giskets Gang

giskets Gang

&

%l

Utgm av Fkkeridiielrteirm

n.ARGANG N?'. 6/7

-

^Uk+ 12

-

1986

Utgis h m 14. dag ISSN W15

-

³¹³³

Ansv. redikter:

Sigty0m Lomelde Kontorsjef

Fkbdrsjon:

Kari 0stemM Toft Øvsein 0kiand Per-Maius L a m

Ekspedisjon:

oagmar

M i n i l F w i s Madsen FkkasOangsaclnsss:

Fiskeridirektomtel

P m185, 5001 Bergen Telf.: (05) 20 00 70 Trykt i ofiset As John Grkg

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av a b m nementsbelepet pA postgirokonto 5 05 28 57. p& konto nr.

061 6.05.701 89 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementsprisen Fiskets Gang er kr. 150.00 pr Ar. Denne pris gjelder for Danmark, Finland.

Island og Sverige. Øvrige utland kr.

250.00 pr. Ar. Utland med fiy kr.

300.00.

Fiskerifagstudenter kr. 100.00.

PRISTARIFF FOR ANNONSER:

Tekstsider:

111 kr. 2 400 114 kr. 700 112 kr. 1 300

Eller kr. 335 pr. spaite m.m.

Andre annonsealtemativer etter avtaie

VED ETERTRYKK FRA FISKETS GANG

MA BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 00153133

*

INNHOLD - CONTENTS

FInIYARIHiEK:

-

^{pB nyt}

-ogpopal-

res-: Invest in new hul and propeller

designandsavefuel

1 93

mbem'-medmginimd-

~iia~*,-trewiingfronbumier~nhu~~andprope~lerdesign

197

0 c e m p R w n r - b s C s ~ i E u o p o ?

Ocean Prawns

-

fishagship of the year in Europe?

1 99

sl##arkringnæd--

New sorling-system for herring with infrared ligM

200

N y FIRdirakter med kkre trrfikkngler:

LovligPvære!kjen#skogtonnforv&rtkl

The new director of the Institute of F i r y Technology Research.

( m l ) , Mr. Wctor !%rensen, OM the insiiMe

effiaent~eadership

201

N y danrk rekaplllema&in gir bedm Mita

New Danish vaaium prawnpeeler

203

HvammsteinhorIkkkanforbslkosri

What daiiy sounds in f i s h 6 t d i teHs us

204

iaws anil regularions

207

giskets Gang

lennsevne pr. grsverk opp fra 37.045 kr. i 1983 til 42.347 i 1984.

Arbeidsgodtgjnrelsen ekte fra 54.492 til 58.447 fra

-83

til -84.

Markert forskjedl i lennsevne over og under 10 m. lengste lengde.

Best lennsevne i Troms, lavest i Hordaland og Rogaland.

Gjennomsnittlig Imnsevne pr. h e r k Stmirre farteyer hadde gjennomgb for heiArsdrevne farbyer pa 8-12,9 ende m e r e lmnsevne og arbeids- meter lengste lengde 8Me fra kr. godtgjarelse enn mindre f-er b&& i 37.045 i 1983 til kr. 42.347 i 1984. 1983 og i 1984. Som i de fieste ar med Arbeidsgodtgjsrelsen pr. Brsverk & t e i Imncomhetsundersnikelser for mindre

samme

tidsrom fra kr. 54.492 til kr. fiskefartniyer var det og& i 1984 et.

58.447. relativt markert skille i

Imncevnen

pr.

Dnfbmdtater for helarsdre

^O

^vne

8,&12,9 meter 1 1 1984

F.G. nr. W , uke 12,1986

183

Resuitatene sett p& landsbasis.

Gjennomsnitthg lennsevne pr. h e r k var kr. 42.347 i 1984 mot kr. 37.045 i 1983. Dette representerer en oppgang p& 14% i forhold til 1983. Tar en hensyn til inflasjonen, var imidlertid hnsevnen pr. b v e r k i 1983 de laves- te

som

har vært mAlt for f-ene p&

8-12,9 m.l.1. så lenge lønnsomhetstall for disse har vært publisert (fra 1977).

Til tross for oppgangen i 1984 lA hnsevnen pr. Brsverk betydelig under nivbne for 1981 og 1982 (henholdsvis kr. 61.658 og kr. 52.567).

0kningen i gjennomsnittlig lennsev- ne pr. Arsverk fra 1983 til 1984 hadde sammenheng med at fangstinntekten okte noe mer enn kostnadene.

Pa kostnadssiden var redskapsut- giftene relativt uendret. Driftutgiftene ellers gikk noe ned, mens de samlede kapitalkostnadene ekte.

Også arbeidsgodtgjerelsen pr. Ar- serk ekte fra 1983 til 1984. Den 18 i gjennomsnitt pA kr. 54.492 i 1983 og

&te til kr. 58.447 i 1984. dvs. en dning p& 7%. Økningen i arbeidsgodt- gjerelsen var således mindre enn sk- ningen i lennsevnen.

Forskjeller etter farbystarrelse.

hnsevne pr. 5rsverk var i gjennoms- nitt noe hoyere for fartøyer i størrelsen

184

F.G. nr. W , uke 12.1986

84.9 m enn for de noe st0rre f-8 ne (i stmeisen 9-9,9 m). For wrig & t e gjenromsnii innsevne pr.

aisverk

med &ende -eise Wde i 1983 og i 1984. Med et unntak har det i alle 4r siden 1 9 i i vært et relativt markert skille i kmnsevne pr. &mrk for fartqer over og under ca. 10 m.l.1.

Det var særlig p& inntektdden at forskjellene meilom de ulike fa&dy&u- reiser var store. 1 1984 IA gjennomsnitt- lig bruttoinntekt for gruppen med de minste

-ene

(8-8.9 m) pB rundt 30% av bruitoinntekten for de st0rste farteyene. Dette var omlag det samme prosentandei som i 1983. PA koslnads- siden var forskjellen meilom s&,e q smA farbyer noe mindre og for lmn- sevne og arbeidsgodtgjarelse pr. Ar- sverk var forskjellene betraktelig mind- re. Gjennomsnittlig hnsevne pr. &r- sverk for de minste f-ene, lå i 1984 p3 rundt 49% av den for de starste fartøyene.

Sammenliknet med resultatene for 1983 var utviklingen i de okonorniske

resultatene ulik for de forskjellige

stwc-

^-

rekesgruppene. Det var sterkest opp- ^r gang for de stwcte og de minste ^''J

mens

de meilomtofe hadde ^m omlag uendret resultat i forhoid til

Forskjeiler etter fiskerikombinasjoner.

Mens det i 1983 var de nordnorske reketdlerne som hadde den i gjen- nomsnitt meste lenssevne pr. &-

~verk. var det i 1984 IineJgamljuksaflA- ten fra Troms som gjorde det best. De nordnorske reketraerne hadde likevel en h q gjennomsnittlig lennsevne pr.

k v e r k også i 1984. De to nevnte fattqgrupper hadde en til dels betyde- lig økning i lønnsevnen fra 1983 til 1984. Særlig for torskeflaten i Troms skyldes dette sierkt akte fangstinntek- ter. Den sterke dmingen i gjennomc- nittlig lønnsevne pr. årsverk for fartøyer fra Troms er noe overestimert, idet noe av &ingen skyldes endringer i fartey-

NYE _mEER 1

Tabell l. Sammendrag drlftirsaultater 1983-84 helhrrdrevne flrkdarteye[ 8,&12,9 meter veld gjennomrnltt pr. krtey. Fart~gru~~e Antall Antall Total brutto Totale kostn. Kostnader ekskl. Lennsevne Arb-godtgj. Antall Ant. fart. fiskedager brsverk inntekt, krone? kroner beregn. avskr. og pr. Arsverk pr. Arsverk regnskaper kartlagt kalk. rente. kr. kroner kroner masse Ailefartøyer ... 1745 1759 1,6 1,6 160406 171213 102798 104814 Farteyer i sterrelse: 8,&8,9m ... 172,s 175.4 1,l 1.2 81952 98993 54799 59351 9,0-9,9m ... 170,7 177,2 1,4 1,5 134147 138254 93695 92763 10,0-10,9m ... 182,9 179.8 1,9 1,9 236040 239012 142589 144622 11,0-12,9m ... 173,4 171,8 2,3 2,2 288319 328376 177024 177049 Fartey med hjemsted i: Finnmark

. . . . . . . . . . . .

