giskets Gang

(1)

(2)

-

^P

giskets Gang

$t F$r

Utgiit av Fiskeridlrekaren

71. &ANG Nr.2-Wca4-1965

Utgis hver 14. dag ISSN W15

-

³¹³³

Anm. redakter:

Sigbjørn Lomelde Kontorsjef

Redaksjon:

Kari 0 s t e m W Toft Øystein &/and Per-Marius Larsen Ekspedisjon:

Dagrnar Meling Frnydis Madsen Fiskets Gangs adresse:

Fiskeridirektoratet

Postboks 185. 5001 Bergen Telf.: (05) 23 03 00

Trykt i offset As John Grieg

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbelopel pa postgiro- konto 505 2857. p& konto nr.

0616.05.701 89 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor.

Abonnementsprisen pa Fiskets Gang er kr. 125.00 pr. ar. Denne pris gjelder ogsa for Danmark.

Finland, Island og Sverige. Øv- rige utland kr. 200.00 pr. Ar. Ut- land med fly kr. 250.00.

Fiskerifagstudenter kr. 75.00.

PRISTARIFF FOR ANNONSER:

Tekstsider:

111 kr. 2400 114 kr. 700 112 kr. 1300

Eller kr. 3.95 pr. spalte m.m.

Andre annonsealternativer etter avtale VED ETTERTRYKK FRA

FISKETS GANG MA BLADETOPPGIS SOM KILDE

ISSN 0015-3133

INNHOLD - CONTENTS

EM&iammndaior-:

w

ior hdhdrewm ^pi¹³ma!er 1.1.

ogOveri1983

O p e r a t i n g r e s u t t s o f w h d e y e a r ~ h s h i v e s s e l s

ofl3meterandover

39

K u a m v t a h le85

~omegian quotas

-

a review

46

SI#bnsringen samm Ul *at r i k e m

The herring industry into one union

53

Lov#ida-fornwngenonkcw

~oodwtkoksinmanynomegianrishe~

55

M a n ! ? e ~ i s i m n f o i d ~ :

N o r g e n d ~ i o r ~ ~

Lots of difkuloes for fufther expansion in the expal of nomegian herring

57

~ I ~ F o i k # i d

Annual meeting of Ø b ~ ~ i a i b ~ of Nomegian f i s h i n g - h owners

58

iiskerimlnk&r Thor Lisiau am leiibamda i :-

- ( ( a / a n o k o a s e s a m s e s n i * # n n k a n k y r r ~ The Nwwegian Miister of Fisheries Thor Listau looks upm

the proiitabiiii in fisheries

59

~ y e overiering- av fisk

A new generation fish pumps

63

S ~ ~ k e J f 7 A

uikhrvn pi h d m e a (Foto: Thor B. Wh-1 Redaksjonen avslutta: 23.1.85

(3)

giskets Gang

Budsjettnemnda for fiskerinæringen :

Driftsresultater for helårsdrevne fiskefartøyer på 13 meter 1.1. og over i 1983

Gjennomsnittlig lennseme pr. Arsverk for helArsdrevne farbyer pA 13 m. 1.1. og over gikk opp fra kr 97.341 i 1982 til kr 109.460 i 1983.

Dette er

en

skning p& 12%.

I alt 14 av de 30 farbygruppene etter driftsfonn som Budsjett- nemnda anvender hadde hayere gjennomsnittlig lmnsevne pr.

hrsverk i 1983 enn i 1982. De m i g e 16 farbygrupper

etter

driftsform hadde nedgang 1 Isnnsevnen i samme tidsrom. Totalt sett viste asildefiskerienen en ganske betydelig ekning i lennsevnen pr.

hrsverk fra 1982 til 1983, mens Isnnsevnen pr. Brsverk i atorskefis- kerienen var

omtrent

uendret. Det var ingen nevneverdig forskjell i den gj.sn. lennsevnen pr. hrsverk i asildefiskerienen

og

atorskefis- kerienen i 1983.

Det var de typiske havfiskegruppene (med fA unntak) som viste -ing i gjennomsnittlig lennsenie fm 1982 til 1983 mens de fieste typiske kystilskegruppene gikk tilbake i samme tidsrom.

Haryeste Iiannsevne pr. Arsverk i 1983 hadde rekefryseti$lerne, fabrikkh8lerne

og

salifisktt8leme.

Den

laveste Isnnsevne pr. Ar- sveik i 1983 hadde farteiene fra Trendelag

som

drev kystfiske, teketr&lere under 50 brt. fra %r-Norge

som

drev fiske i kombinasjon med

annet

fiske, fartmryer fra Nord-N- som drev bankfiske med line

og

gam, seinotfarteyene fra Ser-Norge og kystfiskefarteiene fra Vestlandet.

Arbddsgodtgjerelsen pr. Amverk gikk opp med ca. 14% fra 1982 til 1983, fra kr 131.666 i 1982 til kr 150.080 i 1983.OgsB her var det havfiskeflhn som 18 hayest,

og _viste

st0rst ekning fra 1982.

Dette er

noen

av konklusjonene i Budsjettnemnda for fiskenærin- gen sine Imnsomhetsundersekelser k r 1983 #FISKETS GANGn bringer nedenfor et sammendrag av resuitatene fra undenrekelsen

som

omfatter avanlig godt drevne

og

vel utstyrte fiskefarteyer p i 13

meter

lengste lengde eller

mer

som brukes til fiske Aret ~Itdtæ.

Fsrstekonsulent Thor B. Melhus har vært daglig leder for undenrekelsen.

Regnskaper fra 600 farbyer Driftsresultatene bygger pi3 opplysnin- ger fra i

ait

600 reviderte farbyregn- skaper for 1983. (Det tilsvarende antall i 1982 var 590). De utgjer 35 prosent av samtlige helirsdrevne fartayer p4 13 m 1.1. og over. Basert p4 en særskilt kartlegging utfm av Budsjettnemnda var det i 1982 1675 farbyer p4 13 m 1.1.

og over som drev helirsfiske i 30 uker eller mer.

Lennsevne pr. hrsverk

Den samlede fersteh&ndmerdi for de norske fiskerier skte med ca. 596, fra 4,O milliarder kroner i 1982 til 4.1 milliarder kroner i 1983.

Gjennomsnittlig bruttoinntekt pr. fartq i Budsjettnemndas Imnsomhetsun- dercekeke for helhidrevne fiskefarbyer 13 m 1.1. og over &e fra kr 1.969.450 i 1982 til kr 2.319.678 i 1983, en &ing pA 18%. 1 d i tallene inn& f d e n fangstinntekten M.a. og& de kostnadsreduserende til- skudd som i 1983 utgjorde i gjennomsnitt kr. 78.213 pr. farby,

en

Bkning fra Fm&ymm&kmc var en av de fæwy- BNPP--h#kkWlen-

Pr-

-

ⁱ^'983- ^(mo:^,^,^,^T^I ^B.^{M m s )}

F.G. nr. 2, uke 4. 1985

39

(4)

kr 60.179 i 1982. Gjennomsnittlig btut- to fangstinntekt pr. fartny gikk opp med

ca.

17% fra kr 1 B63.760 i 1982 til kr 2.179.796 i 1983.

