giskets Gang

giskets Gang

&

%l

Utgltt av Fiskeridirekmm

71. ARGANG Ni. 11

-

Uke 23

-

1985

Utgis hver 14. dag ISSN W15

-

³¹³³

Ansv. redam Sigbjm Lomelde Kontorsjef

Redaksjon:

Kari Østervold Toft Øvstein Økland Per-Manus Larsen Kari Ebbesvik

-km:

Dagmar Meling Fmydis Madsen Fiskets Gangs adiesw:

Fweridirektoratet

Poctboks 185. 5001 Bergen Telf.: (05) 23 03 00 Trykt i offset A s John Grieg

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abm- nernentsbelnpet pCt postgirokonto

5 05 28 57, p& konto nr.

061 6.05.701 89 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 125.00 pr år. Denne pris gjelder også for Danmark. Finland.

Island og Sverige. Øvrige utland kr.

200.00 pr Ar. Utland med fly kr.

250.00.

Fiskerifagstudenter kr. 75.00.

PRISTARIFF FOR ANNONSER:

Tekstsider:

111 kr. 2 400 1 /4 kr. 700 112 kr. 1 300

Eller kr. 3.95 pr. spalte mm.

Andre annonseaitemativer etter avtale VED ETTERTRYKK FRA

FISKETS GANG

MA

BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN W1 5-3133

INNHOLD - CONTENTS

Godvekstid-iBa-vet

The hemng stod< in The Barenis Sea is growing

Fin sjanse for norske ve&:

Ser-Amerika veigw n o r r k - p m s m fiskeb8ter South-America choose fishi vessels pheded in Nomay

Surimi

-

hva r n& det?

hat is surimi?

387

Danmark

-

UMklingsprogram for fkkerinswinga Denmark

-

Developing program in the fishenes

Kronprins Harald p& Austevoll C r m Prince Harald of Norway visiting

the Austevoll aquaculhire station

J-meldinger F iregulatiom

Statistikk

statistics

401

Redakspnen avslutta 5.6.85.

Forsidefato: Thor B. klelhus.

sishets Gang

God vekst i ^L -- ^{- -} len

AvJoha Hamre og Am DommasPeir

hklassen 1983 er den sterkeste Arsklasse av norsk vargytende sild siden 1963. Noe av Arsklassen har vokst opp i fjordene i Nordland, Troms og Finnmark, mens det

meste

av sildeyngelen drev med stremmen inn i Barentshavet hvor den siden har holdt til.

Denne fordeling av mussa og sdsild mellom norskekysten og Barentshavet er kjent ira tiden far sildestammen ble nedfisket. De sterke hklassene var

og&

da utbredt over store deler av norskekysten og Barentshavet, mens de svakeste $rsklassene bare forekom i v8re kystnære farvann.

I

^{mai 1984} foretok Havforsknings- instihittet en akustisk mengdemIling av mussabestanden i Barentshavet og en lignende undersekelse ble gjentatt i mai i

Ar.

I fjor ble undewkelsen gjennomfrart med forskningsfarbyene -Eldjam= og .Michael Sttirsæ i tiden 19. mai-7. juni og i Ar med 43.0.

Sarsæ i tiden 2.-28. mai. Metoden for

-

de

akustiske mengdemiil er den sam- me

som

brukes i loddeundersakel-

sene:

ekkointegrering supplert med pravetal<ing av forekomstene med pe- lagisk W. Videre blir det fortlepende foretatt mUinger av temperaturforhold- ne i o m r W . Resultatet av underse- kelsene er sammenfattet og vist grafisk i figur 1-3.

Fgur 1 viser m M fisketetthet i tonn

per kvadratnautisk mil av 1983- tbklassen, som l -&inger i 1984 og

som

2-Aringer i 1985. Sikla finnes i et BStlig og et v a g omraade. Den 8stlige forekomsten

som

er den Strarcte var i 1984 utbredt fra kysten av Mumansk og nordostmer til 7-N 48"Ø og i 1985 til 72"N 41"Ø. Det vil si at actgren- sen for utbredelsen er forskjovet vesto- ver med omlag 100 nautiske mil. Den- ne foriiytningen har hovedsakelig s k j e d d i ~ a v v h . f o r s & s e n t s o m i februar i Ar registrerte aG.0. Sarsæ betydelige sildeforekomster i nordkant av Ghbanken, pd 72"N og 45%

D e n v e s t l i forekomsten som er mindre i omfang og som opptrer pA Finnmarkskysten mellom Nordkapp og

Varangerfjorden synes B være sild som har w e ~ n t r e t i fjordene og som n&

trekker ut i havet for I beite. Et slikt vandringsmnster i kystnære farvann er kjent fra 50- og WArene. Videre ble det registrert mindre forekomster av sild p& kysten av Vest-Finnmark og i havet nordvest av Nrdkappbanken, men disse er ubetydelige i forhold til de

som er

tatt med i figuren. Innblandin- gen av sild i loddefangstene i vinter viser

og&

at sild fra 1983, Irsklassen forekom sil I si langs hele Finnmarks- kysten. men det var & i havet silda var si3 dominerende at loddefisket ble for- hindret av de gjekiende bifangstbes- temmelser.

.

Yf. G.O. Sars

Flg. lb. Fordelingen av 2 g ~ p p e sild i mi 1985. Talkne angir tonn pr. k v 8 d r a t ~ ~ I W mil.

L

F.G. nr. 1 1. uke 23. 1985

383

Fig. la Forddingen N -1 sild i mal 1984. T a i b angir tonn pr. mil.

1 m t st&

sikla fortsatt sammen med

bdde og ast for 3 7 0 er lodda dominer-

ende.

Dette

er

relativt stor lodde hvor en del

er

i ferd med A modnes

som

sommergytere. Det meste av denne lodda vil imidlertid fm4 gyte ti l vinteren og

dersom

det startes et hrastiiske d i forekomstene kan problemene med innblanding av sild bli store. Silda stod

nA

i s d men tette stimer i 50 til 100 meters dyp. mens lodda stod i sler under silderegistreringene. Med not ville det dledes ikke være mulig A fiske lodde uten A f I sild, og artene

stod d

tett sammen at det og& ville være vanskelig I skille dem med pela-

gisk Ml. Dette fothold kan forandre Fig. 2a. Tamparahirbrdailng i l00 m dyp i nuii 1984

(m).

seg til hesten dersom silda fortsetter å vandre vestover, men under de hersk-

ende omstendigheter vil et hOStiodde _{Fig. 24.} Temperatuitordeling i 100 m dyp i mai 1985 (PC).

fiske i dette område fa store problemer med bifangster av sild.

D e t historiske vandringsmenster for umoden norsk vargytende sild tilsier at eiter hvert som den vokser og blir eldre vil den vandre vestover inntil den som kjmnsmoden sild havner pA kysten av Vestnorge for A gyte. Undersakelsene i Ar kan tyde p& at denne vandringen allerede er begynt. Imidlertid har det væri l ibevegelse i hovedutbredel-

sen

av silda, det er kun mgrensen av utbredelsen som har fofflyWt seg m-

og

vestover. Denne forflytning faller

384

F.G. nr. 11. uke 23. 1985

-

^ost

--

^Vest

Mai l905

Fig. 3. Lengwamhger av sikl i .etliQe og d i *

-

^(hen-

h d b u l d c a o g s a p k t i i n ~ ) . ~ ~ y l c n e i m a i 1 9 8 4 o g ~ ~ ~ ~ ~ ~ 1986.

sammen

med utviklingen i temperatur- silderegistreringene mot BSt og nord fomoldene i o m r h t , som er vist i figur stort sett faller med l grader isotermen 2. Vi ser av figuren at O-grensen for i 100 meters dyp, og at denne har

Mai 1%

forRyliet seg sør- og vestover

fi

m- me &e som sikla. Det er dledes sannsynlig at den vandring vestover som figur 1 indikerer ikke er bestemt av sildas generelle vandringsmster, men av forandringer i miljmt. l

s4

fall kan forflytningen av silda vestover stoppe opp &,temperaturen i omriklet stiger, og sailedes redusere mulighete ne for & rene loddeforekomster i om&

det til hasten.

