36. årg. Bergen, Torsdag 21.- september 1950. Nr. 38

• l

Utgitt av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

36. årg. Bergen, Torsdag 21.- september 1950. Nr. 38

-1

' Abonnement kr. 10.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og .Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr. år.

Ann.~nsepris: Pristariff fåes ved henvendelse til FiskeridirektØrenskontor. "Fiskets Gang"s telefoner 16932, 14850.

, Postgiro nr. 691 S1. Telegramadresse: "Fiskenytt". -

Fiskerioversikt for uken som endte 16. september.

Det var atskillig uvær også i uken som endte 16. september.

Vær,et. gjorde seg mest gjeldepde i vest- og sydlige distrikter, Fet- sildfisket er nå mindre enn før.

Trøndelag slo det i slutten av uken til med en del mussafiske i Bjugn og Stjørna. Brislingfisket har gitt noen mindre fangster i Hardanger-Sunnhordland, dessuten.

er trålfisket etter brisling begynnt ved Skagen. Fladensildfisket har vært sterkt værhindret. Sildefisket ved Island regnes som på det nærmeste avsluttet. Vaktskibet »Andenes« og flåten er under- veis hjem - mange er allerede hjemkomne. Bankfisket fra Møre har ligget helt nede. Det har vært en ·del bankdrift fra Andenes og TromsØ. Bjørnøyfisket meldes å ha vært smått.

Finnmark var ukens fiske bra. Levendefiskomsetningen på strekningen Helge- land-Smøla har nå antatt et ganske stort omfang. Med fisket

lallg~

vest- og sørkysten stod det overveiende dårlig til. Det kan bemerkes at hummerfisket i Austagder har gjort en lovende begyn- nelse. De siste fangstskutene er nå hjemkomne fra Danmarksstredet .

Jl etsild- og småsildfi.~ket:

V ærÆorholdene har rvært noe hindre111cle

or silde..:

fisket i N ondland, n1en des·Suten

1silden nå . dypere

er i det hele s.Iakkere. Fiskerne har ·imdler- tid god tro på at det skal t:a seg; opp i ;gjen !Utover i oktober når det blir koldeæ i været. I Tr.on1s har det

:siste uke vært tætt en!kel1:e tfangster av pen fetsild

~

tils. 112 hl garnsi1d. I Notidland har garnfisket for. EidSifjord 1gi·tt 60 1hl, Ofoten 60 hl, Vest!fj orclson1- rådet 900 hl 'Og H·etlge1and 1525 hl - til·s. 2545 hl.

l\ v nots·ilcl .er det tatt på Nord-Folla 2300 hl, Rana

2900 hl, Sjona 100 hl, Herjangen 420 hl og Skjo- n1en 555 hi - ti.l·s.

hl. Garnsilden og en del av 1notsilde11 er !bLitt saltet. Samlet fanget i Nord- N orge i Ulken rvar på 8932 hl fetsilcl ·og blanding av fet- og s,mås:ild.

. Fisket 'i TrØnddCl!g var s·mått inntil slutten av uken og begynnelsen av inneværende uke .ela det

Bjugn ble stengt bort ,mot 15 000 skjepper ,mussa og i StjØr- na 1000 1skj.. Det er 40 pst.

i fangstene, men de vil ibli levert til1hern1etikk. I uken ble det i di·strik- tet opptatt 119 !hl rf.etsilcl og 102 hl sn1åsi.lcl.

SØr for Stad har ,fisket vært smMt. Det, n1e'ldes

~imidlertid

01111 enkelte ·mindt,e mussafangster .i Lyse- og Fan:arfjorden sØr !for Bergen.

Pr. 9. septen1ber er det av fetsilcl

'165 302 hi,

hvorav salt.et

.til

1824, til s.ilclolje

110 618 hl n1ot i fjor 1hen!holdsv1is:

068

26 766

-- 903 - 52 934. Av sn1åsild er det fisket 248 983

hl, hvorav 1salt.et 2029, til herm,etikk 84 165, til sild-

olje 121 940 hl mot i .fjor: 382 327 - 3096

61 619 - 291 084.

Nr. 38, 21~ september 1950

Brislingfisket:

I

ulken har det vært tatt noen 1111indre fangster i området Gti·m·o-;D j Ønno-K·insarv.ik i H.ardanger, ytterLi.gere noen !fangster av blandet sild og

i området Fosse-Framnes san1t ved l\1atre 1 Sunn- hordland. Det kan inkl. blanding dreie seg om ca.

3400 skj.

Trålfisket etter hrisEng ved Ska·gen er begynt. I ukens lØp har et par bruk levert samlet og egen fangst på

Fredrikstad. H.itt-i'l er d.el- takels,en på ca. 30 tråleæ. Fi,slket har vært værhm- dret ,og brislingens stØrrelse har vært noe . småfallen.

D·et er :i alt riSJket 248 352 skj. bris·ling, !hvorav an- vendt til sardiner 244

og ansj o:s 3375 skj.

..._~"'ildefisket

på Fladengrunn:

F.isJket har vært atskillig vænhindret, men de siste dagene

ulken var Kiet ·meget siLd .til 'stede. Dersom il<'ke

hurti.g vi•ser ibedring, ser det ut for at dri1f1ten vil bl1i ·innstillet. Det er nå tils. fisket 31 641 hl, hvorav 11 840 hl lever1t ferslk til ising og frysing 1for eksport, 13

til henuetikk og 4906 lhl t1il sildolje.

Sildefisket ved Island:

Den 16. ,september telegraiferte vaktskipet »Ande- nes« at det var på vei hjem og likeledes storparten av fiSil<'etlåten. De fem .d11irverne, som hadde fisket ved Jan Mayen hadde av1s1Juittet og to av dem var ankom- met til Seyd1isfjond lfor :bunkring, 3 var på vei hjem.

