giskets Gang

giskets Gang

?& b

Utgitt av Fiskeridirektaren

n. ARGANG

Nr. 2W26

-

^{Uke 51}

-

¹⁹⁸⁶

Utgis hver 14. aag ISSN 0015

-

³¹³³

Ansv. redakter:

Sigbiom Lomelde Kontorsjef

Redaksjon:

Kari Øctervold Tofi Per-Marius Larsen

Ekspedisjon:

Dagmar Meling Fmydis Madsen Fiskets Gangs adresse:

Fiskeridirektoratet

Postboks 185, 5001 Bergen Teif.: (05) 20 00 70

Trykt i offset As John Grieg

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abon- nementsbelopet pi3 postgirokonto 5 05 28 57. p& konto nr.

0616.05.70189 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementsprisen pa Fiskets Gang er kr. 150.00 pr ar. Denne pris gjelder for Danmark. Finland.

Island og Sverige. hrrige utland kr.

250.00 pr. ar. Utland med fly kr.

300.00.

Fiskerifagstudenter kr. 100.00.

PRISTARIFF FOR ANNONSER:

Tekstsider:

1/1 kr. 2 400 114 kr. 700 112 kr. 1 300

Eller kr. 3.95 pr. spalte m.m.

Andre annonsealtemativer etter avtale VED ETTERTRYKK FRA

FISKETS GANG

MA

BLADET

OPPGIS SOM KILDE ISSN 001 5-31 33

INNHOLD - CONTENTS

Sildekrigene er slutt:

Endelig avtak hbge-EF om Nordsiesilda

Agreement between Norway and EEC

on

the North Sea hemng

799

Tavarep&v&figodsnavnogrykte:

EF-markedet helt avhengig av norsk fisk, men.

The EEC

market

depends on Norwegian fish. but we have to

take care of the quality

801

GulWider for klippfid<tksporten

Gdden

times

in the export of bacalao

802

Nedvendig h stoppe prisfallet pli norsk laks

The fall in

salmon

prices must be stopped

803

Fiskebutlkken pli frammarsj:

Men

^hemmet

av

d8rlig

M !

Fish shops ar heading fornard;

bul the raw material should be of beiter q u d i

804

P- P

Johrin Muri:

m

^{fra Aksund}

Johan

Muri

-

^top experienced exporter from Alesund

805

Ny-drspoK)

Mmked for norske sleplanter i Japan

Market for Nomegian s e din Japan?

806

Pmsjeid Japan: Skal doblefkkeek8poitcn innen 3 hr!

The Norwegian fish export for Japan shall be doubled

M i n three years

807

Gode erfaringer med studietilbod for markeddmring av fisk

Marketingstudies of fish

-

^{a success} in Alesund

809

Fugl vikagwe enn oppdrettslaks?

Are birds more important than farmed saimon?

Driftsresultater for helhrsdrevne fiskefarteyer 13 meter kngste kngde og over i 1985

Operating results of whole-year operated vessels of 13 m.

and over in 1985 J-meldinger

Lawc

and regulations Statistikk

Statistics Innhold 1986 Content 1986

Forsidebildet r

tan

av Pei-Marius hm under

tokt

med aG.0.

Samm

i Barentshavet i

oktober.

Redaksjonen avslutta 16.1 2.1 986

Redaksjonen ønsker alle leserne en

god jul og et godt nytt år!

giskets Gang

«Sildekrigene» en saga blott

- Bruddet Ih i vannskorpa. Det hadde både blitt kjedelig for vårt forhold til EF og en fare for sildebestanden, på grunn av overbeskatning. Jeg er glad for at vi har fått en avtale som regulerer totalfisket etter sild og sildeyngel i Nordsjeen og kanal- omrhdene. Avtalen sikrer Norge en tilfredsstillende andel og ad- gang til B fiske etter sild i EF- sonen. Den norske forhand- lingsleder med EF, ekspedi- sjonssjef Trond S. Paulsen i Fis- keridepartementet, er lettet etter at forhandlingene i Brussel en- dte i gjensidig forsaelse om fordelingen av Nordsjmr-silda.

Dermed ser det ut til at et tradi- sjonelt betydelig konfliktspers- miil har ett en Iiesning for en god del Br fremover.

Avtalen går ut på at med den gytebe- sianden vi har i Nordsjøen i dag - melbm 1,5 og 2 millioner tonn

-

vil den norske andelen bli 29 prosent. Med ekstra overfaringer fra EF vil Norge få til sammen 224.000 tonn til rådighet neste år av en total sildekvote på 600.000 tonn. Passerer gytebestanden 2 millioner tonn vil prosentdelen øke til 32. Begge parter er dessuten blitt enige om å treffe reguleringstiltak som har som mål å bygge bestanden opp til 2,2 millioner tonn.

- Dersom bestanden skulle falle til under 1.5 millioner tonn vil vår andel bli 25 prosent. Men dette blir ansett for a være lite sannsynlig, sier forhandlings- leder Paulsen.

Yngelen tatt med

-

Et nytt og positivt element i avtalen er at ett år gammel og eldre sild er med.

For øvrig gjelder avtalen for hele Nord- sjmn og Kanalområdene. Det har nemlig vært uenighet om hvilke omr8- der den skulle omfatte. Nå er det klart, sier Paulcen.

-

Men har vi nå fått en vang avtale?

- ^Ja,

forsåvidt som at avtalen vil ligge på bordet inntil partene måtte bli enige

om

noe annet. Men det skal nok

-Fra norsk side er vi tii-

freds-

Jeg regner og&

med at EF etterhvert

ser

pd den som

en

rimelig avtak, mener fohnd- lingsleder Trond S.

Paulsen.

mye til før man begynner å reforhandle den og det vi! neppe de første årene komme frem noe nytt materiale som tilsier en endring av avtalen. Fra norsk side er vi tilfreds og jeg regner med at EF også etterhvert ser pa den som en rimelig avtale. sier Paulsen.

Lang sildestrid

Og dette med Nordsja-silda har vært et stridssporsmal mellom Norge og EF helt siden de okonomiske sonene ble opprettet fra 1. januar 1977 av. Da var sildebestanden svært liten og det var forbud mot sildefiske i Nordsjmn. EF var lenge overhodet ikke villig til å diskutere fordeling av sild med Norge.

Det ble hevdet at det som var av sild fantes i EF-sonen og at det ikke eksis- terte noen fellesbestand med Norge.

Konklusjonen fra en felles arbeidsgrup- pe i 1984 gjorde heller ikke situasjonen

særlig lysere. Her het det at de siste årene hadde bare 4 prosent av sildebe- standen oppholdt seg i norsk sone.

Dette ble da ogsa EF's utgangspunkt da partene mottes til forhandlinger samme aret.

-

Vi kunne raskt sla fast at det ikke var grunnlag for noen avtale.Det ble den gangen et relativt fritt fiske i norsk sone som var nasjonalt regulert. Fisket ble stanset da det hadde passert 100.000 tonn Og falgene ble at EF ikke lenger kunne hevde at dette ikke var noen fellesbestand, sier Trond C.

Paulsen.

