giskets Gang

m..- y;

^"'

-

'Q k-.

giskets Gang

&

mitt m ntim#fmkmen

72JROAWO w.

12-uk. 23-1988

m hmr 14. dag

%

⁰⁰¹⁵

-

³¹³³

.

Ann.mdwor:

S W m L o m e M e

Kontorsjef

Fbd.laion:

' KBn'&tem~M Tdt Øvstein ØMand P e r - w u s Larsen

-:

Dasmar

^mi*

Fmydis Madsevi

F m a t s O i n g r ~

Po&ioks 185. 5001 Bergen Telf.: (05) 20 00 70

Trykt i affset AS J d n Grkg

Abawiement kan ved alle poststeder ved innbetaling av abon- nemesitsbelepet pA postgimiconto 50528 57, konto nr.

0616.05.70189 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirekioratets kassa- kontor.

Abonnementsprisen pA Fiskets Gang er kr. 150.00 pr Ar. Denne pns gjelder for Danmark, Finland.

Island og Sverige. 0wige utland kr 250.00 pr. Ar. Utland med fiy kr 300.00.

Fiskerifagstudenter kr. 100.00.

PRISTARIFF FOR ANNONSER:

Tekstsider:

111 kr. 2400 114 kr. 700 112 kr. l300

Uler kr. 3.95 pr. spalte m.m.

Andre annonsealtemaover etteravtale VED EIERTRYKK FRA

ASKETS GANG

BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 00153133

INNHOLD - ^CONTENTS

SINTEF raEi# p&

-m:

---o#ibatddo-ddP

TheFwndatimofSoenbificandI~Researchatthe Nawegi Inahte oi Techndogy. group oi a q w h r e , pimns to

~ s a k m w i r i w e i g h t b y ~ o f s h i p

385

~ p l ~ f b k a p m d u ~

Cwloms on Nomegian fish and fish products on the EH;mailcet

393

Biotechnokgy

-

one oi the subjeets at the intemaibal

caiference in comedkm mth NOR-FISHING' 86, the Internaiional F

- Fair in Trondheim

iaws and regulatiars

402

Kuiturbasert fiskeri etter laks

-

- . -

i veriereristorleik~edeit~cuttu~- e i i d e h n ~ q e m a - m n ~

smt

fiskeri kan ein redusera mor- S p n e n a v l a k s y t w q p r e . B - e M e g g 8 q

1 @i@tell egg og

Ywl

^Og D e i h a r o f b e M i t t h m d a a i ~ yngel,slikatoverlevirigaframtD

s8ileis

uhrikia eit fiske med meir o m u t s e t j i n g a v s m o l t ~ fang- sMeik VFWeriilig m f o r d e n ~ n a t u c i e g e

1 siabiii utbyte. hegere.

Tanken om e l kulturbasert fisken er ikkje av ny dato. Alt i 1865 lanserte G.0

Sars denne

ideen her i Nweg. 1 1884 fekk G.M. Damievig med !&&te av G.0 -0Ppretta-mutklekking-

sanstait,

og

i 1908 vart del etablert

eit

klekkenforfiyndreiTtwdheim,som sette ut yngel avtorsk, raudspette og hummar i fleire &r. Det

er

vanskeieg

B

m8ile redtata

av

desse utseliingane, men p& bakgrunn

av

den biologilainn- skapvinoharomdesseorganismane k a n v i g & u t f r & a t ~ p B d e n

@sette yngelen har vore stor.

Ideen er teken opp p4 nytt dei siste hmedbdreprodukspns-og- tjingsmetodikk. Bade utsetjingane av tomkoghumnarhargitisværilavande resultat.

N&

det gjeld kuhwbaml iiskeri etter anadrome Itdrsefiskar har og& dette

mer

^{tilbake til} fa &r 1900.

Bakgtunnen for dette fisket. og uivik- linga av det har k h parallellar i Euwm Nord Amerika og og d e t e r d i f o r ~ B ~ k v a

andre nssjonar har

JaPan

Japan har som kjent utvikla eit kulhrr- b8sert risken etter

ei

rekkje organis- mar, som t.d. kururna reice,

m

^red

^sea

^{bream Pagnrsma-}

jur i tillegg til stillehavslaksane OncuK- hynchus

k a o.

gorbusdie og

o.

m.

Bakgmmenvaratkonkwransen0m ferskvabiaukaitaktmeddenindusbi die lltwwga

f o r ~ v a r t g r a d v i s r e d u s e r t .

og y

vert betre. Lalcss Asket

som

fr$ &ilag

av

hadde vom eit F.G. nr. 12, uke 23, 1986

379

elvefiske endra karakter @ 1800-talet

clB

ein tok i bruk gam i kystomdda.

Etter nokre

Ar

med gode fangstar fram til 1889. da det vart fanga 11 mill.

M i , raste fangstane saman. Det

&lege utbytet svinga ~ n d t 3 mill.

i n d i i fram til 1970 d& fangstane auka kraftig att, @ur 1.

Denne auken kom

som eit

resultat av omfattande utsetjingar i samband med oppbygginga av eit kulturbasert fiskeri. Denne auken har halde fram og

i 1985 returnerte 44 mill. i n d i i eller 150.000 tonn chum b3 havbeite. Og&

i Japan har ein diskutert

om

dike utseijingsprogram er statlege eller pri- vate oppgaver. Fram til 1934 var dei Reste klekkeria private. Problemet var at eigarinteressene matte ha 8kono- misk avkasting

pa

kort sikt. Dette skulle

skje

ved fangst og sal av gytefisk Dette medfeite eit

d

starre press @ laksestammene fordi produksjons- og utseijingsmetodikken p& denne tida var lite utvikla og truleg gav iii resultat.

1 1934

overtok

regjeringa storparten

av

kkkkeia p4 HoMaido og i dag produserer

desse over

70% av den utsette fisken her. Viktigaste

art

er O.

keta som utgjer 90% av fangstane.

380

F.G. nr. 12, uke 23, 1986

Detjapanskelaksefisketereit*

.

ke. Ah ikke i v8ssdraga. b& kom- mersieltogikkjekommercielt,erforbo- de. Samstundes

er

det viktig

a

^merka

seg at det vert teke omsyn til at ei tilstreldcelegmengdestamfiskslepp 0ppivassdragakvariBr.Ptodu~- og utsetjingsmetodikken har gradvis vtnte betre, og dette

viser

p i gjenfang- stresulbta, figur 2.

Den 8konomiske sida av det kulbiri baserte fiskeriet etter stillehavslaks i Japan kan illustrerast ved at produk- sjonskostnaden pr kg laks er berre 3,6% av saisverdi.

Ala8ka

LabefWeiiAlaskafSgjeimlag

same

utvikling

som

i Japan, figur 3.

Heilt sidan 1870 &a hadde eHi drive W n g og utsetjing

av

yngel. Fleire privateogoffenMpIdeld<envartetab iert og drivne fram til 1936. A k M e i a varl

dA

lagt ned fordi ein meinte resul- tata uteblei.

HemieokkindusnienetaMeitesegi m u s t Alaska i 1878, og dapam&b kontinuerleg ti l kring 1940 d& popula- SpnaneideiResteomddatoktil&

minka. Dei mkoddge

fangstane

kring

.

