giskets Gang

giskets Gang

E$ qt'

Utgitt av Fiskuidirekimen

74. ARGANG

Nr. 16-Uke%-1988 Utgis hver 14. aag ISSN W15

-

³¹³³

Ansv. redakter:

Sigbiom Lomelde Kontorsjef

-:

Per-Manus Larsen l ~ g ~ n Mykebust

Nils Tosvik

Ekspedisjon:

Dagmar Meling Fmydis Madsen Flsketrr Gangs adresse:

Fiskeridirektoratet

Podxiks 185, 5002 Bergen T e t : (05) 20 00 70 Trykt i offset A s John Grieg

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abon- nementsbelepet pCi postgirokonto 5 05 28 57. p& konto nr.

0616.05.70189 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementsprisen pa Fiskets Gang er kr. 170.- pr. hr. Denne pris gjelder for Danmark. Finland, Island og Sverige. Qvrige utland kr. 300.- pr. år. Utland med fly kr. 350,-

Fiskerifagstudenter kr. 100,-.

Annonwwslg:

SELVIG PUBLISHING AIS POB 9070 Vaterland, 0134 Oslo 1 Telefon (02) 42 58 67

Telefax (02) 60 89 73

PRISTARIFF FOR ANNONSER:

111 kr. 3.900,- 114 kr. 1.200,- li2 kr. 2.000,-

Eller kr. 6.50 pr. spalte mm.

VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG

MA BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 001 5-3133

INNHOLD - CONTENTS

Seminar: Samdrdstcns dja

-

^fisk?

-

Smiinar: Coexisteme oil

-

^fish?

3

WiraFldrarklhpartwncmct

-

^{New f m the Minisiry of Fmheries}

7

Fbhhæringa m& tB meir stabile rammevilkai.

-

^{~ h e -ing} indusby mwt get more stable financial terms

8

la000 hummeryngd u t W t i Awbwoll

-

^10.000 Mer fry have been stocked at the coasi of Austevoll

10

Flskchd#tonraltnlng

-

p4 Admstua, l Bergen eller i Troms~?

- T h , a b n i n ~ 5 o n o f ~ h s a n - ~ b . p l a c e d i n ~ b , B u g a i w T m n u ?

15

-ingai

-

^{Laws and} Regulations

17

statistikk

-

statistics

Redakyonen avsluttet fredag 19.08.88

Forskiebildd r tat av Thor B. W h u a Motiv ira Roty i 0ygarden.

HORFISRING'88

^{Nr. 16 Uke 34/88}

-1 3

Sameksistens olje - ^{fi r.}

h. venam Allen, Edvin ~akkevik, Sieimr Ol!mn, ordstyiar Finn ir., O. DæMfh Oordon B. Picken. Roald Sætre og Lars Fsyn.

PA den ferste seminardagen under "Nor-fishing'88" var

temaet "Konkurrerende bruk av havet:

Olje -

^fisk

- fangst". Representanter fra norsk og skotsk fiskeriforskning, fiskerne og oljemyn- dighetene holdt foredrag.

Som svar p i hva som skjer etter at et oljefelt er forlatt, fikk tilhererne en presentasjon av aknativ utnyttelse av olje-installasjoner. Dette er et aktuelt komentmsjonsfelt for skotske forskere. Norske fiskeriforskere uttrykte optimisme med henhold til faren for negative virknin- ger

p& livet i

havet fra oljeforurensning. De norsks forskerne avdramatiserte til en viss grad de mgative effektene som

oljevirksomheten har p&

m r s e n e . Representanter for fisker- ne

dlte

seg heller uforstbnde til deite, og var kritisk

til

alternativ utnyttelse av oljt+instalia-

*nene. Kritikk ble og& tildeit oljemyndighetene, som bie beskyldt for useries behandling av problemene som fiskere har f8tt som fdge av oljeviiksomhet.

Foreleserne

p& seminaret var ekspedisjonssjef Knut O. Dæhlin, O l b

og Energrclepartiemen- tet, forskerne Roald Saeire og Lars

Feyn

fra Fiskeridirektoratds Havfomkningsinsthtt, forsk- ningssjef Steinar Olsen, Fiskeriteknologisk Forskningsinstituti og Dr. Gordon B. Picken, Aber- deen

Unhrersity Marine S t u d i Aberdeen, Scotland.

Seminamt ble avsluttet med paneldebatt, der Edvin

Bakkevn< i Norges

Fiskarlag og Robert

Allen fra den skotske fiskerorganisasjonen holdt forberedte innlegg.

NORFSEiNG'88

^{~ r . 16 uke} 34/88

w

- 1

nrer-ir for

^vil ha innviriming p& torsk. N& torsk*

larvene vandrer lenger act inn i Ba- rentshavet, har de d d d en starrelse

marine

^m

Deite var tema i foredragene til forskerne Lars Fayn og Roald Saetre fra Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt. Fayn Bpnet sitt innlegg med si at engstelsen blant forskerne for skade p& det marine liv som felge av oljesel har blitt mindre, etter at de har f&t mer kunnska- per

om

hva som skjer.

Forsd som forskeme har gjort for d teste fiskens toleranse overfor o l j ~ l , har gitt oppsiktsvekkende resultater.

Det

er

almen oppfatning at egg og larver toler oljesd minst. Til forskemes store forbauselse viste forsrdc at egg og larver av sild ikke tok skade av d Mi utsatt for oljekonsentrasjoner pA 50 ppb (Parts per billion). Dette er imid- lertid resultat etter kun en sesong, og undersekelsene p& dette feltet fort- setter. Lodde har ogs8 stor toleranse overfor djes0i, ifelge foreløpige under-

sekelser. For torsk viste det seg at egg og larver under 30 mm tok skade av oljekonsentrasjoner pA 50 ppb WSF (Water Soluble Fraction). Dette resultatet har forskerne kommet fram til etter 6 &rs forskning.

Utbredelse

-

^De viktigste omrhdene for fisk er

og& interessante for olje- virksom-

heten, avsluttet Lars Foyn sitt innlegg.

tian henviste særlig til de viktige gyte- mrddene for torsk i omradet ved Tro-et. Tellinger av torskelarver under 30 mm viste at de finnes i sto- re mengder i dette omrddet. Konse- kvensene ved en eventuell oljekata- strofe her vil felgelg bli ahrorlge.

Tellingene forskeme har gjort viser imidlertid at en kan trekke en grense fra Bjemqa til Nordkapp, der en ast og nord for denne grensen ikke har funnet torskelarver under 30 mm.

Forskerne regner med at olje-utslipp BCt og nord av dette ornrddet ikke

som gier at de ikke tar skade av d komme i kontakt med olje. Forskerne ved Havforskningsimtitutiet understre ker imidlertid at den ovennevnte gren- sen kun er dratt ph bakgrunn av opp lysninger om selve torskelarvene.

Mulig matmangel for torskelawene

som

felge av at oljeutslipp kan ha effekt p& dyreplankton, er ikke tatt med i beregningene.