. . . Troms

.

.

. . . . . . . . . . . .

. . . Nordland

. . . . . . . . .

.

. .

.

.

. Trondelag

. . . . . . . . .

. . . . . Mere og Romsdal

. . .

.

.

. . . Sogn og Fjordane

. . .

. . . . Hordaland . .

. . . . . . .

. . .

.

. Rogaland

. . . . . . . . . . . .

.

.

. SorlandeVØstlandet

. . . . .

Alle fartøyer i torskefisker ri ene,^' . . .

.

. 174,5 1755 1,5 1,5 156 173 167 770 101 258 103 198 Alle fartøyer i

'

Fiske etter torskeartet fisk, rekefiske, krabbe. hummer og Alefiske samt laks, pigghb og flatfisk. Fiske etter sild, makrell og brisling. inkl. kostnadsreduserende tilskudd. Tabell 3. Drlttrresultater for helhrrdrevne tlrkdarteyer 8,O-12,9 meter 1983184. biuppert etter dimrform. gjennomrnltt pr. tartey. Antall Antall Total brutto Totale kostn. Kostnader ekski. Lennsevne Arb.godtgj. Antall Antall fiskedager brsverk inntekt, kroner' kroner beregn. avskr. og pr. Arsverk pr. brsverk regnskaper fartey kalk. rente, kr. kroner kroner kartl. 1983 1984 1983 1984 1983 1984 1983 1984 1983 1984 1983 1984 1983 1984 1983 1984 1984 001 Rent juksafiske Finnmark

. .

.

. . . . . . .

141,4 148,9 1,2 1,3 84 564 111 007 85 711 95 372 44 550 67 826 943 12 441 38 551 50 076 14 9 56 002 Torskeartet fisk Finnmark

...

167,l 164,l 1,7 1,7 187023 183569 117931 105669 77175 70521 41184 46764 58646 62235 55 31 195 003 Torskeartet fisk Troms

. .

. .

.

. .

. . .

. . . 1708 180,2 1,4 1,5 178 890 241 822 105 700 130 366 80 157 82 350 50 606 74 977 67 909 91 974 86 58 292 004 Rent juksafiske Nordland

. . . . . . .

.

. .

. 160.6 148.5 1 ,l 1 ,l 83 038 77 342 60 251 54 834 27 721 31 750 21 507 20 701 49 168 44 048 21 30 143 005 Torskeartet fisk Nordland (untatt ~elgeiandj ,... 168.1 165.3 1.5 1.6 172967 163567 109008 103349 73781, 70589 41365 37873 60834 57321 98 55 247 006 Torskeartet fisk Helgeland

. .

Antall Antall Total' bruito Tetab kostn. r ekskl. hnscwne Arb.godtgj. Antail Antall fiskedager hrwerk inntekt, kroner' n avskr. og pr. &merk pr. hverk regn8kaper ka k. mte, kr. kroner krona 1983 1984 1983 1984 1 1984 1983 1984

A

1983 1984 1903 1984 1983 1984 1984 I 007 Linefiske i Finnmark

. . . . . . . . . .

4 4 24 007 Linetlske l Troms

. . . .

165,s l!& 23 li7 285 679 374 8% 179 476 195 955 144

041

167 058 46 855 105

605

59 S& 108

888

6 5 30 009 Linefiske i Nordland

...

167,s 166,2 1,9 2,O 256258 220293 151288 110317 117373 85162 56330 56264 69744 86881 43 28 149 010 Kveitefiske med kombinajoner Nord-Norge

. . . . . . . .

169,8 177,7 1,8 1,9 180 144 220 905 98 911 115 745 64851 82 642 46 327 56 528 57465 67 601 26 31 01 l Ren reketrhlng, og reketrdiing mlkomb. Nord-Norge og Trendelag

...,....

1733 168,2 1,6 1,7 307988 387739 213200 271939 15824 200048 60918 89480 99571 126408 5 6 35 012 Torskeartet fisk Tr~ndelag

...

171,O 162,9 1,1 1,l 82533 70374 68167 50791 39547 29132 21688 18077 41202 37889 11 12 28 01 3 Laksefiske m/komb. Trendela

...

171,O 1683 1,6 1,6 140354 166809 93410 99087 53200 62402 29858 42289 50421 55404 28 44 1 O0 014 Andre fi&rikomb.

Iddag ...

184,7 194,7 1,s 1,s 126971 156383 80248 113566 50600 72166 31322 27675 43327 51272 57 28 133 O15 lefiske Heielandet

...

188,O 2113 1,l 1,O 63643 81751 46328 49826 24718 31623 15390 31343 32072 40522 8 7 39 018 Krabbe og hummer Hele landet

. . . . . . . . .

180,O .

.

1 ,O

. .

75 882

. .

42 885

..

26 113

..

31678

. .

38967

..

10 3 22 017 PigghAftske, Ser-Norge

...

197,9 1928 1,5 1,4 107070 131493 W787 100309 66356 61891 4994 21516 34276 43450 11 15 32 O18 Lange- og brosme- Ilskear-Norge

...

157,s 157,2 1,5 1,3 156137 128256 95517 86213 64218 50667 4103 32268 54924 51727 31 24 50 Ot9 Selnotfiske 8ar-Norge

. . . . . . . . .

201,l 210,s 3,l 2,9 375 501 265023 212468 178 343 161 060 87 652 51 886 29 445 59 024 45352 15 13 63 020 Torskeartet iisk M~~eogRonwdal

...

181,9 103,s 1,4 1,s 121282 135468 91988 89266 61252 59833 20439 30720 43913 44785 83 59 258 021 Torskeartei fisk Vestlandet, (unn- tatlblweogRomr).. 1881 l 14 1.5 97067 122900 64873 77633 41012' 40336 23273 31076 36609 42993 57 4 237 022 Torskeartet fisk arlandet

...

197,O 181,8 1,l 1.1 84515 Q9317 53375 60474 34455 37557 27132 35425 40835 46656 22 20

1,

84 O23 Torakeartet flak øotiandet

...

187,~ iw,s 1,s 1,2

nose

72-

am

4s~ 37 22823 24988 22410 37364 34335 14 9 43

$

024 Ren reketrdllng hr-No e

...

l74,7 182,6 1,4 1,3 202240 191571 124622 137127 89551 100368 54332 42345 69873 72437 14 14 47

9

025 ~eketrdng

mi

komb.Sw-Norge.... 180,l 180,s 1,6 1,8 160808 159567 110154 98816 70 6220Q 31963 33599 47098 43370 21 l6 35

3

O26 Mekrellfiske. Helelan det... 177,3 166,8 1,5 1.7 128617 171534 88964 112627 6031 62033 26917 35588 56531 44023 22 10 39 O27 Siid og bri8iinp

G

fiske. Hele landet

. . . .

