- heng. Hestalgene G y r o d i n i aur- lum og Ceratium furca vil i smule far- vann, hvor vi finner de fleste oppdrett- sanlegg, danne tette konsentrasjoner nær overflaten. Konsentrasjonen vil være betydelig lavere bare noen få me- ter ned i sjeen. Det ble observert verdi- er langt under faregrensen

*

^{2 meters}

dyp ved flere lokaliteter hvor konsen- Oppdretterne kan selv gjme mye

Under forutsetning av at en har et ef- fektivt system for overvåkning og varsl- ing kan den enkelte oppdretter med en- kle midler selv g j m mye. Tiltakene må settes inn i henhold til hvilken alge det gjelder, tidspunkt på året og de hydro- grafiske- og meteorologiske forhold.

AIGEOPPBmlVBTRlNG

^{Nr. 18/19} Uke 38/88

%

trasjanen i overflaten oversteg kritisk niv& Laks i anlegg pd slike Idralieter

sto

dypt i merdene og klarte seg bra,

mens

en observerte ddelghet hos regnbuemet og stor torsk.

w m s t r i n g av alger i mai- juni vil hovedsakelig besi& av smA fla- geilater. Disse vil fordeie seg annerle- des i sjmenn alger som blomstrer opp

om

hasten. Dette skyldes spesielt lysforholdene. I mai

-

juni er lysinten- citeten h@ym og algene kan fordele seg med relativt i-teye kommtmjoner til stwre dyp enn

om

h&en. Clysocro- muk'na palyleplS

som

er en lien flagel- lat hadde sin maksimumsutbredelse i 10 m dyp. Ved p&andsvind ble den ob-

seivert i dadeiige konsentrasjoner i dyp ned til 30 m.

Tiltak

Den eneste sikre metode en har for B beskytte seg

mot

Crysocromulina pdy- lepff er,

som

vi har eriart,

il

fiyite an- leggene inn i fjordene eller til brakk- vann. I mai-juni

er

værforhoidem slik at en med relativt liien risiko kan fiyite a n m -

Om hesten vil algene i kystnæm far- vann og ytre del av fjordene finnes i

sterst

konsentrasjon najr overflaten.

ved flere w i t e r observerte vi

over

10 mill. ceilerflir G v maur- lum i de Bverste 50

an, mens

konsen- aasprien falt til under 1 mill. cellerflier i 2 m dyp. I yire kysbtmk og i fjordom- rMene, hvor vi og& finner de Reste oppdrettsanlegg, opptrer Gyrodiiraium aureOlum oite ffeldcvis. De

konsentrasjoner finnes helst i beskytte- de omdder. Ute i havet opptrer den helst i store flak eller sarnmenheng- ende beiter, og under rolige værforhold helst nær ovetflaten. Flytting av anlegg over store strekninger om hMen er svært risikofylt p.g.a. ustabile værfor- hold. Dessuten opptrer Gydinium lo- kalt og flekkvis over store omdder in- naskjærs og i fjordene, hvilket gjer en større fiytioperasjon risikabel.

Om høsten kan oppdretterne selv ovewBke vannmassene rundt eget an- legg med en siktedypsskive. Dette er en hvit skive, 30

cm

i diameter. Skiven senkes i sjøen opphengt horisontatt i en line over et lodd. Siktedypet er det dyp hvor skiven ikke lengre er synlig.

Dersom siktedypet er mindre enn 5 m ber en f& analysert en vannprne. Det kan en fB hjelp til ved B kontakte fiskeri- sjeWoppdrettskonsuient. Er Gyrodinium auredum den dominerende

arten

b0r

en

fdge mye med. Blir siktedypet mindre enn 2 m b0r en vurdere flyiting av anlegget; smoit, regnbueenet og stor torsk mA prioriteres. Ved B bruke siktedypskiven kan oppdretteren selv

1 0

undersake M i e t e r i nærheten. En vil

finne at noe mer eksponerte omrilder vil ha bedre siktedyp, og m glavere algekonsentrasjoner. Dersom en ikke kan fiyite vil det hjeipe betraktelig p& si-

tuasjonen il

buke smmsettere eller oksygenboblingiorAf4oppdypere- liggende vannmasser for A fortynne al- gekonsentraspnene. En kan Ogsa bobie med luft, men en bar

da

være varsom p.g.a. faren for nitrogenforgift- ning (torsken er mer drbar enn lak-

sen). Med

d itiltak vil en kunne for- hindre/redusere daMghet, fonitcatt ai en ikke har oppsknrning av vannmas- sene pA lokaliteten og heye konsentra- sjoner av

algen

ogsl i dypere vannlag.

