giskets Gang

. . _- > . ,- 'a'.

-,T -.

.

w , .

v - 2

: m.-4&,?

-

.i?x7c..L,

giskets Gang

&

St(

Utgin av Fiskeridinkterrn

74. ARGANG Ni.8-Ub15-19811

Utgis h w i 14. aag .

ISSN 0015

-

³¹³³

Ansv. mlaktsr:

Lomekle Kontorsjef

-:

PM-M- L a m Ingrun Myklebust M/s T m k

Ekspsdision:

Oagmar Meling Flnydis Madsen Fiskets Gangs adresse:

Fiskeridirektoratet

Poslbdcs 185. 5002 Bergen Ten.: (05) 20 00 70 Trykt i ofiset

As John Grieg

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abon- nernentsbelepet pA postgirokonto 5 0528 57, p& konto nr.

0616.05.70189 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementsprisen pA Fiskets

Gang er kr. 170,- pr. Ar. Denne pris gjelder for Danmark. Finland.

Island og Sverige. Øvrige utland kr. 300.- pr. Ar. Utland med fly kr. 350,-

Fiskerifagstudenter kr. 100,-.

- :

SELVIG PUBLISHING AIS POB 9070 Vaterland, 0134 Oslo 1 Telefon (02) 42 58 67

TeleOax (02) 60 89 73

PRISTARIFF FOR ANNONSER:

111 kr. 3.900.- 114 kr. 1

.m,-

112 kr. 2.000,-

Eller kr. 6.50 pr. spalte mm.

VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG

d

BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 001 5-31 33

INNHOLD - CONTENTS

nyit--

-

^{News fnwn the Minkby of Fsheries}

-

-

h w s and regulatbns

Redaksjonen avsluttet fredag 08.04.88

~ e r t a t t w s i g b j s n i ~ .

-- ¹⁹⁸⁸

^{Nr. 8 Uke 15/88}

^w

Havforskningsinstituttets ressursoversikt beskriver tilstanden i de viktigste bestande- ne for norsk fiske. Bestandsvurderingene er basert både på egne undersskelser og

resultater fra fellesundersskelser med andre land. Falgende er et utdrag fra årets ressursoversikt. I utdraget er det lagt mest vekt på å gjengi bestandsgrunnlaget.

Norsk vårmende sdd:

Gytebestanden fremdeles svak

Siden 1975 har en hver hest utfart en akustisk mengdemdl- ing av W gruppe sild i kyst-

og

fjordstrak hvor det aller meste av sildeyngelen fantes i årene 1975-1982. 1 1983 ble disse må- lingene utvidet til og& å omfatte Barentshavet. Undersekelsene

.

har vist at årsklassen 1983 var særdeles sterk

som

O- gruppe, men og& årsklassene 1984

og

1985 var betydelig sterre enn andre årsklasser. Hovedmeng- den av disse irsklassene hadde oppvekstområde i Barentshavet.

Det er imidlertid klare indikasjo- ner p4 at de store mengder ung- torsk som har vokset opp i disse omrAdene, har b e i i sterkt p&

denne silda. Spesielit har dette g& utover årsklassene 1984

og

1985, som nå

er

sterkt redusert.

Det har gatt fram av O- gruppeundersiekelsene at års- klassene 1986- og 1987 er svake.

En må derfor vente at rekrutte- ringen til gytebestanden i slut- ten av 1980-årene og begynnel- sen av 1990-årene kan bli sær&

les liten.

I slutten av 1960-Arene ble den voksne bestand av norsk vårgytende sild

d

å si helt oppfisket. En liten del av 1969- årsklassen overlevde som ungsild og gytte for første gang i 1973.

S i n har silda oppholdt seg hele

&et langs norskekysten i to adskilte komponenter. En sydlig komponent har gytt pCi Sunnmøre og hatt beiim- dde fra Mere til Nordland, og en nordlig komponent har beitet og gytt i omriMet fra Nordmøre til Troms. Den sydlige komponenten har overvintret i Nordmørsfjordene, den nordlige i Lofoten.

Det er sannsynlig at s m i kvoter fordelt på mange fartqer medfører relativ stor fiskedmlelighet i forhold til rapportert fangst og dette beskatnings- monsteret har gitt hardt utover gytebe- standen som ble kraftig redusert i årene 198547. 1 1988 forventes det imidlertid at gytebestanden skal ta seg en del opp igjen da hovedtyngden av 1983- årsklassen vil bli kjønnsmoden.

Den sterke økningen av Ogruppe sild registrert i årene 1983 til 1985, viser seg å gi langt mindre rekruttering til gytebestanden enn forventet. Det internasjonale råd for havforskning an- ser 2,5 millioner tonn gytebestand som minimum for å sikre optimal rekmiter- ing. Gytebestanden er for tiden langt mindre enn dette (anslagsvis 1,4 mill tonn i 1988), og pa bakgrunn av at det kun er 83-årsklassen som vil bidra nevneverdig til rekrutteringen i de kommende år anbefaler riidet at fangstene i 1988 bar holdes på 120- 150 tusen tonn.

Sild - i Nordsipren

Siden 1986 har fisket værl regulert innenfor en totalkvote avtait med E F kommisjonen. 1 1986 tok ikke E F landene hele sin kvote. og totalfangs-

i ten ble 545 000 tonn mens avtalt totalkvote var 570 000 tonn. For 1987 i k totalkvoten satt til 600 000 tonn hvwav Norge fikk 220 000 tonn. Den

norske kvoten ble n&d, og iisket ble stoppet 27 november. Det norske fisket var i 1987 mer konsentrert på hesten enn i tidligere h. I Arets tre ferste kva* foregikk et moderat ikke b

~ e d ~ a k e l i ~ til komsum. Det mest inten- se fisket foregikk i november

da

nesten -en av kvoten ble tatt.

-i Skagerrak Kattegat

1 1986 var fangstene ⁱ Skagerrak omtrent som Aret for mens fangste- ne i Kattegat var ca 30% lavere enn i Arene 1983-85. For 1987 var avtalt kvote mellom Norge, Sverige og EF 138 000 tonn sild pluss en blandigskvote på 80 000 tonn brisl- inglsild. Den norske kvoten var på 18 000 tonn sild og 6 000 tonn blanding.

Sildeforekomstene i området er dominert av O- og l -gruppe nordsjo- sild og voksen sild som gyter i Beltene og sørvestre Østersjøen.

De siste årene har omtrent halvpar- ten av oppfisket kvantum vært ung- sild. Dette går særiig ut over rekrut- teringen til nordsjobestanden. Det internasjonale råd for havforskning har i flere år anbefalt nedtrapping av ungsildfisket, men Norge, Sveri- ge og EF har ikke blitt enige om en effektiv regulering av dette fisket.

For 1988 er de avtalte kvoter 138 000 tonn sild og 80 000 tonn Manding brislinglsild

som

i 1987.

Den norske kvoten er 18 400 tonn sild og 6 000 tonn blanding.

Bestandsgrunnlag og reguleringer

Etter en periode med svake Arsklasser og liten bestand i 197&årene, har årsklassene fra 1981 av kommet opp pA samme nivA som gjennomsnittet for 1970. Det er disse sterke årsklassene som har gitt vekst i bestanden og derved økte fangster i de senere år.

Reguleringen av fisket bestemmes i stor grad av hva som anses å være en gunstig starrelse for gytebestanden.

Historien viser at gjennomsnittlig års- klassestorrelse minker raskt med mink- ende bestand når bestanden er mindre enn 0,5 millioner tonn. Dette ma bet- raktes som et minimumsnivå for a kunne utnytte bestandens potensielle produksjon. Ca lenge det er tilvekst i

bestanden, kan bestanden holdes kon- stant ved at det fiskes et kvantum som svarer til tilveksten. En slik regulering vil gjere fisket sterkt avhengig av den rekrutterende årsklasse. NAr den rek- rutterende årsklasse er for liten til å gi netto tilvekst, vil bestanden minke selv uten fiske.

