36. årg. Bergen, Torsdag 2. mars 1950. Nr. 9

Fi

Utgitt av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

36. årg. Bergen, Torsdag 2. mars 1950. Nr. 9

A bonn em en t kr. 10.00 pr. år tegnes ved alle postanstalfer og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr. år.

Ann on se pris: Pris tariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s telefoner 16 932, 14 850.

Postgiro nr. 691 81. T elegramadresse: .Fiskenytt".

F i s k e r i o v e r s i. k t f o r u k e n s o m e n d t e 2 5 . f e b r u a r .

I uken som endte 25. februar var værforholdene til dels stormfulle og· satte fisket tilbake

i

de fleste distrikter. V::hsildfisket var hemmet av væ1·et og- kom ikke ordentlig i gang-. Det klages ove1· små fangster unde1·

skreifiskerieue

i

så godt som. samtlige distrikter. I

si~te

uke ble fisket dessuten hemmet av været. I Lofoten var det til dels bra med fisk først i uken for visse fisl{;evær, men foreløpig har utsiktene ikke holdt hva de lovet. Skreifisket sør for Lofoten og kystfisket forøvrig· va1· også hem- met av været.

~·inter

sildfisket:

FØrst i uken var det godt drivgarnfiske på Sunn- mØre og til dels i Sogn og Fjor dane, men så ble elet uvær og ikke noe n'ler fis.ke i .disse distrikter. I Haugesunclsområcle.t har det foregått et ujvent og lite tilforlatelig settegarnf.iske i RØværområdet, mens sette.garnfiskert: har vært svart på 1alle andre felt.

Det .er tydeli.g at silden forelØpig il{lke har satt seg på grunnene. I BØm·melfj orden har det foregått Ett lysefiske.

I siste uke ble det opptatt 168 723 hl landnotstor- sild og av vårsild ·opptatt 307 138 hl. Fiskets .total- fangst er dermed 5 949 945 hl mot 4 200 732 hl den

27. februar i fjor. Av fangstmengden er el<ispor.tert fersk 407 096, salrtert: 469 606, til kippers 73 735, sild- olje 4 898 468, agn 78 872, fersk innenlands 22 168

h:,

Av fangsten ble 3 358 912 hl f,isket med snurpe- not) 2 086 855 hl med garn og 504 178 hl med J.and- not.

]7

etsild- og små.•:ildft:sket:

Det foreligrger ingen meldinger om fetsild- eller småsildfangster i sitSte uke.

Sk:reifiskeriene:

F~isket

i Finnmar>k er nå .smått. Dette ,skyldes til- stedeværelsen av lodde på alle feltene, 'Slirk a.t fisken ikke bi,ter. Son1 eksempel nevnes en prØve setning .av en ·12 000 anglers line for VardØ, ·som ga 11 kg i fangstutbytte. Ellers skal uts.iktene bl. a. for Båts- fjord .og andre vær med garn i lanclbakken være bra.

Fylkets ttkefangst var 1005 t:onn mot 1487 tonn uken

±ør. Av partiet nevnes 862 tonn torsk, 105 tonn hyse, 13 tonn brosme, 14 tonn kveite, 6 tonn flyndre. Av tolisk er det i alt Hsket 797 4 tonn n1ot 4804 tonn i fjor samn1e tid. Det er hengt 704, saltet 6012, isert:

1258 tonn, prod. clamptran 3502 hl, .saltrogn 1058, fersk rogn 963 hl.

Troms: Det var en ·god del ruskevær i forlØpne urke og hels·t .srmå fangster på de fleste felt. Fylkets nkefangst var på 559 tonn n1ot 1389 tonn urken fØr.

I alt er det .fi·sket 6792 tonn mot 3453 tonn

~

fjor og 8270 tonn i 1948 samtidig. Det er i år hengt 95, saltet 5570, anvendt fersk 1127 tonn, produsert 4065 h1 dam:ptran, rsaltet 1466 og iset 2287 hl rogn. Fiske-

89

Nr. 9, 2. mars 1950

vekten oppg.is nå ;til 250--450 kg pr. 100 stk -:- alt·så noe ·mindre fisk enn t.idli,gere. Tranprosenten er 47- 55 og leverholdighet 650-1500.-

Vesterålen-Yite1'siden: Fi$keforholdene var dår- lige. Ukef,ang.sten for AndØya var 127 tonn, Nyk- sund

oppsynsdistr~ikt

305 tonn, BØ 294 tonn, Borge 271 tonn

og

GimsØy 87 tonn. Tilsamtnen er elet fisket i \f.esierålen 5798 og -på Yttersiden 2272 tonn tonsk - Jtilsmnmen 8070 tonn mot 4663 tonn i fjor og -8058 i 1948 .sam·tidi.g. Det er hengt 940, saltet 4860, .iset 2270 tonn, prod. 5869 hl tran, saltet 2193 hl rogn (derav sul(Jkers. 692), hermetisert 638 hl, iset 3687 hl. Fiskevekten oppgi-s til 390-600 kg pr.

100 stk.

Lofotfisl~et:

I

begynnelsen av uken var det bra med fisk for feltene mellom Skrova og Henningsvær og en del

fi~Ske

på alle recLskaper. Det ble dernest en uværspe-

r~ocle

i

3

dØ.gn :og det uttales nå at en etter uværet har på det nærn1este mistet kontakten med fisken igjen. - Ukefangsten var 3067 tonn og

i

alt er det Æisket 8093 tonn n1ot 9312 tonn sm11tidig

ⁱ

fjor og 12 967 tonn

samtidi~g

i 1948. Av partiet er det hengt 737 tonn, saltet 5875, i·set -etc. 1481 tonn, produsert 4874 hl damptran, tungsaltet 1142, .sul<Jkersaltet 2087, het:metiser.t 1865, anv. fersk 561 .og frosiSet 689 hl rogn. I fi-sket de1tar det nå 2946 båter med 11 489 mann (•i .fjor 3070 båter med 12599 tnann). Av båtene fi.sker 584 med garn, 861 .med line og 1501 med juksa. Fangstmengden fordeler seg på disse med henhoLdsvis 3209, 3737 og 1147 tonn. Av land- kjØpere ·er det frammØtt 260, kjØpefartØyer 59, tran- damperier 62. Fisken veier: :garnfi·sk 490, Linefis:k og juks.afi.sk 430 ikg pr. 100 stk Leverholdigheten er

720,

870 og 890 med tranprosent 55.

sør for L·ofoten var ukens fiske meget S'lnå:tt. Det er nå for Helgeland fi.sket

.i

alt 119 tonn, SØr-TrØn- dela:g 165 tonn og l\1Øre 43 5 tonn.

Totalfangsten under skre·ifisket er på 31 648 tonn nrot 22 786 tonn i Æjor og 40 058 tonn 1i 1948 på saann1e !tid. I år er det hengt 2506, saltet 22 326 tonn, iset og anvendt fer,sk 'På forskjellig ·måte 6816 tonn, produsert 18 523 hl dam-ptran, saltet 7979 hl rogn, iset og hermetisert 11 283 hl rogn. Tallene i fjor var henholdsvis: 1700 - 3313 - 17 773 - 9794

· - 4955 - 8795.

J(ystfisket for øvrig:

Trmnsø 1nelder om ubetydelig fiske på grunn av uvær. I uken ble byen t·ilfØr,t 4 tonn torsk, 4 tonn hyse.