HELP

Forsker Roald Saetre p8pekte at gyte- felt for viktige kommersielle arter fin-

nes

langs store deler av Norskekys- ten. Mange av de samme omradene har og& b l i interessante for djeindu-

strien.

Stor forskningsinnsats er allere- de nedlagt, og vil fortsette i drene

som

kommer, for

a

finne evt. innvirkning av rdolje pA fiskens uhrikling.

Med

slik viten kan forskerne bedre b W med informasjon ndr boreornwr skal fastsettes. Til b1.a dette arbeidet er det bevilget 40 mill. kr. fra fiskeri- myndighetene, kanalisert gjennom Havforskningsinstituttets egg og larve- program (HELP). fordelt pil fem &.

Programmet startet i 1986 og g& fram til 1990.

Nr. 16 Uke 34/88

BeL~dling til våren

Ekspedeisjonssjef Knut O. Daehlin var Olje- og Energidepartementets repre- sentant @ seminaret. Han beklaget at fleischemvaiget hadde brukt d lang tid @ B komme fram til en utred- ning m.h.t. erstatningsordning for fis- kerne ved tap av fiskefelt. Dæhlin grunnga dette med at utredningen inneholdt sp0rsmQ av polisk og kon- troversiell art. Han bedyret at

saken

ildre bevisst hadde b l i trenert. Han kunne ellers oppiyse at saken ville

presenteres for Stoftinget i proposi- sjonsfm i h&, for

d

6 bii behand- let til neste v&. Det var tidligere plan- lagt at saken skulle legges fram for Stortinget i v&.

Dæhlin piipekte naivendigheten av samarbeid mellom dje- og fiskerinæ- ringen. Oljenænngen alene kunne ikke kise alle probiemene. Han forsikret om at

de

p4 oljesiden tok d ispas- m h n e alvorlig.

stamt ^ski-3e i nord

I sitt foredrag sa Stienar Olsen fra FiFl seg enig i at farene for

de

marine ressursene som fslge av oljevirksomhet ikke var store som en tidligere hadde antatt. Men ifelge Olsen er det likevel klart at selv voksen fisk i heyeste grad blir phvirket av oljeaktiviteten.

-Den forskning som har vært utfert fra norsk side har vært for ensidig og nesten bare vært fokusert p& for- urensning. Vi har i dag darlig viten om det

som

skjer hvert sekund, hver dag i sjeen. Vi vet at alle undersjeis- ke installasjoner samler fisk, og er dkatte "fish rnagnets".

Betydelige mengder

Olsen opplyste at en ikke har nayakti- ge data på hvor mye fisk som samler seg rundt oljeinstallasjonene, men at det er betydelige mengder, er det in- gen tvil om. En har lite kunnskap om hvilke faktorer som resulterer i at fis- ken samler seg her. Ubemannete strukturer ser ut til B samle like mye f&

som

de installasjonene som er i drift.

Vandringmenster

N& del glelder skadevirkninger for

kommersielt fiske, mener Olsen at disse kan være cterre i de nordlige havomriidene enn i Nordsjeen. Delte

p& bakgrunn av at fiskens vandrings-

mmster er mer ensartet i nord enn lenger ^SBT.

-

I Nordsjaen finnes det mange ulike fiskebestander med forskjellige vandringsmter fra gyte og nærings- omrWene eller cmvendt. I Nord-Norge er situasjonen drirnot at de store og viktige bestandene av skrei, hyse og sei alle

mA

passere det forholdsvis smale bank-omhdet utenfor Troms fylke n& de er @ gytevandring.

Steinar Olsen uttrykte bekymring for hva oljeaktMeten kan ha 6 si for kommersielt fiske:

-

^De tradisjonelle vintemskeriene etter torskefisk i Nord-Norge

er

sterk!

koblet til de nomiale vandringsmwis- trene for gytefiske. N& det opptrer betydelig awik fra d i .

d

har det

gjerne hatt negativ effekt pB fisket.

Det er derfor vel tenkelig at framtidige oljeinstallasjoner utenfor Nord-Norge kan p6virke vandringstid og mramter for de vikbgste fiskebestandene i en slik grad at de kommersidle fiskeriene blir merkbart @virket. selv om endrin- gene i vandringsmnsteret isolert sett kan synes ganske

d.

Forskning

For ftamoden etterlyser Olsen at del settes i gang forslaiing m oljeinstailaj- sonenes virkninger @ fiskens nonna- le utbredelse og vandringer, samt

om

v i M i @-del k&mersie(le fis-

ket.

5

Nr. 16 uke 34m

Gi _{kunsage rev} en sjanse!

Vad hsvfoilskn-

til

AbmdeenUnhrerdtyer-

n e 0 p p t a t t m e d i I n n e l l t ~ -

d a n e n h e & k a n u Q l y # e ~ c

somta8utavdrltt t d e n n r m & ~ d o r p ~ . i w ~ e s s s n deterBavsMtR-

@et=-plattfonnene

byggesaverav-

~ o g e r b e r e g n e q i v e r e inibw2100~.Forskemeved unhmmmIAberdeenmenar dei.fordetm4flnn@snytcigsce m a a u k e d e t t e a w t t i t e i i n s ~ d e t s o n i + b 4 p t i l k i n n - pk,-aHnpadapB*

c k r d r t i r n m ~ v i m e

~ 0 r . G ~ P k k m W

zzkm

^URhienity

^Wiig

-

^-

-B!ma-?a-#-~ m!aamL mv av dette Wlet ut- famke&

Femkem8dAbendaen-i

s k n t u d b ~ b f w A s t a r - Be~medoppbyrJglrigavkunsogs

m

I odligere djmW. G.B. Pkka ser for

seg

nililighe2er for d

fmmMg

fiske med siiilehMe redskap ved siikerev.iUst4rdetbrueigienA

~ b i o s k e ~ , o l j e - konrpanierQgikke~fislære.Det

siste

byr gjeme ikke pd minst k svær, skal

en

danme etter imilegget

som

lederen for

den

skotske nskeror- ganisaspnenhddtpBmnamti Tiwidhehn.

beekytmfra-Dette- e t p d A m , w a g ~ r i o ~ ~ ægmmnla#esatw#ema9rulor- ~ k a n k u k e s e t t p r r c r t d e g ~ sthhetfraNorgesFi&degsutsen- arttutavproduksjon.Etskatskptcic

aig.Mvin- &sktsomskaltesterlyWwdhav

e t i a n e i i g m b y l g g s t a v ~ *

-pms/ela mWasjmw,

har ailerede f&t bmig-

nai. Det

w

^fa ekononiign D r . G . R ~ e r o p p t a t t a v n r t r t e n t i l

l i l - frsm

s k a l ~ ~ g e R e d e t b e s 2 e u t a v agoljesetskaper.