N•oen :ganske Æå drivere var frem1deles igjen på D,i,gra- nesfeltet. T.idlig,ere 1i u;ken anslo rva1kts1kipet drivernes samlede fangst til 60 000 1tØnner og har tidLigere an- slått snurpernes :fangst ti1l veJ 22 000 tnr.

Bankfisket:

: Fra Ålesund tneldes at »Hard« er ikomn1et fra Is- land 1111ed 17 1tonn saMfiisk og 5 tonn kveite og »Stor- eg·g« .med 32 tonn saltd:isk. Bankfi:sket for

har

siste uke ligget helt nede. Det meldes at en enkelt båt l:fikk 1000 kg ikv·eite

4 :Stubber. Ukefangsten for M.Øre oppgis

17 rtonn llange/brosn1e, 17 tonn kveite, litt sikat·e, flyndre, ihå og stØrje sæmt duahber. lVIålØy melder om uke- fangst på 39 tonn, hvorarv 25 tonn Jange, 2 tonn br.oSJme .og 7,4 tonn stØrje.

Andenes n1elder om dw.eitegarnfang.ster på 250.:__

800 kg, linef.angster på 1000-2500 kg n1est .blålange.

D·et 1deltar henholdsvis 15 og 4-5 d:ar.tØyer. I ukens lØp ble det ·innbrakt bl. annet 10,6 tonn blålange, 24,4 tonn nor·s'k kveite, 3,7 tonn blåkvei1t·e - tils.

uken 40 tonn. Tromsø meLder 0111 hankfa.ngster på l 000- 416

2000 [{)g .kveite + annen iiisk.

to uker har tiHØr- sden vært på 43 tonn, hvorav 4,5 tonn torsk,

:tonn sei, 2,4 tonn brosme, 3,8 •tonn kveite og 3 tonn uer. Hertil kom11ner relker. O.m Bjørnøyfisket mel- des at dette på ny er sn1ått. Det er innkommet 5

ter :med saltfiskparti·er på 13 til

Seifisket

Finnm,ark !bedret seg på ny. D·et fore-

·g:år nå n1est .i M1idrt.- og Vest-Finnm·ark Uikefangsten var på 2144 tonn mot 1052 tonn ulken fØr. Det er i alt .i fyLket fisket 20 124 tonn 1sei,

l·evert ,fer:sk 403, sCllltet 4628, hengt 9622 og oppmalt t.il mel

hengt. Fra Troms meMes det at seiiHsket er ytterst smått.

Fisket for øvrig

Finnmark:

Tross noe llUsl}<ievær var det i 1i.kihet med seifci.s:ket økni.ng i fangstene. Ukefangst•en .inklusive ,sei var på 2348 monn. Arv d:is:k;en 1.11evnes 76 !tonn tor:sk, 89 tonn hyse, l tonn brosme, 18,4 tonn l<'Veite, 14

flyn- dre, 5 tonn steinbit. Økningen

damptranpart11et var

1

på 1581 hl og 1i alt er det produsert 22 999 hl damp- tran .i fyl!}<iet srden nyttår. I melfa:brikkene er det dessuten pr:odusert 1402 hl sei01lj e.

Levendefiskomsetni·ng:

Etter at avhentning av lev.ende torsk og•så er satt 1i o·ang for Vikna og Hdgeland er .det betydelig Øk-

ni~g i :par.tJiene. I siste 111ke ble det tilfØrt Trondheim 45 tonn .Jerv. tor:slk, Bergen 30 tonn. Låskvantumene av lev.errde .småsei er nå tØnTte og nytilgang

uken ford{jom i.Jklke. .Det ble niHØrt Trondheim 20 tonn og Bergen 12,5 tonn .sd. Bergehspartiet må imidlert,id reduseres n1ed 5 tonn ·sei, so·m 1gikk tapt på grunn av havari på Stadharv·et.

Om fisket ellers melder Stavanger at fisketilgan-

~·en

på 16 tonn lyr og sei samt

tonn i{,lyndre var tforbausende !Stor ·i rforhold til været. sør landet mel- der im1idlertid om liite fisk på .grunn av været -uke- fangst bare 5 tonn. Dertil hadde man 2 tonn siLd

Sandefjordomriå:det.

NI akrellfisJ,et ved kysten beregnes å ha g·itt uke-

angst på 3 5 tonn. På r·ev·et var det to bra fangst- daa-er med :samlet utbytte på

60 000 kg. Det deltar ca.

Revfisket. Rev.makrellens kvahtet

har væPt bra. StØrrelsen er ca. 5 stk. pr. kg.

H

åbrandfisket .har vært n1eget hindret av været og flåt,en 'ligger nå f,or det

havn. I uken kom det ånn 19 fartØyer n1'ed rfra 100 ti1l

tils. 35 000 kg.

Oversikt, forts. s. 423.

Nr. 35, 21. september 1950

fet s i l d og s m ås i l d fis k et 1

1--9 / 9 1 9 5 O.

Finnmark-Buholmråsa Buholmråsa-S tad Stad- Rogaland Samlet fangst

Fetsild¹⁾

l

hl ^l Fersk eksport ...

-

Saltet ... 16 010 . Hermetikk .... , ...

..

Fabrikksild ... 89 089 Agn ... ^{7 634} Fersk innenlands ... 673 Total 113 425 l) Inkluderer forfangstsild.

Polen vil innstille fiskeimporten.

hl

-

l 382 5 321 86 070 6 568

l

125 99 466 l

l

Ut-

landet.

hl 415 l 373 1784 21 511 12 242 1699 39 024

l

1)

l

hl hl hl hl

3 733 2 054 9 954 2 469

231 424 416 17 807

39 749 21 39 095 1 824

30180 18 5 690 110 618

14311 6 206 1102 26 082

l 377 4130 3 679 6 502

89 581 12 853 59 936 165 302

Makrellfisket pr. 9/9 1 950

Anvendelse

H F F

s

j emmeforbruk ...

erskeksport ...

rysing ...

alting

...

