giskets Gang

giskets Gang

&

stt

UtgM av iiskcrldirektiiien

n.

ARGANO

k. 1314

-

^Uke

ⁿ - ism

Utgis hver 14. dag I S N 0015

-

³¹³³

Ansv. redaktbc:

SgQw Lomdde Kontofsjef

l3edaks/on:

Kad 0stervoM Toff Øvstein Økland

- - . P e F M n u s ~ -

Ekspedision:

Dagmar Meiing Fmydis Madsen Fiskeis Gangs adresse:

F i i m k t o m t e t

Postboks 185, 5001 Bergen Teif.: (05) 20 00 70

TryM i offset A s John Grkg

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abon- nernmtsbelepat pSi postgirokonto 5 05 2857, pSi konto nr.

061 6.05.701 89 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementsprisen pPi Fiskeis Gang er kr. 150.00 pr Ar. Denne pris gjelder for Danmark. Finland.

Island og Sverige. Øvrige utland kr.

250.00 pr. Ar. Utland med fly kr.

300.00.

Fiskerifagstudenter kr. 100.00.

PRISTARIFF FOR ANNONSER:

Tekstsider:

111 kr. 2400 114 kr. 700 112 kr. 1 300

Eller kr. 395 pr. spake m.m.

Andre annonsealtemativer eiter avtale VED ETTERTRYKK FRA

FISKETS GANG

MA

BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 00153133

INNHOLD - CONTENTS

R6ieasiG of brvae to strenghten the spawnhg sto& of cod

in Austevoll

Olje-torunnsing uMig for fiskeegg:

Iikn de nykkkkede bmne Ican i& pmbkmci

~ipoisoningiSwidangennrs to fich-eggs. kR IleUJlY

hakhed latva0 mayhaveproblems

425

Oppiyddhig av havhmnm i Nordsjeen

~leanigofthemseagrrninds

429

iaws and regulations

Redakspnen avckitta 1. juli 1986.

Fordde u b b g d w t av Thor B. Ueihus.

gishets Gang

Utsetf--J av torsk i Austevoll - -- ^{-"- a}

rekuttering til

T.

Svåsand, G. Dahle,

K

Jamtad og H. Næss

Fisk&dKektorateis Havforskningsh&u& Avd for akpakulnu

T.S. gristiansen

Universitetet i Bergen. i n s ~ i ~ t for fislreribioiogi

Ideen om å hjelpe rekrutteringen til de naturlige bestander av torsk har lange tradisjoner i vårt land. For over hundre

Ar

siden startet ~Fldevigen utklek- kingsanstaitm et stort program hvor millioner av nyklekkede plommesekk- larver av torsk ble satt ut i det naturlige miljø. Denne aktiviteten fortsatte i årtier selv m det etter hvert utviklet seg en sterk faglig uenighet om verdien av utsettingene. Denne faglige kontrover- sen sto også i fokus da det blir arran- gert et faglig symposium i Fldevigen i anledning av hundreårsjubileet. På dette tidspunkt var situasjonen imidler- tid radikalt forandret. Samme år som symposiet, i 1983, hadde det lykkes B masseprodusere torskeyngel i en poll (Hyitropollen) hvor naturlige fiender var fjernet, og mattilbudet var tilstrekkelig til å hjelpe plommesekklarvene gjen- m det første kritiske næringsoppta- ket. Det var dermed mulig å føre yngel opp til msket størrelse (ca 70 g) før den ble sluppet ut i sjmn. På det tidspunkt yngelen blir satt ut, vil den ha tilbakelagt sitt pelagiske stadium og b l i bunnlevende. Den naturlige ynge- len er utsatt for en meget stor ddelig- het i perioden frem til bunnslåing.

Kunstig produksjon av torskeyngel hadde helt fra starten av som siktemål å produsere yngel for utsetting for å styrke naturlige bestander av torsk.

Utsetting av torsk i Austevoll startet i mindre skala i 1982, og fra 1983 har størrelsen på utsettingene vært 10.000-20.000 pr. år. All utsatt fisk er merket.

I løpet av de siste 5 1 0 årene har forskjellige genetiske aspekter knyttet til kunstig produksjon av fisk fått stadig okende oppmerksomhet. 1 1980 ble det avholdt flere internasjonale kongresser som understreket en rekke potensielle problemer og trakk opp retningslinjer for hvordan utsettinger burde legges opp for å unngå skadevirkninger. I tråd med disse anbefalingene ble genetiske studier inkorporert i torskeprosjektene i Austevoll allerede fra starten av. Gene- tiske analyser av den naturlige torske-

bestand i omriidet. genetisk kontroll av stamfisk og produsert yngel har gått inn som en viktig del av undmkelsene.

I år ble hoveddelen av den første

&re utseitingsgruppen (1 983) kjønns- moden, og under grets gytesesong var det mulig å få svar p& en rekke viktige spørsmål som lenge har vært diskutert.

Centrait var i hvilken grad den utsatte 1983-årsklassen rekrutterte til den na-

p&, og om det har skjedd genetiske forandringer i gruppen av utsatt fisk i tidsrommet fra utsetting til den blir gytemoden. Data som belyser disse sporsmalene er svært viktige for å vurdere utviklingen av et fremtidig kul- turbetinget fiske etter torsk. Det ble derfor satset betydelige ressurser (pre vefiske og fiskekonkurranse) under årets gytesesong.

tutige gytebestanden i området, om kiennsmoden utsatt fisk er like stasjo-

nær som ungfisk undersøkelsene tyder Oversiktskart over Austevoll kommune.

SELBJORNS F-

---A

F. G. nr. 13/14, uke27,1986

415

Prravefiske og fiskekonkurranse Kysttorsken på Vestlandet gyter p3 mange lokale gytefelt. Ofte er det snakk om områder mindre enn h kvadratkilometer som torsk fra om- rådene rundt trekker inn på gyteseson- gen. De fleste av disse er godt kjent av fiskerne langs kysten. Osen i Austevoll (Fig. 1) er fra gammelt av kjent som et gytefelt for torsk, og årlig foregår det her intenst fiske i gytesesongen. De siste årene har imidlertid fangstene gått kraftig ned. I dette omradet ble det k t e n 1983 satt ut næmere 4.000 merket -Hyitrotorskm.

Kysttorsken har en lang gytesesong, fra slutten av februar til ut i april. og gytetoppen varierer litt fra omride til mrAde. I Osen var de stnirste fangste- ne vanligvis tatt rundt 1. mars, og vi bestemte derfor h starte prmefiske med leid fisker siste uken i februar.

Fisket holdt fram i tre uker og det ble fisket med 30-40 torske- og trollgam

I pr. dagn, fem netter i uken. Det ble tatt

m "

fulle biamske pmer av all torsk, samt

Y

^{blod og} muskelprmer for genetiske analyser.

.ITotskefesiival~

Da fangstene av torsk fra gytefeltene i Austevdl var små i starten av gytese- songen, ble det også arrangert en fiskekonkurranse 2. mars på gytefeltet i Osen. Konkurransen fikk bred presse- dekning, men oppslutningen fra lokal- befolkningen ble mindre enn ventet på grunn av dårlig vær. Til tross for dette

Figur 2. Aldersfordeling i torsketangster tatt i Osen under gytetisket (24. tebniar- 14. mars), og under fiskefestivalen 2.

mars 1986. Aldersfordeiingene er gitt b8de for umoden og moden torsk.

deitok 10-1 5 bater, og ved innlevering av fangstene ble det tatt prøver av all torsk. Det ble utbetalt premie for stnirs- te merkede torsk (3,63 kg) og for største totaifangst av torsk (1 9.3 kg). I lepet av fiskekonkurransen fikk vi flere prmer fra torsk enn en hel uke med leid fisker.

