Gang giskets

giskets Gang

h

K - '

!!$,c

Utgitt av Fidrarklkektaen

71.

ARGANG

Nr. 10

-

^{Uke 21}

-

1985 Utgis hver 14. dag

ISSN mi5

-

³¹³³

Ansv. reda- sigbjm Lomekle Kontorcjef

-:

Kan'

Østervold

Toil Øvstein Økland Per-Marius Larsen Kati EbbeWik

E k q l e d l s ~ : Dagmar Meling Fmydis Madsen Fiskets Gangs adresse:

Fiskeridirektoratet

Postboks 185, 5001 Bergen Telf.: (05) 23 03 W

Trylct i o k t A s John Grkg

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av a h -

nementsbelepet på postgirokonto 5 05 28 57, på konto nr.

061 6.05.701 89 Norges Bank J l m direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 125.00 pr ar. Denne pris gjeider ogsa for Danmark. Finland.

Island og Sverige. @nge utland kr.

200.00 pr Ar. Utland med fly kr.

250.00.

Fiskerifagstudenter kr. 75.00.

PRISTARIFF FOR ANNONSER:

Tekstsider:

111 kr. 2400 114 kr. 700 112 kr. 1 300

Eller kr. 335 pr. spalte m.m.

Andre an-tiver

eiter avtale VED ETERTRYKK FRA

FISKETS GANG

MA

BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN W1 5-31 33

INNHOLD - CONTENTS

Derc#mi innstillinga av om akvakultur i Noreg vert lylgt opp:

En gannti for ei positiv utviklhg i aimkuhmæringa Nomegian aquacuiture awaits a still brighter Mure if oie recornrnendatiwis of a new report is accepted

SHdena#inga i framtiden:

Et lennaiamt o p p m a l i ~ med begrenset fangstkapasitet H e n ' i n g - Y d ~ . of thehture: Limited-cakb

capaaty and profits rnainly in henirtg med?

349

Hvilken ekonomisk betydning har drivgarnsfiske etter laks for tkrkame

Driii-nening and salmon: What is there to gain?

351

StomiltWidcPFEoffenshrfOrfisk

-F~h-blii- on British housewives

355

Aiamaeiopplysningsuhralgetfor~isk:

Velvilje in m y n d i i har gin stor aktrvikt

Annual meeting in the general advertising and information office

for fish in Norway: Govemmental goodwill have made great actMty

357

Spar med Osvald

Measuring fuel-consumption. Do it the Osvald way!

359

Britisk oppdretlsspesiilist: -Look to Nomayn The Norwegian bhfarming connection: Smooth organization and top prices.

Mindre fiske gir mer staMI torskebestand

A lesser catch would help stabilize cod-stocks

371

-inger

Laws and regulation

Fwcltesidefoto: Thor B. Whm Redaksjonen avslutta 23. mai 1985

Dersom innstillinga om aAkvakultur i Noregn vert fylgt opp:

Ein garanti for ei positiv utvikling i akvakulturnæringa

Innstillinga om

akvakultur

i Norge» er lagt fram og norsk akvakulturnæring har fått eit einestående verk i hende. Instil- linga er den fsrste samla fra- mstillinga av den nye milliard- næringa i kyst-Noreg. Forman- nen for arbeidsgruppa som står bak innstillinga, assisterande fiskeridirektmr Viggo Jan Olsen, seier i ein kommentar til Fiskets Gang at dersom innstillinga vert fylgt opp er norsk akvakultur- næring garantert ei positiv ut- vikling.

Innstillinga vil mellom anna vera eit verdifullt grunnlagsdokument for stor- tingsmeldinga om norsk akvakulturpoli- tikk som venteleg vert lagt fram om kort tid.

Viggo Jan Olsen gjerdet heilt klart at innstillinga slår fast at akvakulturnærin- ga er ein del av fiskerinæringa. Utsagn i innstillinga som =dersom ein skal få til ei sunn utvikling også i framtida innafor

denne delen av fiskerinæringa- og -vi har innafor andre delar av norsk fiskeri- næring- understrekar arbeidsgruppa sitt syn på dette.

Næringspolitisk tyngde

Olsen framhevar også at innstillinga har næringspolitisk tyngde. Arbeids- gruppa har vore samansett av repre- sentantar frå Fiskeridirektoratet, Fiske- ridirektoratets havforskningsinstitutt.

Fiskeridepartementet. Miljøverndepar- tementet. Direktoratet for vilt og fersk- vannsfisk, Norges Fiskeriforsknings- råd, Norske Fiskeoppdretteres Fore- ning og Norges Fiskarlag. Han medgir at ei slik brei samansetjing i arbeids- gruppa førte til nokre kompromiss, men gruppa var i hovudsak samde i dei fleste sakene. Formannen i arbeids- gruppa vil i denne samanhengen nytta h0ve til

A

gje h o n m til medlemmene for deira evne og vilje til å sarnlast om eit resultat som alle kunne stå inne for.

Mandatet til arbeidsgruppa karakteri- serar Viggo Jan Olsen som komplisert

og vidtfemnande og han kunne gjeme tenkt seg meir tid til ei meir djuptpltay- ande handsaming av ein del saker. I tida før innstillinga låg fare kjendest tidspresset støne og større, vedgår Olsen. I mandatet som Fiskerideparte- mentet ga arbeidsgruppa heiter det mellom anna gruppa skal skaffa fram ei systematisk oversikt over kva for for- mer for akvakultur som i dag er eller synest a kunne verta aktuelle ved sida av tradisjonell oppdrett av laks, status for det noverande utviklingstrinn for disse akvakulturformene i Noreg, og dei utviklingsprogram som er i gang eller som er under førebuing. Arbeids- gruppa fekk vidare i mandat å klarleg- gja dei problemstillingane som reiser seg i tilknytning til denne verksemda, t.d. sjukdomsprobiem i næringa.

Auka sjukdomsforsking

Arbeidsgruppa ser alvorieg på det trugsmålet som fiskesjukdomane rep- resenterar. Auka forskingsinnsats på F.G. nr. 10, uke 21, 1985

347

giskets Gang

Formannen i arbekisgruppa, assisterarr de Rdreridirekter Viggo Jan Olsen,

u

- at innsiillinga si& tasi ai akvakulturnæringa a ein del

av

norsk fbhrinæring.

sjukdornmar

og

ei radikal betring av veterinærtenesta er to sentrale verke- middel som m& fii hag prioritering, heier det i innstillinga.

Arbeidsgruppa understrekar at eks- pansjonen i oppdrettsnæringa framleis m&

styrast

gjennom konsesjoncordnin- ga. Det totale oppdrettsvolumet m l ikkje aukast si3

raskt

at produsjonen kjem i utakt med dei kvanta som marknaden kan ta imot.

Akvakulturnæringa kan vera med

ii

hjelpa til med A skapa grunnlag for framtidig busetnad i kystdistrikta, meiner arbeidsgruppa. MAlet med ak- vakulturverksemda mi% vera A vida- reutvikla ei levedyktig kystnæring. Det- te gjeld bade intensivt oppdrett, eks-

b

tensivt oppdrett

og

kulturbeunga fiske. hjelp av utsetjing av yngel. Men det

mB

7

u e r a i - t i l s t t m e l ~ h n - - ~ g -

. i

^for ei auka torskestamme dersom ut-

Urealistiske feresetnader setjing av torsk for sjebeing skal ha ei Arbeisgruppa Idhr ogsi% ein Atvaran- framtid. Ein veit diierre for lie om de peikefinger til dei som baserar seg næringsgrunnlaget i dag.