1970 stimulerte -ene til opprettaf~forbyggingavoffentlege og private klekkeri.

v i o p p r e t t a & y m m k h e i 1971 FRED dvs. ~Flsheries Rehabilita- tion and Enhancement D i * ,

som

skulle ha ansvaret for drifta av

dei

statlege klekkeria og for reguleringa

av

dei private. Opprettinga av FRED

er

seinare iyigl opp med I dfor kul- turbasert fisken i Alaska. Ei vssentleg moment i Alaska sin pdikk p& o m 6 det er at private interesser berre f&r leyve til deita i kulturbasert iiskeri eller -Salmon ranchinga p& -non- profit. basis.

Washington

I staten Washington er to departement involvert i forvatiinga av fiskeressursa- ne, Department of Fisheries og _Depart- ment of Game. Fiskeridepartementet sitt ansvarsomrAde er all matfisk (arter det blir drive sportsfiske eller kommer- siell fiske etter, samt skaklyr).

Viltdepartementet har ansvar for all iisk som det berre Mir drive sportsfiske etter. Genereit har Viitdepartementet ansvar for ferskvassfisk, medan Fisk*

~ g u 2 ~sproduk.jondaiw for d u m silmon ML nokkakb mdkm 1950 og lW2. Etter K-i 1980.

ridepartementet har marin fisk. Fiskeri- departementet har vidare ansvar for iieire a n a d m arter, medan Viltde- partementet berre har

ansvar

for aste- elhead- dvs. sjwandrande regnbo- geaure. Det

er

vidare

F i s k - *

rnentet siii

ansvar

8 optimalisera utby- tet frai fiskeria pA ein slik mate at dette ivaretar rep ro du^ ior staten sine fiskere!3suw.

A&eidet for 8 auke avkastinga av IaksefMeria g& ogsil i Washington tilbake til 1880-h, d l dei fyrste klek- keria vart reist. Det var d l vanieg setja ut u f h plommesekkyngel, noko ein no meiner gjw lite resultat. I dag f6far ein d i yngeien ei tid fer utsetj- ing. I 197i sette Fikkeridepartementet i Washington ut totalt 179 mill. lak- seungar. Av desse vari 21 mill. utsett som yngei og var f6ra fd0-14 dagar, 1 12 mi. var fh frs 15-269 dagar.

og

46 mill. var fora 270 dagar eller rneir. I tiliegg til dette set den faiaak regje- ringa i USA ut 62 mill.. lakseungar i Washingim. Desse blir dehris fanga i Washington under gytevandringa Dei private fltaka har fl no vom av avgren- sa omfang, men ulike grupper av india- narar set ut m. 38 mill. Ilakseungar grleg. I Nord Amerika ser ein på styr- kinga av dei natutiege laksepopula- sjonane m ei nasjon-i

i0nsam investeting.

Island

Det kulturbaserte fiskeriet etter laicse- fisk p6 Island stir pi3 fleire måtar i ei særstilling. For det fyrste vedtok den islandske regjeringa i 1932 eit forbod mot fiske etter laks i sjmn. slik at alt laksefiske no feregår i elvane. For det andre kan det s j i ut til at islandske laksepopulasjonar biologisk sett er særleg godt eigna til kulturbasert fiske- ri. Over halvparten av laksen er smA- laks med gjennomsnittsvekt ca. 2,5 kg, og omlag 75% av fangsten skjer i vassdrag på sawest Island, figur 4.

Denne fisken gir berre

eitt

Ar i sjmn og har sannsynlegvis kortare vand- ringsniter

en

storiaksen

som

g i r 2-3 L i sjmien. Ein reknar dior med at den islandske laksen i mindre grad blander seg med dei store laksebestandane

som

inngL i drivgarnsfisket.

100 300 500 700 900

Number of fry reieased in rniliiis

1 1962 vart det etablert eit statleg sentleg betre rnetodar for produksjon forckingsanlegg for kutturbasert fiskeri og utsetjing av smolt til kulturbasert etter laks i Kollafjorden, som delvis blir fiskeri, tabell 1. Ved samanlikningar av finansiert ved sal av laks som kjem gjenfangst av villsmolt og oppdretta tilbake til utsetjingcområdet i Kollafjor- smdt har ein fått over 20% gjenfangst den. Gjennom forskingsarbeidet i Kol- av villsmolt og 8% av oppdretta smolt, lafjordanlegget har ein oppnldd ve- medan dei beste resultata for oppdret-

F.G. nr. 12, uke 23, 1986

381

ta

smolt Island har gjeve 20%

mangst.Dette er svært gode resul- tat. P& Island

fins

det ogcd privateigde anlegg som driv kulturbesert fiskeri etter-laks med gode resultat.

LakseMet i Østersjfaen star i sterk kontrast til lakcefisket p4 Island. Dei naturlege r e p r o d u m & a for laksefisk er kram redusert. Eksempel- vis var det i Østemjaomradet kring

L

1900

ca.

80 vassdrag med naturleg reproduksjon. 1 1970 var dette talet redusert til 15, og i dag er det tnileg redusert ytterlegare. Den naturlege produksjonen av laksesmolt vart i same tidsrom redusert fra ca. 7.3 miil.

til under 2 mill. individ, tabell 2. Hovu- d8irsaka til denne nedgangen er vass- dragsreguleringar. figur 5.

Uisetjinga av oppdretta smdt er d i r intensivert. og ein reknar no med at heile laksefisket i 0stersjtmn&det er avhengig av desse utsetjingane.

Sjafisket etter anadrom laksefiske i 0 s t w s j m r n ~ t er svært hardt, og utgjer ca. 90% av dei totale fangstane.

Det er diior sett i verk visse resiriksjo-

ner

p& sjafisket for B optimalisera

Biologiske aspekt

Gjenfangsten av merka, utsett lakses- mdt er generelt lag samanlikna med

-en

av merka, vill laksesmolt.

Dette kan ha to Brsaker:

L

I l I I I I

l925 35 45 55 65 75

Year

1. Vandringsmensteret i ei naturlig el- vestamme er delvis genetisk bes- temt.

2. Dgrleg kvaiiiet p& den utsette 5mdm.

1. Geneask bestemt vandnngs- Irmwer.

Dette fomoldet

er

ofte diskutert i i i i r a - turen. D e m det fins ein vesentieg genetisk komponent i vandrings-

mmsteret,

ville dette bety at for B P tilfmdstillande gjenfangst ved utset- tingdokaliteten, m4 ein ta utgang- spunkt i ei naturleg laksestamme dr ein

skal

utvilda eit kuiturtiasert fiskeri etter laks. Det frareligg ein del arbeid mellom anna stillehavslaks

som tyder

p4 at den genetiske komponen-

&n i vandringmmsteret er vikog for

-Hata. Tilegare utsetjh

garavlaksi Norge hartekeliteomsyn til slike fomdd. Gjecrfangstprosentar for smolaitsetjingar i Norge har Vaiiert

noko,

men

er

generelt l&. I tillegg har ein ofte registra stor grad av streifing, eller feilvandring, d.v.s. ai fisken g&

opp i feil

elv

for B gyia.