165,O 190,8 3,l 3,l 367 286 341 958 181 748 179 301 145 51 104 829 60 677 51 851 61 560 51 153 9 10 53

I

028 Farbyer som ikke Inngdr i gruppene 001-027

,...

182,7 188.9 1.4 1,6 117879 155297 03744 Q4132 55079 57897 24025 39103 42087 54349 58 45 71 d

'

Inkl. koatnadsredwrendsi tilskudd.

3

s i s k e t s Gang

utvalget i 1984 sammelignet med 1983.

Det var ingen markert bedring i gjennomsnittlig Iønnsevne pr. årsverk for torskefliiten fra de to M g e nord- norske fylker.

Blant de cømorske fartraygrupper var det sild- og brislingfliiten som hadde den høyeste gjennomsnitt knsevnen pr. h e r k i 1984.Og-d de samorske reketrAlerne hadde en gjennomsnittlig h q lønnsevne pr. Brsverk i 1984 sehr om denne ble redusert i forhold til 1983.

Den laveste Iønnsevne pr. Arsvek i 1984 hadde fartøyer fra Finnmark som drev rent juksafiske. Lsnnsevnen for disse var ekstremt lav i 1983, og til tross for en relativt gunstig inntektsut- vikling. Mde i bruttoinntekter, lønnsev- ne og arbeidsgodtgjerdse pr. årsverk.

var okningen ikke tilstrekkelig til at gjennomsnittsresultatene for disse far- byene kom i rimelig nærhet av resul- tatene for andre driftsformer i Nord- Norge.

Ogsl farbyer som drev pigghAfiske og fartpryer fra Tmdelag og Østlandet som drev torskeiiskerier hadde lav gjennomsnittlig hnsevne pr. h e r k i 1984.

Av de to gruppene i denne undersa- kelsen som tilhatie asildesektorenæ (rnakrelihke og sild-/brislingfiske) had- de fartnryer som drev makrellfiske en 8kning i lennsevne pr. årsverk ph om lag 33%, mens det var en nedgang pA nærmere 15% fra 1983 til 1984 for sild-brislingfiske. Begge d i en- dringene hadde sin drsak i ulik inntekt- sutvikling. Det har vært store endringer i utvalgsammensetningene i usilde- sektoren. fra 1983 til 1984 og en- dringene er sannsynligvis noe ovewur- dert.

Heyest arbeidsgodtgjørelse pr. år- sverk hadde mannskapene på de nord- norske reketrålere og torskeflåten fra Troms.

Geografiske ulikheter

Av resultatene gAr det fram at farteye- ne fra Nord-Norge og Trendelag hadde de beste gjennomsnittsresultatene bå- de regnet i Iønnsevne og arbeidsgodt- gjwelse pr. h e r k i 1984. 1 de fleste

&ene eiter 1977 har farbyene fra Nord-Norge hatt hqere gjennornsnitt-

lig lmnsevne enn farbyene lenger

&ra. Det er imidlertid sjeldnere at også farbyer fra Trøndelag har

en

dpass relativ h q lmnsevne. Det er særlig f-ene pA 11-13 m.l.1. som trekker resultatet for Trøndelag opp i 1984.

Som i 1983 var det de største far- tøyene fra Troms som hadde de beste resultatene. Dette p4 grunn av et rela- tivt godt _torske- og rekefiske.

Lavest gjennomsnittlig lønnsevne pr.

årsverk hadde farbyene fra Vestian- det, noe som og& var tilfelle bade i 1982 og 1983. Særlig farbyene fra bhre og Romsdal, Hordaland og Ro- galand hadde markert lavere lønnsev-

ne

pr. h e r k enn farbyene fra

de

andre fylkenetregionene. I Sogn og Fjordane var forholdene noe bedre, selv om de Bkonomiske resultatene var relativt daiiige @ i dette fylket. I de tre andre Vestlandsfylkene var det er relativt sterkt innslag av fartrayer som har drevet fiske etter torskeartet fisk.

Disse fartayene har i stor utstrekning bidratt til at resultatene ble dividt diirli- ge i

de tre

fylkene. 1 særiSg grad har dette hatt betydning i Hordaland og Rogaland. I Mere og Romsdal er det mindre variasjoner i inntektene mellom de ulike driftsformgruppene.

Med unntak av Agder og Østlandet hadde fartayene i alle fylkenelregione- ne oppgang i gjennomsnittlig lønnsev- ne pr. &verk fra 1983 til 1984.

Den stmte gjennomsnittlige Bknin- gen 1983-1984 hadde farbyene fra Troms. Gjennomsnittlig lmnsevne pr.

Arsverk &e i dette fylket fra kr. 51.798 til kr. 73.262 fra 1983 til 1984.

Også i Trøndelag hadde fartøyene i gjennomsnitt en relativt markert rakning i Imnsevnen. Økningen var største for fartøyene fra Nord-Trøndelag.

Og& når det gjelder arbeidsgodt- gjerelse pr. årsverk var det en økning i de fleste fyikerlregioner. Farteyer fra Hordaland og Møre og Romsdal hadde en mindre nedgang, mens farteyer fra Nordland hadde en uendret gjennoms- nittiig arbeidsgodtgjørelse pr. årsverk i forhold til Aret far. Troms skiller seg for øvrig klart ut også her med en sterk aning. Gjennomsnittlig arbeidsgodt- gjerelse for alle helhjrevne farbyer 8-12.9 m 1.1. fra Troms var i 1984 kr.

90.799 som er ca. 30% hayere enn landsgjennomsnittet for samme fart@- yst0rrelse.

-is-plbnrkbi-

sis sieg med 14% fra 1983 iil1981. (Fato:

188

^{F.G. nr. W.} uke 12.1986

F

$

-* J

r

q.

U

l

b'

I

4

L

m -i.,

- 4

5

^{I i}

'C.

,L.

.

e ^I

I

I

=

-

Ocean Rover - ^trålernes

nye venn

Pil dekket om bord i FJORD- FANGST,

-

Fiskeriteknologisk Forskningsinstitutt

-

FTFI sin forseksbåt, star i disse dager en farkost som kan få stor betyd- ning for utviklingen av nye trål- konstruksjoner. Farkosten som bærer navnet OCEAN ROVER, kan best beskrives som en tauet styrbar undervannsfarkost pil- montert to kameraer, et for vi- deoopptak og et for Foto. Oce- an Rover er innkjept

av

fondet for fiskeleiting og forsek fra det skotske firmaet Seametrix. Bru- kergrupper er Havforskningsin- stituttet, FTFU fangstseksjonen og b8tkontoretlFiskeridirektor-

am.

fjemstyringskontroll, TV-monitor og vi- deo-opptaker. Kontrollpanelet er pla- sert på brua så nært som mulig til moderfartoyets manøvreringssystem.

Kabelvinsjen er automatisert og har varierbar hastighet på heving og senk- ing. Fra styringspanelet kan Ocean Rover kjeres med forskjellig hastighet for å oppni den yteevne som er snske- lig. Maksimal tauingshastighet er fire knop.

Roterende sylindre

Hastigheten er for øvrig avhengig av dybden det arbeides på. Jo større dybde, dess mindre fart. Selve farkos- ten er bygd opp i en aluminiurnsram- me. Den kan manøvreres sidevegs og

nus Rotorene bygger for øvrig en meget gammel tysk patent.