PA urealistiske fwesetnader om kor -nippa

r&

CI at Wefunksjo- raskt den vidare ekspansjonen innafor nar

som

utdanning, veterinærteneste.

næringa kan gd. Dei perspektiva ein forsking, rettleiing og det offentlege legg til grunn for ei sunn utvikling mii apparat p& Ale

plan

m l utviklast i ha rirneiege roter i den verda ein lever same tempo

som

akvakulturnæringa

I. sjelv. Det vert også p i k a p& at ein vil fA I innstillinga vert det sett fram fleire ei utvikling i retning av bruk av mindre konkrete forslag for

A

gjera norsk akva- arbeidskraft og meir kapital pr. produ- kultur til ei levedyktig næring langs sert kilogram fisk. I denne samanhen- norskekysten. Arbeidsgruppa rar mel-

lom til at atbeidet som vert drive med utsetjing av laksefisk vert ført vidare og utvikla.

gen iirvarer gruppa mot eit eigarskifte i

~ a s o m a - r e s o I t ~

a\rerraninan- de behov for kapiil. Her m& styre- maktene koma inn med ein sterk kon- troll med uiviklinga på dette feltet, heier det.

Innstillinga er prega av optimisme for framtida til norsk akvakulturnæring.

Arbeidsgruppa har ei klår oppfatning av at akvakuiturihavbruk i Noreg har gode utsikter for ein vekst

som

vil halda fram.

Øystein Wcland

Torskeoppdrett

Fiskeridirektoratet sin Akvakultursta- sjon pA Austevdl har n8dd interessan- te resultat i samband med framforing av torskeyngel til setjefisk. Arbeids- gruppa meiner at t i l b a ligg til rette for produsjon av setjefisk i relativ stor

skala.

Denne setjefisken vil f m t

og

fremst kunna nyttast i intensivt oppdrett av torsk, men innstillinga fr4 arbeids- gnippa vitnar

og& om _stor

optimisme d r det gjdd

a

auka tilskotet til dei b h l e torskestammene pA kysten ved

- ^-

- 't-

t .

^-

&+.zzeLp ' ' *-*.-a.

- ^=*%q

- i r r '

^{1 !}

^71;

^{.' -- 4 @a}

-l--

^{b -}

-- ^-

--J?* =:

^{6 ,} A W - - . - Y ~ ~ -

.-E'--' ^->-l -

,..

.

-

-

%." ~

'&,,d;&

~ * : - ' . - % j 2 4

--- -

",_.

^{* - 4} d. .,--i

L -d

- ,a&

^{;I;%r;- -i &}

348

F.G. nr. 10. uke 2i, 19g5

gishets Gang

Sildenæringa i framtiden:

- Et lønnsomt oppmalingsfiske med begrenset fangst kapasitet?

-

^Det

er skonomisk sett meningslest

å

hevde at vi m& ha fl8tekapasitet nok til h ta de rekordfangstene av sild

det

fra tid til annen vil være grunnlag for.

- Norge ber satse ph

å

fiske sild til oppmaling, med unntak for de best betalte konsumproduktene.

Det

var professor Rdgnvaldur Hannesson ved Norges Handels- hayskole som hevdet dette pB det hpne mstet Norges Fiskerifors- kningshd arrangerte i Bergen nylig.

Temaet var «Silda - grunnlag for ny optimismeu.

- Et lennsomt oppmalingsfiske med begrenset flhtekapasitet, var professor Hannessons oppskriit for det framtidige sildefisket.

rekordfangstene det av og til er grunn- lag for & ta.

-

Det betyr at man overser problemets kostnadsside, sa han.

Kvoter

pA

Bsrsen

Hannesson mente det var to veier & gå for

ti

oppnh en, som han kalte det:

-optimal aweining mellom kostnader og forventede inntekter-. Enten at myndighetene regulerer antall farbyer

Han tok utgangspunkt i to, etter hans

mening, tvilsomme foresiillinger i dis- _{- 2}

i n i c l o n e n m - s -

^-u

sursene vi vil få

adgang

til, nemlig: At vi ^r

d

passe pA & ha tilstrekkelig fang- ctkapasitet for & kunne ta all den sikla det hvert enkelt &r vil være forsvarlig å ta. Samt at mest mulig av silda bnr g8 CI menneskemat, og minst til opp maling.

Hannesson mente det var to Iær- dommer vi kunne dra av det tidligere siidefisket.

-

For det ferste er det ndvendig

6

begrense innsatsen i sil- defisket for & unngå overfiske av be- standene slik at fornyelsesevnen blir truet. Dette er det bred enighet om.

Videre m& vi vurdere hvordan en skal tilpasse seg det faktum at sildebe- standene av naturgitte årsaker alltid vil vanere. For & kunne ta de rekordstore fangstene det fra tid til annen vil være biologisk forsvarlig å ta, vil det trenges en fangstkapasitet det i rnellomligg- ende perioder ikke vil være behov for.

Vi står altså overfor et økonomisk aweiingsproblem, sa Hannesson. Han viste til nødvendigheten av å sammen- ligne de kosinadene en p&drar seg ved

& investere i et fartay det periodevis

ikke vil være bruk for, med den merinn- tekten samme fartøyet ville gi de &rene det er nok sild. I felge Hannescon var det bodrnot okonomisk analfabetisme

I

hevde at man m& ha kapasitet til de De4 er i felge Hannesson Mig ekonomi B appretthdde en We@pasitet som er i sEMd til B ta de rekordstom fangstene

av

sild det fra tid til annen vil være grunnlag for.

F.G. nr. 10, uke 21. 1985

349

sskets Gang

nedadgående, konkluderte Hannesson

' ^I

som mente at det ikke er noen grunn til Fisk

eter

fisk

'b

l _benytte tro at enda mer sild Norge vil være til menneskemat i stand til

-

hvilken Det er form vi får langt fra næring. Vi kan ikke likegyldig for oss i _.

.

_l

enn en greide i 50-Bra. leve av

l

spise gress. Det m l kuene

-

Det er to grunner til dette. Norges gjøre for

oss.

Vi er heller ikke alltid _I konkurranseevne generelt,

og

konkur- fomoyd med å spise komprodukter

.

ransesituasjonen for sild som matvare. direkte, men f m t omgjøre dem til mer Nedgangen i bruk av sild til menneske- spennende produkter som flesk og mat.sorn fant sted i 60-åra, er sannsyn- broilere. Sild og en del annen fisk

l i

en folge av at konsumfisket lmn- kommer i samme kategori som kom- somhetsmessig tapte terreng produktene. Vi liker dem best etter at sammenlignet med oppmalingsfisket. de er b l i forvandlet til ett eller annet

-

Oppmalingsfisket er jo et kapitalinten- til flesk broilere eller laks. De siste sivt fiske

og

de h q e &ende Imnsom- årenes paradenummer

-

oppdrettsnæ- kostningene her i landet gir et større nnga

-

^{er jo} en omveisproduksjon av utslag p& lennsmheten i arbeidsinten- mat på linje med svinehold og kylling- I

sive enn i kapitalintensive fiskerier. farmer. Den utnytter heller ikke den Utiia dette er det mye som taler for at opprinnelige matenergien mer effektivt vi bor satse på å fiske sild til oppmal- enn disse gjør, sa Hannesson. Og ing, sa Hannesson, som la til at unnta- siden han var inne p& temaet - f i k eter

m

ramtdertoratvibBrsit# ket var de best betalte konsumpro- fisk. så stilte han like godt spfdrsmålet

M .~d"l?-Ii~,

^{po<ua dukene-} om kanskje silda best blir utnyttet som Roamaldur Han-. Unntaket er de dyrefor i sitt opprinnelige element

-

i b e i betalte konsurnpioduirtem

b I

gjemmm bwjwrer;eHer atsikiefiske~-

. ^-

^{ne Mir tiideit} permanente andeler i

totalkvotene for hvert enkelt år.

-

Disse andelene kan omseites fritt som verdipair p& en Wrs. l dette tilfellet er det de som skal investere i en bat som selv m l foreta en sammenligning mellom det baten koster

og

den forven- tede inntekten. Ta hensyn til sving- ningene i sildebestanden

og

alternative fiskemuligheter. For l sikre et best mulig driftsgrunnlag m l rederen skaffe seg et bestemt antall kvoteandeler.