Britisk protest

Men til t r o s for dette b r a også for- handlingene året etter sammen. EF strakk seg riktignok til en norsk andel på 20 prosent i 5. forhandlingsrunde, men Norge avslo. Resultatet var at F.G. nr. 2Y26, uke 51.1986

799

Norge regulerte ensidig i 1985 og det totalt oppfiskede kvantumet nadde 150.000 tonn far fisket ble stoppet.

Forhandlingene for 1986 resulterte i

en ad hoc-avtale

som innebar at Norge

fikk en kvote på 500.000 tonn av en totalkvote p& 570.000 tonn. Men det 18

ⁱ

avtalen at ingen av partene hadde sagt noe om hva som ville bli den varige fordelingen av sildebestanden. I total- pakken O det at EF fikk overfart enkel- te fiskekvoter fra Norge og at Norge dessuten var innstiit p& en del overfw ringer fra sildekvoten. Denne avtalen malte kraftig motstand fra britisk side og det var med nrad og neppe at avtalen ble loset igennom i EF's minis- ter&.

Enighet om eiendomsprosenten - Forutsetningen for 1986 var at vi skulle forsake å komme frem til hva som var eiendomsprosenten av sild i

Nordsjm. På et m@te mellom hav- forskere i Hamburg

ⁱ

mai ble det lagt frem en rapport som som viste at gyteomridene og de pAfdgende yn- gleomrAdene hadde en dominerende andel i EF-sonen. Når det gjaldt den voksne og fiskbare siida var fordeiin- gen bedre p& norsk side. Hovedpoen- get for oss nil i hast var å vinne forstilelse for at det i hovedsak må legges vekt på hvor den fiskbare delen av bestanden oppholder seg, når man skal Mi enig om fordelingen av en bestand. Det er klart at det ikke er se rent enkelt il komme frem til en kvote- fordeling for sild som har utbredelse over hele Nordsjm og som vandrer fra sone til sone, sier Paulsen. Han viser til at det

i

dette tilfelle dukket opp noen hollandske trillregistreringer fra 1960-irene som viste at jo starre den totale bestanden var desto starre del var det pa norsk side.

- Resultatet vi kom frem til var basert

p4 en slik modell. A l t d at den stadig

akende sildebestanden pA norsk side var

i

tråd med den & t e gytebestanden.

Vi nådde frem til en avtale etter to runder, slutter forhandlingsleder Trond S. Paulsen.

Per-Marius L a r m

Kvæmw Kulde Als er en av Europas ledenbe produsenter av kulde- maskineri Bedriften har

-

^seg

pi leveranser til RskeMten og iis&eindu- stnen land

Kværner Kulde AIS driver systematisk og konti- nuerlig produktutvikling b r praktisk utnyttelse av kuldeteknikken. særlig for konsewenng av matvarer Velkvalihserle medarbedere pa alle plan sikrer fersteklasses produkter

KVERNER W U ) E ^AS

TiIsIunel K v æ r n e r konsene?

800

F.G. nr. 25/26, uke 51,1986

giskets Gang

EF-markedet helt avhengig av n d w r n a

- ^{Ta vare på}

vårt «gode navn ^og rykte))!

EF-landene har 320 millioner konsumenter. Disse avtar i dag over 50 prosent av den samlede norske fiskeeksporten. Vi er i en særdeles gunstig posisjon til dette markedet Bortsett fra siid er EF underfor- synt med SA godt som alle andre fiskearter. Sehr med en normal tonrkebestand i Nordsjuen hr EF behov for h importere 11 0.000 tonn torsk hvert hr. Ststre blir importbehovet i perioder vi nA er inne i med en svært svak torskebestand i Nordsjeen. Det er assisterende fiskeridirektsr Torben Foss som sier dette til Fiskets Gang. Som tidligere underdirekter ved Fiskeridepartementets omsetningskon- tor w norsk fiskeridd i Brussel &r Foss ha fmrrstehhnds kiennskap il n#;rkedene og markedsmulighetene for fisk ute i ~uiopa. - - Det er ikke mer enn I s 1 5 Ar siden

EFs fiskere dekket behovet gjennom

siit

eget havfiske i Barentshavet. ved Island

og ved New-Foundland. I dag er

den lyske og den britiske havfiskefii- ten redusert fra til sammen 200 fartey- er til en hhdhll. EF har riktignok fitt ansvaret for 6 finne beskjefigelse til den store spanske flAten, men det er ikke mye fritt hav igjen etter at de

&onomiske sonene ble etablert, sier Foss.

Han viser til at denne rettsdannel-

sen, som i IPipet av siste halvdel av s y t t i h e

helt

omskapte eiendornsfor- hokjene pA havet, kanskje er den viktigste begivenheten for norsk fiskeri- næring i dette drhundre.

- Heldigvis viste folks spisevaner seg A være mer stabile enn havjussen.

Her ligger forklaringen til EF's under- dekning av mange fiskeslag, sier Foss.

Mange av våre tradisjonelle fiskepro- dukter har

i

dag brukbare tollsatser ved eksport til EF. Men når det gjelder hermetikk, visse former for fersk filet og sild i vinterperioden, er tollsatsene pro- tektive.

-

Det arbeides aktivt for

å

redusere tollsatsene, men sentimentalitet er det ikke plass til i denne prosessen.

I

dette spillet gjelder loven om ytelse og rno- tytelse fullt ut. sier Foss.

ddrlige. Vest-Europa's sildekonsum lig- ger

p4 ca. 400.000 tonn pr. år.

De forskjellige sildestamrnene i Nord- Europa beskattes likevel med flere hundre tusen tonn over dette. Men til t r o s for

at

EF er seiwfmynt med sild har vi en betydelig og &ende eksport dit ned. N&r det gjekler andre markeder har vi bearbeidet Mde Polen og

0st-

Tyskland med et visst hell. Kjapelysten begrenses imidlertid av tilgangen

pA

hard valuta. Viere er Mde

Japan og

Korea viktige avtakere av norsk sild. I det siste

har dessuten Kina tatt imot et

preveparii på hele 1000 tonn. Det kan jo virke lovende nok. sier ass. fiskeridi- rekbar Foss.

Ta vare p4 renomeet

ai er ikke pluss W s s n t h i n # i t a l ~ I wbeklel for

1

mdweri! tollsabene

giel-

derkvcnomyteiseogmotyteiwfulltut, d w r u r f i & e r i d s n k t w T ~ F o s a

som merkevarer gir. Det salgssystemei som mørcommelig er bygget opp om- kring =Frionorm er vår forsikring i dArli- ge tider. Men det mA pleies

og& i gode

tider. En annen vesentlig faktor for å opprettholde eksporten og& i mindre

gode tider, er selvsagt vårt renome

som eksportfar av kvalitetsprodukter.

Her spiller Fiskeridirektoratets Kontroll- verk hovedrollen. Det er ikke alitid d

lett for en eksportar å forstå at en konkret ekswriforretnina blir ofret ., DA Nhr det gjelder prissituasjonen for eks- renomeets alter. Men da er det viktig 6 porten av bunnfiskarter er denne for huske at det tar uhvre kort tid A

tiden svært tilfredsstillende. Det er ikke delegge et omdømme sammenlignet mer enn

3

ar siden situasjonen var med den tiden det tar

å

bygge det opp yiterst deprimerende. igjen, hevder Torben F o s .