De totale kostnadene pr. fartcay &te med 20 % fra kr 1.400.718 i 1982 til kr 1.676.974 i 1983. 0kningen i kostnadene fordelte seg pA en rekke pos- ter. Drivstoff omkostninger som alene uet omkring 114 av kostnadene & t e med 1 1 % fra 1982 til 1 984. Kalkulato- risk (beregnet) rente p& egenkapitalen gikk opp fra kr 28.912 i 1982 til kr71.69Oi1983.basertbegge4rpBen realrente som fremkommer ved

a

^trek-

ke inilasjonsraten for vedkommende Ar fra markedsrenten. (Dette er en beregnet simelse som ikke kan avleses fra de mottatte regnskapene). Den sterke dmingen fra 1982 til 1983 skyldes vesentl'g en lavere inflasionsrate, mens markedsienten har vært tilnær- met uendret.

Gjennomsnittlig hnsevne pr. k- verk gikk opp med 12 % fra kr 97.341 i 1982 til kr 109.460 i 1983. Gjennom- snittsfartqet var omtrent av identisk skureise i de to -e. 11 7 ERT (23.4 m 1.1.) i 1982 og 121 ERT (23.7 m 1.1.) i 1983. Av &idsjettnemndas 30 fartmy- gnipper etter driftsform var det 14 av gnippene som hadde dming i gjennomsnittlig lmnsevne pr. Amrerk, mens de 0vrige 16 gikk ned fra 1982 til 1983.

Fartayer som drev as ikle fiskeri er^

sakte sin gjennomsnittlige lmnsevne

fra kr 57.91 9 i 1 982 til kr 107.341 (hele 85 % &ing) En reduksjon p& 33% i den gjennomsnittlige lennsevne for in- dusirifisktdleme kunne ikke @ langt nær ripiytrali den sterke tihingen i

resumene

for ringnomten og for brisling- og smhildflAten.

Ringnotsnurpere totalt sett, var re- presentert i 1983 med samme antall regnskaper som i foregAende &r (69).

De minste ringnotsnurperne (under 4000 hl lastekapastet) og de stpwste ringnotsnurperne (med konsesjonska- pasitet pl 8 000 hl og over) hadde en byere hannsevne pr. &sved( enn de 8vnge ringnotsnurperne. Ringnot- gruppene omfatter bare ringnotsnurpere som er over konsesjonsgrensen p6 90 fots lengste lengde.

For de minste ringnotsnurpeme (med lastekapa&tet under 4 000 hl) var det ferst og fremst silddkket i

No*

edSkagerrak og makrellfisket

som

bi- dro til brukbar kmnsomhet. For

de

stwste ringnotsnurpeme var det gode priser og stort kvantum i loddefisket, og et godt kolmuleikke

som

var

de

viktigs- te hakene til denne sterke bedringen i bnnsevnen. Ringnotsnurperne med lasiekapa&et 4000-5999 hl som hadde lavere hnsevne enn de mhge ringnotsnurperne, deltok ikke i kolmu- lefisket og bare i mindre grad i silde- fisket.

L8Misomheten for kystbrislingfisket gikk betydehg opp igjen

fra

1982 til 1983. Resultatene som i 1982 bygget

p& 8 regnskaper og i 1983 pB 14

regnskaper viste boromot en dobling av Mde brutto fangstinntekt og

h n s - evne

i gjennomsnitt pr. Arsverk.

Men

selv i 1983 var gj.snitt. hnsevne pr.

h e r k for denne gruppe en del under landsgjennomsnitt for helhrsdrevne f a r e r p& 13 m 1.1. og over.

Av de 6 famygruppene etter driftsform som hovedsakehi drev asildefis- kerieræ hadde 3 av gruppene i 1983 en hnsevne pr. h v e r k som 18 tiklels langt under landsgjennomsnittet for alle helbdrevne fartcayer pA 13 m 1.1. og

over.

De 3 gruppene var industriW.

kyslbrisling og en av ringnotgruppene.

En ringnotgnrppe

la

omtrent p& land- sgjennornsnittet, mens 2 grupper (ringnotsnurpeme under 4000 hl og over 8000 hl lastekapasiiet) hadde en hnsevne pr. h e r k

som

var tiW godt over gjennomsnittet.

Farbyene

som

drev ~torskeiiskeri- er* hadde omtrent uendret gjennom- snithig hnsevne pr.

Arsveh

_i1982 og 1983. Det var imidlertid store variasjo- ner fra gruppe til gruppe. Den reladivt sett steuste nedgang i hnsevnen finner en blant fartayene under 50 ERT som drev rekeHing i %r-Norge heie eller deler av Aret, og

hos

bankiinefar- byene fra Vestlandet. sam&dhm og r-leme med kombinasjonsdrift fra M - N o r g e viste den relativt stwste &ing i lmnsevne pr. &mrk fra 1982 til 1983.

For saM&rAlerne kan denne dmin-

40

F.G. nr. 2, uke 4, 1985

(5)

Tabell 1. Sammendrag drlitsmwitater 1982 og 1963 for vanlig godt drama og vel utstyrb km 13 _kngae_kngdc_ogm m n brukes til fisla &et rundt.

veid ~ n o m r n k t pr. taitsy.

Ant. fart.

FaJwSiwv Totale bruttoinntekter Totale kostnader LBnnsevne pr. grsverk i kad. Antall

kr. kr. p. W e r k kr. kr. iegnskap

~

Alle

w

^{. .}

. . .

^.

. .

^{. .}

Fartayer i stwreisen:

13-20.9 m .

. .

.

. . .

. . 21-30,9 m . . .

. . . .

. . 31-40,9 m .

.

^.. . .

.

41 m og over .

. . .

^{. . .}

FarEey med hjemsted i:

Finnmark . . . . . .

. . . .

. . Troms . . .

. .

.

^.

. . . .

Nordland . . . .

. . .

. . . . . Traidelag

.

. . . . . . .

.

. . . M0reogRomsdal ...

CagnogF-e

...

Hordaiand . .

.

^.

. . . . .

^{. .}

Rogaland . . .

.

. .

.

^..

.

A g c I e r ~ t ...

Ringnotsnurpere . .

. . .

^.

T&re p& 200 brt Akfatieyi

.~torskefUkerieneæ' . Alle fartny i

.siklefiskenene.= . . .

') Kyst- og bankfiske eiier torskmrtet fisk, rekefiske, tr- og fabrikkckip.

Hval- og brugdefangst er o& inkludert.

') F&e med not og tdl etter sild, makreii, lodde. brisling.

w,

tobis, kolmule og polartorsk.

3

Beregnede tall.

gen, til

tross

for vanskelige avsewrigs- fornakl for saltet sei, forklares ved

en

sagande produksjon av frossen fikt om bord, særiii av

sei, som

det var bra pris-

og

markedsforhold for. For kystre- ketdkne fra Nord-Norge. som drev i kombinasjon med annet fiske synes

&saken CI h i n g e n fm

og

fremst

a

finnes i

en

vridning av materialet til

s&rre

m renn det

som

var titfelle i 1982. En

stsrre

del av de mottatte tegnskapene gjaldt tett opp under konsesjonsgrensen p& 50 BRT.

bkeb&hw hjemmeh0rende i NonMorp, unntatt de

rene

kystreket- rhme, hadde

en

tiideis betycieI'g @k- n i q i gj-snitt bnttto fangsonntekt pr.

fartey. konecpanderer godt med fiskeristatisokken, som viser at bade kvantum og verdi av rekeWgsWm i nord 8kte betydelig fra 1982 CI 1983.

Da kostmhe ikke 8kte i samme takt, fikk enkelte av reketrAIgruppene i

de

nordligste fylkene

en

belydehg akning i hnsevne pr. &sve& i

samme

perio-

de.

Detie gjaldt &g fa&yer under 50 BnT som drev reketraing kombinert med annen redskap i leqmt av 1983.