For H stabilisere fangstkvotene og for å redusere faren for at Ar med svak rekmering skal bringe bestanden under nevnte minimumsnivå, er det mskeiig

H

ha en gytebestand i stnrrel- sesorden 152.0 millioner tonn, slik som i perioden 1955-65. lenge bestanden hoides et slikt nivå, kan kvotene fastsettes som en fast andel av bestanden i stedet for A settes lik

m

for Nodsjmild. Utviklingen i den totak gytebestrinden fra 1917. p4 data fra ICES' arbekkgruppe for dld ser for

(19a1).

den Ariiie netto tiivekst. Gjennomsnit- l i langtidsutbytte vil teoretisk være det samme, 500 OO& 600 000 tonn pr&.

Gytebestanden ventes A komme opp i ca 1,s millioner tonn i 1988. Totaikvo- ten for 1988 avtait med EF er 530 a00 tonn. Norge kan ikke 203 700 tonn hvorav maksimalt 63 000 tonn i EF- sonen.

Gytebestanden i dette området er anslått til omlag 300 000 tonn.

Bestanden hadde en svak vekst i årene 1984-86, mens det ser ut til å ha vært en liten nedgang i 1987.

Prognosene for bestanden er noe usikre på grunn av usikre anslag for de rekrutterende årsklasser. TO- talkvoten for 1987 var 49 700 tOrIn.

hvorav Norge fikk 4 500 tonn. For 1988 har Norge fatt 4 600 tonn.

I ^Abonner I

RESURSO- 1988

^{NI. 8} Uke 15/88

m

- i Nordsjeen og

Skagerrak

Maknllfangstene i Fangstgrunnlaget og anbefalte kraftig i forhold til nivAet de siste

fem Irene. Det ble tatt nesten

ooo

tonn

-,,,

^{er da} Gytebestandens størrelse ble mat til knapt 50 000 tonn i 1986. Dette er den

fangstniviet siden 70-Anne. i

Som nevnt senere i ressursoversikten var den egentlige fangsten i Nordsje- omradet i 1986 langt sterre p.g.a.

feilrapporterte fangster for omradene vest av De britiske oyer og Norske- havet.

Fangstmengden i Nordsjøen og Ska- - gerrak har i de senere & vært fastsatt 2 gjennom avtaler mellom Norge og EF- kommisjonen. For 1986 var den avtalte norske kvoten 36 200 tonn.

Vestlig makrell er fordelt i Nordsjø- området i relativt store mengder, spesi- elt i andre halvår. Derfor vil en stor andel av fangstene da være vestlg makrell. ICES makrellarbeidsgruppen beregnet at det i 1986 totalt ble fanget 32 000 tonn av Nordsjøbestanden.

Det forligger ennå ikke internasjonal fangststatistikk for Nordsjeen og Ska- gerrak i 1987. Ifølge forløpige offisielle tall ser det ut for atdet norske fisket har vært på rundt 65 000 tonn totalt. I tillegg er brorparten av fangstene som er oppgitt, fisket i Norskehavet og vest

av 4" v.1. egentlig tatt i Nordsjøen.

~ords~m-siden Havforskningsinstitut- tet startet undersakelsene pA gytefeltet i slutten av 60-Arene.

Det trenges rekruttering fra flere gode irsklasser for at bestanden kan bygges opp igjen. Som nevnt i Ressur- coversikten for 1987 (Fisken og Havet særnr. 1, 1987) var det visse forhiq- ninger til Wassene 1984 og 1985.

Dicse Arsklassene har vært til stede gjennom hele fiskesecongen i 1987, men om de vil rekruttere til gytebestan- den i Nordsjm er e n d usikkert. Det eneste

som

kan vise det med sikker- het, er undersekelser av eggproduksjo- nen. Dersom disse to årsklassene rek- rutierer til gytebestanden i samme om- fang

m

de nA er tilstede i Nordyaen, vil eggprodukqonen ake kraitig fra 1986-nivået. Undersakelser av eggpro- dukqonen krever stor toktinnsats og utføres nA på internasjonal basis hvert annet gr. Neste undersakelse vil bli gjort sommeren 1988.

Sommeren 1987 ble det observert en god del utgytt makrell av de to nevnte

ilsklassene i Nordsjeen, men det er vanskelig A si

om

de hadde gytt i Nodsjtwn eller i det vestlige omddet.

Det internasjonale Ad for havforsk- ing har for 1988 anbefalt at det ikke mA fiskes makrell i den stadige del av Nordsjeen (ICES omddene IVb og IVc). Fangstkvantumet i område IVa og i Skagerrak m& holdes si4 lavt

som

mulig, og fisket må ikke &pres før etter 31 juli.

Norge fisket 85 400 tonn makrell nord for 62"N i 1986, en økning p& 40% fra 1985. Tilsammen ble det tatt vel 102 000 tonn. En del av fangstene er feilrapportert og tatt i området sar for 62" nord.

I henhokl til avtalen med EF- kommisjonen og Færqene kunne Nor- ge fiske 92 000 tonn i Norskehavet i 1987. Av dette var 25 000 tonn i ornrMet 59"

-

62" nord. Slik fisket utviklet seg, ble nok hovedmengden av Norskehavs-kvantumet tatt i Nord-

-.

W e fangststedene og gjenfagst av merket fisk har vist en endring i utbre- delsen av vestlig makrell de senere grene. I november 1987 hadde bilo- ger fra EF-landene og Norge et ar- beidsgruppemate i Bergen for å beskri- ve den sesongrnessige geografiske fordelingen av vestlig makrell.

Gyteområdet har ligget stabilt i sam- me omridet siden gyteundersøkelsene på den vestlige bestanden startet i 1977. Det har imidlertid vært relativt

T a S n a # n u k n i l . F r r g . 1 ( t i o n n ) N o r d r j i r r i a g ~ ( 1 C E S o n n J d r w N , ~ ) I b u w i g n - l ~

(Data for 1975-76 sinw oifkkli rapportert til ICES. Data fra 1977 og v i d m er -ert av Aibeidsgnippens msdtemner).

-

Land

i s n ism

19m

isao

1w.i i= 1983 1984 1985 1986'

Belgia ... 49 1 O 10 5 55 102 ⁹³ 88

-

⁴⁸

tkwmuk . . . 21833 16068 19171 13234 9 W 2034 11285 10088 12424 24497

F

-

... 42838 a 9 1 1 28118 14770

-

⁷²⁰

- -

1356

-

Frankike ... 2529 3452 3620 2236 3755 3041 2248

-

^{322 120Q}

Dentyskedem. rep. . . . 41 a3

- - - - ^{- -}

Foiti.riep.

T -

...

-

^{a4 211 56 59 28 t0 112 217 1866}

klwui ...

- - - - - - - - -

Irland

...

730 7'33

- - - - -

Nedeiland

...

2673 1065 1009 8 s l i 0 6 Jso M6 M 2340 9980 Norge

...

18oWQ 82- W720 CaW1 2834 27966 24484 27311 30835 50800

Pden

...

²⁹¹¹

- - - - ^{- - -}

Suerige

...

^{4022 4501 3 9 s 1- 2446 692 1- 1440 1258}

S ~ W . (Engl.. Wales)

...

10s 142 95 76 6520 16 16 2 143 1%

m.(-) * . ...

156KI 87(# 5272 9514 10575 44 4 13 7 490 S ~ v ~ m m m

...

27e6 488 162

- - - - - - -

Wcekrdelt

...

^{580- 3216 450} 96 202 2042

-

TaeY

...