Fangstkapasiteten vil SA bli tilpasset ressursgrunnlaget gjennom kjøp og salg av kvoteandeler. Omsetningsver- dien p& kvoteandelene vil gjenspeile silderessursenes knapphetsverdi, på samme mate som omsetningsverdien av et gårdsbruk gjenspeiler brukets produktivitet og det faktum at arealet dyrkbar jord er begrenset. hevdet Han- nesson.

Til oppmaling

Hannesson drøftet videre

om

vi h r gå i retning av et oppmalingsfiske i stedet for et fiske til konsum. Han viste til at storparten av silda før fisket bra sammen sist, gikk til oppmaling. 1 1956, som var et godt sildeir, gikk 275.000 tonn til menneskemat. Dette utgjorde 20 prosent av totalfangsten. 1 1967

-

^et

nesten like godt sildelr

-

ble kun 109.000 tonn (9 prosent) nyttet til menneskefede. Trenden

er

a W klart

Han

tok

og&

for seg konkurransesitu- asjonen for sild som matvare:

-

Vi må være klar over at d i konsumpro- duktene hovedsakelig skal selges til folk som har mer enn nok

i

spise fra før

-

i hard konkurranse med andre mat- varer. Sildeprodukter er først

og

fremst delikatesser. Dette begrenser mar- kedene for sild som menneskemat

og

gjør dem p& mange mlter vanskelig l betjene. Derfor må vi være forberedt p3 at det vil bli vanskelig å finne markeder for konsumsild, samt at disse vil bli kostbare l bearbeide. sa Han- nescon.

-

Hvordan har man

d

råd til å bruke sild

og

annen fisk som dyrefor i en verden der millioner &r av SUR og underemæring, spurte Hannesson.

-

ril dette er å si at hungersproblemet i første omgang er et kjøpekraftsprob- lem

-

ikke et produksjonsproblem.

Verdens underernærte har ikke råd til å kjøpe norsk sild, sa professoren, som mente at det paradoksalt nok kunne tenkes at en større produksjon av mel og olje heller ville være til større hjelp for disse. Han pekte på at en økt produksjon av disse produktene ville fortrenge andre matvarer som også brukes til dyrefor, f.eks. vegetabilske produkter. Dette ville i følge Hannes- son arte til bedre tilgang på matvarer for sulterammede

-

ⁱ st0rre grad enn om silda ble nyttet direkte til mennes- kemat.

havet. I

-

Vi vet jo at den blir spist av torsk og

- andre haybverdsatte. ficlceclag.4ikk er det i hvert fall at den silda man ikke

finner regningssvarende l fange i eks-

";i

epsjonelt gode _{nytte som mat} år, tildels _for annen fisk, vil komme til sluttet .

.

Rognvaldur Hannesson.

I

I

.

Per-Manus Larsen

Islands nasjonalprodukt Bkte med 2,5% i 1984

Islands nasjonalprodukt økte med 2,5% i 1984, og dermed er perioden med tilbakegang de siste årene slutt, melder Nordisk Kontakt. utgitt av Nord- isk råd. Nedgangsperioden begynte i 1982. For 1985 opererer Økonomisk institutt med en prognose som vil fore til en økning i nasjonalproduktet på en 1 prosent

6g

at et storunderskudd i handelen med utlandet og inflasjonen vil bli de største problemene i økonomi- en-de første årene.

Arsaken til økt nasjonalprodukt i 1984 er den økende eksportproduksjo- nen på Island. Den totale økningen i eksportproduksjonen utgjorde knapt 12% i reell verdi. Produksjonen av fiskeprodukter viste en gledelig &ning

p& hele 11%.

0.0

350

^{F.G. nr. 10.} uke 21. 1985

s i s k e t s Gang

har drivgarnsfiske etter laks

En kort analyse av tilgjengelig materiale

for fiskerne?

Statistikken viser ogsi hvilke distrik- ter de enkelte fiskerne fisket i. 1 1983

Av

Hans Kristian astereng, Statistisk sentralbyrå fisket de fleste laksefiskerne bare

innenfor sitt eget laksedistrikt. Unntak 1. Bakgrunn som kopi av Gskjema over innrappor- er Nord-Trandelag, hvor laksefiskerne tert fangst. tok over 113 av sitt utbytte i Finnmark.

Drivgarnsfske etter laks har fått stor Her fremkommer bruttoinntekter fra Nordiandsfiskerne

og

fiskerne fra oppmerksomhet i forbindelse med dis- fisker (lott, hyre) etter type aktivitet. Troms fisket

og&

i noen grad utenfor kusjonen om et eventueii fremtidig f.eks. tråffiske etter torsk i Barents- sine hjem-distrikter. Den totale første- forbud mot slikt fiske. Statistisk

Sen-

havet. håndmerdi p4 27 mill. kroner i 1983 traibyrå har de senere år laget statistik- fremkommer ved å bruke de lokale ken over laksefisker, bade drivgamsfis- gjennomsnittspriser ph henholdsvis ket

og

annet laksefiske. Etter at konse- laks under

og

over 3 kg. Gjennom- sjonsordning ble innført for drivgarns- 2. Kilder snittspriser for hele landet var i 1983 fisket i 1979, ble fiskerne palagt å fere Statistikken for 1983 viser at 592 kon- henholdsvis 27

og

39 kroner pr. kg.

fangstdagbker. Disse skal sendes di- sesjoner for dnvgamcfisket ble benyt- Inntektsstatistikken for 1983 viser at rekte til byhet og utgjør grunnlaget for tet. Mannskapsbesetningen var gjen- av 24 023 fisker hadde 1 019 fisket statistikken over drivgarndisket. Siste nomsnittlig p& 2,35 mann pr. konse- etter laks. Av disse oppga 935 fiskere konsesjonsperiode gjSldiF R r l ' 9 8 3 = = b - n . at de~hadde~bnikt.gmoom ,red6kap

og

1985. _{Dette vil si at} ca. 1 400 mann deltok i

ca.

70 oppga not. Brutto-inntektektene Landets 33 laksestyrer m e r for

a

drivgamfisket. Hjemstedkommune er

registrert

i garantikassen for de 935 gi byrået

de

resterende fangstoppga- bare oppgitt for konsesjonsinnehaver. gamfiskerne ligger l i over 100 mill.

ver fra fjord-

og

ehrefisket fra hvert sitt Resten av mannskapet kan rekrutteres kroner tilsammen. Dette er noe mer laksediirikt. I den debatten som har utenfor konsesjonsinnehavers hjem- enn 113 av den beregnede fmte-

&ått blir det vist til at statistikken over bygd. h8ndsverdi for drivgamfisket.

fjord

og

ehrefisket er magelfull,

og

viser alt for små fangsttall.

F~kerne gjennom Norges Fiskarlag Gjennomsnittlig brutto-inntekt

Som @ekrslI å opprettholde drivgarnfis- Landsdeu Antall Fra fiske Fra ket, st8r her steilt mot de mer landnære Fylke fiskere i alt laksefiske grupper som bonde-

og

grunneierlag,

friluftsinteresser og direktoratet for vilt 1 000 kroner

og ferskvannsfisk. Norges Fiskarlag landet

...

935 60,8 10,4 mener at det er uholdbart med innfør- *landet

. . .

7 19,3 7,3 ing av et forbud hvis de fangstfordelin- Hordaland . . . e . . . 63 40,4 7,3 ger statistikken viser brukes som et

wn

⁰⁹ . . . ^{25 63,9 13.7}

...

viktig beslutningsgrunnlag. Møre og Romsdal 85 48,O 12,l

Hvis et forbud mot drivgarnsfiske Star-Trøndelag . . . 1 63 65-2 15,4 iverksettes, vil Over 1 000 fiskere ber@- Nord-Trøndelag

. . .

121 57.6 13,l res. Først og fremst går det ut over . . . 282 663 8.4 deres inntekt. Tap vil oppstå ved at . . . 98 71,4 6 3 anskaffet redskap ikke uten videre kan Finnmark . . . 9 1 57,5 8.8 nyttes i annet fiske.

