giskets Gang

(1)

(2)

giskets Gang

&

sti!!

Utgitt av fisker id^

74. ARGANG k . W - U k e 1 2 - 1 9 8 8

Utgb hver 14. aag ISSN W15

-

³¹³³

Amv. redaktm S g Q m LomeMe Kontorsjef

-:

per-mrius Larsen lngmn

Niks T&

Ekrpcdm:

Oagrnar Meling Fmydis Madsen Fidrets Ganip adrcsila:

Fiskeridirektoratet

Posibok 185. 5002 Bergen Teli.: (05) 20 00 70 Trykt i offset A s John Grkg

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abon- nementsbek3pet pA postgirokonto 5 05 28 57, pi3 konto nr.

0616.05.70189 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementsprisen pA Fiskets Gang er kr. 170.- p. &r. Denne pris gjelder for Danmark. Finland, Island og Sverige. Øvrige utland kr. 300.- pr. Ar. Utland med fly kr. 350,-

Fiskerifagstudenter kr. 1 M.-.

AlmMmalg:

SELVIG PUBLISHING A 6 POB 9070 Vaterland, 0134 Oslo 1 Teleton (02) 42 58 67

Teiefax (02) 60 89 73

PRISTARIFF FOR ANNONSER:

111 kr. 3.900.- 114 kr. 1

.m,-

1R kr. 2.000,-

Eller kr. 630 pr. spalte mm.

VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG

MA BLADET OPPGIS COM KILDE ISSN 001 5-31 33

- - -

INNHOLD - CONTENTS

W

h l 1 og nye

-

New production building and new halibut projects

24

J.nrdangsr

-

Laws and reguhtions

26

smistikk

- m 31

-og-

-

w a n d s e 9 i i

3

8 d - a r t e r o g ~ , ~ b k k g i , - o g m d r k i g

-

M-Speciesandslod<s.biokgy,- .

.

_and_migration

4

BwbidwM#kigog-for--ogIdippmy#

-

~ d e v e k p m e n t a n d s t a t u s o f h a r p s e a l a n d ~ s e a l

8

B w b n d . u M l d k i g o g r a t u r f o r h n i # t o g - - p i ~

Redaksjonen avskittet fredag 18.3.88.

FomM&MdrtattrvThorB.Ydhw.

-

S t o d < d e r e b p m e n t a n d s t a h i s o f g r e y s e a l a n d c o m m ~ n ~ ~ t ~

Nomegien-

11

- v o g k -

-~consunpaaianci&sorMonofnutrients

12

Frigrthbtai#1

-catchhistory

14

A-og-~

-

Kiiimg meoiods and caiching techniques

16

s-w=m=WN=-ky-"

-

Seal invations to the Nomegian coast

18

I

nmimng pi fkka

e -

-

Inpacts on fisheries

20

¹

w

fm -iF !

-

News fmm the Ministry of Fisheries

23

(3)

'-~sbjan~asch i F-- innleia med A

gje

ei ori- entering~NoregssynpB-"-

g a w ~ . R a s c h s a h e r a t N o - regidettespiarsm8SeSI mi fotvaliinga avaiielevanderessursarihavet, meineratselogkvalskalkunnabe- skstEaftinnaoOrforsvarlegebidogiske rammer. Dette

er

vildig b& for

A

be- vara busetiinga i kySmniunna, og for

'

_den_ekokgisks

_tdansen

_i_havet.

storedcader

Rasch viste til siste h seiinvasjon, der store mengder

sel

gjekk _itorskegarna.

Dette fwte bAde til store Bydeleggingar for fiskarane. og p&me selen ein gni-

som w.

Selen pafate

og

oppdrett- saniegg kring kysten store skader med vesentlege 8konorniske konsekvenser.

I moisetning til dei

seinare

Aras selin- Vaspnar,

som

i hovudsak har vore kon- senimrt ti1 Fmnrnark, kom W r e t s in- nvasjon p& heile kysten t& Finnmark til

Oskfjorden.

For

A

rrirata framtidi s e l i n n v e nar, har styresmaktene

satt

_iverk ein bmWapmdning med mottak av da- de

sei,

sami liitak for utnytiing av sek- laottane.

-w

RsPdikomoginnpasjiahreselfangs-

m,

m f r A 1983haivorte redusertfrA 400.000 fanga dyr til mindre enn 100.000 i 1986 og 1 987. Han meinte at denlardligeredulcspnenifarigstsnmh ha fat til

ein

star vekst

av

ungselbe-

standenb8deiAustisenogiVeSten-

sen.

Det

er

konstaM at selen set til iivs ein god del fisk Ein bestand p4

ein

millionseietlikemykjesomdensamla norske ~ ~ ~ Q s W I i 1987. 1 Aust- og

nonYske dimensjonane i spasndlet m fonr-

av

selbestandane. At K;ES kjem meir direlde med i bestrinb su$reiinganes vil styrke det faglege grunnlaget i fonmltinga av

selane,

meinte han.

-

V& kunnskap om sebestandane

og deira atferdsmenster er mangetfull, sa Rasch. Han viste til at det er satt i gang store prosjekt i Barentshavet for A finna ut om forholda

meilom

bestanda- ne. Det er og gang

eit

utvida norsk forskingsprograrn for sel og kval. som vil verta gjennomfm dei neraste fem

gra

Intemasjonatt

samarbeid

Raschkunneogopplysaatdetdei rekke twve er teke opp med EF

ai

im- porfforbodet av skinn M seiungar, er i stridmedhandelsavtalameHomNoreg og EF. Fomoldet er og teke opp i nord- iskrAdsamanheng,ogdeterSBMeit keidtintemosjonaltwmbekiforA nomialm fonr- for

sel.

Det

er

feit

samealer

med islandske.

grmhndslceogcanadiskestyresmak- teromdessespasm8ilaRaschutekik- ka heller kkje ai _{det i}infarmasjonser- beid ein no rettar maot det intwmjom- ie samiunn, og vil ta kontakl med Gre-

-

^{og andre}vemeinteresser.

Dagleg leiar for Nordland fylkes iiskar- lag, Jostein

Angel.

var

oppteken

av skadene som

seien

p&mr fiskeria i

sitt feredrag.

Han viste til at

selen

p&mr fiskarane

tap

bade gjennom skade p4 reiskapane, og med

a

^skre-

rne fisken ned p4 djupare vatn der den er mindre tilgjengeleg for fiskarane.