Fartniygruppene som drev kysffiske eiter torskeartede fisk i Nord-Norge, hadde med eit unntak en gjennomsnitt- lig nedgang i lmnsevnen p. Brsverk fra594 til30%. Nedgangensynes& ha vært noe stam i Nordland

enn

i

de

andre fylkene.

Det var fortsatt -m,

fatnikkbWme og SaHfWdkme

som

oppi8dde

den

stwste l a r m pr.

aisverk,sehromdenbkendelredu- s e r t f o r d e t o ~ g r u p p e n e f r a 1982

ri

1983. Reketdkne under 50 MfraNord-Norgesomfiskerikom-

binasjon med andre redskaper og re- ketrAleme i Barentshavet over 50 brt (gruppe 018) l i e r og& fomoldsvis

w.

Rekefrysetr&lerne hadde i 1982 en Iwinsevne pr. & m r k (etter ny avskriv- ningsmetode) pA kr. 273.229 basert pd oppgaver fra 7 farbyer av i alt 25 helsrsdrevne. 1 1983 var IPrnnsevnen sunket til kr 243.087. En m& imidlertid understreke at Imnsevnen pr. &rsverk i denne gruppen ikke var representativ i 1982, idet undersakeiser Budsjett- nemnda har foretatt viser at gjennoms- M g fangstinntekt p. fartey i utwlget dette Aret var omiag 20% hiayem enn det den ville ha vært

dersom

en hadde filt1 regnskap fra alle farbyer i gruppen.

S a n m y n I ' i er 1983 noe mer repm æntativ.

Kystreketdkme

som

drev fiske i F.G. nr. 2, uke 4, 1985

41

(6)

Takll 2

.

Drhmaultrter 1982 og 1983 for vanllg godt drevne og w1 utrtyitr hitry.? ph 13 motor longa& Iwgdr og ovor rom brukm 111 flake lml rundt

.

Qruppwi sttrr hjom8td og steml80

.

Q)rnnomanM pr

.

h*

.

Farirayer Driftstid Antall Totale Totale Lannsevne Fiskeilott Arbeidsgodtgj

.

hjemmeharende i: i uker Brsverk bruttoinntekter kostnader pr

.

Bnverk pr

.

Brsverk pr

.

&niverk kroner kroner kroner kroner kroner 1982 1963 1982 1983 1982 1983 1982 1983 1982 1963 1982 1983 1962 l 983 Finnmark 13-20. 9m

...

..N. 2 40. 2 3. 9 3. 9 875419 925062 479258 551855 100962 95578 104755 113077 106107 113740 ... 21-30. 9m 39. 6 39. 0 6. 7 6. 3 2242734 2240881 1520 180 1 549442 108492 110 102 131 414 133 167 136830 141 850 3140. 9 m

---- - - - - - - - - ... - -

41mogover ... 30.7 32. 3 13. 3 13. 2 6099527 7382699 5090852 6172160 76031 91834 128036 151526 173661 205538 Troms 13-20. 9m ... 359 37. 3 3. 9 4. 3 1 021 655 1 340647 599403 783 874 109 109 130671 118 100 139631 121 657 143204 21-30. 9m ... 37. 2 35.8 6. 6 6. 6 2525230 3212162 1808918 2165887 108255 158611 147012 184871 152853 199393 3140. 9m ... 39. 7 40. 3 9. 3 8. 2 5183830 6189897 3748283 4549131 151656 199850 167955 251998 194802 279818 41mogover ... 295 313 13. 8 12. 6 5701625 6227409 5422035 5753580 20286 37614 108906 125173 140321 168407 Nordland 13-20. 9 m

...

375 39.3 4. 4 4. 2 859 267 825 649 443 556 457 841 94 556 86 906 96 222 94 198 97 241 95 260 21-30. 9m ... 405 353 6. 8 6. 1 2027277 2297982 1297381 1558976 10799d 120610 121472 149362 125976 155048 314. 9 m ...

. . . . . . . . . . . .

..

. . . .

4lmogover ... 30.0 30.3 13.6 13.4 6294021 6877907 5657297 5778873 46832 81909 119012 127503 154906 lw558 Nord- og Ssr-Trandelag 13-20. 9 m ... 43. 5 40. 7 3. 9 3. 8 487 494 500 467 282 107 308 697 53 071 50 297 61 440 63 033 63 832 65 684 21-30.9 m 40. 8 8. 0 2825310

..

2058945

..

... ..

..

96480

. .

136055

..

146 459 31-40. 9 m ...

. . . . . . . . . . . . . . . .

. .

41mogover

...

19. 3 25. 4 12. 0 12. 1 4101586 5767655 3339149 4362229 63325 116247 87994 124093 127374 171804 Mare og Romsdal 13-20. 9 m ... 41. 4 42. 7 4. 1 3. 5 615 738 629 975 386 206 396686 56 625 65 765 68 621 78 704 71 475 82 315 21-30. 9m ... 40.5 41. 7 7.8 7. 9 2562993 2640742 1640809 1822693 116768 103760 133368 130410 141097 140451 31-40. 9m ... 38. 6 40. 8 9. 5 9. 6 3998172 4663839 2695359 3406302 137829 130994 154898 l60753 169770 184601 41mogover ... 345 36. 3 15. 8 15. 3 833956010390831 6496291 7807246 116718 161652 139230 174258 169257 214529 Sogn og Fjordane 13-20. 9m ... 41.842.0 4. 0 3. 9 464477 578233 307941 349645 38719 58138 56792 75938 57449 76550 ... 21-30. 9m

-

39. 9

-

7. 2

-

l 293 117

-

1015487

-

38 657

-

65 007

-

72 999 31-40. 9m

... .. ....

41. 8 43. 1 11. 1 11. 1 4934415 4475831 2910264 3205710 161 874 114346 180760 153780 197023 167938 41 mogover ...

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hordaland 13-20. 9m

...

....a. 2 40. 4 4. 5 4.0

.

503837 564404 381043 374841 27588 47050 45375 57066 51802 83437 21-30. 9m ...

..

.. 42. 3 39. 5 5. 3 4. 0 2052718 1695642 1485291 1293 108 106 174 100 571 132414 149879 141 512 156342 31-40. 9m ... 43. 143. 9 9. 2 9. 5 4695659 5009991 3236445 3509402 179471 157361 197237 187763 220772 212148 41mogover ... 303 30. 5 11. 7 11. 8 6107525 6713964 5422349 5810492 58701 76822 127596 142128 161362 181210 Rogaland 13-20. 9m ...

..

... 42.6 41. 9 2. 5 2. 2 496914 416979 326216 329342 66887 40615 94095 87232 96286 89603 21-30. 9m ... 44. 1 38. 7 4. 2 3. 9 1768924 1619483 l364919 1285293 96530 86722 134656 137641 141 100 144816 3140. 9m

... ..

... 40. 138. 6 4. 6 4. 6 2442199 2434184 1896939 2087512 119706 74882 166997 159326 183550 175841 41mogover

...

27. 1

-

11. 2

-

4640438

-

4 579 735

-

5428

-

99 475

-

122 454

-

AgderIØstlandet 13-20. 9m ... 44.443. 4 2. 5 2. 2 504254 552233 318132 351250 75579 90120 99431 118872 100365 120185 21-30. 9m

...

40. 4 40. 3 4. 3 3. 8 1562024 1472080 1054221 1107923 116804 94783 131023 141856 131178 142341 31-40. 9 m

---- - - - - ... - - - - -

Ai ~MMI~

. ---- - - - - - - - -

... 7- - . .- -

(7)

- .

komknaspn rned annen redskap i Cer-Mrge hadde nedgang i lairrsev- nen pr. grsverk Arsaken til tilbake- gangen i

lainsevnen

kan M.a. og&

ahavaeRenfageav~malaellfiske PaWeni1983ogdiirligepriserpB

Av de nordnorske rekelrbrne under 50 BFIT (ikke konsesjonspliktige) var det de f a r m som i sommenn%

n e d e n e d r e v ~ l i i i B a r e n t s h a v e t

samt

fattqena fra Øst-Finnmark

som

og& i 1983 kunne fremvise de beste

resultatene.