- Det svinger fort

i

denne bransjen.

Kombinasjonen av økonomiske proble- mer i viktige markedsland

og gode

bestandsforhold hos vare konkurrenter

kan raskt forandre prisbildet.

Når

det ,, Per-Manus Larsen skjer er det godt

å

ha salgsmulighetene

sonar

noen

år med utfiskede bestander og pfiser på over 10 kroner kiloen, er vi nd

tilbake til en mer normal situasjon.

r---- - -

LIIIII ^Y

-

Tilfardene er rikelige

og

prisene er

F.G. nr. 25/26, uke 51,1986

801

I november la ein bit med 3750 tonn klippfisk

fri

kai i Alesund. Neste

og

endeleg stoppestad var Brasil. Verdien av den rekordstore lasten var pA 200 milliiar kroner

-

eller sagt pA ein annan &te dobbeit

si4

my&

som

tre m h d e r f0r.

Utviklinga for klippfiskprisane i haust

er

eit dmne p4 at fiskeeksporten er ein bransje med store skiftingar. Markna- den er blitt

snudd

opp ned p i kort

tid og Brsaka

er

som SA

ofte far B finne i politiske tilhwe i andre land.

I

v&

setie regjeringa i Brasil i veik ein storstiit plan for fB donomien pB fote att etter &r med ukontrollert infla-

sjon

p4 grunn av ei enorm utanlands-

gjekl.

Alle prisane i

landet vart frosne, og

reaksjonane

innanlands

let ikkje vente p4 seg. Landbruksnæringa frykta inntekistap

og

helt tilbake utfardene av k@. N& h d e n e

slutta B

slakte steig etterspumaden etter andre matvarer,

og

her kjem klippfisken inn i

biletet.

Prisen p4

klippfisk har b l i

dobla,

og

norske eksporterar har opplevt ein aboom~. Det er b l i betait opptil 70

kroner for eit kilo klippfisk

og dei som

har hatt store lager har hausta uventa milliongevinstar. Kor store desse ge- vinstane er er det ingen som vil ut

med -

i alle fall ikkje

p5

Sunnmere, men swssjef h I f Straume i De Norske Klippfiskeksporterers Landsforening i

le sund

stadfestar at eksporten til Bra- sil har skote fart.

-

Fra august

og

fram til midten av november har vi eksportert omlag 11 .O00 tonn til Brasil. I same periode i fjor var talet 6.500 tonn, opplyser Straume. Han er sjehrsagt glad for at klippfisken

er

b l i

SA

etterspurt plutse-

lig.

men er samstundes redd for at den kunstige situasjonen i Brasil kan fare til vanskar for næringa p& lang sikt.

-

Vi fryktar at andre marknader skal bli skadelidande. Land som til &mes Italia, Frankrike

og

Vest-India klarer ikkje

& betale SA hage

prisar som Brasil. Dermed stoppar eksporten til

decse

landa, seier Straume

som

trass

alt

reknar med at aldippfisk-boomenl

er

eit forbighde fenomen.

-

Situasjonen i

Brasil er

temporaer

og

kunstig. Landet byrjar

i3

få problem med handelsbalansen. og

vi

ventar

restriksjonar nBr som helst,

seier

Straume.

-

Men det har vore ein draumehaust for bransjen?

-

Det kan kanskje s j W slik ut frt3 utsida, men det er viktig

3

hugse p3 at rAstoffpfisane

ogsd

har

stige

kraftig.

Overskota rekk knapt nok til

&

fylle opp at lagera,

og

dB blir det

si4 som

med fortenesta. seier Jorulf Straume i De Norske Klippfiskeksporterers

Land-

sforening.

Også andre innan klippfisknæringa som Fiskets Gang har kontakta peikar den hage klippfiskprisen i Brasil. F I ~

at

og&

fiskarane har nytt

gen

av

3

Smda blir det meldt

om at farstehand- k

sprisen pii brosme har stige frli 5,50 i sommar til 17 kroner no i haust,

og

i Alesund har Br. Jangaard AIS betalt

tre

gongar

si4

h@g pris for torsk i november som tidlegare i

t .

$ 3

Svein Aam

I

^{I r}

802

F.G. nr. 25/26. uke 51,1986

Torben Foss:

Nødvendig _å stoppe prisfallet

på laks

-Vi m4 hindre ytterligere prisfall p& laks. Dette er d l e t vi nB m4 samle oss om. Det er ass. fiske- ridirekter T- Foss som sier dette til FG. Han ser med b kymring p& at prisene ph ei av v8re viktigste laksemarkeder -

det franske - ^{har fait jevnt det}

siste Aret.

- ^{Det er mulig at en viss}

prisjustering nedover var neb vendlg for ake omsetningen og n4 utover rekelaks- og re- staurantmarkedet. Gjare det Wem B komme 1 kontakt med torkukeren som spiser hjemme,

sier Foss, som imidlertid n& m ner det er p& tide A rope et varsku.

-

I desembernummeret av tidsskriftet

~Maree de Francen blir det meldt at mindre laks

er cdgt

for 35 kroner kiloet ut av markedet @ Rungis. Prisen har til tider vært under det som betales for

sei, sies

det i attikkelen.

Torben Foss er ovehevist om at det

er

renomeet

som

holder oppe den fomoldsvis h q e prisen @ laks. Han peker pA at det således neppe finnes

noen

naturlov

som

er til hinder for

d

produsere laks like billig som f.eks.

kylling. Denne er i dag tilgjengelig over hele Europa til 20-25 kroner pr. kilo, mens den tidligere ble regnet som dyr festmat.

-

SIPT laksen felge med prisutviklin- gen på kylling vil den norske oppdretts- næringen få oppleve en helt ny virkelig- het med sterkt reduserte dekningsbi- drag pr. kilo, mener han.

Det er kun de to høyeste kvalitets- graderingene av laks, superior og ordi- nær, som skal

g4

til eksport. Den laveste kvalitetsgraderingen, produk- sjonsfisk. skal ikke omsettes i sin na- turlige form verken innen- eller uten-

lands.

Fiieridirekteren har riktignok her gitt adgang ^til

&

skjære brukbare deler av denne til myking. Det blir for m i g n& vurdert å forlenge dette til juli

neste

hr, i @vente av at Fiskeoppdret- ternes Salgslag f&r omsetningen av

denne kvalitetsvarianten under kon- GAiT. I prinsippet

er

det mulig

6

troll. forandre denne, men i

praksis

relativt vanskelig, mener Torben Foss.

-

Det er likevel klart at de fallende

Nei til friit salg av

*produksjonsfisk~

prisene ikke bare delegger v& egen hnsomhet, men irriterer

samtidig

oppdrettsnæringen i landene vi ekspor-

-

Men å etterkomme oppfordringen om tekr til. Når disse landene blir til- fritt salg av den sakaite produksjonsfis- strekkelig irritert, er det ikke utenkelig ken i inn- og utland er etter mitt syn det at de tar ⁱ bruk ulike former for handels- samme som å innlede et -fritt fall- for hindringer, sier ass. fiskeridirekter Tor- laksens renome, mener Foss. ben

Foss.