25953 148817 152823 87931 67388 46985 39578 50124 88347 Farelepgietell.

store endringer i Miseringen av beite- og overvintringsomr&det. PA 70- tallet overvintret bestanden s0rvest av England. I begynnelsen av 80-herte Pant overvintring dessuten og.4 sted i mddet vest og nordvest av Irland. I de siste årene har ove~ntringcomr&- det irrridlertid flyttet seg heit nord til SheUandsomr&ei. Beiteomradet

som

ligger nord for Skottland, Shetland og i nordlige del av Nordsjm, har og&

endret seg noe. I begynnelsen av 804rene hadde fisken en mer nordlig fordeling, og relativt store fangster ble tait & langt nord som 65" nord. I

senere

& har fisken hokk seg noe lengre srar og BSt.

Hvor lenge dette vandring~mwiste-

ret vil holde seg vites ikke. Dersom Nordqebectanden igjen Mer til samme stmelsesorden som den vestlige be- standen, kan dette ha innvirkning på vandringsm0nsteret til begge be- standene.

Under fiskeriforhandlingene mellom Norge og EF-kommisjonen har Norge avtalt A begrense fisket til 1987

-

nivaet, det vil si 90 000 tonn. Andelen

som

kan fiskes i Nordsjeen nord for 59"

nord er avtalt oket fra 25% til 50%.

Dessuten kan EF ta 15 000 tonn i

norsk

sone i Norskehavet. Dersom mdvend'g, kan alt taes i norsk sone nord for 59" nord. C)essuten kan Norge fiske 12 000 tonn i Femyenes okono- miske sone.

- ^{Vest for}

De britiske syer

Gytebestanden ble pSi bakgrunn av fangst. eggundersekelsene i 1986 og rekruiteting beregnet til vel 1,8 millio- ner tonn i 1987.

Fangstene har de siste tre aiene l i e t mellom 530000 og 555 000 m n . Makrell-arbeidsgruppen har an- tatt en fangst pA 550 000 tonn i 1987 og det vil resultere i en iiskededelighet som er 10% m e r e enn i 1986.

Siden 1972 har gytebestanden fait jevnt fra 3,5 millioner tonn til dagens M. Reknittedngen de siste brene har gitt to dWge hklasser, l983 og 1 986 og to gode M a s s e r 1984 og 1985.

Beskatningen pSi bestanden har vært for

m.

Det er derfor nedvendg Si redusere fiskedadeligheten i 1988. To- talfangsten bnr ut fra biologiske vurde- ringer ikke oversiii 430 000 tonn.

Dessuten bar minstedlet pA 30

cm

som gjelder i Nordqeen også innferes i det vesthige omddet.

Dersom fangsiene berenses til dette.

vil gytebestanden i 1989 være

pa

amtrent

samme nivA som i 1987 og 1988. PB sikt vil det

si

være mulig at gytebes- bYgger seg gradvis ^OPP igjen. Behddes derimot dagens fang- stniv4 vil gytebestanden fortsette &

avta.

Forebpig sees den vestlige makrel- len p& som en eksklusiv EF-bestand, og totalkvoten fastsettes derfor ikke gjennom avtaler med Norge. Med den interne TAC som EF har satt for sitt fiske for 1988, ser det ut for at fangstni- vSiet totalt vil komme opp i rundt 510 000 tonn som er omlag 20% mer enn det anbefalte.

Nr. 8 Uke 15/88

=

LODDE

havet

Det ble, i trAd med anbefalingene fra Det internasjonale rad for havforforsk- ning, ikke b n e t for loddefiske i Ba- rentshavet verken i var eller hestse-

songen 1987.

L

UMkiing av gyWesWd og idmntaring for den vestlige makrellinstand i drene

6 i-isss.

Bestandsgrunnlaget

Pa grunnlag av de akustiske mengde- malingene i september- oktober og yngelundersakelsene i august-sep- tember 1987 kan bestandsituasjonen op ummeres slik:

E k l a s e n l983 (Cgringene) er knapt ndc representeti i prevene og er praktisk talt forsvunnet fra bestanden.

Arsk~assen 1984 (Mringene) utgjer i antall ca 3% av tilsvarende Sirsklasse (1 983) i 1986. Gjennomsnittsvekten er omtrent som i 1986 (1 4,O g mot 14,3 g i 1986). og biomassen av denne Ars- klassen utgjer derfor og& i underkant av 3% av tilsvarende Amklasse i 1986.

hklassen 1985 (2-Bringene) utgjer i antall ca ^44% av tilsvarende for 2-Mnger i 1986. Gjennomsnittsvekten har &et fra 11,7 til 12,2 gram. og biomassen utgjer omtrent halvparten av tilsvarende for 2-Aringene i 1986.

hklassen 1986 (l-Siringene) er i antall ca 4 ganger 4 stor

som

1985- hklassen var i 1986, og omtrent pA sbnelse med 1984-årsklassen mAlt som l -&ringer i 1985. Gjennomsnitt- svekten er i Ar halvert fra tilsvarende i

k

3

1986, og biomassen utgjør derfor om- trent det dobbelte av tilsvarende i 1986.

Under de internasjonale yngelunder- solelsene i Barentshavet i august 1987 ble loddeyngel kun funnet på noen få tralstasjoner spredt utover den sentrale og mtlige delen av havet og i et lite sammenhengede område helt i mrøst.

Dette tyder på at også 1987-årsklas- sen blir svært svak. Både årsklassen 1986 og 1987 befir~ner seg i ornrAder uten vesentlige mengder av torsk.

Beitepresset kan derfor antas i5 bli _I mindre for disse årsklassene enn for de foregbnde, og overlevingen kan bli bedre.

- m ¹⁹⁸⁸

^{Nr. 8 Uke 15/68}

-

1 1986 ble det totalt landet 826 975 tonn kolmule av ialt 13 nasjoner. Det er over 130 000 tonn mer enn i 1985.

I det norske fisket deltok det 37 båter i 1986. På gytefeltene vest av De britiske øyer og ved Færeyene tok disse i vårsesongen 281 000 tonn. en økning på 60 000 tonn fra 1985. 1 november mined ble det av noen få biter på Færøy-feltet tatt vel 2 000 tonn kolmule.

Under industritrålfisket i Nordsjmn landet Norge 26 941 tonn i 1986 som er under halvparten av fangsten i 1985.

1 1987 begynte fangstingen p i Fæ- myfeltet allerede i januar, men bare små fangster ble tatt. I februar foregikk det litt fangsting ved Hebridene, men fisket kom først skikkelig igang ca 10.

mars og da p i feltene i vestkant av Porcupine-banken utfor Irland. I april var kolmule igjen å finne på Færoyfel- tet, og den norske flåten opererte da både her, ved Hebridene og ved Por- cu pine-banken. Hovedfisket ble avslut- tet omkring 10. mai, men noen få båter fortsatte til begynnelsen av juni da kolmula trakk nordover langs vestsiden av Færøyene.

Og& i 1987 ble vårsesongen preget av endel dårlige værforhold, og kolmu- la sto til tider også mer spredt enn vanlig på denne årstiden.

Den norske kvoten i 1987 var på

250 000 tonn i EF's økonomiske sone

og 65 000 tonn i Færøysonen. I alt tok Norge 189 000 tonn i det direkte fisket våren 1987, omlag 92 000 tonn mindre enn varen 1986. Bare 5000 tonn ble tatt i Færoy-sonen. resten. 184 000 tonn i EF-sonen.

Bortsett fra ett fartoy som i desember fangstet ost for Færoyene. var det høsten 1987 ikke norsk direkte fiske etter kolmule.

Bestandsgrunnlag

Våren 1987 gjennomførte Norge aku- stiske mengdemalinger pa kolmulas gytebestand vest av De britiske øyer.

Omradet langs eggakanten og utfor denne ble dekket fra sydvest av Irland til nord av Færøyene.