Av de konsesjonspliktige reketdier- ne (havreketdlere

uten

ftyseri) fra Nord-Norge var det -f fra Troms og Finnmark som gjorde det best. De fleste av farbyene hadde foniten tekesesongen

m

^bra^re-

suitater fra brskeiiske med gam

om

vhtemogfrafiskeettervinterkdde rned og not.

B a M b f M e t fra V e s t l e hadde hn(rtdarliaere kmnsomheti 1983emii

f-Y--mitorsksfisketpB

bankene utenfor Nord-Norge med autoiinepBsenhestenogvinteren.

Kystfiskefarteyene fra

som vesentlig drev fiske med

gam

^og snurrevadeuernwskogtorskeartetfisk utenforVestlandefvistefmmgangi lainsomhet fra 1982 lii 1983

mens

seinomm fra Sa-Norge viste

en

nedgang i lainsomhet fra 1982 til 1983. Lainsevnen i 1983 for begge gruppene var imidlertid fortsait Mant de laveste av de helsrsdrevne farteyene

p& 13 m 1.1. og over.

Av farbyer

m

drev

trdlfiske

etter torsk og torckeartet fisk var det fortsatt f a b M W k m

som

hadde den beste hnsomhet. Denne gruppen fikk 8kt sin lmnsevne noe fra 1982 til 1983.

Særlig stor var imidlriid ekntngen for SaMSktdlemesomfikklan~pr.

grsverkaMmednestenlOo%inevnte tidsrum. Av tr4lergnippene var det fat- satt femkbkldieme @ 200 BRT og aversomhaddedeniavestelainsevne

P- P--

lai-pr.mmensdeniinste faiteyene (1S20.9 m 1.1.) nA hadde denlavestelennsevnepr.*I

1982

var

^detfabyem over 41 m 1.1..

dvs.

de stiarste farteyene,

som

hadde den laveste gjennomsnittlige lansev- nen pr Asverk.

Fylkesvis har det vært &ing i hann- somheten for fartiayene i alle fylker bortsett fra Sogn og Fprdane og Roga- land fra 1982 til 1983. Den sterste relative fremgang finner

en _for

fattaye ne fra Troms med en M n g p& 28%.

mens Sogn og Fprdane gikk tilbake med 32% (pga. biinkiiiten). 1 1983 vardetfartmyerfqM0reogRomsdal og Troms

som

hadde dem h0yeste lainsevne pr.

avsverlc

1982 (34% n-). Priser og av et- ^pr.&merk

Den

&te imidlertid fra kr

n n a s f o m d d b l e s t e r k t ~ ~ . 65.3a)i1982tilkr92.391i1983. Arbeid- pr.

brsverk

19820gvard8~li~ihele1983.Det.~ ~ p r . g r s v e r k ~ i 1 9 8 3 , .l-pr.grsverlrgikk

fremdeles lange- og brosmefisket i imOtsetningtili1982,envisssammen- oppmed14%frakr131.666i19821n NMdsjeen, nmdt

de

britiske nyer og heng

med

farteysterrels#i. 1 1983 var kr 159.080 i 1983.

V e d F ~ s l a n d s o m v a r v i l d i g s t e d e t - - meikm 31 og senpr.grsverl<8ktefor21avgruppe- fiskeri for denne gruppen, men iiere av 40.9 m 1.1.

som

hadde den heyeste ne, mens den viste nedgang for de

F.G. nr. 2, uke 4. 1985

43

(8)

Takll 3. DrMamultater 1982 og 1883 hr vanllg godt drevne vel utatyrte farbyor pl 13 meter lengata lengde og over iom bruke8 tll flake kt rundt. Gruppert ettor drinrtorm. ~lennonr% pr.

w.

Totale Totale Lsnnsevne Fiskerlott Driftsform Antall bruttoinntekter kostnader pr. drsverk pr. Brsverk hrsverk kr. kr. kr. kr. 1982 1983 1982 1983 l982 1983 1982 1983 1982 1983 Torakeritiet tlrk (unntatt rene trlkm) 001 Garn-, juksa og snurrevadfiske p& kysten og kystbankene, Finnmark .

. .

. 4,l 4,l 884.100 933.839 466.192 531.301 10h.806 97.341 105.163 108.209 002 Garn-, juksa og snurrevadfiske ph kysten og kystbankene, Troms .

.

. .

. 4,6 5.5 1.034.081 1.162.632 516.150 640.999 113.355 94.563 112.352 106.756 003 Garn-, juksa og snurrevadfiske p& kysten og kystbankene, Nordland .

.

. . 4,4 4,4 81 8.543 81 9.971 420.793 451 384 89.647 84.1 95 92.325 94.934 004 Linefiske piB kysten og kystbankene, Troms og Finnmark

. .

.

. . .

. .

. . . 5,2 5,l 1.434.200 1.437.401 005 Linefiske pA kysten og kystbankene, Nordland

. . . . . . . . .

. . . .

. .

. . .

.

. . .

. .

. 4,5 3.9 928.220 676.254 475.232 398.283 100.859 70.791 104.306 84.641 006 Diverse fiskerikomb., Trendelag

.

. . . . $3 2.8 399.089 381.661 241.875 255.989 48.162 45.299 65.579 72.693 007 Diverse kystfiske etter torskeatiet fisk m.m., Vestlandet

. . . . . . . .

. .

.

. . . 3,5 3,O 507.053 480.353 329.222 304.019 50.186 58.835 67.777 77.942 008 Banklinefiske, Vestlandet

. . . . . . .

. . . 1 1,3 l 1,3 4.803.81 3 4.323.042 2.804.016 3.021 .l89 176.385 1 15.666 177.737 152.572 009 Bankfiske med line. aarn m.m.. Nord- ~. " Norge

. . . . . . . . . . . . . . ...

. . .

,

.

, . 010 Seinolske. Nord-Norae

. . .

01 1 Seinotfiske, Trendelag og Ser-Norge 01 2 Ren reketrdllng, N.-Norge og Trind. . . 013 ReketrBling med kombinasjoner. Nord-Norge og Trendelag

.

. . . . .

. .

. . . 014 Ren reketrdlina. Ser-Norae .

. . . . .

. . . 015 Reketidling mgd kombiriasjoner, unntatt i komb. med smBhvalfangst og makrellfiske, Sir-Norge

. .

.

. . . . 016 Komb.drift makrellfiske/reketr&ling Rogaland, Agder og Østlandet

. . . . . . .

01 7 Rekefrysetrdlere, hele landet . . .

.

018 Havreketrdlere uten fryseri. Farteyer 50 ERT og over. Hele landet

.

. . . .

.

*Slldrtlakerlern 019 Trdlfiske etter lodde, eyepAI, tobis m.m. hele landet

. . . . . .

.

. .

. . . . .

. . 020 Notfiske etter brisling m.m. Heie land. O21 Rlngnotsnurpere med tillatt lastekapasitet inntil 3 999 hl

.

. .

.

. .

. . . . .

. . . . 022 Ringnotsnurpere med tillati lasteka- oasitet 4 000-5 999 hl

. . . .

.

. .

. . .

.

023 Ringnotsnurpere med tillatt lasteka- pasitet600ib7999hl ...

.