rev

av e

dlepiaitfomw. Han mener det

samme

kan giiares med

~ i N c u d s @ m , i h v r r r t f a l l i -v

deler,

^hvor d&

er

mye mu6 dergninn

og

ikke for dypt

Rere

muligheter

Det kom hardt

skyW Ul

^{hetet som bisvart. I den} fbitWt?tlt&w

aen fra Edvin

Bakkevik,

siyre-

^han

~~~

^{med p8kidet}

fmndhk. an

spiret si#

inn-

= medBiwBweatdethar

to og

gt

ndut ilr siden Flei-

1nnsWHng

Y k&r,utmats#kemenn&har l m n m e t o ~ c , i - ~ -

v i l t k o n i ~ n i s d ~

tiludysiqJavnyeblokkersom

h a r ~ g B 0 r t d e n s e n e r e a a

S e h r o n i ~ e r s v a e r t ~ med 1 Reschenmi%lgets innstiliing fmstviibiibehdktiSioraiget1a- Cgstneste*serhanikkepAfor-

- - - o g -

v i i i e ~ b o m # e R f a r ~ -

~ n i r I d a r e . H a n h e n v i s t s i deme forbindelse

ffl

Olje og energide- -planeri-

og-Mm.

Edvin Bedd<svik avskittet med understretaeaaberm-

ressuru,

er

det b. Han

mener

NFR FRA FBKERIDEPAR-

Positiv til f jordbruksplan

Fiskekkpartementet ser positivt pd at det

d

er tatt skritt for B W fast- lagt en fjordbruksplan for W. I et brev til Byplankontoret i Oslo kommu- ne skriver departementet at det har merket seg konklusjonen i planforcla- get, der det M.a heter at yrkesfiskere er et viktig element i f j o r d l i . Det heter og& at utbygginglanlegg i fjord- om* skal skje slik at yrkesfisket blir minst mulig forstyrtet.

Departefnentet kunne imidlertid ms- ke seg

en

noe grundigere omtale av yikesfiskemes behw for kai- og seM- ceanlegg sorn felge av b1.a. det rike brishi- og SmASiIdfisket

som

fortsatt skjer i det o m W t hwingsutkastet dekker. Som blge av dette behovet burde man vurdere B utpeke spesielt egnede m r h r til slik anlegg, heter det i brevet fra Fiskeridepartementet.

Kvinnerepresentant i Garantikassen

Fwkeridepartementet msker

a

utvide styret for Garantikassen for fiskere med 1 representant for Norges Fiskar- kvinnelag. Dette fordi departementet finner det riktig at

ogsd

F~karkvinnela- get er repmentert i dette styret. I dag har

styrei

8 representanter opp- nevnt av Fiskeridepartementet. Depar- tementet har nB bedt Fiskarkvinnela-

get m en uttalelse m

saken, samt

forslag til

7

og varare-

presentant for denne.

Fiskerkkpattementet har godkjent at Norges RafisMag &er satsene til bmnWaring av sei. For faring fra O til 15 nautiske mil &es satsen med 10 we pr. kilo rund vekt, fra 15 til 45 nautiske mil med 15 rare pr. kilo, og

over

45 nautiske mil med 20 rare pr. kilo rund vekt

Regjeringen har i statsr8d 5. august 1988 fastsatt forskrift for innkreving av gebyr for behandling

av

saknader om oppdrettsvirisomhet.

Stoitinget vedtok i sommer at slik gebyrordning skal in-, og at sat- sen pr. saknad

skal

være 7000,- kro-

ner.

I falge forslmften skal

det

ikke beta- les gebyr for seknader som bare gjel- der overdragelse av eierandeler i kon-

sesjoner

som allerede er gitt. Fiskeri- depattementet har dessuten f& full- makt til B bestemme at det ikke skal betales gebyr

for

nærmere angitte typer ceknader. I enkemilfeller kan F&eridirektoratet frafalle -vet,

n& særskilte grunner breligger.

Nr. l6 Uke 34i88

For behandling av sakrder om tilla- teise til oppdrett av matfisk

av

laks og

mt

i sjevann, kan FiierWparte- tnentet fastsette lavere gebymts enn 7000,- kroner. For slike saknader kan departementet og& fastsette lavere gebyr for ceknader som avsl&.

Gebyr m& være innbetait til

stats-

kassen fm sdmaden behandles, og bevis for innbetaling

skal

være ved- lagt saknaden.

ForMften om innkreving av gebyr trer _{i kr&} straks. Saknader

som

ikke er ferdigbehandlet, og som er sendt fiskerisjefen etter 15. nwember 1987, Mir

og&

gebyrbelagt dersom *ren etter foreqmsel opprettholder den.

Denne datoen er satt ut fra tidspunk- tet da planene om innfaring av gebyr ble offentlige.

Inntektene fra gebyrordningen skal brukes til B &e antallet stillinger i de forvaltningsorganene som er piilagl ansvar for oppdrettsvirksomheten i Norge. Mailet er at dette sammen med det arbeid

som

allerede er

salt

i gang for

A

bedre og effektivisere

. .

forvalt- ningens behandling av akvakultursa- ker

skal

kunne lase den vanskelige

situasjonen

forvahingen av oppdretts- næringen er i. Det er og& et m&

at gebyr-ordningen skal bidra til at ett- etter denne

typen

t j e nester skal bli i samsvar med det reelle behovet.

Regjetingen har hjemmel for B ileg- ge saksbehandlingsgebyr i Fonrait- ningslovetls

g

2 i a.

P ⁿⁿⁿⁿⁿⁿ r 87. ARGANG

1. Norsk Fiskaralmanakk er den eneste publikasjon som årlig U 1 . I

I I r n I I

og samlet gir ajourfsrte og systematiserte sammendrag av de mange lover og bestemmelser som vedrerer farteyet. seilasen og fisket. Aktuelle data blir hvert ar ajourført for Almanakken av de institusjoner som stoffet sorterer under.

2. De årlige utgaver av «Norsk Fiskaralmanakk. anskaffes til bruk om bord i de fleste norske fiskefartøyer over 3.540 fot.

Almanakkens nautiske tabellsystem nyttes ved undervisning i

*l

navigasjon for fiskere.

3. Opplegg og utstyr er sterkt effektivisert. I Almanakken medtas fargeplansjer for data som krever farge. Offisielt kalendanum for alle soner. Manedata for de storr nordlige fiskefelter. De ajourførte sjsveisregler komplett og i kommen- tert sammendrag. Sidetall ca. 350.

M I

Annonsebestillinger mottas nå for 1989-utgaven.

#Norsk Fiskaralmanakkm utgis av Selskabet for de norske Fiskeners Fremme. Utgaven for 1989 er 87. årgang i ubrutt rekkefelge. Tekniske data og andre opplysninger om annonser fås ved henvendelse til Deres byrå eller direkte til Selskabets forlegger:

A.S NORDANGER FORLAG

POSTBOKS 731, 5001 BERGEN

-

TELEFON (05) 31 1 31 1

1110RmsEZNG'88

Nr. 16 Uke 34188

Fiskerinæringa må _{få meir}

Korleis skal me f6 ein fiskefl&! som i struktur

- ^Me

m& stabilisera ressursuttaket med abuffer- og teknologi er tilpassa ressursgrunnlage' og bestandar. av gytemodne Arsklassar. (Odd korleis kan me klara