For 1983 viser statistikken over driv-

garnfisket en samlet Tabell 2. Brutto-inntekt fordelt etter inntektsgrupper. 1983.

for laks på 27 mill. kr. Hva betyr denne

verdien for fiskerne i relasjon til deres Gjennomsn. brutto-inntekt

andre inntektskilder? Byrietc inn- Inntekt fra Fra fiske Fra

tekts-statistikk for fiskere kan si noe om laksefiske Fiskere i alt laksefiskere andre inntektsstørrelser. Grunnlaget

for årlige overferinger av opplysninger fra Garantikassen for fiskere. Garanti- kassen utbetaler minstelott, arbeidsle- setrygd

og

feriepenger til fiskeme.

Oppgaver over hver fisker får Garanti- kassen gjennom likningskontorene

Antall

. - . -

Prosent 1 000 kroner

Heie landet

...

^{935 100} 60,8 10,4

...

O .-

^{9 999} kr. 591 63 49,9 5,3

10.-19999kr

...

226 24 713 14,6

...

20.-29 999 kr. 89 10 91,7 23.8

30.000 kr. og over

...

29 3 107.6 42,2

F.G. nr. 10. uke 21, 1985

351

Tiskets Gang

Gjennomsnittlig brutto-inntekt

Inntekt fra Antall Fra fiske Fra

laksefiske fiskere i alt laksefiske

1 000 kroner

Hele landet ... 935 60,8 10,4

Viktigst

...

:

.

^{291 29,3 12.1}

Nest viktigst

...

382 66.6 10.9

3. vikbgst

. . .

^{262 87,5 7.9}

Tabell 4. Inntekter etter laksefiskets betydning. 1982.

Giennomsnittlkae inntekter

Pensjonsgivende inntekter Inntekt Brutto1) Brutto1)

et to*)

fra inntekt inntekt inntekt Netto

lakse- Antall fra fiske lakse- lønns- nærings- fiske fiskere i alt fiske i alt inntekter inntekter

1 000 kroner

Hele landet 880 56,7 8,2 51 ,l 57,7 12.9 448

Viktigst 206 25,8 9,8 45,5 50,4 29,l 21,3

Nest vik. 340 57,6 9,3 513 56,6 8,6 48.0 3. viktigst 334 74.8 6,2 541 63,3 7,4 55,9

ai

) -Tall. fra- garantikassen-forfiskere; Resten- kommer f m - s k a t t e l i g n i n g e ~

2, Dette er netto-inntekt pluss generelt særfradarag.

Bosted etter fylke i henhold til inn- tekts-statistikken er vist i figur 1. sam- me figur viser fiskerdeltakelse

og

til- svarende fangstmengde etter fiskefyl- ke slik dnvgarnsfisket viser.

For de fleste fylker er det god ove- renstemmelse mellom disse størrel- sene.

Fra inntekts-statistikken er det og&

laget tabeller som viser hvor de enkelte fiskerne har fisket. Her fremkommer slik som i fangst-statistikken at lakse- fiskerne fra

~Grd- ren de la^

driver på Finnmark i tillegg til Trendelagskysten.

og at Nordlandsfiskerne fanger laks i andre laksedistrikter enn sitt eget.

Den gjennomsnittlige laksefisker had- de i 1983 bruttoinntekt pa 60 800 kro- ner, mens gjennomsnittet for alle de 24 023 fiskere lå på 78 600. Brutto- inntekten bare fra laks var 10400 kroner pr. fisker.

Fylkesfordelingen viser at det er store geografiske forskjeller i gjen- nomsnittsinntekter, både fra fiske ⁱ alt

og

fra bare laksefiske.

Det kan være interessant å se nærmere på fordelingen av inntekten

Det er store individuelle variasjoner &r

fra laksefisket etter sbrrelsen på den- ne (tabell 2).

Den lavere gjennomsnittsinntekten fra laksefiske har sammenheng med alde- ren. Tradisjonelt tjener fiskere mellom 30

og

40 år best. og inntektene er tydelig aldersavhengig. Fig 2 viser hvorledes laksefiskerne generelt er eldre enn iiskerne totalt. Det er klart en forskyvning mot grupper over 50 år.

3. Betydningen

av

inntekt fra laksefiske

i

forhold til annen inntekt

På grunnlag av opplysninger fra garan- tikassen for fiskere har vi delt fiskerne inn i 3 grupper. Første gruppe har laksefiske som viktigste inntektskilde, gruppe 2 har laksefkke som nestvik- tigste inntektskilde, og siste gruppe har inntekt fra dette fisket som 3. viktiite.

Laksefiskere hvor lakse-inntekten er mindre viktig, er ikke valgt ut som laksefisker i det hele tatt. En oppstilling, over disse 3 gruppene for 1983 ser slik

ut:

Det er store forskjeller i gjennomsnitt- sinntektene for disse 3 gruppene. Btut- to-inntekten i alt i gruppe 1 hvor lakse- fiske er viktigst, er markert lavere enn for de andre gruppene. For å kunne si noe mer om årsakene til dette trenger vi nærmere oversikt over inntektsfor- holdene for disse fiskeme. For 1983 er slikt materiale enn& ikke tilgjengelig, men vi kan se på tall fra 1982, som er

sammenlignbare med 1983-

situasjonen.

Det er mye mindre forskjell gruppene imellom når vi ser på netto inntekt og pensjonsgivende inntekt. For fiskere i gruppe 1 er det lydelig at inntekter fra Imnet a b i d i hey grad bidrar til at deres totale inntekt ikke lenger r i e r

&i mye lavere enn for fiskere i gruppe 2

og

3.

Regnet i netto inntekt er forskjellene mellom gruppe 1 og 3 bare 8 600

i ,

kroner, mens forskjellen i pensjonsgiv-

I

ende inntekt er noe større. Av den relativt høye lønnsinntekten i gruppe 1

l

&t gjelder betydningen av drivgamfis-

ket ettei laks for den enkelte fiskers

1

inntekt.

352

F.G. nr. 10. uke 21. 1985

giskets Gang

Fiskel eiter laks med gam. 1983

Star- Horda- Sogn h e Sar Nord Nord- Finn-

landet land Fprd. Romsd. Tmdei. land Troms mark

% % % % % % % % %

Antall drivganisfiskere

etter konsesjominnehavers hjemsted ³ Fangstmengde etter

fiskefylke for drivgamsfisket 2 Antall fiskere etter hjem-

stedsiyike i inntektsstatistikken 1 7 3 9 17 13 24 1 O 1 O

hvor laksefiie er viktigst, kommer 113 fra h n e t arbeid ombord i bat og 213 fra annet Imnet arbeid.

Laksefiskets bestemmelser med be- grensning til 10 ukers fiske i året tilsier at denne inntekten i de aller fleste tiifeller må bli en binæring for fiskerne.

Opplysningene om drivgarnsfiske

sd

langt viser at det er store individuelle variasjoner når det gjelder betydningen av laksefisket for den enkelte fiskers inntekt. Gjennomsnitts-laksefiskeren

med 116 av sin fiskeinntekt fra laksefis- ket, skjuler store forskjeller bMe geo- grafisk

og

i takonomisk betydning av bi-inntekten fra laks.

Kilder:

NOS

Lakce- og sjmurefisket 1983.

Statistisk Sentralbyd.

Inntektsstatistikk for fiskere. Statistisk Sentralbyrå.

no- metamorfose

og

begynner B

Skalldyrenes kbnnsliv

~ ktil skieil. ~ e

Det

er

imidlertid bare omlag 1 % av

til r i a praduirojwi

^{larvene i} naturen som finner en hmelig plass å feste

ceg.

Mores oppdaget at larvene &e mot bera som var belaot

Østers- og abaloneelskere

med en rødalge. &ne avga vi&

(abalone er en særdeles etter-

proteiner som tiltrakk larvene. Forsker-

traktet marin snegl i mange land)

ne har n i funnet at en enkel aminosyre

kan muligens snart finne deres

kan fare til at mer enn 95 % av larvene

favorittmat i rikelige mengder. '

setter seg fast.