I annen halvdel av mars ble de beste forekomstene funnet i vestkant av Por- cupine-banken mens det lenger nordo- ver langs eggakanten frem til midten av april ennå ikke var kommet forekoms- ter av fangstmessig betydning. I hav- omridet nord av Porcupine-banken ble det dessuten registrert forholdsvis go-

de forekomster som var på trekk inn mot kanten.

Gytebestanden for 1987 ble målt til 4,5 mill-tonn, hvorav en liten del lengst syd ble antatt å tilhare den "sydlige"

bestanden. Resultatene er litt i under- kant av sovjetiske resultater fra tilsvar- ende periode.

I de siste årenene har det vært de to rike årsklassene 1982 og 1983 som har gitt hovedgrunnlaget for fisket. I 1987 ble imidlertid 1982- årsklassen funnet å være redusert mer enn ventet, mens 1983-årsklassen alene utgjorde halvparten av gytebestanden.

Sommeren 1987 ble ikke de vanlige internasjonale fellesundersakelsene på kolmule i Norskehavet gjennomført.

En del nasjoner gjennomferte likevel egne undercøkelser, og fra norsk side ble havomridet fra Nordsjeen til Trorn- M a k e t undersøkt i juni og juli. Bare en lien del av bestanden ble dekket, men også her ble 1982-årsklassen funnet i mindre grad enn forventet.

Av den voksne fisken var 1983- irsklassen best representert, mens 1986- årsklassen utgjorde en betyde- lig andel i området Tampen-Shetland.

Av årets yngel ble det ikke gjort tilstrek- kelige observasjoner til å kunne si noe om årsklassens styrke.

Det internasjonale råd for havforsk- ning har anbefalt en totalfangst av kolmule i 1988 begrenset oppad til

832 000 tonn.

Tabellen viser fangst av kdmule 1S&1986.

. . .

Danmark 58 100 66 970 75 477 57 547 68 679

. . .

Dentyskedem.rep. 10 813 8 837 9 364 8 528 6 291 ...

Forb. rep. Tyskland 1 684 8 i i 1 595 753 106

Frankrike . . . 4 696 6 739 3882

-

. . .

Færøyene 66 227 80 241 72 922 75922 86242

Grmland ...

- - - -

10

Irland . . . ^-

-

^- ₆₆₈ 16440 Island ... 1 689 8 176 105

-

Nederland . . . 400 150 1122 1931 10002 ...

Norge 21 7 656' 253 298 270 500 288 659 31 0 103 Polen . . . 993

- - -

. . .

Portugal 3890 4748 5252 6989 8116

. . .

Sovjetunionen 176 941 109 831 171 120 21 5 750 264 017 Spania . . . 27500 26355 25921 35828 24965

. . .

Sverige 1 241 3 850 5 401 3 616 8 532

UK (England 8 Wales) . . . 4 689

-

33

-

3 472 UK (Skottland) . . . ^{- - -}

-

-

. . .

Total 576 41 9 570 072 641 776 696 191 826 975

Rettet fra 1987.

Kilde: Rapport fra ICES' arbeidsgruppemote i 1987.

For oppdragsgiver nnskes tilbud pd

1 stk. brukt kaikran

med løfteevne fra 1,5 til 5 tonn og på S l 0 m arm i sertifisert stand.

1 stk. brukt ismaskin

av anerkjent merke og i god stand med kapasitet på 10 tonn isldøgn.

Tilbudet skal sendes til rådg.ing. FOSSUM N S ,

Postboks 1 , 8301 Svolvær. Tlf. 088 70 944.

-- ¹⁹⁸⁸

^{Nr. 8 Uke 15/88} 1

BRISLING

- i Nordsjsen

Samlet fangst av brisling i 1986 var bare 16 000 tonn. Dette er en videre nedgang fra de foregi- ende Ar, og fangsten av brisling er nA helt ubetydelig sammenlig- net med 1970-grene da den gjen- nomsnittelige årsfangsten var over 300 000 tonn.

Alle observasjoner fra fisket og for- skningstokt viser at brislingbestanden i Nordsjmn nå er meget liten, og den består nesten utelukkende av 1986- årsklassen. Bestanden har en begren- set utbredelse, konsentrert til den

cs

mstlige delen av Nordsjcien og til en- kelte lokale kystområder på fastsiden av Storbritannia.

Fiskededeligheten er langt lavere

enn i perioden 197G1983. Dette har sammenheng med at fiskeinnsatsen er overført til sild og med innføringen av fiskeforbud i bestemte områder vest for Jylland og ost for England.

Det er mulig at 1986-årsklassen har giii noe bedre fangstmuligheter i Nord- sjmn i 1987, men dette vil først kunne bekreftes når fullstendige fangstop- plysninger foreligger.

Norske fiskere kan etter fiskeriavta- len mellom Norge og EF-kommisjonen ta 5 tusen tonn brisling i EF-men i 1988. PA grunn av den, generelt sett, svake bestandssituasjonen, er det rimelig å regne med begrensete fang- stmuligheter. Kvoten kan antakelig ba- re utnyttes hvis brislingen i vintermå- nedene opptrer konsentrert i den sørli- ge del av Nordsjcien.

- ^{fjorder i} Vest-Norge

Etter foreløpige oppgaver ble det i 1987 i fjordene på strekningen Stavan- ger-Kristiansund N tatt ca 1 300 tonn brisling. Kvantumet er mer enn dobbelt så stort som gjennomsnittet for de siste ti år. Det gode fangstutbyttet skyldes i det alt vesentlige at 1986-årsklassen var spesielt tallrik. noe som ble målt ved Havforskningsinstituttets underso- kelser i november 1986.1 Trondheims- fjorden var det lite årsyngel hosten 1 986. og utbyttet av fisket i 1 987 i dette fjordsystemet ble bare 130 tonn.

Havforskningsinstituttet gjennomfor-

te og& i november-desember 1987 en undersakelse av mengden Arsyngel i Vestlands-fjordene. Data fra denne undersøkelsen ble publisert i «Fiskets Gang- nr. 5-88. Undersøkelsen viste at fangstmulighetene for 1988- sesongen er langt dårligere enn for det foregaende år. I fjordene sør for Stad og i Romsdalsfjorden var 1987- Arsklassen, samlet sett, bare en tredel så tallrik som 1986-arsklassen. I Trondheimsfjorden var forekomstene bedre.

Polartorsk

Fram mot slutten av 70-årene var bestanden av polartorsk sannsyn- ligvis liten. I 80-årene har det imid- lertid vært flere år med god rekrut- tering, og bestanden er derfor grad- vis b l i større. Særlig årsklassene 1985 og 1986 har vært tallrike på O-gruppestadiet. Under O- gruppeundersøkelsene i august 1987 hadde polartorskyngelen en mye mer begrenset utbredelse enn i 1986. Denne indeksen er likevel høyere enn gjennomsnittet for åre- ne 19W1984.

Under flerbestandstoktet og et etterfølgende tokt i det mtlige Ba- rentshav høsten 1987 ble de tettes- te forekomstene av polartorsk fun- net på omtrent 50" 0.1.. men tette konsentrasjoner ble også funnet vest av Sentralbanken. Et kombi- nert akustisk estimat fra de to tokte- ne viste at antallet l-åringer er lavere enn i 1986, mens antallet 2 -og spesielt antallet 3-åringer er noe høyere. Totalt ble det målt vel 590 000 tonn polartorsk, en økning på ca 15% fra estimatet i 1986.

Selv om 1987-årsklassen skulle vise seg å være noe svakere enn de to foregående, er det grunn til å forvente en fortsatt økning i biomas- senavdennebestandendekomm- ende årene. Hvorvidt den vil bli av interesse for norske fiskere, avhen- ger imidlertid både av tilgjengelig- het for fiske og eventuell anvend- else.