B

stabilisera uttaket fr& fiske- Nakken).

&ursane. Dette var sentrale temaer for semina-

anskefartey

-

ny blmologi, m i v i t e t , kali.

- ^w

m l N wuleringsviiUr rom er tilp-

tet.

akonomi. under Nor-Fishingr88 i Trondheim. ressursar og marknadsforhold. (Anders Endal).

~ e h a l e personar i frsi forsking og næringa gav

- w mg

fB konsesjonsvilkBr det kan byggjast her sin framtidsvisjon for fiskerinæringa

-

^Visjo- rasjonelle m r etter. (Nils Fiskerstrand).

m r som bar preg av betinga optimisme i ei tid

di

næringa er i ein bmljedal.

-

^m&

W

meir stabile rammevilk8r for næringa Og seminardeltakarane fekk desse synspunkta som kan leggjast til grunn for investering

og

presentert: fornying. (Leif Grannevet).

Den raude tiaden som vart fulgt tet av gytinga i Ar er særs godt, men W W

I

I I

I-..-

under seminaret -Fiskefart@'

-

ny det er for tidleg & seie noko

om

h-

- ^*

teknologi, effektivitet, kvalitet , skono- klassestyrken.

mi*, under Nor-Fishing.88, var at det Det er og teikn som tyder

H

meir mA skapast meir stabile rammevilkAr lodde i Barentshavet. End6 er derimot for næringsverksemdene i fiskennæ- ikkje bestandsveksten malbar, og vil

ringa. Foredragshaidarane, som var truleg ikkje vera det b r torsk og anna _{. . .} henta frå forsking, prosjektering og fr& som beiter ph lodda har -fulle ma- _{t , ..~ . . .} . . ,

næringas organisasjoner, var alle opp garæ, som Nakken uttrykte seg.

tekne av at ressursforhold, planlegging og investering i fiskerinæringa må

y&-

ast i eit meir langsiktig perspektiv.

Næringa m& koma bort fr& svingninga- Torskebestandane redusert

ne

som pregar næringas historie.

Nakken var ikkje fullt så optimistisk i

si framstilling av torskebestandane n & o d ~ ~ i w r d < t e r odd

m.

som for sildebestandane. Dersom ein ikkje får til eit meir effektivt ungfiske-

aBufferbestandarn vem i Nordsjwn, må fangstkvantum- Endal meinte at det m& leggjast met reduserast ytteriegare for A sikra opp til eit regulenngssystem som både Odd Nakken la

rekrutteringa. I Barentshavet kan be- tek omsyn til ressursar og marknads- i loredrag "Or pa at fisket

standen av torsk auka, men dette forhold. Det må regulerast ut frA biolo- mA tilpassast ressursgrunnlaget. Dei

naturgjevne svingningane i ressursane føreset at fangstkvanta vert IAgare enn giske kriteriar innafor okonomiske for- tidlegare ferespegla, slo Nakken fast. svarlege grenser, der fiskeflåten far kan Opp med

mengder Framtidsutsiktene er prega av den tilpassa seg rammevilkhra.

eldre fisk i bestandane, som kan ver-

uvissa som er knyti til utviklinga i Måten dette kan gjerast pa, er at ke som ein

*'

^med bestandane Nakken understreka at fiskeflåten får fleirbestandskvoter, der rekmering. I dag me feil'

det er fortsatt mykje rne ikkje veit. fartaya kan tilpassa seg ein effektiv med at me tek ut alttor my'e yngel Viten er avgjerande for at det kan og rasjonell drifi. Kvotene k u ~ a av bestandane, var Nakken sitt bud-

skap. gjevast betre rAd som sikrar rneir sta- gjerast omsettelege, og det må oppret- Det siste ti-Aret har vore prega av bilt uttak av bestandane. tast ein elektronisk kvotebors der des-

at

me

har fiska ned torckebestanda- se kan omsetjast til andre som

yn-

ne, og at me har forsakt å byggja skjer å utvide sine kvoter på særskil-

opp sildebestandane. Det er no teikn de fiskeri. Endal meinte at eit slik PA god rekruttering av sild både i Ikkje mest mogeleg fangst system vil gjera det mogeleg for flåten Nordsjmn og den m k vårgytande Professor Anders Endal, ved Institutt å t i l ~ s s a seg endringar i

silda. I Nordsjøen er beskatnings- for marin prosjektering, Norges Tek- ra utan at styresmaktene blander seg graden for hm, og det er yriskjeleg niske Hagskole, tok traden opp fr& inn-

d redusera denne. Det kan ventast Nakken sitt foredrag og viste til at st0tTe fangsi av norsk vargytande sild det ikiqe alltid kjem an p4 kor mykje i 1990-åra. dersom veksten i bestan- ein fiskar. men kva den einskilde fis-

den fortset del næraste åra. Nakken kar gjer med den fiskemengda han

Betre

prosjektering

viste her til at gytebestanden i &r er f&r Iw til

Li

fange. Til d oppnå eit W e Endal og skipskonsulent Nils

&rre enn 20 &r og er no kome slik mal, mb derimot rammevilkår og Fiskemrand meinte at det vert via for

opp i 1.5 millionar tonn. Mdlet er A teknologiske feresetnada vera til sta- lita tid til prosjektering av nye fiskefar-

8

^{fA den op i 2.5} millionar tonn. Resuta- des. _tay. Arsaken til dette er dei knappe

Nr. 16 Uke 34188

tidsfristane

som

reiarane arbeider under ved nykontrahering.

-

^{Det har OppStatt mange} person- lege trageciii p4 grunn av

mangei-

hill kontrahering, sa Endal og meinte at finansieringsinstitusjonane

d

for- lange skikkeieg pmsjektering

fm

^dei

g& inn i

nye

prosjekt.

Fiskerstrand var elies oppteken av ai koncespns- og reguletingsvilkara vert uffonna slik

at

det kan byggjast raspneile einingar. Dagens

system

ferer til

urasjonelle

W . Han stilte og spmsdl om dagens reiarar har gode nok kunnskapar

om

tekniske og 8konomie fornold ti1 B avgjera fartey-

as

utforming.

-

^{Reiarane m&} vette meir driftson- entert, heller enn d hengje seg opp i tekniske detaljar, meinte han.

Svingningar

er

det

nomiale,

hevda genemlsekretær Leiv Gmnevet i Fis- kebatredemes Forbund. Han viste i foredraget sitt at reguleringSPditikken har verka til B forsterka svingningane.

heller enn d dempa dei. Ein restnkbiv fonraitingslinje har fert til ei fldtefomy- ing i rykk og napp, i uttakt med opp

gangane

i ressursane, hevda han.

Han kunne og visa at i mest heile det siste tibet har nettoinvesteringane i fiskefl8ten

over

30 meter wxe nega- tiv, med store

svingningar

i in- ringsbeiapa

Med

ei avskrivingstid p&

farteya

pa