I I r W har ein i fleire 4r drive forsek med utsetjing av laks i eit lakseffamnde vassdrag. Tilbakevendt merka laks

er

biiistmken,ogein harsWsuhriklaei alaihrbasert. stamme. Her

er

det teikn

som tyder

p& at gjenfangstpm senten aukar etter

nokre

generasjonar.

i

~ a b s l l l . j r k g ~ i n ~ a r r m d t f r h ~ 1 K d ~ ~ ~ ~ ~ O g 1 ~ , O g ~ ~ o p p v a n d i i n g r t a l k - brlirrm l-.

Year of Number Number Number Fietum Highest rehims Age of smalt

dease of smo+ of adull retuming as as grilse of tagged in best group

reieased retum grilse

(x) ~~ (%l

(Vern)

1963" 300 4 4 1,3

- -

1964' 1000 57 57 5,7

- -

1 965' 12 250 704 640 5.2 8.2 2

1966" 1 1 500 61 0 550 4.8 2.5 2

1 967e 1 1 300 203 190 l,? 0.6 2

1968' 16 000 263 230 1,4 1,7 2

1969' 125 700 4 187 4 100 3,3 10.5 2

1970 95 000 51 6 350 0.4 0.01 l

1971 b 17 500 681 600 3.4 4.7 2

1972

'

^{14 000 1 956 1600 11.0 9.8 2}

1973' 23 300 3065 2850 13,O 14.8 1

1 974 82 600 6920 6400 8,o 13.0 2

1 975 26 400 2049 1500 5,7 14.4 1

Total 436 850 21 260 (4.9%) 19 071 4.4

- -

a Gudjonscon, 1973.

'

^{Isaksson. 1976.}

382

F.G. nr. 12. uke 23, 1986

2 D* kvalitet pA d m utsefte smOJten.

Aii oppdrett medfwer awik fr& det naturiege miljeet, og det er rimeleg A tru at den utsette smoiten er Megare tilpassa eit naturleg l i med omsyn til:

-

^{osmotiske fomoM}

-

homionsyldusar

-

^vekst

-

mringsvai

-

antipredatorreaksjonar

-

migmsjonsadferd

Kunsiig fobperiode

og

temperatur i oppdrettsanlegget fwer ofte til ugunsti- ge endringar i osmoregulering og hor- monsyldusar hos oppdrettsfisken.

Smdofisenngsprassen hos laks heng

mye saman

med homionelle endrin- gar, og diior kan oppdrettcmiljeet p&- veii<a cmolofiseringa negativt. Ved eit kuiluttasert fisketi er det d i viktig

A

=fasa* M e n inn p4 det naturlege miljiaet i god tid fer utsetjing. Likeeim verkar

og&

fotqmbdm inn p& tids- punktet for vandringa.

Nye forsrak indikerer at lakseungen er inne i ein langsam vekstfase i tida fm smolbifisering. Denne fasen kan tena

som

ei farebuing til eit l i i sjm. Det er mogeieg at ein m4 ta omsyn til dette ved produksjon av

smolt.

I &fall er det ikkje MmAistenieg A q m s a * lak- seungane fram til srnoitstorleik i bpet av seinvinteren og v h n .

Smoltifisering er og& kjenneteikna ved endringar i adferd. Det ser ut til at smolkitvandringar hovudsakeieg fare g& om natta dler i gdlysinga.

Vidare bm tilheva leggjasl til rette slik at fisken sj0lv kan-velja tidspunkt for utvandring. For fleire arter av stille- havslaks er det vist at tyroxin-niviet i smolten er styret av mhfasane. Tyro- xin-niviet nPir ein topp p i nymhe. og sjmannstoleransen ser

ut

til

A

vera heg like etterpai.

P i bakgrunn av forsek utfart p i Island vert det hevda at lakseungane m i g i under naturfag ljos- og tempera- turfott~~ld dei siste 20 vekene fm ut- setjing. Det blir vidare hevda at I&

Arctic roter

.

T ~ I 2 ~ ~ i n i o l t n b u t B w i n g W ~ . ~ ~ ~

m

1979.

-

O r Q d rtahiral Remai* natural Relessed iearedb

Counbies Pro- -P poduclion

(1 900) (1 900) (19TI)

Demnarlc

- -

¹²⁰⁰⁰⁰

Finland 2540000 350 000. 101 000

F.R.G.

- -

^{17 000}

Poland 10 000 1000 ?

Sweden 4000000 1400000. 2 014 000

U.S.S.R. mOOO0 204000 (845 000) *

Total 7250000 1 955 000 (3 097 000)

A further decmse in the 19iB.

b U.S.S.R.. rnainiy y e a t i i i and ane-year4 fish; other counbies ~fnolts W two years.

CATCHES DEJE

01

^{& L-" 5L1L}

^JUi

&1e60Ri7rJitieoirisoR;oo;i9i019iD.193Ol9.a1

F.G. nr. 1 2 uke 23. 1986

383

overleving av

utsett

smdt like mykje kan skuldast adf- forstyr- relsar

som

fysiologiske manglar. Til&

va bar d i i leggjast til reite for kondi- +mering av fisken dei siste d a d e n e fm utsetjing i sje, med omsyn p& ljos, temperatur og andre faktorar som kan redusera mortaliteten. Medang bar ut- fwastomvintefefl,ogflyttingogstress av M e n bar unn- frir utsetjinga.

Utsettsmolterogutsettforpreda- sjon. blant

anna

frCI fugl, torsk og sei.

Dette kan skuldast manglande læring av antipredatoradferd, ewntudt i kom- binasjon med undeitiyldang av naturie- ge instinkt. I fyigte lieraturen gir delvis overdekking av produksjonskara hniga- re gied-. Det Mir hevda at dette skukht at fisken kunne ..flykta=

ti1 den

medm

og uttyggem delen av karet nAr han vart skremd. Del kan tenkjast at lakwungar som skal bru- kast til utsetjing biir oppdreitast under l&aretetthetogmeddeivisdekkakar slik at ein opprettheld fisken sin fluktre spons betre.

De?

ser og&

ut til at talet p& fisk i kvar gruppe

som

vert

cett

ut

er

viktig.

melkm anna for A uthaysa stim- og

. .

migraslonsadferd samshindes som

-

^gir

^-visst

^{---. -}

I Sverige har

ein

hatt gode resultat med h kondisjonera smolten mot preda-

torar.

Det er egd interessant

A

k o n d i i nera smolten pB naturleg f6r ei tid fm utsetjing. Kondisjoneringsforsek kan

ufferast

i kanalar med tilknytning til ei

elv,

eventuelt i basseng, og vil auka kvaliteten p& smolten og gjenfangsten

av

vaksne indii. Del vil vera fere- miktenleg

A

konserrtrera innsatsen p&

to W e t a r og oppdretta seijekken p& siaden framfor

a

^{setja ut færre}

setjef& av I- kvalitet i fleire

.fra-

mande* Idcalitetar.

KonidusJon

Vi kan i hovudsak tenl<ja oss to strat8 giar for oppbygginga av eit kuiturbasert fiskeri etter laks:

I. Styrking

av

ville populasjonar.

Il. Kontinuerlig utseqing

utan

tanke naturleg reproduksjon.

beggedeitostrategi-Strategiane er l i i s m r t ulike. dei

qmsmbm

ulik grad

av

konftikt

med

ville popula- sjonar, og s t i l k ulike krav til

metodar

forpmd~ksjonog~ngavfisk.Idei tilfella der det

eksisterer

nahitieg8 gy- ieamrade og ville popuhsjonar, sjelv

om

desse skulle vera nok0 redusert, bar ein

s&

langt det er mogeleg &ja

A

tavarep&detgenetiskemat~idei einskilde populaiqonane,

og

kuka det- te som utgangspunkt ved utviklinga av

eit

kulhihasert fiske.