...

li

kg kg

87 698 5 089 709

- 1182 364

- 1 565 034

-

l

hl 13 687

2 029 84165 121 940 219[1 5 181 248 983

Mot i 1949 kg 5 176 701 2 325 413 3 439 744 692 285 IfØlge en melding i N achrichten flir Aussenbanclel den H ermetikk ... 25 327 820 5331

øy king • • • • • • • • • • • • l • • - 11639 217 565 371408 J

26. august vil Pol·e.n allerede fra 1951 ·ikke me.r innfØre fisk, R

men vil Øke eksporten især av laks og sild. I lØpet av sekJS- D iverse - agn ... ^-

orm el ^l • • • • • • • • • • • • • • • - 182 322 - årsplanen ska.l 12 nye trålere av »Dalmor«-typen settes i F

il ete ring

...

-

drift, hvorav hver enkel årlig vi-l ilanclbr.inge like meget F

I alt 113 025 10 090 952 11 851 708 fisk, som fiskeriforetakendet »Dalmor«IS 1samlede flåte gjØr

for Øyeblikkert:. Gjennom .i clrif:tsettelsen av nye fiskebrtryer

vil antallet av fas•te fiskere bli Øket med 50 pst. ¹⁾ Iflg. opplysninger fra Norges Makrellag SfL.

fremdeles trålerstreik på Island.

Ifplg·e en melding fra Island, datert 28. august, ved varte trålerstreiken fr-emdeles på nevnte tidspunkt. Det foreligger heller intet nytt s.om kan tyde ;på a,t streiken snarEg vil bli .avblåst eller enighet .oppnådd.

Det hollandske sildefiske.

I uken som endte 2. septem:ber ble elet i hollandske hav- ne-r ila.nclbrakt 34 543 tØnner fiskepakket ,saltsild og cles1suten l 03 340 kg fersksilcl. I sesongen er elet hit,til blitt ilandhrakt if:ils. 218 161 tnr. fis·kepakket IS.ilclmot 186 183 tnr. i fj.or. Av årets fang1st består 17 4 523 tnr. i matj es.sild, 24 698 tnr. i fullsild, 18 997 tnr. i s1treurharing og 43 tnr. i i,ile haring.

Det islandske sildefiske.

Fiskifj-elag Islands meddeler angående Islands sildefisk~

at Norclla.nclsfislmt ansås ·som slutt den 9 . .september, da elet var produsert 55 561 tnr. sal:tsilcl og levert 263 93() hl

Hertil kommer 600 kg gydd.

fersksilcl til s.ildolj ei-nclustrien. I fjor ble norcllanclsfisket regnet .som avsluttet den l. oktober med et utbytte på 98 898 tnr. saltsild og 511 145 hl fabrikkvare. Om driv- garnfisket på Faksabukten og- ved sØrkysten, melder Fiski- fjelag, at elet er produsert 10 264 tnr. saltsild, levert 5.721 hl fer.sl\:isilcl til -sildolje og produsert 3377 tonn frosset agn- sild.

10 nye trålere til Norge.

IfØ11ge en notis i »AUgemei.ne Fisclnvi.rts.chaftszeitung«

for l. september ,skal et .nyoppre,ttet havf,iskes.elskap i Kri- stiansund ha kontrahert bygging av 10 motor.trålere ved Kieler Howald:hverke. Hvert av fartØyene blir på 580 brt., blir 52 meter langt, og ,skal ved siden ,av .en MAN -cliesel- hovedmotm også utstyres med anlegg for fremstilling av fiskemel .og olj.e samt .kjØler om. Ordren for.tj ener ^.~.ær­

skil,t .oppmerkwmhe.t, da moderne trålfiske hittil har hatt liten utbredelse i Norge.

Nr. 38, 21. september 1950

Islands fiskerier

i

I juliutgaven av >>Statistical Bulletin~ som utgis av Islands Nasjonalbank oppgis følgende tall for Islands fiskeproduksjon.

Jan.jjuni 1950 1949 Ising (fisk) ... tonn 26 802 74642 Frysing (fisk) ' • • • • l • • • • • 43 740 63 356 Tørrfisk l • • • • l • • l • • • • • • • 475 59

Hermetikk ... 64 224

Saltet ... 81004 23 979 Hjemmekonsum ... l 089 l 782 Sild frosset til agn ... 173 670 Sild til fabrikkene ... 12 757

I alt tonn 166 104 164 712 Samtlige mengdetall gjelder sløyd fisk med hode, unn- tatt sild, som er oppgitt i rund vekt,

Islands fiskeeksport jan.Jjuli 1950 og 1949.

I jan.jjuli 1950 og 1949 er det blitt eksportert følgende mengder:

Mengde Verdi (f.o.b.) 1000 isl. kr.

Januar/juli Januar/juli 1950

l

l

100 kg 100 kg

Klippfisk ... 3440 1877 2 263 589 Saltfisk, uvirket .. 131 912 126 394 30 085 26 678 Fersldisk, iset ... 239 743 697 275 18 603 48 004

- ( ( - frosset. 95 722 247 893 34 701 63 883

Hermetikk ... 3 132 2 277 1545 657 Saltsild ... 23 820 640 4 891 131

Frossen sild ... 7 900 70 1571 12

Damptrq.n ... : 94792 ₃₂ 066 31313 11055

Rødfiskolje ... l 000 _- 434

-

Sildolje ... 13 903 3 683 2 879 l 054 Sild- og fiskemel . 62 666 55 600 13 276 6118

Hvalkjøtt ... 2 813 139 470 38

Hvalolje ... ₂ 591 7 486 599 2 031 Saltet rogn ... 18 783 21644 4 014 2446

Svensk fiskerioversikt.