20 &r,

er

det berre i 1978 ogideitosiste&aaineWmmterin- gane har lege

pa flu-.

Stabile

rammevilk8r

Gmnevet ettedysie meir

stabile

ram- rnevilw for næringa,

som e#

middel til

A

utlikne desse store svingningane.

I ein normalsihiasjori ville

m t b h m b

ringane ha VOR? rundt null,

eller svaM

negativ, meinte han. Svingningar kring ein balarwesituaspn vil

d4

avspegla investeringspenodar og konsdi- Kritikken vart derimot il- bene

retta

mot regulerings- og finansierings- ordningane fastlagt

av -ene.

Han meinte og at det vart dilt for lite krav til reiarane sin eigenkapitaiandel og innteningmm

for

nye prosjeld.

Menfomoldarn&ieggja&tiketteim

B

betre dette. Detb gjennom bue til fondsavsdningar, og veti gje tiskara- ne Cigang ti1 gunstige finansieringsord- ningar dei i dag ikkje har tilgang til.

der han særleg trekte

fram

valutafi- nansieringsordninga, m eit viktig til- tak.

mil u.

Grainevet hadde eit positivt ham iidssyn p& næringa. Det

er

vildig h koma i

gang

med nye reguleringsord- ningar i forn av omstettei8ge kvotar og stniktuttiltak Caerleg rn& omi$der

som

no har vorte hengande etter, priorbrast. mei- han.

FORSKNING

^{Nr. 16 Uke 34/88}

w

10,nno k

--m --!l utsi: i Austevoll

Ved Akvakuiturstasjonen i Aus- tevoll

er

det nylig sait ut 10.000 merkete hummeryngel,

som

i bene frem til 1991 skal

fdges

nsye av forskere ved stasjonen.

Prosjektet aKultivering av hum- merr>, som er finansiert av Nor- ges Fiskeriforskningsdd, tar sikte p&

tB

besvart en rekke spersmhl om hummerens d r - barhet

vis

a vis andre arter og plass i skosystemet.

Cand. scient Gro I. Sekkelsten sur for

den

daglige oppfelgin- av prosj-

w

^har laget

denne

oppsummeringen av pro- sjektets innhold.

Hummer er en ettertraktet delikatesse rundt om i verden og har vært fisket etter i lange tider. For hundre

Ar

siden ble det fisket

ca.

1000 tonn i Aret bare i Norge. I de siste 40 Arene har fangs- ten avtatt sterkt, den er nA nede p&

ca.

50 tonn, bare 5 % av fangsten for hundre Ar siden. Den er lett A fange og prisene er gode,

sd

det er fare &l ferde bade for det tradisjonsrike fisket langs kysten og kanskje for hele arten.

nAr det er SA f i igjen.

Det positive med hummer er at den lett kan oppdrettes i anlegg, fra klek- king til konsumstørrelse. Derfor har det allerede lenge vært drevet forsøk med både intensivt oppdrett av hummer til markedsstørrelse og utsetting av hum- meryngel i sjøen for å bedre lokale bestander. I Kanada og England dri- ves det nå intensive fo&sk både for å fA hummeren til å formere seg i fan- genskap, fA en rask vekst eller bedre bestandene ⁱ sjeen ved utsetting.

iidligere erfaringer

I Norge har Statens Biologiske Stasjon Fliadevigen allerede i 30-Arene og frem til 60-hne satt ut nyklekt hummer, men uten merkbare resultater. I de senere atene har det her i landet vært fomkt

med

utsetong av etthrs opp- drettet yngel i stedet. Det antas at det

er

betydelig lavere dddighet blant disse starre ynglene enn de smA ny- klekte. I og med at de har b l i foret og

10

^hddt i oppvarmet vann, vil de

og&

være stsrre enn ville slektninger pCi samme alder. Dette gir dem et godt ut- gangspunkt for rask vekst og tidligere oppnådd minstemål enn for ville hum- mer. Det normale er at en hummer trenger 7-8 år for å nA minstemålet.

Fo& har vist at en oppdrettshummer kan n i samme stenelse pA ned til 3 Ar. Hummeroppdrett her i landet er avhengig av fangete mgnhunner fra siaen.

Til nA har det vært lite resultater fra utsettingsforsadc med yngel. Dette har W e naturlige og tekniske årsaker.

Spesielt har det vært et problem A merke den utsatte hummeren så den, selv etter flere skallskift, kan skilles fra annen hummer. Dessuten har det vært vanskehg & folge med i hvordan den nyutsatte hummeren tilpasser seg i om den er i stand til A unngA A bli spist eller A fange mat til seg selv etter A ha b l i foret med nærings- rik mat i trygge omgivelser.

Hummer-yngekn Mir satt ut i

m

^via

plastikkter, og yngelen Mir fulgt 1 bunn av dykkeie som observerer hvordan yn- gdan oppferer seg i sjeen like eiter ut- settingen. Det er Gro I. Cdrkeisten som

legger hummeryngelen i rwat, og dykk*

ren er Arve Kristiansen.

10.000 yngel

Det er satt ut 10.000 hummeryngel, hovedsakelig ettlringer, men

og&

noen t&ringer, for A fA tilstrekkel'g mange. Alle disse er merket. De har att brent et lite punkt p4 ryggen eller halen. Dette brennmerke vil avseites p4 neste skall som et arr og være synlig

og&

etter flere skaliskiiter.

Hummeren tar ellers ingen skade av dette.

Ved selve utsettelsen vil det være dykkere i s j m for A felge med hvor- dan hummeryngelen finner seg til rette

Nr. 16 Uke 34/68

umiddelbart etter utsetting. Deretter vil ukettingsplassene

jevnlig

Mi sjekket avdykkereutrestenavprosjektpeno- den, til 1991, for & registrere vekst og

arerlevelse.

Det allerede eksisterende -8 og dyreliit pA-UtsettingSPlas- s e n e e r u n c i m & p B f M , f o r &

gamtere at det er l i i l k & for hum- meren der. I dagene etter utsetting vil det bli fanget fisk i de samme om- Mene for & undersake om humme- ryngel er M i spist. Dette blir og&

senere.

Endel hummer vil bli hoktt tilbake p4 a k v a k u l t u ~ . Disse vil være

en

M lfor de hummerene som seites ut Samtidig vil de benyttes i

forsac.

blant annet for B se hvordan de konkurrerer om mat og skjulesteder med hverandre

og

andre liknende Det

skai

og& undersakes hvordan ulike fiskeslag reagerer p&

nærvær av m&hummer. Dette for &

W

en

bedre oversikt over hvilke arter det er som gjar innhogg blant nyutsatt sm4hummer. Hummerfiskere vil neppe være noe problem i starten. da ett 4r gammel hummer knapt er starreise med en ishavsreke.

For lite minstem81