-

^Selen^rnatilskrivast ein vesentleg del av

Arsaken

til svikten i kystfisket h i i l i vinter. sjah om det berre er brakt i land 6000 sel mot omlag 30000

sel

til

same

tid i fjor, sa Angel. Fiskara-

ne

sine pbtandar om at seien skre- mer fisken til djupare vatn, er det ei- naste ein

kan

byggje av erfaringar

sB

lenge anna ikkje er vitskapleg bevist.

Angen meinte og at

seien

m& ta skulda for at steinbiiten er borte frA

store

delar av kysten. Dette med

den

feige at bestanden av kdkebollar, som er nær#igsgninnlaget for steinbiten.

aukar

i omfang og legg

store

deiar

av

kysten

d e

gjennom nedbeiting

av tareskogen.

Selen har og skuld i at det er meir kveis i fisken, noko som f& fialger for omseininga

av

fisken, meinte han.

S i

Nils Torsvik

(4)

buup-60 as[aparcRn

'ioprq

^• ^e

'xapue)saq bo ra- - ^"ms

(5)

GRØNLANDSSEL

: Gmbdseherenmellomstorsel.

Hamensomernoest0rreennhunnen b h fra 1.5 til 2 m lang og kan veie fra 100 til 150 kg.

Gmlendsselen finnes i tre adskilte bestander i det nordlige Atlanterhav.

Det er en bestand i det vestlige At- kuttehav mellom Canada og Gmland

m

Wr unger ved Newfoundland og i St. Lawmce bukta;

en

bestand som holder til mellom Gmland og Sval-

bad og f& unger nord for Jan Mayen

(Vestmbm), og en tredje b e s m m somholdertiliBamishavetogfeder

unger

i Kvitsjeen (Fig. 3). T i iinnes det mer enn 3 mill., kanskje 4.5 mill.. grenlandssel i disse omrAdene.

Orailandsselen Mr Ip8nnsmoden ca.

5 &r gammei. De

samler

seg i siore k c m m m @ m (ktekgre) p& d*

senidetrekasieamddenefor~fede wigei.Ungenef0desmedhvitforstei- pels

som

fe#es i lepet av 2 4 uker.

Deveierca12kgvedfmidselen,dier i 1&14 dager og veier da 30-40 kg.

BEI.FnIY-

^{Nr. W}^Uke^12/88

I

STEINKOBBE

Steinkobben kalles i Danmark aspeitet sei~noesomerengodkarakteristikk p& fargetegningene

pa

skinnet. Deite er en av de minste slene. Hannene som bare er li si0rre enn hunnene kan Mi ca 160 cm lange og veie i

underkant av

100 kg.

Utkedelse

S b h b M m finnes p& begge sider av

I b&& det nordlige Stillehav og det rordiige Atlantehav. T i m e n

om-

fatter bestandene fra 350 til 400 tuser~

dyr. Den fin-

nes fra Franlaike til Kola inldudert Is- land, og be& av mellom 50 og 100

tusen

steinkobber.

I Norge finnes steinkobben langs hele kysten (Fy. 2). Totalt har vi

65000 dyr. I tillegg er det en liten fa&eien. De k i e s i vannkanten og Der hvor steinkobben feder unger i bestand p& ca. 500 steinkobber ved kan fdge mora i vannet kort M etter. ^-8 omdder, vil

den

imidlertid Prins Karis Forland p4 Svalbard. Ungen d i i ca. 1 mined. Defetter ofte

trekke

inn i smulere faivann om parrer hunnen seg. Hgrfelliingen til de hesten og vinteren. Dette kan ha s a m

P Bispwdu- meriheng med spesiell næringsiilgav

p-Bbk&mkm+-at+-

Hwnene

blir Ipwinsmodne 3-4 &r kanspresegvidtomknng,mengjek

gamle.

hannene noe senere. De fleste

faqstw

har torelepig gitt l i infomia- ungene Mir bdl i slutten av juni. Unge- V m W Spnomdevoksnedyrene.

ne feller

den

gr&-hvite fosterpeben far Steinkobben

anses

for

B

være mer de faies og har voksen pelstype ved staspnaer gjennom &ei enn ha-.

Morenfodaterungenp&isenogparrer kesvaitesalenpBry99enogdetsvar-

seg

straks etter.

te

hodet.

Etter hwellngen

fager selen

iskan- ten nordairer pA mringafandiing.

vandring _Man_har_g&t

utfra

at

om

sommeren Ca.4ukeretierpar1ingenleggerselen harV6sbrhebemmtsegiGnan- segoppp&isenisiom~lingsleg hckhawtogKvitsje-selenidetnord- re.(jnsnltvidsselenbeho#ermmste- SgeBarantshav.WisenisenharIagt

retfraungdyrpelseniMBr,dvs.de ~ ~ , h a r s e l e r i a u i d r e t ~ ergBrnedsi0rreogmindremarlue ver.DeierimdWmyesomtyder

Rekker(kunsel,blcmt~.DereSter

. .

*atvanbingene varierer med

alder

U n i i l d e S o v e r n o e n B r d e n ~ ogipa#iogtilgangen@naering.

(6)

RINGSEL

Ringdenerdenminsteavselenei v&e farvann. Den kan ligne p&

stein-

kobben men

som

regel kj8nnes den Qenp&delyseringenei pelsen. lian- nen som er litt stam enn hunnen Mir ca 1.5m langogkanveie60tiI70kg.

Utkedelse

Ringdenerluwdsakeligknyttettil pakken i Atktis men finnes og& i 0stmjfmognoenstomhnsjaeri Finland og Sovjet (Fg. 4). Deite er den mest tallrike sei i nordlige farvann.

Totalbestandsstarelsekanikkegies med noem grad av sikkerhet. men 7-8 m i l i i i Mir

antydet.

Dette er det mest tallrike paitedyml p& Svalbard og den iinnes helt nord til Nordpolen.

Reprodu@ion

Hunnene Mr kjmnsrodne 3-5

Ar

gamle. hannene noen

Ar senere.

Hu*

nen kaster

en

unge i mamapril.

som

isen. Ungene f a k s med den hvite fos- Wpeken og veier bare

ca.

5 kg. De

~ica6ukerogveier1Ck15kgved avvenning. Pamingen skjw p& slutten av d i i .

KlapFnnyssen er g& med uregdmessi- ge sorte tegninger. Hamien kalles oite for ahethkall.. Dette kommer at at nesehulen over smiten og pannen kan blbes

opp

til

en

stor ballong. Deite er en stor sel og hannen er mye s i m e enn hunnen. Den kan Mi fra 2,5 til 3 m lang og veie opp til 400 kg.

Utbredelse

Klappmyss finnes i to hovedbestander i nwd Atlanteren. Den ene holder seg i omdidet mellom Canada og G m land og opp mot Island og fAr unger ved Newfoundland. Den andre hdder iil i Gmnlandshavet og fAr unger i Vesterisen ved Jan Mayen (FQ. 5).