Det er fra norsk side ingen spesi- elle reguleringer for polartorsk.

Fiskeridepartementet har den 28. mars 1988 fastsatt følgende endringer i garantiordningen for 1. garantiperiode (02.01 .-30.04.) 1988:

1. HøvedsmanrVbåteier kan få utstedt forskuddslån inntil 4 uker over gjel- dende låneordning på 4 uker. Lånebeløpet er kr. 1.450.- pr. uke pr.

mann.

Lånetakere som har fått innvilget lån for 4 uker, kan søke om et tillegs- lån pA inntil 4 uker.

De som ikke har søkt på ordinære vilkår for 1. garantiperiode, kan wke om forskuddslån inntil 8 uker ved første gangs saknad.

2. Rentebelastning av forskuddslån for 1. garantiperiode frafalles for de lånetakere som er berettiget garantilott i denne periode.

3. Kravet til egengaranti frafalles.

4. Det utbetales et tilskudd til båteier på inntil kr. 200,- pr. mann pr.

driftsuke for de som er berettiget garantilott i perioden.

Nr. 8 Uke 15188

W

Norsk-arktisk torsk

T&,- regnet

som

vekten av 3 & og eldre fisk, har vist en klar nedadgaende tendens, spesielt i perio-

den

1974-1 983. Dette var en felge av svak rekruttering fra hklassene 197S1981 som tildels er betydelig

i

svakere

enn gjennomsnittet, og det meget sterke fisket p& ungfisken i 1970-Brene. Det omfattende fisket i disse drene resuiterte i en lav gytebe- stand

som

kan ha bidratt til produksjo-

nen

av de ekstra svake brsklassene i nevnte periode. 0kningen i total&

standen

fra 1984 mb tikkrives rekrut- tering fra sterkere hklasser produsert i perioden etter 1981.

I forrige Ressursoversikt var Amklas- sene 1983 og 1985 beregnet b være sterke, mens drsklassene 1984 og 1986 var over middels. En fornyet samlet vurdering av tilgjengelige data har

tat

til en sterk nedjustering av sfytken pil alle de nevnte hklasser.

Arskiassen 1983 er fortsatt sterk, mens de andre er redusert til under middels styrke. I tillegg regnes det med at 1987drcklassen vil være svak. Ar- sakene til reduksjonen i

hsklassenes

tallrikhet m&

sakes

i Bkt beiing av eldre torsk p& yngre (kannibalisme) og et omfattende

utkast

av underm&ls og maiC fisk i l986 og 1987. Det kan heller : ikke sees bort fra at den nkilernetodik- ken som brukes ⁱ enkelte undemkel-

ser.

under spesielle forhokl kan fare til en overvurdering av drsklassenes styrke.

Den siste bestandsprognosen, fra september 1987, var basert p3 data fra fiskeriene opp til og med ferste hahrbr 1987 og fra forskningstokter i januar- mars og august-september 1987. Be- regningene ga en bestand av 3 år og

eidre fisk p3 nær 1 500 000 tonn ved begynnelsen av 1987, hvilket er 43 %

lavere

enn prognasen

som

ble utar- beidet hasten 1986. 1 tillegg ti l redusert rekruttering mA haken til uoverenss-

temmelsen

i bestandsberegningene til- skrives den lavere gjennomsnittsvek- ten for aldersgruppene 3-6 Ar

som

ble lagt inn i 1987- beregningene for 1987.

Samlet medfate dette at beskatning- sgraden m&e &es med nær 23 % fra 1986forbtafaqshmtumeti 1987.1 fdge beregningene fra 1986 skulle fangstkvantumet i 1987 kunne tas med en 15% r e d u m i beskatningsgraden sammenlignet med 1986.

1 1988 vil hklassene 1 982,1983 og 1984 ha rekruttert den fiskbare be- stand, mens 1985-&&dassen i mindre grad vil være ti-g for fisket.

Samlet vil d i i &e bestanden av 3 &r og-eklreiisk-fra 1987 til 1988 med

m%

og

gytebeftanden med 54%. Reduse- res beskatningsgraden fra 1988 eller 1989 til den

som

pil lenger sikt vil utnytte fiskens vekstpotensiale biolo- gisk mest fomuitig (det dkaite Fm- n-iu6et). er det ventet at b& total bestand og gykbestand vil &e frem til 1990. Oppretthddes naværende be- skatningsgrad ventes det en nedgang i totabestanden fra 1990 og i gytebe- staruien fra 1991. For d hindre at bestanden bringes tilbake til det lave nivb i tidligere t, vil det være iving- erde twdvendig d redusere beskat- ningsgraden betydelig i de naemieste

&ene.

Det har vært Det internasjonale rdd for havforsknings oppfatning at beskat- ningsgraden for denne bestanden bur- de reduseres til Fm-nivAet som utgjer 44 % av beskatningsgraden for 1987.

Deme beskatningsgraden vil i 1988 svare til

en

totalkvote pA 383 000 tonn mens den n&værende beskatnings- grad vil mare til en totalkvote pil 759 000 tonn. Konsekvensene av det siste alternativ vil

som

tidligere nevnt, Mi

Mi,

og det ansees

som

ikke aktuelt.

Det internasjonale &d for havforsk- ning peker p4 at beskatningsgraden kan reduseres gradvis over tid

uten

nevneverdig reduksjon i fangsten. Et alternativ vil være d redusere beskat- ningsgraden i 1988 med 36% av 1987- nivtlet og videre til F, i 1989. Dette vil kunne gi en totalkvote pA 530 000 tonn i begge h n e .

Reguleringer

Syv&ogek'lrefiskerfwtidaspar~omt repmentert i bestaruien. Da hkias- sene 1-1 987 synes b være svake, m4 de mer tallrike drsklassene 1982- 1984 bære tyngden av fisket og opp byggningen av bestanden de nærmes- le &ene. Bestandssituasjonen tilsier derfor en stor grad av forsiktghet i f o r v a l t n i i i

&ene

fremover. I tillegg til en betydelig reduksjon i beskatning- sgraden som a n m for 1988-1989.

brar og& beskatningsmmsteret foriie- dres. Dette vil kunne oppnh ved

d

B e maskevidden i tdlredskapene fra 135/

125 C1 155 mm

som

anbefalt av Det internasjonale riid for havforskning.

Med en slik maskevidde vil fiskens vekstpotensiale utnyttes bedre, og ut- kast av mbls fisk vil bli sterkt redusert eller opphere.

Tabdl for totaie iandinger av norsk-arkt&k torsk. Rundveid i 1000 tonn.

-pinir/ones

Fiwuyeme ...

Frankrike ...

Øst-Tyskland ...

Vest-Tyskland ...

Norge ...

UK

...

...

Andre

...

-- ¹⁹⁸⁸

^{Nr. 8 Uke 15/88}

Norsk-arktisk hyse

Totalbestanden av norsk-arkhisk hyse, regnet som vekten av 3 &r og eldre fisk, har vist en avtakende tendens i perio- den 1972-1984. Etter 1984 har total- bectanden vist en takende tendens hvilket kan tilskrives rekruttering fra de rike irskkwm 1982 og 1983. De siste beregninger antyder at bestanden var p& samme nivi i 1986 og 1987.

Bestandcniiet i 1987. beregnet i 1987, er imidertid b l i redusert i forhold til beregningene i 1986. Reduksjonen

er

av skmekesorden 60%. hakene til uovenensternmelsen m&. som for torsk, tilskrives den nedjusterte tali- rikheten for de yngre bklasser. Ne6 justeringen skyldes de samme Arsake- ne som nevnt for norsk-arktisk torsk, spesieh synes den minste hysa i ha vært utsati for et omfattende beiie- press fra torsk.