I HskeriovertSikten i »Svenska Vas1tkustf~skaren<< for 10.

septemlber opplyses det at ,sildefisket på Fladengrunn den senere tid har vært kjennetegnet ved en vrs,s ujevnhet i fangst.ene. Et område s.o.m den ene da.g har gitt ganske gode fan,g.ster, har ofte dagen etter vært tomt for ·sild. I det ,store hele kan itnidlertid fisket betegnes som godt, og det har til og med hendt at båter har fått hele >Sin fcustsaute fctngstr,asj on på >en dags f.iske.

En av de fØns,te dagene i ·septeri1ber kom de fØrste sven- . ske sildefangstene .til vesttyske havner, hvor de ble iland- brakt i overenss1temmelse med den avtale som er sluttet med cle tyske myndigheter. .Den fØ.r.st .ankomne fang.st var på 950 kas>Ser, de ·senere på 500 t1il 700 k.s. Da elet var hurtig-

418

Fisk brakt i land i M ø r e og R o m s d a l fylke i tiden 1. januar-9. sept. 1950.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

Htif:tt

Iset ^Fiske-

mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk1) • • • l • • • 2 057 1446 605 6

-

Sei, ... ²)8 754 2 939 1676 79 3 399 661 Lange ... 4 341 653 3 688 - - -

Blålange ... 188 3 185

-

Lyr ... 62 62 - - -

-

Brosme ... 1677 294 l 374 - 9

-

Hyse ... 698 696 l l

- -

Kveite ... ³)1 726 l 726

-

- -

Gullfl., rødsp ... 21 21 -

-

Smørflyndre ... 22 22 ^- - -

-

Steinbit ... 9 9

- -

-

Skate og rokke 325 324

-

Annen fisk .... 108 107

-

-

Håbrand ... 349 348 - - - l

Pigghå ... 1230 1142

- - -

Makrellstørje .. ⁴)782 765 - 17 -

-

Hummer ... 81 81 - -

- -

Reker ... 45 45

-

- -

Krabbe

. ...

-

-

-

I alt 22 483 10 683 7 529 111 3 408 ₇₅₂ Herav til:

Ålesund ... 10 650 5 782 4 705 - ¹⁶³ - Kristiansund N. 1840 l 505 309 17 9 - Smøla ... 1421 258 46 - 1107 lO

Bud-Hustad 650 330 292 - 23 5

Ona-Bjørnsund . 654 ₂₈₂ 372

- -

Bremsnes ... 2 756 465 165 ₅₂ 1366 708

Haram ... 206 153 35 8 10

-

Søre Sunnmøre 3 047 1273 1575 34 165 -

Grip ... 500 214 - - 286

-

Kornstad ... 759 421 30 - 279 29

Lever 6 904 hl, rogn 77 hl.

1) Ålesund utenom oppsynstiden. 2) Herav 366 tonn levende og 123 tonn på fryseri. ³) Herav 158 tonn på fryseri.

4) Herav 97 tonn på fryseri.

fangett .sild av .fin kvalitet har etterspØrsele.n vært god og det Økonomiske utbytte relativt bra.

Med de J,ave minimumspriser !SOm i år er satt f,or silden blir inntekten ·pr. reise dette år lavere enn i fjor. Atskillige båter har clertfor nå lengr,e ute i sesongen tatt fatt med å hodekappe og salte s.ilden ombord.

Fisket etter s1ilcl i Ska1gerak og Kattegat har hittil .ikke gjort noe stØrre av ~seg.

Sardinfi1sket inne 1i skjærgården har vært nesten helt mislykket. På v.i.s·s.e hold setter man utbyttet til 10 pst. av elet normale .

Trålerne i Skagemk har i den siste tid cfått en del bris- ling, som dog ikke tas vare på for salg ,i sin alminnelighet

,.i overen:ss~temmdse med gjeldende beslutninger. Br.isling- fi.sket 1tat: sin ,off,isielle begynnelse den 18. se·ptem,ber.

Britisk ferskfiskråd.

Den br.iltiske regjering har i henhold :til :statsministerens meddelelse av 4. juli .i år nå utnevnt medlemmene i de.t lenge ventede F emkfiskr.åd (White Fish Authority). Det vil bli fremsatt 1ovfol"lslag herom i neste parlamentsesj on.

Rådet omfatter 4 permanente (full-time) og 5 andre medlemmer (par.ttime mem.ber.s). FØlgende permanente mecllemn1er er blitt utnevnt: Formann Admiral Sir Robert Linclsay Burnett, G. B. E., K. C. B., D . .S. 0., LL. D., Viseformann Mr. William Yeaman, Mr. Pe:ter Dougla:s H.ay Dunn, C. M. G., O. B. E., A. C. I. S., M·r. Charles James Kni.ght o,g Mr. George Cedric W.ilson, O. B. E.

V.iseformannen i Rådet vil .også være fo·rmann i en komie, som vil ha med skotske affærer å gjØre, .som vil bli den pålagt av Rådet.

Som statsl1.1inisteren antydet har regjeringen besluttet seg til å fremme et lovforslag i anledning opprettelsen av Ferskfi.skr.ådet, som ved hjelp av denne lov vil &å myndig- het til å :regulere, reorganisere og utvikle ferskfisknærin- gen. Det overveies hvilken myndighet Rådet vil behØve, for å kunne treffe effektive forholdsregler rt:il næringens beste, men i mellomtiden, har man, da elet er mege:t for be-.

reden de aribeid å gj Ør•e, ansett det f.ormåls.tj enHg å utnevne rådet ,fØr l.ov.en blir vedtatt. (Fra Fish T.rades Gazette 9.

september 1950).

Sildesesongen for East-Anglia imøtesees med bekymring.