Det finnes og& et kastmr& i Davisstredet, men det er usikkeit om dyrene

som

yngler der tilhaer en egen bestand.

Hunnene Mr

kjmmmodne

3-5 &r gamle. hannene noen

Ar senere.

Dyre- nesamlersegispredtekastelegrep&

drivisen og feder

en

unge i mars. Un-

gen

har felt

en

g&-hvit bsmpek fa fsdselenog-medWl@ryggog

Vandriw

Til ut p& sommeren opphdder den kjmmmdne ringselen seg p& isen i

fiordene

p i Svalbard. I juni-juli ligger stom mengder sel pA restene av vinte-

Svalbard,antakeligp&sekettermati farvann.

N&

fprdene ftyser t i l i g j e n o m v i m r e n k o m m e r d e k&mmmdm

dyrene

bilbake.

Enkelte

Ar

har Migselen appb8dt i store antail p&

norskekysten.

Dette ^vat M.a tilfellet under de store seHmrasp nene ved I fjordene i Nord-Noige iinnes det ringsei mer

d-

e

bMl opp5attet

som

noe unaturlig og

betraktet

som

et M g vaisel,

derav

benewielsen *trollsel=.

lys buk Den k a l k *Muebad<*. Un- gen veier

ca.

15 kg ved fadden og di8rbareica3degnfardeMirfor- latt M rparrer mora seg.

EtterpamingenfdaterdeMksnekas- tdobbim. I juwuli samles de igjen pidniisenforhskiitepeis.TohBifel- angslegre

er

kjent. Det ene i Dan- maifrsstredetrnelbmIslandogGran-

land og det andre ved mdmt-Gm land. Hvilke bestander

som

gdr hvor ernoeusikkert.Kleppmyssensom kaster ved Newfoundland g& iailefaii til Damierksstredet

mens

dyrene fra Vest- antagelig

g&

til nordaSt- Grailand. Etter W U n g e n sprer dy- rene seg p&

-.

^"ml

vanbingsmensterel er

Spredte

dyr

er

observert

over

hele Norskehavet og Mr ofte fanget i ikke redskapved-en.

(7)

STORKOBBE

srobbbmsomogs8kailesblgseler enavdestmbseleneinardiigefar- vam borbett fra hvalrossen. Sto&&+

benIqennesbestp&sinestorebarW.

Den kan b i opp CI 53 m lang

og

_veie 300 kg. Det er liten sswrelsesfwslpell mekm Iqennene.

utbmdeb

SWWmn har en siilaimpolar

ut-

kedelseiMdisogerknyUettiiis- dekk 0mt.gder med modmte dyp (Fig. 6). Den f i m spredt i kystnaere f a i v a m . ~ e r d e r f w usikker men den

antas totalt

B vaere Rindt500kisendyr.

terpels i aprivmai. Denne felles umid-

delbart etter fdsekn. De nyiedte un- Vandring

gene veier over 30 kg, d i ca. 14 Storkobbens vandringamamter er d&-

B& hunner og hanner Mir kjmns- dager og veier ca. 60 kg d r de Wir li kjent. Det er ikke uvanlig at stobb-

modne mellom 6 og 10 & gamle. Un- falatt.

Mora parrer seg

mot sl- be blir tatt i fiskeredskap ved

norske-

g e n e f 0 d e S p & ' ~ W ~ r W i g f o s -

73qmmm.

^-^-^kysten.

t

Hvalrossenerdenstmsteseleninord- ige farvann og kan vanskelig foweks- les med de andre seiartene her. Han- nen er mye stam enn hunnen og kan Mi over 3 m lang og veie over 1200 kg.

Utbredelse

Hvalrossen har en sirkumpolar utbredelse i Arktis og knyttet til relativt gnint vann (Fig. 7). Totalbestanden er p4 ca. 250.000 dyr hvorav 200.000 fin-

nes

i

det

n o r d l i Stillehav.

&sW&&wsjmen for hvalross i Svalbardomddet har vært kritisk.

Det er

imiaertid registrert

en

oppgang de siste Br. Bestanden kan nB være p4 m e i h 500 og 1000 dyr. I hvilken grad disse dyrene

er

knyttet til bestanden lenger ast er usikkert.

i opptil to &. Drektighetstiden er ca. rossen i Svalbardområdet kan trekke 15 maneder. Hvalrossen

er

et sosia)t til og fra Frans Josefs Land i deler av dyr

som

kiumper seg sammen i Rok- W. Det er ikke uvanlig at hvalross ker. og hannen hoider harem. Mir observert p& norskekysten. Dette

er som

oftest unge dyr.

Rsprodu~oir vandring

Hvalrossen feder en unge ca. hvert Hvalrossens vandringsmaister kjen- tredje Ar. De blir fnidt i mai/juni og d i ner vi lite til. Det er sannsynlig iit hval-

(8)

n~estan&utvjkling og status for

pgviiicer fangsmu-katet,

sa som

f.eks.

isfomdd, men dette

er

faktorer som det er vanskelig

a

seite tall p$

Statis- tikk fm

etter 1982

er

ikke benyttet, da etterfwgende &m sebryst har vært

drevet

med stattemidler og et lite an- tall skuter.

Data fra fangststaostikken sammen med aldersfordelinger og verdier for

-tre

(vekst, alder

ved kjmmmhing

etc.)

brukes til

a

lage bestandsmodeller som kan hjelpe til med & tolke uhriklingstemhser i en bestand.

I kastelegrene i Vesteflsen har det vært gjennomfiart merking av unger av m y s s og grenlandssel. Forniailet med merkingen har i ferste rekke vært

& f& Bkt kjennskap til ishavsselenes utbmdelse og vandringer. N& et stime antall merker har blitt gjenfunnet i fangstene, kan de og& under visse betingelser benyttes til B beregne un- geproduksjonen i enkelt&. En f m - ter at fomddet mellom antall merkete og -ete dyr i et W l l holder seg konstant gjennom alle ar mens dette

&skullet vokser til, og at merkete dyr ermpresmtertifangsteneidetsam- me

fomoldet.

Det er indikaspner pA at disse fonitsetningene ikke er helt oppfylt men slike beregninger gir

en

god pekepinn om stmdsm av unge- produkspnen.

Fra russisk side har det væri gjort Rytellinger av kastende hunner av graibndssel i K- for & beregne ungeproduksjonen der. Russerne har ogs8deseinesteAra~forsiakmed tdlingavselfraflyogs8iVesterisen.