Fgur 3 viser lengdefordelinger av 1983-drsklassen i mai 1 984 og 1985, gruppert i en 8stI.g og en vestlig Utbre delseskomponent. En ser at i vest er smhilda &rre enn i B&, men at lengdeforslgellen reduseres med alde- ren. Regnet i vekt er forskjellene stwre.

I BSt veiet silda som l-&ing 5 gram i gjennomsnitt, mens vekten i vest var 13 gram. Som 2-&ringer er tallene 20 gram og 24 gram henholdsvis. Det er diedes i den 8stlige del av Barentsha- vet at en e r hatt den st0rste tilveksten i sikiestammens biomasse i 1984.

I

fjor ble bengden av sild i det undersekte omddet beregnet til omlag 40 milliarder i n d i r eller 2.5 millioner hektolier lgruppe sild. I Ar gir beteg- ningene en bestand p& nærmere 30 milliarder i n d i i e r som tilsvarer vel 6 millioner hektoliter sild. Dette

ansees

som en svært positiv utvikling og viser at tiltross for bifangstproblernene i M- defisket har silda i Barentshavet klart seg uventet godt gjennom vinteren 1985.

m - I I

Kværner Kulde N S er en av Europa!i

ledende produsenter av. kulde- nueriii produktutvikling for praktisk utnyttelse maskineri. Bedriften har Seg av kuldeteknikken. sætii for konserVenng av pA leveransert4 fiskeMten~eindu- maivarer. V e i k v a i i i e medarbeidere p6

strien pb. bnd. aiie phn duer farsteldasa produkter.

KVERNER W U ) E

AS

T*shmaKranierkmseumi

Pamo(oiiIMSnd.*lili S U g B D T I q r n l o . 4 - T I a W480 kuiden

Liimg- ~ 5 2 m J m T m n o N (Og3)(aOU

~ ~ < k * & ~ o . ) l c d n S a n d g L 38.8m0hswdn (011)24225-22225

F.G. nr. 11, uke 23, 1985

385

Fin sjanse for norske verft:

Sør-Amerika velger norsk- prosjekterte fiskebåter!

Norsk-konstruerte snurpere sur hegt i kurs hos ser-amerikanske fiskebstrederier. For tida er to norske konsulentfirma enaasiert i prosjekteringa av nye fiskefarm i Wde Chile og Peru.

be

i o er Fiskerstrand og Eld*

og

Skipsteknidr AS, begge Alesund. Det er heller ingen gunn til

B

legge skjul p& at kontakten som nh er etablert kan fare til verdifulle byggeoppdrag for hardt pnavde norske verft.

Fiskerstrand og Eldøy har utarbeidet et forprosjekt for en ny generasjon snurpere. Det peruvianske rederiet som st& bak oppdraget har planer om bygge 18 famyer i denne serien. I W e omgang skal seks bater kontra- heres og Lars El- opplyser til FG at det her er snakk om snurpere med en lastekapasitet pa 7000 hl.

-

Bhtene skal fiske sardinella og hestemakrell til melindustrien. Tidligere har en hatt problemer med 8 kunne levere råctoff som kvaiiietsmessig holdt mal. Men ved å utstyre farbyene med formidable kjeleanlegg vil en unn- g8 dette. sier Lars Eldny.

Muligheter for norske verft Fiskerstrand og €Møy har også ansva- ret for d hente inn anbud for byggingen av fartøyene. I tillegg til en del norske verft er verft i Spania, Holland, Dan- mark, Argentina og Japan kontaktet.

-

I lepet av juni regner vi med A ha anbudene på bordet. Det er realistisk å tro at vi kan avlevere vår innstilling om hvem som skal få byggeoppdraget i september en gang, mener Eldny.

-

Hvordan ligger norske verft an i kampen om oppdraget?

- Jeg vil naturlig nok ikke gi meg ut på noen gjetninger om hvem som får oppdraget. Men det er klart at mulighe- ten også er til stede for norske verit.

Det faktum at et norsk firma har stitt for prospktering skulle og& tale for at det er nærliggende at de blir bygd her i landet. Men konkurransen - ikke minst p& prisen

-

er beinhard. Trolig vil Spania bli den farligste konkurrenten.

Godt internasjonalt ry

Fiskerstrand og Eldøy har etterhvert opparbeidet seg et godt internasjonalt

ry n& det gjelder konstruksjon av fiskefarby. Et kontor i Seattle med 12 ansatte er et godt bevis pA den ekende internasjonale satsinga.

-

Etter nasjonaliseringa av den peru- vianske flaten for 12

L

siden har det omtrent ikke skjedd nybygninger. Det er tydelig at markedet i Peru og resten av Sør-Amerika nå er i ferd med

a

ta seg opp igjen. Dette oppdraget inne- bærer en fin mulighet for & fa innpass i en verdensdel med et stort marked- tensiale, sier Lars El-.

Norsk fremfor Amerikansk Ved Asrnar

-

det største verttet i Chile

-

er i disse dager en ny norskkonstru- ert snurper under b ing. Her er det

T

Skipsteknisk N S i esund som har stati for prosjekteringa. I fdge tidsskrif- tet ~Fishing News International* ligger to Ars grundige undersakeiser til grunn for Asmars valg av en nordeuropeisk fattfiytype og et norsk prosjekterings- firma.

Avgjerende for at en foretrakk denne konstruksjonen istedenfor en ameri- kansk type var at den tradisjonelle amerikanske med overbyggingen ⁱ fronten har et dekk som går skrritt ned mot akterenden. Fullastet og i darlig vær gjer dette båten lite hensiktsmes- sig i bruk. Fattqet

-

med en lengde pa 36 meter og lastekapasitet pa 4000 hl som Skipsteknisk N S har prosjektert

-

har derimot overbygningen akterut og en dekkshqde som gjer den svært godt egnet til i operere under slike forhold.

Ingenier B j ~ r n Knutsen ved Skips- teknisk N S sier til FG at de ogsa leverer arbeidstegningene til nybygget, i tillegg til hjelp i markedsfenngen.

-

Jeg har selv reist rundt i Chile for å markedsføre båttypen for Asmar.

*-Amerika

interessant marked

%r-Amerika er i det hele et SV-

interessant marked for o s som ute- lukkende arbeider med f i s k a e r , hev- der Knutsen. Han opplyser at Skipstek- nisk arbeider med flere andre prosjekt, uten at han er viliig til

a

ga nærmere i detalj om disse.

-

Kan norske verft komme inn i bildet?

-

Vi star fritt til B samarbeide med norske vedi, til tross for kontrakten med det chilenske vediet. Det er likevel umulig foirneg B gi meg ut p6 spådom- mer, sier Bjern Knutsen.

FBI Per-Marius Larsen

J

Johan Hustad gjenvalgt i RSKEINDUSTRIENS LANDS

FORENING

Johan Hustad, Kjdefjord er gjen- valgt som sentralstyreformann i Fiskeindustriens Landsforening, som har hatt Brstmte i Tromw.

Med seg i styret har han Evald Markussen,

Kasfjord, Harstad -(nestfor- mann)

Ole Klaudiussen, Varde, Torbjem Hjortdahl, Solfjellsjaen og

Olav Ellingsvåg, Langoyneset.

-

Islandsk klippf isksalg

I siste halvdel av mars ⁱ ar avtalte Island A selge 15.000 tonn klippfisk til Portugal, Spania og Italia, melder Nordisk Kontakt nr. 7/85. Avtalene representerer en verdi av 1.300 millio- ner kroner (30 millioner dollar).

Avtalene er inngatt av De islandske fiskeprodusenters salgsorganisasjon.

Portugiserne kjcipte ved 10.000 tonn.

Spania 3.000 tonn, 1.600 tonn solgte Island til Italia. Det forutsettes at klipp- fisken blir utskipet innen utgangen av

juni. 0.0.