Dette kan en vurdere ut fra vær og stnamfomold. En b r og& underseke dette ved

A

ta vannprmer.

Oppdretteren bar i M s k e perioder overvake siktedypet flere ganger om dagen, s t m og vindforhold vil erfa- ringsmessig kunne endre situasjonen i lepet av kort tid. En m& og& være opp- merksom på at den vertikale fordeling kan endres i lepet av kort tid

som

fdge av værforholdene. Oppdretteren bar selv folge med situasjonen pa egen lo- kaliet inntil det blir gitt melding

om

at oppblomstringen har kulminert. og _kon- sentrasjonene er pB vei nedover.

Lukkede anlegg

Hver gang vi opplever masseopp- Momstnng av skadelige alger blir det fremmet forslag

om

landbaserte an- legg. Dette vil selvsagt være en perma- nent h i n g på problemet d e m en har tiigang p& dypvann. Dette kan vawe lesningen pil Skagemk-kysten.

Investeringskostnadene og drift- skostnadene ved slike anlegg er imid- k l i d haye sammenliknet med konven- sjonelle anlegg. Landbaserte anlegg m& i sin produkqon konkurrere med konvensjonelle merdaniegg. Dette kan

Mi en hard konkurranse. Apne mmian- leggibeskyitedeomdderernorskiis- keoppdrettsnænngs store konl<unan-

&ordel. Dette m8 vi ikke glemme.

Skal en ulvikle lukkede anlegg, har

jeg

langt strwre tro p5 Rytende kikkede anlegg hvor en kan

tre

en solid piastpo- se utenpi3 en konvensjonell rnerd. En oppnk da beskyiteise mot alger samti- dig

som

en beholder sikkerhet mot m m i n g dersom en pose skulle revne.

Det forutsetter imidlertid at lokaiiteten har tiigang p& dypvann av god kvalitet.

Investeringskostnadene og driftskost- nadene for slike anlegg vil bli langt ri- mdgere enn for landbaserte anlegg.

Dersom miljfafomddene i overflate- lagene blir bedre enn i dypvannet, kan

en

fjerne posen. Med dette systemet vil en kunne oppn& at en beholder konkur- ransefordelen som Apne merdanlegg har, samtidig som en kan beskytte seg mot skadelige alger. lave vanntempe- raturer om vinteren og sannsynligvis bedre beskyitelse mot sykdom og lak- selus. Avdeling for akvakultur ulfm for tiden forsak med laks i lukkede fiyt- ende anlegg ved forskningsstasjonen i Matre. PA bakgninr3 av grets etfaringer med oppblomstring av s k a d e i i i alger b r dette forskningcarbeidet intensive- res. Det er grunn til B tro at flytende pemianent lukkede anlegg vil produse- re mer effektivt, mindre pcoblemaosk.

og gi et bedre produkt enn Apne mer- danlegg.

I

WESTCOASTIHG

Trawlerkade 34a 1976 CB Urnuiden Tel. 02550-3.40.66*

After office M r s : 02550-2.24.69 0251 0-2.34.87 Telex 41098 WECO NL.

Telefax 02550-1 -78.45.

STILL THE LEADING BROKERS OF DUTCH B E I - ~ E R S

Please ask for free particulars of vessels between 80 and 200ft.

-

-

Cummins n

L

~ ~ t n ~ u m m i n s r u h r i W e t e i i e r g ~ ~ a v b e h o v m e i f i s k e - o g y r k ~ . S o m e n a v v e r d e n s

W

pmdwmh av dieselmotorer,

l i

det og& omfat-

tende

forskning bak n Cummins marinmotor. Cmmins

avanserte

teknikk

gir n kombiMsjonavkraft, e k m m i og påliii~genskapersomskippereogb8teiereVet~

-prispå.