GRØNLANDSSEL I VESTERISEN

Fangst pr. enhet

innsats

Fangst pr. enhet innsats

er

vist i fig 1. Kurven i n d i i at

fangstene

opp til anlaing 1965 medfate m nedgang i bestanden.

Sehr

om det er vanskd'g

B

se noen

entydig

trend i de etterfel-

gende

&r,

antyder

kurven

en

idaiing i beatanden mot

slutten av

perioden.

Dette faller sammen med nedgangen i fangstene p4

slutten

av 1960-tallet.

Den totale gjennomsnittsfangst var 31,500 grailandsei pr. & 1-1 965, Og 14900 for 1966-1 982. 1 perioden 1970-82 var gjennomsnMangsten pr.

&r pA omlag 11800 unger og 2000 ett

&r og eidre dyr.

Ungeproduksjon beregnet

fra

-

- n-

Fra mrkingene i

Arem

19n. 1978 og 1983 har det vært &pass mange sienfangster

fangsffeltene

i de et-

-

^1987,

^at

^vihar kunnet ^sesongene

utfwe

^{til og}beregnin- ^med ger av ungeproduksjonen i de respek- Bive rlmhbme. Resultalene ble:

vilding; fangst pr.

enhet

innsats og

w-.

F~~ og al- derpmmr

av

ett &

og

eldre dyr dan- ner haredgtunnkget ior vurdering av

h$2orisk bestandsutvikling av ishavs selene.ORekanentidsserieavfangs- teneilatioidtiifangstimasengiet

I

uitrykkavomfangsttryld<enehavæf se. I Vesterhm har det ait

d i e av fangstene

vært tatt fm no???? slni- ter. For dette f-et har vi lagt enfangstpr.enhetinnsatsserieb8de forg-ogMappmyss.~

mAi far innsatsen har vi brukt

med gjemmmwg

R

Det er kiart at Ogsa andre faktorer

Disse beregning antyder at den Arlige ungeproduksjonen rundt 1980 kunne vme

omlag

40.000-50,000.

Gjenfangster fra

omrilder utafor vesterisen

Beregningene av ungeproduksjon er

utfart

pA

. .

grunnlag av gjenfangstw ^fra -en i Vesterisen. i perioden 1977-1 987

er

det ialt merket om- kring 6.400

unger

av graihulsd i Vesterisen. Av de ankg 200

w

fangstenevi hartildagsdaio,

er=%

fra omdder utenfor

w.

^Det-

te

dreier

seg

i det veJentlige om ung- dyr (0- og langer) som har druknet i fiskegran pA mddtysm eiler

uten-

for Island, eller M i a v i i i i Iwbindeise med inuitenes fangstvirksomhet pA Grailand. spesielt i Ammassalik-

omddet Disse kan for-

telle

oss

noe

om

-eret

o g s p e s i e l t o m ~ i d e t t e f o r u n g d y r e n e . F ~ a v g e n f r i n g s -

(9)

Nr. 6n Uke 12188

terfraomi.8derutaforvesterisener vist i figurene 2 (for p e r b h isn-1985) og 3 ( 1 9 ~ 1 s ~ ~ ) . sjel

om

det erfaringsmessig tar lang tid B fA r a p p o r t e r t m w - f r a I - o g

Grmiand slik at bildet kan

endre

seg noe,erdetiallefallklartatdetsl<jed- de en vesentlig endring i gjenfangst- irekwnm fra 1985 til 1986 med en idar forskyming av ungdynrandringen fraenvestlgtilen8stligutkedelse.

utenfor

vest- er det hovedsak- lig ungdyr

som

er genfanget; 0-w

5 l - & i n g e r ~ 8 3 % a v g j e n f a n g s t e -

I ne. Derior

ser

det ut til at i alle fall m@yruten hensyn til bestandssihia- sjonen vil kunne vandre

og&

til

om-

~scwnviikJteserpBsomnormaie opphddssteder

for

gm-

m

kaster i Vesterisen. Det er

og&

verdt B merke seg at gjenfangstene i

de

torslqellii omi8dene er M i gjort

~ i m x b l g i a d . r p B ~ p B d e - ~ ~ ~ ~ M ~ ~ l ~ . p ~ i - I ~ - ~ a

I c y s t e n s p r e i ~ j e n f m ~ s e g - f " m * , , t m , f m v m perioden desember til mai; p4 Isiand

fra fekuar til juni, og pB Øst-Gmland frajuli tii

desember.

PA Island skriver

skmedehav'

seg fra

.

,somerm-BStmr

siutienavmarsoggjenfangetfraslut- Ben

av

april til begynnelsen av juni.

Detteskjeddespesielti1984,ogdet kan ha m r i spesielle stran- og vær- iorhoid som har gjort at uhgene har d r i f t e t ~ m o t I S l a n d . L a n g s 0 s t - Olianlandg8Udetenserligkyststran

sun

^svingernordover igjen langs Vest-Grenland. Denne strwnrnen kan lainslqevaereen9orklanngpBatvihar hatt enbel -er av ikke-kjmns- modnedyrvedØstOtenland,og@

spredte gienfangster fra V e s t - G m land.

Fra

norskekysten har vi hatt to

-er

av vei en m mgamle l l n l

selungei; dette kan være tiiieidii ut- ^Wæ r i r r a - ^* ^I ^I

slag av @vidming fra vær og sWm.

Resten av gjedangstene fra

norsk8

kysten er av O- og l-Aringer som er bli tatt pB tidswnkter da vi ville for-

vente atv* va; vandring tilbake til ~g 3.OMLANDSSEL MERKET I ~ R I S M . i

itmwmo

Wlingslegrene i Vesterisen.

i h ~ ~ v ~ .

For 4 fB det maksimale ut av merke- lorsek, er det av stmte betydning at

'le genfunn tilbake til standen ha g utover i Dette

er

verdier

er

M i

h m for oss.

Hvis det er mulig, ba og& un- 1980.grene. grailandsselbestandene ved

New-

- ^''

^dyret ^slik ^Hvis^enⁱ¹⁹⁸⁰^statier^{med en}^unge- ^foundland^{og i}0stisen. FPdgende enk- at vi kan Oor produserende bestand

som

tiisvarer le modell ble brukl: Ungeproduseren- -meise.Detbetaksen

belaining

for

dette,

som

for tiden er enproduksjanp440.000eYer50.0m -, og d e b e s t a n d s l f A r e r l i k u ~ s e bestanden for rende bestand forrige Ar korrigert for

b. p.