Andenes melder

0111

dårlig vær og fiske. Ukefang.sten bestod· i 75 tonn skrei, 1,6 to.nn sei; l tonn bros·me og 2,4 tonn hyse. Rusefisket v•ar hemn1et av været.

I

1JJken· er det blitt transportert til Trondheitn 25 000 kg, Bergen 17 500 kg og Oslo ca. 20 000 kg levende wrsk. Møre melder om svært smått fi.ske i siste uke.

Det var storm og tung sjØ. Ukefangsten oppgis til bare 27 t·onn, derav l ,8 tonn torsk og l ,8 tonn hy,se samt 16 ;tonn sei og 3 tonn pigghå. 11/fåløy hadde uke- fangst på 233 tonn, hvorav 4 tonn torsk, 2,5 tonn sei, 3,5 tonn lange og bros1ne, 2,6 tonn hyse og 220 tonn pi.gghå. Seifisket med gar·n er så .sn1ått begynt på fel- t•et sØr for RØvær. Det har vært fisket 12-15 000 kg. Stavanger ·melder om .smått fiske på grunn av ruskevær .o,g .at iiskerne nå driver n1ed vårsi1dfiske.

U:keparbiet var 10 000 kg mest tor,sk. På SØrlandet v.ar fisket likeledes .tnindre enn uken fØr. Det ble av torslk .og annen fisk ilandbrakt 35--40 000 kg.

H åbrandfisket:

Ukdangsten består i en enkelt fangst på ca. 3000 kilo.

Rekefisket:

Tron1sØ .melder at rekefisket har tatt seg ytter- ligere opp. U.kefangsten var på 9000 kg. Prisene lig.g·er mellom kr. 1,50 og 2,50 pr. kg etter anven- delsen. MØre me1der om 1100 :kg reker .og SØrlandet om 18-20 000 kg.

Ilandbrakt fisk til Andenes i tiden l. jan.-18. fe- bruar 1950.

~

Fiskesort

orsk ...

T

s

L

ei. t 1 • o • o • r • • o • •

ange l • • • • l l • • • •

Blålange ...

romne ^{• l} • • • • • • l .

B

H yse ... _ ....

Kveite ...

Svartkveite ^{• • l • • l} Uer • l • • l l • • • l l l .

Annen fisk ...

I alt

Anvendelse Mengde

l l

- -

Iset Saltet Hengt tonn

l

tonn tonn tonn

658

l

^{159 426 73}

975

l

244 673 58

}

² l ^-

_i

^{2 -}

31 - 9 22

28 28 - -

- -

- -

- ^- - -

3 3 - -

2

l

2 l

- -

- - - -

1699 436 1110 153

Lever kvantum 2075 hl, hvorav utvunnet 985 hl damp- tran. Rogn 320 hl, derav 164 hl iset, 100 hl til hermetikk

Nr. 9, 2. mars 1950

Rapport nr. 5 om torskefisket pr. 25f2 1950.

Kg fisk pr.

Djstrikt

Uke-

Anvendelse

- - - - Lever Rogn

Damp- til

tran annen Saltet Fersk Tran- An-t ll An- Total-

fangst 100 stk.

fisk pro- fi ~- tall fangst Hengt Saltet Hl. lever sent s ~e- mann

fark. l tonn tonn tonn

Fersk

fross. tran m.m.

tonn sløyd tonn hl. hl. hl. hl.

-p,-·n_n_m_a_rl_<v_i_n-te-r-fi-sl-<e~-8-6-2~~---~~~---~--_--~.--4-+·-7~~

---18,_9_6

7974~

^{704 6012}

l

Troms... 559 2.'50=450 650-1500 47 55 166

1

1151 67921 95 5570 Lofotens opps.d. . . 3067 430-4901 720- 890 55 ²)2946

1

11489 8093i 737 5875

1258 1127 1481

3502 4065 8+74

10581

⁹⁶³

1466 2287

3)3229 ⁴)3115 Lofoten forøvrig} 107 5 390 -600 700- 850 50 - 60 354 - 80701 940 4860 72