1 1988 er det ventet en dming i totalbestanden til nær 20% over 19861 1987-nivAet, mens gytebe&den som siartet B

rake

fra .l 985, entes

A

bli nær fordoblet fra 1987 til 1988. 1 perioden 1987-1990 er det for begge de gitte beskatningsstrategier ventet at totalbe- standen og gytebestanden vil n i sitt

byeste nivi i 1989. Den videre utvikl- ing av totalbestanden og gytebestan- den vil være sterkt avhengig av rekrut- teringen fra irsklassene 1985,1986 og 1987 som alle p4 det rdværende tids- punkt synes B være svake.

Det er store usikkerheter i bereg- ningene av hysebestanden, hvilket til- sier at det vises forsiktighet i fonraltnin- gen. Moderai beskatning av de rike avsklassene 1982 og 1983 i 1988 og 1989 vil kunne utjevne virkningen av de fatbge ettetialgende bklasser. Det internasjonale

A i

for havforskning hevder at beskatningsgraden ikke k r settes h0yere enn det n h r e n d e niv&.

hvilket er nær 20% lavere enn den biologi sett mest gunstige (F .),

Reduseres beskatningsgraden i for- hdd til 1987-nivået. vil det niværende htiye fangstnivBet og gytebestanden kunne oppretthddes over en lenger periode og derved motvirke noe av effekten av Wassene 1985,1986 og 1987 som i siste analyse ble nedjuctert til faitige Brsklasser. Med bakgrunn i disse synspunkter bm totalkvoten for 1988 settes lavere enn 240 000 tonn.

i950 1970

AR

Norsk-~rkUsk hyse. Mvlklingen i totalbestandm (3 Br og eldre) fra 1950 til begynneisen av 1989. Prognosen hmtseiW ai fangsikvantumet i 1- blir 240 000 tonn.

gT;i~.-ets

1 C

--- ⁹

C a

bakgrunn for meninger

- ^{nord for}

62" nmbrm

Etter 1980 har Norge tatt over 90% av seifangstene nord for 62" n.br. og nedgangen i totalutbyttet de siste Bre- ne skykles hovedsakelig at de norske fangstene har b l i sterkt redusert. Ut- byitet pA 66 000 tonn for det norske fisket i 1986 var det darligste siden 1947. men i 1987 har det varrt en b e d m og sluttresultatet vil bli ca 90 000 tonn.

I det norske fisket har det de siste Brene vært en tilbakegang for alle redskaper.

Bestandsgrunnlaget

Ekstanclsanalysene hasten 1.987 bek- refter at Brsklassene 1979-1982 er svake. Denne perioden med svak rek- ruttering bidro til at bestanden gikk tilbake med 30% fra 1983 til 1986. De siste &rene har fangstinnsatsen blitt betydelig redusert bade for not og &Al.

Dette har delvis sammenheng- med bestandsnedgangen, men for traeme har ogsi akte torskekvoter hatt en betydning, mens notiisket er b l i be grenset p& grunn av minstemAIsbes- temmelsene.

Ved begynnelsen av 1987 ble be- standen (2 Br og eldre) beregnet til 545000 tonn som er en okning pa 25% i forhold til 1986, men fortsatt under halvparten av nivået ⁱ 1970.

Gytebestanden i 1987 ble beregnet til 221 000 tonn som er det høyeste siden 1978. Dette er imidlertid fortsatt langt under nivbet tidlig på 1970-tallet. for den høye beskatningen for alvor be- gynte å gjøre seg gjeldende.

Reguleringer

Det norske seifisket ble i likhet med tidligere Ar ikke kvoteregulert i 1987 selv om utbyttet av det norske fisket ble noe hqere enn de 84 000 tonn Fiskeri- direktaren hadde foreslhti

som

kvote.

ICES har anbefalt at beskatningen i 1988 ikke bar takes i forhold til 1987.

Dette tilsvarer en kvote i 1988 p&

105 000 tonn. Fiskeridirektaren har an- befalt at det norske fisket k r begren- ses til 100 000 tonn og vil komme tilbake til spersmAiet om reguleringer i seifisket dersom utviklingen i f i e t i kapet av 1988 tilsier det.

-- ¹⁹⁸⁸

^{Nr. 8 Uke 1-}

^%

- ^{i Nordsjsen}

Seien i

Nor-

blir for det meste fanget med trål. Tralfangstene utgjm vanligvis 9045% av landingene. Res- ten blir tatt med not og gam. I tr&ket deltar mer enn 10 nasjoner. Fisket foregar h t rundt, men enkeite flåter fisker hovedsakeiig bare i gytese-

Congen.

-

nere

b.

Det norske utbyttet bie i 1986 på 62 000 tonn,

og

dette er bare halvpar- ten av den kvoten Norge ble tildeit. Den totale internasjonale landingen ble p4 162 000 tonn. dier 67% av kvoten på 240 000 tonn. 1 1987 tyder de foreløpi- ge tall l>g at det norske utbyttet vil Mi ca 65000 tonn mens kvoten var p&

7i 000 tonn.

bl det halve, og i 1978 var bestanden kommet ned i 519 000 tonn. Frem til 1983 var det en 8kning ti l 745 000 tonn, men i 1986 var bestanden igjen r e d m til 526 000 tonn. For gytebe- standen, som i 1974 var p& 537 000 tonn, har det hele hiden vært en ned- gang, og den nådde et lavmål i 1985 @ 105 000 tonn.

Den st0rste svakheten ved be- standsberegnigene er at vi mangler gode rekrutteringstall. Siden 1980 har vi hatt @ende et program hvor obser- vaterer sender inn deres

egen

vurder- ing av årets yngelmengde etter hva de observerer i @æra og ved kaier. Disse vurderingene er subjijeMi og vanskeli- ge å bruke i bestandsanalyser. 1 1986 w 1987 har vi hatt tokt i mhdsddiet I begynnelsen av 1970-&rene var a&'iknai for d fastuke

P

m& meng- totalbestanden av sei i Nordsjmn be- den av seiyngelen. Vi kan sammenfat- regnet til å vare over

en

million tonn, te v& viten om de seneste bklassene men i bpet av syv &r ble den redusert

som

felger:

Årcklassen 1983 er av observa- brene karakterisert som under middels, mens de forelepige da- ta fra fisket gir en middels 5%- klasse.

Arsklassen 1984 er av obsewa- Brene karakterisert som mid- dels.

Det er ingen hril

om

_{at det er}

fangstet for hardt på seibestan- den i Nordsjeen. Noe av skylden md imidlertid og& forskerne ta.

Når vi ser tilbake er det tydelig at vi ga for optimistiske d d i penoden 1984-1986.

En kvote pA

samme

nivå

som

i 1987 vil holde bestandene p&

samme niv1, mens en reduk- sjon p& 10 % vil gi en gytebe- stand p i ca.220 000 tonn. Det internasjonale havforskningsdd har anbefalt at kvoten for 1988 bar være 150 000 tonn. Norge og EF er imidlertid M i enige om en totaikvote på 165 000 tonn.

hvorav Norge disponerer 75 800 tonn.

brosme blålange

I perioden 1977-1984 bie det gjen- nomsnittlig fanget 56 000 tonn lange pr.&. Norges andel var nær halvparten (48 %) og Frankrikes nesten en fjerde- del (23 %) av kvantumet. Omtrent halvparten av fangstmengden ble tatt i Nordsjdkagerrak (30 %) og i om- radet Hebridene-Rodcall(21 %). Data- grunnlaget for 1 985 og 1986 er man- gelfullt, men indikerer totalfangster p&

samme niv1 som tidligere år.