-

Mange vil si at og& andre land produserer laks. Men Norge blir oppfat- tet som prisleder og våre handlinger

danner norm. Bhde fra irsk og fransk

if3

Per-Marius Larsen

side er

vi bliti kritisert for å ha latt prisen

p& laks falle. Franskmennene sier at

prisen p4 ca. 35 kroner kiloet (30 fr.) gjer deres begynnende akvaproduk-

sjon

u k m . Fra irsk side har en g8tt

!& langt at fiskeriministeren under et

fiskeriddsmete i

h86i

ba EF- kommisjonen vurdere om det var mulig å ake tollen for laks fra Norge. Lykke- ligvis er v&re 2 prosent toll

*

^laks

basert

M

en av EF's forpliktelser i

F.G. nr. 2Y26, uke 51.1986

803

M e n _hemmet av

dårlig råstoff!

- Farsteinntrykket av fisken er v& viktigste salgsargument. Da er det initerende B motta si mye elendig M o f i som vi fiske- handlere gjmr. Kvaliteten p i det- te har sunket betraktelig. Det er fonnannen i Norges Fiskehand- krforbund, Ame Stærk, som sier dette til FG. F-kkene opp lever nA en renessanse, men er hemmet av dhrlig ristoff.

- Det er dessverre mye l si om M e t . Behandlingen m& bli bedre

heR fra starten av

. Da mener jeg fra

den st& i redskapen . Pakkingen m l

og& bli bedre.

Vi f l r nå inn .rhah&uj~

blodstenkt fisk som ikke engang er skikkelig !&yet. Dette er rent slurv og det er lite hyggelig l tilby kundene fisk som er radbli i midtbeinet. Det .har vært knapphet p l fisk til innenlands- markedet det sicte aret og det som har kommet har vært ekstra dltig, sier

St&,

som selv driver egen fiskebutikk i Moss.

Mye skinn

-Vi

m l få kystfiskerne

til

å innrette seg etter markedet. Fisken blir pakket og sendt i alt for store pakninger. Det holder ikke l presse

30

kilo torsk ned i en 25 kilos akvaren-eske. Det er ikke uvanlig med et svinn p4 mellom

40

og

70

prosent. Det er sant l si et begrede- lig syn som maer oss. Fisken k r pakkes

i

5 til 10 kilos kartonger og _la dette endelig komme som tillegg

i

prisen. Det tar vi igjen p& bedre kvalitet og fomayde kunder.

- Du vil altsl premiere kvalitet?

- Gjeme det. Se f.eks. på danskene.

De er mye flinkere enn oss til å ta rnarkedets krav p& alvor. Vi har impor- tert fisk fra Danmark og den er ypperlig behandlet og emballert - behandlet som det edle produktet det er. Prisen Mir deretter. Jeg msker meg noe &t overfmt til norske forhold. Vi må la

yrkasstoltheten få dde. Premier dem som leverer skikkelig kvalitet og la aslurvenem fl dlrligere pris, mener

St&.

Norges Fiskehandlerforbund har et nært samarbeid med Opplysningsut- valget for fisk og det er tydelig at den intense kampanjen som er M i drevet

de siste &rene har skjerpet v e n

p& fisk. Trenden for

O l r siden var at vi spiste M g mindre fisk. N l g b det heldigvis andre veien. Fskefortnuket har vært nede i 30 kilo pr. innbygger.

Misetangen er

l &e dette til 40 kilo innen 1990. VI er p6 god vei og alt n l ligger vi like i underkant av dette tallet,

SierStærk

Til tross for visse idstoifproMemer Is ver fiskebutikkene i beste veiglende.

For tyve b siden regner man med at vi hadde så mye som 2000 fiskebutikker i landet. Nedgangen har vært dramatisk og i dag ligger antallet

p& 3!%-400

butikker. Og dette der. Opplysningsut- valget for fisk driver i disse dager på med l kartlegge det m er av fiskebu- tikker og hvor de ligger i landet. Man vil og& greve A definere hva som er en skikkelig fiskehandel. Blant de ca.

180

medlemmene i Fiskehandlerforbundet finnes og& flere supermarkeder.

- Vi

har fors0ki l sette kriteriene for hva en fiskebutikk skal være. Det nytter ikke med halvannen meter stor disk, som av og til inneholder fiskeprodukter og betjenes av damen ved flaskeau- tomaten. Vi krever et rimelig utvalg og at der omsettes fisk hver dag, samt at betjeningen har en viss peilihg p5 det de er ansatt for l selge, sier Stærk.

Han mener at den p&g&ende kattleg- gingen av fiskebutikken og& vil virke

positivt

med det for q e l fylle m r k e hull der det

i

dag ikke erslike butikker.

Selve fiskebutikken

og omsetningen har ikke endret karakter med å&.

Men man er blitt mye flinkere n l r det

gjelder selve vareulvaiget,

M i

mer utadvendte. VI tilbyr reinskjærte

torske

skiver og

seien er ferdig filetert slik at

konsumenten kan anvende dem en hurtig og god &te, sier Stærk.

m Per-MarWs Larsen

-

Informasjonskonsulent

Arthur Olsen (36) er ansatt

som

infma- qonskonsulent i Fieindustriens Lands- forening. Han kommer fra NRK Finnmark.

der han &g har arbedet med stoff fra k-

kerinæringen. Oisen har t i d i i i i mange

Ar

vært ansatt i avisene Finnmark og Finnmark F&eindustriens Landsforening er

en

tardsmfattende bransjeocganisasjon for producenter og eksp&mr av fiskevarer.

Den nyansatte mfomiasjonskonsulenten vil bimi annet fB ansvaret

for

foreningens fagbiad -Fiskepdusenten~. m u r Olsen

J

tiltrer siillingen l. januar 1987.

d

804

F.G. nr. 25/26, uke Sl, 1986

Johan Md: R-.,

¹

^L.

^{- - 'l}

-

.-* .

⁴

LWL!

Eksportveteranen fra Alesund

- ^{1986 har} absolutt vært et rekord& for ferskkkekspten. Vi er inne i en positiv mnd. Det er stor

ett-

etter

fisk i heie verden. SA lenge vi shpper A Mi utsatt for nye handels- messige hinbinger tror jeg at vi kan se lysere p& framtida enn noen gang,

sier drekhaiJdianMurii-

for Ferskfisk Og han vet hva han snakker om. 1 40 &r har det a t t

a v

for Ferskfiskw

p&

hanskcmtodmihnd.Knaptnoen

har aibeiclet

lenger

med fisk-

em Muri, og nylig fikk han Kongens i gull for sin innsats.

- Er det mulig 8 sammenligne bre&

gode

resuitater

rned noen av de siste

40 m?