Vesterålen . . . · ·

Helgeland-Salten.. 12 - , - - ^{1 - -} 119 30 -

5)2193 ⁶)4325 2270

89 73 i) 11 lU

5869

~~~~r~;d!i~~sdir: ~~

^350-420!

^740-::

900 50=54

_41411001 ~~~~ ^-=: ~

Tils. 5668 --

~

- - - j - 31643: 2506

l

22326

160 11 ⁹) 35 12 10 ) 154

_ _ 43_1_,_1_2_9_ - 10 ⁸)326 6816 18523

l~

797911283

_ _ _ _ _ _ _ _ .!_.. _ _ ; _ _ _ _ _ _ : _ _ _ _ _ ; _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _

År

1950 til2⁵/2

1949 - ²⁶/2

1948 -²⁸/2

1947 - ²²/2

1946 - ²³/2

1945 -²

'1/21

1944 -²⁶/2

1943 -²⁷/2

1942 -^28/2 1941 -^22/2 1950 ^{o • • o o} 1949 ^{o o o . o} 1848 .... ^o

Finnmark Vinterf.

7974 4804 9378 4701

- -

1643 3266 2881 2302 2180 1368 2778

Vårf.

- -

--

-

-- -

l -

l

- -

Troms

6792 3453 8270 11409 5956 1597 131Y 3194 3783 2936 1603 863 2045

Lofotens opps.d.

8093 9312 12967 29321 19417 7971 11232 8644 13049 5252 1733 2073 3228

Anvendelse biprodukter .

Sammenlikning med tidligere år.

Tonn sløyd torsk Lofoten

forøvrig

!o ålen

8070 4663 8058 10070 10232 5.340 5489 4910 7117 5487 1629 1132 2018

1--

Helge- land- Salten

119 133 364 362 395 206 158 29 181 62 27 34 94

Nord- Trøndel.

- - - -

- - -

19

l

- 1000 stk.

l

Sør- Trøndel.

165 70 383 631 567 770 263 21 344 36 39 18 111

l\iøre og H.omsdal

435 321 638 380 270 883 380 151 639 711 117 88 198

Lofoten

i

Tils.

31648 22786 40058 61874 36837 16767 20484 20215 27994 16786 7328 5576 10472

l Anvendelse torsk Hengt

tonn

2506 1700 1674 7343 5679 1245 369 464

l 907

l

' 1248 574 422 440

Saltet tonn

22326 3313 19075 35845 21966 2512 3729 1386 8057 6677 5194 794 5013

Fersk og fross.

tonn 6816 17773 19309 18686 9192 13010 16386 18365 19030 8861 1560 4360 5019

---~--~---~---~---

; ..-<

l

Deltakelse

År ~ u:i P i

6..::2

^p ..el ,!4 P 100 stk. Kg fisk

æ ~D] ^{$ l} ~ ^E ~~ ^Æ fl l fi:i:'~~er )~;,!] ^Ki:t l ^~:~~~-l

Fi;k"'

l~ l

1950 til²

% 18523 ¹ ~;17979~1283-,

⁷³⁷

1949 -26

/2 9794 7 4955 87951 320 1948 -²⁸_{/ 2} 18498 184<J 4826 15561 380 1947 -²²/2 34829 2855 16645 14701 4838 1946 -²³/2 20001 801 14628 10079 3938 1945 -

24/21

85501120 2968 8785 1045 1944 -26/2 7647 132 856 13868 187 1943 -²⁷/2 6419 1278 2809 7737 253 1942 -

28/2

109801 291 5397 111426 412 ¹¹ 1941 -²

%

7774J 145 3717 5891 728

5875 l

1522 7621 1R744 12113 1771 3036 461 4731 2314

1481 7470 4966 5739 3366 5155 5009 7930 7906 2210 1950 .... ^o

1949 .... .

1948, .. ^{o o}

=

-

l =

---

l ⁼

-

l =

-

^lliill~~~

86 .

__

1906 ...:.._

l __

1236

^l~~~ l

4R74 3922 5631 17755 9664 4503 4396 2555 4056 2171

13229 3230 3306 11402 8935 2063 187 1669 3611 1202 1000 stk.

·----~---~'---~--~----~---

3115 / 430;490 720/890

Il

s9

l

2946 114891

ss

4031 430/460 800/910

l

64 3070 12599 52 5603 380/420 800/920 140 4232 15513 51 5152 380f430 760j890 222 4453 16286 51 10079 370/425 760/890 59 4236 15 382 52 8785 360/400 770/910 17 2872 9972 50 9933 340/420 900/1040 28 3703 13321 49 4609 380/419 1033 /1207i 45 3010 11817 45

l

6 2

503 340/500 1

900/1230 ·

1

45 3038

1

11485 35-50 .552 330/500 810/1280 l 20 1560 6227 43-53

1-1 - l

2) Herav 584 garnbåter, 861 linebåter, 1501 juksebåter, hvorav i Østlofoten 399/199/1099, Vestlofoten 168/512/401 og Værøy og l<.øst 17/150/1. Der er fremmøtt 260 Jandkjøpere, 59 kjøpefartøyer og i drift 62 trandamperier. ³) Herav tung- saltet 1142 hl, sukkersaltet 2087 hl. ⁴) Herav til hermetikk 1865 hl, og frosset 689 hl. 5) Herav sukkersaltet 692 hl.

6) Herav til hermetikk 638 hl. ⁷) 3 hl lever oppgitt iset. ~) Til hermetikk 43 hl. ⁹) Iset 102 hl lever. ¹⁰) Herav til henne- tikk 1142 hl.

Nr. 9, 2. mars 1950

Vintersildfisket pr. 26. februar 1950.

Dagsfangst I alt Total AU

Anvendelse ^{- - -} I alt storsild all vintersild

20/2

l

^2lj2

l

^22/2

l

^23/2

l

^24/2 125/2-26/2 vårsild til26/2¹) vinter- 1949 sild til 27 /2²)

hl hl hl hl 'Jl h1 hl hl hl hl

Eksportert fersk .. - 375 12 345 ^- - 18 300 31020 376 076 407 096 l 036 372 Saltet ... 635 3 755 1443 70 1955 415 8 275 461 331 469 606 1187 954 Hermetikk ... 625 7 251 3 455 590 70 4 430 16 421 57 314 73 735 182 345 Fabrikksild ... 75125 133 748 16 952 9 855 5 546 4 829 246 055 4 652 413 4 898 468 3 861621

Agn ... 1910 1840 - - lO - 3 760 75 112 78 872 117 890

Fersk innenlands . 347 825 115 30 lY O 100 1607 20 561 22168 57 689

I alt 78 642 147 794 34 312 10 545 7 771 28 074 307 138 5 642 807 5 949 945 6 443 871 Fangstredskap:

Snurpenot ... 76 370 46 565 1380 ^- 2192 19 990 146 497 3 212 415 3 358 912 2 788 854 Garn ...

...

2 272 100 379 32 932 9 995 5 579 8 084 159 241 l 927 614 2 086 855 3 550176

Landnot ...

...

- 850 - 550 ^- _l - 1400 502 778 504178 104 841

1) Omsatt storsild i uken 168 723 hl. 2) Sluttkvantum storsild til 12/2 3 451156 hl.

Råd oppnevnt for Statens Fiskarfagskole i Bodø.

Fiskeridepartementet har oppnevnt fØlgende som med- lemmer av rådet for Statens Fiskarfagskole, BodØ, for tre- årsperioden 1950/52:

Flykesmann K. He:ss Larsen, BodØ, formann.

Magister K. Bakke, BodØ, med fiskeriinspektØr Nils Gjerde, BodØ, som varamann.

Selmer Olaussen, Kj erringvik, m.ed sekretær Hammond Dahl, BodØ, som varamann.

Sovjetruss!ands fiskerier.

Ut-

landet.

I desembernummeret av » \iVestern FiiSheries«, Vancou- ver, er det ,tatt med fØlgende artikkel vedk. Sovjetsamvel- clets fiskerier:

»Sovjetsamveldet antas i 1948 å ha hatt en f.iskeprocluk- sjon på 1445 000 tonn, mens produksjonen i 1949 var 1.791 000 tonn. For 1950 er det planlagt en fangst på 2 050 000 tonn.

Det opplyses at russerne nå har satt i gang driften på de rike fiskeba..nkene i det nordlige StiHehav (Karafuto, Hm·ile Islands, Bol{Jbalin Island, Kamtchatka og Sibirkysten nord og vest. for Det Okhotske Hav), som tidligere ble ut- :!.lytte·t av japanerne, men at driften er hemmet av mangel på arbeidskraft, båter og utrustning. Hovedmengden av fangsten i dette område består i lal<is og »king crab« (.som hovedsakelig blir hermetisert). Fangstene fra dette område