Åpningen av East-Anglia sildes·esongen i ol{!tober be- traktes med bekymring av både fiskere .og fiskehandelen i sin alminnelighet. De få båtene som fortsatte fi.sket i for- r·ige uke fra slmtske nordØstkysthavner ,fikk alt for små fangster til at det kunne oppveie elet dårlige ·resultat fra den nyLig .avsl.utte.de .skotske sommersesong.

Det later .til at Herring Board bare kan garantere av- setning for 85 000 tØnner saltsild fra Y armouth og Lowe- stof:t, hv.or s·altinge.n begynner 16. oktober. I fjor ble elet

·saltet 117 000 rt:nr. i disse havner, mens det i 1948 ble eks- portsal·tet 167 000 1mr.

De innskrumpede kontinentale markeder vil hety ytter- ligere a·rbeidslØ:shet i N ordØstområdene. Ekspontsalterne tren,ger bare halvpanten :så stor a.rbeidsstokk ·som vanlig for å kunne bearbeide den begrensede kvote.

Der.som det ikke blir noen Økning i pri1sene for salte- varer er det sannsynli.g at filskerne vil gå hårdt inn for å få ·Øke,t pr.is.en for sild til mel .og olje, som i sommerens lØp . har vært 35 sh. pr. cran.

Det svenske sildefiske.

IfØlge en oppgave fm F·iskeriintendanten i GØteborg har det ·svenske .sildefiske, unntatt ~~s.lanclsfislmt, .i tiden l.

jul i til o,g med 2. september .gitt 11 697 tonn fersk .s.ild mot 14 090 tonn samtidi·g .i fjor. Av fers~sildpartiet .er l O 456 tonn :blitt ilandbra:M i Sver·ige og derav e.r det blitt saltet etter .ilanc:Jibr.inge1sen 7904 tonn mot 77 46 t.onn .i fj,or.

Utenom den i Sveri.ge .ilandbralde s.ilcl kommer 1241 tonn, som sv,enske fi.skere har .ila:nclbrakt i Danmark. Utenom tfer.sksild har svenske fartØyer ilanclhrakt i hjemmehavner 1114 tonn sild, som har vær:t Sialrtet ombord. Tallet :Samtidig i fjor var 637 tonn. Det meste av ,silden, nemlig 9230 tonn av den i Sver1ige ilandbrakte ,fersksilcl og hele partiet av sild ·saltet ombord, e.r bli:H fisket på Fladengrunn.

Nr. 38, 21. september 1950 Fisk brakt i land Finnmark i tiden 1. januar til 16. sept. 1950.

Anvendelse Fiskesort Mengde

Fersk og

l

l

frosset mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk ... 35 432 2 028 227 15 867 ¹)17310

-

Hyse ... 5 032 4190 77 31 734 -

Sei ... 20124 403 - 4 628 9 622 5471

Brosme

...

-

Kveite ... 898 884 14 ^- - -

Blåkveite .. 237 ²)231 6 - ^- -

Flyndre .... 482 482 - - - -

Uer ... 51 51 - ^- - -

Steinbit .... 4424 2 598 1822 4 - -

- - -- - - - -

I alt 67 039 10 867 2146 20 630 27 925 5471 Leverkvantum 59 972 hl, utvunnet 22 999 hl damptran, 1402 hl seiolje. Rogn 3238 hl, hvorav saltet 2040 hl, iset 1162 hl og 36 hl fersk.

1) Herav 579 tonn rotskjær. ²) Herav 9 tonn frosset.

Ilandbrakt fisk til Må l ø y og omegn i tiden l. januar -9. september 1950.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

Iset Herme- /Hengt! Fiske-

tikk mel

tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk

...

-

Sei ... ¹)744 370 40 76 30

Lange ... 308 135 173 - -

Brosme .... 173 99 74 - -

Hyse ... 118 118

-

Kveite ... 91 91 - - -

Gullflyndre 3 3 ^- - -

Skate ... 9 9 -

-

Annen fisk. _{2 2 -} - -

Størje

...

Håbrand ... 56 56 -

-

Pigghå ... 3 789 3 539 -

-

Hummer ... 12 12 - -

-

Reker ... 3 3

- - -

Krabbe ...

-

- - - -

I alt 5 739 4 834 321 76 30

1) Herav 79 tonn levende.

Lov og bestemmelser gitt medhold av lov.

J.l.J eddelelse fra Fiskeridirektøren.

tonn - 228

-

-

-

-

- - -

-

- 250

- -

- - --- 478

FiskeridirektØren har fastsatt at nåJgj eldende bestemmel- ser om nettovek:t i fiskeka.sser for 1Sommerpakning forlenge·::;

til l. oktober 1950.

Nr. 38, 21. september 1950

Sildebestanden og sildefisket og Skagerak.

Nordsjøen

»Svenska Viistkustfiskaren« Jor 25. august .inneholdt nedenstående a-rtikkel, som er skrevet av fil. dr. K. A.

Anderson:

»Bohuslenf.islcerne har i de siste fem år hatt et ganske innbringende •sildefiske på Fladengnmn i den nordre del av Norclsj9Jen. Iblant fr.emsette.s spØr.småle.t om dette fiske vil komme .til å bes1tå i fremtiden. SpØrsmålet fra Holms- fiskerne er så meget mer berettiget, som sildefisket på Fla-

o

% 3

S 6 7 tJ 9

11 fl

L;

O 30 20 10

50 'lO 30 20 10

30 20 10

so

10 JO 20 10

fO JO 20

J9

39

.Yl

Sept. 19lf5

Sept. 191f6

lfu9-Sept 19'19

J 'l S 6 7 8 9 fO ff

R

Fig. 1. Aldersfordelingen bos sildefangster fra Fladengrunn 1945-1949. Årsklassenes prosentvise styrke angis med stolper av forskjellig høyde. Siffrene 39 og 41 på to stolper angir at motsvarende årsklasser oppstod i 1939 og 1941.