Prosjektet vil foth4pentligvis gi svar pA noen av de mange spmsrn&lene som er omkring hummeroppdrett og utset- ting. Det er viktig, og& for hummeriis- keriet, at det blir brakt mer klarhet i hvordan hummer vokser opp langs kysten. I dag er minsternUet pA hum- mer satt SA lavt at de færreste opp- iiskete hummerene har rukket B for- mere seg. Viser det seg at utsetting av hummer er en effektiv m&te B bed- re lokale hummerstammer pA, har vi midler til i opprettholde hummerstam- mene langs kysten. Men for d beholde hummeren i noe starre antall langs kysten må nok også minstemilet he- ves.

EF-mil juvemkomite til Norge

Fiskeriminister Bjarne Merk Eidem har bedt miljernminister Sissel Rmbech vurdere om hun vil invitere Europapar- lamenteis miljevernkomit6 til Norge. I

& fall ville M& Eidem være innstilt at komiteen og& fikk en tur til Nord-Norge.

Bakgrunnen er at Fiskeriministeren har fatt signaler om at komithn selv kunne m k e en tur til Nord-Norge.

for at man fra norsk side bedre kunne W fram bosettingsmessige. ressurs- messige og hologiske forhold i for- bindelse med norsk selfangst.

Yinstcmakt for hummer buide heves, mener Gm I. sakke kren. Særlig gjddci dette for h o - h u m m , aom Mlr beskat- tet for tidlig etter kjennmodning med dagens mdil p& 22 m.

- - - - -

- - -

'TORATET

,-,,,,--

---

¹

l

LEIE AV FRYSE-I FERSKFISK T R ~ LER TIL FLERBESTANDSUNDER-

SØKELSER SVALBARDOMRADET.

Fiskeridirektniren onsker å leie 1 fryse-/ferskfisktr&ler til flerbestandsun- dersøkelser i Svalbardomradet i ca. 5 uker f.0.m. 12.9.88. Toktet star- tes og avsluttes i T m .

To prnetakem fra Havforskningsinctitutt medfrdger farteyet under toktet. Mannskapet m i være behjelpelg med prmfetakingen.

Nærmere opplysninger ved havforsker Tore Jakobsen. Tlf.

0532

n w.

Skriftlig tilbud med opplysninger om f m . utstyr, lugarforhold, bun- k e r s f m k og prisforlangende basert p4 fangstdding sendes Fiskeridi- rektoratet. Kontoret for fiskeforsek og veiledning. Postboks 185. 5002 Bergen. Innen 25. august 1988.

Nr. 16 Uke 34/88

Kvalitet og bekvemmelighet

A

0

^{- - ,} ,,

2 P--,L,--l--

--.-

-- - - t ^m mes

Forsker Svein Ottar Olsen

F i s k e r i t e k n o l ~ Forskningsinstitutt

I

denne

artikkelen

som

er

den

andre i serien *Forum-USA*, tar forsker Svein Ottar Olsen for seg trender i preferanser, produkt- utvikling innkjmrpsvaner. Han p8pdcer at kvalitet (smak) og

b.imnnåaph.1

tegner til

i

bli de

mest w

Liapsicriterier (d 1990tallet. Mer enn noe annet styrer dette ogsA utviklingen

av

nye produkter i

USA

Mikrobelgemat gir fleksibilitet, bekvem melighet og tidsbesparelse, og er p i dette grunnlag det perfekte Instrument i det moderne hushold. Den

gjw

det

og&

lettere til oppvarming av «Ta hjem matæ, og er i

sB

r n h en konkurrent til -k~onalds.

Farste artikkel i denne serien sto i Fiskets Gang nr. 14/15-88.

innledning

Kwlitet har pA 1980-tallet vist seg

A

være et sentralt kj0peiuiterium for valg av varer og tjenester. N& det gjelder næringsmidler er dette intet unntak.

God smak blir av de fleste nærings- middeleksperter betegnet som &the battom lines eller det mest sentrale kriteriet for valg av mat. For m a t innebærer dette ferske varer som ikke lukter ille og har et tiltalende utseende (Olsen 1987).

I stadig starre grad blir bekvemme-

&het rangert som et sentralt kriterium ved valg av b1.a middagsmat. Endrin- ger i familiesituasjon, fragmenterte m&icJer, utearbeidene kvinner, mindre Igennskap til matlaging og introduksjon av mikrobidgeovnen har fert til at pro- duktene i tillegg til tnay kvaliiet og god

smak, og& skal

være lette og raske 4 tiiberede, og gi minimalt med avfall slik at en unngir oppvasken.

Fiere MWaktWeter, ekt under- hoitiniilbud og mediabruk og be- hov for

sosial

kontakt, er og& faktorer

som

gjw at tid 1 matlaging de iieste dager i uka blir anseti

som

borlhstet tid. Sm& pakninger i et stor assorti- ment blir og& sentralt for den gruppe av forbnikere

som

prionterer bekvem- melighet. M r det o p p s k ~ e m a t i -

ver p& pakningen, slipper en ogs8

A

sis opp i kokeboken.

P&

denne m- sparer en og& tid.

At kravet til bekvemmelighet blir

Ma-

rere, viser en undersekeise fra USA

om

kundens krav til et -raskt. tilberedt mPinid. Mens en i 1981 a n d 30 minut- ter til A lage middag som tilfredsstil- lende, var denne tiden redusert til 15 minutter i 1986 ( Q u i i Froten Foods International, October 1986:A3). Det er derfor ikke SA rart at en innen pro- dukhrhrikling av amerikanske ferdig- retter bruker slagordet; aEasy ope- ning, heat and eat, grab and gom som kriterium p& et vellykket konsept. Vi skal noe senere komme tilbake til be- kvemmelighetsaspektet i produktutvik- lings- sammenheng.

Ernæringsverdi og prls kommer i annen rekke

Oen viktigste produktegenskap, vil vi vurdere

som

ernæringsverdi.

Sehromsværtmangerneneratemae Mig og helse er meget sentralt i valg av næringsmidler, viser iiere M i e r at det er langt mellom hddninger og handlinger. Mange vil

d

gjeme leve

sunt,

men det viser seg ofte vanskeli- gere

A

gjemi0mfeii.e i praksis. Mye ty- der pA at forbrukerne n4 har fatt et

Svein Ottar Olsen

mer balansert fotttold til helsbigen.

Andelen av publikum

som

er veldig opptatt av helse, viser en nedgang.

Dette gjelder spesielt det generelle sernærings-begrepet.. Derimot finner vi flere som konsentrerer seg om mer spesifikke ernæringsomrader som f.eks. salt og kolesterol (Food Marke- ting Institute 1987)

PA den annen side vil lavt kalori- innhold. mindre kolesterol, uten tilset- ninger av kjemikalier, lie

salt

og natur- ly fremstilt, være begreper med god salgsappeil (Birds Eye Report. 1987).

Smaker de i tillegg godt. er lett 5 til- berede samt har en fornuftig pris. er det en betinget suksess.

Pris kommer i mange segmenter som et fjerde kriterium ved valg av mat. Men at kundene

fortsatt

8nsker verdi for pengene, ser vi n& det gei- der den siste tids prisutvikling p& sje- mat. En kraftig pnsekning kombinert med nedgang i kvaiiieten har feut til et betydel'g krakk i markedet N& kyi- ling har hatt