11,5 11,6 5.394.625 6,720,663 4.856.085 5.438.160 47.026 110.108 114.036 141.338 024 Ringnotsnurpere med tillatt lasteka- pasitet8000hlogover ... . 12,l 12.3 6.381.952 8.927.261 5.977.513 7.254.356 33.360 136.186 124.332 173.472 *Trilem»

Arbeidsgodtgj. Ant. fatt. pr. Brsverk i kartl. Antall kr. masse regnskaper 1982 1983 1983') 1982 1983 025 ~rdlere under 200 ERT. Mere og Romsdal

. . .

. . . . . . . .

. . .

.

5,O 4,Q 1.663.563 2.075.726 1.289.1 09 1.554.008 74.983 106.861 1 14.268 148.386 1 19.976 160.406 18 13 9 026 SalfflsktrAlere 200BRT over ... 20,6 20,l 9.048.831 11.860.306 7.103.775 8.125.950 94.551 185.394 128.425 168.162 148.850 191.373 8 7 7 027 ~erskfisktglere 200BRTogover

. .. . . .

.. .

. . . . . . .

. . 13,5 13,6 6.236.011 7.072.716 5.354.876 5.817.276 65.330 92.391 124.701 132.393 164.412 179.615 54 44 30 028 Fabrikktrdlere

. . . . .

,

. . . . . . .

. .

. . .

. .

.

32,3 32,9 17.530.562 21.327.677 12.516.525 14.650.893 155.073 203.034 141.872 161 .e80 166.932 196.517 9' 9 6 aHvalfangaim 029 Smdhval- og brugdefangst. Hele landet

. . . . . . . . . . .

. . .

.

. . . . .

.

5,5 4,9 1.327.104 1.278.337 952.143 940.714 68.340 68.225 97.002 103.258 99.695 108.789 51 15 15 Annet 030 Andre helhrsdrevne farteyer

. . . . . . .

. . 8,5 10,l 2.887.677 4.759.1 84 2.034.266 3.348.288 100.028 140.179 1 14.306 152.401 126.334 180.029 52 13 20 d-**--- A- A-Il

-

. -- . '--

m m

-

P

-

"

- -c --

7

(9)

Fiskets Gang gishets Gong

I --

^> ~ s c i m k i c t r b k m 6 - - h y

-63

'

^{km#me i}^1983. ( M l o . n P r B U a u s )

den

dd av flAten hvor utskiftingsmann- skap benyttes. Konkrete data for

om-

fanget av bntken av utskiftingmann- skap er ikke tilgjengelig for 1983- materialet.

PA grunn av endring i avskrivim prinsipp fra og med 1982-under- edsen, er tallene for totale kostna- der og kinnsevne pr. h e r k i denne undersakelsen,

dvs.

for 1982 og 1983, ikke sammenlignbare med tilsvarende

I FISKERIDIREKTORATET I I

F.G. _nr.2, uke 4. 1 s

45

andre gruppene. Lkrt var dledes en del grupper som hadde økt arbeids- godtglerelse til tross for redusert Ienns- evne pr. &sve&. Rekefrysetr6ieme

som og& i 1983 hadde en høy Imns- I

-

evne. viste m i n g i arbeidsgodtgjerelsen fra 1982 til 1983.

Ringnotfarbyene p6 4000 hl og wer, ferskiisktdlerne og industritrAler- ne hadde i 1983 en arbeidsgodtgj~r-

eise pr. alsverk som var mer enn kr

Konsulent - ^budsjett

70.000

mere

enn gruppens imnsev-

ne

pr. h e r k .

Bare fabri-rne kunne i 1983 vise til en bnsevne pr. h r k som var m e r e enn arbeidsgodtgjmelsen pr. h e r k for samme gruppe. Dette skulle indikere et brukbart 8konomisk resultat for eiere av slike fartqer i 1983.

RekefqmtrAleme, ringnotfarlayene med lastekapasitet p6 8000 hl og over, havreketr&me uten fryseri, fabrikktrå- lerne og saltfisktrAlemes hadde særlig høy atbeiisgodtgjwelse pr. årsverk i 1983 (over kr 190.000). Den sterste 8kning i arbeidsgodtgjerelsen pr. år- sverk fra 1982 til 1983 hadde imidlertid farnene som drev notfiske etter kyst- brisling og sild i fjordene.

Og& i 1982 var det fartøyene som drev seinotfiske i Ssr-NorgelTrendelag samt kystflaten fra Trendelag, som hadde den laveste arbeidsgodtgjørel- sen pr. Arsverk.

En vil understreke at for deler av flhten, kanskje særlig for banklineflAten fra Vestiandet og rekefrysetrAlerne, er lengden av et Arsverk, regnet i utfette aheidslimer, en del storre enn gen-

nomsnittet for landets fiskeflate sett

under ett. Dette har medfert bnik av utskiftningmannskap. AbdsgodtgjB reisen pr. fisker vil derfor bli lavere enn arbeidsgodtgjmeisen pr. Arsvedr for

Ved Fiskeridirektoratet, Administrasjonskontoret, Bergen, er det led3 stilling som 2718 konsulent.

Til stillingen kreves relevant heyere utdannelse og praksis. Ansvarsom-

&et omfqlter i farste rekke utarbdiise av Fiskeridirektoratets budsjett. Dessuten d &nes en del utrednings- og saksbehandler- arbeid.

Nærniere opplysninger kan f&s ved henvendelse til kontorsjef Behrens eller kontorsjef Thunem tlf. (05) 23 03 00.

Stillingen lønnes etter kr. 23 kr 12.400,- pr. mnd. i statens regulativ.

Herfra trekkes 2% innskudd i Statens pensjonskasse. For stillingen gjelder 6 mndr. pmetid.

Saknad mrk. 4/85. med bekreftet avskrift av vitnem81 og attester sendes Fiskeridirektoratets personalkontor, postboks 185-186, 5001 Bergen, innen 30.1.85.

Fsrstesekretærlkonsulent

I Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsekonomiske undersøkelser, er det ledig en fast stilling som ferstesekretærlkonsulent.

Kontorets arbeidsområder er hovedsakelig lennsomhetsunders~kelser for fiskefartøyer og Iønnsomhets- og statistikkundersekelser for fiske- oppdrettsanlegg.

Søkere bar ha høyere ekonomisk utdannelse.

Stillingen lønnes etter Itr. 16-22 i statens lennsregulativ med kr 108.880,-/141.900,- brutto pr. år etter kvalifikasjoner. Det trekkes 2%

pensjonsinnskudd.

Nærmere opplysninger om stillingen kan f& ved henvendelse til kontorsjef Nybø, tlf. (05) 23 03 00.

W n a d mrk. w Y 8 5 m med bekreftede avskrifter av vitnemtil og attester sendes Fiskeridirektoratet, Personalkontoret, boks 185, 5001 Bergen, innen 1.2.1985.

i

(10)

gishets Gang

KVOTEAVTALER 1 985 I ^I

.)

I

Kvoteavtaler for 1985 er inngm med felg- laddefisket ved IslandIGrenlandlJan my-

_r

.

^u

ende stater DDR, Polen, Portugal, Sveri- en (revisjon av TAC for inneværende ge, EF (delavtale), Færwene og Sovjetu- sesong og anbefaling aven fordepig TAC nionen. Dessuten er EF, Norge og Sverige for sesongen 1985186) s u r igjen. Heller blitt enig om en avtale for fisket i Skager- ikke i 1985 har en oppnud h f& istand en .

rak. Spsrsmhlet om norsk linefiske ved kvoteavtale med Spania.