- ^I utgangspunktet er det vanskelig

ettersam

næringa

har

forandret

seg

mye.VihadcJestorekqmtibraetier

krigen Ogsa. men

da var

det nesten utedukkende ferskfisk og M i l e

fiskeslag

som torsk,

hyse

og sei. Det meste gikk til !Wxbhnnia. Men i dag teiler ikke dette maricedet noe særli lenger. NB er det som kjent kontinentet og ikke minst USA som tar unna det meste, og oppdtwWaks har M i det vikbgste salgsproduktet. Tramporten har og& utviklet seg svært mye. Fm gikk fisken med bAt eller tog, men n&

har semibailere og fly overtatt.

Sehr

om mange av forutsetningene har forandret seg er det likevel ikke vanskelig I si at 1986 har vært det beste &et jeg har værl med p&. Tallene skulle tale for seg.

I &r regner vi med I eksportere 170.000 fersk og

rundfrossen

fisk og skalldyr

til

en fob-verdi av

3,4

milliarder

k m .

1 1983 eksporterte vi 141

.O00

tonn som tilsvarer 2,3 milliarder. Mye av denne verdiingen skyldes sek- sagt eksporten av oppdrettsfisk. I Ar

seiger vi

riindt

38.000 tonn laks for 1'5 m i l l i lawier til utlandet.

Men det er

ogs4

en 0kning for de

tradisjonelle fiskesiagene. Makrelleks-

porten for eksempel har M i mere enn fordoblet fra 21 .O00 tonn i fjor

til

55.000

tomi&r.Detharvidereværtenpositiv

-ng for eksporten av uer og hyse.

OqCB rekeeksporten har vært betydelig

de siste Brene. 1 1986 var det rett nok

et

M g fiske,

men

likevel har

vi eksportert

for 1 Mliiard @r

Johan

Mun. ^C ' I -

Framtidstro

-Hvamedhnesomkommer.Kan denne utviklingen fortsette?

-Ja,

jegtrorvivil0godeeksporW kamover. Norge

er ei land som

l i

gunsag til for leverhg av ferdask.

Mi

innen transport gier oss i stand til 8 sende iisk

til

heie verden. I dag eksporterer vi til

46

land og nye M e d stady. Det er likevel en forutsetning at det ikke o@r spesielle handelspdiske problem. Vi sliter allerede med h ~ y e tollsatser til EF-landene. N& tollen fersk filet til EF er SA h q som 18 prosent har

vi smCi mulgheter til

i utvikle eksporten av dette produktet

til

fellesmarkedet.

Og hva hjelper det I utvikle nye pro- dukter dersom tollbarrierer hindrer eks- porten? sier Johan Mun.

- Hvordan skal vi uhrikle eksporten videre?

- Det er vanskelig I si, men vi ser at USA har en positiv trend

n& det gjelder

forbruk av M g fersk fisk, og her l i det store muligheter. Fersldisk er en etterspurt vare. Det gelder bare &

sarg? for en stabil tiigang.

Personlg har jeg et hap m

ai det skai

Mi bra

med torsk

og hyse de kommende &re. Og den

ber

vi kunne selge fersk. Det blir snakket mye om

f o r e d l i

i

torbindelse med

produksjon aviisk.

Menen

ferskfisker edelog

kan

ikkeforedles.Olteopplemviog&at ferskfisk

betaks

bedie enn t i I s v W tiivirkede fiskeprodukier,

sier

Muri.

det beste --w

- ^{Er det mere I hente i y r e marbds-}

fwing?

- ^{Det er det sikkert. Jeg er likevei}

ikke sikker p& om

m y n d i i e n e

skal komme inn og organisere SA mye av markedsfminga. Den kan like godt overlates

til

eksportfmne og deres organisasjoner. Vi m& ikke overse den fantastiske

markedsfmingen som blir

gjort av d i

eksportarene 365 dager i

aret. P I grunn av tidsforskjellen mel- lom Norge og marked com USA og Japan m& de stil

p&

bade dag og natt for I

hoide

kontakt. Mesteparten av handelen rned ferskfisk skjer ellers mot slutten av uka og i helga. E l q m i a w e stenger ikke kontordma fredag klokka 16.00, og det er en av de viktigste grunnene til at jeg mener markedsfe- ringstiltak

i

stcarre grad

~ E U

overlates til disse

fdka

og deres organisasjonar.

sier Johan Muri.

- Hvilke mulgheter ser du i nye retninger som surimi og sl<jellskraping?

- ^Personlig er jeg ikke

d i g

enhisi-

astisk n& &t

gjelder surimi. Jeg er

Forts.

s.

837 F.G. nr. 25/26. uke 51,1986

805

k _eksport?

Japan er ikke kun et gigantmarked for fiskeprodukter. Tradisjoneti har japa-

nerne og& hatt sansen for sjeplanter.

Den samlede markedsverdi for dette

er anslått til ca. 25 milliarder norske kroner, noe som representerer 20 gan- ger verdien av vårt eget fiskefoftuuk.

Norge har store uuinyitede algeressur- ser og det er pil denne bakgrunnen forsker B j m Eirik Olsen ved Fiskeri- teknologisk Fo~~ngsinstitutt har sett nærmere p6 om dette markedet kan gi muligheter for ny norsk eksportvirk- somhet.

Det H i forbtuket av sjeplanter i Japan ligger pA 6-7 kilo pr. person. Det dreier seg om ttaykvaliietsprodukter som genefeit er langt bedre betait enn

fisk.

Markedet kan deles inn i tre hovedgrupper av riiprodukter, Nori, Kombi og Wakame. Innen disse

gruppew

&nes et utall varianter. Ogsa kvalitetsmessig. Haykvaiiietsprodukte-

ne koster gjeme det mangedobbelte av bisvarende produkter av en lavere grad. Produktene har en unik posisjon i markedet fordi de ikke kan erstattes av andre iyper matvarer, heter det i rap- porten fra Bjern Eirik Olsen.

Han mener videre at svakheten lig- ger i at produktene hovedsakelig nyttes sammen med annen tradisjonell mat og at de forel4ipig ikke er blitt tilpasset den vestiii inspirerte matkulturen som

er introdusert i markedet.

- Den fremtidige utviklingen i mark*

&.vil avhenge av om man klarer å fA frem hqkvaiiietsprodukier, som kan anvendes sammen med nye former for industri- og hurtigmat.

Det mest interessante makedet for en norsk innsats synes å være haykva-

litetsskiktet

for Nori- og tildels Kombu- produkter. Her peker husmedre seg ut m den aktueb

digruppen. Salg av

&varer bar heist un* da dette gir

l i

kontroll og

M g

kontakt med markedet. mener Olsen.

Ifra@

samme forsker ber norske produsenter ha en fordel overfor ja- panske konkurrenter fordi prisene bes- temrnesavdstoffetsegeriskapersom igjen blir bestemt av miij8fomOldene i veksiomdidet. Japanske produsenter sliter med betydelige selvforurensning-

sproblemer.

En rekke tekniske, institusjonelle og markedsmssige hindringer d imidle-

tid ove~nnes fm en eventuell produk-

sjon kan settes i gang, hevder Olsen.