Dei fysiske, kjemiske og biotiske faktoiane som den ville laksen M r eksponert for er

sværi

ulike dei milja- faktorane

som

kunstig prodwert setje- iisk blir utsett

for.

Det

er

vist i mange tilfelle at oppdrettsrniljmt leit kan med fata adf-

og

genetiske en- dringar i ein populasjon. U t v i k l i av eit kulturbasert fiske m4

aIOr

vera grunna p& solid kunnskap om popula- sjoncgenetiske prinisipp og metodar.

n y e ~ ~ ~ f o r p r o d u k s j o n o g ~ i n g ~ ~ o g p s k u n n s l c a p ~ namriege populasjonar-

Det ser ut til at det er mogleg

A

utvikla eit kuliutbaml

fiske

gjennom

GARANTIKASSEN

Kunngjsring

Fiskeridepartementet har den 2. juni d.å. bedt GFF administrere en ekstraordinær utbetaling for 1. garantiperiode (02.01.-30.04.) 1986.

Utbetalingen gjelder midler som er avsatt i årets fiskeriavtale

5

^6.1 og 6.2.

Ordningen innebærer:

1. Garantilotten heves til kr. 1.700,- pr. uke.

2. Det utbetales et tilskudd til fartayet på inntil kr. 200.- pr. mann pr.

driftsuke for de som er berettiget garantilott i perioden. Tilskuddet skal ikke inngå i delingsfangsten.

3. Betingelsene for utbetaling av det ekstraordinære tilskuddet er knyttet til vilkårene i garantiordningen.

Det er tidligere bestemt at kravet til egengaranti for 1. garantiperiode skal frafalles.

Søknad om garantilott for 1. garantiperiode 1986, vil samtidig være wknad for det ekstraordinære tilskudd. Søknadsfristen er 30. juni d.&

Dersom det allerede er sakt om garantilott for denne perioden er det ikke nødvendig med ny saknad.

L

384

F.G. nr. 12, uke 23. 1986

nytt om navn -

Helge Gloppen er tilsett som redaksjonssekretær i Norsk Fis- keoppdrett. Gloppen er i dag journalist i Bergens Tidende.

Administrerende direktpir Roald Vaage er i statsråd bekikket som administrerende direktpir i Norges Fiskeriforskningsråd for en ny 5- h periode med virkning fra 1.

august 1986.

SiNTEF satser på havbruksfo-

Redusertforslaiingforoijeindwtiieni

tiden

immover har fwt til at SINTEF i Trondheim n& satser #or fullt p& hav- kukstorsloiing. Tidligere denne

m8ne-

dengPnetgnippensittnyehavbniks- senter. De forelepige inveStenngene iigger i stwrelsesoiden 5 m i l l i lowier.

Levendelakssendtmedspesialom- bygde skip ti l viktig8 eksportmarkeder som USA og Japan kan Mi det fwste stam giennombniddet for virksomhe- ben ved SINTEF.

SINTEF har store ressurser i bak- h8nd

m

kan settes direkte eller indirekte inn p& havbruksforskning.

- ^gepenerer

^{WPP- mer enn}

200faskere-forskemrnedkompe- iansedimktemynteip&havbniksforsk- ning. Finansienngen av

senteret

vil s t 0 i t s e t t s l p e g i e m o m ~ - ning. Dette vil lkevei ikke være til hinder for sterk satsing pB grunnforsk- ning-

noe

hele W&mhgen vil

nyte

godt

av-

Fire

forskni-

~vilifslsteomgangkonsentre- re seg om fire felter: Fiskefar/foftekm iogi blir ett av de viktigste satsingsom- radene. Denne forslaiingen er d g knyitet til kombaserte produkter. I for- ingsforsak med laksefisk og flaifisk vil en undersake for og formidler med hensyn til fordayelse og stoffskifte.

Og&

graden av fonitnytteise og spill Mir undersakt. V i i r e

tar

en sikte å uivilde ny pmessteknoiogi. !3ærlg skai det legges vekt pi3 å forske fram en ideell bqmtikkel til startforing av marine fiskelarver.

V iiAr ren oppdreitsteknolagi og yngdproduksjon av fl- en seniral plass. bdqmite er her valgt som modellfisk i et stam forskningspro- gram som omfatter heie prosessen fra utvelging av stamfisk til matfiskopp

levende med

drett V i i her er Wilding av metoder 0gutsgrforIcnntrdlogStymgavalle ledd i prosessen.

SINTEF arbeider ellers med syste- m e r f a r ~ n g o g s t y r i n g a v a p p -legg,

-

produlrsjon

av

19-

v e n d e f i s k . F o r s l a i i t a r s i k t e ~ &

imnidedebestmufigedyMng@etn- -for-

En helt annen og ikke mindre interes-

sant

sak SINTEF er imrdvert i er transportavlevendefiskmedskip.

D e # e ~ ~ s o m k o o r - d i n e r e s a v v k a n i b te fall fm til at tmqmW&@ene i

twhdd

til idag hahreres. Alt

neste

&r kan det fmte ski@ lastet med lev- ende oppdrettslalcs sendes

over

AUan- terwtiluSA. FraMenavoppdre5tslaks harvæfteriskild<elighodepireoor næ&gentiln&nyhalctersværtkosS- bart, i tillegg har NteRyene begrenset Isstekapasitet Det har heller ikke vært noenkasningabenyltecharterfly.noe somerendadyrere. Deterpbdenne

skip!

bakgrunn at SINiEF har

sett

mulighe- ten av

&sende

fisken levende til M.a

~ ~ m a i i u e d e n e U S A o g J a - pan.Etsamerbeidmednoenf&utvelg

te

rederier

er

Medet

og

man preuer n&

A

iinna fram til e@ede transporiop pieggp&skip.Etaltemativskalvære&

frakte iisken i spesialbygde tanker der vannet ved kontinuerlig resi-

renses hele iiden. Det er ildce noe problem

at

Iwingen blir kuttet

ut,

da -eruanligprosedyrefaslalding.

Rederiene har faltet stor kitere9se foroppleggetsomkanvisemg&W sior betybiingen for

ringen-

Fiskan blir al$g i bestgmneC

~ n o e s a m m f a e t i l a t arbeidsphsseii-*w

her tijemme. Man mener kriiaerod

at de

uheldige virlaiingene kan komperr

seresdatdetnye-

skaperringuiilmngeriformavela intieningog-eksport,

F.G. ru. 12, uke 23, 1986

w

@er gniom fisker i %r-Afrika

Den tidligere norskeide lineb&en .Per Senior* er n& i fullt fiske for sitt nye spri-afrikanske rederi. Det er tidsskriftet

*South African Shipping News And Fishing Industry Review*

som

kan fortelle dette. T i e t har ofret en helside p4 M e n

som

gikk til Star-Anka ved en heller *dunkel* transaksjon via -r- *Per Senior* har beholdt sitt gamle navn og driver n& iraing etter lysing og makrell utenfor kysten av %r-Afrika S u i i a n d

-

det nye rederiet

-

har M.a. installert en del nyit utstyr for fa- brikkdrift ombord. B1.a blir fisken pak- Mi-ogghrdirekieideto

fryserommene ombord. Kapasiteten er 12 tonn om dagen. I tillegg farger en ismaskin med en produksjonskapasitet pA 800 kilo i dagnet for at handteringen av ferskfisk blir tiifreddllende. Ogdi arbeidsfomddene ombord er b l i bet- raldelig forbedret.