Forskere som studerer skalldyrs

i noen eksperimenter den siste tiden

kjsnnsliv har nemlig oppdaget

har Morse tilfart insulin og veksthormo-

de hemmelige kjemikaliene som

ner fra husdyr til larvene i laboratoriet.

far bletdyr til

å

gyte og

å

vokse.

Vekstraten økte da med 25 %. Morse

Intensivt oppdrett av skalldyr i

sier til The Wall Street Journal at

stor skala kan bli et resultat av

vekstraten kan tredobles. Forskerne er

denne forskningen, skriver The

ph spranget til å isolere og klone de

Wall Street Journal i en artikkel

genene som produserer veksthor- 1.

februar i år.

rnonene. Når forskerne har nådd dette milet. mener Morse at det vil være Mot slutten av 1970-arene løste marin- mulig å benytte geneteknologi til

B

biologen Daniel E. Morse ved Univer- produsere store kvanta av billig vekst- sitetet i California mysteriet rundt aba- hormoner.

lonenes gyting. Han fann at når en Disse forskningsresultatene til Mor- enkel abalone begynner å gyte, avgir se blir nB forsakt på asters ved Univer- den et hormonlignende kjemikalie i sitetet i Maryland. Mikrobiologen Ro- simannet. Andre abaloner i nærheten nald Weiner og hans kolleger har nylig oppfatter dette kjemiske signalet og isolert en marin bakterie som avgir begynner selv å gyte. minimum to kjemikalier

som

fAr østers- Senere har Morse

og

hans kolleger larver til B sette seg fast

og

til å vokse.

last et annet problem og&. Abaione- Forskerne ved universitetet vil n4 for- larvene driver rundt i vannmassene sake å isolere de bakterielle genene som plankton i en til tre uker far de som produserer disse kjemikaliene slik setter

seg

fast til berg hvor de gjen- at det kan utvikles teknikker tid å pro-

Alle Lakse-

Alder fiskere fiskere

%

dusere kjemikaliene i stor skala til glede både for astersdyrkere

og

mters- konsumenter.

D i e geneforsøkene bringer

ogsA

nye perspektiv p& skalldyroppdrett. Når reproduksjon

og

vekst av skalldyr blir

satt

under menneskelig kontroll betyr dette at nye skaildyrtyper kan bli fram- stilt, pA samme mAte

som

i husdyravl for eksempel.

0. 0.

Eksport-<<boom»

på islandsk utstyr til fiskeindustrien

Eksporten av islandskprodusert utstyr til fiskerindustrien er femdoblet i verdi i løpet av de siste arene, melder News From Iceland i sitt mai-nummer. Vi'g- lundur Thorsteinsson, formannen i den islandske industriforening (FIM), sa på FIM's årlige konferanse at bade myn- dighetene og industrien na må samar- beide for å utvikle nye eksportmulighe- ter for islandske produkter rettet mot fiskerinæringen. Thorsteinsson mente formig at islendingene synes å ha lite selvtilli når det gjelder mulighetene for å vinne nye markeder. Erfaringene viser likevel at det er mulig.

0.

0.

F.G. nr. 10. uke 21, 1985

353

mskets Gang

lån ^og leyve

Hagb. Johnsen & Co. 1

Kyrre Reinholdtsen, Myre, har solgt sin halvdel i firma Hagb. Jon- sen & Co. til Reidar Kristoffersen, Myre. Reidar Kristoffersen er der- ved eneeier av firmaet.

Leif Stensvi k Fiskeprodu kter,

Henningsvær. Etter anbefaling fra Fiskeridirektoratets kontroll- verk, Svolvær, har Leif Steinsvik Fiskeprodukter, fatt godkjent sitt anlegg for 06 tmiisktiivirkning og 07 calfficktiivirkning. Anlegget inn- fares i Fiskeridirektiarens register over godkjente tiivirkningsanlegg med reg.nr. N-618.

Namdal Laks- foredling NS,

Trondheim. Etter anbefaling fra Fiskeridirektoratets kontrollverk, Trondheim, har Namdal Laks- foredling N S , fatt godkjent sitt anlegg for pakking

og

filetering av oppdrettslaks. Anlegget innferes i Fiskeridirektørens register over godkjente tilvirkningsanlegg med reg.nr. NT-188 under avdeling 01 ferskfiskpakking og 02 filetering, begrenset til oppdrettslaks.

H. Sverdrup,

Reine. Etter anbefaling fra Fiske- ridirektoratets kontrollverk, Svol- vær, har fått godkjent sitt anlegg for pakking av ferskfisk. filetering, tanfisk-

og

saitfisktilvirkning og sildesalng. Anlegget innføres i

Fiskeridirektørens register over

Brsdr. Aarsæther,

godkjente tilvirkningsanlegg med Bgtof/ord. Etter anbefaling fra regmr. N-484 under avdeling Fiskeridirektoratets kontroliverk, Trornw, har M r . Aarcæther - = - w m m - S I K

anlegg for rekemottak og rekepill- ing. Anlegget er tidligere innfert i Fskeiidirektarens register over godkjente tihrirkingsanlegg med reg.nr. F-161 underavdeling 01,02,(X3.06,07.24. Godkjennin-

gen

utvides n&

og&

til & gjelde 10

og

11.

Edvard W. Olsen,

Ramberg. Etter anbefaling fra Fiskeridirektoratets kontrollverk, Svolvær. har Edvard W. Olsen fatt godkjent sitt anlegg for ferskfisk- paking, frysing, terrfisk- og salt- fisktilvirkning, sildesalting og tran- damping. Anlegget er innfert i Fiskeridirektørens register over godkjente tilvirkningsanlegg med reg.nr. N-440 under avdeling 01 ferskfiskpakking, 03 frysing, 06 tarrfisktilvirkning, 07 saltiisktilvirk- ing, 09 sidesalting og 17 tran- damping.

Olav Klavnes,

U l m u k t . Godkjenningen for an- legget T-l l l, Olav K l m e s , er trukket tilbake

og

anlegget er stre- ket i Fiskeridirektørens register over godkjente fisketillvirkning- sanlegg.

Avermry Sjmrsenter NS,

Bruhaugen. Etter anbefaling fra Fiskeridirektoratets kontrdlverk, hesund, har Averq Sjøcenter NS, fatt godkjent sitt anlegg for frysing. Anlegget er tidligere in- nført i Fiskeridirektarens register over godkjente tilvirkningsanlegg med reg.nr. M-145 under avdeling 03, frysing.

K.

nnursen,

Napp i Lofoten. Godkjenningen for anlegget N-291, er trukket tilbake

og

anlegget er stmket i Fiskeridirektnirens register over godkjente fkketiivirkningsanlegg.

Rolf Jentoit NS. Ballstad, har overtatt anlegget.

FISKERIDIREKTORATET I

1 1 Kontorassistent vikariat

b .- _J

I Ved Fiskeridirektoratets ernæringsinstitutt er det ledig vikariat som 0014

1

kontorassistent fra ca 8. juli 1985. forelopig for 18 uker.

Til stillingen kreves god ovelse i maskinskriving og kontorarbeid.

Kjennskap til moderne tekstbehandling er ønskelig. Gode kunnskaper i I sprak. spesielt engelsk. er onskelig.

Stillingen lønnes etter Ionnstrinn 7-15 i Statens regulativ. brutto kr.

6.930.7skr. 9.128.78 pr. måned. Lønnsplassering skjer i henhold til tidligere utdannelse og praksis. Omsorgstjeneste i hjemmet godskrives.

Fra lønnen trekkes 2% innskudd i Statens pensjonskasse.

Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til første- konsulent T. Titlestad. tlf. ²³ 03 00, linje 301.

Saknad -mrk. 47/85>) med kopier av vitnemål og attester sendes Fiskeridirektoratets personalkontor, boks 185, 5001 Bergen, innen 31.5.85.