Island samt sprsm8let om regulering-av

DDR

DDR og Norge kom pB mate i Rostock 10-1 3. september i fjor til enighet

om

det

&-tyske fisket i norsk sone i 1985. Kvotene som 8st-tyske fiskefarby kan ta i norsk sone er som følger:

5.000 tonn kolmule

2.800 t W for @N (i omddet utenfor 12 n. mil):

Uer (!Mastes mentella, i nærmere bestemte omrilder) ...

Torsk, hyse og andre arier

som

bifangst

(untatt Sebastes marinus. som er medberegnet i Sebastes mentella) hvor andelen av torsk

oghyseikkefBroversknde280t

...

380 t Kolmule (i nærmere bestemte omrader)

...

^5.000t Frsketisonen ved Jan Mayen i omrildet utenfor 4 n. mil:

Kolmule

...

7.500 t Overfhng av kvotene for kolmule nord for 62% mellom norsk Bkonomisk sone og fiskerisonen ved Jan Mayen vil bli vurdert etter dmad fra DDR's side med sikte p4 B sikre en fleksibel utmelse av DDR's kolmulefiske.

Hvis ICES' anbefalinger tillater en a r r e totalkvote for kolmule, vil man fra norsk side vurdere hvoividt det er mulig A &e kvoten for DDR.

Hvis bifangsten i uerfisket overskridet 10% pr. hal skal fangstpiassen endres.

I Svalbard-omrBdet skal DDR holde sine fiskefarbyer i fiskevernsonen

fi

samme niva som før, men tilpasset de vitenskapelige anbefalinger om totalkvoter og bestandssituasjon i omradet.

Sovjet

P6 den 13. sesjonen i Den blandete norsk-SOyetiske fiskerikmisjonen som ble avholdt i Bergen i dagene 19.-23. november 1984 ble partene enige om fdgende avtale:

Torsk og hyse.

Partene ble enige

om

B fastsette

en

TAC for torsk for 1985 p& 180.000 tonn pluss 40.000 tonn norsk kysttorsk og 40.000 tonn murrn&orsk.

For hyse ble partene enige om A fastsette en TAC p& 50.000 tonn for 1985.

Av totalkvoten for torsk ble Norge tildelt 80.000 tonn pluss 40.000 tonn norsk kysttwsk. Sovjetunionen kan fiske 80.000 tonn pluss 40.000 murmannsldorsk Partene ble enige

om

en totalkvote for tredjeland for

torsk

i 1985 p& 20.000

tonn,

hvorav 4.000 tonn forutsettes tatt i Svalbard-ornddet, og 16.000 tonn i norsk 8konomii sone og sovjetisk 8konomisk sone.

- bekreftet minstemal:

Av

_{. .} totalkvoten

for hyse ble Norge tikkit 23.000 tonn og

samme

kvantum til

torsk 42 Cm -

.

Trecljeland ble P m 4.000 t o M hyse fw 1985. Pamwie ble videre

hyse 39 cm

enigeom~sKligekvoterfor~rckoghyseiNorgesekonomiskesoneogi Sovjetunionens~onomiskecone. DensavjeoskeparthargiltsitisamQkkeiil~

Pldele Norge 40.000 tonn av sin kvote i 1985. Derwmi det blir riedvendig vil

46

^F.G. nr. 2 uke 4. 1985

(11)

partene se pA mulighetene for gjensidige overfwinger av kvoter for torsk, hyse og andre fiskeslag i kqet av 1985. Partene er enige om at fisket med gam. line og Mndredskap bor begrenses av begge land. Partene vil gjennomfm reguleringstiltak i 1985 med sikte pil opp& slike begrensninger i fisket.

Nir det gjelder 8vnge reguleringer av fisket etter torsk og hyse bie partene enige

om

& fortsette a r b e i t for y t t e r l i k & perfeksjonere de langsiktige reguleringstiltak for taske- og hysefisket i Barentshavet. Partene bekreftet den W l i r e oppnAdde enighet om et minsted for torsk pA 42

cm

og for hyse pA 39

cm. Det tillates biiangst av fisk under minstemet i

et

omfang p& inntil 15% av det samlete antall i den enkelte fangst.

V Ikan hver av partene treffe vedtak om lukking av fangstomr& i tilfelle det er mer enn 15% torsk og hyse i antall under det fastsatte minstedl i fangstene. Den ene part skal, SA vidt mulig, underrette den annen part innen 7 dagn far lukking. I gyteperiodene vil Norge iverksette tiltak for

A

forbedre gyteforholdene.

Partene ble enige

om

& fastsette en totalkvote (TAC) for lodde i 1985 pil 1 .l00 tonn. Av denne kvoten kan 550 tusen tonn tas i vintersesongen og i sommer- og hestsesongen 550 tusen tonn.

I lepet av sommeren 1985 skal havforskerne gjennomfm yttetiire undersa- kelser av bestanden, og p& grunnlag av disse skal partene drnifte en mulig endring av kvoten for sommerloddefisket.

Part- ble enige

om

at Norge vinteren t 985 kan fiske et kxidekvantum inntil 330 tusen tonn og Sovjetunionen inntil 220 tusen tonn.

For sommer- og hastioddefisket 1985 Me partene enige om at Norge kan fiske inntil 330 tusen tonn og Sovjetunionen inntil 220 tusen tonn. Partenes gjensidige fangst i hverandres

soner

vil i 1985 bli begrenset til ei kvantum p& 500

tusen

tonn.

I tilfelle det blir nadvend'g & &e dette kvantum i hverandres soner, skal partene konsultere hverandre om dette. Det var enighet om at hver av partene kan tildele tredjeland inntil 20 tusen tonn lodde av sine nasjonale kvoter. I tilfelle en slik tildeling foretas, vil partene infonnere hverandre om dette. Eventuell restkvote med fradrag for naturlig dradelighet kan oveffmes til det etterfalgende vintediske.

Den part som ikke tar

ut

sin kvote skal gi den annen part rett til & fiske restkvoten.

Partene skal meddele hverandre resultatet av -ngens fangst

d

snart

som

mulig.

Partene bekreitet at det er nedvendig & regulere loddefisket i 1985 ved hjelp av

- lodda fredet fra 1. Illai til

en fredningstiti 1. mai-31. august. Fra 20. august skal det tillates ei fiske med 5

31 august

farbyer fra hver part innenfor de nasjonale kvoter for & kartlegge bestanden.

Med hensyn til biangst av ungfisk under 11 cm var partene enige om

A

begrense den til 10% av antall individer.

Maskevidden i tralpose og snurpenot skal ikke være mindre enn 16 mm.

Anda bestander

6eskatning av fiskebestander

som

ikke er kvoteregulert. kan kun skje

som

bifangst ved fiske av kvoteregulerte fiskeslag. Syetunionen vil bli tildelt

en

part av

en

slik bifangstkvote pil forel- 2.5004.000 tonn i Norges akonomiske

sone.

Denne bifangstkvoten kan bli takl dersom hensynet til den praktiske avvikling av fisket tiisier det.

Bldkveite

Etter anbefaling fra ICES' fiskerireguleringskomiie kan det starste tillatte fangstkvantum av Makveite utgjere 20.000 tonn i 1985. Av dette vil 15.000 tonn kunne fiskes i Norges 8 k m i s k e sone, og den norske part tildeler Sovjetunio-

nen

en kvote p i 7.000 tonn for 1985.

Ller

Med

hensyn til uer opplyste havforskere fra de to parter at etter anbefaling fra

- ^100.000 ^tonn ^lier ^{i 1985}

ICES iiskeriregul&ngskomite kan det stwsie tillatte fargsikvanhrm

av

uer (Sebastes mentella og Sebastes marinus) utgjae tiisammen 100.000 tonn i 1985.