**m*k2**

W q)si

7 Mi

og -&qng

Igeve med* b. 100.- i tillegg. b og narlg g-

er

gitt ved ungeprodukm minus het, Wr

en

et forlep i ungepmdukcjo- ungefangst fem Ar t i d l i i , konigert nenuiweri1980-Arenesomvistifig b~dedelghetframCIrelautt&ng.

-8 utvikliry(

q w

^4.

7

Beregningene er basert p4 fagende For

A

g j m dike beregninger. m& en ogsag@revisseantakelseromutvik- En

sammeniikning

mellom aktuelle ^{lingen i}^sluitenav 197O-hme, og det-

~ o g b e r e g n e 2 l i k e v e k t s f a n g s t Aklervedfasteungekasting:S&; teervistsomstipletekuiverifig5.

Hser at bestanden rundt 1980 m4 ha Andelen av Icjennsmodne humer som I tillegg til naturlig dedelghet, bie det værl ekende hvis ungepmduksjonen Wr unger: 90%; i beregningene lagt inn en konstant

var 40.000-50.000 dyr. V im4 be- Naiurlg dedelyhet: 10% p. Ar. -4het@2% p r . & M e t t

9

(10)

SELFAN-AR

^Nr.^W^Uke^12/88

m B w = ( Y l l i m

UfOl

Rgui 4. GFEBNLAIYDSSEL I VE-

SEN. Utvikling I

~~

^ut-

-

1980-Arene.

Ar og

eldre dyr. Denne venlin

er

i averensStemmelse med gjennomsnitt- lig Mig

fangsi

i 1mArene og antatt stenelsesordenavbestanden.

Beregningen iyder pA at en i dag (1988) har

en

ungeproduksjon i

om-

ddet pib 53.000o9.000 dyr,

som

svarer til en totalbestand av ett & og

eid-

.

^- ^re^dyr^@^fra230.000-290.000. Det NI& understrekes ai slike beregninger

I

er

kritisk avhengige av bade start-

bestand

og

parametewerdiene

en

be- nytter for naturlig M g h e t og reproduksjon. De bBT derfor jevnlig sam- menhddes med anslag av bestands- stPrnelse fra tellinger eller merkeeks- perimenter.

En ungeproduksjon @ 50.000 til-

svarer en

likerektsfangst av unger @ ioverkantav30.000.

Hvisenogcdtar eldre

dyr, Mir likevektsfangsten (unger

+

eldre) noe mindre.

KLAPPMYSS I VESTERISEN

Fangst

pr.

enhet innsats

Fangst pr. enhet innsats for perioden etter krigen er vist i fig 6. Som for grøn- landsselen ser det ut til at det var en nedgang i denne bestanden kam til midten av 1960-tallet. Kurvens videre forlep er tvetydig, da det

ser

ut til at det var en forbigående oppgang til ferst pA 1970-tallet. For perioden fram til 1965 var den Wige totalfangsten i overkant av 45.000 i gjennomsnitt, og etter 1965 fram til 1982 noe i overkant av 23.000, fordett 17.000 unger og vei 6.000 ett &r eldre dyr.

Bestandens utvikling og status

For klappmyss i Vesterisen har vi ingen direkte beregninger av bestands- starrelse eller ungeproduksjon. Analy- ser som er M i gjort av Nj& O. Jacob- sen (hovedoppgave, samt seinere

1 0

oppdateringer

som

konsulent for HI).

er

basert p4 sammenliing av beregnede aldersfordelinger i bestands- f r e m s k n v i n g e r m e d ~ a v kasbnde hunner samlet inn i periode- ne 1961 -1965

og

fra 1972-1978.

Bestandsframslmvinger med et pro- duksjomM omkring 95.000 i 1956 ga best tilpassing til pr0vene fra 1961-1965, ^{men^}et produkS@ttSWA M n g 54.000 i 1968 ga best tilpass- ning til pravene* 1972-1978. Ved B kunbinere disse produksjonsanslage ne bie den nahiriige M g h e t bereg- nettil 11%. Enoppdatenngavmodel- len med

fangstene

til og med 1987 inkludert, antyder at en id haren Wg vekstibestanderip&ca7%ogen kwentet produksjan i 1988 pA 81.000 unger. Imidlettid er disse framskrivin- gene

svætt

felsomme for feil i den naturlige M g h e t . Med en dsdelii het p4 13%. vil f.eks. produksjonen i 1988

være

pA 43.000 unger, og Brlg vekstrate være

ca.

4%.

I mangel p& d i m

anslag

av produksjon eller bestand, er det derfor store usikketheter i beregningene

av

ningene viser imidlertid ai for sannsyn- iige W i av naturlig dedelighet og

andre

-tre. er bestan- denidivekst.

i 1962 M i beregnet til omlag 130.000 og i 1965 98.000. En proaiksjon av

disse

beregningene indikerte

en

unge- produksjon i 1978 @ 172.000. Dette var vesentlig bayere

enn

det som kum neutledesfrasoye2iskeflytellii kasteiegrene i Kvitsjmn, men

den m-

iative mingen i ungeproduksjonen gjennom 7 G h var den

samme -

5% pr. &r. Sovjetiske fiytellhger i 1980 indikerte

en

kastede bestand av hunner p4 166.200 dyr, med en arli tilveksi 6.6%. og en estimert totalbesiand i 1980 p4 meilom 780.000 og 850.000 dyr.

Seinere

sov- jeiiske underskelser indikerer en sians i tilveksten

og

en noenlunde konstant produksjon fram til og

med

1985. Fra 1985 til 1987 viser imidiertid sovjetiske flytellinger

en

drastisk

r e

duksjon i bestanden av kastende hunner (kastende hunner abservert p4 isen redusert fra 140.000 i 1985 id 85.000 i 1987). Hvis denne nedgangen er reell, m& noe mrsrt drastisk hadrjeddsomm&tbrteensterkek- ring av naturlig dedeliihet i bestan-

--

observerte nedgangen ved

nye

under-

sekelser.

GRØNNLAND- SEL I ØSTISEN

Ungeproduksjon

og bestands-

utvikling

PA

grunnlag av aldersprmer samlet inn fra den norske håridlingsfangsten i det stmstlige Barentshavet i årene 1964 til 1972. har ungeproduksjonen

. , v

- " s , * 1 * O " æ m -

"W

Figur 5. KLAPPMYSS I VESTERISEN.

Fangst pr. enhet fangstinnsats basert p i nord< fangst. Glidende 3-01'8 uveide gjennomsnitt.

For oppdragsgiver anskes tilbud p i

1 stk. brukt kaikran

med lafteevne fra 1,5 til 5 tonn og på 9-10 m arm i sertifisert stand.