utgjØr formoclentli'g elet meste av s6gningen i total utbyttet, idet de Øvrige fiskeriområder synes å ha en produksjon som er om lag like .stor eller litt mindre enn tidligere år.<<

Lov om bygging av fiskekuttere i Øst-Tyskland.

Loven om produl{Jsj onsplanen for Øst-Tyskland for 1950, som nylig er offentliggjort, fastsetter bl. a. at byggingen av fiskekuttere (Logger) skal Økes slik at det i alt skal kunne fanges 50 000 .tonn fisk i 1950. Samtidig foreskriver loven at det ,skal tas forholdsregler for i god tid å sikre fiskeflåten elet nØdvendige mannskap og utstyr.

De tyske fiskerier i 1949.

Den tyske fiskerflåte bestod pr. 31. desember 1949 av 225 fiskedampere, hvilket er oa. X mer enn ved årets be- gynnelse, og av 1414 fiskekuttere med en lengde av over 1 O meter.

Denne fiskeflåte fanget i 1949 tilsammen 465 446 tonn f~:,k. hvilket er ca. 22 pst. mer enn. i foregående år .og om- trent

%

av hva som ble fisket i 1938. Tar man i betraktning at antallet fiskefartØyer, særlig fiskedampere, kun utgjØr 60 pst. av antallet i 1938, er fangstresul.tatet betydelig bedre enn clen gang.

Fra utlandet ble det innfØrt 228 185 tonn fisk i 1949, slik at den totale mengde fisk 1som b[e markedsfØrt oppgikk til ca. 747 000 tonn.

Av egen fangst ble det ihrak.t inn til Bremerhaven 163 200 tonn, til Cuxhaven ca. 103 000 ~tonn, til Hamburg ca. 94 400 tonn og i alle andre fiskehavner i Nordvest-Tysk- land tilsammen l OS 000 tonn.

I forbindelse med den store tilgang på fisk kan nevnes at de tyske myndigheter har til hensikt å .subvensjonere den tyske fis,kerinæring, da prisene på fisken stadig synker og man står i fare for at fiskerinæringen ikke vil bli ·lØnnsom.

Fiskerinæringen .selv har derfor dannet et fond på RIV[

600 000 .som :skal utbetale subvensjoner til fiskefartØyene, ifall prisen pr. pund fisk ved leveranse fra fartØyet ikke skulle nå opp til 10 pfg.

Japans fiskerier i 1949.

I anledning av årsskiftet har sjefen for fiskeriavdelingen i Øverstkommanderendes hovedkvarter uttalt seg til den japanske presse vedrØrende utviklin1gen av de japanske fiskerier i 1949.

Han uttaler bl. a. at totalproduksjonen

T

1949 oppgikk til ca. 7 000 000 000 pund, mens den i 1948 lå under 6 000 000 000. Som et annet lynspunkt nevner han elet gode utby.tte av hvalfangsten i Antarktis, som var det beste etter kri·gen. Han framhever at de japanske ekspedisjoner på det nØyeste overholdt de internasjonale bestemmelser for fang- sten.

Videre nevner han at Øverstkommanderende 21. septem- ber f. å. utvidet elet tillatte fangstområde for de japanske fiskerier Østover 1til den 180cle lengdegrad (jfr. 186 R. 20.

juli 1948 og senest 47 R. 7. mars 1949), hvorved et stort nytt område kan utnyttes. Grunnen til utviddsen av fangst- området var at japanerne hadde bedret kontrollen med over- tredelser av bestemmelsene om begrensning av fangstom- rådet og dessuten hadde tatt skritt .til å stoppe .overfiske, særlig i Østkinahavet.

Fiskeriminister Mayhew ruller opp regjeringens plan for Kanadas fisker i er.

Forts. fra nr. 8, s. 79.

En avdeling av det nye tekniske serviceorgan vil sann- synligvis bli stille~t til disposisjon for omsetningsleddene, og vil bibringe grossister og detalj is.ter i de stØrre byer i I<: .. anada de gjennom forskning ute og hjemme utviklete og anerkjente kunnskaper, som anses påkrevd dersom en .skal komme fram til bedre behandling av fisken. Mens dette vil hjelpe til med å overvinne en del vansker, er elet kanskje ikke tilstrekkelig til å :skape de f.orØnskete utstyrsmessige forhold i detaljhandelen. Mer direkte skritt av finansiell natur er for nærvær.ende ikke blitt overveiet, ela en håper at industrien og fabrikantene av kjØleutstyr vil hjelpe til med å finansiere en utvidet nyttiggj Ørelse av rimelig kjØle- utstyr.

En forsvar Hg jernbanetransport er især når uts.treknin- gene er lange av vital betydning for vellykket fiskeriomset- lling i Nord-Amerika. Våre vitensl<:apsmenn har gjort en be- tydelig innsats i oppfinnelsen av forbedr.encle metoder. Vi ak- ter nå å gjØre aM vi kan for å oppmuntre beg.ge j ernbanesel- skapene til å ta i bruk og prØve den nye kj Ølevogntype, som er blitt laget. Vognen kan brukes ikke bare til fisk, men også til transport av andre .Iettbedervelige varer.

Eksportmarkedene: Jeg kan ikke behandle omsetningen uten å ta eksportmarkedet i betrak>tning. En del av nærin- gen befinner seg i en vanskelig stilling, som kan forverre se,g ytterligere. Nyfundland og British Columbia har all- tid i utstrakt grad stØttet ~seg til europeiske markeder og markeder innen British Commonwealth, mens de maritime provinser.s klippfiskhandel har vært avhengig av Vest- Incliamarkeclene. Det er derfor ytterst betydningsfullt at enhver politikk som går ut .på å få åpnet slike markeder eller går ut på å få redusert U. S. A.s tolltariff må gi nØye

Ilandbrakt fisk til Tro m s ø februar 1950.

Fiskesort

Torsk ... . Sei ... . Lange ... . Brosme ... . Hyse ... . Kveite ... . Svartkveite ... . Gullflyndre ... . Smørflyndre . . .

l

Uer ... . Steinbit ... . Annen ... . Reker . . . . ... .

T alt

Mengde

tonn 307

8 269 4

3 2 11 4 12 620

Iset tonn 100

1 187 4

3 2 11 4 12 324

Nr. 9, 2. mars 1950 tiden l. ianuar-18.

Anvendelse

/ Filet

l

Saltet 'Hengt tonn tonn tonn

54

74 148

6 7

5

1 1

128 1611--7- 260 hl lever og 78 hl rogn, hvorav 55 iset, 10 hermetikk, 13 hl saltet.

Ilandbrakt fisk til Må l øy og omegn i tiden 1. januar -18. februar 1950.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l ^l

Iset Saltet Herme- tikk

tonn tonn tonn tonn

Torsk

...

66 66 - · -

Sei

...

^{81 81 -}

Lange

...

'

..

^{18 18 - -}

Brosme • • • • • • • • • l 22 22 -- -

Hyse ... 38 38 - --

Kveite ... - - - -

Gullflyndre

...

^{- - -} --

Skate ... 2 2 -- -

Annen fisk ...

-

^{- - -}

Håbrand ...

-

^{- - -}

Pigghå ... 1 937 1937 - -

Hummer ... _ .. - - - -

Reker ... - - - -