Det gjennomsnittlige årskvantum for brosme var 39 700 tonn i perioden 1977-1 984. Av dette utgjorde Norges andel 72 %. Nesten halvparten av f-ngden (48 %) ble fisket ved Norskekysten nord for Stad. Data- grunnlaget for 1985 og 1986 er ufulls- tendig, men indikerer totalfangster i overkant av gjennomsnittet for tidligere h.

hangstene

av bPange varierte mellom 16 000 og 37 000 tonn i p e r b den 1977-1984, med ei gjennomsnitt

@i 23 500 tonn.

Mer

enn halvpaften av kvantumet ble fisket av Frankrike (34

%) og Vest- Tyskland (22 %). Over 80

% av fangstmengden kom fra omrads ne Hebridm+Fl&ll (32

%l,

Fae- reyene (29 %) og Island (21 %) og skyldes dypvannstråling rettet mot bla- langeforekomster i disse omr&dene, fortrinnsvis i gytetiden. Forelepige tall for 1985 og ufullstendige fangstdaia for 1986 indikerer at tråifisket er p& retur og at bl1lange. som tidligere, hoved- sakelig blir tatt med line eller gam.

Bestandsgrunnlaget

I forhold til andre kommrskit viktige fiskearter, er kjennskapet til bestand- sgrunnlaget for lange. brosme og

M-

lange M g . En arbeidsgruppe under ICES vurderte i 1986 situasjonen på bakgrunn av tilg@ng&g materiale

og

systematiserte dette til framtidig bruk.

A&eidsgruppen

skal

mste igjen i 1988.

I Norge er nA Rere iwtitutter engasjert i arbeidet med & utrede bestandsgrunn- laget-

blåkveite

Totalfangsten i 1986 var 22 800 tonn

som

er nær anbefalt kvde p3 20 000 tonn. Som i forgående år er det Sovjet

som

dominerer i fangsstatistikken selv om de i 1985 hadde en sterk reduksjon av fangstene i området Bjmwya- Spitsbergen. Norsk fangst i 1986 var 7800 tonn som er h~yeste registrerte fangst siden 1974.

Bestandsberegningene for blbkveite hasten 1987 viste at gytebestanden de siste irene har økt til samme niva som tidlig på 7&tallet, 80 00&90 000 tonn.

nesten tre ganger ?er enn det lave nivået 1 979- 1980. Arsklassene 1982 og 1983 synes 1 være atskillig sterkere enn det som har vært vanlig.

Dette blir og& bekreftet av det Wge bunnfisktoktet til områdene ved Sval- bard og Bjemya. Disse grsklassene vil særlig gjere seg gjeldende i fisket i 1988 og 1989. Norsk og sovjetisk fangsi pr. enhet innsats har sideri 1 981 væft meget stabil.

Det internasjonale rAd for havfors- knings avbefaler at fiskedadehyheten MK redusert

ned

mot F max-niv& dvs samme niv6 som i 1986, for å unn& en nedgang i gyte-. Dette tilsier en TAC p6 19 000 tonn. Sovjet er tildelt 6600tonninorck8konomisksone.

-- ¹⁹⁸⁸

^Nr. 8 Uke 15/88

* ⁱ

Torsk, hyse og hvitting i Nordsjøen

Totalt ble det landet 157 000 tonn torsk i 1986. Det er det laveste kvantum

siden

1964. Fra 1981 til 1986 er kvan- tumet omtrent b l i halvert. Totalkvoten for 1986 var 170 000 tonn. Den norske kvoten for 1986 var satt til 8 900 tonn, men bare 5850 tonn ble landet.

Rekrutteringen av Frsk har variert meget i de senere gr. Arsklassen 1979 var meget tallrik. Arsklassen 1981 er av middels styrke mens arsiclassene 1980 og 1982 er make. Av de senere Arsklassene er 1983-grsklassen sterk.

Det samme ser 1985-&skhssen ut til B være, men 1984-Arsldassen ser ut til A være meget mak. Arskiassen 1986 er noe over middels.

Over de siste 20 Ar har det vært en trend med &ende beskatningsnivå.

Gytebestanden har M i jevnt redusert fra begynnelsen av 197Mrene bort- sett fra en korhrarig økning som skyid- tes de rike 1976 og 1979 Arcklassene. I

1986 var gytebestanden den laveste som noen gang er registrert. Det var en svak dming i 1987. og prognosene for 1988 gir en ytterligere økning av gyte- bestanden. Ait er imidlertid avhengig av 1985-Arsklassen.

For hyse var og& 1979-Wassen meget rik. k l a s s e n e 1980. 1981, 1982 og 1984 ser ut til A være under middds, mens 1983-grsklassen er ca.

30 % over middels. Ogsi3 1986-

&Massen ser ut til

a

vaere over middels. Gytebestanden har avtatt fra 1982 til 1987. Fra 1988 av vil imidlertid gytebestanden &e igjen.

For hvitting har alle &klassene i perioden 1979-1984 varl under mid- dels med unntak av 1983-hklassen som var rik. Gytebestanden har avtatt fra 1980 til 1985 da den var beregnet til d være 234 000 tonn. Dette er det laveste nivA siden 1971. Imidlertid reg- ner vi med at den bedrede rekrutterin- gen i de senere årene vil bidra til at gytebestanden vil &e noe.

Norge og EF er blitt enige

om

fdg- ende totalkvoter for 1988: 160 000 tonn torsk, 185 000 tonn hyse og 120 000 tonn hvitting. Norges kvoter bie henholdsvis 9200 tonn torsk, 16 300 tonn hyse og 12 000 tonn hvitt- ing. Av dim kvanta kan det i EF- sonen fiskes 7000 tonn torsk, 12000 tonn hyse og 8 000 tonn hvitting.

Industritrålfisket i

De siste &ene har det vært en betyde- lg nedgang i øyepåVkolmulekvantu- met, og fangstene i 1986 og 1987 var de minste siden 1967. Tobiskvantumet okte derimot fra et lamgl i grene 1983-1985 til 83000 tonn i 1986 og 197 000 tonn i 1987. Fisket foregikk pA tette konsentrasjoner i den W g e del av norsk takomisk

sone

hvor hen- hokkvis 96 % og 98 % av totalfangs- ten bie oppfisket.

Gjeldene besiemmeiser omfatter be- grensninger av biangst, kvoter for norsk fiske i EF-sonen og omvendt. For

1988 blir Norges kvoter inntil 20 000 tonn øyenpål og 30 000 tonn tobis ⁱ EF-sonen

mens

EF vil kunne fiske inntil 50 000 tonn nyenphi og 150 000 tonn tobis i norsk sone. Begge parter kan og& werfm inntil 20 000 tonn av totalkvoten fra den ene til den andre kategori. EF W e om B P &et to-

~ t e n i n o r s k s o n e b & d e i 1 9 8 6 o g 1987. &aden ble avslatt i 1986 fordi innslaget av O-gruppe ville Mi betyde- lig, men ble innvilget i 1987 fordi innslaget ville bli lite.

1 1987 er det i konsumfisket etter vassiid frem til desember mhned tatt opp 7629 tonn nord for Stad. Det er omlag samme kvantum som i 1986.

Mer enn 30 farbyer deltok i 1987, men de fieste leverte bare mindre fangster. Som tidligere foregikk det fiske gjennom hele aret med de beste fangstene tatt i april og mai. Fisket foregikk for det meste p6 de vanlige feltene i Suladjupet og Sklinnadjupet med bunntd, men fire Mter

som

hadde prevekonsesjon for iiytetrsl ope- rerte om v&en i ornr8det langs egga- kanten s y 6 vest for Trænadjupet Fangstingen foregikk nær bunn og tilsammen ble det tatt opp 1458 tonn.

hvorav en av batene tok vel 1 000 tonn.

Syd for Stad ble det tatt 945 tonn i Rogaland og Skagerak, en &ing p i 194 tonn fra 1986.