354

F.G. nr. 10. uke 21, 1985

giskets Gang

Det britiske Sea F i h Industry Authority (SFIA) setter i

d i

dager iverk et veritabelt «felttog» for

å

stimulere konsum av f i k og annen sjemat. En femårsplan, der det

bare

for 1985186 skal

satses

omlag 45 miii.

kr.,

uten sidestykke, ikke bare

i

Storbritannia men

også på

verdensbasis. De som skal utsettes for SFIA's angrep er potensielle britiske f i k

og

sjematkonsumenter, eller som markedsferingsgeneralen i SFIA, Bob Kennedy, sier det, de britiske husmdre. Når kampanjen er slutt om fem år regner SFIA generalene med

å

ha gjennom-

Nir Sea Fish Industry Authority na har offentliggjort sitt store PR- opplegg, kan vi forsikre at de milli- oner av britiske pund som planleg- ges brukt over hele Storbritannia de neste fem år

på

ingen måte vil plasseres tilfeldig. Det er i det hele tatt ingenting ved denne PR- offensiven som virker tilfeldig og lite gjennomtenkt. SFIA har forbe- redt dette framstøtet grundig i flere år for egne midler og når det nå er gitt klarsignal fra den britiske re- gjering og EF, skal det sprsytes inn offentlige midler på det som kan kalles 29 efrontavsnittm. Dermed kan det satses i hver avkrok av fiskemarkedet og i markedssyste- met for fisk- og sjømat i Storbritan- nia. For hvert av disse avsnittene har en fått utredet markedsfØrings-

fert en permanent omlegging av det britiske kosthold der fisk- og sjemat ikke bare er et sporadisk nytelses- middel, men et helsebringende unarkotium*, en hoved- piiiar

i

britisk gastronomi

og

helse.

For norske markedsferingsinteresser

kan

de storslåt- te scenene som vil utspille seg være facinerende

og

lærerike, og for norske fiskere kan det åpne seg salgsmuligheter så snart de dyktige PR-folkene har fått hamret l@ på de britiske husmfire lenge nok.

potensialet og beregnet hva det vil ringssjefen for SFIA prosjektet.

koste

å

utnytte dette maksimalt. Bob Kennedy. til «Fishing News».

Hvert avsnitt har så vært sett i Pelagiske fiskearter er klart uut- sammenheng med hverandre og en nyttet som matfisk i Storbritannia.

har fått en samlet plan som har vakt mer enn alminnelig entusiasme hos briter i fiskebransjen.

- Omlag

9

mill. kr. skal i 1985186 brukes for

å

stimulere det generelle konsum av fisk- og sjsmat. Ytter- ligere millioner skal nyttes i etter- felgende år, slik at en gjennom hele utviklingsprogrammet kan bidra til .

å

skape et mye mer positivt og livlig

«image» for fisk enn det en har idag. Fisk er idag lite spennende, ja kjedelig mat for britiske husm8dre

og

det vil være hovedoppgave

å

endre denne oppfatningen, slik at en kan få etablert et varig oppsving i fiskeomsetningen, sier markedsfb

F.G. nr. 10. uke 21, 1985

355

PR.

~mjyrer og f~>to&taWe ^+. .

.

^.

. . . . . . . . . .

^{. .}

. .

^{. .}

.

^{. . .}

. .

^{. .}

.

^{. 328} 003.-

Sild er praktisk talt «ukjentn for andre arter behandlet som deler av britiske forbmkere. Forsøk viser en generell tilnærming til fisklsjø- imidlertid at den er blitt populær mat. Det planlegges f.eks. en ny der den har vært benyttet som mat. stor kokebok for sjømat som det vil Sild har derfor stort koste ca. 112 mill.kr. å få ut til de

markedsføringspotensiale

og det britiske husmødre. For en slik pris skal settes av ikke mindre enn kan det utvilsomt lages svært sa 692

500

pund, eller omlag 7.9 fristende fiskeretter.

mill. kr. til dette formal

i

to år Nei. fisk skal ikke lenger vzre framover. bare fisk og fiskehandlere skal hel- Om silda er lite kjent og lite ler ikke lenger vzre hare fiske- populær i det britiske kosthold. sa handlere. Enkelt-detaljister

og

de- er fersk makrell totalt uansket

pa

taljist-kjeder vil de neste fem arene menyen. En har her avdekket sa bli .behandlet» med millioner av negative holdninger at det nærmest pund. Etter SFIA's mening er det ville være uforsvarlig a satse mar- nemlig ikke bare fisk som mangler kedsføringspenger pa den. Røkt plass i kundens bevissthet: Fiske- makrell er derimot velkommen

i

de handlerne er like fargeløse og kje- britiske kjøkken og en har funnet delige som fisken de selger. og de potensialet her sa betydelig at en er heller ikke flinke nok til a selge har villet satse nær 2.7 mill. kr. for produktene sine heter det

i

SFIA å sikre denne varianten en plass i planene. Skal fisk bli «in», må

solen. fiskehandlerne bli det også. Over

Sild og makrell er faktisk de en million pund vil derfor i 1985186 eneste fiskeartene som får spesiell bli brukt til å

gi

detaljistene en solid oppmerksomhet.

I

resten av kam- ansiktsløftning og til å drille dem i panjen for havets delikatesser, blir salgsfremmende metoder. Deres

respektive små eller store bedrifter skal i det hele tatt stømlinjefonnes så bra at husmødre over hele Stor- britannia til slutt utbryter «vi må ha fisk»!

Men dette er ikke alt. Film- og videoteknikken er langt framskre- den på de britiske øyer. men fore- løpig ikke til særlig fordel for fis- keindustrien. SFIA har derfor tatt saken i egne hender og gitt den et puff. Omlag 2 mill.kr. vil i løpet av de to neste årene bli nyttet til

«modemisering» informasjonen om fisk og- sjømat og når disse midlene er brukt opp ved utgangen av 1986, vil nye millioner stå klar.

Arkitektene bak dette gedigne o p plegget hadde imidlertid ikke tenkt at en slik informasjon bare skulle komme de britiske husmdrene til gode. Skolen over hele Storbritan- nia skal i årene som kommer få smake den britiske fiskeindustriens videomedisin og det er da slett ikke

h e r e m det. er

t&

mn,&iex

ne skal også oppdras i fiskens tegn.

Fiskeindustrien strateger. SFIA.

har som sagt ikke tenkt

å

strø sine millioner tilfeldig og ubeteksomt ut i terrenget. Midlene plasseres deri- mot velkalkulert og planmessig for at de skal komme den britiske fiskeindustrien til gode. Vel 80 000 kr vil bli avsatt til etablering av en tilbakemeldingssløyfe innen- for SFIA's markedsføringsmodell, en egen Argus tjeneste for utvik- lingsprogrammet deres, der en samler all omtale av prosjektet i form av utklipp fra aviser. ukeblad etc.

'

Britene har her gått til verks med

«tysk» grundighet. Opplegget er forsavidt beundringsverdig og en far vel ogsa hape at det kan føre til, eller virke som. en vitamininn- sprayting for en britisk fiskeindu- stri som lenge har hatt en noksa darlig allmentilstand. Men regner det pa presten s i drypper det vel også pa klokkeren. Norske mar- kedsføringsinteresser kan na fra sidelinjen iaktta hva 45 mill-kr. kan utrette pa to ar og hva ytterligere millioner i de pafølgende ar kan gjøre i de neste episodene i «Britisk fiskeindustri's liv og levnet.. Dette kan bli en tankevekkende og Iære- rik erfaring.

(Fish Trader og Fishing News)

IS4

Karl S . Johannessen

356

F.G. nr. 10. uke 21, 1985

sishets Gang

@ e ^{Arsmate i} Opplysningsutvalget for Fisk

Velvilje fra myndighetene har gitt stor aktivitet

~pplysningsutvalget for Fisk styrket sin

posisjon

som infomiasjonso an for hele fiskerineringen da det pAr&jms tet forleden ble fastslatt at Reklamefon- det for Fersk Fisk ville gB inn i utvalget og la aktivitetene i forbindelse med Fondets midler bli

utfm

i regi av Qvbhingsutvalget.

I dag er fondet bygget opp ved en avgift pA 1 øre pr. kilo fersklrundfros- sen fisk som

omsettes

i Norge (ca.