386

^F.G. nr. 1 1, uke 23. 1985

gishets Gang

Surimi - ^{hva er nå det?}

Surimi er den japanske betegnelsen p& en mekanisk separert fiskemasse som er vasket og tilsatt stabiliserende stoffer, etter en over 500 &r gammel oppskrift. Surimi inneholder hverken kolesterol

,

fett eller karbohydrater og er meget proteinrik. Det brukes som

&stoff til

A

lage analoger, eller etterlikninger av ulike matreter. Det har vært en eventyrlig salgsutvikling for slike analoger i Japan, England og USA. Saerlig gjelder dette dkalte acrabsticks». Men surimi er like bra for andre analoger og kan derfor bli en hovedpillar i framtidens kosthold. Ettersp~rselspotensialet bare i USA er ca. 500 000 tonn &rlig og store fortjenestemuligheter venter derfor dem som forstår & gripe sjansen n&, skriver avisen national Fishermana. En investering i surimi er derfor en investering i framtiden. Ja, surimi er som sedlene i din lommebok

-

den kan brukes til alt. Den kan

gjem

noe rike og andre bare lykkelige. Eller hva?

Gammel oppskrift

Surimi er en hvit, lukifri, nesten smak- les, men meget næringsrik pasta, eller farse laget av oppmalet fisk som vas- kes pa en spesiell mate. Fra det 15. &hundre har en i Japan behandlet fiskehtoffet på denne maten. I vare dager har dette bildet forandret seg bare ved at en nå tilsetter stabiliser- ende stoffer for å øke holdbarheten ved fryselagring.

Prosessen ble først kalt ukarnabo- kom og produktet ble brukt til å lage en slags fiskegele, eller deig som ble lagt rundt bambusrør og kokt. Etter koking ble bambusmret fjemet og en hadde da et hult -rør. tilbake som SA ble kappet opp i skiver. Dette sluttproduk- tet Me kalt uchikuwa*, eller -bambus- ringer*.

Da som nå spiller vaskingen av det oppmalte fiskekjøttet en meget sentral rolle. I vaskingen fjemes alle vannop- pløselige fettstoffer, olje, mineraler og uorganiske salter som ellers ville ha framskyndet den naturlige forråtnelsesprosessen. Grundig vask- ing gir farsen stor fasthet, eller -ashi=.

Dette er avgjørende for farsens lager- holdighet og bindingsevne. Etter vask-

ing kan en tilsette konserveringsmidler.

f.eks. sukker, salt eller sorbiiol, slik at holdbarheten ytterligere kan økes, til omlag ett Ar.

Surimi er sunt.

Surimi har en meget gunstig nærings- og heisepmfil. 100 gram inneholder 16 gram protein. 75 gram vann, 0.2 gram fett, ingen karbohydrater eller koleste- rol og gir 80 kalorier (til sammenlikning gir 100 gram oksek~att eller 100 gram av det magre kjøttet fra kyllingbryst hhv. 350 og 107 kalorier).

Surimi spises imidlertid ikke ~rdtt..

Den har bindings- og smaksegenska- per som gjør den til ideell basis i produksjonen av ulike fristende analo- ger. Med den rette matteknologien blir den til krabbekjøtt, hamburgere, palser, ost, snacks og mye mer. Ja, japanerne spiser også sukkerby av surimi. Surimi blir i det hele tatt. som en ser, til hva som helst og det er derfor liten tvil om at en har et bemerkelsesverdig og meget interessant produkt for en ver- den som stadig har behov for rirnelige- re og gjeme mer enn fullverdige erstat- ninger.

Markedet

Surimibaserte erstatninger kan være det mrste som har -skjedd* for fis- keindustrien siden afiskefingrenem ble oppfunnet for 30 Ar siden, skriver -Na- tional Fisherman* entusiastisk. Mar- kedspotensialet er enormt. Hør bare:

Hittil har ucrabsticks* vært den domi- nerende varianten av disse asurimi- konstruksjonene* som pA få Ar nadde opp i et omsetningsvolum pa ca.35000 tonn til en verdi av ca. 3 milliarder kroner i 1984. Observa- tører spir en Mig omsetning pa omlag 500 000 tonn. til en verdi av 30 milliar- der kroner innen 1990 i USA alene. I England har surimibaserte analoger, særlig crabsticks, b l i meget populære og omsetningen skal iflg. -National Fisherman.. nylig ha økt med 900 % innenfor et kort tidsrom.

Selv om disse oppgavene fodvidt er li upresise, er det blant observaw rer ikke lenger noen tvil om at surimiba- serte angoler kan være framtidens mat i store deler av verden. For å kunne utnytte det store etterspørselspotensia- let er det imidlertid nødvendig å kunne beherske teknologien

som

transforme- rer fiskerastoffet til analoger og dette er ikke lært over natten. Dessuten er det nødvendig med betydelige investerin- ger i utstyr og driftskapital. Surimimar- kedet har derfor et noe eksklusivt preg og det vil dessuten bli stadig vanske- ligere for nykommere på produsentsi- den etterhvert som merkenavnene til de produsentene som er først ute far solid fotfeste i forbrukernes bevissthet.

Med den økte satsingen pA surmiba- serte analoger kan en derfor nå ane konturene av et kappløp

-

et kappløp der gevinsten for, eller fortjenesten til noen få -seierherrer>> vil bli meget betydelig.

K.S.J.

Utvidet kondemneringstil- skott

Forskriftene om tilskott til å trekke tralere over 250 brt. ut av konsesjons- pliktig fiske er nå endret til også å gjelde linefarby som har drevet fiske i Vest-Atlanteren.

Norges Fiskarlag tok initiativ til den- ne endringen overfor Fiskerideparte- mentet. Bakgrunnen er at det etter

hvert har blitt for s m i kvoter og lite tilgjengelige fiskeforekomster i dette området.

Før innføringen av økonomiske so- ner i 1977 drev sju norske linefartøy fiske i området. Etter innføring av 200 mils sonene fikk fem av disse sju anledning til 3 gå over i annet fiske. De to

som

fortsatte fiske i Vest-Atlanteren var -Skarheimm og -Bergbjømm, men n& er det heller ikke driwerdige forhold for disse to lenger.

Fiskeridepartementet har vurdert om de to fartøyene kan bli tildelt konsesjo- ner for annet fiske, men har ikke funnet å kunne ga inn for en slik løsning.

Derimot har en funnet at det vil være rimelig å vurdere å gi kondemnerings- eller salgstilskott. Og n i er det a i t d vedtatt at båtene kan komme inn under den allerede etablerte ordningen for trCilere over 250 brt.

K0-r

F.G. nr. 11, uke 23. 1985

387

FISKERIDIREKTORATET

Fast kontorassistent

1 ^{Vikariat som} farstesekretaer

I'

I Troms fylke er det ledg fast stilling ^--

^' som

kontorassistent og 2 _Ars vikariat som ferstesekretær. Begge stillingene er ved Fiskerirettlederen i Karisay kommune med Hansnes som kontorsted.

1 1

Kontorassistent mrk. «54/85*

I

Det kreves melse i maskinskriving, kjennskap til kontorregnskap, arkivering og vanlig kontorarbeid.

I(

^Vikariat farstesekretaer mrk. .55/85*

Sakere bar ha hnyere utdanning og godt Iqennskap til fiskerinæringen.

Minimusutdanning for stillingen er realskole eller 48rig skole og minst 2 h yrkesutdanning. Som yrkesutdanning regnes ftskerfagskde (fiskeri- skipperlinjen), fagskole i fisketiivirkning og fiskeindustri, næringsmiddel- teknisk skole, ingeniørskole (fiskeingenier) og kombinasjon mellom disse skolene og annen skole som gir relevant utdanning. I tillegg b0r

&erne ha erfaring fra fiskerinæringen. Annen utdanning blir vurdert i hvert enkeit tilfelle.

Begge stillingene er statlige og h n e s etter statens regulativ.

I

Kontorassistent fra itr. 7-15, _kr 83.100

-

kr 109.477 brutt pr. Ar. All yrkespraksis, omsorgcarbeide og offentlig tjeneste godskrives.

Fmstesekretær fra Itr. 16-21, kr 113.803

-

kr 141 .l41 brutto pr.

b

Tilgere saksbehandlerpraksis samt offentlig tjeneste godskrives.

M e r e med m e r e akademisk utdanning innplasseres som utgang- spunkt på Itr. 19, _kr 128.576 brutto pr. Ar.

For begge stillingene vil det bli trukket 2% av brutto lmn for medlemskap i Statens pensjonskasse.

Saknadene påferes merkenr. og sendes sammen med kopier av vitnemsl og attester til Fiskerisjefen i Troms, postboks 940, 9001 Tromw, innen 20.6.1985.

Nærmere opplysninger om stillingene kan innhentes hos fiskerisjef A.