en

slik betinget suksess, l i i mye av forldaringen i en gunstig pris for store grupper av befolkningen.

9

MARKED

I

^{VEKST I} DETALJSALGET FOR FERDIGRETTER I USA

(FORRETER OG HIDDACOR I MRD. USS)

I

Flgv 1. Vekst i detaljsalget far ferdigia- rien apremium frozen-, og denne

an-

tariUSA. delen er vdccende. Markeds---

k minnen Frost & S u l l i har predi- kert forbruket av gourmetmat i &A til Kvalm Og 6.2 milliarder US$ i 1990. mot ca 2

ger

produktutviklingen md. i 1980.1 figuren under har vi skis- Kundenes krav til kvalitet, ferske va- sert u t v i l d i e i omsetningen

av

fer- ref, sikkerhet, ernæring, variasjon

-

dgmtter i USA.

Mens omsetningen

i og ikke minst bekvemmelighet

-

er 1985 var @ $ 4,5 milliarder, har en stildcord

som

nB styrer produksjon og

ansl&

veksten til $ 18.8 milliarder i produkkrhrilding. Kundenes makt for- 1994 (New Productc Annual 1987).

s t & v i d r v i s e r a t k u n l O % a v n y e ProduMutvikling og

~~

produkter overlever i det amrikanske biir i stadig siekere grad rettet mat marked. Dette faktum koster nærings- spesifikke kunder og - kundegnipper.

middelindustrien flere hundre millioner Serimenterim av marked&ringsakii-

Nr. 16 Uke 34/88

Tarenibetraktningatdet11980 kun var 20 % av hushohingene

som

hadde rnikmbdgeovn, kan en karakb risere denne innovasjonen som en re- volusjon i dagens husholdning. Mes-

senger

(1987) regner med at melkm 80 og 90 % av husholdningene i USA vil ha mikrobialgeovn tidig p& 1990- tallet. I dag varierer utbredeisen av mikrobslgeover mye fra land fl land med 60 % dekning i Japan, 40 % i Ausbalia, 35 % i Canada og bare 10 % i Skandinavia (Messenger 1987 b). Vekstpotensialet er stort, og en kan fonrente en tilsvarende utvikling i and- re vestlige land enn den vi har

sett

i USA.

En

s p e r r e u m e i s e

fra USA vi- ser at 33 % av de som etde en mikro- bB(gBOM1 h k t e denne som hovedwn til matlagingen i 1986, sammenlignet med 22 % i 1980. Nærmere hahrpar- ten av de spurte brukte mi-

ovnen

3-4 ganger pr dag (Food T e chnobgy, June 1987). En

nylig gien-

mmfW undefs0kelse viser at 73 % avforekhenelarsinebambnikemi- kmba@om siden de anser den

som

sikrere s a m m e n l i med andre ko- ke- og s t e k d e r .

I dag ekspefimenteres det med sta- dig nye produkter og embailasjeiormer beregnet for mi- eller kombinasjoner med vanlig h k . aTop Sheif- til

Geo.

A. Homrel er en pro- du- som i bpet

av

ett & har hatt stor suksess. Produktet har en varig- het i hyller uten kjding p& ca 18

*

der, og biir pil denne en stor konkurrent til hernietikk og t0rre-varer.

Nærmere 300 varianter

-

eller 60 % av Campbell's produkter kan benyttes i mi-n. I dag arbeider de ste re selskapene

med B

lære opp kunde ne til B bruke mikrobelgeovnen @ en riktig &te. Erfaringer viser at for man- ge kunder koker produktene for lenge, slik at de mister mye av sine kvaliteter.

I det amerikanske marked &e an- tallet nyutviklede rnikmbaigeprodukter fra 290 i 1986 til 440 i 1987 (New Pro- ducts News). Mens det ble omsatt sli- ke produkter for 760 mill USD i 1987 (Business Week, 11 januar 1988), an- tar en at potensialet pA litt sikt vil være opp mot 4 milliarder USD. To tredjedeler av rnikrobelgeproduktene er frosne. Pa denne mBten har mikro- b0ig8maten skapt et oppsving I det ellers stagnerende frossenmatmake- det (Quii F r o m Food Intemational.

January 1988)- i iorskning, utvikling og testmarkeds-

Mng. En regner med at det koster mellom 10 og 15 mill USD

B

introduse- re et nytt produkt i USA pA nasjonal basis. Det stiller og& krav til kompe tanse, markedsanalyser og kapital i lansering av varer og tjenester.

I felge -Dorland New Product Newcm var det ca 1.800 nye nærings- middelprodukter

som

fant veien innom det amerikanske detaljleddet i 1986.

Dette var

en

8kning p4 14,7 %

sam-

menlignet med 1985. De fleste pro- duktene finner vi innen frossenmatsek- toren. Her dominerer ferdige retter med kjennetegn som ~upscaleæ, aeth-

ni*,

aliihtæ og =value-addedm (=Pre- pad Foodsæ, ApA 1987).

I en konkurranse (Annual Retail New Products Contest) hvor en testet

over

100 nye produkter fra hele ver- den, gikk det tydelig frem at akvaliitetæ og =bekvemmelighet- var de egen- skaper

som

fikk

best

aksept Mant dommere og foftmkere (=New Pro- dud Annual- 1987).

Her

gikk det og&

iydeiig frem at kunder er villige til A betale for produkter med hey og riktig kvatbt. Kalorifatag middagsmat (med wider 350 kalorier pr porsjon) Mir og&

sp8dd en lys fremtid.

Innen frossenmatsektoren &r lav-

- e r

for 46 % av salget i katego-

vit& innebærer at produsent&

d

kjempe om nisjer med spesifikke inn- kjqmamr, smak, preferanser og krav til @virkning og m e d i i k .

Mikrobalgeovner i 70 % av hus- holdningene

En av de mest markante trendene i dagens tilberedningsmBter, og som derigjennom har påvirket valg av pm- dubarianter. er den akte bruken av m i k ~ g e o v n e r som er i ferd med å spre om seg ⁱ den vestlige verden.

Mikrobelgemat gir fleksibilitet, be- kvemmelighet og tidsbesparelse, og er pA dette grunnlag det perfekte in- strument i det moderne hushold.

I USA arbeider 56 % av kvinnene utenfor hjemmet. Dette, kombinert med flere en og to-persons hushold- ninger. &l behov for mer tid til fritids- aktiviteter og mediabruk, er noen av

Arsakene

til at nærmere 70 % av de amerikanske hushohininger har mikro- bdgeom. Det faktum at flere og fiere av farnilemedlemrnene r& tiipasse sine mmder mellom en rekke ulike aktbiteter,

samt

_{at en} og& f&r valg- muligheter til ikke alltid B spise det apappa- liker, medviker og& til 8kt fleksibilitet og bekvemmelighet for for- bmkerne ved bruk

av

.-im

Endringer i distribusjonsmwwr- ire og

i n n m a n e r