Han viser til v h manglende marked

skontaki

og ikke minst v& manglende

evne til A vurdere kvaiinet. Den japans- ke forbrukeren er svært kresen og produkter som ikke faller i smak er helt uinteressante. Det bar skje en gradvis tilnærming

til

markedet, der det Mir lagt vekt pA informasjon, analyser og mar- kaiskontakter. Med

utgangspunkt i

dette mener Olsen at det bnr

V B W ~

naturlig med

en markedsfaringsstrate- gi. I femte omgang kan det komme pA

tak

A kopiere et Wtall eksisterende

produkter

og un@ konfa&#mw med japanske konkurrenter.

- Etter hvert som kunnskapen om

markedet &er kan en sikrere posisjon

opparbeides

ved B

utnytte det

norske

rhtoffets

egenskaper i produktutfor- mingen. kordduderer B j m Eirik Olsen.

C

%

Per-Mads

Larsen

l

l ^{lån og} l ~ y v e - ,

Radarm

Sigmund Wareberg, Skudenes- havn, har sammen med John Helge Landsnes, Knut Jergen Oppheim. Sigurd Sandhåland og Arnleiv Dale fAtt Ieyve til å overta eiendomsretten til nybygg m/s -Rader* R-1 7-H. Det forutsettes at parifordelingen i farteyet er:

Sigmund Wareberg, Skudenes- havn

25%,

John H. Landsnes Skudeneshavn 25%, Knut J. Opp heim, Sandve 25%. Sigurd Sand- håland, Skudeneshavn 15%. Arn- leiv Dale, Skudeneshavn 10%.

Fiskeridirektøren finner

og& B

kunne gi tilsagn om at det vil kunne påregnes å fA overta indu-

stritråitillatelsen for rn/s -Radar*

R-97-K. Industritrtiltillatelsen om- fatter også trålfiske etter lodde.

Leif Godtfredsen m.fl.. Skudenes- havn er underrettet om at det ikke vil kunne paregnes industritråltil- latelse for annet fartey til erstat- ning for m/s -Rader* R-17-H.

d i kavåg

^>r

Halvdan Falkhyttem, Aukra har sammen

med

Kolbjem Tenney,

Ame

Breivik og Torgeir Stten-

stad,

Aukra, fått leyve til å overta eiendomsretten til rn/s -Vikav&D M42-F, forutsatt at partsforholdet i farbyet blir med 114 på hver av parthaveme.

Jssoktrål»

N S Jesok, Gurskay, har fått tillatelse til ^å drive trålfiske med MIS -JØSOKTRAL- M-553-H0 etter lodde, polartorsk og reker.

Tillatelsen gir ikke adgang til

d

drive trålfiske etter andre fiskear- ter enn de her nevnte.

«Sjmrfisk»

Frank Myklebust,

Ramberg,

har sammen med Herman Myklebust, Ramberg, fått leyve til å overta eiendomsretten til rnls -SjabrisD N-550-HR, forutsatt at parisforhol- det i farisforholdet blir med 50%

p6

hver av parthaveme.

ril

Store forventninger fil -e& Japan:

Skal doble fiskeeksporten innen 3 år!

- ^{Det er} absolutt realistisk B tro p& en fordobling av fiskeeksporten til Japan innen tre Br. Dette har da og& sentrale personer i den japanske fiskeri- naeringen sagt like ut er mulig. Det er leder for prosjekt Japan, Richard Pedersen, som sier dette til Fiskets Gang. Bhde han og store deler av norsk fiskerinæring som sammen med Fiskerideparte- mentet og Norges EksportrBd st&r bak prosjektet, er ukuelige optimister nBr det gjelder norske eksportmuligheter p& det ytterst kresne japanske markedet. Mellom 60 og 100 millioner kroner skal

spr- inn i dette unike markedsfremstatet.

Men midt oppe i alle jublende forvent- ninger til Prosjekt Japan er det hdt pd det rene at den dramatiske svikten i lodderessursene allerede har forha- ket et a r i gleden.

- Det er en kjedehg situasjon. Ja- panske representanter for næringen vi har vært i kontakt med har vaert svært

opptatt

av dette med svikten i loddefis- ket. Det bie også sagt at dersom Norge forsvant ut av det japanske loddemar- kedet, ville det bli vanskelig 4 komme tilbake, sier Richard Pedersen, som lover at Prosjekt Japan vil være et viktig bidrag for å redusere skadevirk- ningene.

Eksport for 500 millioner I fjor eksporterte Norge fisk og fiskep- rodukter

til

Japan for ca.

500

millioner kroner. Dette utgjer

1

prosent av den totale japanske importen og 7 prosent av

den

norske eksporten. Det er denne som nå skal dobles. Og mu- ligheten burde s& absolutt være tilste-

de

n&

vi vei at hver av de

121

millioner

japaneme spiser

60

kilo fisk i auet.

10-1 2 prosent av forbruket dekkes ved import. Trolig vil importen bare øke pd.

PRUS7f KT JAPAN

-

^Hil

har ca. 25 bedrifter fritt innvil- get s m e gjennom Prospkl Japan.

%en behapr seg til 1 m i l l i h e r og har gått

til

i n d i i e l l e markeds- fremst&, opplyser Pedersen.

- På den gigantiske maivaremeccen

=Foodex~

i Tokyo i mars neste Ar vil vi satse

p& en samlet presentasjon av

Norge m fiskeprodusent. Et tyvetalls firma har aii meldt sin interesse og prosjektet vil sta for en stor del av kostnadene. Umiddelbart f@r denne messen vil vi arrangere et seminar i Trondheim der deltakerne far grundig informasjon om japanske fortiold -

forretningskultur, marked, distribusjon osv. En supermarkedskampanje i To- kyo

vil

og& gå av stabelen far messen.

Dette som en prsveballong for senere fremst&, sier prosjektlederen.

Under denne logoen skal alle norske riskevarefmaikedaerrsiJapan.

Bearbeider innenlands- omsetningen

- Vi bearbeider farsi innenlandsom- setningen - de som er engasjert i b1.a.

distribusjon. Fra fm har vi et relativt

godt forhoid til

importerene og vil selv- sagt og& bruke krefter p&

å

vide- reovikle dette. Men vi veiger aks& 3 g&

et hakk dypere i materien og bear- beide viktige diribut~rer.

- ^Med hva?

- Identifikasjon er et nekkelord. Alle norske fiskeprodukt skal markedsferes under var egen logo. I dag er det vanskelig å skille norske varer fra f.eks.

kanadiske. Et felles varemerke vil øke kjennskapen til at det er norske varer hos dem som behandler dem i innen- landsomsetningen. Identifikasjon pluss at våre varer utmerker seg ved kvalitet og dledes phvirker de store varehus- kjedene til å føre dem, er vårt mål.

- Hva skal vi selge til Japan?

- Uer, sild, laks, makrell, reker, for &

nevne noe. Det vi ønsker med dette prosjektet er bidra til en støne eks- Richard Pedersen kan at det er port av ferdigvarer. Mange av de tradi- innenlandsomsetningen som ferst og sjonelle fiskevarene kan tilpasses det fremst interesserer. Det er her prosjek- japanske markedet med forholdsvis tet vil sette inn sine virkelige fremst& enkle midler. Vi m k e r å utvide v&

som siden skai bane vei for en solid rolle som &vareleverandm

til

egd &

norsk

eksport

til

Japan. omfatte leveranser av ferdige produkt.