De

sw-afrikanske eierne har utstyrt *Per Seniiæ med en ny stabilingstank plassert over ho- veddeldcniiA i skroget. Denne er kon-

sinn?ri

slik at den og& fungerer

som

ekstra drivstofftank og kan innholde opp til 7 tonn drivstoff. Rederiet oppiy- ser at slingringen er redusert med SA mye som to tredjedeler.

P.M.L

Flykt for radioaktiv irsk fisk

I enkelte deler av Irland er salget av fisk gatt ned med opptil 30 prosent etter at en regjeringsrapport nylig kon- kluderte med at Irskesjm er den mest radioaktive i verden. Det er de mange utslippene fra det beryktede britiske atomkraftverket ~Sellafield* som trolig er den vikhgste h a k e n til den radioak- tive forurensningen.

Det britiske fiskeritidsskriftet ~Fish Traderm kan fortelle at hver gang det har vært en overskrift i avisene om Sellafield umiddelbart har fart til ned- gang i iiskesaiget over d i . Fiske- handlerne reklamerer med at de selger

*atlantisk* fisk. Lokalbefolkningen frykter at det innebærer helserisiko A spise fisk fanget i Irskesjmn. Dette til

386

F.G. nr. 12, uke 23, 1986

Norges Fiskeriforskningsiad

-

NFFR

-

finansiem og har faglig tilsyn med forskning. Mdet skai trekke opp retningslinjer for en samlet norsk forskningspolitikk for kystsamfunnene, fiskerinaringa og det marine miija, og planlegge og prioritere forskning pA dette d e t .

Forskningsbdgninger

For 1987 fra Norges Fiskerifonkmgsdid ^(NFFR)

%knader om -er fra Norges Fiskeri- fon- (NFFR) til gjennornfmkg av _forsk- ningspmsjekter i 1987 mil sendes rådet innen 1. juii iWIa

Bedgnhger gis til forskningsprosjekter innenfor fagoddene Fiskerienes riat-, Fangst/

Fartøy, Eoredhg, Bedrift, Marked&Samfunn og Akvakultur/Havbruk.

H disse f a g o d e n e er det planlagt eiier under planlegging en rekke forskningsprogrammer NFFR-program i samarbeid med andre fderingskiider er:

PRO MARE (Marin0kologisk forskning i Arktis).

FRISK FISK (Sykdomsforskning ^p& fsk).

NY FISK (Forskning ^p& nye arter).

Ssknadsfrist 1. juli.

-w-:

NFFR har att bort fra kravet om hiig prosjekt- saknad Det kan sakes om støtte for hele den tiden et prosjekt er planlagt ^vare.

Saknadsskjema og veiiedning f8s ved henvendelse til:

1

V

I

Norges F i s k e r i f o ~ r å d

NFFR

-

Nedre Bakklandet 60 Telefon (07) 51 5933. Postuttak. 7000 Trondheim

tross for at både myndigheter og eks- perter p4 omradet gang @ gang har forsikret folk om at r a d i i e t e n i Irskeyeen ikke pA noen mate ferer til at det er farhg A spise fisken derfra. Folk er skephske

-

kanskje med rette. For de samme ekspertene.

som

fremhol- der at den *viste radioaktiviteten i fisk

l i e r langt under den sakalte fare- grensen, har mattet innrmme at de ikke kan bevise at dette likevel ikke medfarer helsefare. Det er klart at det har skjedd en *ing i antall krefttiifei- ier hos

d

barn i visse t i l l i o m w r til Irskesjm.

P. M. L.

Japan - ^{verdens starste importarr}

av reker

Japan er ikke bare verdens ledende fiskerinasjon. De er og& de mfste importmrmr av reker. Fra en beskjeden import p& 624 tonn i 1960 har en vært vitne til en kontinuerlig rakning i impor- ten, som i 1985 var ph hele 180.000 tonn produkhrekt. I penger tilsvarte dette 1.32 milliarder US-dollar eller

over

tredjeparten av verdens samlede handel med reker (Imwie, 1986). Ja- pans forbruk pr innbygger er mfst i veden. Det M i e forbruk av reker l ip& 1,9 kg pr innbygger. Og veksten ser ut til å fortsette. Pd drets V m e r a n s e for reker bie det av japanske markedseksperter anslått at importen innen to til

tre

Ar vil overstige 200.000 tonn produktvekt. Det ble spe- sielt henvist

kl

at oppdrettsreker fra Taiwan vil være

en

utlasende faktor til at denne grensen blir nådd innen rela- tivt kort M.

Hensikten med dette arbeiit er & gi en kort beskrivelse av det japanske marked for reker. Vi vil ta for oss utviklingen i tilbudet til dette markedet, hvilke produkier de importerer, samt gi en grov slOsse av den innenlandske distribusjon. Videre vil vi se på anven- deisen og forbrukemmstret. Spesielt vil vi beskrive hvordan den norske reke (Pandalus boreaiis) er akseptert i rnar- kedet. Ti1 slutt vil vi @peke hvordan utvildingen i valutakursene de siste

&ene har hatt innflytelse pa mar- kedsprisene.

Verdens starste rekeimportar Japan ligger blant de siste i gruppen av verdens ti ledende produsenter av re- ker. De siste 15 årene har egne landin- ger av reker variert mellom 50.000 tonn (1971) og 79.000 tonn (1974). ¹ 1985 var fangstene ca 60.000 tonn til en verdi av 0,5 milliarder US-dollar. Det vesentlige av dette blir fanget av mind- re fskefartnyer i japanske kystomra- der, og leveres i fersk tilstand. Japan har og& tradiioner når det gjelder oppdrett av reker. Den innenlandske produksjonen er på ca 2.000 tonn i het.

Med

et stort og voksende forbruk har importen av reker nadd ctadq nye hqder. Som vi har nevnt innledning-

svis

var denne importen p& hele

Av Svein

Ottar Olsen,

2@0

1.0

- -

^Import (produkt-vekt)

'=- -

^{~ g n c landinger (ievcnd~ vekt)}

l10 i

so-

to- to

-

0 , , ¹

. .

¹

.

1 1973 1975 1977 v $ 7 9 1961 v 19&3 m 19h5

180.000 tonn det siste Bret. Gremm

pa

10O.OOO tonn bie passert i 1973.

Bare seks

Ar

etter (1979) var importen ph nærmere 160.000 tonn fra i alt 50 ulike land. I figur 1 har vi skissert utviklingen i import og landinger av reker. Ellers kjennetegnes denne peri- oden av til deis store vatiasjoner i prisforhoidene.