W . 0 0 0 tonn) p&. hver at de tre Leddene: Salgslag. grossist

og

detaijist.

-

~&sbas&-vii-dei-si ca-IZtil-1-5- mill. kr.. men det er allerede planer om a v g m i n g som i f&e omgang vil kunne gi

en Wi

inntekt pB 4-5 mill. kr.

som kan settes inn for B take fiskefor- bruket i Norge, heter det i en presse- mekling

fra

Oppiysningsuhralget for Fisk.

Stor aktivitet

På &maiet kunne direkter Jann Holst legge frem en fyldig rapport om Opp- iysningsutvalgets mange tiltak for B rake interessen for de mange fiskeslag.

Opplysningsutvalgets budsjett har pA to Ar steget fra to til ca. ni mill. kr.

Dette skyldes i første rekke myndighe- tenes forstdelse for et aket fiskeforbruk som b1.a. Ernæringsmeldingen går inn for.

Mens man idag regner med et arlig forbruk på ca. 37 kilo pr. forbruker, er mAlsettingen 40 kilo innen 1990.

BAde styreformannen, salgsjef Ole Hu* og nestformannen, disponent Kjell Kristoffersen ble gjenvalgt.

F m r i g ble styrets sammensetning:

direktar Thorleif M. Tennesen, direkter Karl M. Thuestad, fagkonsulent Dan V.

Aarsand. faglig leder Eva Homb, salgs- siyremedlem b e Elvheim, byr&@

Jan Vembe, fiskehandler Ame Stærk

og

Opplysningsutvalgets dir- Jann Holst

direkter Jann Holst i Oppiysningsutva~ for Fisk, til lykke med ei nytt aktM hr for iremrne

av

fiskeomsetnfngen i Norge...

Abonner pa Fiskets Gang

F.G. nr. 10. uke 21. 1985

357

gishets Gang

I FISKERIDIREKTORATET I

I Hordaland fylke er det frå 14.6.1985 ledig stilling m fiskerirettleiar i Nordhordland. Kontorstad er K n a ~ k i Lindås med faste kontordagar pil Fedje.

Vedkommande skal gjennom rettleiing, informasjon, tiltaks- og planahid arbeide for 4 fremje ei balansert, planmessig og rasjonell utbygging av fiskeri- og oppdrettsnæringa. Den sistnemnde sektoren er i sterk vekst i regionen, og mykje av arbeidet vil vere knytta til oppdrett av fisk.

Stillinga er statleg og det er utarbeidd eigen instruks for den.

Wcjarar til stillinga M r ha hogare utdanning med fag som biologi.

teknologi eller økonomi eller kombinasjonar av desse. Perconar med anna utdanning

og

relevant praksis kan

og

cøkje.

S8kjarar med hegare utdanning vert lena i Hr. 1 9-22, kr. 128.576-kr.

148.059, cøkjarar utan hegare utdanning i Hr. 13-1 9, kr. 101.258-kr.

128.576. Tilegare relevant praksis vil verte godkjent som ansiennitets- gjevande. Det vert trekt 2% av lena som innskot i Statens Pensjon- skasse.

Nynorsk er tenestem&.

Saknad mrk. u49/85. kan saman med kopiar av vitnernl og attestar sendast til Fiskerisjefen i Hordaland, Boks 41 22,501 5 BergedDreggen innan 6.6.1985.

Sprsmål om stillinga kan rettast til fiskerisjef Magne Bjørnerem eller konsulent Svein Fagerbakke, telefon (05) 31 72 00.

I Sogn og Fjordane fylke er det f r i 14.6.1985 ledig stilling som fiskerirettleiar i kommunane Askvoll og Hyllestad. Askvoll er kontorstad med faste kontordagar i Hyllestad.

Søkjarar bør ha høgare utdanning og godt kjennskap til fiskerinærin- ga. Minimumsutdanning for stillinga er realskole eller 9-årig skole og minst 2 års yrkesutdanning. Som yrkesutdanning reknar ein fiskarfag- skole (fiskeskipperlinja), fagskole i fisketilvirking og fiskeindustri. næ- ringsmiddelteknisk skole. ingeniørskole (fiskeingenior) og kombinasjo- nar mellom desse skolane og annan skole som gjev relevant utdanning.

Søkjarar med utdanning innan biologi/akvakultur vert oppfordra til å sakje. I tillegg bør søkjarane ha praksis f r i fiskerinæringa. Anna utdanning blir vurdert i kvart enkelt tilfelle.

Stillinga er statleg og Fiskeridepartementet har utarbeidd instruks.

Stillinga vert Iønt etter Itr. 13-1 9, kr. 101.258-1 28.576, etter staten sitt regulativ. Søkjarar med høgare utdanning vert Iønt etter Itr. 19-22, kr.

128.576-kr.148.059. Innplassering avheng av tidlegare praksis. utdan- ning. Det vert trekt 2% av Iøna som innskot i Statens pensjonskasse.

Saknad mrk. -51/85= med kopiar av vitnemål og attestar vert å sende til Fiskerisjefen i Sogn og Fjordane, boks 205, 6701 Måløy, innan 6.6.1 985.

Spersmå1 om stillinga kan stillast til fiskerisjef Rolf Petter Vetvik, tlf.

(057) 51 033.

I

Verdi av ulfnrsel av fisk og fiskeprodukter, selfangst- og hvalfangstprodukter mars

1985

Jan.-mars 1985 kr. 1 000

Fisk og fidreprodukter ...

F* krepsdyr og bletdyr 1 176 200 Fisk krepsdyr og bietdyr. til-

...

beredt eller konservert 357 376 ...

Sildolje og annen fiskeolje 98 473 Tran (herunder h a i i og hey-

...

vitamimhddi tran og olje) 11 313 Herdet fett (fra iisk og sjapait8

dyr ... 63 242 Mjd og pulver av fisk, krepsdyr

...

eller MBtdyr 136 723

...

Tang- og tarern@l 1 541

...

Andre fiskeprodukter 12 854

I alt 1 857 722 1 alt jan.-mars 1984 1 656 094

Fiskeri rettleiar i

Askvoll og Hyllestad kommunar

Hvalk@ttekstrakt

...

Kjmmj0l ...

-

Andre hvalfangs@mdukter

...

36 l alt 1 24

I

^I alt jan.-mars 1984 I alt jan.-mars 1984

...

Seldje

RA og beredte pelsskinn av sel.

...

kobbe eller klappmyss 2 813 Ialt 2813

2054

l

Redaktør og disponent i -Fiska- ren., Per Helge Pedersen, er tillsaii som disponent i -Tidens Krav.. Kristiansund. P e d e m har tidligere vært ansatt

som

journalist i -Tidens Kravs.

358

F.G. nr. 10. uke 21, 1985

Spar med

OSVALD

Mål drivstoff-forbruket

-Utnytt en fiskestansperiode, eller and- fortsatt stå åpen. Da får motoren. når re ledige stunder i fisket til å måle din den nå kjøres, drivstoff kun fra &lebe- bhis drivstoff-forbruk. En oppfordring til holderen.

utmerne i fiskeflåten. Med en enkel Man m i videre være påpasselig målemetode kan man nemlig skaffe med å koble motorens returoljeledning seg oversikt over båtens forbruksegen- til målebeholderen. Returoljen fra mo- skaper, uten å være i besittelse av en toren, som vanligvis føres tilbake til dagtanken, skal nå føres ned mot Det er konstatert at drivstoffmåleren bunnen av målebeholderen.

er et svært hendig verktøy for å finne

J ~ - ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ .

-st-al<anomSskf W-og-den

n , - -

.

beste propellstigningen @i en fiskebåt. N I ligger alt til rette for I ta til med Men ikke alle fiskere har funnet det selve dlingen. Velg en dag med roSg dconomisk forsvarlig å gå til innkjøp og vær, og påse at Mten har normal trim.

installasjon av en slik måler.

Enkel dling

Her er en enkel målemetode for båter uten drivstoffmåler: Utstyret du trenger til målingen er en målebeholder av plexiglass, som h r romme rundt 10 Sier, en stengeventil (kulekik-kran) med rer-ender av en viss lengde, en stoppeklokke eller gjeme et vanlig ur.