Av dette kvantum kan fisket etter mentella utgjwe 85.000 tonn som kan

fiskes

i avsnitt Ila og Ilb. Totalkvoten av !Mastes marinus p4 15.000 tonn kan tas i ICES undetomkie I og den del av avsnitt Ila hvor det ilde er adgang til et direkte iiske etter M e smentelia. Sovjetunionen kan i 1985 tildeles en kvote Sebastes mentella p4 61 .O00 tonn og en kvote p& 4.000 tonn Sebastes marinus

som

bifangst i Norges takomnikke

sone.

F.G. nr. 2. uke 4. 1985

47

(12)

siskets Gang

I et

nærmere

avgrenset omr&de i Norges Bkonomiske

sone

vil det Mi tillatt et direkte tMske eiter Sebastes mentella med en maskevidde pA ikke mindre m 100 mm, og at det er tillatt med en innblanding av tosk, hyse og Makveite med

inntil 10% i hver enkelt fangst. m 4

Kolmule

Sovjet fair adgang til A fiske 385.000 tonn kolmule utenfor 4 n.mil i Jan Mayensonen og i et nærmere avgrenset omdde i-Norges Bkonomiske

sone.

Under utmelsen av nevnte fiske skal maskevidden i tralposen ikke være mindre enn 40 mm.

Under fisket av kolmule og andre fiskeslag ti llates det en innblanding av vassild

- ^385.000 ^tonn kolmule til

( m n a silus) inntil 10% i hver f m : Samlet bifangst av vassikl skal ikke

%"j&

overstige 5.000 tonn i 1985.

Sei

Sovjetunionen er tildelt en bifangst av sei pA inntil 1.000 tonn ved iiske av torsk og hyse i Norges 8konomiske

sone.

Steinbit

Sovjetiske fartqer kan i 1985 fiske 3.500 tonn steinbit i Norges B k m i s k e

sone m

bifangst.

w

Partene utvekslet opplysninger

om

bestandssinrasjonen for atlanto&am%i sild.

Den sovjetiske part viste til pkt. 10 i pmtokollen fra 6. sesjon i fiskerikommisjonen og uttalte at det forisatt er W d q A oppretaidde fullstendii forkid mot fangst av sild. Den norske part opplyste at man ut fra bestandssiaiasjmen hadde funnet grunnlag for i de

senere

&r

A

fastsette kvoter for sild i norske kystfarvann, og viste til at ICES har anbefalt en sildekvote i 1985.

Den norske pari framhevet at det bar innf0res et minsteirdl for sild pA 25 cm i hele bestandens UtbredelsesomW.

Sovjetunionen f& tiilateise til ii drive brwksbke eiter sild med to snurpefartey

- sovjetisk sildeforsak

og ett drivgarnsfarby i Norges 8 k m i s k e sone og i fiskerismen ved Jan Mayen, begrenset til et kvantum p& inntil 1 .O00 tonn. Formailet med iisket vil være A sludere sildas fordeling, samt A avklare foislgeliige sider ved sildas bidogi. Ved utavelsen av dette fisket vil

man

wemdde et minst& pA 25 cm som gjelder for Norges 8konomiske sone og for fiskerisonen ved Jan Mayen. Den sovjetiske part vil wedevere den norske part resuitatene av undemdelsene.

Amar

I Norges 8konomiske sone kan sovjetiske

-er

fiske 5000 tonn akkar i 1985.

Kvoten kan fiskes med krokredskaper og drivgarn.

Norge har dessuten gitt tillatelse til eksperimentelt tralfiske etter akkar med to fartq. Ved trAling etter akkar skal maskevidden i trAlposen ikke være mindre enn 40 mm og ikke st@m enn 70 mm.

Hval

Norge far og& i 1985 lov B fangste vBgehval i sovjetisk 8konomisk sone, uten reguleringstiltak utover de vedtak som er truffet i Den internasjonale hvalfangst- kommisjon.

Reker

Partene ble enige om at biangst av torsk- og hyseyngel under fiske av reker ikke skal overstige 300 eksemplarer pr. tonn reker. Rekefisket skal derfor ikke finne sied i de omrAder der bifangster av yngel av de nevnte fiskeslag overskrider 300 eksemplarer pr. tonn reker.

Sovlet msket og& at det bmir innferes reguieringstiitak om tillatt bifangst av

- ^Norge ^får ^2.000 ^tonn ^re-

u- i rekefisket. Fra norsk side Me det vist til at slike tiitak vil skape praktiske

ker i sovjetisk sone

problemer for gjennomfmingen av rekefisket. Norge vil fors&e

A

finne tekniske Iminger pA dette problemet.

Partene

Me

enige om at forskerne fra de to land skal fortsette utvidete underdelser av rekebectanden og rekens biologa i Bamtshavet, og at de skal drdte resultatene av undersrakelsene for

A

kunne utarbeide anbefalinger

om

reguleringstiltak i fall det blir -g.

48

^F.G. nr. 2, uke 4, 1985

(13)

Forskerne skal og& fortsette underwkeisene. knyttet til rekefisket i omradet med mye yngel og srn&fisk av torsk og hyse, samt elter n æ m avtale utveksle forslag til tiltak som vil verne yngel og s m W under rekefisket.

For 1985 ble Norge tildett en kvote pA 2.000 tonn reker i USSR's ekonomiske s t k . Sovjetunionen kan drive et forsakdiske begrenset til 750 tonn reker utenfor 4 n.mil i fiskerisonen ved Jan Mayen.

Sel

I Vesterisen ble Sovjetunionen tiidelt en kvote pA 3.300 unger av klappmyss og 4.500 unger av gmnlandssel. I Østisen kan Norge fange 19.000 grennlandssel.

Pattene ble enige

om

reguleringstiltak for seliangsten i Vesterisen og Østisen, samt omfang av fangst for vitenskapelige fonnal.

Sverige

I utgangspunktet d e t den svenske delegasjonen en makrellkvote pd 600 tonn i

- makrell bare

$Om

bi-

norsk akonomisk sone i 1985 og smA aninger av kvotene for torsk og hyse. Fra

fangst

norsk side ble det understreket at bectandsciasionen for fiere av de aktuelle fiskeartene ikke var tiHredsstillende. Partene ble & i om felgende kvoter for svensk fiske i norsk sone for 1985:

torsk

hyse

sei w

industiifisk

J

125 tonn

som

bifangst ved fiske etter torsk. hyse. hvitang.

sei

og lyr 475 tonn

1730tonn

700 tonn, herav maksimalt 500 tonn sei.

800 tonn, herav maksimalt 400 tonn brisiing.

De fomkjellii kvotene av torsk, hyse, M n g og lyr

kan

ow&r&s med 25%

under

forutsetning av at den totale kvoten av disse artene

samt

sei ikke oversbiger 2905 tonn.

Norge var formivng villig til & tilby svenskene en kvote pA 1100 tonn sild i den norske sonen.

P& rn0tet i Kabenhavn 12.-13. desember i fjor ble Norge og Fæmyane enige om m n d e avtale:

F i i e i den 8konomiske

sonen

nord for 62"N

Færiayske fiskefartøyer kan fiske 1.900 tonn torsk, 5.000 tonn torsk overfeirl fra den færayske kvote i Sovjetunionens fiskerisone, 500 tonn hyse

com

bifangst.