Mot~levieresiytelse9- om&emec

-fredM76-1250HK -aggmgat35-1#10KW

æ

^{Ø *}

PS: FagemtaMaskinA/S&forenlands-

~ s e n i c e f o r u n w n i n s .

-0'

-Y&

Ø

BFAOERSKA MASKIN AE##=&

Nr. 18/19 Uke 38/88

Sveitsisk utenrikshandel

Den totale sveitsiske import av fisk- og fiskeprodukter i 1987 utgjorde 49 000 tonn , hvilket er ca 3 000 tonn(+ 6%) mere enn i foregående

&r. Verdimessig var det en M n g pB m. 9% til 446 mill. sv. frs.[)et var hovedsaklig &ing innen kategori- en av fersk/kjelt og frossen fisk-

,mens

det var en verdimessig tilba- kegang i importen av tilberedte og konserverte fiskeprodukter. Dette Mge rapport fra Den Norske Am- bassaden i Bern.

Den sveitskke import av av nors- ke fiskeprodukter utgjorde i 1987 i alt 5.114 tonn (+l25 tonn).Verdien av importen belap seg til 40.663 mill.sv.frs.(+ 4.177 mill.sv.frs.).

0kninge-n fra 1986 til 1987 innen de forskjellige k a m r var

som

- m:

f3fret

+

556.000 sv.frs.

-

laks

+

3,162 mill-s~frs.

-

saltvannsfisk Al,laks(over 3 kg)+144,000 sv.frs.

-

laks(u.3 kg)+ 465.000 w.*.

-

saltvannsfisk(andre)

+

78,000 sv.frs.

-

saitvannsfiskefileter(panertelf- rosne

+

661.000 SV.~.).

Verdens fiskehandel ekspanderer

Eksporten av landbruks- og fiske- riprodukter har minsket fra en en 46% andel av verdenshandelen i 1950 til bare 13% forrige år. Dette viser rapporten fra HovedAvtalen m tariff og handel (GArr). om

"Internasjonal Handel i 1987188".

Fikerisektoren er dledes et mye mindre offer for proteksjonisme enn landbruket.

Mellom 1980 og 1 986 øMe dollar- verdien for eksport av fisk og fiskep- rodukter med et gjennomsnitt på 4,5% pr.4r.l motsetning til land- brukssektoren som hadde en 0%

vekst, hadde fiskeriene 185% årlig vekstrate mht. verdi av hele ver- denshandelen (industri og iand- bruk). Fra 1967 til 1980 akte dollar- verdien for fisk og fiskeprodukter med 235% pr. &r. Sammenlignet med landbrukssektoren, hadde fis- keriene et overskudd p& 18.5% hr- lig vekstrate i verdien av all ekspor- t(industri og landbruk). Jordbruk- seksporten alene vokste med 14,5% pr.& i doilar.

Rapporten viser at hovedfikerip rodusenten$apan,som er verdens

ledende importer av landbruksog fiskeriprodukter, har 8kt sin andel av verdensimporten fra 7.9% i 1967 til 10.9% i 1986.Den ledende fis- keimpottmm US4har

sett

_{sin an-}

del

av

slik verdensimport falle fra

11,596 til 10.5% i bpet av samme perioden. Ett- d i to toppene basert p4 1986 resultater kommer Vest Tyskland med 10,3 av

totai

fiske og landbrukshandel,ltalilil med 7.4 %, England med 6,894 og Frankrike med 6,5%.Av d ihar bare Englands andel minsket.

Nedgang i torskebestanden

Fiiettertorsk,enavdemestver- d i l l e artene som fiskes pA Island.

vii sannsynligvis Mi mindre i begyn-

nelsen av neste tiår. Dette ifdge be- regninger basert @ fangstundem keiser foretatt av det islandske

Hav-

forskningsinstituttet i Mars,gjengitt i News of leeland-[)et finnes

og&

in- dikasjoner pil ai stammer av andre viktige

arter

har avtatt.