PB undersiden av driveverket er det plassert et lavtlys corVhvit videokame- ra til undervannsobservasjoner. Et 35 mm bilde-kamera med blitz er ogsh standard. Begge er montert på en panorerings- og tiit-enhet sammen med to undervannslys. Med pan og tilt menes at kameraene kan beveges opptned og til siden fra overflaten.

Lysintensiteten på undervannslysene kan også fjernstyres fra kontrollpane- let. Ocean Rover har videre påmontert dybdesensor som viser avstanden til overflaten og ekkosvinger som angir avstanden til bunn og trål. FTFI er og&

i ferd med å teste ut to ulike sonarsys- terner på farkosten.

- -

opp ned, ved hjelp av to sett roterende

bruksomrside Undervannsfarkosten stvres fra sylindre kalt Macinus Rotorer. Rotore-

wefflaten via kabel fra en hydraulisk ne fBr energi fraio elektromotorer

som

Ocean Rover er konstruert for fiskeri- vinsj. Overflatesystemet består. av er innebygd i oljefylte beholdere. Mag- undersøkelser og kan lett Iåres fra et F.G. nr. W, _uke 12,1986

189

190

^{F.G. nr. W , uke 12,1986}

fiskefartay. Formannen i slyringsgmp pen for Ocean Rover, Johan Valde- marsen fra FTFI-fangstseksjonen bes- h e r bmksomrAdet for farkosten som meget stort:

-

Ocean Rover er spesieit velegnet til observasjoner under traing. En kan studere fiskenes reaksjoner i og i na?rheten av trAlen. Effekten av selek- sjonsinnretninger i blant annet reket-

dilpocer kan &deres. Observasjoner av overbllirtg av oljerarledninger er et annet bniksomr&de. Viere kan den bakes ^til kartlegging av ressurser, for eksempel i fo&indelse med skjell- skraping.

Komplisert

teknologi

N5r det gjelder bruken av Ocean b e r , framholder han overfor Fiskets Gang at farkosten W rav komplisert teknologi. Den krever mye vedlikehold og det er viktig at operabrene er faglig kvalisert og -kan. Roveren.

Den kompliserte teknikken er etter

L

Vaidemarsens mening det store pro-

-

_{blemet med} farkosten. Blant annet

fordi det gjw det vanskelig for en vanlig tr$ler 5 bruke utstyret.

-

Utviklingen av farkoster

som

Oce- an Rover er dessuten enn& i startgro- pen. Store forbedringer p& utstyr som dette vil komme i &rene framover, legger han til.

Store

forventninger

Dette til tross,

-

Ocean Rover har vist seg A fungere svært godt. FTFI sine folk har derfor store forventninger til utstyret. Bildene fra sbvel video som fotokameraet er av meget god kvalitet.

Skisse av trAlsluasjon med Ocean Rover i y e n .

f'OSSiUL€ WORNING AREA

- ^{tema: teknoid} P#l

Etter deres mening &mer derfor Ocean Rover for muligheter fiskerne ikke tid- ligere har hatt, ved at en kan se hva

som

skjer etter at Mlen er @tt i sjaen.

-

Ocean Rover sjenerer heller ikke fisken i stnirre grad. I klar sja har FTFI gjort videoopptak med farkosten ned til 100 meter uten b bruke undervanns:

lys. I tillegg er de roterende sylindrene som driver Ocean Rover s$ å si st0yfn.

Farkostens abidsomdde er avhen- gig av kabelens lengde. Den kan imid- lertid kjøres slik at alle deler av trilien kan besiktges.

I tillegg til skotskproduserte Ocean Rover finnes noen fb lignende amen- kanskproduserte farkoster. John Val-

demarsen mener det ikke er snakk

om

mer enn fem-seks farkoster i operativ- tjeneste p5 verdensbasis.

P- P

Kjell Larsen

RAdgivende utvalg for forsekc og forskningskonsesjoner er n5 klart.

Utvalget er nedsatt i samsvar med -Forskrifter om anlegg for opp drett av matfisk av laks og srret til fowk, forskning og undewis- ningsfonnbl-,-som ble fastsatt i desember 1985.

Utvalgets organisatoriske sammensetning er fastlagt i for- skriftene. De tre organene som er representert har utpekt disse ut- valgsmedlemmene:

Fra Fiskeridirektoratets hav- forskningsinstitutt:

Forskningssjef Dag Msller, m/

varamedlem forsker Ingvar House.

Fra Norske Fiskeoppdretteres Forening:

Fiskeoppdretter Ragnar SjBvik.

Fra Norges Fiskeriforskningsr&d:

Fagsekretær Rolf Giskeedegård.

varamedlem: Fagsekretær Tone Viske.

Uivalget skal i fercte rekke foreta faglige vurderinger av prosjekter

I

det &k- konseson for.

1

F.G. nr. W , uke 12,1986

1 91

.

- C'Y- ^{MÅ DU} -KAR ^{H A}

K O N T R O L L O V E R

^{..: -. .,--}

TIL

^{t a}

E N H V E R TID!

~ < - * .,

, 3

--

;--:p,.; i ? h,!: ;>t ',%,$ ..,. ^{, - r 9} . ^{Y v -.} , ;

_

C . a<;.,., . .

-1

,.tg airi i i r i t t j i u r i i ~ b.: ^k - . ^{~ ~} --.- -

---k

,L,;&

- -

-

^{. .} -

- -

. ^{4 . , . /'}

Du &i[; ~ t c i l f t rried

ei;

er'ihei ;,;nr\t- - - -.._ . .

- -

.

_

;Y9'. ^', , . . ^{, : -7 r - ~} -

-

^. _.

_*:

^{5$'. , , e. ..}

osnino hvor kabineti. niikrutvn iiil ?rik?! jt?nsu- riiiud: . ' , T . , - : - L -

/ /

,...

;.;:.,,

^{.,,.! , ' ,-,,--}

Siden kan du bygge ut med ile:? sensorer

ene: A/

^{... .}

,"-;-+:i:-

hvert s o r Sehovet ake:

3 .

^{. ~ . . .*.}

/- _-- - ~ -

*

^{*- -L .. . .} -7-. ^{.> L .'.+...}

-

21,le r ~ i ~ l l ; q ~ t ~ [ ,.:rl>:!: 1- .:, +yr"."-.- ^b-- - ^'-,- _d

-

Scanrnar i.r

Ingen ka b ler - ingen ^W insjer -

P ~ s ~ M ~ -4 3155 Asgirdslrand Telefon 033 31 C33 Telex 70268 scan n

tema: telmozogi B!!

Store drivstoffbespareiser på nye _skrog og propeiMormer

Lengre

og slankere fiskeb8ts

kog-

Dyperesbag-~l-ugoll

~Skagfomi* akter.

-

lengsom$gende ml¶

med eiler

uten

^dyse

M oppal

3096, uten a farten

reduseres- Slik beskriver forskningsleder W o g ~ n g e n W Rolf Riksheim ved

Marintek

ut- fonnlngc#i

av

fiskefartmyem sams kal bygg as de^

&em. Yen en

slik utvikting mot

_enplt#-d - f i s k a &

,,""=L8Imn,

og reguleri- sene,

mener de

to.

F m Gang miatte begge pB Marin- teknisk Seriter i Tmndheim.

som

er husvertforsBvelFrFl-farteysekspnen

som

Marintek. Marintek eller Norsk

som

det egentlig heter,

er ei

fnttst8- ende aksjeselskap med sterke b8nd til SINTEF-gruppen. Forslaiingen

som

dnires ved imlituW nyter stor aner- kjenneb inmm@di og regnes for ligge p& et

avanseri

nid. De nye skrogfomienesomerutvikieter~~~-

&M

av et nært samarbeid mellom FTFI og Marintek.