Krabbe

... . . . ..

^{- - -} _{- - -}^-

I alt 2164 2164 - l -

akt på fiskehandelen, og dette vil regjeringen anstrenge seg for å gjØre.

For å .gjennomfØre fØrste de1 av vår,t nye program akter vi som allerede nevnt å utvide vår't arbeid på konsu- mentveiledningens område. Som noen av de ærede parla- mentsmedlemmer vet har vi nå et nytt eksperimenta.lkjØk- ken til dispossij on. Der vil fi-skeprodukter bli prØvet o,g nye oppskrifter bli utfunnet under ledelse av husholdnings- spesiaJister. Disse hu.sholdni.:ngsspesialis<tene skal også ar- beide i marken ved demons.tr.asj oner og forelesninger i fisketilbereclning f.or kvinneforeninger og liknende samt på skolene.

93

Nr. 9, 2. mars 1950

Fisk brakt i land i M ø re og R o m s d a l fylke i tiden l. januar-18. februar 1950.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

^Saltet!

H~~:e·IHengtl

Iset Guano

tonn tonn

l

tonn tonn

l

tonn tonn

Torsk1 )

...

^{426 424 2 - - -}

Sei ... 1451

12961

^{102 50 3 -}

Lange ... 32 30 2 - - ^-

Blålange ' l ' . . . - - - -- - ^{- ·}

Brosme ... 32

301

^{2 - -}

^-

Hyse ... 128 128 _- - - ^-

Kveite .... .. ^{2 2 - ~ -} - ^-

Gullfl., rødsp ... 4 4 - - -

-

Smørflyndre ... - -- - -

Ål ...

-

^{- - -} - ^-

Uer ... ^{- -} - - - ^-

Steinbit ... l l - - - ^-

Skate og rokke 33 33 - - - -

-

Annen fisk ... 17 17 - - -

-

Håbrand ... 2 l ^~- - - 1

Pigghå ... 652 587 - - 65

Makrellstørje .. - ^-~~- - - - -

Hummer ... - · - - - - -

Reker ... 15 L'i - - - -

Krabbe

... -

^{- - -} - -

- - - -

l alt 2 795 568 108 50 3 66 Herav til:

Ålesund ... 1392 1392 - ^- -- ^-

Kristiansund N. 522 522 -

-

^{- -}

Smøla ... 83 74 4 - 3 2

Bud-Hustad 16 14 - - - 2

Ona- Bj ørnsund 41 40 l - - -

Bremsnes

...

252 150 - 50 - 52

Haram ... 27 27 - - - -

Søre Sunnmøre 234 131 103 - -

Grip

...

^-.. '. 84 84 - - - --

Kornstad ... 144 134 - - - lO

Lever 548 hl, rogn 40 hl.

1) Ålesund utenom oppsynstiden.

Vi akter også å opprette forbindelse med de folk ,som forestår matforsyningen til institusjoner - med jernbane- ledere samt .med hoteller og res,tauranter. V i skal ikke bare oppmuntre til stØrre bruk av fisk i elet stote heie, men VI

skal også sØrge for at formålet underst9Jttes av så mange tekniske tjenesteytelser .som mulig.

Hjelp til konszmzentene: Til supplering av dette arbeid planlegger vi å utvikle nye .opplærende hjelpemidler, som vil 1gi konsumentene forståelse av hvordan det bØr kjØpes, hva -som er å få kjØpt og hvordan man .skal tilberede og servere fisk. Vi har planer om nye kokebØker, nye brosjy- rer, instruksjonsfilmer og utstillinger.

Alle disse nye serviseor,g·aner for næringen og konsu- mentene kan ikke bli brakt i orden med ett. Vi har hverken noen .stor fiskerinæring eller fiskerihØyskoler, hvor vi kan finne vår arbeidsstokk. Personalet må opplæres og elet vil ta sin tid forinnen fordelene hermed vil bli innlysende for alle. Det som er av betydning er å få satt programmet ut

livet nå hvoretter nytt håp og nye framskritt kan ventes hele næringen i lØpet av de kommende fem år.

Utvilclingeu av tilbalceliggendc områder: Jeg kommer nå til .annen Jel i vårt pro,gram - den del av det som har med utviklingen av de tilbakeliggende områder å gjØre.

Fi~keriaclministrasjonen påhviler i noen provinser - Que- lJec og innlandsprovinsene - de provisielle regjeringer.

I de andre provinsene har fecleralregj er ingen elet fulle an- svar for fiskerisaker. Av den grunn overveier departemen- tet rådelig-heten i sammenkalling av en konferanse mecl pro- vinsene for overlegging av spØrsmålet om fellesopptreden i de områder som har vanskeligheter. I mellomtiden vil fede- ralregj er in o·en ta fØlgende skritt.

I denne utredning har jeg allerede nevnt den utilstrekke- lige utnyttelse av fi9keforekomstene på 9)stkysten. For tL hjelpe næringen i de maritime provinser til å dra stØrre nytte av de tilstedeværende forekoms.ter og samtidig hjelpe dem til å etterkomme markcdscttersp9)rselen etter fersk og fr.ossen fisk har vi revidert vår politikk i forbindelse med fisketrålerne på Atlanterhavskysten.

For tiden gis elet utelukkende lisens til kanadisk byggete skip. Det er nå blitt besluttet .at lisens også vil bli gitt til nye trålere bygget i United Kingdom tillikemed i Kanacla.

Lisenser vil likeledes bli utstedt til bedre typer av seconcl- hand trålere innkjØpt enten fra United States eller United Kingdom som re,g·istreres i Kanada etter at tollen er betalt.

Lisenser vil imidlertid bli innrØmmet selskaper som vil skaffe seg secondhand trålere bare når selskapet har struk- ket en ny kjØl i K.anada. Disse skritt vil l1jelpe 9)stkys.tens fiskerinæring til å modernisere driften i fisket med noe lavere omkostninger enn tidligere, og trålerne selv vil bety en stabilisering av forsyningene og holde god kvalitet o,c;

1 ikere variasjon av fisk.

I de tilbakeliggende områder er eler som allerede nevnt et særskilt behov for etablering av en telmisk og demon- strerende servise for fiskere og små tilvirke1·anlegg, og da især i de maritiine provinser 01:2,· på N ytundlancl. Denne servise er like nØdvendig for fiskeriene som myJnsterbrnk og demons·trasjonsstasjoner for landbruket. Ffllgelig går vi inn for å bruke den -nye tekniske serviseavcleling til fL de- monstrere i hvert av hoveclfiskeområclene det ypperste vi har kjennskap til i pra·ktisk fiske og i behandling av fisken.

Vi foreslår også .oppbyggingen av en et.terretningsservisc for fiskerne. Som en av ·sine viktigste gj )6remål vil denne få ·Som oppgave å holde fiskerne underrettet om fiskesti- menes oppholdssteder gjennom de forskjellige .sesonger.

Det vil bli påkrevd å knytte en del nytt personale til de- partementet for å få utf9!rt disse arbeider liksom elet vil bli nØdvendig å chartre noen demonstrasjonsfart9Jyer mecl !·ed- skaper.

Gjenreisingen av de fattigere fiskeriområcler i Øst kan komme til å kreve mer enn teknisk veiledning.