420

clengrunn og i Skagerak har nØye sammenheng. Så lenge elet er bra fi.ske på Flaclen på hØstparten, er det g•runn t,il å vente bra sildefiske i Skagerak om vinteren og det mot- satte.

I det skotske .fiskeritids,slmift »Fi.sh Tr.acles GazeHe«

for året 1949 klages elet i flere num1ner over at det skotske

·sildefisket .i 1949 var dårlig. I nummeret for 27. august .sies det: til og med at elet ·skotske ·sildefiske i 1949 var det dårligste det noensinne var bli1tt meldt om. Og i den nylig utikomne .off~s.ielle departenrenrbsrappo.rten fremholdes det også, at det .skotske silcldisket i N orclsj Øen år 1949 var meget dårlig i s.in helhet og ikke ,ga mer enn 60 pst. av f,C:J.ngsten .i 1948 tross at ~trålernes antall ble Øket fra 43 .til 58. Det må uillegge,s at også det skotske sildefiske i sØn- dre del av NordsjØen var mi.ndre .bra i 1949.

Med hensyn til fisket i Skagerak siste vinter var fo,r- moclentlig forholdet, at også fisket der .skulle ha vært mege1t mindre enn året .fØr, dersom ikke et s1tort antaU flytetrål- redskaper var blitt ta'tt i 1bruk. Det for.tj ener .også å nevnes at 1s·ilclen vinter,en 1948-49 opptrådte innenskjærs i praktisk talt hele den bohuslens.ke skjærgård, hvilket ikke ha•r fore- kommet på mer enn 40 år. I siste v.inter forekom den imicl- ler.ticl bare innenskjær,s i den no.rclligs,te del av skjærgården.

lVJ:an kommer sikkert sannheten nærmere, dersom man sier at .sildeinnsigene i Ska.ger.ak både innenskjærs og utenskjærs var betydelig mindre s·i·ste vinter enn fore1gåencle vinter. Og man får vel gå ut fra, at dersom .sildeforekomstene avta:r, ela avtar også ,silclefislmt. N.a1turligvis kan vekslinger i fisket bero på forandringer i de hyclrograii.ske f.or.ho.lclene, så !Som endret tempera,tur og forandring i havstrØmmene. Men eler- som f~sket avtar samtidig over store områder slik som i

·omskrevne tilfelle i elet minste over en stØrre del av N orcl- .sj Øen og Skagemk, ela synes man nærmest, at det er grunn ,til å anta, at elet av,takencle f.is:ke skyldes en .avtake.n i fore- koms1tene av !Sild.

Det er berettiget å spØrre om man .på annen måte enn gjennom elet dårlige fiske kan påvise, at silcletil,gangen har minket i den ·senere .tid. Hertil kan .sies, at en undemØkelse av sildens alclenssammensetning antakeli1g vil gi bidrag til svar på de.t:te spØrsmål.

P.å Havfiskel.ahor3Jtoriet i Ly.sekil har vi hvert år så lenge .som det har vært drevet Fladenfi.ske ana.Iysert et Her- tall eksemplarer av Fladensilcl blant annet for å få kla.rhet over sildebestandens alderssammenset111ing. Om vinteren har vi 0g1så fo•ret3Jtt liknende undersØkelser av tallrike s.ilcle- pr.Øver fra fi.skefeltene norclveJS1t for Ska·gen, på Halsenabben, tttfor Måseskiir og .i .sikjær.gårclen (mest den nordre del).

Det må nevnes, at jeg .tidligere har sØkt å påvise, at den hØstgyte.ncle silden, 1som i august og .septen1ber fanges av svenske fiskere på Fladen er den .samme sild som senere på vinteren (den .s~ste del av desember og j anuar-mans) fanges i Skagerak.

De ovennevnte alclersanalyser gir e.t ganske interessant resultat. Dette viser at s.ilclehsket fra og med 1945 har vært basert overveiende på bare to årsklasser, .nemli1g den fra 1939 .og den fra 1941. Begge diagrammene .i figur l og 2 er beregnet på å vise hvordan_ de forskjellige årsklassene fordeler 1seg prosentvis i fangstene. Figur l viser at det allerede hØs1ten 1945 va•r de to nevnte årsklasser som domi- ner•te sterkt på Flaclengrunn og fortsatte å gjØre det de

5 fØlgende sesongene. Men etter 1941 har elet ikke opp- stått noen 1ny rik årsklasse.

Etter en lang per.i·ocle med dårlig sildefiske i Skagerak

skjedde det en hetydeHg bedring i fisket i januar, februar og mar.s 1944. Som diagrammet i fig. 2 viser var ved siden av 5, 6 og 7 år gammel sild .også den 4 år gamle årsklas- sen sterkt fremtredende i ,fangstene - el. v. s. årskla·ssen fra 1939. Det var 'tydeligvis denne år.sklas,se som fremkalte en bedring i sildef·isket i begynnelsen av 1944.

I ,lØpet av den neste sesong 1944-45 opptrådte også den rike år,sklaSisen fra 1941 i fangstene. Den var da 3 år gam- mel. I de fØlgende 5 .sesonger dominerte beg.ge de rike års- klassene f.m 1939 og 1941 også i .Skagerak.

Ders·om vi sammenlikner begge diagrammene fra Fladen og Skagerak vil vi finne a,t .de er mege,t hke. .Begge de rike år,sldas1sene dominerer på otntrent .samme måte. Det synes for meg ikke å kunne være .tvil om at det gode ·sildefisket på Fladengrunn .og i Skagerak ·i per,ioclen 1944--48 har vært basert hovedsakelig på de to nevnte rike årsklasser.