Rolf Riksheim og Age Berg sin store d m

er

6 kunne tilby fiskebBtmdw3 et optimalt skrog i forskjellige stwrdser d r det *kler d r i w o ~ m i s e r i n g . Metoden de vil bruke er

A

ta utgang- spunkt i en paragram B la skroget se ut slik det burde hvis dimmensjonen fikk lepe fritt.

p

ger

er

il- mulig

n&

de k o i i i i med Itonsespnsregler. Reguletingsbestem- melsene i fiere norske fiskerier

er

knyttet til lengde. 70 fot i makreillisketog90foiiringnotfisketer eksempier p& dette. Faksheim og Berg h@ derfor det

snart

Mir endringer i konsesrjons og ergu-

sene

far

norske

fiskdAter.

-

Regelverket er i dag foreldet og for mye tilpasset Itnigde og tonnasje. Spe- sielt rammer dette fabrikktriileAbten hvor

en

har 500 brutto registertonn grensen. Dette f mtil at en f& h@ye og breie mer*

som

er lite hensiktsmescige ha et energdtono- misk synspunkt, sier Riksheim.

Ase eers

^er

enis.

-

^Det

^d

skje noe i retning

av

si0rre

vei somaldeduogei med ieftet hekk og

den

karalcterrsnske

. .

knekken

under

~ ~ ~ i l i n j e f l har vaert k j m en mnd.

s9mmenlikner

en

Wemn HARJAN

som

er bygd etter pmisippene i FiFU Marintek sitt

nye

skrogprogram

og

m deme og containerbhter

er

likheten &er&. Det m er nytt er at disse skmgprincippene modifiseres

og

tiipasses fiskeiibn. Den nye skrogfor- men har et relativt bredi akterskip og

svært

slanke linjer i forskipei. Baugen har en h8y og svaert slank bulb. Modell- forspik ved Mafintek har vist ^{at denne} bulb-fotmen har en fordelaktig innvirk- ning p& bdgeMWeringen rundt skro- get. Forsekene viser og& at den kan

t& stme variasjoner i dypgang enn

andre bulb-utgaver, uien tap av fart eg dimmenspnshihet. Vi m&

fs

overgang

til regler hvor det Mr gitt generell korrsesjon for fiske etter kvotesystem.

Demed w1 folk

st&

friere til

A

bygge b8tene siik de vil.

M .

Hekken er W t slik at den skal

gB

klar av sjaen under fart. Dette

er

gjort fordi Wer med speilhekk som stikker dypt under v a n n l i gir stor mot- stand. En M n g av hekken

over

vann- linjen gir andags& 10% mindre

mot-

stand. Forlengelse av held<en samnicag

som

den leftes gir enda cterre effeki.

B k n f& da lengre vannlinje, nae

som

Rege- foreldet

av skroget

er

av

stor

vannet

og

dermed drivstoff-forbruket.

~ h a r v i s t a t ~ a v

et f&ey med 20%

@en

forandre

deplasement, reduserer motstanden i sWle vann med 35%. Forskip og akter- skip blir da gort

slankere.

Slike endrin-

Bulb

og

askagn.

De nye skrogforniene

er ~

^mange

gammelt nytt. BuQbaugen &-

F.G. nr. W , uke 12.1986

1 s

H ^{tema. teknologi -}

Grundige moddliomuk danner grunnla- gattormltacncsomFiFWarinteker kommet imm Ul. iler er det moddkkm g e t r o m ~ u t .

generelt er gunstig. og i tillegg gir plass til en stfdrre propeildiameter. Reduk- sjonsgearet er plassert i den sigarfor- mede askagen. under hekken.

Sammen med den Idtede hekken gir dette en gunstig m e g a n g og god vanntilstrmning til propellen. Denne utformingen gir og& mindre st0y og vibrasjoner. Stor propelldiameter er en annen

trend

innenfor totalutformingen av framtidens fiskefarby. Age Berg m e r i den forbindelse at det er svært viktig h se motor, gear og propell som en helhet. Stor propelldiameter og lavt omdreiningstall gir best virkning- sgrad. Dette biar være utgangspunkt for planieggingen av framdriftssyste met. Direktekoblede propellanlegg vil med dagens drivstoffpriser være u0ko- nomiske. Reduksjonsgear mh derfor brukes for B fh god drivstoffekonomi.

En

stor

propelldiameter gir og& mind- re st0y og vibrasjoner. Vibrasjon som fdge av propellkavitasjon er og& et problem for mange bhter. Mye aheid blir derfor lagt ned i selve designet av propellen. PA Marintek sitt testverksted henger p4 hundrevis av smi3 propell- modeller langs veggene. De fleste med et utsende som skiller seg svært mye fra en god gammeldags 3-bladspropell.

Samtidig som diameteren har øM er og& designet blitt forandret. Den m deme aHighly Skewm-propellen gir mindre s t q og er ikke & mye utsatt for kavitasjon som en tradisjonell propell.

Bladene blir krummet eller ~Skewetn utfra hvor god vanntilstramningen er til propellen. Ved dhrlig tilstramning gir det best effekt med en ekstrem Gkew- ing.. PA Marintek blir propellene testet i en stor kavitasjonstunnel, farst frittsta- ende og deretter pArnontert skipsrno- dellen.

I folge Riksheim og Berg kan også mange redere tjene på h montere dyse rundt propellen. Størst er gevinsten for hoy propellbelastning og lav fart. I fri fart er det lite eller ingenting A spare ved montering av dyse. Dyseinstalla-

En akstmin utgave av en aHighly Skcrr- propell. Unkisekdser viser at denne propelilypen gir mindre m y og vika

sionar.

sjon er derfor fmst og fremst et alter- betydningen av tidlig kontakt mellom

nativ for tdlere. reder og Marintek.

Ved samtidig h s k i e til spesialkon- - A l for ofte opplever vi at rederen stniert dysepropell kan trekk-kraften kommer til oss og vil @re modellfor- bedres med opptil 30%. sak etter kontrakten med veritet er

innghtt. Da er byggeprosjektet ofte _- Bedre rederikontakt ^{p p kommet &} langt at det er vanskelig h forberede noe selv om testene viser at Ikke alle Mter som bygges pA tvers av ting kan forbedres. Begge er likevel1 energidconomiske prinsipper kan til- enig om at kontakten mellom redeme skrives konsesjons og reguleringsbes- og forskningsmiljaet i Trondheim er temrnekene Riksheim og Berg påpe- mye bedre n3 enn tidligere. Det er

kei at og& rederne m& være villig til A videre deres inntrykk at fiskeMtreder-,

gf~ nye veger. Riksheim framhever ne n& er mer opptatt av nye og bedre!

194

F.G. nr. W , uke 12,1986

h

kan gl store drhm

- .

skrogformer enn for noen i r tilbake.

Fiere

som

n& har kontrahert nye trilere

I

og fabrikkskip ved norske verit har gjort modeilforsek i testbassenget ved Ma- fintek.

Er det ikke kostbart

B

f i testet et skrog pA Marintek Riksheim?

-

Det bil koste ca. 300.000 kroner A fA testet ut et fiskebs.tskmg hos

oss.