Vi vet at vi må utvide vårt fmskningsarbeicl storlig og likeledes våre undersØkelser av fiskeforekomstene langs disse kyster, hvilket også inngår i vårt program. Nttr De reiser til mange av disse små stedene får De inntrykk av at cle ligger i den grad i utkanten, at eler i,l(Jke på stedet finnes nok fisk til å gi folkene et skikkelig levebrØd. JVIen De kan ikke være sikker; mange av disse småsamfund er helt av- hengige av bitte små båter, som bare kan fiske et par miles fra lancl. Deres utstyr er så fatti.g;slig at de mtL vente på at fisken .skal komme til dem.

Nied bedre utstyr ville De ha fisket lenger borte og dradd dit hvor fisken var å finne. Vi er imidlertid ikke alltid sik-

ker på hvor fisken .står henne og hvor store forekomstene er. FiskeriundersØkelser er ikke det samme som å foreta j ordbunnundersØkelser. Det er vanskeligere, kostbarere, og .det tar lenger til å oppnå resultater.

Jeg er imidlertid overbevist om at det for å hjelpe fiskerne er påkrevd å foreta mer omfattende under.sØlmlser av fiskeforekomstene. Herunder inngår også å kunne be- stemme hvilke områder som virkelig må betraktes som ut- kantsområder og hvilke områder som fortjener nyinvestering 1 form av havner, båter og .tilvir.keranlegg. Det må utfØres meget undersØkelsesarbeid f)6r vi kommer i besittelse av fakta, .som kan gi grunnlag for av.gj Ørelser av verdi.

Næringen. har hovedansvaret: I Ø'St er der selvsagt andre næring'smessige problemer enn fiskerienes. Den framtidige fiskeriekspansj on må ses som et ledd i et mer omfattende program hvis vellykkete gjennomfØrelser vil være avhengig av en intim forbindelse meLlom federalregj er ingen og de provinsielle regjeringer. Begge parter spiller en betyclehg rolle. Likedan har fiskerinæringen selv et meget betydelig ansvar. Deler av næringen kan lide av mangel på den ledelse eller den kapita.l som b·eves til en vellykket ekspan- s i on. Dette skal vi undersØ,ke på elet omhyggeligste. lVfen j ~g er også 'Sikker på at områdene i Øst både har ledere og likeledes meget disponibel kapital, som står rede til å bidra til ekspansjonen. I Øyeblikket nØles elet, fordi det er ·nØcl- l'enclig å gå over til nye metoder og nye produkter.

J

e,g er likeledes overbevist om at denne nØlen vil bli avlØst av kraftig hanclleclyktighet etterhvert .som de norskamerikanske markeders muligheter åpenbarer seg selv. Dersom bare fol- kene i N orcl-Amerika hver og en .spiste l pund mer fisk pr.

år, ville næringen overhode ikke til en begynnelse kunne etterkomme etterspØPselen. Framtiden er lys. Resursene har vi og blir de ikke fullt utnyttet av kanadierne, vil de fremdeles bli behersket av andre land.

l':!!JL·

Det programmet som jeg har rullet opp kan settes i gang straks. De nye .serviseorganer gjennom oppsyn, og i den tekniske anvendelse av vitenskapelige frambrin1gelser i fiskeprocluks j on og salg, i senriseorganer for konsumentene, og i en stØrre utforskning av havet og dets verdifulle fiske- sorter vil alt sammen hjelpe .til med markeclsutviclelsene.

::\1ens elet skrider fram, kan de mer tilbakeliggende områder ved fecleral og provinsiell innvirkning falle mn ⁱ nyutvik- lingen.

Dansk fiske

i

januar måned.

Fisk·~riblaclet<< skriver i sitt j anuarnummer at de dårlige

·værforhJld i jaEuar måned hindret :fisket betraktelig. T månedens lØp omkom to fiskere og 3 fartØyer gikk tapt.

T danske havner ble det i alt ilanclbrakt 19 800 tonn fisk og skalldyr, hvorav 5200 tonn ble ilandbrakt ^ay utenlandske (svenske) fiskere. I forhold til desember måned er det en fangststigning på ca. 4400 tonn og i forhold til gjennom- snittsfangsten for januar i årene 19.+2-49 en framgang· på ca. 8800 tonn. I januar ble det tils. eksportert 13 100 tonn iersk fisk mot knapt elet halve i samme m&ned i 1949. Av el en samlete fangst ble 3 pst. ilanclbrctkt fra NordsjØen, 78 pst. fra Skagerak, Ka-ttegat og Limfjorden og ca. 19 pst.

fra Belthavet, Øresuncl og ØstersjØen.

Sildefisket var månedens beste med et kvantum på i alt 10 100 tonn. Av torsk ble det ilandbrakt ca. 4000 tonn, av flatfisk 1200 tonn o.g av såkalt industrifisk 3600 tonn. De resterende 900 tonn består i forskjellige sl.ag·s salt- og fersk-

Nr. 9, 2. mars 1950 Fisk brakt i land

til 25. februar 1950.

Finnmark i tiden l. januar

Anvendelse Fiskesort Mengde

Filet

l l

Fersk og

l

^{Saltet Hengt}

frosset

tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 7 974 1150 107 6 013 704

Hyse ... ² 464 2198 65 ~9 182

c . 13 l _l - - 13 -

vel, ...

Brosme

...

^{129 - - 55 74}

Kveite ... 101 101 - ^- -

Blåkveite .. 1 l -- ^- -

Flyndre .... 46 46 - ^- -

Uer ... 68 64 - 4 -

Stembit .... 13 13 - ^{- -}

I alt 10 809 3 573 ^l _l 172 6104 960 Leverkvantum 8 737 hl, utvunnet 3 502 hl damptran.

Rogn 2022hl, hvorav saltet 1059 hL iset 932 hl og 31 hl fersk.

vannsfisk, hvorav 400 tonn hyse, hvitting og se1, 300 tonn makrell og 100 tonn ferskvannsfisk.

Det opplyses at det 'StØrste sildefiske foregikk i farvan- net nord og nordvest av Skagens Gr.en og at fisket nesten utelukkende fore1gikk med flytetrål. Til Skagen ble det inn- brakt 7200 tonn.

Den danske kontingent for fisk til Vesisonen.

»Fis.keriblaclet« opplyser i sitt januarnummer, at den C'pprinnelige danske kontingent for fisk til V estsonen på l!·~ mill. dollars er blitt forhØyet til 2 mill. dollars under forhandlinger .som foregikk i Kjy.Jbenhavn i janua.r måned.

Hvis sildefisket fortsetter i samme omfang som nå, ·skriver bladet, vil også den ny~: kontingent snart være oppbrukt. I )1yeblikket foreligger elet ikke noe om mulighetene for en ytte.rligere forhØyelse.

Det svenske sildefiske.

I uken som endte 11. februar ble elet av svenske fiskere oppfisket 1386 tonn sild. I 'Sesongen fra l. juli til og med 11.

februar er elet fiket 54 462 tonn mot 46 806 tonn i samme tidsrom foregående sesong. Av inneværende sesongs fangst er elet saltet 16 652 tonn mot av foregående 12 649 t~nn.

Danmarks fiske i 1949.