Mottak av levende torsk

Mest interessant i hets gytefiske var å få tilstrekkelig materiale av den gyte- modne utsatte 83-årsklasse. Det ble derfor utbetalt en ekstra d u m dersom fisk av denne iype ble levert levende til Akvakulturstasjonen på Austevoll. Det- te gjalt for hele sesongen uavhengig av prmeiiske og fiskekonkurransen. Fis- ken ble m& og veid, og det ble tatt blod- og muskelpreve (biopsi) for gene- tiske analyser. Til tross for en del gamskader. har over 60 fisk klart over- gangen til oppdrettsbetingelser. Denne fisken har g j e n n o m en helt ny og spesiell livssyklus og har særly stor verdi som stamfisk med tanke på fram- tidige ^- -nger av- torsk;

Resultater fra gytefiske i Osen Gytefiske ⁱ Osen i Austevoll skulle vise seg A gi Iie igjen for innsatsen da det i gjennomsnitt bare ble fanget en torsk pr. femte gam. Fig. 2 viser fangster og aldersfordeling i fangstene fordelt p3 moden og umoden fisk.

Av 83-hklassen utgjorde den utsat- te f d e n 6 av 19 fisk, eller 32%. Dette samme forholdet som ble funnet i tidligere prmefiske i samme området i 1984 og 1985 (SvAsand og Kristian- sen. 1985). Det ser altså ut som om fordelingen vill/utsatt holder seg også på gytefeltet. Av den utsatte 83- årsklassen var 83% kjønnsmoden, mot 62% av villfisken. For utsatt fisk er

m

^UTSATT

I U I L L

15- MODEN

n

dette noe høyere enn fra t i d l i r e undersøkelser av vill torsk av samme alder, men materialet er så lite at en ikke kan stole p3 for mye av dette tallet.

For fire år og eldre fisk er 80-100%

kjennsmoden. noe

som

stemmer godt overens med andre undersøkelser i

%-Norge.

1 1984 ble det bare satt ut torsk i Heimarkspollen som lgger like sør for Osen (Fig. l), men med bare noen smale grunne sund som forbindelse.

Ingen torsk fra 84-utsettingen ble fan- get på gytefeltet i Osen, og resultatet fra fisket tyder på at lie fisk vandret ut

1.

fra Heimarkspollen de farste grene.

Hele 52% av den to år gamle ville

ser i oppvekstområdet ble det funnet at1

t

torsken (84-6rsklassen) i Osen var

..

kjønnsmoden. Fra tidlgere undersekel-

, ,

bare 1520% ble kjmnsmoden

som' a

tdringer. Arsaken til den høye mod- r ningsprosenten i gytefisken kan være

2.

at de tidligst kjenncmodne fiskene vandrer til gytefeltene. men og& at det bie selektert på stor torsk i fisket. w at ster fisk Mir-fmt kjmnsmodec

41 6

F. G. nr. 13/14, uke 27,1986

æ

Aldersfordelingen av kjmnsrnoden fisk viser en forholdsvis jevn fordeling av to- til femåringer, mens det er l i e seMringer og ingen eldre fisk. På grunn av at det ble fisket mest med stormaskede gam vil andelen fire-.

E

fem- og sek&ringer bli noe overesti- rna, men siden den eldste fisken og&

er den største, og derfor gyter flest egg, vil fordelingen være mer korrekt n h det, ^m.

gjelder gytt eggmengde. ^{L pr} Gjennomsnittslengde og lengdefor-I delingene til 83-Arsklassen av vilifisk og utsatt fisk fra prmefisket p5 gytefel- tet (Fig. 3 A,B) viser ingen signifikante forskjeller. Overraskende er det at lengdefordelingen til oppdrettstorsk som har gått i mær siden utsettingen (Fig. 3 D), heller ikke er signifikant

forslgeliiq fra disse. Materialet fra prra- viefisket er begremet, men data fra Huirapporterte &et fisk tatt ellers i gytesesorigen i Austevdl (200 fisk), viser samme resultat. Kun torsk som bie selektert pA grunnlag av rask til- vekst h&en 83, er signiiikant &!m?

som Wiring (Fig. 3E). Gjennomsnitts- lengden for utsait torsk innsamlet til

stamfisk

(Fig. 3 C) er noe m e r e enn ienigammei torsk fanget i prnefisket.

Dette skyides a n i a g d i at det bie satt en minstegrense p4 40 cm, og at fisken stort sett har b l i fisket med stomiasket gam.

&&en

1983 satt vi ut _over 20.000

merket -Hyltmtorskæ, hovedsakelig i omr$dst rundt Austevoll, men mindre grupperbkqsAsattutved Vikanes i OsMjodm

og

i Skogsv@n pA Sot- ra. Pr. 1 juni 1986 var nærniere 3.000 eller i underkant av 15% rappofterl gjenfanget. Opplysninger om bngskted var gitt for mesteparten av de Vnsendte merkene. FQ. 4 viser m e n efordelt

M

avstand fra utseitingssted til gjenf-et for

to&

som er fanget ett &r, mellom ett og to

Ar,

og over to &r etter utsetting.

Over 96% av de rapporterte gjen- fangstene var tatt mindre enn 10 km fra utseitingsstedet. Vi kan ikke pAvise noe vesentlig Bkt utvandring i forbind- else med kjammdning, men det er i i i en viss spredning fra utset- tingsstedet over tid. F m het etter utsetting ble 99,6% gjenfanget mindre enn 10 km fra utsettingslokaliteten. For de to fdgende aiene ble henholdsvis 98% og 96,5% tatt innen for denne avstanden.

P& grunnlag av de data som er bearbeiit, finner vi ikke noe entydig vandringsrnmster i forbindelse med rekruttering til gytebestanden. Alle gjenfangstdata er imidlertid enda ikke ferdig bearbeidet, og en kan derfor ikke utelukke at det eksisterer mer Male vandringsrnanstre. En kan f.eks. tenke seg visse gruntvannsiokaliteter som oppvekstområder og andre omrader pB dypere som gyteplasser. Vare resulta- ter, og erfaringer til lokale fiskere, viser og& at gytetorsken vanligvis taes dypere vann (30-50 m), mens hoved- tyngden av torskefangstene utenom gytesesongen taes grunnere enn 20 meter. SvEisand (1985) fant at 83.9%

av @rifangstene fra 1983-hklassen

pr. 1. april 1985 var tatt grunnere enn 20 m.

Hva som skjer etter gyting er enda et åpent spmmål. Vi haper at oppfelging av merke- og utsettingsfomket i Austevdl skal kunne gi svar på om torsken vandrer ut etter gyting, om den blir værende i området, eller rett og slett blir oppfisket. Dette er problemstil- linger som har stor almen interesse

bade med hensyn på en dypere forsta- else av de naturlige kysttorskbestande- ne, samt for et mulig fremtidig kulturbe- tinget fiske.

Genetikkstudiene

Et sentralt spmsmål i diskusjonen om- kring genetiske aspekter ved kunstig produksjon og utsetting av fisk er om

F. G. nr. 13/14. uke27.1986

41 7

a

den utsatte fisken virkelig represente- rer genmaterialet i den naturlige fiske- bestanden i utsettingsomriidet. Flere

75 internasjonale undercekelser tyder

fi

at utsatt fisk med avvikende genmateri-

b

^W ale kan fA negative konsekvenser for

F den n a t u r l i bestanden.