Disse modellfawkene vil ta omlag 3-4 uker. PA en st0rre b&t til 2030 milli*

ner er dette for sm8penger

B

regne n&

en

tenker p i hvor store bespareiser

som

kan oppniis. Men, utgiitene m&

sehrsagt

sth i forhold til gevinsten. For en

som

skai bygge en liten bat vil det ikke m regningsvarende. Selve rosi- rien i skrogprogrammet til FTFVMarin- tek er snurperlidtieren Harjan

m

gikk ut fra S I G W R N IVERSEN mek- .verksted i oktober 85. Harjan er p4 mange d t e r bygd akkurat slik Riks- heim og Berg mener en moderne f i s k u bar bygges. Her har det vært godt samarbeid mellom reder og for- sker og god tid til modelltesting. Marin-

tek

skal nA kjwe forsakene med Ha- jan-modellen p& nytt for B sarnmenlik- ne med driftsresultatene fra Uten.

Riksheim er derfor lie villig til

A

tallfeste drivstofbesparelser for Har- jan. men antyder 2030% i forhold til en =god bat* bygd for 10 &r siden.

Forskning framover

I I

FTFI-farbyseksjonen har gradvis fatt mer penger til A ake arbeidet med nye skrogfornier. Det siste skuddet

stammen er programmet for Mter fra

I

60 til 90 fot. Age6erg er spesielt glad for disse midlene fordi det ikke har vært gitt penger til forsøk p& mindre farbyer tidligere. I tillegg har firmaet NORDPO- WER f&tt penger gjennom NORSK FISKERIFORSKNINGS~D-NFFR til utvilding av en ny skrogform i sjarks- kamelse. For sjarkene som skal bygges i plast vil det og& inngå forsek med bulb.

I samarbeid med AAKRA MEK. dri- ves det fotsok i fartaystarrelsen 110 fot. Her er det snakk om fartnryer med

Wodsll w en Wier med Apem Baug testesut

F.G. nr. W , uke 12.1986

195

D c t ~ ~ v a l M s i i n t e k - nkk Semm i Trondhedm. Ved hjeip av

hydraulkk drevne ihpsw lun en her dmulem bdger i alle ameker. Skip og dMardmWkjonar8 stabilitet blir t e & e t u t i d e t t e ~

ekstrem stor propell. Disse propellene har en virkningsgrad opp mot 73%

som er 10-15% bedre enn en vanlig propell i dag.

FTFI har og& gjennomført skrogmo- dell-forsøk av nokså spesiell karakter.

APEN BAUG-prosjektet er et av disse.

Prosjektet som bygger på et gammelt kinesisk prinsipp har g$ gode resulta- ter ved modelltesting. Apen Baug går i korthet ut på at et rom i forskipet er åpent mot sjaen. I sjogang vil rommet bli delvis fyllt med vann n& baugen

beveger seg nedover og m m e s når

baugen går opp av sjaen. Dette vil redusere stampebevegelsen som igjen vil gi mindre motstandsakning i rnotsjø.

De siste forsakene ble utiart i rnodell- skala med havgående fiskeMt i 3 m bialgebyde. Resultatet viser at ved IgMng i motsja med ca. 11 knops fart, bie mdvend'g motorytelse redusert med 5 1 0%. samtidig som gjennms-

intshastigheten &te med

ca.

5%.

Stampebevegelsen bie reduseri med

15-20%. Hvis farten reduseres til den

man hadde i utgangspunktet (1 1 knop), vil efieMbeqxueken komme opp i 2&

25%.

Berg framholder werior Fiskets

Gang

at det gjenstilr omfattende mo- delltester far en kan gå ut til interesser- te redere og tilby denne skrogtypen.

F m og fremst d det utvikles en lukkemekanisme for mingen fordi den ikke vil være egnet for alle forhold.

Spesielt ved fiskeleiing og stor dyp- gang må en kunne stenge baugen. Det m i og& gjøres undersekelser på pro- pell og maskineri. Videre må skroget testes på lave hastigheter.

FTFI mener likevel at. resultatene som er oppnådd med Apen Baug- modellen er så interessante at de må viderefrares. I tillegg til drivstoffbespa- relser tror forskerne Apen Baug vil gi bedre arbeidsmiljø ombord i Mten fordi det blir mindre stamping. De regner og& med at skroget vil gi mindre s t q enn et vanlig skrog. FTFI har nå sakt olje-fiskfondet og Fiskeridepartementet om midler til å fortsette f&ene.

196

F.G. nr. W. uke 12,1986

giskets Gang

t-• teknologi

Det begynte med en gammel kvaEanger

Nye Ha jan begynte egentlig med skift- ing av propellanlegget p i gamle Harjar i 1981. Ringnotsnurpen var opprinneli en ombygd gammel kvalfanger utstyr med

en

stor propellbrmn med plass til en stor langsomtgiende propell. Dette gav plass til en stor moderne ~Highly Skew* propell som ble montert

M.

Propellen ble gearet ned til l i i

om-

dreininger via et nyutviklet coaksialge- ar som bie bygd inn i en akterbulb under hekken. Resultatene av ombyg- gingen var oppidtende. Foruten en rekke forbedringer

som

mindre støy og vibrasjon, gav den et vesentlig lavere oljeforbruk. Fikebatreder Jan Andreas Johansen var derfor kjent med hva som kunne oppnb av drivstoffbespa- relser da han startet planleggingen av en ny b& etter at gamle Ha jan forliste i 1984.

-ngen

av

skroget. Fisker- b a I d e ~ r i c k p r o p d k n a

*

--m

-opEldsyda*,ha-* r e S t e n a v ~ . O l j e o g En-

=cgsz

Konsulentfirmaet Fiersirand og Ei- -et og Frskeride~te-

dry

som

hadde vært Wakiige i

om-

mentei bevilget penger i form av direk- tek ai det har vært stor eiter- byggngen i 1981 bie kontaktet. Det te &die C1 modelhsdcene. Fonnset- spwsel eiter disse.

samme bie Marintek. Konsulenffirmaet ningen fra departementenes side

var

at og teknologinstihittet i Ttwdheim ha& det skulle vaare fti infomiasjon

om

de tidligere

samarbeidet om

skrogut- pmjektd Fotslaii-er fra God

fonningen av seismikkfarteyer. NA ble Harjan-forsekene

er

nA uk&ekW. og Konsulentfirmaet og Marintek mener det avtait at Marintek skulle ta seg av ovefingeninr Rolf Riksheim ved Marin- begge at Harjan har svart til fonrent- ningene. Det er en god -t som holder den hastigheten den skal.

-Under pnmreturen oppnAdde Ha jan

en

fart p4 15.25 knop. Ved 8konomi- kjdng med fullastet skip vil hastighe- ten Mi

ca.

12.8 knop. Harjan er utstyrt med digital m&ieinstnimenter

som

kon- trollerer drivstoff-forbruket.

Skipets bulbbaug er slank og utfart med tanke pB at lufi ikke skal bli sugd inn under skroget

a

forstyrre det avan- serte fiskeieiljngsutstyret. Dette har lii kevel vært et problem. og det skal nA

@res udemikelser p i luftinnblandin- gen i vannet fra sidepropell&mingene.

Etter det F i e t s

Gang

kan det

t-m-toid--mf-Sigbjim

mak.- i oktober. b g g popdkh

(Fm:-ag=w.

F.G. nr. W , uke 12.1986

197

Dem meget kamkteridske ka- W. pd Hamsom i felge Marintek skal gi ekstra god vanntilstnamning til p m

mien.

(Foio:-ogEldey. A

Mi aktuelt B blende av @ingene p5 sidepropeilene. Hovedmotoren er ela- '

siisk opplagret. Sammen med den

I

store propeilen og skrogfasongen gjBr dette at skipet har et lavt stny og vibrasjonsnivå. MQinger som er fore- tatt viser imidlertid at en ikke har lykkes fullt ut i redusere *en ombord. Ma- rintek skal n& gjennomfere siayunder-

!&elser i full skala p5 Hajan. Disse skal -t og fremst g8 pA stpryen i s j m fra båten.