Og elet tØr være lberdtige.t å påstå, at disse to år,sklas~Ser

har vært av ·S1tor betydning også for elet skotske fiske i dets helhet. Det synes å ha kulminert i fangstene ved en alder av 7 år. V e,cl denne alder ut1gj orde de på Flaclen hver for seg 50 pst., og .i Skagera:k respeldive 37 og 39 ps,t av fang- stene. Tilsammen utgj>orde de .i årene 1945-50 på Fladen 55-77,5 pst. og i Skagerak 40-74 pst. Man kan på dia- grammene tydelig se, h\r.ordan begge år.sklas,sene for hvert år blir et år eldre, hv.ilket er et bevis for at alcler•ssammen- setninge.n er rikti.g.

Da elet ikke har opps,tåM noen ny rik årsklasse siden 1941 tØr elet være tydelig at tilgangen på ,sild er i avtakende i samme utstrekning ·som de ·to rike år.sl<hsser blir eldre.

Dett er nemlig klart at årsldas.sene av.tar .i .styrke når de blit: ;gatnle. Al clersiSammen:setningen sådan ^~som den frem- kommer i begge diagrammene må nok ,sies å være meget karakteristiske Æør en sildebestand, som befinner .seg i ^~av­

takende. Det faktum, at de to nevnte årsklasser nå er gamle og at noen ny .r.ik ånsklasse ikke har oppSitå:tt siden 1941, er sannsynligvis en viktig å•rsak 1til minkingen i .sildefore- kom.s1tene i 1949 og i .1949-50.

Det er selvf,Ølgelig aHticl vanskelig å innlate seg på for- utsigelser angående sildeHsket. .Men det kan med berettigelse påstås, at dersom elet nå .ikke viser !Seg en ny rik årsklasse i fan1g.stene, ela lmn man neppe håpe .på en bedring av s,ilcle- forekoms.tene på Flaclengrounn i år -eller i Skagerak til vin- teren. M.en man får håJpe at ^dE:~t ·sna•rt oppstår en ny rik årskla·s.s.e, .som kan ~vstecllmmme en Økning av sildebe- standen.

En ny årsklaiS.se pleier fØrste gang å vise seg i fangstene i 3..,års alderen, på hvilket tidspunkt Fladensilclen har en lengde på 23-25 cm. Begge de gamle årosklassene fra 1939 og 1941, som i vinter var henholdsvis 8 og 10 år gamle hadde da en lengde på 27-29,5 cm.

Tysk trålerl-<onstruksjon etter krigen.

En ny tråler under bygning ved Howalcltswerke i Ham- burg er en av de fØrste .som skal legemUggjØre tyske etter- krig,sicleer om fiskefantØyer og deres utforming. Planene omfa!Uer både nye utenl.andske ideer og forbedringer som er utsprunget av tyske erfaringer med tidligere 400-tons far-

t~Jyer.

Hoveclclimensjonene til dette skip .og andre liknende hvis kjØl er .strukket i Kiel er fØlgende : Lengde over altt 187 fot, bredde 26 1ot, dybde 16 fo,t 3 tommer, dypgående 13 fot 8 •tommer.

20

20 10

JO

JO 20

30 20 10

WJ

30

1'0

JO 20 10

Nr. 38, 21. september 1950

2 3 .t; 5 6 7 8 9 101112 lir 39

fl 39

"11 .39

"11

-'11

Jaa-/ebr

Jan.-Marc/2

;aa.-f}pr;/

19'16

Febr.

19'17

Jan.-Nars 194f8

Nov. 19.1;8 ]a12.

19.1;9

7an. -Febr.

19SO

2 .3 'l 5 6 7 8 9 f() tltl

4

Fig. 2. Aldersfordelingen hos sildefangster fra Skagerak 1944-1950. Betegnelsene forøvrig som i figur l.

Disse fartØyer kommer bare til å :Diske fra .styrbord side, og gaLgene og annet utstyr påsettes .derfor bare på en ,side.

Den p.lassbespare1se som blir retSultattet herav er blitt be- nytte.t til forlengelse av .poopen, som .s1trekker ,se1g til akter- galgene på ·s.tyrhords side, og .så la.ngt som til fyrromsvin- ,sjen på bal<Jborcl side til et punkt tett ved kullbakslukene.

l\1annska·pshekvemelighetene er av denne grunn blitt he- tydelig .utvidet.

I 'tidligere 400-1tons fartØyer hadde man ikike poop og hele mannskapet ble ·enten pla·sert i for-ruffen eller under broen. I cle nå under bygning værende trålere vil maskin-

Nr. 38, 21. september 1950

betj eninge.n bli ,plase.r,t akter og bli i stand til å nå fyr·- og nmskinrom uten å pa·ssere broen. Dertil vil fat-,tØyet være bedre beskyttet mot sjØer <Som bry,ter inn over akterenden.

menn samt maå:insj ef vil få ·Særskilte lu,garer på poopdek- ket, som også skai huse offiser.smes,se og mannskapets spLse- messe. Ute.nom dette vil dette dekk wmme en bys,se, kjØle- skap (lager) for .oppbevaring av 'matvarer, e,t verks,ted og Kapteinen har lugar og dagrom på broen og to styr-

12

1. Poop-dekk 13. Kull-bunker

2. Brohustak 14. Fyrrom

3. Bakk 15. Maskinrom

4. Plan ved brodekkshøyde 16. Mannskapslugarer

5. Mellomdekksplan 17. Stuertens rom

6. Rorhus 18. Redskapsrom

7. Bestikklugar 19. K j ettingkasse

8. Kapteinens rom 20. Styrmannslugar er

9. Kapteinens rom 21. Maskinsjefs lugar

10. Radiotelegrafist 22. Offisersmesse

11. Fiskerom 23. Mannskapets spisemesse

12. Hjel pefiskerom 24. Bysse

42'2

11

25. Kjølelager (skap) 26. Toaletter 27. Verksted

28. Bekvemmelighet for 6 mann 29. Hvil er om

30. Lagerrom

31. Tomannslugar for maskinistene 32. Tomannslugar for byssepersonale 33. Lugar for 4 fyrbøtere

34. Lever-kjeler 35. Drikkevann 36, Ferskvann

særskilte toalettrom for mannskap .og offiserer. Under poopdekket har konstruktØrene plasert en lugar med to kØyer ,ti,l 2. maskini•st og en maskinassistent, en lugar med to kØyer til kokken ·og en assi.Sitent, en lugar med fire kØyer til fyr·bØterne og dertil et r·om til .stuerten. Dekksmannska- pene ,og fiskerne bli•r p lasert i for-ruffen i to 6-mannslu.garer.