I v h unde&elser p l torsk ble to

25 prmer av vilifisk fra Austevoll sammen-

lignet med stamfiskbestanden som ble brukt i 1983, og yngelen som ble

O produsert i Hyltropollen, merket og _satt

SOO- ~ = 1 3 1 4 t, ut i s j m samme Ar. Den ene p m e n

var ungfisk fanget i Heimarkspollen,

I mens den andre var fisket pA gytefeltet

Y- i Osen under hets gytesesong. Resul-

tatene av de genetiske analysene er sati opp i Tabell 1 som viser allelfrek- vensene for fire poiymorfe proteiner.

Som det fremgAr av tabellen. er det

25 liten eller ingen forskjell mellom de

enkelte pmene. Statistiske tester ba- sert p& genotypfordeling eller allelfrek-

C venser viser ingen signifikante forskjel-

i w ~ N=427 ler for verken Hbl, PGI-l eller LDH-3. I

k- :.

^C PGM-systemet er det to sjeldne alleler

-

^{bare -d=t - ene er} represiiSiii

i stamfisken og kunstig produsert yngel.

.I

P m n av villiisk tatt i gytesesongen har en frekvens for PGM (30) p& 0,049 noe som er vanlig for de naturlge torskebesiandene langs kysten. Dette

2-

5:L

allelet er langt svakere tilstede i bAde

stamfisken og yngelen. noe som frdrst og fremst har sammenheng med det

2 n 6 B LO 12 Ir 16 te forholdsvis lave antail med stamfisk

AYsT.m I I* som er brukt. Den observerte variasjon

i PGM-systemet er derfor mer et resul- M w 4. Avstand fra utsdng til giem tat av prmestarrelsen fremfor uttrykk

far torsk som satt ut for reelle forskjeller.

:&

!i

b=

Materialet av pmer som ble samlet

wer to &r edter utsetting (c). inn under Arets gytefiske gjorde det

og& muiig A underseke

om

den gene-

tiske sammensetningen i den utsatte 83-Arsklassen forandret seg fra den ble satt ut til den rekrutterte til gytebestan- den i omrildet. Tabell 2 gir allelfrekven-

sene

hos stamfisken i 1983, utsatt

PI

yngel og to pmer av merket. utsatt fisk gjenfanget pA to forskjellige tidspunkter etter utseiting. Prmen av gjenfanget ungfisk ble samlet inn i mai-juni. aks&

I

et halvt Ar etter utsetting, mens pr0ven av merket gjenfanget gytetorsk er fis- ket gjennom hele Arets gytesesong.

Sistnevnte materialet består av fisk tait under prnefisket, i fiskekonkurransen og fisk

som

ble levert levnede til Akvakulturstasjonen. Og& i denne sammenligningen ble det ikke obser-

vert eller noe ^vert _mai-juni. ⁱ LDH-3. ^PGM, avvik ⁱ

Noe

^{pmen av} verken variasjm for Hbl. ^ungfisk ble

-ei

^{PGI-l tatt i l}

,

Resultatene i forseket er p& mange d e r forbausende. Lignende studir pA andre arter har vist at det lett skjerp genetiske forandringer ved kunstig p dlitsJurTao~r Nye-rep-

tingelser mA ripidvendiis bety forand- ringer i forhold til naturlig reproduksjon, og det var ventet at det skulle gi seg uttrykk og& i genetiske endringer.

Dataene m er presentert her tyder

imidlertid ikke pA dette, iallefall ikke for m

.

de genetiske karakterene som her er' L

undersekt. Dette gjelder M e for selve

produksjonsfasen og etter at yngelen

-.

er satt ut i s j m .

En mulig forklaring er at det i forse ket er brukt et rimelg antall stamfisk;

stamfisken synes og& A representere^

genmaterialet i den lokale torskebe- stand og i tillegg har yngelen vokst opp

Tabell 1. Sammenligning av al- rnelbm prmer av villfisk, stamtorsk og torskeyngel srwn bie satt ut i sjeen i 1983. De g ~ ~ e o s k e analysene er utfml ved hjelp av agar og

~~

ebkh&xese. og de undercakte systemene er hemoglobin. (Hbl). laktatdehydrogenase (LDH-3). phosphoglwxise isomerase (PGI-l) og phosphoglucumutase (PGM). Prmen av d H k k fra Heniarlrspollen i 1984 bestod av ungfisk, mens fisken som ble tatt i Osen 1986 var gybemoden hk. (S fig. 2).

HM W-3 PGM PGI-l

(Heimarkcpoll

-

juni 84)

Tabell 2. Sammenligning av alleffrekvense mellom stamfisk. kunstig produsert yngel og gjenfanget merket torsk i Austevoll (1983

-1.

Hbl W 3 PGM PGI-l

PrWe N 1 2 N 70 100 N 30 100 150 N 30 100 150

s&WW 83 74 0,561 0,439 74 0.327 0.673 74 0,014 0.986

-

70 0,007 0,722 0.271 (- 83)

-m

(Hyfbopdlw sept. 83)

urisrUtc

(Merket 83

-

gjenfanget makjuni 84)

G-

(Merket 83

-

gjenfanget mars 86)

under halvnaturli miijabetingelser.

Med

hensyn til stamfisk og gyting kan det og& ha hatt betydning at fisken fikk gyte =naturlig. og dermed mak- - - @mg3~raden- av-genetisk varigon i

avkommet. Det siste har be-@ing ni for avkommetc overleving og tilpasning- cenie.

SvBsard, T.. 1985. Preliminary results from tagging and release d aroficially reared O-grwp coastal cod (Gadus mOmua L) in western Norway. ICES. C.M. 1985(FS).

Svasand. T. and Kristiansen. T., 1985.

Release of artihiaily reared O-group a m stai cod (Gadus morha L.) in western Nomay. ICES. C.M. 1985 (F:10).

I

Forelepige konklusjon

-

Utaatt torsk fra 1983

I

A f s k r m

lq$me-en--

del av den totale andelen

torsk

fra denne Wclassen p6 gytefeitet.

-

Pr. 1. juni 1986 er nærmere 15% torsk fra 1983Ytsettingen

sienfan!@.

-

Og& gytemoden utsatt torsk viser svært begrenset vandring.

Over 96% av de rapporterte gjenfangstene er tatt nærmere

enn 10 km fra utsettingsstedet.

-

Kunstig-produisjen -av tede- yngel i poll medfarer ingen ge- netiske endringer i arvemateri- alet i forhold til den naturlige bestand.

-

Kunstig produsert iisk satt ut i et naturlig milja viser m r n e genetiske sammensetning n&

den rekrutterer til gytebe- standen.

rm ^{lån og &yve l}

Hemne

Soleynsk AIS v/Olav Stavnes, Kjmvikbugen, har f&t loyve til å etablere klekkeri- og settefiskan- legg for en Briig produksjon av inntil 250.000 slk. sjedyktig sette- fisk av laks, arret og regnbuearret.

Lokalisering er 0 jan ved Stavne- selva i Hemne, k-Trmdelag.

Reg.nr. STIhe 2.

Bods

Valnes Smoltanlegg A S v1 Jonny Sandmo, Saitstraumen. har f&tt byve til A etablere klekkeri- og settefskanlegg for en Mg pro-

duksjon av inntil 500.000 stk. sje- dyktig settefisk av laks, arret og regnbuearret. Anlegget skal være ved utlepet av Valneselva, Valnes i Boda, Nordland. Reg.nr. N/b 3.