1000 tonn andre arter (uer, sei bl&veite). 800 tonn sommerlodde, 20.000 tOnn lodde werfert fra fæqsk kvote i Sovjetunionens fiskerisone (herav kan inntil

10.000 tonn fiskes om vinteren), 7000 tonn makrell og inntil 5.000 tonn kolmule

Forsaksfiske etter kolmule

som fors&siiske i et naermere avgrenset omdde.

Famyene kan og& fiske 500 tonn torsk og 200 tonn av andre arter (uer og Makveite) i fiskevernsonen ved Svalbard.

Fike i den a k m i s k e

sonen

SLU W a29V.

Famyene kan i 1985 fiske 22.000 tonn Byepal, tobis. kolmule

og

brisling. hvorav inntil 2000 tonn brisling. Denne kvoten omfatter

o@

bifangster av andre arter,

men

ikke sei. V i r e kan fæmyske fartciy fiske 1.700 tonn sd, inkiusive bifangster i andre fiskerkr. PA grunn av den særdeles lave totalkvote i 1985 for makrell i hbrdsjeen kunne ikke Norge Q Fæmyane makrellkvote.

I fiskevemsonen ved Jan Mayen kan Fæmyane ta 5.000 tonn kolmule i 1985.

F.G. nr. 2, uke 4. 1985

49

(14)

Gana!

F i s J r e i F m s o n e

Norge kan i 1985 fiske felgende kvoter i breyske Jone: 7.000 tonn bunnfisk

40.000 tonn kolmule til c

(lange, brosme. sei. Wange). Seifangst- mB i m i d m ikke overstige 1.150

N~~~~ h Faereyane

tonn. Kvoten

omfatter

ogdi av andre bunniiskarter opptil 1.200 tonn

- q

totalt. V ikan Norge iiske 15.000 tonn makrell og 40.000 tonn kolmule og 150 tonn brugde (lever).

'L 9

Portugal

^I

PA mfatet i

Oslo

3. desember 1984 ble Norge og Portugal enige om blgende kvoteavtale for 1905:

- ^5.000 tonn akkar ...

w Sebastes mentella 3000 tonn

...

%bastes

marinus 1600 tonn

...

akkar 5000 tonn

...

kolmule 3500 tonn

Som bifangst ble det tillatt B fiske 460 tonn torsk, hyse og andre after.

I september foregikk forhandlingene meikm Polen

og

Norge i Polen. Partene ble enige om at polske fiskere kan ta felgende kvanium i norsk sone i 1985:

norid for 62"N: uer (i bestemte omidder) bifangst av torsk, hyse og andre kolmule i bestemte omrihr

sar

fw a2"N: hvitting. torsk, hyse og

sei,

herav maksimum 900 tonn sei

~~

vwd Jan Mayen: kolmule

500 tonn 50 tonn 4000tonn

5500 tonn

Norge kom i desember i fjor til enighet med EF om kvotene i det gjensidige fisket i 1905, med unntak av sildekvotene. Avtalen betyr &te kvoter for Norge bade av kolmule og banklinefisket i EF-sonen. Dette ble mulig ved Bkte ovetfwinger til EF avtorskoghyseiNodq0en.

Felles bestander

Totalt uttak av disse bestandene og fordeling meilorn partene skal være som m r :

art

og ICES omdde Torsk IV

Hyse IV Sei IV og Illa Hvitting IV R8dspette IV Makrell IV og Illa Sild IV .og Vlld

total

-

i

EF's

TAC Nome sone total EF

-i norsk sone

Andre bestander

arts og ICES omrAd.de

BYEPAL

(inkl. kolmule) IV tobis IV

kolmule Il, IVa, Vla, Vlb.

VII, XIV

blslange IV. Vb, VI, VII, Ila lange IV, Vb, VI, VII, Ila brosme IV, Vb, VI. VII, Ila

norsk kvote i EF sone i

20.000 30.000

EF kvote norsk sone 50.000 150.000

- kolmule ved Jan Mayen

50

^F.G.^M.^2,uke 4, 1985

(15)

piggha IV, VI, VI1 brugde (iever) IV, VI, Vil h h a n d IV, VI, VI1 leker IV

makreil Ila andre IV

Inntil 10.000 tonn ny@ av den norske kvoten kan fiskes i

om-

Vla nord for 56"30'N, men dette

skal

regnes av kvoten av tobis, ayepili og kolmule i o m W IV. Inn- den samlede kvoten for ayepail (inkludert kolmule) og tobis i EF-sonen (tilsammen 50.000 tonn) kan den enkelte kvote overiiskes med mntil 20.000. Avtalen begrenser ikke det kvantum

m,

^tobis^og^kolmule^som^norske

riskere kan ta i

norsk sone

i Nordsjeen. Mellom kvotene av lange og brosme

kan

det ovedsms med inntil 2.000 tonn. Innenfor kvotene av blglange. lange og brosmeiomddeneVIog Vil kan hvettfarWyhabifangstavtorskmedinntil20%

til enhver tid.

Bifangsten kan likevel overstige 20% i de ferste 24 timer ettw starten av fiske p& et fiskefelt. Den totale bifangsten av

torsk

til norsk fartey i om* VI og Vil er begrenset til 1.000 tonn, og bifangsten av torsk in- i den totale kvoten av hnge, brosme og blAlange. Eitermn Noige har kvoter av torsk. hyse, sei, hvitting og mdsptte i om&& IV (-n) er det i dette o m r m ingen begrensning av fangst/bifangst av andre bunnfiskarter i forbindeise ned IiræfIsket etter lange, biailange og brosme.

Kwter til EF pi eksMusive norske bestander i 1985.

tonn norsk arktisk torsk ICES

o r d d e

I, Il 7.500

norsk arktisk hyse - = - 2.200

Sei - æ - 6.000

uer - * - 6.000

blakveite - * - 250

andre (bifangst) ^{- æ -} 500

1.700 tonn av hysekwten er begrenset som bifangst Norske kvoter p4 ekskiusive EF-bestander i l-.

makrell sikl tuisiing reker

kveite

Ila, Via, Vlld,e,f og h Vla

IV NAFO I ICES XIV NAFO I ICES XIV NAFO I

I EF-sonen i ICES statistikkom&& IV i Nordsjeen kan norske fiskere ta inntil 5.000 tonn av fiskeslag som det ikke er bestemt kvote for og som det ikke er nedlagt forbud mot

A

fiske.

Ved fiske i EF-men utenom omr8dene ved Gmnland skal det sendes INN-MEUIING og UT-MEUIING til EF-kommisjonen. Fariq

som

fisker i ornr8dene ved Gmland (NAFO I og ICES XIV) skal ⁱtillegg til INNMELDING, FANGST-MELDING og UT-MELDING og& sende forhhdsmlding om utgang fra sonen med 48 timers varsel. Lisensieringsordningen er uendret fra 1984.

Skagerrak

- over 20% biingst i de farste 24 timer etter fiske- start

- norske kvoter på eksklu- sive EF-bestander

- meldeplikt

Etter 4 forhandlingsrunder ble

Nore:

^3.Sverige og EF enige

om en

avtaie for fisket i

15.000 tonn sild til N o w i

Skagerrak i 1985. Avtalen gir NOQ -?it til Il asLe 15.W tonn sild i Skagwak.

Shwrmk

pluss en ekstrakvote p& 2.000 tonr n kompensasjon

for

tidligere

Am

ovemske fra Sveriges og EFs side. Norge vil med dette ha mer

enn

fordoblet siil disponible sildekvantum i Skagerrak i fomdd til de siste &rene.

Avtalen g r forenig Norge

adgang

til fiske torsk, hyse, hvitting og mispette i omtrent samme omfang som tidligere. To&ekvoten cmWter ikke fiske med

F.G. m. 2, uke 4. 1985

51