I nærheten av disse lugarer er der et hviler.om og toalett.

Innbyg.g1ingen av e•t verkSitecLsr.om o,g ytterligere et lager- rom på bakbord .side av bakken er særskilte i)rekk ved far- tØyet, som .skyldes at det er beregnet på fiske i fjerne far- vann.

Hovedl(Jullbunkeren er plasert foran kj.elen på vanlig måte. Kapasitet er på 220 tmm inklusive 80 .tonn, 1S011l kan lcuste'S i hjelperommet for fisk. Ferskvannstanker finnes i forpeaken og i dobbe1tbunnen.

Fremdriftsmaskineriet er ·en triple ekspansjons .dampma- skin utviklende 850 indiækte hes,tekrefter. Farten beregnes til 12 knob.

Fi.stkerommene er isolerte med ak.ter,prati utstyrt med kj.ØlerØr. Trålvinsj ene har to 1tr.omler, ,som vil ta nærmere 2400 yards trålvarp. Den drives av en rtosylindret vertikal hjelpe-dampmaskin. Der er o.g.så tto danl!pekj eler for lever med en samlet kapasitet på 3000 Ibis. 1ever pr. time.

Både artikkelen og tegningen, hvortil det henvises, er hentet fra »The Fishing N ew,s« for 9. s.eptember.

O v er s i k t, forts. fra s. 392.

H u1111nerjisket i

er .begynt. FØrste trekningsdag var lØrdag· 16. septemJber da .det for distr.ilmet nær Knisti:ansand ble tatt trel(!vart hum1111er pr. teine, som regnes for !bra. Ellers var det heller

teiner som var utsat.t grunnet værlf.or;holdene.

Krabbefisket:

Levendefisudaget opplyser, at det for tiden dr,ives en del forsendelse t1i:l Sver,ige og innlandet av lervende

6500 a 7000 stk. kra·bibe. E11er;s meLder MØre om krabbeparti ri 1uken på 17 500 kg, MålØy om 5000 kg·.

Det later ti1l at driften er ,betydelig mindre .enn vanlig.

l?

ekef'isket:

Uværet hindret reketrålingen på SØrla111det, hv.or ukef.angsten bare v.ar på 2000 k;g. MålØy 1111elder om 150 l<Jg og .MØre

600 kg. Rekefi:sket tf.o·r TrOtrnsØ er g·odt 10g har på 2 uker g•iN 16 000 kg. Pr'is,en er kr. 1,50 til 2,30 pr. kg etter anvendelse.

Selfangst og Håkjerringfiske

Danma1'kstredet:

I uken som ·endte 9. septen11ber kom »Is.flora» til Ålesund ,fra Stredet med 110 fat håkjerringtran, 195 111 hå;kj err,inglever, 94 dyr (sel) og l tonn speldc I siste uke kom »Eski:m.o« n1ed 240 ,fat håkjerr.ingtran,

»Polarsel« med 270 fat og »Pels« med 200 fat.

Nr.38, 21.sep~ember1950

Verdien av utførselen av fisk- og fiskeprodukter, hval- fangst og andre produkter av fangst i jan/juni 1950.

Fisk og fiskeprodukter

Sild og fisk ... . Hermetikk ... . Dyriske f6rstoffer, unntatt hvalkjøttmel . . . . ...

Sjødyrlever, unntatt hval ..

Sildolje, rå ... ..

Tran i alt ... . Polymisert og raffinert sjø-

dyrolje til matbruk (også

Juni Jan. fj uni

1950 1950

Verdi 1000 kr.

22 755 6 937 9471 2 4 934

Verdi 1000 kr.

147 157 68 070 34 902 42 993 23142

hval og sel) . . . 4 251 29 107

Sulfonert sjødyrolje... _{123 179}

Fiskelim . . . 47 118

Fiskeguano . . . - 2

Rogn, saltet. . . l 000 3 424 Melke, silderisp o. a. prod. 215 l 696

---1---

I alt 49 735 308 832

Hvalfangst:

Hval og kobbekjøtt ... . H valkj øttmel. ... . Hvallever ... . Hval, sperm. og bottlenose-

olje, rå ... . Produkter av sperm. og

botlenoseolje ... . Herdet fett ... . Degras ... . Hval barder ... . I alt A n d r e p r o d. a v

fangst:

Sel olje, rå ... . Skinn av sel, kobbe og klapp- myss ... . Hu der av hvalross og hvitfisk I alt

5 520

14118 627 14 706 11 2 29 989

1915 871 2 786

5 5 832

30 603 3 443 64 843 34 39 99 804

4469 1358 122 5 949

»Pels« v·ar årets siste båt fra dette felt, hrvor total- :fcmgst:en har vært 12 464 dyr, 431 tonn .spekk, 1585 fat håkjerringtran og 1295 hl lfer·sk håkjerringlever.

Litteratur.

Fiskerensemaskin. Patent nr. 77160. N.tid.ind.r.ettsv. 1950, 444.

Glover, J. C. : How hwale .oil is process.ed and marketed in .the United Kingdom. Food & agric. 1950, 81--82.

GrØnningsæter, Arne: Moderne navigasjon. 4. Underrvanns- hjelpemidler. Me'a 1950, nr. 8, s. 8--11.

Une machine a hrailler de hareng. Peche mar. 1950, 305.