Selje

Eideiaks v1Odd Listou-Eide, Se- lje, har fatt l v e til B etablere klekkeri- og settefiskanlegg for en M g produksjon av inntil 20.000

stk.

sjedyktig settefisk av laks, amt og regnbuemet. Anlegget skal vaere p4 Eide ved Moklefjor- den i Selje, Sogn og Fjordane.

Reg.nr. SFIs 7.

Sund

TælavBg Fiskemottak vIKnut A.

Forland. TælavAg, har fait løyve til å etablere anlegg for oppdrett av laks, ørret og regnbuetarret i Stu- holmsundet, Sund, Hordaland.

Anlegget må ikke være swrre enn 8.000 m3. Reg.nr. Hls 4.

Tysnes Il

Alsaker Fjordbruk AIS vlleiv Al- saker, Onarheim, har fått byve til

B etablere anlegg for oppdrett av laks, arret og regnbuemet ved SelvAg i Tysnes, Hordaland An- legget må ikke være starre enn 8.000 m3. Reg.nr. Wt 6.

F. G. nr. 13/14, uke 27,1986

41 9

Nye og bedre fiskenplottekart

-

Ny deteknologi har gjort det mulg B kartlegge bunnfornoldene bedre. I de nyeste kartene vBre er detaljene vist med symboler, farger og bunnfotografi- er. Det er Jeksjonsleder Kjeil Birkevdd i

Norges

sjekartverk i Stavanger som sier dette om de nye fiskeriplottekarte-

ne m

er utgitt i Br.

F-pioltekart er en serie *art i rnAktokk 1 :l00 000 som dekker dder av den norske kontinentalsokkelen.

Kartene gir detaljerte opplysninger om dybder, bunntype, vrak og hefter. De nye kartene gir bedre informasjon om

bunnfomddene enn de fiskepiotte- kartene

som

sjakartverket har utgitt tidliire. Til n4 har

-et

utgitt 32 WeripiottekarL De Reste dekker kontirmbbkkelen

sw

for 65graden.

Nord for 65 grader er deler av Malangsg~nnen.

TromseSlaket

og Fugleybanken dekket. Disse kartene ble utgitt i 1982. Hittil i

Ar

har qekart- verket utgitt syv karhferk i denne

serien

ved hjeip

av

den nye m8ileteknoiogii.

-

NAr kart over de resterende deier av sokkelen vil Mi utgitt. er avhengig av den mottakeise de utgitte kartene fAr

og ikke minst

NAR

om* vil M oppdit, sier Birlcevokl. Han understre- ker at iriromiaspn til fiskerne ved hjelp av gode kart er en prioritert oppgave i Norges sjmkamerk.

-

Fiskeriplotte kartene er oppgradert hos oss, sier Birkevold.

Fiiplottekartene kan kjapes hos en rdd<e bokhandlere over hele landet

FISKERIPLO-EWRT

5M2-1 Austbanken

...

1:lOOOOO 1986 5704-1 Eigersundbanken SE ... 1 985 5704-4 Engelske Klondyke ... 1 985

58M-2 ReveZNWRatehola ... 1984

5804-3 Revet N Indrebaldren

...

1986

59OCb1 Bergenbanken ... 1986

5800-2 Holene ... 1986

59(13-3 Norskerenna ... 1986

5903-4 Norskerenna ... 1986

6ooo.1 Vikingbanken ...

-

¹⁹⁷⁹ n- 6ooo.2 VikingbankenBergenbanken ... 1979 ~ ~ ~ d Q i a s g e o g r c i f i s l I 6 ~ I ~ A v ~ m d e n f o r ~ s n a t 6003-3 Norskmna

...

1979 fimkartu$/aenbkkkmdethovab 6fl03-4 Norskerenna ... 1979 n u n n n e r . D e i i m ~ p A r k i g o e n h u 6100-1 Tampen-Norskerenna ...

-

^{1981 a W nummrem} 6Ui61,64a62,6406-3, 6100-2 Nordsjmn Norskerenna ...

-

^{1979 61066.} _bbkkens ^Nummerel

w

^{6406 hjane fortdkr ligger pi albi 64 at} . . . 6103-3 Nordsjmn Norskerenna 1979 graderNog6giaderEGr. . . . 61 03-4 Nordsjmn Norskerenna 1 982 6203-1 Langgrynna . . . : . . . .T 1977 6203-3 Norskerenna . . . 1986

6203-4 Aktivneset

-

Koralneset . . . 1977

6303-2 Storegga, Smmannsneset

-

Nordegga . . . 197i Kartet viser dd<ningsomrids og nummh 6306-1 Frvabanken-Frqa . . . 1982 rrihig av &vei utgitt som pianlagte 6306-3 Buagninnen . . .

-

6306-4 Fmyabanken . . .

-

^{lgn 1979}

z z ! z Z r k Z ~

^~a hvite, er plan- krut 6406-1 Haitenbankeri . . . 1979 som vil Mi utgitt #wnwa 6406-2 Haltenbanken S . . . 1979

6406-3 Haitenflaket S . . . 1981

-

6406-4 Haltenflaket . . . 1982

64094 Haitenbanken

-

Ertenbanken

...

1981

7016-3 Mabngsgninnen N Nordvestbanken ... 1 982 71 16-2 Tromseyflaket SE higkaybanken N ... 1982 71 20-3 Fugbybanken E ... 1 982

71 16-2 trykkes i to forsl<jellige Decca-utgaver (3E og 7E)

Øystein 0kland

420

^{F. G. nr. i} 3/14. uke 27.1986

F. G. nr. 13114, uke 27,1986

421

løyve-

Sandøy

Dag Narve Myklebust, Mykle- bust, har fått Iøyve til å etablere mottakcanlegg og anlegg for dyrk- ing av =ters ved Myklebust fe tje- kai pA Haraya i Sanday, Mare og Romsdal. Tillatelsen er midletti- dig, og anlegget har fått reg.nr.

MI%. 314.

Aure

AIS Wesseifisk vlMagne Wessel m.fl., Kjørsvikbugen, har fått kon- sesjon for klekkeri- og settefiskan- legg for en årlig produksjon av inntil 500.000 stk. sjdyktig sette- fisk av laks. arret og regnbueørret.

Lokalisering er mtsiden av utlap- selven fra Ledalsvannet i Kjmvik- bugen i Aure, Mare og Romsdal.

Venay i Tysnes, Hordaland.

Samudig har de fatt Iøyve til å utvide dette fl 8.000 m3. Anlegget har reg.nr. Wt 5.

Levanger

Sjegrenda fiskeoppdrett v/O. og A. Pettersen, Ekne, har fått Iøyve til å utvide sitt oppdrettsanlegg til 8.000 m. Anlegget er registrert som NTII 1, og ligger i Stimbukta, Ekne, Levanger, Nord-Trendelag.

Båtsfjord

Nils H. Nilsen

AIS,

mtsfjord, har fått leyve til

a

etablere oppdrett- sanlegg for lakslmet på 8.000 m3, lokalisert ved Skrovneset, Wword. Finnmark. Anlegget har fBtt reg.nr. F M 2.

Fitjar

Trygve Tangen, Kolayholmen, har fått leyve til å etablere klekke- ri- og settefiskanlegg med en Brlig produksjon av inntil 200.000 stk.

sjadyktg settefisk av laks. arret og regnbueørret. Lokalisering ved Krabbavågen på Alfero i Fitjar, Hordaland.