Menssjmnnatutgjwde4%avomset- ningen i amerikanske supermarkeder i 1985, har denne andelen steget til 5.7 % i 1987 (Hellevig 1988). Fersk-

MARKED

^{Nr. 16 Uke 34/88}

vamlhker med hill se- opptar sta- dig

mere

plass og har fBU en bedre plassering i flere supermarkeder de siste k n e . Trenden @r ogsl klart i retning av mere fersk fisk fremfor fros-

sei.

I lepet av fB & er omsetningen av fersk fisk akt til 55 % av fiske- omsetningen gjennom amerikanske supennarkeder.

Etter som det kun er en tredjedel av fmkeomsetningen

som

g& gjennom detaijhandelen i USA, anser mange ai det er innen dette segmentet at veksten vil komme. Fottjenestepoten- siaiet har tradisjonelt vært st0rre innen detaij, enn innen restaurant-leddet.

Men for i det hele tatt B kunne

operere

i amerikansk detaljhandel, fordrer det aktiv produktutvikling, markedsfaring og stntmk. Med den interesse enkel- te norske eksportmer innen sjmat- industrien viser for ulike distribusjons- former, skal vi nedenfor gi et kort inn- Mikk i utviklingen pi5 ornr&kt.

Kundene bruker kortere tid en far p& sine innkjq. I lepet av de siste fem h eer tiden til hvert innkjmip redu- sert

med

25 %. Samtidig gjmnec det Rere i n n m enn W. Sammen med begrenset tid til planlegging, kan dette være grunnen til at vi finner Rere irn- pulskjep. I motsetning til tidligere, er det flere i familien

som

foretar innkjep.

To-inntekts-familier og flere enper- sonshushold har i stiarre grad enn tid- l i lokket mennene til supemar- kedene.

Hovedmttingen er at kundene kan k j q e alle sine varer og tjenester Ipg ett sted, samtidig

som

det B handle skai skje raskt og effektivt. Det B hand- le skal og& være en sosial aktivitet hvor en også blir gitt muligheter til A treffe andre mennesker og koble av

Figur 2 Utviklingem i i n n w av mibo- balgeonier.

UTVIKLING I INNKJØP

( X G-4 TOTALE nUSHOLDIJII

dersom behovet for det skulle være til stede. De tilbyr kundene en total opp levelse hvor kafeer

og

restauranter er en del av tilbudet.

Dette

ser

vi ikke bare i utviklingen med B skape Iq8pesentrene om til rene iomayeisesparker med kaf- restau- ranter og underholdning. En siudii gjennomfml av Comell University (ita- cha, USA) viser at gjennomsnittsstar- relsen p& supemiaikedene har rakt

med

34 % siden 1980. Vareutvalget har i m r n e periode akt fra 14.000 enheter til 17.500 enheter. Ferskvare- avdelinger, egne bakerier og service-

centre

har i k r e Br vært obliitotiske i amerikanske supermarkeder.

I morgendagens megamarkeder kan kundene vandre fra en gediin salatbar med smaksprkwer inn i kjek- kenavdelingen der det selges kjBkken- artilker, men hvor en samtidig kan rnekie seg p& matiagingskurs. I et samfunn hvor midrene a r b e i r uten- for hjemmet og tilgangen pA bekvem- rneiighetsmat er stort, er det ingen

som

Iærer barna til B lage

mat.

aia-hjmkmab og levering av middager til h j j m e t

Den siste tiden har cupemarkedene og& tatt opp kampen med foodser- vice restaurantene med B tilby utake- out* dkr uta-hjem--retter. Business Trend Analysts har anskltt at fast-food markedet i USA vil være pi3 136 milli- arder USD i 1995. Den starste nyskap- ningen i dette markedet er supemiar- kedenes inntreden i atake-out-foodsæ.

En antar at supetmarkedene allerede i dag har tatt 30 % av take-out marke- det. og at en fortsatt vil vente en vekst.

En av hakene til dette er ctrwre varia- sjon i tilbudet av mer ernæringsriktige produkter (f.eks. salater). De tilbyr og- så et mer utvidet sortiment av kvali-

tetsprodukter, sammenlignet med de iradiidle fast-food restaurantene.

Food Marketing Institute iiar ansiatt uta-hjem. segmentet til B ha en

Mg

omsetning p& 1,2 milliarder USD, og hvor 64 % kommer fra restauranter og 36 % fra matbutikker eller supermar- keder. Bakgrunnen for denne veksten er knapp tid til B tilberede mat for ute- arbeidene personer

som

hverken har tid eller energi til A starte matlagingen etter en hard arbeidsdag. *Ta-hjem- mat= og oppvarming av mat i mikro- b d g e o w ~ er billige alternativer, men ogsil Msbesparende i forhold til re- staurantrnBltider.

Vi finner Rere aitemative konsepter n& det gjelder uta-hjemmat.. Mens enkelte selskaper gjar rettene helt fer- d ~ . og pakker og distribuerer de dag- lig (fersk) til autoriserte utsalg. har andre utviklet konsepter hvor kunden selv f& anledning til B sette sammen ulike retter. Det er også interessant B merke seg at enkelte sykehus har he- vet seg pi4 dette opplegget. Under betegnelsen =Just what the doctor or- dereda kan en omsette retter med fa kalorier, lavt saitinnhoiti osv til en pris pi3 mellom 2,s og 3.4 USD (-Prepared Foods*. April 1988).

For de som ikke m k e r B bmke tid p4 sdv

A

stikke innom B kjepe uta- hjem-mat=, er det flere

og

flere seiska- per

som

tilbyr levering av middager til hjemmet. General Mills er ett av de sekkaper som har etablert et adinner deliry service.. En d i b u e r e r menyer til hushoidninger i bkalom-

& e t . og ordrene blir mottatt pr tele- fon. Retter som er beregnet for mikro- belgeovner blir

d

levert til hushold- ninger, kontorer, foreninger 01. Kon- septet er hentet b1.a. fra Pina-industri- en, og blir n6 adoptert av enkelte re- stauranter.

AV M I K R O B Ø L G E O V N E R

'ISER MED "diVR3BdLGEG./F.i!

I

Referanser

Birds Eye, 1987: Frozen Foods: A revi- em of the market in 1986, Birds Eye Report.

Food Marketing Institute, 1977: Trends Updata 1987. Consumer A t t W s &

the Supemarket, Washington D.C.

Hellevig, B. 1988: Supennarket Sur- vey. Seafood Business, Vol. 7, 2, 34-38.

Messenger, B. 1987 a: Meat proces- som fight back. P r e m Foods, April, 58-61.

Messenger, B. 1987 b: The M i i a - ve: Opening

new

doors to proces- sos, Prepam Foods* mober, 66-69.

Olsen, S.O. 1987: Konsumenters opp- fattelse og evaluering av kvalitet p&

s j m t : Hvordan signalisere

og

pro- filere kvalitet? FTFI-adwkismtat, Tromse, juni 1987.