1 stk. brukt ismaskin

av anerkjent merke og i god stand med kapasitet på 10 tonn isldøgn.

Tilbudet skal sendes til rådg.ing. FOSSUM Als,

Postboks 1 , 8301 Svolvær. Tlf. 088 70 944.

(11)

Nr. M Uke 12/88

Bestandsutvikling og status for

havert og steinkobbe på norskekysten

Av m e i n Wiig

Haverten er den av kystselene som er mest knyttet til de ytbe og mest værutsatte deler av norskekysten. De flestefinnesfraTrtandeiagogmmhver men de er og& @vist langs hele kys-

ten

av *-Norge (Tabell 1).

Minimums bestand

Sa-Tluwag

....,

^.^.^,^.^"^W^,^.^.^, 1400

Nord-TlsddaQ

...

²³⁰

Nolaand

...

⁸⁶⁰

Troms..

...

¹⁵⁰

nmnaik

...

³⁵⁰

Totalt.

...

^{31 10} Fra svenskegrensen til Rogaland finnes det kun tilfeldige i n d i av havert. Det er ingen kastelokalieter i dette

omklet.

I Rogaland

er

det i vis- ! sedekravhtblittpavistmelbm100 og 150 havert. I kast- om M t e n ser antallet ut til A være mye mindre. Det er funnet nyfedte unger her, særlig ved Kjtar, med det dreier seg kun om tilfeldige individer. Det ser ut som haverten i Rogaland står i nær kontakt med haverten ved de britiske Byer. Dette er b1.a. fordi unger merket ved de britiske ayer er gjenfanget i fiskeredskap pA kysten av Vestlandet. Det ser og& ut _tilB være en sesongmessig variasjon pA antallet voksne havert i Rogaland, antagelig trekker de tilbake til de britiske Byer i kasttesesongen. P I kysten opp til Ssr-Trendelag finnes det mer havert enn @ Skagerak- kysten men vi kjenner ikke til noen faste kasteiokaliteter her, sdv om det har vært @vist kasting enkelte steder. Den stemte kastelokalieten for ha- veit pA norskekysten finnes i Froan naturreservat i Ssr-Trmdelag. Her ble det i 1987 fm3 200-250 unger. Totalt erdeten bestand N c a . 1400 havert i Sa-Trwidelag. I Nord-Trendelag er det ca. 250 havert. De fleste P r unger ved Vikna og Hortavær. I Nordland finnes kastelokalieter ved Vega, Flohd- mene. Vaivær og mellom Rest og Lo- fotodden. Tiisammen er bestanden p i mellom 850 og 900 sel. I Troms

antar

vi at det finnes melkm 150 og 200 havert. O m W r hvor vi tror det fades unger finnes @ utsiden av Senja og ved Auvær. I Finnmark regner vi med en bestand 350 til 400 havert. De viktigste M i e t e n e er ved Sava, Tana, Kongsfjord. Syl- tefjord og Varde. Disse bestandsanslagene er basert direkte tellinger av ungeproduw nen. Fra britiske undersnkeiser er det hinnet at ungeproduksjonen i en be stand UtgjBI 20-2596 av totalbestan- den. Ved beregning

av

den norske

m -

forhoid

og&

gjelder k. De dler fieste tellingene av unger p& de forskjellige lokalieter er gjennomftarl i I.apet

av

mgget begrensede tidcrom, som regel

over

et par dager. Den

toiaie

kastese songenpåenId<ali!mkkerseg over en periode p& ca. to maneder. Da ung- bare opphdder seg

M

kastelokalieten i en begrenset tid, vil

en

telling ikke lainne P med seg alle ungene som blir fedt gjennom hele sesongen. Ungetallene er de&w bare minimumstail og den beregnede be stand bare en minimumsbestand. Det reelie tallet rna være hayere, antagelig mellom 4og 5000dyr. Utviklingen i havertbestanden har vært fulgt gjennom tellinger av unge- produksjonen i Froan naturreservat p4 Trendelagskysten gjennom en grrek- ke. Disse tellingene indikerer

en

opp- gang i ungeproduksjonen fra 1974 til 1983 på 70-80%. Fra 1983 til 1987 indikerer ungetellingen en stagnasjon i bestandsveksten. Stagnasjonen an- tas å ha sammenheng med fellings- programmet for norskekysten 1980-1984 og den fortsatte fellingen av havert i Froan 1985. Vi har P data for virkningen av fel- lingsprogrammene pA havertbestan-

den

utenfor Froan. I henhold til kvoten som ble gitt har imidlertid fellingene vært mer effektive i d iom* enn i Froan. En m& derfor k u m

g4 ut

ifra at i forhoid til de

--

rdsene som var utgangspunktet for kvoteberegningene i 1980

d

har

av-

skybngen vært like effektiv i disse omddene

som

i F m . Noe som sannsynlis har frart til stagnasjon og& i d ibestandene. T d æ i l 2 F k g & m a I ~ i n g n ~ hpllnorikdry.&n- Minimums Fike bestand Østfold

...

³⁰⁰

vestldd.

...

⁴⁰

Telemark

...

45

Aust-Agder..

...

²⁰

Vest-Agder..

...

50

Rogaland ^.^.^.^.^.^.^.^.^.^.^.^.^.^.^.^.^.^.^.^.^.^.^e^.^.^.^.^.^.^. 105

l b ~ l a b d

...

30

Sogn og Fprdane

...

³⁷⁰

Maeog Romsdal

...

¹²⁴⁰ Ca-Trmdelag

...

⁴⁵⁰

N~d-Tlmddag

...,..

^,

...

²⁴⁰

...

⁴⁵⁰

Troms..

...

⁶³⁰

Fmmaik

...

380

Taalt

...

4350

Steinkobbe

er

genereit sett knyttet til mindre utsatte fatvann enn haverten, men finnes mange steder og& de ytierste skjær.

Steinkobben forekommer i stme eller niindre kolonier @ hele kyststrek- ningen fra svenskegrensen til Grense Jakobseiv (Tabell 2.) Ved Hvaler i 0stfdd finnes en av de starste kolonier. Bestanden her pA ca. 300 dyr er trolig den nordligste delen av en stam bestand som strekker seg nedover i Kattegat. Ellers i Oslofjorden og langs Skagerak-kysten finnes smA kolonier

som

tilsammen utgjer 150-200 dyr. I fjordene i Rogaland finnes 100-1 50 steinkobber mens det i Hordaland fin-

nes

kun fA dyr.

Fra Sogn og Fjordane til Øst-Finn- mark er det en mer eller mindre Sam- menhengende utbredelse med flere stme livskraftige bestander. De stars- te bestandene finnes ved Nordnyene i

Mare

og Romsdal, Froan i ! k - T m - delag, Vikna i Nord-Trendelag og Ves- tedien i Nordland.