Ikke dyrere

Er det mye dyrere å bygge et skrog

av typen Ha jan enn et tradisjonelt Konsulentfirmaet tror imidlertid at rede- akterbulben. Resten bnr etter Fisker- skrog? ren fort vil ta det inn drivstoffbespa- strand og Eldes mening være lettere å

I felge Fiskerstrand og E l d q er det relser og bedre fangstresultater. De bygge.

ikke det. For Ha jans vedkommende tror heller ikke det er spesielt vanskelig har den spesielle skrogutiormingen for- 8 bygge et skrog som Ha jans. Det

m

dyret baten med ca. 1 million kroner. som kan være li problematisk er Av: Kjell Larsen

H

spant: i 1 , ~ m hovedae#c: 650

m

~ i l s h e b d & ~ m *

198

^F.G. nr. W. uke 12,1986

tema: teknologi

Ocean Prawns

- ^{årets fiskebåt i Europa?}

Verdens stmrrste reketråler Oce- an Prawns er av internasjonale fiskeritidsskrifter beskrevet som årets fiskebåt i Europa. Det topp moderne skipet er bygd ved Langsten Slipp 81 Båtbyggeri og prosjektert og designet av Nord- vestconsult i Ålesund for det danske rederiet Ocean Prawns 11s.

Da Nordvestconsult fikk i oppdrag a prosjektere Ocean Prawns matte de ta

båter. Ocean Prawns er klasset i isk- lasse IA med stjerne, som er vanlig isbryterklasse. Skroget er bygd for fart og har et kraftig hovedmaskineri som utvikler 4080 HK.

På grunn av dette er det ikke gjort noe spesielt med forskipet for å gi en gunstig drivstofføkonomi. Akterskipet derimot er bygd etter mer drivstoff- vennlige prinsipper med blant annet akterbulb for a gi god vanntilstrom- ning til propellen.

utgangspunkt I at baten skulle trale i fast is med tykkelse pa opp til en 112 meter. Skroget er derfor blitt et modifi- sert isbryterskrog med is-spanting i hele skipets lengde. Hele forskipet er kledd med 30 mm tykke plater. I akterskipet er platetykkelsen 25 mm. I startfasen av byggeprosjektet ble det gjort grundige modellforsok av Ocean Prawns. Stillevannstestene ble utført i Danmark mens istester ble utført ved Wartsila i Finland.

Finnene har en spesiallaget istank til dette formålet og regnes for å være verdens fremste eksperter på isgående

Stor propell

Propellene er ogsa -riktigl. drivstoff- økonomisk sett. Diameteren er 4 meter iberegnet den omliggende dysen. og omdreiningen er 128 rpm. Hekken er ogsa bygd for a kunne bryte is. I forkant av roret er det montert -isfinner.* som skal beskytte propellen mot skader fra isblokker.

Ocean Prawns har ikke sidepropeller akter, men Becker-roret med flapser som båten er utstyrt med skulle gjøre samme nytten, i følge ingeniør Jan Leirvik hos Nordvestconsult.

Ocean Prawns har ingen probkmer med

a

forsere is med opp mot 112 meter tykkelse.

Av energi0konomiserings-tiltak om- bord kan vi nevne: Eksoskjel som tar av spillvann, ferskvannsgenerator som tar ut maks varme fra kjølvann og spillvann fra dampsystem, og genera- tor med variabel frekvens. pakoblet hovedmotoren via eget to-steps gear plassert i forkant av motoren.

Skipets hoveddimensjoner:

Lengde overalt: 74.30 m Lengde mellom p-p.: 66.00 m Bredde spant: 15.60 m Dybde til hoveddekk: 6.20 m Dybde til shelterdekk: 9.00 m Dybde til bakdekk: 11.45 m Dedvekt: 1500 tonn

Tonnasje: 3090 BRT

FG Kjell Larsen

F.G. nr. 6 i i , uke 12.1986

199

Sildesortering med infrarde stråler -i I

Rognsild og silderogn er etterspurte varer i enkelte markeder for eksempel det japanske. Fiskeriteknologisk For- skningsinstitutt har utviklet et nytt utstyr for kjønnsortering av sild. Utstyret skal n& pmes i industriell skala. De praktis- ke forsekene som skal utferes omfatter i alt 12-14 sorteringsanlegg

som

ut- plasseres ved 8-9 forskjellige bedrifter.

Prinsippet for sorteringsmetoden er at en infrard stråle gbr lettere gjen- nom en sildebuk med rogn enn gjen- nom en som har melke. Hunsilda slip per a W mer energi i gjennom enn hansilda ved samme bestrhling.

Fisken passerer mellom en diode og en detektor. En infrared stdle med varighet noen milliontedels sekunder, sendes fra d i e n gjennom sildebuken og oppfanges av detektoren. I mottake- ren Mir eriergien i striden omformet til elektrisk energi. En alogikk-enhet.

mottar det elektriske signalet og avgjsr i hvert tilfelle om silda er en han eller

I ^Wesmar I

baugpropell

Det amerikanske firmaet Wesmar i Seattle har utviklet en ny baugprepei1 for mindre fiskefar- byer. Anlegget trenger 50 hk og drives via gear, enten direkte fra

' hovedmotor, eller fra egen mindre motor. Propellen er 4-blads og plassert i en hylse like over kjelen.

Propellbladet er innstilt slik at det kan kjsres med lik drivkraft mot

&vel styrbord som babord.

Tegning som viser prinsippet for

Logikk- enhet

hun. Pb dette grunnlag gir den signal til den mekaniske sorteringsenheten, der en port sager for

a

styre hver sild inn i

riktig binge. Systemet kan innstilles slik

at det gir 100 prosent sikker sortering ^. av rognsild, og og& slik at bare sild som M e r en viss minste rognprosent blir utsortert. Den elektroniske del av systemet kan tilpasses ulike mekanis- ke lasninger. FTFI har tilpasset dette utstyret til en ombygd utgave av Aren-

co fileteringsmaskin, der knivene er fjernet.

Kapasiteten er da 12&130 sild pr.

minutt. I samarbeid med et maskinfir- rna i Stavanger er det og& utviklet en spesiallaget mekanisk enhet. Nbr elek-

tronikken er koblet til denne sortereren

-

kan kapasiteten komme opp i 250 sild i=

pr. minutt. ^I

.i.

M-

AAS SKIPSBYGGERI a/s

6390 Vestnes - Tlf. (072) 80 169

-

Telex 42 919 ASKIP N

F.G. nr. 6i7. uke 12,1986

h r m u : * e h ~ B

Ny FTFI-direktar med klare trafikkregler:

- ^{Lovlig å være 1'7ttersk og}

f - ^--]t for vår ff"!

-

Jeg har riktig nok ikke forske- rerfaring. Det jeg hhper & tilfmrre er et effektivt lederskap. Dette er jobben min. Min styrke vil være

en

bred kontaktflate i næringa.

M o r

Ssrensen har nylig til-

trhdt

n~kkelstillingen som direk-

ter

i Fiskeriteknologisk For- skningsinstitutt i Tromse. Fore- lepig er han naturlig nok ikke i stand til & utbasunere de store framtidsvyer for FiiTi's virk- somhet. I denne samtalen med Fiskets Gang mper han i alle fall at han gleder seg over & kunne ta fatt i den nye jobben.