Rasch jr., tH. (083) 55 622.

ul Fiskeridepartementet er det en ledig stilling som konsulentlferstesek- retær ved Kontoret for Forskning og rettledningstjeneste.

Kontoret arbeider med saker vedrørende fiskeriiorskning og utviklingsarbeid. og har ansvar for reitledningstjenesten for fiskerinæ- ringen.

Saker må ha høyere utdanning og gjeme kjennskap til fiskerinænn- gen. Ltr. 1 S23/16-21 i Statens lønnsregulativ.

Nærmere opplysninger om .stillingen ved henvendelse til byrAsjef Kirsti Grotnæs, tlf. (02) 56 36 80.

Saknad sendes Fiskeridepartementet, postboks 8118 _Dep.. 0032 Oslo 1 innen 18. juni 1985.~

Nye faggrupper i

g

NFFR har endret faggruppenes funk- cjonsperiode fra 3 til 4

Ar

med adgang til gjenoppnevning for en ny periode.

Faggruppene fAr felgende sammen- setning i perioden 1.1-85-31.12.48:

Forsker Per T. Hognestad

-

formann Fisker Nils Svendsen

Frneam. Thorvin Andersen (ny) Professor Karen Helle (ny) Fersteam. Chris Hopkins (ny) Fangst:

Prof. Stian Enchsen

-

formann (ny) Direktar Arnold Hansen

Forsker Erling Bakken Produktsjef Raymond Brede Skipskons. Nils Fiskerstrand (ny) Fisker Magnus Ytterstad (ny) Foredling:

Prof. Ame Bredesen

-

formann Disponent Ole H. E i k (ny) Forsker Georg Lambertsen (ny) Professor Jan Raa

Direkter Andreas Ocmundsvaag Bedrift, marked og samfunn:

Ass. dir. Jam Krog -formann Forsker StAle Seierstad

Profescor Rognvaldur Hannesson Prof. Abraham Hallenstvedt (ny) Direktør Svein ^A. Krane (ny) Akvakultur:

(Gruppen oppnevnt hesten 84) Gensekr. Leiv Grennevet - form.

Forsker Erlend Austreng Amanuensis Anders Fem0 Forsknsjef. Torkild Carstens Professor Ame Jensen Fersteam. Anders Klernetsen Forsker Gunnar Nævdal Fersteam. Jan A. Olafsen Forskningssjef Johannes Opstvedt Professor Gunnar Sundnes Fiskeoppdretter Svein Vik-Mo

388

F.G. nr. 11, uke 23. 1985

gishets Gang

Utviklir ^{- - rogram} for fiskerinæringa

Danmark utarbeidet i 1984 et utviklingsprogram ten i den danske fliiten. EF-kommisjonen uttrykte for hele sin fiskerinæring, inkludert oppdrettsnae- frykt for at kapasiteten skal bli for stor for de ringa. I v8r ble programmet godkjent i EF- fangstmuligheter som ligger i forliket EF-landene kommisjonen. Kommisjonen hadde bare en be- kom til i fiskeripolitikken.

merkning og den gikk p& utviklingen av kapasite-

Den overordna malsetting for dansk leringer må og& ha som utgangspunkt blir dessuten understreket at regulerin- fiskerinæring er d sikre at så mange at fisken skal tas i de perioder hvor den ger ikke må gjennomferes slik at en- fiskere som mulig, ut fra ressurssitua- gir Wrst økonomisk utbytte. Det vil si keitgnipper blir rammet av en eller fiere sjonen, får et stabilt og tilfredsstillende at kvaiiiet, størrelse og markedsfo'hld fiskestopper pb kort tid.

utkomme ved 3 drive fiske. Denne er optimale for dette fiskeslaget. Det Regjeringen understreker og& at mblsettinaen er formulert ikke bare av

hensyn fiskeme, men også for A trygge arbeidsplassene i fiskeindustri-

en

pd land. Danskene er interessert i å fa et mest mulig rasjonelt fiske som sikrer alle med tilknytning til næringa

en

rimelig levestandard. Dersom mblet blir nddd. vil det ogsd sikre bosetnin- gen i fiskeristrek langs den danske kyst.

Behold fleksibiliteten

Danske myndigheter ønsker og& at den danske fiskeflåten skal beholde sin Reksibiliet slik at den har muligheter for

a

utnytte skiftende bestandsforhold

optimalt..

.

For

a

n& dette malet er en fornyelse

L

av flåten og utvikling av fangst- og behandlingsmuligheter en forutsetning.

Kvalitetskravet til ilandbrakt fangst blir understreket i programmet.

Når det gjelder utviklingen av utradi- sjonelle fiskerier, mener den danske regjering at det skal foretas løpende forsek med nye fiske- og fangstmeto- der, og undersøkelser for å kartlegge uutnyttede ressurser ressurser skal foregå kontinuerlig.

Når det gjelder eierstrukturen, mener de danske myndighetene at hovedten- densen fortsatt skal være at fiskeme sjøl eier største delen av flaten.

Reguleringer viktig

Midler for å nå disse malene blir sj~lsagt også trukket fram i meldinga.

Fsrst og fremst blir det pekt p3 regule- ringer av fisket bygd på biologenes tilradinger til uttak av havet. Slike regu-

Ovwoidna malsetting er & sikre at SA mange fiskere som mulig filr et tiliredb stillende utkomme.

F.G. nr. 11. uke 23, 1985

389

Siskets Gang

sentasjon av bade biologer, teknikkere og fiskere. I treårsperioden 198587 vil denne gruppen ha 15 mill. kr. til dis- posisjon. Milene skal benyttes til in- nkjap av nye redskap dler som garanti for minstelott pA turer

som

bli gjort for A prme utstyr eller for A lete etter nye fiskemuligheter.

For å tilpasse flåtens struktur til ressursgrunnlaget vil regjeringen ty til virkemidler som regulering av adgan- gen til fisket, hjelp til finansiering, stratte til kapasitetsulpasning og stnrtte til tiskerikonsulenter som har bade tek- nisk og driftcekonomisk rådgivning i sitt kompetanceomdde.

Finansiering

Den danske fiskeribanks utlånsramme var i 1984 p4 omlag 5 mill. danske kroner i konkter. Tii nybygg kan det KvaiihMcmd

under&&& i programmet. til 'ladbmkt fisk Mlr gis inntil 85 % av kontraktprisen, for fartay som koster mer enn 3 mill. kan

den har til hensikt å prioritere bygging eller opprusting av fartay som kan raskt omstilles til alternative driftcmAter.

Forseksfiske viktig

En viktig forutsetning for å sikre dansk fiskeris framtid er at det hele tiden blir utprmd nye fangstmetoder og at det blir gjort undersakelser for å finne fram til nye fangstplasser bade for allerede utnyttede og uutnyttede fiskeslag. Det vil bli opprettet en styringsgruppe for slikt forsaksfiske som skal ha repre

det derimot bare gis inn til 80 % av kontraktssummen. Lgn kan bare gis til yrkesiiskere og avdragstiden er 20 Ar.

Til kjap eller ombygging av brukte

faw

kan det gis inntil 75 % av verdien i l& om baten er under 10 år. Er den eldre, er grensen satt ved 65 % av verdien, men det kan ikke gis til fartay som er over 30 Ar. Til ny motor kan tiskarbanken IAne inntil 75 % av kon- traktsprisen med nedbetaling over 10

&r dersom fartayet er under 30 gr.

Danskene mener disse Iåneord- ningene er med bade pi3

A

fornye flåten og å gi st0ite til at fiskerne sjel eier Mtene.

Regulering av adgangen

Gjennom lowerket kan fiskerideparte- mentet regulere adgangen til fisket. Nå arbeides det med et reguleringscystem som vil få virkninger for utformingen av retningslinjene for tilpassing av fl4teka- pasiteten i dansk fiske. I mellomtiden er det, som nevnt et annet sted i dette nummer av Fiskets Gang, innfart stopp Mde i nybygging og forlengelser av fartay.

Danskene har en egen lov om kapa- sitetstilpassing fra mars i 1984. 1 med- hold av denne kan fiskeriministeren bruke 40 mill.kr. den neste tre

b

perioden til en kondemneringsordning etter retningslinjer som minner om de norske. Det er ventet at dette vil fare til en kapasitetsreduksjon p4 ca. 6.000 brt. eller ca. 5 % av den samlede tonnasje i danske fiskerier.