Pmefangster gjort fra fem tri%

re,viser

at

1986 og 1987 W a s s e - ne,dvs.torskestammene som nil er mindre enn to &r gamle. var wanlq svake.HOlleddelen av torskefangs- ten

sist

vinter bestod

av

fisk

som

var fire til fem

Ar

gammel ,som har ekt i vekt og nA utgjnir 3 4 av torske- stammen i vekt.

Det svenske totalkonsumet av fisk

Det Svenske totalkonsumet av fisk- har BM siden 1950.1 1987 var det 29.1 kg.pr. person. hvorav 18,4 kg var fersk og frossen fisk. Dette i fd- ge det svenske tidsskriftet Jord- bniks Ekonomiia meddelanden

fra 1988.

1 Et brevkurs for deg som er I

I knyttet til norsk akvakultur (

FISKEOPPDRITIT MED FRAMTID

Kurset sammenfatter det viktigste av det en nil vet om rasjonell og lennsom produksjon av laksefisk (smolt, settefisk. konsumfisk og stamfisk). Sentrale arbeids mrilder som avl. foring, sykdommer. sykdomsbekjempelse og helse. slakting og slaktekvalitet er gitt stor plass i kurset.

Bred omtale a o& viet inn- redning. utstyr og anlrggstyper.

Anatomi, fysioiogi og fornrens ning har sin naturlige plass

-

^og

ikke minsi viktig - kurset om- fatter skonomi og dei offentlige regelverk.

Kurset er spesidt egnet for alle som er knyttet til oppdrett+

rreringen. Spesielle forkunnska- per er ikke dvendig.

7 audieenheter.

Forfatter: Trygve Gjedrem rn.fl.

Landbrukets Brevskole gir rimelige kunnskaper. Ved fullfen kurs har staten dekket ca. 60% av kursprisen.

Kurspris: Som enkeltekv beraler du kr 730.- inkludert lærebok og kursmateriell. Ved fullfering tilbakebetales kr 270,-.

innmeidi~b: Send inn kupongeh eller kontakt <sr p4 tdefon

(112) 68 81 50.

I Landbrukets Brevskole

_Boks

/

3647 Gamlebyen. 0135 Oslo 1 Tlf. 102) 68 81 50

Styrket vaervadhg påkrevet!

-

^I fremtiden vil det bli mulig

B

hente inn væwarsler pB egen PC ombord ved

B

ringe opp en sen-

trai

database. Dessuten vil auto- matiske observasjonsstasjoner og satelittobservasjoner fB sk- ende betydning.

Dette framgår av en rapport fra Norsk Marinteknisk ForskningsinstiMt(MA- RINTEK). Rapporten in- som en del av prosjektet usikkerhet og bered- skap for fiskeflåten i Barentshavet* og gir

en

oversikt over værfenomener og værvarsiingstjenesten i nordlige far- vatn. Dessuten presenteres nye infor- -em der værprognoser

kan

presenteres pil brukerens egen datas- kjerm. Oppdragsgivere er Fiskeride- parterneniet. SjBfattsdirekloratet og Norges Fiskarlag.

Rapporten slår fast at dagens vær- varslingstjeneste i arktiske strak og barentshavet ikke holder d. Værfor- hoitiene er en vesenthg sikkerhetsfak- tor for de f-er

som

opererer i nordområdene. Derfor er behovet for værmeldinger ipenbart b1.a. fordi de kiimatiske forholdene tilsier strengere

-

-

brukerkrav til de meteorologiske tje- nestene enn for mindre værutsatte omdder. I tillegg til tradisjonelle mete- ordogiske parametre som varsler vind- , bnlge-. s t m - , temperatur

-

^og sikt- forhold er det i nordområdene ogsti behov for varsler om isforholdene, samt om isingsfaren på fartøyene.

mi*

pda= Iwtrykk

I omi.gdene opptrer

og&

plutseli- ge b i d e lavirykk. &dte potare k- trykk. Disse

utkaser

sterke vinder og wolig sjø. F m

som

biir o m e t a v s i i k e k r v b y i c k m e d ~ i s j i a e n kanfstomproblemermedBberge fanQstogredskap.SamtidigvC1det w-aspelrterw

d6ssevaeitemddenemmanidiyJ ildkeharsikrenokvafsierfor,heterdeti r3ppamlsomo$!3atarforsegmr- vaislirigsijenesten i mrdomriklem itlag, heninder

en

generell b e M w h

a v

- . .