Målebeholderen kobles opp mellom dagtanken og motoren, og monteres fortrinnsvis slik at det oppstår fallhøyde fra dagtanken og ned til målebeholde- ren. Da vil man kunne fylle malebehol- deren med drivstoff fra dagtanken uten hjelp av pumpekraft. Men det går selv- følgelig også an a fylle malebeholderen med drivstoff manuelt. fra ei kanne.

Stengeventilen, som har rørforbindelse opp til målebeholderen, kobles inn på motorens drivstoffledning. Dermed har man

en

direkte forbindelse mellom motoren og milebeholderen. Deretter

@nes stengeventilen, og samtidig og- så ventilen på ledningen inn til dagtan- ken. Dermed vil, dersom det er fallhøy- de, drivstoff strømme fra dagtanken

og

opp i beholderen. Når ønsket nivå i beholderen er nådd. stenges ventilen pA drivstoffledningen inn til dagtanken.

Stengeventilen mellom målebeholde- ren

og

motorens drivstoffledning skal

Velg hvilket turtalls/fartsnivå du vil b e gynrie på. En generell regel er i benytte en h q propellstigning, dog uten at motoren overbelastes, under heie målingen, uavhengig av fart og turtall.

Målebeholderen er altså gradert med litermerker. Og far man begynner miilingen. må man bestemme seg for hvor mange liter målingen skal @i&

over. Antall liter under målingen kan velges slik at miletiden hver gang holder seg innenfor området fra 3 til 6 minutter.

Motoren settes i gang, seilingen be- gynner. Ettersom motoren nå får sitt drivsioff tilført fra målebeholderen, vil nivået i denne beholderen selvsagt synke. Når oljenivået passerer den første lierstreken i beholderen, settes stoppeklokka i gang. Når oljen passe rer den literstreken man pA forhånd har bestemt seg for å avslutte målingen ved,

stanses

klokka.

Den praktiske delen av miilingen er over. Nå kan båtens drivstoff-forbruk

beregnes+ grunnlag av- hvmwmge

q

I ,

liter olje motoren fodmkte

og

hvor lang tid det tok for motoren å bruke denne mengden. Slik ser regnestykket ut:

MIit oljemengde x 3600 (antall sek. prJtime) . = pr. time.

Antall malte sekunder (m8letiden)

Dette er djeforbruket ved et bestemt egenskapene til båten, må den m r n e turtalllen bestemt propellstigning. For å målingen gjentas i forskjellige turtalls- få en skikkelig oversikt over forbruks- nivAer.

Liy\Zm/FERSK FISK

Vår Trading-avdeling

SØKER FLERE LEVERANDØRER

Vi har etter hvert opparbeidet et betydelig marked for ulike typer ferske fiskeprodukter.

Dessverre får vi ikke utnyttet alle vire salgsmuligheter p i grunn av manglende varetilgang.

Vi ønsker derfor 5 etablere flere leveringskontakter.

Er du interessert i å drøfte leveringsmuligheter for dine produkter. vennligst kontakt v i r Trading-avdeling.

FRIBIVOR NORSK PROS SENPISKP

Fr. Stangs gt. 22, P.O. Box 3057 EL, 0207 OSLO 2 Telefon: 02-44 19 65 Telefax: 02-35 40 80 Telex: 76450 Frioo N

F.G. nr. 10, uke 21, 1985

359

Tisket$ Gang

Islendingene viser vei:

- Sparer drivstoff med drivstoffmåler

DrivstoffmAIeren er M e l e n til drivs- toffsparing i fiskefllten. Erfaringer med bruk av drivstoffmålere m bord p l islandske fiskefartayer bekrefter dette.

Vel 268 fartnyer i den islandske fis- keflaen, som totalt telier vel 830 f a w - er, har i dag drivstoffmåler om bord. De som bruker mhren bevisst for l spare drivstoff, har faktisk redusert sitt driv- stoff-forbruk med i gjennomsnitt 25

prosent,

viser ferske islandske under-

&elser.

- V i ligger

nok

litt etter islendingene pA dette omraidet, medgir forsker Tor- bjørn Digernes ved Fiskeriteknologisk Forskningsinstitutt, FTFI, i Trondheim.

-

I

fdge

de opplysninger vi sitter inne med i dag, finner vi bare i stiarrelsesor-

- ~ ~ Q I B - B ~ ~ t s ~ L b M J C + den norske fiskeflAten, forteller han.

-Og v& fiskefllte teller nok atskillig k r e fattayer enn

-

den islandske, legger han til.

De undersekelser som forskere Island har fortatt, viser a W at drivc- toifmbren har en klar misjon n l det gjdder drivstoffsparing. Installasjon av

m&re

i den islandske fiskefllten kom

for alvor i gang i 1979/80. Etter den tid har antallet m&re bare akt.

INorge

-

Hvordan er forholdene i Norge, Di- gemes?

- ^Når

det gjelder antallet drivstoff- målere er det ikke

sh

h0yt som vi kunne snske og forvente. svarer han.

-

Fram til i dag er det

nok

ikke installert flere enn vel 170-1 80 maere pA farm- er med motorer pA 400 hestekrefter eller mer.

-Det

d

g l ^til anskaffelse av en drivstohAIer koster jo penger, og som enhver annen investering m l

vi

stille krav til lmnsomheten.

-

^{Man kan reg-}

ne med at prisen pA en drivstofim4ier - i ~ _ _ a r ~ 9 9 9 . - o p p t i I -

50 OOCMO

000

kroner, alt etter kvaliiet

og

starrelse.

-

Nar man går til en slik investering, bar man stille krav til at sparegevinsten ved en d M o W e r

skai

betale tilbake hele investeringen, mener Digernes.

-

Dette krever at far- mene har et visst nivl @

sitt

totalfor- bruk av drivstoff gjennom et &r.

-

Og vi regner med at iallefall vel 500 fart0yer i

den norske fiskefllten, med motorer fra 500 hestekrefter og oppover, som i dag ikke har drivstoffmaiere, ligger godt wer delte totalforbruket som

d

til.

-

Derior kan vi med noenlunde sikker- het s l l fast at drivctoifmliere k være aktuelt for flere enn de som har m&r i dag.

Mindre forbruk

Den norske fiskeflAten har redusert

sitt

drivstoff-forbruk de senere lrene. I 1979 brukte flAten totalt om lag 475 000 tonn drivstoff, dette bie redu- sert til om lag 313

000

tonn i 1981.

-

Drivstoff-forbruket pr. fartaydrifb- dagn gikk ned med 10-15 prosent i samme periode.

-

^{Dette tyder pA at}

f a m n e i starre grad enn tidligere, m l JdgewMW-~siw

sin drift. mener Torb~m Digernes.

-Det er vanskelig l

d

noe

eksakt om

hvor stor ære drivsMm&eren skal ha for denne nedgangen.

- Men

det er hevet over enhver tvil at en hende mengde drivstoffmilere i fiskefllten de seneste Ar, har hatt stor betydning for drivstoffekonomien totalt sett i fl&n, iramhever Diemes.

360

F.G. nr. 10, uke 21. 1985

Kværner Kulde Als er en av Europas Kværner Kulde Als dmer systematisk og konti- ledende produsenter av kulde- nuerlig produktutvikling for praktisk utnytteise maskineri Bednften har spesialisert seg av kuldeteknikken særlig for konservenng av

p& leveranser til fiskeflaten og fiskeindu- matvarer Veikvalifiserte medarbeidere pa

stnen p& land alle plan sikrer forsteklasses produkter

KVÆRNER KUMBE AÆ

Tiisluttet Kværner konsemei

F'ostLmbs l15 l aSam**r ni -1 ad< - K v æ m E W d e Talen 76480 ku(dcn R-tanta

Linbup MætNnoanVS SLpocrgl U I)<mTmmre ni lOWl8m)4 Olaf W* h Nedre Slrandgl S 6aa ) r l e a m nl lmi)24P5 22225