Bestandsgrunnlaget

V M 1987 ble det gjennomfart kart- legging av vassiidbestanden langs kys- ten fra Tampen til Tromseflaket. Forde- lingen av fisken var svært lik forde- lingene fra tilsvarende undersakeiser de siste fire Brene. med meste tetthet funnet langs eggakanten

m e s t

av Trænadjupet.

Og&

idr ble det her demonstrert gode fangstforhold for fly- tetdl nær bunn, med 15 tonn pr.

tauetime.

Det ble også funnet gode forekoms- ter lenger syd langs eggakanten, ved Garsholbanken, mens det til sammen- ligning i Suladjupet og Sklinnadjupet bare var beskjedne registreringer.

Alderssammensetningen av fangste- ne viser at fisket foregår på en forhold- svis lite beskattet bestand hvor de fleste individer er 20 Ar eller eldre. Selv om en nå kan registrere en svak nedgang fra foregående år i den eldste gruppen, har beskatningen hittil bare hatt liten innvirkning på alderssam- mensetningen i bestanden.

I omradet nord for Stad, dvs i omra- det nord til en linje trukket mellom Myken fyr og posisjon 6 7 30' n.br. 09"

10' ^0.1. kan det i 1988 fiskes totait 20 000 tonn vessild med t&. Av dette er 3 000 tonn avsatt til Sovjetunionen for biangst i kolmulefisket og 17 000 tonn for norske fiskere. For faste haMr er det satt en maksimumskvote p4 700 tonn pr. f m . Det direkte fiske etler vassild skal være til konsum, og innblandingen av torsk, sei og hyse mA tilsammen ikke overskride 10% i v&.

RESURSO- 1988

^{Nr. 8 Uke 15/88}

*

standen p& 33% fra 1986 til 1987. En medvirkende irsak til okningen kan ha vært et lavere beiiepress fra torsk i 1987 enn i tidligere &r da torsken dette

&et hadde en mer vestlig utbredelse enn tidlire.

P i feliene syd& av Hopen var

- ^{ved Grønland}

Norge hadde i 1987 en kvote pA 2050 tonn ved Øst-Grønland og 450 tonn i ved Vest-Grenland. Begge kvoter ble r fullt utnyttet.

NAFO's vitenskapelige komite had- de m e i begynnelsen av januar 1987.

Konklusjonen fra dette mdet var at bestanden ved Vest-Grianland synes A ha vært p& et stabilt nivi i de senere år.

Imidlertid var de data som var til- gjengelg for dMige slik at det ikke var mulq å forandre tilrådeingen om en TAC pCi 36 000 tonn som er gjennorns- nittsfangsten i perioden 197S1984.

For Øst-Grønland ser det ut til at det dværende fisket ikke har hatt noen

innflytelse p& bestanden. og at man til n& bare har høstet den irlige produk- sjon. Komiteen var ikke i stand til A gi

noen

TAC for dette området.

Norske undersekelser i Danskestre- det indikerer en kommecsieil bestand p i ca 30 tusen tonn i dette området.

Dette er en selvrektutterende bestand.

Larveslippet ("gytingen") foregår i s0r (66" n-br.

-

30" b.1.) p i forsommeren.

Om hasten finnes det nesten ikke reker i dette omridet. Det rna dledes være et tilsig til "gyteomrAdet" i lepet av vinteren og vAren. Oppvekstområdet ser ut til

&

være i nord og i vest.

- ⁱ Barentshavet og Svalbardsonen

Rekeundersakelsene i Barentshavet og ved Svalbard i 1987 ble hemmet av is i flere områder og tidsnød medfarte at områdene syd av Bjørnaya ikke ble tilfredstillende undercøkt.

I Barentshavet akte rekebestanden fra ar til år til og med 1984. 1 1985 ble det observert en dramatisk nedgang i bestanden pa nærmere 50% sammen- lignet med 1984. Nedgangen fortsatte i 1986 med ca 27%, men var i 1987 redusert til 6,4 % sammenlignet med året far. Bestanden på feitene utenfor kysten av Øst-Finnmark ble redusert med omlag 60% fra 1984 til 1986.

Arsaken til dette skyldtes svak rekrut- tering og et steN beiiepress av fisk, farst og fremst torsk. 1 1987 ble det observert en Bkning av bestanden i dette området, men fortsatt var bestan- den bare vel 70% av 1984-bestanden.

h e n til &ingen m i tilskrives redu- sert beiiepress fra torsk i området, samtidig som omrAdet var sperret for rekefiske i store deler av Aret grunnet stor innblanding av undermils hyse.

De mtlge deler av rekefeltene ved Tiddly (område 6 og 7) var i 1986 overflommet av kaldt bunnvann, ned til -1,3"C. og rekebestanden var redusert til 13% av 1984-bestanden. Våren 1987 dekket varmere vann disse felte- ne, og bestanden hadde akt til 25% av 1984-bestanden.

På rekefeltene ved Thor Iversenban- ken var det og& i 1986 et kaldtvann- sframstøt. og en liten rekebestand ble mM. 1 1987 ble det observert en økning p& 28% fra 1986, men fremde- les var rekebestanden i området bare 28% av bestanden i 1984. Hele aknin- gen i 1987 ble observert i den vestlige del av området, og det var bare i dette omddet at det foregikk fiske av betyd- ning. OmrWene lengst & var nesten tomme for reker. I de dypeste delene av de undewkte omddene var reke bestanden i 1987 omtrent som Aret fm, og bestanden ble m& til i være 39%

lavere enn i 1984.

Totalt for hele det sydlige og d i g e omrAdet var det en m i n g i rekebe-

bestanden okende i perioden' 1981 til 1984. Deretter ble den redusert, men SA seint som i 1986 var den fortsatt 75% av 1984-bestanden. 1 1987 ble det derimot observert en dramatisk nedgang fra 1986 p i hele 72%. Denne nedgangen skyidtes at det kalde bunn- vannet som strammet inn over omriklet p& forsommeren 1986 fremdeles dek- ket feliene i 1987. Det var og& hitt for reke i dette omradet i &ene fra 1975 til 1981.

I omridene sydm3 for Gardarbanken og syd for BjemPrya ble det i 1987 observert en nedgang i rekebestanden pA hele 54% sammenlignet med 1986.

Tallene for 1987 er ikke direkte sammenlignbare med tidligere

b

da omridene 19 og 20 ikke ble undersekt dette &et.

Langs vestsida av Spitsbergen var rekebestanden pA sitt hqeste i 1983.

Deretter ble den redusert Ar for i r til og med 1986 da den var nede i 30% av bestandsniiAet i 1983. 1 1987 8kte bestanden med 30% i forhold til 1986, men den var fortsatt bare 40% av 1983-bestanden. Denne uhnkiingen kan ha sammenheng med et lavere beitepress fra torsk pA disse felter enn lenger sar. Bestanden i Kveithoia og Storfjordrenna har avtatt år for år etter 1983, og i 1987 var den kommet ned i 36% av 1983-bestanden.

Økningen i bestandsgrunnlaget fra 1981182 til 1984 pA feltene i Barentsha- vet og til 1983 i fiskevernsonen ved Svalbard må farst og fremst tilskrives at den sterke 1977-årsklassen rekrut- terte den fiskbare bestand. 1 1985 var denne årsklassen nesten ikke repre- sentert i bestanden, og de fem etter- følgende Arsklassene var for svake til å opprettholde bade et stort fiske og en stor bestand. De første inntrykk av styrken til 1983-årsklassen var positi- ve, men senere undersakelser tyder på at hverken 1983 eller senere årsklas- ser er tallrike nok til å kunne snu tendensen i bestandsutviklingen.

Sammen med et Bkt beitepress fra en takende torsk- og hysebestand vil dette sannsynligvis medfere at bestand- sgrunnlaget for rekefisket i irene fre- mover i Barentshavet og i Svalbar6 regionen vil Mi vesentlig lavere enn i perioden 1982-1984.