F.G. nr. ^25/26. uke 51.1 986

807

P s k e t s Gang

I

Kolmule og sunmi er viktige stikkord

her.

-

Kan vi vente en akning i eksporten

med

det første?

-

Ikke p& kort sikt. Det f m t e året vil vi stri med en del problemer. Ressurs- situasjonen for bade lodde

og

store reker er ikke god. Dessuten siiter japaneme inne med store egne lagre av ulike produkter. Til tross for dette er

en

dobling innen rekkevidde i lepet av 3 Ar.

flinkere

-

Kresne japanere krever vel for mye av v&e produkter?

Slk vil den norske standen p i matvare+

mcrscn Foodex I Tokyo rc

ut.

Illusaasjo- nen vi= kun en begremsel del av standen.

-

Forutsetningen for å operere p4 dette markedet er at vi blir flinkere til å arbeide med Mde kvalitets-

og

produk- tutvikling. Ikke minst er presentasjonen av varene viktig. Pakking

og

emball- asje

og

utarelsen av dette er det første som m e r en potensiell kunde. Det er ikke for mye forlangt at vi bortsett fra det rent kvalitetsmessige gir kjapeme sikkerhet for regelmessige leveranser.

Videre m& vi bli bedre på selve prisen.

Vi ligger et hakk over vAre viktige konkurrenter

og

taper trolig en del p5 det.

- Hvilke krav stiller dere til bedrifter som får støtte gjennom Prosjekt Japan?

-Vi prioriterer bedrifter som tar bade norske og japanske kvalitetskrav på alvor. Ellers ser vi det som positii at små enheter samarbeiier, både for å sikre leveransene og for 5 kunne tilby et starre varespekter. Kravet er dessu- ten at alle varer blir markedsfert under samme logo, sier prosjektleder Richard Pedersen.

-

Hvordan betrakter japaneme våre produksjoncanlegg?

-

De reagerer på at svært mange anlegg er gammeldagse. De mener at det ofte skal svært lite til

A

rasjonalisere produksjonen. Bortsett fra det har vi ikke fått noen spesielle kommentarer.

Per-Marius Larsen

808

F.G. nr. 25/26. uke Sl. 1986

Gode erfaringer

med nytt sti ^" -!tilbod for rnarknadsfsring av fisk

9 s t ~ ~ k n t e r v e d F ~ ~ H 8 9 s k o -

le i

h u n d Mir til vBren

dei

farste

her

i landet

som

kan smyld<e

seg med

titte

len

~H0gskulekandidater i marlaiads-

bring

av fisk..

Det splitter nye studietilbodet

er

det einsste i sitt slag her i landet

og er faebels

berre ei praveordning i eit

&r.

Men

gode erfaringer peikar i

ei

retning:

Dette

har

k m for B bli.

- D e t v a r e i g n i p p e f i s k ~ i h u n d

som

oppmoda skulen til B

sette

i

gang med

studiet,

opplyCer rektor Peder Solem

ved

Fiskeriteknisk

i-bgskule

(Alesund

mariiime skule).

Fyike9kommunen

var skeptisk, men etter at

na8ringa i

omgang

st0tta ossmed150.000kronerkomstudiii

gang-

- ^Denne

velviljen

fd

næringa

viser vel

betre enn

noko

anna at

det

er eit

ettdengta

behov

som

no Mir dekt.

Ekqmien

blir

stadig

meir desentrali-

sert.

Bedrifter

d pA

eiga hand

ta

del i eksporten

og

markeddminga i

utlan- det Nye

produkt

som

til

dmes

skjell

har kome

til,

og og&

dette krev mark-

Mm. ^Viare

^er

det

ei uifordring B

f& foik til B

spise

meir fisk,

d studenta-

ne

Vare skal nok

ikkje mangle arbeii- d v e r , seier rektor Peder Solem.

obligatorisk, men

i

uUa@t

kan

sb-

tjentane utvilde Spraket effeldivt. seier Torbj0m Johannesen.

Samarbeid med ndnga

Eit av dei viktigaste d a faste Aret er B utvikle ein

d i med

næringa.

Slailen e rB

samarbeide

slik at dei vet kva dei

veil

h a dei skal legge

vekt

pa

i widervisninga. Difor

har dei sendt

ut spmjeskjema til 750 bedrifter i

fiske-

. rinæringa ior B

kartlegge

behov

og

i

-. Og& utvelginga av saer-

oppg8verskjerisamarbeidmedMk

ga. Studeniane er avhengig av

8kono- misk

for B

kome seg

til utlandet

og

v ^m&

^{d i sel-}

gast.

-

Interessa rundt

om

i bedrifter

og organisacjonar

for slike spesieile ar- beidsoppghr er

stor.

Vi

har

g&tt ut

med

tilbod

og

fadt fleire oppg&w

enn

vi Idarer

A ta

unna. Flaskehalsen er B fB ordna

utanlandsopphald, men vi

har full -ng i ferste kullet, opplyser M o r Peder Solem.

Praktisk retta

l fodlsparagrafen heier det at studi-

et

skal utdanne

godt

kvalifiserte

og

pcaktisk orienterte marknadsfemrar for norsk fiskerinæring. Faglærar

og

#dag- leg leiarm ved marknadsferingslina, Torbjern Johannesen, legg særleg vekt p i at studentane skal bli praktisk &u- lerte.

-

Vi ber

studentane

prioritere

ar-

beidet

med

ei studieopWgve

med

ut- gangspunkt i ei avgrensa problemstill-

ing.

Helst skal denne arbeidsoppgBva

g& pA

ein

spesiell marknad

i

utlandet,

til

danes

klippfiskekspori til Italia. I

sam-

band

med denne -va far studentaneeitutanlandsopphaldi23

h a d e r .

Her kan

studentane

lære

seg nok0 anna vesentleg, nemleg s@k.

P&

skulem

har

vi

tilbod

om

fran~k,

tysk

og

spansk

i tillegg til

engelsk som

er

Fklrsilfolkmd--- Lammrog-w-

rkigdina ved FldIaritdrnkk m9-k i AleSwd.ha--onadig

Fr& MI til fisk

kg k h r m lorbjml Johailnesal,

w

rar jaa

Sand-

-i# Knut Em

Forts.

s.

839 Trassiatplassanevedstudietvarlyste u t r n e d k o r t ~ k o m d e t i m i 3 0

&nader.

Dei

som kom

inn skulle

ha bedr&dmmmii

kunnskap

eller

praksis. m n n s k a p a r og erfaring

id

marknadsfdng

og eksportarbeid

i -næringa. I

dag er

det 9

shidentai

v e d l i n a - 8 g u t a r o g e i m .

-

Alle

studentane

er godt kvaiiirte

d r

det gjeld spr&

og

dei har

ogdi ein viss

bakgrunn i fiskerinæringa.

Og

det

som

ikQe er minst viktig er at motiva- s i o n e n o g ~ e r p B t o p p Y - faglærar Tofbj0m

Johannesen.