Steinkobbebestanden langs

norske

kysten er beregnet til minimum ca.

4350 dyr. Disse bestandsbecegninge- ne er basert pA direkte tellinger

av

kukm og unger. De beste resultatene fArmanvedAteiledyrsomligger~

land ved lavvann. Man vil imidlertid aldri greie telle alle dyrene @ en

(Ibhr. sids 21)

(12)

P-

Nr. 67 Uke 12/88

*

Selenes næringsopptak og konsum

Av Øystein Wiig

Med de oseaniske bestander mener vi her klappmyss og grenlandssel.

Spisevanene til d i i

seiene

er relativt

darlig

kjent. Dette skyides

fmst

og

m

fremst at de stort sett ikke tar til seg næring under reproduksjon og h*

I

Mekspnrt0gkrepcdyr.-kvantitati- ve undersekelsec finnes ikke.

Grenlandssel

Generelt

sett

blir granlandsselen

an-

sett

A

ha et opportunistisk fadesett, dvs. den spiser det som er lettest til- gjengelig. Det mest kjente studiet av granlandsselens næringmaner er gjennomfert i Canada. Ifelge denne undersakelsen begynner ungene etter pelsskiftet

A

spise sm8 krepsdyr, mens fisk som f.eks. lodde, sild og polartorsk kommer i tillegg på menyen til eldre

dyr. At kmpsdyr er

en

viktig nærings- kilde for

sei

i Bamnbhavet fremg& av Sivertsens opptegnelser fra Østisen i 3Mrene. Det vesentlige av mageinn- hddet av undersekte sel var krepsdyr og polartorsk. Gmlandssei tatt i Va-

*uigerfjorden vinteren 1984 viste seg 8 ha mager fyllt med lodde, lodderogn

og litt torsk, mens unders0keiser av

sel lenger wrover p6 kysten i 1986

og 1987 har vist er vidt spekter av fis- kearter som sild, sei og ayep6l samt krepsdyr og blekksprut.

Under et tokt til omddet mellom Svalbard og Franz Josefs Land i au- gust 1987 samlet Havforskningsinsti- tuttet mageprmer av gmlandssel ved iskanten. Ca. 55% av mageinnhoidet til dikw dyrene besto av en ca. 1,5

cm

lang krepsdyrart (an'@ipod) kait ParafbmMo libeitula. Det var og&

fisk som plartorsk (18%), knurrulke (8%) og Mgkveite (5%)

samt

andre k w m o g bleldcspniti mag-. Den- ne undersekeisen

antyder

og& at gmlandsselen finner deler av sin nawing pd bunnen i hvert fall ned til 300 meters dybde.

Undersakelsene gir imidlertid ei b e grenset bilde av greniamhelens

næ-

ring

og

Mekterer i det -ge hva

som var tiigjeqehi for

seien

pA det Wspunki den ble fanget.

Ved B i i i s k institutt, Universitetet letingsmodell for gmlandsseiens mat- behov. Denne modellen viser at unge gmlandssel mi3 spise tilsvarende ca.

22% av kroppsvekten pr. dag for

A

L

i Oslo, er det utviklet

en

spesiell simu-

,

kunne vokse normalt. mens voksen gmlandssel kan klare seg med et matinntak tilsvarende ca. 5% av kroppsvekten pr. dag.

Hvis vi legger til grunn en bestand p6 1 mill. grenlandssel i Barentshavet som vokser med 6% i året vil denne bestanden pA Arsbasis ha behov for fra 1,8 til 3,8 mill. tonn mat avhengig av matens næringsinnhold (Fig. 1).

All

Lodde..

...

1.!5-2.4

I

Sild

...

2.&24 Torsk..

...

¹

.o

Polaitorsk

...

¹

.o

Krepsdyr

...

¹

.o

(13)

KYSTSELENE

Hawlt

Undersakelseravhavertensnaerings- vaner viser at d ibest&

av et

vidt s p e M e r a v f i s k . M a t d y r o g ~ - I nomkeundersekstsererdetp8vistde flesteavdevanagefiskeartenelangs I<ysten--.sneglerogkreps-

dyr-

Snd Tarsk Sei Hyae

Uei

Steinbit

-

Sil

Mkar

snssi

Krepsdyr

-(MD:~yghwsp).

I Storbritamiia er det gjen-

kvantitaiv undefs0i(elser som viser at i

ett om&

var 90% av faden sil,

mens i et

annet

o m W utgjorde den- nerelle bilde at det er tilgjengeligheten ne arten bare 25% mens torsk utgior- av byttedyret som avgjer hva som Mir de ca. 50%

av

næringen. Fra disse spist, dvs. at haverten er m r t u n i s - -undersid<elsene-fremkommer dei-ge--iisk+sitt-fedeveis:

-mmem-P$-

iwkystmerbebeundmdtiemnar-

m3sVan-a-

Idenhstealeneiteravmmhg m--vildige-

*.Senereenaes

-

^iu

I 0 i n b b n a m . I demdm&ebwsomerfwetattu$ia Rskne9tenW36avmagehWW

RWWIS #B(dlSPNf, tmdsakeiig akkar,

ut&m& ^ca.

^10%.

syd

er den uikogste

arten

og ut-

glordeca.4o%mensseitMromed

ca

12%

av

rqchmkw.

T i l e r a m

umnbiedettegistn#t16fiak~.

Totaii konsum

Ly- -a

Det

er

ikke gprt noen untkmkelser s#nrow.

m: m).

av hvor mye selbeatandens langs kys- ten konsumerer. Men et enkeit regne styicke kan gi en indikaspn pA hvilken

...

sterrelsesorden det

er

snakk

om.

Vi p1-i- Hvitaig..

...

kan regne

ai en

gjennonwnittug stein- Øyep8i1

kobbe veier 75 kg og havert 150 kg. _Art _"d% _Sypike

...

Spiserdeisniit5%avkmpps&ten eeiesyite

an

dagen i 365 dager gir

dette

et to- ild

...

^40.7 ^Makell

...

talt konsum pA i underkant av 20 000 BRsTiig

...

0.3 Uke

...

l o m i h t f o r 5 0 0 0 h ~ v e r t o g 5 0 0 0 ^Laks

...

^{2 9} ^Uer

...

sieirikobbe.

Dette er imidlertid grovt Tomk 3.4 Flyndre

...

regnel og totakmwrnet

er

&Mgeiig Knalde

...

4.4 uidenwm fisk

og& her avhengig av næringsinn- ^Sei

...