Masfjorden Il

Hope Setjefisk AIS vlArne Hope, Hogsvær, har fått leyve til å etablere klekkeri- og &tefiskan- legg med en årlig produksjon av 400.000 stk. settefisk av laks, arret og regnbueerret. Lokaliser- ing ved utlepet av Hopsvatn i Hogsværfjorden i Masfjorden, Hordaland.

Alta

Helge Nyvoll, Nyvoll, har fått Iay- ve til B etablere prweanlegg for skalldyranlegg i Korsfjorden, Alta, Finnmark. Reg.nr. Fla 301.

Fyresdal

GryteRsk vl0yvind Skar, Fyres- dal, har fatt leyve til i3 etablere klekkeri for inntil 30 1. rogn. starlfo- ringsanlegg for laks, ørret og regnbueørret ved Dalåi ved Gryte ved Hegglandsgrend, Fyresdal, Telemark. Anlegget har fått reg.nr. TWf 2.

Fjell

Nordvik Fiskeoppdrett vtReidar Fimreite, Skålevik, har fått Iøyve til å etablere klekkeri- og settefi- skanlegg for en årlig produksjon av inntil 700.000 stk. sjødyktig settefisk av laks, ørret og regn- buwrret. Lokalisering er Nordvik ved utløpselven fra Ulvesvatnet i Fjell, Hordaland. Anlegget har fått reg.nr. Wf 15.

Tysnes

Starfisk vlKjell Haugland m.fl., Storeba, har fått løyve til å flytte sitt oppdrettsanlegg til Tangålen,

Kvinnherad I.

Mauranger Laks

NS,

Mauran- ger, har fått Iøyve til å etablere klekkeri- og settefisk anlegg med en årlig produksjon av inntil 1.000.000 stk. sjedyktig settefisk av laks, m e t og regnbumret.

Anlegget er lokalisert til Sundal ved Mauiangerfjorden i Kvinnhe- rad, Hordaland.

Masfjorden I.

Vigset klekkeri og settefisk v/

Asbjem Vågset. Hogsvær, har fått leyve til å etablere klekkeri- og settefiskanlegg med en årlig pro- duksjon av 250.000 stk. sjødyktig settefisk av laks, ørret og regn- bueørret. Lokalisering ved utløpet av Hopsvatn i Hogsværfjorden i Masfjorden, Hordaland.

Kvinnherad Il.

Bondhus Fiskeoppdrett v/Bård L. Bondhus, Mauranger, har fått løyve til å etablere klekkeri- og settefiskanlegg med en årlig pro- duksjon av inntil 300.000 stk. sje- dyktig settefisk av laks. ørret og r g n b u m t . Anlegget er lokalisert til Sundal ved Maurangerfjorden i Kvinnherad, Hordaland.

422

F. G. nr. 1311 4, uke 27,1986

-

^l

Kvinesdal

Kaare Hegbnd og Dag Evdd, Feda, har fått midlertidig løyve til å etablere anlegg for dyrking av Mhkjeil og =ters i Sagebukta i Kvinesdal, Vest-Agder. Anlegget må ikke være stme enn 4 da.

Suldal

George Westvik, Foldtay, har fatt midlertidig Iøyve til 3 etablere skalldyranlegg for produksjon av blåskjell og =ters ved L i t - stranda. F'OLDØY, Suldal, Roga- land. Anlegget må ikke være stør- re enn 1 da.

Bokn

Rune Vatnaland, Føresvik. har fått midlertidig layve til å etablere anlegg for dyrking av blåskjell og østers i Trosnavågen. Bokn, Ro- galand. Anlegget må ikke være større enn 4 da.

Tysvær

Tennes Straum, Skjoldastrau- men, har fått midlertidig løyve til å etablere skalldyranlegg for dyrk- ing av biåskjell og osters i Skjolda- straumen, Tysvær, Rogaland. An- legget må ikke være starre en 4 da.

Ved Fiskeridirektoratet sin akva- kulturstasjon i Matre i Nordhord- land er eit avansert forseksan- legg for settefiskproduksjon under

utprmnring.

Anlegget gjev stor driftstryggleik, det har god sjalvrensande effekt, forspillet er lat, utskiftinga av vatnet er god og i anlegget vert det lagt vekt p& styring og kontroll av vasskvalitet ved hjelp av vars- lingssystem.

Dette anlegget som er utvikla av Os- firmaet Streamline Systemer AIS freistar Ci f l bukt med dei problerna

a

. som

mange produsentar av settefisk er

-

^{slik ovafor i dag.} eranskingar viser at -rata i norske settefiskanlegg ligg p6 over 70%. h a k e n e er fleire. For ciArieg kvalitet på vatnet og rogna er

hovudlrsakene. -

God utskifting, friskt vatn God utskifting av vatnet og jamn tilførs- le av friskt vatn har stor betydning for om fisken skal trivast. Evna til sjølv- rensing er også vesentleg. I dette anlegget i Matre er desse sidene ved settefiskproduksjon teke sterkt omsyn til. Lengdestraumsrenner der ein gier nytte av eit patentkverna vasstilførslep- rinsipp utgjer hovudkomponentane i systemet. Vatnet vert tilført under nok- re botnplater som kan regulerast slik at det for kvar tredje meter vert tilført ein kraitig straum med friskt vatn langs botnen av renna. Dermed set ikkje forrestar og avfall seg fast på botnen.

samtidig som systemet vert tilført ei jamn fornying av vatn. Straumen langs botn vert auka etierkvart som fisken veks. Fisken fordelar seg jamnt langs botnen. Slitasje på finnen vert unngått.

Ei fonnaskin kan kjørast fram og attende over renna og foret vert spreidd i heile breidda. På formaskina er det også montert kostar med avsug- ing som kan senkast ned og gjer botnen og sider rein i renna. Det mekaniske reinhaldet er redusert og dermed kan ein unngå å stressa fisken.

PA kanten av rennene kan det monte- rast sorteringsmaksin som trengjer fis-

Lengdesbwmavenna er 50 meter iang og 4 meier brei. Omiag 35 000 semfhk g&rimna,ogtih&stenpBi&kener up8klagekg. Slitasje vert unng&t.

ken saman og sorterar han medan han er i renna. Dette er ein av dei store fordelane med eit rennesystem. Ved denne sorteringsoperasjonen unngår ein håving og dermed og& ekstra stress.

Rasjonell drift

Lengdestraumsrenner er mykje nytta i nord-amerikansk produksjon av smolt.

Drifta er rasjonell og tryggleiken høg.

Produksjonskostnadene er låge. mel- lom 1-2 kroner pr. stk. Produksjons- systema krev få røyr og kranar, og det vert lagt vekt på høg kontroll med vasskvaliteten. Alarmsystem varslar når nok0 er gale.

Adm. direktør i Streamline, Erik Bo- ge, hevdar at alle usikre faktorar er fjerna i streamlinesystemet. Til Fiskets Gang seier han at fleire kontraktar om levering av anlegg allereie er i boks, før forsaksanlegget i Matre er skikkeleg utprøvd. Anlegget ved stasjonen har berre vore i drift ein månads tid, men erfaringane er likevel positive.

$53 Øystein Økland

Islandsk suksess

Iceland Seafood Corporation er nå det firmaet som selger mest foredlet fiskemat i USA, skriver News from Iceland.

1 1985 økte omsetningen med 133% og kom opp i 1366 mill.