Investeringstilskudd

I Danmark finns det og& lovhjemmel for å gi tilskudd til investeringer ombord i fartay for A &e produktiviteten ved bedre fangsbehandling, dette gjelder og& investering i utstyr som tar sikte pA A ska den delen av fangsten som går til konsum. Det kan og& gis stratte til omlegging til annet fiske og til inves- tering i nybygg over 5 brt. I tillegg kan det gis tilskudd til utstyr for energido- nomisering. I alt er det satt av 1 10 millioner til slike strukturtiltak i perioden 1984-1 986, melder Dansk Fiskeritid- ende.

B Kari 0stenrdd Toft

' ^{' I}

r* ^{lån og} I ~ y v e ,

Bruhagen

Etter anbefaling fra Fiskeridirekto- ratets kontrollverk, Kristiansund N. har Kronborg AIS vIOttar Kronborg, fått godkjent sitt an- legg for ferskfiskpakking, begren- set til mottak av sleyd fisk. Anleg- get er tidligere innfert i Fskeridi- rekterens register over godkjente tilvirkningsanlegg med reg.nr. M- 140 under avdeling M filetering, 06 brrfisktilvirkning, 07 saltfisktil- virking og 09 sildesalting. God- kjenningen utvides nå til å gjelde 01, ferskfiskpakking begrenset til mottak av sleyd fisk.

Ballestad

Etter anbefaling fra Fiskeridirekto- ratets kontrollverk, Svolvær, har Joh. Rists senner fått godkjent sitt anlegg for 01 ferskfiskpakking, 06 tørrfisktilvirkning, 07 saltfisktil- virking, og 09 sildesalting. Anleg- get er innfert i Fiskeridirektoratets register over godkjente tilvirkings- anlegg med reg. N-314.

MIS «Trygvason»

Svein Atle b n n i n g m.fl., Bwn- lo, har fått tillatelse til å drive trAmke etter industrifisk, unntatt

etter lodde, med mls e<Trygvaconm (ex. ~Vikeysund~) H-310-B. Tilla- telsen gjelder trålfiske etter indu- strifisk (ayepål, tobis m.v.) i omrd- det syd for W0n.br., sei, hyse, torsk, hvitting m.v. i området syd for 65"n.br.. og kolmule og polar- torsk (industritråltillatelse). Tilla- telsen gjelder ikke for tralfiske etter lodde og etter vassild i omra- det nord for 62"n.br. og _{den gir} ikke rett til A drive trAlfiske etter industrifiske nord for 64"n.br. Far- byet er bygget i 1967 og har en BRT på 177 tonn, lengste lengde er 30,66 m.

-ke-

390

^{F.G. nr. 11. uke 23, 1985}

giskets Gang

ProduktutviT ^{" ag,} ri r;',nalis( ring og

effektivisering

Danske myndigheter venter at utvik- l i i r a m m e t skal sikre en rasjonell utvikling av fiskerinæringa.

I programmet heter det at det

er

en forutsetning at de ulempene Danmark bie @M under forhandlingene om en fiskeriavtale i EF, deivis blir kompen- sert ved finansidl statte til produktFor- bedringer, rasjonalisering og effektivi- sering. V iforutsettes det at forbe- dringer, rasjonalisering og effektiviser- ing. V i r e forutsettes det at fobdrin- ger legges til reite slik at de dekker de forskjellige behov

com

utkrystallirer seg i

de

forskjellige fiskerier.

Virkningene

av programmet bar

-

i stikkords f m

-

være:

Akvakulturen

Virkningene av utvudingsprograrnmet n L det gjelder akvalailhir,

er

svært avhengig av forsknings- og utvikling- sinnsatsen som Mir gjort pil om&kt.

Ogs& i Danmark er innsatsen p4 akvakuituromddet intensiirt de siste

&ra, forskningsinsaitusjonene har fAti

&e bevilgni*,

mer

folk og bedre aheiddomoid. De danske myndghe- ter mener denne utviklingen vil fortset- te gjennom EF's fiskeriforskningcpro- gram og gjennom

camarbeid

med de andre n o r d i e land.

Dessuten er det satt ned en styrings gruppe i f i s k q e m e n t e t

som

skal vurdere akvakulnirens ramrnebetingel- ser n& det gjelder syseisetting og ekcporbnuligheter.

tradisjonelle mærer, senere vil det tro- lig g& mer i retning av anlegg p& land der saltvann blir pumpet inn.

Produksjonen ph oppdretissida vil W i g &e fra 700 tonn i 1983 til 3.000 tonn i bet i Iapet av 10 år. Oppdrett i ferskvann er nB oppe i 25.000 tonn i M. I stigende grad vil fe~kvannsvolu- met bli brukt til produksjon av settefisk til oppdiett i saltvann. Det er likevel ventet at produksjonen av fisk i fers- kvann kan

&es

med 5.000 tonn i

het

i Iplpet av 10 &r.

utvikliing være avhengig av forbedret viten om forskjellige styringssystemer.

En regner imidlertid med at det skal

-

-

Kvaiiiets- og produkfforbedring ^, være grunnlag for A &e produksjonen

-

rasjonalisering av farbyenesdrift for ming i fra 20 tonn i

&et

i 1983 til 2.000 tonn i

å redusere driftskostnadene Imipet av de neste 10 Ara.

-

Tilpaccing av I Danmark ser det ut til at utviklingen av mensetning og fleksibilitet oppdreltsnæfinga f m i og fremst vil

bety rakning i saitvannsoppdrett av

ar- m

^{Kan Øst-}

I utviklingsprogrammet understrekes ret. I faste omgang vil dette skje i det at kysffisket fortsatt h drives av

STA

farby og regjeringen er opptatt av B sikre denne flaten et godt drifts- grunnlag.

Systemet for omsetning av fisk og industriens etterspørsel må legges opp til A favorisere bedre kvalitet p5 fisken.

Det allerede eksisterende ornsetnings- system, mener danske myndigheter, gir et godt grunnlag for prisdifferensier- ing p& konsumfisk.

NAr det gjelder industrifisk, som i Danmark stort

sett

blir levert p i kon- trakt, blir den vanligvis avregnet etter fast p&.

Dansk Fiskeritidende melder at fis- kerninisteren og danske fiskerorgani- sasjoner nå vurderer mulighetene for en justering av kvalitetsnomiene

og

_for

skjerpet kvalitetskontroll.

Men og& dansk i fiskeindustri stiger etterspmellen elter bedre kvaliteter.

N& det gjelder mjd- og oljeindustrien, er n4 fiere nye produkt til akvakulturin- distrien pi3 veg inn. produkt som bare kan framstilles av heit friske råvare.

danskene med å kunne utvide steikt i de kommende

åra.

mens

Omdpnrlrfbken

^,&ei dypvannsreker og Innenfor konsumfisket er det tors- -hummer i Nordsjmn, Skagerak kefiskeriene som dominerer ogsB og Kattegatt allerede har f&t et i Danmark. De siste Ara har det befydelig omfang.

vært tendens til reduksjon i tors- Alefisket er fortsatt en viktg kefangstene W e i Nordsjmn og inntektskilde for fiskerne i indre Skagerak, mens torskefisket i 0 s - farvann, men det har vært en tersjøen harvært betydelig. Fiske- nedgang og& i dette fisket de re fra Jylland er blant de som har siste Ara. Industrifisket har deri- fulgt endringene i fiskemeristeret mot vært svært stabilt i omfang og og n& i stor grad deltar i torskefis- har avgjerende betydning for fis- ket i Østersjaen. ket som blir drevet fra de store Utviklingen i fisket etter flatfisk havnene p6 Vest- og Nordjylland.

har ikke vært tilredsstillende. Framtida ser lys ut, med gode Grunnen er at det har værl muligheter for avsetning av kvali- vanskelig B fB til et fiske i SA stort tetsfisk til spesielle fornal.

omfang som bidogene har tilrådd. Når det gjelder flaten er ned- Dessuten har prisniet vært rela- gangen i bruttotonnasje p& 15 % tivt lavt. fra 1 9 i i til 1984, mens tallet p&

Sildefisket i Nordsjm regner fartey er redusert med 10 %.