For d sikre tilferskne av reker har japanske foretak inngAtt samar- beidsavtaler (joint ventures) med 35 selskaper utenfor Japan (Tsuruki, 1984). 1

ait

200-250 trålere &r for hovedfangstene og de er tilharende i land som Indonesia, Bangladesh, Australia samt kontinentene Afrika, Sentral- og .%-Amerika. Lsnnsomhe- ten for de fleste av d iselskapene har vært lav og investeringsaktiviteten synkende.

På 80-tallet har de viktigste ekspor- Urland væct India og Indonesia med en markedsandel pA tilsammen mellom 35 og 40 prosent. P& de neste plas- sene finner vi Taiwan, Australia, Kina og Thailand. Av disse landene er det Taiwan

som

har vokst frem til A bli en betydelig eksportw av reker til det japanske marked. SA sterk har deres inntreden væct, at Mr. Inwe i sitt hovedforedrag p& Verdenskonferan- sen for reker karakteriserte situasjonen p& det japanske rekemarked siste &r med felgende utsagn: -In brief, the Japanese shrimp market in 1985 star- ted with Black T ifrom Taiwan and ended with Black Tiger from Taiwan..

Figurl. iniportogbndingermnksi1 pdo&n 1971-1985 (1000

w -

^d-

ranaa

vekt).

Lyse utsikter for

den

asvarte t j g e f æ .

Dette er historien om hvordan den kuitiverte rekearten Black T ii lepet av fd Ar har vært i

stand

til d fA en betydehg innflytelse på dette rekemar- kedet. Det heie startet i 1981

da

Taiwan eksporterte et ubetydelig kvan- tum p& 69 tonn billige kultiverte reker for det japanske bar- og restaurantmar- kedet. Produktet ble distribuert og mar- kedsfw som et lav-kost produkt og solgt i spesielle butikker (noodie shops) og ternpura-restauranter. I 1984 var importen av denne rekearten steget til 7.700 tonn og var i 1985 beregnet til 13.500 tonn.

En av de sterste fordelene med dette produktet var i fralge Mr. Inwe at de hadde en strarrelsesfordeling som var tilpasset de markedssegmenter de sat- set pCi. Produktet har også en klar rdlig farve

som

holder seg godt selv etter lagring og tilberedning. Dette har gjoR den populær for restaurant- segmentet. Selvfelgeiii var prisen og- s6 konkurransedyktig. Den har enn&

ikke vunnet innpass i husholdnings- segmentet.

En

slik kraftig ekspansjon fikk og&

stor innfiytelse @ prisutviklingen. I farste halvdel av 1985 steg prisene med 38 prosent. for

s6

d falle med F.G. nr. 12, uke 23. 1986

387

tiisvarende verdi.

Ser

en sttarrelses- kategorien 21/25 (pr Ib.) sank prisene pA Biack T i r fra 140 kr til under 90 kr pr kg (3500-2200 yen). Seivom en del av dette skyides rene spekulasjoner, var nok hovedhaken at japanerne rett og slett ikke var klar wer hvilken innflytelse denne rekearten hadde p&

Wildingen i markedet. Dette gjelder spesielt for reker av middel starreise (-) Pr

w-

Japanske importmer regner med at importen av kultiverte reker vil ake i liden

som

kommer-

w

da i særdeles-

het for BI& ~iger.

sen^

@u-

sentland vil, ved siden av Taiwan.

vaere Filippinene, Indonesia, Kina og India (Tsuzuki, 1984). 1 denne sammenheng vil vi spesielt trekke frem importen av kultiverte reker fra Kina.

Deres populære oppdrettsreke (P. On-

entaiis)

Mir importert under merket 3A (AAA), og er i felge japanske kilder en meget etterspurt vare. Ettemm de kinesiske myndigheter bevisst har gItt

-

inn for A d e produktiviteten og produk-

av

kuitiverte reker,

antar

j*

L panske kjepeie at importen vil &e til

m 10.000tonnilepetaveittilto&.11985 importerte de ca 6.000 av denne re- kearten fra Kina. Andelen av kultiverte reker det japanske marked utgjw i dag ca 30.000 tonn pA &&asis.

Sterk vekst i importen

av

«norske» reker

Norges eksport av reker til Japan var i 1985 4.100 tonn (det vesentlige

d

skallreker) til en verdi av 143 mill.

kroner (Statistisk Sentralbyrti). I verdi var dette en aning pi-over 40%

sammenlignet med Aret før. Importen av atde* reker til Japan startet opp i 1976 med et beskjedent kvantum p&

14 tonn fra Norge. Etter dette har utviklingen vært preget-av en rask og kontinuerlig vekst. flere nasjoner som Argentina, Grenland, Danmark. Fæ- rayene, Island, Frankrike og Canada, har siden dette bidratt til at importen av denne rekearten har vokst til ca 20.000 tonn i 1985. Dette er nesten en fordobl- ing pA to Ar.

Argentina har de siste Arene hatt den strarste markedsandelen av urpide re- ker. (pink shnmps) med en eksport pi 5.000 tonn. Det var f m t ⁱ l982 at de argentinske rekene ble introdusert i Japan. Ved A profilere med en lavere pris, fikk de straks en War posisjon i markedet. Saito (1985) m e r at det er kvalitetsforskjeller mellom vAr kaldt- vannsreker (Pandalus boreaiis) og den argentiske: -Most particular difference

is that South American shrimps have a vein in back that brings some strange smell or taste to the meat*. Dette burde gi v& reke et konkurransefor- irinn i relasjon til de rPide rekene fra Argentina og Equador.

V h reker har en smak

som

er lik den japanske =&e= reke (Amaebi- reke)

som

de t r a d i har fanget i Hokka& omddet og ellers langs den japanske kysten. Den biir i det vesentlik ge solgt som sashirni reker (d-W) i det n o r d l i Japan. Riktig valg av markedssecimenter, riktka timing

(off- season

for &pamke rek&)

og

r i k g e priser (dvs. billigere enn den japanske arnaebi), Mir betegnet som sentrale faktorer ved A etablere seg i dette markedet (Inoue, 1986). B1.a. hjalp det at japanerne sendte sine kontrollerer om bord pA m k e og grmlandcke farteyer. PA denne milten fikk de end- ret pakningsmae, pakningsfom og k v a l i k a s j o n e r som var mer tilpasset det japanske markedet. Mens en de kwste h n e hadde store probie- mer med I bevare fargen pA rekene frem til forbrukerne (uttdng),

synes

disse problemene IlA I være lest (Saito, 1985).

Som tidligere nevnt, Me den norske reken f m introdusert i det nordlige Japan hvor en hadde tradisjonet med dette rekesiaget. Etter hvert har mark*

det biitt utvidet. De siste &em har den vunnet innpass i sentrale deler av Japan og tatt opp konkurransen med Guif-reker fra Mexico, i de populære sushi-restaurantene (sushi = rå fisk).

Suksessen ser ut til A fortsette. og Pandalus-reken blir

og&

tilbudt p&

japanske puber og mindre restauran- ter. Mindre. rede reker har fAtt godt innpass blant supemarkeder, noe som gir den store muligheter i det japanske arbeidet med A rake forbruket av reker i hjemmet.