AtmaavasjonenergodkanoqsB

~Ftckets Gang. stadfedte

etter A ha mott to

av

studentane,

Knut

Engeset

fr& Vokia

og

Gunnar

Skuseth

fr$

Ale- sund.

Begge har

marknadsf0tings-

bakgrunn fr& ein skule i Oslo,

og

begge aislger

no

B

satse

p& ei framtid i

fiskerinæringa.

- Studiet

er interessant

og eg

angrar

absdult

ikkje

pA

at

eg

byrja. Eg

tmr

ikkje det

skal

bli vanskeleg B fa

arbeid, seier

Knut Engeset.

Han

har tidlegare arbeiddsombilselgjarmenvilnospe- s i a r i seg fi~eksport til T*-

land.

-

Heller ikkje

eg

har

særleg

bak- grunn i fiskerinæringa, men

eg

er jo fr&

F.G. nr. W26, uke 51.1986

80Q

gishets Gang

Fugl viktigare enn oppdrettslaks?

Kva

skal

vemast, oppdrettsanlegg eller naturperler?

Problemstillinga var aktualisert i samband med den store djevernsak- sjonen langs kysten av Hordaland i byjinga av desember. Oljeftaket

pi3

3000 tonn ttua

som

kjent skjærgarden

og

mange frykta det verste. Ikkje minst eigarane av dei &tais oppdrettcanleg- ga

som

fins i omddet.

Styresmaktene seite i gang ein

orn-

fatiande oijevemaksjon. men dersom oljen hadde natt land d t t e dei ha

gjort

ei hard prioritering. For kvar skal len-

sene

leggast ut? Skal ein verne uer- ne aksjonen har fclrst

og

fremst

vore at

statielege naturperler eller oppdrett- vi har

eit

for dArieg register over

plas-

sanlegg

som

er godt forsikra frA far? seringa av oppdrettcanlegga Fdk har

-

Det

er

eit vanskeleg val

som

eg er glad

for

vi slapp

A

gjere etter som djen mest truleg har b l i byst

opp

i havet, seier H&on Kryvi ved Fylkesmannens miljmemavdeling i

Hordaland.

Men i utgangspunktet har styresmaktene

la-

ga

ei

prioritert liste over omrilde som skal beskyttast,

og

her er

det

lagt vekt p#i at naturperler i motsetnad til

opp

dreitsanlegg

er uerstattelege.

Store

sandstrender og

fuglereservoat er

og-

&

hBgt prioriterte, seier )<ryvi.

flytta anlegg utan

A

gi skikkeleg

bes-

kjed, og det skaper vanskar for veme

arbeid.

Vi treng eit system som er 1

W

prosent sikkert, seier Trond Wold.

Problemet er

altsd

at styresmaktene har

eit

avgrensa antal lenser

a ^sette

inn dersom djen skulle drive i land. Ham- nesjef Nils Standal i Bergen

som og&

er leiar for det interkommunale djever- nutvalet meiner diior at oppdrettarane bnr vurdere

A

skaffe seg lenser sjdve.

-

Dei stimte oppdrettsaniegga

som l i

utsett til

mot

havet b0r kunne ha

~ k g g ~ * ~ ~ i

Hordilndausavoljerel.uenkvaer vWgnst verne: -kgg dler -MturparkRBiktawfr%

svitevpautdds.vSdia

-

Oppdrett er ei ny verneutfordring d d til

@W

lette kystlencer. Desse

er som

vi kanskje ikkje har tenkt nok

pi3 enkle

fA ut

og

ikkje alffor kostbare.

tidlegare,

seier

Trond Wold

som

i

sier

Nils

Standal.

denne samanhengen representerer

Statens Forureiningstilsyn

og Aksjon- ,,,

Svein Aam

cutvalet

for

Staten. Lærdomen frå den-

t

* ^{2% ekning I lennseme.}

* redusert lennseme i sildefis- keriene.

* bedret linnsevne i torskefis- keriene.

* rekefrysetr8lerne hadde best lennsevne.

* mellomstore ringnotsnurpere hadde dårligst Iannsevne i 1985.

Gjennomsnittlig Imnsevne pr. Arsverk for helArcdrevne fartoyer pA 13 meter lengste lengde og over gikk opp fra kr.

101.426 i 1984 til kr. 103.716

i

1985.

Detie var en aning p& omkring 2 prosent fra Aret far.

Totalt sett viste d sildefiske ri ene^ en ganske betydelig nedgang i gjennoms- nittlg lmnsevne pr. Arsverk fra 1984

til

1985 (fra kr. 85.150 til kr. 40.192) mens

hnsevnen i atorskefiskerieneæ

viste en vesentlig &ing i samme periode (fra kr. 103.458 til kr. 124.925).

1 1985 hadde den del av havfiskefltiten som drev atorskefiskerier* (inkludert

reker) g j e n m e n d e en

betydelig

h0yere Iwinsevne pr. b v e r k enn den 8vnge fiskeftaen.

Aheidsgodtgjerelcen gikk opp med ca. 9 prosent fra kr. 153.111 i 1984 til kr. 167.380 i 1985. Til tross for stor forsirjell i hnsevne var arbeids- godtgjarelsen

ⁱ

sildefiske ri ene^ like h y som i =torskefiskerienen. Det var havfiskeflAten (uansett driftsform) som gjennomgAende hadde den høyeste arbeidsgodtgjrarelsen bAde

ⁱ

1984 og

ⁱ

1985.

Som

i

tidligere &r var det rekefryse- Wem som hadde den tnwsie gjen- nomsnittlige lmnsevne pr. Armerk fulgt av trhlere med saltiiskkvote (de tidlige- re saMsktr&rne), banklinefltiten fra Vestlandet og fabrikktdleme.

Laveste Imnsevne i 1985 hadde de mellomstore ringnotsnurperne (med koncecjonskapasitet pA mellom 4.000 og 8.000 hl), rene reketrkre under 50 BRT fra Nord-Norge og industtitrd- terne.

1 1985 var det ingen spesiell sammenheng mellom Imnsevne og farWysmwlse. Det var f a m n e i

ctwreisen 31-40.9 meter lengsteiengde som g j e n m e n d e hadde heyest Imnsevne. I denne stwrelsesgnippen inng& b1.a. hovedtyngden av bankli- neflaten fra Vestlandet.

Delte er noen av konklusjonene i Budsjettnemnda for fiskenæringen sin Imnsomhetsundercøkelse for helArs- drevne fiskefartøyer pi% 13 meter lengs- te lengde og over for 1985. -FISKETS

GANG.

bringer nedenfor et sammen- drag av resultatene fra undercekelsen.

Farstekonsulent Thor B. Melhus har vært daglig leder for undercekelsen.

Innledning

Resultatene for inntekter, kostnader, lmn- og arbeiisgodtgjerelsen presen- teres i tabellene 1,2 og 3.1 tabellene er det @ tatt med tall for 1984. Det er ikke gjort vesentlige endringer i gnip peinndelingen og presentasjonsform fra Aret fm.

En mer detaljert gjengivelse av driftsresultatene for 1985 vil bli presen- tert i en egen publikasjon senere. I publikasjonen vil det bli gjort nærmere

F.G. nr. 25/26, uke 51.1986

81 1