F.G. nr. 11, uke 23. 1985

391

gishets Gang

Solund Il

Olav Steinsey, Hersvikbygda, har fatt midlertidig tillatelse til å etablere anlegg for dyrking av bihkjelllasters. Anlegget er lokali- sert i Hagefjorden ved Hueynes, Solund kommune, Sogn og Fjordane fylke. Anlegget er i Fis- keridirektoratets register gitt

reg.nr. SFIsu 306. Tillatelsen er midlertidig og faller bort etter to

Ar.

Averq

Halvar Kalvey, Averey, har fått midlertidig tillatelse til å etablere anlegg for dyrking av blhkjelll asters. Anlegget er lokalisert til astre del av KgrvAgen, Averøy kommune, Mere og Romsdal fyl- ke. Anlegget er i Fiskeridirektora- tets register gitt reg.nr. Wav 320.

Tillatelsen er midlertidig og faller

I

bort etter to ar.

Gullesfjord Laks, Bogen i Kvæfjord,

har fått tillatelse til å utvide sitt anlegg for oppdrett av laks, ørret og regnbuearret, reg. nr. TJkf 1, lokalisert i Bogenbukta vestsiden av Gullesfjorden, Kvæfjord kommune i Troms til 8.000 m3 mærvolum.

Golund

Ingoii Ytrey, Ytreygrend, har fatt midlertidig tillatelse til å etablere anlegg for dyrking av blåskjell/

asters. Anlegget er lokalisert ved Husøyholmane, Solund kornrnu- ne, Sogn og Fjordane fylke. An- legget er i Fiskeridirektoratets re- gister gitt reg.nr. SFIsu 305. Tilla- telsen er midlertidig og faller bort etter to år.

Kurt Helgevold,

Bru, har fått tillatelse til å etablere anlegg for oppdrett av lakdørreu reyearter, lokalisert til Nygårdsvik, Sogn, Rennew kommune i Ro- galand med et mærvolum på 3.000 m3. Tillatelsen faller bort dersom den ikke er benyttet inne

to ar.

lån og l ~ y v e

M/S landegoværing»

-og

-NygBid, F M a n g , har f&tt tillateise til A ervenre eien- domsretten til d s =Lar&govær- ing*. N49-B. Farbyet kan ikke nyites til fiske med t& uten etter samtykke fra Fiskeridirektaren.

Fartnyet er bygget i 1978. er 48 brt. og lengste lengde er 1926 m.

M/S askarheim Seniorm

Tor Raymond Skarheim, Kabel- vag, har fatt tillatelse til A drive t r W e etter reker med rnls aSkarheim Senior., N-4-V. Far- t0yei er en r e k e t h r med indu- stritralkonsesjon. Fartayet er byg- get i 1958. er pil 71 brt. og lengste lengde er 21.58 m.

Fotlandsvag

Jakta Fiskeoppdm A s , Lone-

!hg, har fatt konsesjon for etab- lering og utvidelse av settefiskan- legg for en Cirhg produksjon av inntil 500.000. stk. sjdyktig sette- fisk laks/aurelregnbogeaure. Ut- videlcen skal skje i næranlegg i tilknyling til matfiskaniegget i Fot- IandsvAg, Ostemy kommune, Hordaland. Konsesjonen faller bort dersom den ikke er benyttet innen to ar.

Nils Pedersen,

Ki-. Etter anbefaling fra Fiske- ridirektoratets kontrollverk, Svol- vær, har Nils Pedersen fått god- kjent sitt anlegg for frysing. Kapa- siteten for fryseinstallasjonene blir følgende: Fryselagervolum 100 m3, luftfryser 800 kgfdøgn, kornpressorkapasitet 7.400 kcaVh vi-W I

+

35"c. Anlegget er tidlige- re innført i Fiskeridirektorens re- gister over godkjente tilvirkning- sanlegg med reg.nr. N-1148 under avdeling 01 ferskfiskpakk- ing, 02 filetering, 06 tmfisktiivirk- ning, 07 saitficktihnriaiing og 09 sildesalting. Godkjenningen utvi- des nå og& til 6 gjekk 03, frysing.

Sjafisk, Grovfjord

Etter anbefaling fra Fiskeridirekto- ratets kontrollverk, Tromsø, har S j d s k fått godkjent sitt anlegg for pakking av ferskfisk og frysing.

Kapasiteten for fryseinstallasjoner beregnes til følgende: Fryselager- volum 152 m, luftfryser 2.5 tonn/

døgn.

Kompresorkapasitet 16.000 kcaiih vt2Y+35"C.

Anlegget er innført i Fiskeridi- rektorens register over godkjente tilvirkningcanlegg med reg.nr. T- 437 under avdeling 01 ferskfisk- pakking og 03 frysing.

John Johnsen, Berg i IMge land, har fatt midleradg tillatelse til h etablere anlegg for dyrking av blacjelllasters. Anlegget er i Fis- keridirektoratets register gitt reg.nr. Nisa 303. Anlegget er lo- kalisert mellom Gu~slqærene, S8mneyas fastside, S m n a kommune, Nordland fylke. Tillatel- sen er midlertidig og faller bort etter to &r.

Altalaks Als

Gunnar Lie, Kviby, har fått kon- sesjon for utvidelse av sitt klekkeri og settefiskanlegg for en Btig produksjon av inntil 300.000 stk.

sjedyktig settefisk. Lakslsjømyei regnbogeaure lokalisert ved utle- pet av Lakseelva, Kvitby kommu- ne, Finnmark fylke.

Vandve

Etter anbefaling fra Fiskeridirekto- ratets kontroliverk, Svolvær, har Sjetun Laks, v/Karie Andersen fAtt godkjent sitt anlegg for 01 pakking av oppdrettsfisk. Anleg- get er innført i Fiskeridirektørens register over godkjente tilvirking- sanlegg med reg. N-1075.

Veidholmen

Godkjenningen for anlegget M-84, Veidholmen Fiskesamvirke AIL, er trukket tilbake og anlegget er streket i Fiskeridirektwens regis- ter over godkjente fisketibirkings- anlegg.

392

F.G. nr. 11, uke 23, 1985

v i s k e t s Gang

I FISKERIDIREKTORATET

I Miare og Romsdal fylke er det ledig stilling som fiskerirettleiar i kornmunane Sande og Vanylven. Larsnes er kontorstad.

!%jarar k r ha hegare utdanning og godt kjennskap til fiskerinærin- ga. Minimumsutdanning for stillinga er realskole eller 9-årig skole og minst 2 Ars yrkesutdanning. Som yrkesutdanning reknar ein fiskarfag- skole (fiskeskipperlinja), fagskole i fisketilvirking og fiskeindustri, næ- ringsmiddelteknisk skole, ingeniørskole (fiskeingenier) og kombinasjo- nar melleom desse skolane og annan skole som gjev relevant utdanning. Sakjarar med utdanning innan biologiakvakultur vert opp- fordra til & Wqe. I tillegg bar dyarane ha praksis fra fiskerinæringa.

Anna utdanning blir vurdert i kvart enkelt tilfelle.

Stillinga er statleg og Fiskeridepartementet har utarbeidd instruks.

Stillinga ver Imt etter kr. l %l 9, kr 101.258

-

kr 128.576, etter staten sitt regulativ avhengig av tidlegare praksis. akjarar med m a r e utdanning vert lent etter Itr. 19-22, kr 128.576

-

kr 148.059. Det ver trekt 2% av Ima som innskot i Statens pensjonskasse.

Saknad mrk. a53/85æ og kopiar av vitnemal og attestarFrt A sende til F~kerisjefen i M m og Romsdal. boks 513, 6001 Alesund innan 20.6.1 985.

Sp0rsmAI om stillinga kan stillast til fiskerisjef Peder Ellingsvåg, tlf.

(071) 21 023.

Loboratoriebetjent

Ved Fiskeridirektoretet. Avdeling for kvalietskontroll, Sentrallaboratori- et, er ledig stilling som betjent for snarlig tiltredelse.

Betjenten må utføre budtjenester og delta i ordensrutiner, analyser og undersøkelser av fisk og fiskevarer.

W e r e med yrkesskolens laboratorielinje eller artium vil bli foretruk- ket. Ferdighet i maskinskriving vil være en fordel.