De siste 4 Arene har Wikior Ssrensen tilbragt som vekselvis assisterende di- rekter og d i r e h r i Fiskeindustriens Landsforening. Hans spesielle arbeids- o m d e har vært saker underlagt bran- sjeridene. I tillegg har Sarensen en allsidig bakgrunn fra næringsliv, indu- stri og organisasjoner. B1.a. har han vært et svært aktii medlem av Her- m r n u t v a l g e t , som i 1984 utredet sp0rsmålet om teknisk-industriell forsk- ning og uivikling i Nord-Norge. Samme Ar ble han dessuten utnevnt til styrefor- mann i FORUT

-

Forskningsstiftelser.

ved Universitetet i Tromcø.

Forskerflukt

-

Det er forskjell på å bl0 og fosblra er den kontante kommentaren når vi ber om hans vurderinger av den mye om- talte forskerflukten fra b1.a. FTFI.

- Dette er et generelt problem i norsk forskning. Fiskeriforskningen er ikke noe unntak. I denne forbindelse må vi huske p5 at det har oppstått et misfor- hoM mellom hayere utdanning og veksten i off-shore-industrien. En sak er at folk blir kjapt opp med feite lønninger. En annen ting er når forske- re blger prosjektene ut i næringsvirk- somhet. Det ser jeg som positivt. Noe

som

er en del av vår naturlige virk- somhet.

-

^{Har du gjort deg opp noen}

mening om framtidige satsningsom- for FTFI?

-

Om jeg hadde det ville jeg nødig utbasunere det på et tidspunkt der jeg står i startgropa som leder for institut- tet. FTFI har besluttet å gå inn i en organisasjonsutviklings-prosess. Jeg Mper at vi kan få lagt ned en basis gjennom denne. 2-3 relativt nye områ- der peker seg likevel ut

-

bioteknologi.

havbruk og markedsforskning. Et om- ride som informasjonsteknologi vil dessuten være svært så relevant for f.eks. fartøyforskning. Vi vil selvsagt være n& til å ta stilling til om vi fortsatt vil jobbe målrettet. Det regner jeg med at vi vil.

I dag er FTFI spredt på tre byer

-

Bergen, Trondheim og Tr0rn.w. Sam- tidig foregår det en diskusjon om opp rettelsen av regionale forskningssen- tra, ofte med den målsettingen i bakho-

Min styrke vil vaare en bred kontakmate i næringa, mener den nye direktmen for mi, Wiktor Seransen.

det om å oppnå et maksimalt utbytte for næringslivet i de ulike landsdeler.

-

Så lenge vi allerede er engasjert på disse stedene er det klart at vi må forholde oss til dette. Jamfør det plan- lagte heyteknologisenteret i Bergen.

På hvilken måte vil jeg ikke ha noen formening om i dag, sier Sørensen.

Kurtisering

Det er en klar oppfatning blant mange at offentlige forskningsinstitutt med si- ne budsjettmessige muligheter for langtidsplanlegging av virksomheten F.G. nr. W, uke 12,1986

201

gir en forskningsmessige stabilitet med p&fdgende bedre langtidsutbytte, enn i privat sammenheng. Det er liten vits Ii skjule det faktum at forskere ved priva- te institutt rna bruke mye tid og krefter p& Ii kurtisere sponsorer og bevilgende myndigheter.

-

Wiktor Smnsen er stort

sett

oppfattet som en

vann

talsmann for den privatiserte fiskeriforskningen.

. .

-

Ferst rna vi f o m e 3 finne ut hva som er den offisielle norske forsknings- politikken. Det som er klart er at pA fangst-faftay og industrisiin far vi konkrete forskningsoppdrag. Dette er mskelig. Tross alt er det disse

som

sitter med den konkrete kunnskapen om markedet, om produktutvikling

m.

-

^Fm har vært kritisert for B aiinne opp kruttet p4 ny*. Kastet seg p& prosjekt som ikke alltid har vætt

s&

nye og revolusjonwendc

som

det har Mitt gitt ut&ykk for?

-Jeg tror ikke vi er alene om det. At en institusjon m v& ikke lykkes med absolutt alt er noe vi må leve med. Vi d holde oss til de signaler som blir gitt fra næringa, som selv vei hvor skoen trykker. Men vi d ha lov til d være kjetterske og forut for v& tid. Det er relevante ting for næringa vi er opptatt med. Det vil vi fortsette med.

-

0ndcer du at FTFI skal bli en egen

stiftelse?

-

Jeg har forstatt at dette er en msket organisasjonsform i framtida

-

og forskningspolitisk en hensiktsmes- sig organisasjon.

For *flinke,?

-

Informasjonsavdelingen i FTFI blir sett pd som kanskje den flinkeste i heie institusjonen. Vil den massive markedsbringen fortsette i samme spor

som

den har gjort til d?

-

En ting er sikkert. Informasjon og formidling vil bli grundig diskutert. Vi har mange poeng 5 score p6 et nært samarbeid med organisasjoner og for- valining

-

^og at flest mulg blir informert om det vi til enhver tid driver med. Vbr v i k t i i e oppgave er A bidra til ei hnsom fiskerinæring. Selv tiisynelat- ende smIi resultater blir viktige i en starre sammenheng og makroeffekten far vi gjennom

en

grundig informasjon.

-Ser du

en

fare i at dere kan bli for

*flinke. til 4 informere

-

gjme seg for avhengig av B

gB

ut 8 skryte for 4

penger?

-

FTFI vil alitii tilstrebe en series markedsfhng. Vi selger kun den kunn- skapen vi kan tilby

-

bare den.

-

Wiktor Smmnsen er kjent som

en

-ig og likandes kar. Blir detnBdUttp&denintemuroerri Fm?

-

I den grad det matte være noe i en dik phtand k dike ting fjernes. Vi skal ha gode arbeidsforhold og klare linjer. Trafikkreglene skal ikke være til B m i s f d , sier Wiktor Smensen.

- *

Sorterinosnyhet fra r ^-G

Sjefor /-J

^l;

l

-

Finnaet Sjnrfor har utviklet en ny have og sortetingsstasjon bereg- net for maffiskanlegg. Sortetings- stasjonen kan sortere fisk i tre starrelser fra 0.5 kg og oppover.

Stasjonen flyter p& sjeen og kan flyttes hvor som helst. Hastighe- ten pA hIive-enheten kan regule- res a# eiter hvor mye fisk en msker kjert over sorteringstulle- ne. Kapasitet for nomal kj0ring ved fin sortering av fisken er ca.

2-3 tonn pr. time. Ved kjorp av tilleggsutstyr kan hbveenheten brukes separat til slakting, bedm- ing og blegging, bak sorterings- enheten. Anlegget drives via et hydraulisk agregat, som trenger en 10 hk motor tii drift.

Per-Marius Larsen

m a Y u

1

1

Kværner Kulde AIS driver systemc:isk og konti ledende produsenter nuerlig produktutvikling for p-aktisk utnyttelse maskineri Bednfien har spestalisert seg av kuldeteknikken særlig tw konse~ering av

M leveranser til ?iskefl&ten og hskeindu matvarer Velkvalifiserte medarbeidere pa

strten pd land sikrer tersteklasses produkter

KVERNER K U U I E

AS

TiISIutteI Kværner konsernet

P o s i W k ~ 115 I j 0 l Sandrba Tlf 514960 IeIegcam Mi - i I w a 3 r w k u * t c T e e m % 480 kulden RWre.S-lanle<

Lim.wUannirsena :,Smwmgi 52 9CUIi r . m = T n i m i 8 2 0 1 4 Olaf r i v i k h Co ~ e a r e Siranagt 36 SaX) A ~ r u n d Tn i077t24225 22225

202

^F.G. nr. W, uke 12,1986