Visse endringer i produktform

I Japan blir reker benyttet i en rekke retter som stiller strenge krav til kvali- tet, starrelse og produktfonn. Reker importeres i ra tilstand, for det meste med skjell. Mens en tidligere importerte kun skallreker uten hode, har andelen av hele reker med skall samt pillede. ra reker akt de siste h n e . 1 1983 var for eks. importfordelingen etter produkt- form (r& reker) som felger (Tsuzuki, 1984):

-

skallreker uten hode 57%

-

skailreker med hode (hele) 16%

-

pillede reker 27%

TendensenhardesenereairvawtA ake forbruket av b i l r i reker. Dette vil si en st0rre andel av mindre reker uten hode sami pillede

og

urensede reker (PUD). En fonmier at denne trenden vil fortsette (Infofish, 1983).

Ettersom tilbudet av oppdrettsreker vokser,forventerenatprisenpArnel- iomstore og

sm8

reker vil

g4

ned.

PrisforslQellen mellom store og reker vil

@ c

vokse eitersom det fonrentes et mindre tilbud av st0rre reker. Japanske importPrrer og produ- senter ser det som en av sine hove- doppgaver A utvikle d e d e n e for mindre rekearter. Dette skulle tale til fordel for den norske rek-em til dette markedet.

Inneniands distribusjon

Omlag 314 av importen kommer inn til Tokyo-Yokohama omradet, mens Osa- ka-Kobe omddet mottar ca 20% av de samlede innfmler av reker. Den &r$- te del av importen gAr via trading firmaer som ofte har et vel utbygd internasjonalt kontaktnett i produsent- landene. De stcsrste av disse har egne innenlandske distribusjonssystemer.

Etter at en rekke land utvidet sine fiskerisoner, har japanske foretak g&

inn i samarbeid (joint venture) med produsenter i andre land hvor tilgangen p& reker er tilfredsstillende,

men

hvor en mangler kapital. tekndogi eller rnot- takekapasitet.

De sentraie fiskemarkedene (finnes i de svimte byene) tar h h d om ca 25%

av rekeimporten. Innen dette markedet finner vi og& en rekke gmssister

som

distribuerer sine varer til mindre deta- ljister, restauranter og hoteiler. Import-

388

^{F.G. nr. 12, uke 23. 1986}

husene selger det meste av sine r e keprodukter til grossister som selger det videre til produsenter (for ompakk- ing og bearbeiding), restauranter eller detaljister.

Antall importarer som handler med reker var i 1985 beregnet til ca 270 starre foretak (Inoue, 1986). Sytti av disse hadde en

Mig

import pA over 10 mill. USD. I tillegg kommer en rekke mindre

foretak

Distnbusjomwstemet bes& ellers av 700400 st0rre (om- setning over 10 mill. USD) grossister og detaljister. D idistributarene sel- ger reker til 18.000 supmarkeder, W.000

fisk-

og 400.000 stor- hushddninger og restauranter rundt omkring i landet. PA samme &te

som

i USA kan det tyde pa at reker er undertmkedsført i Japan. Dette gjel- der spesielt for salg til bruk i hushold- ningene.

Anvendelse og forbruksmenster Omlag 60% av rekene Mir benyttet til reke-tempura (panert og stekt). Dette er retter hvor farve ikke har stmirst betydning i og med at rekene Mir dekket med bredding far koking og servering. Kravene til farve og kvalitet

er

gniileriid megei strenge demm reken skal benyttes i

d

fiskeretter som sashimi og sushi. De ulike retter senre- res oite i fomkjeilii kategorier av restauranter. De japanske restauranter serverer tempura. Det samme gjer de skalte asoba-shopsæ. men her ofte i

. .

kombinas)oner med nudler.

Sushi-restaurantene er stedet hvor du kan bruke hundrevis av kroner pa de mest utsakte fiskeretter

-

^og da servert i rA tilstand. Det eksisterer over 50.000 slike restauranter i Japan (Info-

fish, 1983). De kinesiske restaurantene har sine spesialiteter ⁱ b1.a. supper av reker. Spesialbutikker og superrnarke- der seiger alle former for reker. Hi g b og& den stemte delen av s d reker.

Frem til nb, har det ikke vært marked for kokte og pillede reker i Japan. I et foredrag pA *Skalidyrskonferansen.

(Shellfish Intemabional) i Troms0 fom- 'ge b hevdet d i W r Saito i Tokai Suisan Trading at det ville ta tid 5 utvikle et marked for kokte og pillede reker

-

dvs. den produkifonnen som Norge i det vesentlige produserer. På den annen side papekte han at pillede, rå reker var populære i Japan.

En har beregnet at 75% av rekene blir spist ute dler i stofhusholdninger (Infofish, 1983). Fordelingen av forbru- ket p4 de ulike bnikergnipper er skis- sert i tabellen under:

Husholdninger 25%

Japanerne er ikke bare verdens starste forbukere av fisk. De er og& de smste forbrukere av reker

d r

vi m&r i forbruk pr innbygger. Vi har beregnet det a r i i i forbruk av reker til 1,9 kg pr innbygger i 1985. Selv om fiskeforbru- ket i Japan taper terreng i forhold til f-eks. kjett, er ikke dette tilfelle nar det gjelder mer edle fiskeslag slik som reker. I figur 2 har vi skissert utviklin- gen ⁱ rekeforbruket pr innbygger i

&ene 1971-1 985 (produkivekt).

Ilm5VRrcklapandrc fang8meavmkewpPca.

60000 tonn. Da ve8eni- ligdaavdatskvcvituma

#k i m # Wao ~ tanga a u 8 t a e a i k r e s o m p B doa8bRdqmavmhid- m-ijapans-

b--

Ser vi

pa

utviklingen over tid, vil vi finne penoder med meget sterk vekst ( l 96(t

73, 1977-79) avlest av perioder hvor maikedet er relativt stabilt. Det er ikke urealisiisk A anta at oljekrisen mid- ten av 70-tallet og den voksende dol- hr-kursen pA 80-tallet har vært de mest sentrale faktorer som har dempet forbruket. Sett i dette perspektiv mA en anta at fallende energipriser og lavere dollarkurser, vil kunne gi en ny vekst- periode i dette markedet.

Økt

satsing p&

A

ske forbruket

3

hjemmet

Japan Marine Products Importers As- sociation har de senere & arbeidet med t3 &e forbruket av reker i hjern- met. De har utarbeidet reklamemateri- dl, kjørt kampanjer og giit ut oppskrifter p& en rekke rekeretter som egner seg for tilbereding i hjemmet. Som et ledd i dette arbeidet. har de og& gjennorn- fad en stor smmeskeimaunde&eIse for

A

kartleg& preferanser, holdninger og bruk av reker.

Resultatene fra unders0kelsene vi- ser at husholdningene kjeper det mes- te av sine rekeprodukter pa spesialbu- tikker fulgt av supermarkeder. De fore- trekker hele reker foran reker uten hode. Piliede reker kom pA tredje plass. Reker ble oppfattet som en delikatesse. og smak kom foran *enkel b tilberede- og -god for helsen*, n&

kundene begrunnet hvorfor de valgte produktet.

Pb sqtmnkllet om hvor ofte de be- nyttet reker i hjemmet, var gjennoms- nittet p& 2,6 ganger i M e d e n . Ved hver anledning ble det k j q t reker for mellom 4 og 5 USD. Den mest popula re tilberedingsmaten, var steking (deep fry) fulgt av griljering og koking.