Stillingen lønnes etter Itr. 7-14 i statens regulativ, for tiden kr 83.100 til kr 105.296 brutto pr. Ar. Fra lønnen går 2% innskudd i Statens pensjonskasse.

Søknad mrk. ..63/85- med attester og vitnemål sendes Fiskeridirektø- ren, postboks 185, 5001 Bergen, innen 20.6.85.

Kjemi praktikanter

Fiskeridirektoratet, Sentrallaboratoriet, Møllendalsvei 4, Bergen, skal den l. august 1985 ta inn nye praktikanter.

Arbeidet gir god førsteopplæring i laboratoriearbeid og er godkjent som praksis for vidaregåande skular.

Praktikanten får len etter lennssteg 1 i statsregulativet, kr 5.008 brutto pr. månad. For lovfest medlemskap i Statens pensjonskasse vert trekt 2% av bruttolm.

Skriftleg -ad mrk. «62/85= med kopi av attestar og vitnemhl vert å senda Fiskeridirektøren, postboks 185,5001 Bergen, innan den 20. juni 1 985.

100 mill. i ekstra likvidi- tetslån

Stortinget har vedtatt å bevilge 50 millioner til likvidiietslån til fiskeflåten og 50 millioner i likviditetslån til mindre fiskeindustrianlegg. Begge bevilg- ningene kommer som tillegg til det som tidligere er satt av til slike lån på fiskeriavtalen.

Dessuten er det bevilget 3 millioner til dekning av pdlrapne renteutgifter for IAneordninger i 1985. Lånene er rente- og avdragsfrie i 1985 og -86.

Bakgrunnen for disse ekstraordinæ- re tiltakene i fiskerinæringa er svikt i ressursgrunnlaget for store deler av flåten. Den store svikten i torskefiske- riene har ført til store økonomiske problem, og de færreste har ikke mu- ligheter til

a

kompensere de store tapene i løpet av Aret.

Tallenes tale er klar. Reduksjonen i torskefiskeriene var i midten av april på rundt 30% sammenlignet med i fjor.

Den samme reduksjonen har funnet sted i skreifisket. Tallene fra fjorhet ble lagt til grunn for forhandlingene

om

sintieavtalen, og disse viser seg nå alt& ikke A holde.

Men &t positive i situasjonen er at dette bare er en overgang. Havforsker- ne har de siste år registrert sterke Arsklasser av bade torsk og hyse, og prognosene antyder at langtidsutbyltet kan ligge mellom 800.000 og 1 mill.

tonn. Med dagens mønster for fordel- ing av bestandene mellom Norge og Sovjet gjeldende også i framtiden, be- tyr det et norsk fiske pa mellom 400.000 og 500.000 tonn i året.

Men fram til den tid er våre myn- digheter sjølsagt interessert i a gi han- dlingsfrihet til bater og industri som har fatt merke svikten i torskefiskeriene i størst grad.

Nå skal det ikke glemmes at den positive utviklingen i rekefisket har ført til at en del av de som tradisjonelt har hatt torskefiske som sin viktigste næ- ringsveg, har kompensert en del av torskesvikten gjennom deltagelse her.

Noen som i en viss grad har dempet virkningen av den sterke svikten i torskefiskeriene.

K0-r F.G. nr. 11. uke 23, 1985

393

giskets Gang

Nybygg, Tromss,

Erik Knoph, Tromse. har fatt til- latelse til A erverve eiendornsret- ten til et nybygg p& 22.90 m lengs- te lengde. Tillatelse til B innfrare nybygget i merkeregisteret kan pilregnes. Fiskeridirektmen finner

og& A kunne gi tilsagn om at det

vil kunne p&egnes loddetrWllat- else for nybygget pA vilar av at mls aVakqæ, T-1 12-T. trekkes ut av konsesjonspliktig fiske.

Nybygg, Varda,

Per Ame

Hansen,

Varda, har fatt tillatelse til A erverve eiendomsret- ten til et nybygg p& 89,9 fot lengste lengde. Tillatelse til A in- nf0re nybygget i merkeregisteret kan phregnes. Fiskeridirekteren finner ogsl A kunne gi tilsagn om at det vil kunne Mregnes loddet-

&illatelse for nybygget.

M/S «Norbrisa

Gakiel M u m , Hagsbygda, har fatt tiilateise til A drive tralfiske eiter indmbifisk (q@, tobis m.v.) i omddet syd for 64"n.br., sei, hyse, torsk, hvitting m.v. i omddet syd for 654i.b.r., og kol- mule og polartorsk. Tillatelsen gjekler ikke for trålfiske etter vas- sild i omrildet for 62"n.br.. og den gir ikke rett til B drive trwske etter industrifiske nord for 64On.br.

MiS «Rissy»

Magnus Gundersen, Ballangen, har fAtt tillatelse til A erverve eien- domsretten til mls -Risøy.. N-36- A. Fartøyet kan ikke nyttes til fiske med trål uten etter samtykke fra Fiskeridirekteren. -Ristay= tilherer nA Odd Tohorgsen. Andenes.

M/S «Tonefjell»

Martin Tore Sivertsen, Myre, har fått tillatelse til å erverve eien- domsretten til rnis eTonefjelln. T- 75-EK. Fartøyet kan ikke nyttes til A fiske med trål uten etter samtyk- ke fra Fiskeridirekteren. Karl Krra- W, Melqvær, er i dag eier av fartøyet.

M/S «Hoddevik»

KIS Otto Hoddevik, Miliny, har fått tillatelse til også

a

drive tråffis- ke etter kolmule i områdene vest av O-meridianen og 8st for 0- meridianen og tast for 0- meridianen nord for 62"n.br. samt traffiske etter lodde og polartorsk med rnls ~Hoddevikæ, SF-27-V.

~Hoddevik. har ringnotkonse- sjon. IndustritrAtiillatelsen gir ikke adgang til B drive tråltiske etter andre fiskearter enn de her nevn- te. Den gir heller ikke adgang til A drive thffiske etter kolmule i om- rAdene B S ~ av O-meridianen w r for 62"n.br.

M/S #Polly»

Sivert Jensen m-fl., Akrehamn, har fAtt kondemneringstilskott pA kr. 250.000 for mls *Polly*, R- 148-K. Utenble bygget i 1948 og var p& 25 BRT, lengste lengde var 14,72 m. Fartøyet var en industrit- raler.

M/S «Ledhoim»

Bjarne Abbedissen, Kjerrgar- den. har fAtt kondemneringstil- skott p& kr. 400.000,- for mis -Ledholmæ, H-200-A. Wten ble bygget i 1902 og var p4 47 BRT, lengste lengde var 22,27 m. Far- byet var en industritråler.

MiS #Skare»

Verner Frandsen og Per Ander- sen Sund, Mandal, har fått kon- demnenngstilskott PA kr. 526.000,- for mis .Skare-.

VA-59-M. Fartayet ble bygget i 1947 og var på 66 BRT. lengste lengde var 22,36 m. Fartøyet var en induaritraler.

Brannsrysund

Kjell Oterholrn, Brønnøysund, har fatt midlertidig tillatelse til å etablere anlegg for dyrking av blåskjelUmterslokalisert i Skutsjø- en p3 Torget, Ermnøy kommune, Nordland fylke. Anlegget er i Fis- keridirekbrens register gitt reg.nr. Nbr. 304. Tillatelsen er midlertidig og faller bort etter to

Ar.

394

F.G. nr. 1 1, uke 23. 1985

Værlandet

Jermund Landny, Værlandet, har fAtt midlertidig tillatelse til A etablere anlegg for dyrking av bl&skjell.mters lokalisert innanfor Kiypeholmane, Væray, Askvoll kommune, Sogn og Fjordane fyl- ke. Anlegget er i Fiskeridirektora- tets register gitt reg.nr. SFla. 304.

Tillatelsen er midlertidig og faller bort etter to Ar.

Storesund

Gustav Lillebe, Storesund, har att midlertidig tillatelse til A etablere anlegg for dyrking av M&skjellj/asters, lokalisert ved Risholmen, Storesund, Fjell kommune, Hordaland fylke. An- legget er i Fiskeridirektoratets re- gister gitt reg.nr. Hlf. 313. Tillatel- sen er midlertidig og faller bort etter to

Ar.