US$. Det var økning i alle tre produktgrupper, fiskemat fra fab- rikken i Harrisburg økte med 8.5%. fileter eksportert ferdig fra Island økte med 17.5% mens salget av pillede reker økte med hele 48% til en total på US$9,7 mill.

Også 1986 ser ut til a bli et godt ar for Iceland Seafood Corpora- tion i USA.

Presidenten ved Iceland Seafo- od Corporation de siste 11 årene.

Gudjon B. Olafsson går samtidig over i toppstillingen i Samband of Iceland. Han overtar etter Erlen- dur Einarscon som trekker seg tilbake etter 31 år i toppen av det største forretningsselskapet på Island.

-k@-

F. G. nr. 13/14, uke 27,1986

423

Forsker Finn Utne

Forsker Finn Utne ved Fiskeridi- et hyggelig og gjestfritt hjem for beidet førte også til deltakelse i rektoratets ernæringsinstitutt er venner og for instituttets mange Samarbeidsutvalg og i mange ko- død. Meldingen kom som et sjokk utenlandske stipendiater. Hans miteer innen Fiskeridirektoratet.

og etterlater et tomrom hos hans vennlige, robuste humor ble satt Siden starten i 1967 deltok han i mange venner, kolleger og de stor pris på. redaksjonskomiteen for direktora- mange som sakte råd hos ham. Til Fiskeridirektoratet kom han i tets interne organ Inform. Hans Som radgiver og som hjelper var 1951 og arbeidet der i 35 år. Hans navn vil og& være kjent fra Fis- han raus, både når det gjaldt arbeidsfelt var dyre-eksperimen- kets Gang der han stod for publi- personlige saker, og når det gjaldt telle forsek. f0rst med rotter og sering av en serie om innhold=- faglige sptarsmål. Hans klientell kyllinger, men senere mer og mer toffer i såkalt askiskm og fiske- strakte seg fra studenter i emæ- regnbuearret og laks. Meget av avfall beregnet som for til pelsdyr tingsbiologi til oppdrettere som dette arbeidet skjedde samarbeid og fisk. Her kan man finne verdier ville ha r l d om fbr og forings- med akvakulturstasjonene i for praktisk talt alle virkestoffer problemer for oppdrettsfisk. De Austevoll og i Matre. Videre had- som finnes i fisk fra fett og protein siste hadde også stor glede og de han et godt og fruktbart sarnar- til vitaminer og spormetaller.

nytte av ham som foreleser p l beid med Sildolje- og SiMemelin- Finn Utne var fait i 1921. Han kurser og seminarer. dustriens Forskningsinstitutt Me ikke helt 65 år. Han så frem til Finn Utne var preget av sin (SSF) på Titlestad. mange Ar der han fritt kunne dyrke oppvekst ⁱ Bergen i et romslig, Ved siden av arbeidet ved Insti- sine interesser og bruke sin hytte godt hjem med mange bam, av Mtet og ved forceksstasjonene pA Hallingskeid. Slik ble det ikke.

bydelen omkring Øvregaten, av deltok han i mange år ⁱ organica- Vi hans venner og kolleger min-

L Dræggens buekorps, av Bergen sjonsatbeidet. Han var lenge for- nes hans gode humer, hans ka- Turnforening og av utdannelsen til mann i Forsketforeningen ved rakteristiske latter og alle de gode landbrukskandidat ved Landbo- Fiskeridirektoratets ernæringsin- stundene sammen. Det takker vi biskolen i KBbenhavn. Sammen stitutt som er tilsluttet Norsk For- for.

med sin kone Rigmor skapte han skerforbund. Organisasjonsar- Leif Rein Njaa

7 1

Kvarnei k ~ l d ~ A i S er en av E u r o p ~ ~ . Kværner kulde A l s driver sys1em:isk og konli- ,ederme 1rvdusen1t.r av kdfde nuerlig produktutvikling for p aktisk utnyttelse

- d i h nyr besrinen ndr ,i~cz~diiierI se,, av kuldeteknikken særlig for konservering av

pa leveranser t i l fisketlaten og fiskeindb matvarer Velkvalifiserte medarbeidere pa

strien oa lend alle plan sikrer forsteklasses produkter

Tdsl~ltet Kværner konserner

POSTIX,~, i-5 >mt 5 a ~ v . k ~ riv %rsa.ieeg:a- au< -*ravnriiumr- Teie. : B l e 3 kuiden mP~.'-nflL:C

~.nd.u~Uann.cre*b 5 b i ~ w g l 52 SWci ',-w I n 1bS3i82UII a t4irh b CP Stra..aq! 36 baU Am- Tn i07r82rZ25 22225

424

F. G. nr. 1311 4. uke 27,1986

-

Olje-forurensning daxlig for fiskegg

Men de nyklekkete b e n e

stadiet, men noen dager etter klekking vil en oijekonsentrasjon på ca. 50 mikrogram pr. lier medfere en kraftig reduksjon i larvens energi-produksjon.

Mange andre fysiologiske og atomis- ke prosesser i den utviklede larven synes imidlertid upåvirket av oljekon- sentrasjoner på 200-300 mikrogram pr. liter som tilsvarer det man kan finne i den umiddelbare nærhet av en utblås- ning eller et tankerhavan.

Den reduserte energi-produksjonen ser ut til å medføre en nedsatt møm-

Y

-

meaktivitet hos torskelarven, og der- med en nedsatt evne til å ta seg næring.

Dette går fram av et nettopp avsluttet 3-Arig forskningsprosjekt om torskelar- vensfysiologi anatomiske utvikling m Nordsimliens innvirkning på disse prosessene. Prosjektet er gjennomfart ved Zoologisk laboratorium, Univer- sitetet i Bergen, i samarbeid med Hav- forskningsinstituttet og med en støtte fra AIS Norske Shell på ca. 5 millioner kroner.

Allerede etter 24 timers olje- p&virkning er energiproduksjonen hos torskelarven nedsatt. Virkningen er fremdeles tilstede 6 dager etter at larven er overført til rent sjmann når den på forhand er olje-eksponert i det meste av eggstadiet. Den reduserte

energi-produksjonen tolkes som et re- sultat av en nedsatt svmmeaktivitet hos de oijepåvirkete torskelarvene.

Dette vil medføre nedsatt fangst av byttedyr og dermed nedsatt næring- sinntak for larven. Torskelarvens redu- serte evne til å ta til seg næring kommer i et kritisk stadium der dens egne næringsressurser svinner hen, sier prosjektlederen professor Hans

Toidreianren har allerede ved kiekking en &pen munn, som vist p& dette scan- ning elekironmikroskopiske bildet.

(Foto: Greie R. Adoff).

Jørgen Fyhn ved Zoologisk laborato- num.

Han understreker at det laboratorie- eksperimenter som her er utfart, og at man nå inngående skal vurdere hvilke konsekvenser de omnadde resultater kan ha for torskekg og -larver ute i naturen.

Disse data vil være grunnleggende for de analyser man nB skal utfore med hensyn til konsekvensene av oljeaktivi- tetene nord for 62. breddegrad.

Forskningsveiledere og prosjektets sty- ringsgruppe deltok i vinter pa et interna- sjonait fagmete som Zoologisk laborato- rium arrangerte i Bergen. Fra venstre Tor Brekke, N S Norske Shell, Wilhelmina de Lianv. Shell International. Snorre lilseth.

~&f&skningsinstituttet, Harald Kryvi, Universitetet i Bergen. Bente Pengenid, N S Norske Shell, Hans Jergen Fyhn og Helge Leivestad, Universitetet i Bergen.

(Foio UnnrenRetet I Bergen).