Det foreligge.r nå, ifØlge »Fis,keribladet« en forelØpig oppgave over dansk fiske i 19+9. Fangstene av de forskjel- lige fiskesorter er fØlgende (fjor årets tall i parentes) : GuUflynclre 24 000 ^tonn (27 700), skrubbe 5600 tonn ( 4800), sandflyndre 2900 ^tonn (2900), torsk 52 000 tonn ( 48 500), Sild T Otg TT 43 000 tonn (32 000), brisling og småsild 7800 tonn (3500), makrell 15 000 .tonn (lO 000), hornfi.sk 2000 tonn (1800), industrifisk 43 000 tonn (41 000), .annen salt- vannsfisk 18 800 tonn ( 15 800 tonn). Dette gir en samlet fangstmengde på 216 000 tonn saltvannsfisk mot 191 000 tonn i 1948. Utenom fangstene av saltvannsfisk komme1·

fØlgende: Ål 4000 tonn (4000), clamørret 1700 tonn (1300),

95

Nr. 9, 2. mars 1950

fenskvannsfisk 1500 tonn (1300), skjell 13 000 tonn (4000), .skalldyr 1400 tonn (1700).

Der er i år eksportert i fers1k tilstand: GuHflyndre 11 000 tonn (11 900), .gul.Iflyndrefilet 2500 tonn (2200), skrubbe 1700 tonn (1300), sandflyndre 830 .tonn (1000), toPsk 10 900 tonn (11 400), .torskefilet 6400 tonn ( 4300), sild I og II 25 000 tonn ( 4700), brisling og småsild 1300 tonn (780), makrell 5400 tonn (3300), hornfisk 580 tonn ( 490), annen saltvannsfisk lO 800 tonn (10 800), ål 2700 tonn (2200), damØret 1700 tonn (1200), fer·skvannsfisk 1100 tonn (1100), skjell 8900 tonn (2400), skalldyr 21 tonn (13). Av tota.l- fang;sten er eksporter·t i ikke fersk .stand 8300 tonn bestående i .torsk, ·sild, brisling og makrell. De.t har ·også vært elcspor- tert 117 tonn rogn fersk eller tilvirket mot 13 tonn i 1948.

I britiske havner er det i lØpet av året levert 22 300 tonn direkte fra feltene. Kvantumet bes.tår overveiende av gull- flyndre.

Hjemmeforbruket av fangstene .av saltvannsfisk for 1949 med fradrag av industrifisken beregnes til 41 000 tonn mot 50 000 tonn i 1948. Selvom denne beregnin1g ikke er alt for nØyaktig tyder den dog på en bemerkelsesverdig tilbake- gang for hjemmeforbrukets vedlmmmende. Den synes sær- lig å falle på forbruket av sild.

Færøyene har 38 trålere.

I de siste par år ha.r FærØyanes trålerflåte vokset til 38 •styldcer. Dette er resultatet av utviklingen av et fiske fjer- nere fra hjetnlandet. Noen av disse fartØyene fisket i 1948 ved GrØnland med gode fangster. I nevnte ·år eksporterte Øyene 25 421 tonn ferskfisk, 34 277 tonn saltfisk, 358 tonn klippfisk og 2000 tonn torskedamptran.

Skal Sverige levere ytterligere 25 fiske- fartøyer til Russland?

IfØlge svensk pres.se skal Sovjetsamveldet ha framsatt tilbud om i tilletgg til sin tidligere ·o.rdre på 25 fiskefartØyer av •tre, .som er plasert hos Forenade Slipar och Varv, å bygge ytterlige.re 2.5 far.tØyer. En sum på 70 mill. sv. kr.

er blitt reservert for skipsbygning i den russisk-svenske handelsavta.le. Det oppgis at et par små .tankskip, samt noen trålere av stål tillikemed fiskef.artØyer av tre pMenkes. De to fØrste av 10 fiskefar.tØyer som bygges for Sovjetsam- veldet ved Falkenber.g·s Varv ble nylig ·sjØsatt på samme dag. Fa.rtØyene som er sterkbygget er beregnet på fiske i nordlige farvann. De utstyres med

J

une-Munktellmotorer pEt 225 hk. Levering vil finne sted i mars måned. Far- tØyene er av vanlig svensk type - 23,7 meter lange, bredde 6,8 meter o,g dybde 3,65 meter - på .om lag 60 tonn dØd- vekt.

Det svenske vestkystfiske i 1949.

»Svenska Vastkustfiskaren« for 10. februar inneholder en oppstilling over det ·svenske vestkys.tfiske i taU i 1949.

Denne utviser et årsutbytte for Lysekil på 6292 tonn, Gra- varne 9216 tonn, Smogen 5181 tonn, Stromstad 1375 tonn, J\:f ar-strand 495 tonn, Klade.sholmen 301 tonn, Gate borg 62 291 tonn - tilsammen 85 051 tonn mot i de samme om- råder i 1948 103 485 tonn. Verdien av fangsten i 1949 set- tes til sv. kr. 46 752 560 mot sv. kr. 56 380 000 i 1948. Til

taUene i denne sta.tistikk, bemerker bladet, må også tilleg- ges omsetningen i Varberg, Falkenberg, samt de Øvrige steder i Halland og i Flallbaoka og Havstensund samt noen steder i Bohus.lan. Dessuten kommer i tillegg elet som er blitt ilandbrakt av islanclsfiskere og »storsjØfiskere<<, hvor- for den egentlige av vestkystfiskere ilandbrakte fangstmeng- de vil dreie .seg om 100 000 tonn. Der blir imidlertid i hvert tilfelle en ganske stor fangstnedgang i forhold til 1948.

Ny britisk traler på 198 fot.

Rinovia Steam Fishing Co., Ltd., Grimsby har .overtatt en ny tråler »Andanes« på 198 fot 6 tommer, bredde 31 fot, dybde 16 fot. Far.tØyet har en oljefyrt dampmaskin på 1290 hk og gjØr 14 knobs fart. Fiskeromskapasiteten er 16 400 kubikkfot og fartØyet har dertil innrettet tank for 5400 gal- lans tran. Fisker.ommet er særdeles rommelig med særskilt isolasjon, og utstyrt med kjØleanlegg, som er beregnet på å gi en temperatur i rommet på 32° F.

Islands torskefiske.

Fiskifjelag Islands meddeler at elet på Island i januar måned er blitt ilanclbrakt 7597 tonn slØyd hsk med hode, hvorav saltet 2108 tonn, ek·sportert iset 3569 tonn, filetert 1776 tonn, forbrukt fersk innenlands 133 tonn, a:nvenclt til stokkfisk 11 tonn.

Marked snytt.

Ferskfzskkvoten på Storbritannia.

Fiskeridepartementet har mottatt meddelelse fra den bri- tiske ambassade, Oslo, om at ferskfiskkvoten for 4-ukers- perioden fra 26. februar .til 25. mars 1950 er fastsatt til

maksimum 800 tonn pr. uke.

FØlgende fiskesorter kan sendes i ovennevnte tidsrom:

l. Tunge.

2. Slettvar.

3. Piggvar.

4. Kveite.

5. RØdspette (gullflyndre) ikke under

%

lb.

6. Lomre, ikke under % lb.

7. Sandflyndre, ikke under % lb.

8. Hyse, ikke under % lb.

9. Mareflyndre, ikke under l lb.

1 O. Torsk, ikke under l lb.

11. Lysing.

12. Rokkevinger og skatevinger, ikke under l lb. pr. vinge.

13. Pigghå (flådd og hodelØs).

14. Steinbit (flådd og hodelØs).

15. Ro,gn.

16. Makrell.

Import av ovennevnte sorter i filetert stand er ikke til- latt.

Kasser som inneholder torsk under 3 lbs. må være mer- ket »Codling«.

Av den tillatte totalimport pr. uke må kvantumet av pigghå ikke overskride 5 pro·sen.t.