11.9 Krepsdyr

...

hoklet i -n. LY..

...

0.1 Blekkspnit

...

(14)

SELFAN-AR

Nr. W uke 12/88

w Fangst histoni:

Av Odd Nakken

Kommersiell

sel-

og kvalfangst har vorte dreve

si

langt attende

sum

iiI middelalderen. Baskanine er

dd

me kjenner til

sum

dreiv kommersiell fangst fmst i heim- farvatn, seinare i fjerne farvatn. P& 1500-talet dreiv

dd fangst

ved Newfwndland og Finn- mark. Hollendarar og engelskmenn

tok

etterkvart

over,

etter at

dei oppdaga

mengdar av kval og

sei

under

freistnachr

p4 finna

ve-

gen til India oppe i nord.

INoregvartdeifmsteireistmdanep4ishawfangstgjortmat

slutten

av IXUbtalet, men hast ut p4 l-let kom denne

f

ten sklkkeleg i gang. Med utgangspunkt i Tnwnse og Hammerfest vart det bygd

opp

ein f i h i lIla)-gra pB omlag 90 a-f

og 900

menn.

Alt i 18f0.$ra var den m k e fangsten i Vesterisen

og

i Austisen oppe i omlag 90.000 dyr

grleg.

Selfangst

fram

til 1810-1880 i3askarane, fiskarar og sjdolk ved Bis- kayabukta, la grunnlaget for fangst av kval og sel i arktiske om-. 1 tidleg - middelalder siarta dei kvalfangst i sine -heimefawGKbr d utrydda kval

som

8ydela gama deira. Etterkvart som dei fekk avsetnad p4 kvalprodukt utvikla dei direkte kommersiell fangst av kval.

D3 det minka med kval ved deira eig- ne kystar, trekte dei nordover og @ 1500-talet dreiv dei kvalfangst frir kyst- stasjonar id Newfoundland til Finn-

mark.

P8 1600 talet

tok dei

to store Sjis fartsnasjonane, Holland og England, til med kvalfangst i o m a e t Sval- bar6Jan Mayen. Wde engelskmenn og hollendarar freista finna sjevegen til India oppe i nord, den fann dei ikkje, men dei fann kval og sel i mengder og starta fangst. Dei brukte baskarar som leigebasar i fyrstninga. Etterkvart som mengda av kval langs kystane avtok utvikla dei pelagisk fangst. I omrMa nær drivisen &g dei sel i mengder, og kring 8r 1700 tok dei til med selfangst. I fyrstninga som eit tillegg til kvalfangsten, seinare som direkte fangst av sel.

Den hollandske fangsten for 1767 og 1768 frd omrbda ved Jan Mayen-

Svalbard er oppgiit til omlag 93 000 dyr

som

gav 4000 fat med spekk.

Hollendarar og engleskmenn og

dans-

kaidreivselfangstfraskipidrivismi dette o m M til ham

mot

1870-h.

Noreg kom med for ahror rundt 1850 og uiviida sin fangst sterkt i perioden 1850-1880. Samla fangst i 1865 og 1 8 6 6 i d a n M a y e n o m ~ ~ v a r o m - lag l80 000 og 150 000 dyr.

Og& ved Newfaindland faegiekk det ein siar og omfaltande fangst i heile ferre hundre-. I f m 1- var den gjen

enc ca sa,^^

hieg fangsti 1860-hlag mellom 500 ogm000dyr.

hiklinga av norsk fangst Dei fmte freistnadene

M

ishavs- fangsifrirnorsksidevartgjordemot slutten av 1700-talet fr4 Hammerfest.

Foretaket var statstatta. men trass i at det vart hyrt russiske ekspertar vart det ingen suksess. Russarane hadde alt ein velutvikla fangst ved Bjwrwya og Svalbard. Dei fangsta i hovudsak isbjm og kvalross austsida av Svalbard og hadde lite kontakt med hollendarane som dreiv kvalfangst pA vestsida.

I nauddra med krig og hunger i byrjinga pii 1800-talet sette norske SiymfWder i verk fieire tiitak for d hjelpa fram næringslivet i distrikta og utkantane, og dei freista d stimulera CI kval og

seifangst

pi3 fjeme farvatn.

B&? i Hammerfest og Tmmsd utvikla det seg aishavsmiljc~ og i 1630-1835 hadde desse to byene ein ishavsflilte p4 omlag 90

skuter

med ca. 900 mann. Fram til 1850-aira var kvalross vikogaste fangstobjekt, men etterkvart

som

det minka med kvalross vati fangst av sel vildigare, og utover i siste halvdel av 1800-lalet

auka

_norsk fangst av sei i Nordaustatianteren be-

tydeleg. Delte fall saman med at engelskmenn, hollendarar og danskar nærmasi slutta sin fangst i desse om- M.

I fmte hahrdel av 1800-talet fereg- o m M var i honidsak BjO*Z

Svai-vet. Kring 1850

utvikla fangarer fr4 saraustlandet (SvendF0yn)fangstiVesterkenogi 1854 deltok 8 skuter frir T m s k g i dette fangstomrklet. Deite var stedt- bygde skuter av ein ny type som kunne forsera is. slik at ein iklpe lenger var avhengig av at selen fanst nær iskanten. 1 1874 deitok meir enn 30 s l m r id *-Noreg med 1500 mann i Vesterken og dei hadde ein samla fangst pil omlag 90

tusen

dyr (gren- landssei, klapppmyss og storkobbe).

Til samanlikning var utbytet i Austisen i 1875 med skuter fr8 Nord-Noreg omlag 8000 dyr, men etterkvart kom

og& dei nordnorske skutene med i

fangsten i Vesterisen. Kring brhundre skiitet vart Sunnmre og Tromce dei to tyngdepunkta i norsk selfangst.

Dei norske fangstskutene hadde ein fangstrytme omlag slik: Fr8 midten av mars til midten av april dreiv dei ung- selfangst og deretter fangst pA alle aldersgrupper til fram mot slutten av mai pb feita i Vesterisen og ved Jan Mayen. I juni dreiv dei fangst p4 hbrfel- lande klappmyss i Danmarkstredet (Gmlandstredet). Fangststatistikken er mangelfull. men klappmyssfangsten kunne dreia seg om 15 til 40 tusen av ein samla norsk fangst @ 80-90

tusen

dyr i 1870-h.

Fangsten i vesterisen

og

Danskestredet

I Fig. 1 og 2 og i Tabell 1 er gitt eit oversyn over omfanget av fangsten i dette o m W t . Fig. 1 viser gjennom- snittleg drsfangst for 10 h periodar