Vi finner klare sesongmenster for reker i Japan. Den mest aktive perio- den finner vi fra W med oktober frem til ca 20 desember (hoytids-periode). A p ril og mai kjennetegnes som en bryl- lupsperiode samt at en rekke arbeidere fbr utbetah brsbonus. Dette har gunstig innvirkning pa ettersperselen etter re- ker. August og september regnes og&

som brukbare måneder nbr det gjelder omsetning av edle fiskeslag. F.eks. er omsetningen av reker i januar bare 65% av desember. I de mest aktive periodene stiger prisene.

Av sentrale organisasjoner kan nev- nes Japan Marine Products Importers Association hvor de fleste importmer er tilsluttet. Denne organisasjonen regu- lerer imporhnarkedene, utarbeider kva- litetsstandarder, driver fiskeripolitikk og

F.G. nr. 12, uke 23, 1986

389

3

1.4

-

g

^1.s-

g

1.2-

n 1.1 4

v Y

'

a* -

o.#- ar

-

a.,_1.fl , ₁₉₇₃

,

, ₁₉₇₅

.

^, ₁₉₇₇

^.

^, ₁₉₇₉ ^{, , ,} ₁₉₁₁ ^{, ,} ₁₉₈₃

^,

₁₉₈₅

andre former for service ovenfor sine ngu 2 Farkuk av r a m pr Innbygger t

medlemmer. 1971-1985 @mduktwkt i Idk

P innb~gg6il-

Sterrelse

og kvalitet gir store

@swm

handler med. Japanerne,

som

har vært Rekeprisene varierer sterkt etter stam-

de

-ter for slik

-

else, rekeart, kvalitet,

sesong

og

m

^{innser n& at de store} varia~j~nene i

-

haaland. En senf~al faktor er

m

^p~'iSene ikke er en f0rdd for den totale farve etter at reken

er

tilberedt. Her rekehandei mellom l a m - Det kan bretmkker en klar, r;8d fawe. Det er dedor være Ung som tyder

M

at en ikke uvanlig at prisen pA store reker helkr vil lobbe for g unnga de store og (8/12) er tre til fire ganger m e r e enn tiH&ige priwariasjone~

~

ⁱ

mindre reker (f.eks. 7 0 ) innen

sam

^tiden

som

Imnmer-

rne rekeslag. En prisdifferanse p8 mel- Med en sterk Yen i forhold til amed- lom 40 til 150 kr pr kilo (grossistpris), er dollar- vil

msen

du- meget vanlig. Videre er levende og duktene i Japan g i ned og forbruket ferske reker betydelig bedre betalt enn v-- Med den voksende dollar- frosne produuer. I prisoversiktene fin- kursen S a m fant sted frem til Slutten av ner vi b i l l i reker fra India til under 20 19841 tiadde de J a ~ a w e im~omrer kr pr kg i pillet form. store problemer med t3 kvitte seg med

Det omsettes levende reker til en "ne rekdagre. I dag

er

situasjon en verdi av ca 60 mill. USD i Aret. Det annen- En sterk Yen gj0r at J- vil vesentlige kommer fra egne oppdrett- kunne tilrive seg en andel av det sartlegg, mens en liten del blir importert totale ~''c?nsm&edet for rek*r- fra Korea, Taiwan, Kina og Hawaii. det totale verdensmarkedet for reker.

Prisen for disse rekene ligger i snitt p& Men det er ikke bare priser og valuta- 25 USD pr kilo, men varierer over Aret. kumr som @viker utviklingen i det En forventer at Taiwan vil gjere forsek marked. Inoue (1986) listet pA A erobre større deler av dette OPP seks faktorer som han mente markedet I tiden som kommer. hadde stpirst betydning for utviklingen i

det japanske marked for reker:

Valutakursene har piivirket ^1. Produksjonskostnader pa verdens- markedsutviklingen basis (kjepers pris)

Omlag 90% av reke-importen til Japan 2. Valutakurser

blir omregnet i amerikanske dollar, de 3. Importnivaet til JaPan resterende 10% i japanske yen. For- 4. Lagersihasjon i JaPan

holdet mellom yen og dollar har en 5. Bevegelsene

pa

det afmrikanske meget stor betydning for utviklingen i markedet

rekemarkedene (Inoue, 1986). Det er ^6. Vær Og cecongmessige forhold (bi- ikke bare det forhold at vaiutakursene omassen)

pilvirker prisen p& sluttproduktene,

men o c i d det faktum at mve av den for norsk satsing handel-som finner sted e i etradings Eksporten av norske reker til Japan har med valutakurser og valutakursutsik- vist

en

gledelig utvikling de siste Arene.

ter. like mye som det produkt de

Med

en ekspomris pA kr 35,- pr kilo

390

F.G. nr. 12, uke 23, 1986

for upillede reker. var det VW absdm best betalte marked i 1985. Den#m,

en

tiifredsstilkr kravene til k v a i i i skulk mulighetene M u t t være til stede

og&

for andre WOduIdvarianter. For A hddeh0yeog.siabile p r i s e r , m v i muiigens profilere v h reker sterkere i fortidd til argentiske dler andre nære varianter. Arbeidet med

A

rake fotbruket av reker i husholdningene, vil kunne gi den norske

reken

nye og Hitefessame markedsmulgheter. Det gjekk her

A

utvilde og markedsfm varianter

som

er tilpasset utsalgsstedene

og

behovet fl hjemmebrukerne. I delte arbeidet

er

det behov for forslaiing og utredninger for 4 M e g g e muligheter og proMe- mer ved valg av marl<eds- og produkt- strategier.

Referanser

Arnokl, R.E., Hu, T.W. ogihampsm, B.G.

(1985): Major Ceafood Consumptiai Pattems and Their Dernographic mie.Naoonal Marire

Fisheries

Senrice, Washington D.C.

BmsMbr, Henry (1985): - F m Shrimp Outlook: 1985-1990.. ~ F m z e n Foods In-. (Januafy).

w.

85-89.

Biake* DWe (1986): *Ocean Garden b duds-. Foredrag pA Shrimp World Il, Maui, Hawaii

-

msrs 86.

Chauvin, William. (1986): -0evekpments and Outlook for the WorM Shtimp Market*, Infofish Markethg DrseSt.

NO. 1/86,

w.

15-18.

F w ,Roger. (1985): *North Paciiic Paradox; The Shrimp are Bad<. but the Market isn't-, Seefood Leader, 5 (Winter). pp. 49-145.

Gordon. William. (1986): -The U.S. Shrimp Industry.. Foredrag p& Shrimp World Il (SW Il), Maui. Hawaii, USA.

mars 86.

Infofish (1 983): nie I n t m a ~ l Mark& for Shrimpc. ADBIFAO INFOFISH Mar- ket Shidies. Vol. 3, 79 p.

Inaue, J. (1986): -Current ShMnp Market C o n d i i s in Japan-. Foredrag pA Shrimp World Il, Hawaii.

International Trade Centre UnctacUGatt.

(1983): Sh-: A Survey of the WorM Market, Geneva. mvi, 273 p.

h, I-Chii. (1986): -Prugress & Potenhl for Shrimp Aquaaiiiure in the R e public of China.. Foredrag p&

Shrimp World Il, Maui. Hawaii, USA, M 86.

Nambiar, K.P.P. (1984): -The Japanese Market for Shrimp-, I n b M Market-

iw

^No. 4,

w.

21-25.