F. G . nr. 13/14, uke 27.1986

425

Resultatene viktige for akvakulturnæringen

-

I prosjektet har vi konsentrert v&e

studier

om

grunnleggende biologiske

.J

prosesser i fiskenes egg og larver, og resultatene har stor interesse for opp-

drettsnæring og fiskeriforskning. Med

1

ⁿ

basis i de data som er skaffet fram i

I

^I

prosjektet, tester vi nå interessante , hypoteser om fiskeiarvens vekst i kul-

tur, sier professor Fyhn. Gjennom pro-

l -

sjektet har det desuten skjedd en

betydeNi oppbygging av ekspertise

l :

,L :

innen eksperimentell fiskeriforskning, I C

og dette vil ytterligere komme v& ^I

-

akvakulturnæring til gode. Fire kan- I

didater har ut$n &i forskningsarbed

~

^t

for en

doktorgrad, og flere hovedfa~ss- tudenter har utfart sin hovedfagsopp-

gave innen prosjektet. Prosjektarbeidet

-

har

o&

deivis æren for at universi-

tetsktk i fiske-fyciologi og fiske- anatomi n& er etablert ved Zoologisk laboratorium i Bergen som det eneste sted i Norge.

i_tiI&@Li-

. .

^,

Havforskningsinsiituttets regi, har

4-

14

grsverk vært iannet ved tilskudd fra N S Norske Shell. Utstyrsbevilgninger til

over

112 million kroner og de rmhmdii ge driftsmidler til undersakelsen har og& vært bevilget av N S Norske Shell, oppiyser profesor Fyhn, som formivrig gir denne bakgrunn for pro- sjektet:

Eggene og de nyklekkede larvene til de Reste av v&e fiskeslag flyter friti i det mente laget i sjraen. Her er n a

ringstilgangen for larvene best, slik at de f&r en raskest mulig vekst d r de etter klekking begynner & fange bytte- dyr. Samtidig er irnidlerad dette werste ning fra tankskip og boreplamomier i Nodsjtm eller langs

Nomkekysten.

Stmningsforholdene i Nordsjm er slik at alle forurensningsprodukter som tilferes vannmassene, vil passere hngs Norskekysten og

over

gyteom-

&dene for mange av v h viktigste fiskeslag.

A

undersake hvilken effekt en slik oljeforurensning kan ha fiskeegg og -larver i utvikling har vært M o m i å l e t ved prosjektet. En kon- klusjon om oijens virkning kan imidler-

~ o p p d i a t t o g d b w ~ h g a v - 8 0 0 o g J w e i - - i ~ i s g i

~ o g b y g g e t e t ~ k t c m p c r r c tmmmede 4mmn og kontinuerlig

m-

7

I

bnnasi---Jergen,

=z:Ew""k2 ..

s h b t i Bargen. Sahus har st&tt for

byggmavMotastsystsmct I

(Fao: hivmikm i Beqen). h

tid f m trekkes n&r man helt klart kjenner den normale utvikling av de prosesser som studeres. Grunnforsk- ning har derfor hatt en bred plass i prosjektet.

-

Forssksfiske etter håbrand i Nordsjøen og Skagerrak

Fiskeridirektoratet kan gi driftsstatte for 1-2 turer forsøksfiske med liner etter habrand i Nordsjwn i juli og i Skagerrak i august/september d.&.

Start og tidsperiode for forseksfisket kan diskuteres. Skipper m& ha kjennskap til hhrandfiske.

Interesserte bes melde seg skriftlig med opplysninger om farby, utsiyr og tidligere erfaring og krav om s m e p. driftsdegn til Fiskeridi- rektoratet, Kontoret for fiskeforsek og veiledning, Postboks 185, 5001 Bergen, innen 7.7.d.A.

For nærmere opplysninger henvises til fagkonsulent Hans Edvard Olsen, tlf. 05-20 00 70.

Frionor sterst i fiskeeksport

En oversikt over Norges 100 starste eksportbedrifter i 1985 gjengitt i *Eks- port-Aktuelt. viser at Frionor, Norsild- mel. Brdr. Aarsæther og R. Domstein er ledende eksportører innen fisk og fiskeprodukter. Frionor kommer rett nok på 22. plass med en eksport på 1,6 milliarder kroner. Norsildmel er nr. 36 på listen over eksportgigangene i norsk næringsliv med 865 millioner kroner.

Bredr. Aarsæther og Domstein er fert opp med en eksport på henhokivis 532 millioner og 233 millioner i 1985.

En suveren stilling i toppen over de stwste eksporterene finner vi ikke overraskende oljeselskapene Statoil (38 milliarder) og Norsk Hydro (35 milliarder).

426

F. G. nr. 1314, uke 27.1986

Sørlandskokker med

Swiar&kokker med afiskeiykke * kan man kalle

de

tre hvitkledde menn i midten som stoll viser frem sine premi- esjekker

som

er vunnet i en svært edd kappestrid i regi av Opplysningsutval- get for F i og dets dirdchar Jann Hoist

(til h.). De ire er hovediærer Mf

Gjertsen fra Arendal Kokk og Sacert-

&oie, Steinar Voreland fra Grimstad og Lars Carlsen fra Songe, alle med- lemmer i Kokkenes Mesterlaug, %- landet, som under aHavets Festuke*

var invitert til 4 lage den beste rett med fisk og skalldyr. Juryen med Jan Axel Strm (til v.) k h t Gjertsens fiskerula- de med en ring av koljefarse rundt to haimber laget av

iyrfarse

med lakse- filet

w

laksefarse med uerfilet, gamert med -U og kreps. rullet whmen i

-

smapapir og pochert, som en verdig iiskerimiiis&r Bjame M0rcn tnWm,

W

^aiie i vinnemit til en Wepremie p& 5000 hans menger Eivind Reiten. Fiskeri- alle fall S8iiandet o9pfylle Stornjngds kroner. Konkurransen var et ledd i

en

direklm Hallstein Rasmussen, fornian- Emdngsmelding om

et

&et for- stwre kampanje for eket fiskefutbruk nen i Norges fiskarlag Einar Hepsee og ^bnik.

. .

p& S8ilandet

som

kulminerte i lunsj for fiskerisjefen for !%age&kyJtten, Bir-

650 gjester midt i R isentnim med ger Larsen, Mant de spesielt innbudte.

KONTROLLAOVER TIL ENHVER TID!

Scanmar har et system for din båt og din driftsform.

Du kan starte med en enkel pakke lesning hvor kabinett, mikrofon og

Siden kan du bygge ut med flere sensorer etter hvert som behovet aker.

Dine muligheter for variasjon er eno

Ingen ka bler - ingen winsjer ^a

Y

~ostbol~44.3155Asgardsband Telelon: 033 31 033 - Telex: 70268 scan n

r kvinnene ei framtid i fiskerinæringa?

- ^{Et seminar om} fiskerinæringa og kystkulturens framtid . . .

Et gammelt ordtak sier: anir i t a er vekk fer fisken etter..

Satt p& spissen kan en si at det er

noe

av det samme som i dag er i ferd med i skje langs kysten. Jentene f i r ikke mulighet til utdanning eller arbeid i sine hjemmernilje, og drar ut. Og sjal om guttene har mulighet til arbeid i fiskerinæringa eller næringer knytt til den, vil de naturlig trekke etter jentene etter som tida går.

Norges Fiskarkvinnelag er opptatt av det

com

dyer i fiskerinæringa og ser et mnster i denne utviklingen som de mener ingen er tjent med. Derfor har de satt problemet tapetet og arrangerer et seminar om temaet under -L - Nor-Fishing i Trondheim.