Værlandet

Torbjnm biand, Værlandet. har fAtt midleradg tillatelse til A etablere anlegg for dytking av MaskjelUesters, lokalisert innafor Klypholmane, Væray, Askvoll kommune, Sogn og Fjordane fyl- ke. Anlegget er i Fiskeridirektora- tets register gitt reg.nr. SFla. 305.

Tillateisen er midlertidig og faller bort etter to Ar.

Haray

Reidar E. Sanduy, har fAit midler- tidig tillatelse til å etablere anlegg for dyrking av blAskjelUøsters. lo- kalisert ved HAværet, Sandey kommune, Mere og Romsdal fyl- ke. Anlegget er i Fiskeridirektora- tets register gitt reg.nr. Mlse. 306.

Tillatelsen er midlertidig og faller bort etter to år.

Værlandet

Asta Landny, Værlandet, har fatt midlertidig tillatelse til A etablere anlegg for dyrking av blåskjeli/

øcters, lokalisert w r om Vanger- holmen ved Væray. Askvoll kommune, Sogn og Fjordane fyl- ke. Anlegget er i Fiskeridirektora- tets register gitt reg.nr. SFla. 306.

Tillatelsen er midlertidig og faller bort etter to Ar. -ke-

Kronpri

Mange har vitja Fiskeridirektoratet sin Akvakulturstasjon p& Austevoll. Akva- kulturinteresserte både frA innland og utland har lagt turen innom stasjonen.

Men gjævare vitjing enn H.K.H. Kron- priris Harald har ikkje stkjonen hatt.

Kronprinsen kom til Akvakulturstasjo- nen i vakkert sommarvær 21. mai. Den populære kronprinsen har som kjent mange interesser. Mellom anna er han kjent

m

ein ihuga laksefiskar i Lær- dalselva. Laks og lakseoppdrett sto naturlegvis pA programmet denne maidagen.

Under oppdrettsmesa i Trondheim i 1983 fekk Kronprins Harald invitasjon til denne vitjinga fra Fiskeridirebr Hallstein Rasmussen, men f0rst i år hga det seg slik at han kunne ta den lenge etteriengta turen til oppdretts- kommunen Austevoll.

Det fine været gjorde sitt til at kron- prinsen fekk eit minnerikt møte med Austevoll og den mangslungne akva- kulturnæringa. Informasjon om opp- drett av marine fisk og skaldyr vart servert kronprinsen i store porsjoner Mde av forskar og oppdrettar.

F m t ute var bestyrar Ingvar Huse ved Akvakulturstasjonen. Forskings- sjef Dag Meller helsa ferst represen- tanten frå det norske Kongehuset vel- komen, men overiet straks ordet til Huse som grundig orienterte om verk- semda pfi stasjonen. Interesa og spa- j e w a var tydelegvis stor, ikkje berre hos kronprins Harald, men også adju- tanten hans viste interesse og innsikt i norsk akvakultur.

Til Hyltropollen kom kronprinsen etter besak p& to private oppdrettsan- legg. Forskar Victor Øiestad fekk æra av B orientera kronprinsen om det velukka torskeprosjektet i Hyltropollen.

Kveite og det siste nye om kveitepro- sjektet vart venteleg ogsri nemnt, etter- som det no ser ut til at Øiestad og hans kollegaer har klart meisterstykket B driva fram kveitelarvar til yngelstadiet.

Med slik sterk tru som forskarane ved Akvakulturstasjonen har på kveite som

H . U . Kronprins Harald fekk og& sjB Hyltropolkn ved AkvakuituirrtasJonen.

Hei er det forskar Victor Diestad som oiienarai kronprinsen om produksjon av torskeyngel i poll. Kronprins Harald teldc og&

sp

merking av torsk.

ns Harald på Austevoll

oppdrettsfisk i framtida, skulle vi tru om oppdrett av fisk og andre manne kronprinsen i dag sit inne med kunn- organismar, sto Austevoll kommu- skapar om dei forventingane forskara- ne med ordfarar Knut K. Kalvenes i ne har til kveita, men også om dei spissen, som vertsskap for ein framifr&

problema kveiteforskinga i dag strir lunsj på Bekkjarvik Gjestgiveri med alle

med. havets delikatessar.

Etter om lag tra timars orientering ^0.0.

F.G. nr. 11, uke 23, 1985

395

gishets Gang

>

Norges Fiskeriforskningsdd -NFFR - finansierer og har faglig tilsyn med forskning. Radet skal trekke opp retningslinjer for en samlet norsk forskningspolitikk for kystsamfunnene, fiskerinæringen og det marine milja, og planlegge og prioritere forskning p i dette omddet.

Forskningsbevilgninger

For 1986 fra Norges Fiskeriforskningsråd (NFFR)

Søknader om beviigninger fra Norges Fiskeri- forskningsdd (NFFR) til gjennomføring av forsk- ningsprosjekter i 1986, mA sendes riidet innen l. juii 1985.

Bevilgninger gis til forskningsprosjekter med til- knytning til det marine miljø, innenfor f a g o m e n e Fiskerienes naturgrunnlag, Fangst/ Fartcy, For- edling, l3edrift, Marked & Samfunn og Akvakuitur.

Nrn-Program:

PRO MARE (Marinøkologisk forskning i Arktis) Søknadsfrist 1. juli.

FRISK FISK (Sykdomsforskning på fisk) Søknadsfrist 1. juli.

ENERGIFORSKNING (Midler gjennom OED) Søknadsfrist 1. juli.

Ssknadsprosedyre:

NFFR _har g&tt bort fra kravet om årlig prosjekt- søknad. Det kan wkes om støtte for hele den tiden

et prosjekt er planlagt å vare .

9knadsskjema og veiledning f&.s ved henvendelse til:

/fl-

Mefon ⁽⁹⁷⁾ 92 18 11. Postboks 1853, i001

~~

igjen til totalkvoten som er satt på

Vassild

^15.000 tonn i dette vårfisket. Ca. 113 av kvoten er tatt til nå.

Maksimalkvoten i vassildfisket nord for Maksimalkvoteordningen blir opphe- Stad er &et fra 500 til 700 tonn. vet 30. juni. Hastfisket etter vassild er Bakgrunnen for denne skningen er at ikke regulert med kvoter. Det er imid- noen av fartøyene som driver vassild lertid satt en totalkvote

M

2.000 tonn fisket nP nærmer seg maksimalkvoten for hastfisket.

sin, mens det fortsatt er svært langt K0T

markedet

- 22. april i

år

ble det innført fangststopp på sardiner i Chile.

Denne fangststoppen skulle vare en måned. Mer drastisk var stoppen

i

anchovetafisket i et halvt år fra 15. april.

Disse restriksjonene i chi- lensk fiske førte til en oppgang i prisene på sildemjøl med US$

20 til US$ 270 fob.

Men før innføringen av disse stoppene, hadde Peru og Chile begge inngått gunstige kon- trakter med blant annet land i Vest-Europa, Sovjet og Kina.

Under forhandlingene om dis- se kontraktene steg prisene på sildemjøl fra US$ 2151225 til USS250 fob. Dette har fart til at hverken Chile eller Peru e r særlig aktive på salgsmarkedet for tida. I Chile, hvor lagrene av sildemjøl nå ligger rundt 100.000 tonn som ennå ikke e r solgt. venter en nå spent på resultatene av sardinfisket som startet igjen 22. mai.

1 Danmark har det viert en bra økning i produksjonen av sil- demjøl de to første månedene i

år

sammenlignet med 1984. I år ble det produsert 24.200 tonn i januar og februar. I 1984 var produksjonen på

21.300

tonn, mens en i 1983 produser- te 22.600 tonn i samme perio- de. Danske sildemjølprodu- senter har også sluttet svært gode kontrakter for levering i slutten a\: innevairende Ar.

Pa Irland var sildemj0lpro- duksjonen

i

1984 mer enn dob- belt sa høg som aret før.

165.000

tonn var produksjonen

i

1984

i

motsetning til 67.000 tonn i 1983. Og ~kningen fort- setter.

I

januar

1985

ble det produsert 21.400 tonn mot 10.400 tonn i samme måned

i

fjor. Fra Island meldes det også om at det bare er små kvanta som ikke allerede e r solgt.

396

F.G. nr. 11. uke 23, 1985