iakikkesaiak R e v æ r f w t i o k l e n e s a n g i r v ~ g e ~ e t k n y t o e t t i l I ~ Dissebevegerseg~settfravestta a s L D e l a v t i y k k e n e m & ~ e f m h d e r ~ ~ e u g v g d m - kystenavUSAogCanada.P~veg

astwer fAr lavtrykkene en spesielt sterk utvikling i omddene mellom Island og Øst-Grcmland. Meteorokgii- ke observasjoner i akkurat disse om- W n e er sAiedes svært vikage, men det er dessverre et faktum at store omrader her er uten faste observasjo- ner. Enda d W i r e observasjonstje- neste enn ved IslandlGmland, har omradene ast for Bjemeya. Man har kun en fast vaerobservasjonsstasjon

.

Den r i r p& værskipet -Endre Dy- my*. Kun sporadiske skipsobservasjo- ner blir i tillegg tatt i disse

omradene. Konklusjonen blir at det blir pmbkmatisk med detaljvarsler for Ba- rentshavet d r lavtrykkene kommer fra vest. Kommer de derimot fra

star

vil de bevege

seg

over om* med god observasjonsdekning og er derfor lette- re A varsle.

Når det gjelder de polare lavtrylckene SA Mir disse dannet i Barentshavet og er W de absolutt farligste. De dannes ved at kald luft stmrmer fra isen og

ut

wer rdatRR varmt sjevatn. Det er særhg i vinterhaivht disse oppst&r.

De pdare lavtrykkene er mindre i utstrekning enn de vandrende lav- trykkene. De er imidlertid svært intense og gir sterk vind i et li om& og svært vanskelige A f o W - . Polare lav- trykk opptrer i et antall p& 25-30 hvert Ar i ornrMene Barentshavet, Norske- havet og ved Granland i perioden oktober

-

april. ( Se fig.) Registreringer som er gjort av polare lavttykk viste at i 27 prosent av tilfellene var midlere vind av storm styrke.

Det blir presisert at lavtrykkene vir- ker inn på de tradisjonelle værpara-

S O N D J

metrene. PA samme tid gir observasjo- ner av lavtrykkenes utvikling grunnlag for varsler

om

vindfornold , Mger, ising. temperatur og sikt.

Sjspreyt og brytende sje i kombina- sjon med sterk vind og lav temperatur

er

vanligste grsak til ising. Dette er særlig aktuett i Barentshavet der kald landvind eller kald arktisk luft stmmer ut over relativt vam sje. ( V i r til tabell

m

viser sammenhengen mellom vind. ternperaiur og isingsgrad.)

Det kan @ her nevnes at f.eks lave ternperaiurer sammen med sterk vind representerer en aivorli fare for forfrysninger av

de

av mannskapet som mA arbeide pil uskjennede steder ombord. Videre gir kombinasjonen snmær og vind en siktreduksjon

som

i

disse

strakene &er faren for k d l i med drivis. Det er silkdes vikog å få med infomiayon

om

siktforhoidene i varselet.

M i g formidling av væwarslene I dag skjer formidlingen av væwarsle ne i samarbeid mellom NRK, Telever- ket og Meteroiogisk Institutt. Det er en kjent sak at værvarslene gjennom NRK ofte ikke er mulig

B

oppfatte i nordom- iddene. Dessuten er de erfaringsmes- sig usikre og tildels misvisende. De Reste fartøyene velger da å drifte SA lenge som mulig i hAp orn at værfor- holdene skal bedre seg

.

Først når det er overhengende fare for brukstap/

skader blir fisket stoppet. Det har tidligere vært reist sterk kritikk mot Figur 1. Antall polare lavtrykk registrert i lepel av vintersesongene 1982-1985 fordelt pA mhned i Norskehavet, Ba- rentshavet og ved Grenland (Totalt 83 tilfeikr).

198211983

m

19B3119Bt

m

^198L11985

23 TILFELLER 32 TILFELLER 28 TILFELLER