A-, Ti: 15.8. kl. 11.00.

Sted: Folkets Hus (Nye Sentrum Hotell).

Innledningene under seminaret vil ta opp hverdagen for fiskarkvinna i dag, hvordan morgendagen kan komme til i se ut og hvilke muligheter

som

finns for jenter som snsker i skape seg ei framtid i fiskerinæringa Et bredt sammensatt panel med representanter for politikere. fagforenin- ger og universitetsmilje skal drdte hvilken framtid jentene har i fiskerinæ- PheMing til seminaret m i skje til Norges Fiskarkvinnelag innen 4.

FISKERIDIREKTORATET (

Administrasjonssekretær

Ved Fiskerisjefen i Finnmarks kontor er det fra 15.8.1 986 ledig stilling som administrasjonssekretær. Vads er kontorsted.

Arbeidet som administrasjonssekretær omfatter føring av regnskap på EDB-alegg, saksbehandling og annet kontorarbeid. Kontoret har tekstbehandlingsutstyr.

Den som tilsettes, bar ha kjennskap til regnskapsføring, EDB og saksbehandling.

Stillingen lsnnes etter I.tr. 13-1 9, brutto kr. 101 258,-

-

kr. 128 576,- pr. år, avhengig av tidligere praksis. Fra lonnen trekkes 2% for lovbestemt innskudd i Statens Pensjonskasse.

S8knad mrk. -90/86æ samt kopi av vitnemil og attester sendes Fiskerisjefen i Finnmark, postboks 267, 9801 Vadw innen 20.7.86.

Fikerisjef J. Ingebrigtsen gir nærmere opplysninger om stillingen

Il

over telefon (085) 51 761.

428

F. G. nr. 13/14. uke 27.1986

Jan Markussen, Harstad. har fått leyve til & overta eiendomsretten til M/S aStorholm., M-58-A. Fis- keridirektnren har avslitt sak- nadene om reke- og torsketrill- latelse.

Skulsfjord

Bjarne Hansen, Skulsfjord, har fiitt tillatelse til i innfere et nybygg p& 180 brt. og 80 fot lengste lengde i merkeregisteret. Fiskeri- direktiaren har avslhtt saknaden om reketrtdtillatelse.

«Ny Trofast»

Kjell Tore Einarsen, Napp, har fitt 1 w e til i overta eiendomsret- ten til 112-part i MIS *Ny Trofast.,

«Solskjær»

Hans Fauske, Valdemy, har fitt I w e til å overta eiendomsretten til 40% i MIS aSolslgær., M-107- G. Hans Fauske skal ha 40% av eierinteressene i fartnyet, resten skal Ottar Thu ha. Erling og Jan b n v å g , Bremnes, er informert om at de ikke kan regne med å fi tildelt konsesjoner for annet fartny som erstatning for de solgte an- delene i WS -Solskjær..

Morten Kruse, Østre Halsen, har sammen med Per Kristian Hen- riksen, Østre Halsen, fitt tillatelse til å overta eiendomsretten til WS

~Aumarn, VA-68-FS. Fiskeridirek- tøren har samtidig gitt tilsagn om at de kan regne med å få overta industritråltillatelsen for WS -Aumarn. Nåværende eier, Odd Vik, Egersund, er informert om at han ikke kan regne med å få industritråltillatelse for et evt. er- statningsfartray for ~Aurnarn.

«Svein Frodem

Knut Svendsen, Mingen, har fatt tillatelse til i overta 50% av eiendomsinteressene i MIS -Svein Frode., N-12-V.

Opprydding ^av havbunnen

Oljedirektoratets opprydding av hav- bunnen i år tok til 16.6.86 og vil etter anbefalinger fra fiskernes organisasjo- ner og fra fiskerimyndighetene foregå

i Nordsjøen

opprydding er det ikke gitt midler til å ta er avsluttet fremdeles er midler igjen, opp denne sommeren. Dersom det vil disse bli vurdert nyttet til å ta opp rør etter at oppryddingen på Vikingbanken fra Egersundbanken.

pA Vikingbanken i blokk 30/3 og deler

av 3012 og 3111. OPPRYDDING AV HAVBUNNEN I NORDSJØEN 1986

Dette ligger rett nord for det området ^{( totait 840 km2} 1 som ble ryddet i fjor sommer. De

samme ryddemetoder med sonar og undervannsfarkost vil også bli benyttet i år.

Til å stå for dette arbeidet har Oljedi- rektoratet engasjert Bergen Underwa- ter Service N S som vil benytte fartøyet -Bergen Surveyor~. Bergen Underwa- ter SeMces AIS har lang erfaring i arbeid innen manne- og offshoremilje

i .

og denar aktivt i forskning og _opera-

-

sjonsutvikling pii en rekke felter innen

I undervannsteknologien. Arbeidet er beregnet til A ta to måneder.

Den lokalkjente fiskeren Ole N. Midt- veit, TeleavAg er engasjert av Oljedi- rektoratet til å være myndighetenes representant ombord i fartrayet under oppryddingsaksjonen. Planleggingen av ryddeoperasjonen har skjedd i Sam- arbeid med Norges sjøkartverk som vil benyttet de opplysninger som blir sam- let inn i sitt kartleggingsarbeid.

Den ansamling av mr som ble funnet på Egersundbanken under fjorårets

- i oppdrettsnæringa

^-

Arbeidsdirektoratet i samatbeid med Fiskeriøkonomisk avdeling i Fiskeridi- rektoratet har teke initiativ til ei syssel- setjingsundersaking innan oppdret's- næringa. Faremalet med underrøkinga er mellom anna B fl^ eit betre oversyn over sysselsetjinga i næringa. Det er sendt ut spe jeskjema til alle registrerte anlegg, bade settefisk-/klekkeri og matfisk- og stamiiskanlegg.

Datamaterialet i& spn jeskjemaene gjev rnelkm anna opplysningar

om

antal syseisatte anlegga p.

l . desember 1985. Det vert vidare spurt etter alder og kjmn hos dei sytmiatte, utdanning og

om

verksem-

da ventar fleire eller færre sysselsette det første året. Arbeidsdirektoratet ynskjer dessutan A f6 signal om verk- sernda har problem med

a

rekruttera visse typar arbeidskraft, om det eksis- terar spesielle behov for opplæring og

M veiksemda tek inn ekstrahjelp i spesielle sesongar.

Omlag 90% av dei utsendte spe jes- kjerna er returnerte. Opplysningane frå qmjesjemaene vert i desse dager puncha og lagt til rette for datamaski- nell handsaming. Resultata frå under-

&onga vil venteleg kom om nokre mhader.

Oppdrett interessant

Oppdreiisnæringa er ei næring svært mange satsar p4 for tida. No kan Eksport Aktuelt fortelje at Aanderaa Instruments ⁱ Bergen også er på veg inn i næringa.

Bergensfirmaet, som er ekspertar p6 rnW- og registreringsinst~ment for miljeovervaking og automatiske vbrsta- sionar, ser store muligheter ⁱ oppdrett.

-

Med sine heilt spesielle krav til korrekt samanseite miljdaktorar er dette ei stor utfordring for oss, seier Ivar Aanderaa til Eksport Aktuelt. Og han legg til at firmaet er i ferd med Ci utvikla fleire nye

sensorar

med sikte pA miijmvenraking i oppdrettsanlegg.

-k&-

F. G. nr. 13/14. uke 27,1986

429