Nr. 9, 2. mars 1950

Utførselen av fisk og fiskeriprodukter i desember 1949 fordelt på land.

Etter Statistisk Sentralbyrås månedsoppgaver.

Des. Jan./des. Des. Jan./des.

Vare og land Vare og land _{- - -} Vare og land

Mengde Mengde

l

^Verdi Mengde Mengde

l

^Verdi

F

•;s:lt o~

^.

i.s~~

^.sild

.l

^Tonn 96 343 34 771 ^To=

¹¹⁰⁰⁰

^k<. Tsjekkoslovakia

.l

^{Tonn Tonn} 228 ^{1000 kr.} 209 De Forente Stat ..

- -

Palestina ...

Østerrike ... 386 1796 1754 Austral-Sam- Belgia og Luxemb. ^- 650 349 Andre land i Eur. ^- 121 464 bandet ...

Eire ... ^- 375 141 Andre land ... 64 76 263 New Zealand Frankrike ... - 650 294

Andre land ...

Polen ... ^- 2 356 990 Tørrfisk i alt .... 1260 7 845 21 575 Storbritannia og

BelgiaogLuxemb. 60 284 869 Silde- og fiskemel

N. Irland ...

-

21150 7 503 heru. tørrf.mel i alt

Sverige .. , ... - ₆₀₅ 287 Italia

...

839 2 676 7 868

Nederland ... 47 368 l 090 Belgia ogLuxemb.

Tsjekkoslovakia . - 5106 2173 Sveits ... 645 1811 Sveits

Tyskland ... -- 64 850 22 687 -

...

Sverige ... 3 968 2 514 Tsjekkoslovakia . Herav: Brit.Am ..

Andre land i E ur. 51 535 1 341 Tyskland

...

sone

...

^- 64 212 22 439

Brit. Vest-Afrika. 184 1770 3 801 Herav: Br.Am.

Andre land i Eur. ^- 601 347

De Forente Stat .. 65 497 l 992 sone ...

Andre land ... 11 102 289 Andre land i Eur, Frossen sild i alt . . 85 29 512 15 137

3 280,32 403

De Forente Stat ..

Klippfisk i alt . ... 83 097 Andre land ...

Belgia og Luxemb.

-

1177 621

Dampmedisintran Finnland ... 2 686 391 Italia ... - 697 1276

Frankrike

. . . .

- 526 337 Portugal ... 20 7 943 16 095 i alt

.

^'

...

Belgia og Luxemb . Island ... ^- 1246 872 Spania ... 341 3 680 7 525

Polen .

. . . . . . . . -

2 841 1421 Andre land i Eur. 39 189 453 Danmark ...

Finnland ...

Sovjet- Sam vel det - 4 005 1924 Egypt ^o • • • • • • • • 70 545 1320

Tsjekkoslovakia . - 1375 660 Portugis. Afrika. 57 953 2 874 Frankrike ...

Tyskland ... - 16464 8 234 Cuba

...

¹⁶⁸ 3 867 10 659 Hellas ...

Herav: Brit.Am. Brasil

. . . . . . . . .

^{2 552} 13 592 39 874 Italia ^l • • • • • • • • •

sone

... -

16 398 8 203 Uruguay ... 2 198 608 Jugoslavia ....

Nederland Østerrike

. . . . . .

52 450 229 Venezuela

. . .

¹⁸ 233 996 ^{• • o • • •}

Polen , , ..

Andre land i Em. 31 277 156

l

Andre land

....

13 506 1417

Palestina ...

-

417 262 Storbritannia og

Andre land ...

-

48 30 Saltet sild 2 alt

..

6 314 ^{106 041} 75 926 N.-Irland ...

Sveits

...

Belgia og Luxemb. ₃ 227 175 Tyrkia ...

Fersk og iset fisk Danmark ... 33 2 368 1970 Tyskland ...

i alt .. ... 2 363 37 948 43 753 Frankrike

...

- 430 360 Herav: Brit .Am.

Polen ... 2 724 12 721 9 404 sone

...

BelgiaogLuxemb. 32 182 340 Sovjet-Samveld .. 2 786130 619 21243 Andre land i Eur ..

Frankrike

...

25 446 458 Sverige . ... o. _{307 8 779} 9 382 Egypt ...

Italia

...

50 1188 l 714 Tyskland ... 291, 47 045 29 207 Canada ...

Storbritannia og Herav: Brit. Am. De Forente Stat ..

N. Irland ... 1939 26 311 31720 sone ^o • • • • • • • • • 291 35 464 22148 Mexico

• • ' • • o • • •

Sverige ... 82 596 1755 Sovjet-russ. sone - 11 581 7 059 Brasil • • • • • o • • •

Tyskland ... 222 8 836 7 068 Andre land i Eur. 12 1118 732 Columbia ...

Herav: Brit.Am ..

...

De Forente Stat .. 139 2 309 2 837 Nederl. India ....

sone

...

222 8 836 7 068 Palestina ... - 130 192 Andre land ...

Andre land i Eur. 13 389 698 Andre land ... 19 295 424

Annen tran i alt . . Frossen filet i alt. 870 10 607 20 591 Saltet fisk i alt

..

303 2 650 2 709 Belgia og Luxemb.

Belgia og Luxemb. - 21 46 Danmark ...

Frankrike

...

33 2 225 4265 Hellas. • o • • • • • • ~ -- 300 424 Finnland

Italia ... 68 507 946 Italia

...

58 1 504 1 273 Frankrike ...

Nederland ... - 116 218 Sverige ... 15 417 54'2 Hellas

...

Sveits

...

64 480 958 Andre land i Eur. 230 296 291 Italia

. ...

Sverige ... 51 388 717 Andre land ... ^- 112 133 Jugoslavia ...

Tsjekkoslovakia . - 1121 2178 Nederland

...

Tyskland ... - 1170 2 270 Fiskeherm.etikk i alt 2 634 29 355 ^{104 136} Polen

...

Herav: Brit.Am. Eire

...

^' 1 570 2 294 Sovj et-Samveld ..

sone

. . . . . . . . . .

^~ 1170 2 270 Hellas

...

^-- 273 936 Spania ...

Østerrike ... 120 2 780 5 082 Italia ... ^- 174 586 Sverige ...

Andre land i Eu:r. - 3 2 Storbritannia og Tsjekkoslovakia

De Forente Stater 233 925 1963 N. Irland ... 606 9 959 36 559 Tyskland

.... . .

Palestina ... 301 892 1992 Tsejkkoslovakia . 34 360 1306 Herav: Brit.Am.

Tyskland 328 746 2 767 sone ...

Rundfrossen fisk Herav: Brit.-Am. Sovjet-russ. sone.

i alt

. . . . . . . . . .

837 7 365 9583 sone ...

...

328 746 2 767 Østerrike ...

Østerike ... 130 396 1459 Andre land i Eur.

Frankrike ... 2 368 431 Andre land i Eur.

531

^{791 3 094} De Forente Stat Italia

. . . . . . . .

385 4 531 6 208 Egypt ^o • • • • • • • • 287 1236 2 919 Palestina ...

Nederland '

... -

^{245 254 Canada}

...

^{80 777} 3 490 Andre land ...

Des. Jan.;des.

- - -

Mengde Mengde

l

Tonn

l

^Tonn

413 6 562 1368 317 3 411 196 l 018 189 1714 813 11 219 293 3 853 125 3 954

- 500

395 1295 395 1295

- 325

- 1192

-

¹⁰⁰

hl hl

9 191 52 033 125 1033 444 1946 121 691 - 3 265 - 2 761 - 2 266

- 323

1 323 8 530 1686 4 313 56 1058 192 1326 54 797 3 276 8 183 3 247 8 055 909 1695 17 510

- 662

485 6 430 4 329 207 1 016

- 438

- 1116

292 3 345 17 667 ^{353 0.?6} 1101 7144 1111 15 802 654 3 487 130 25 452

- 11006 323 18 471 63 2 847 1634 40 478

-

^{26 885}

- 6 237 6 769 10 511 2 594 30143 4 69 394 2140 60147 2140 54 555

- 5 592 346 5 809 210 4 927 346 10 270

- 1455

242 2 591 Verdi 1000 k r.

24 37 3 69 1121 3 73 571 7 50 2 61 2 39 32 93 93 19 93 lO 3 1 9 3

o

1

o

5 6 6 4 9 6 12 95 8 3 6 5 5 7 7 9 2

o

26 45 19 80 81 51 8 2 09 96 28 33 18 1 92 188 40 13 17 167 8 26 11 27 90 6

o

9

o

7 6 4 2 8 8 4 6 2 9 73 82 4

8 .'i l 8 7 6 4 5

o

3 6 3 3

o

141 3 29 87 6 73 2 29 4 07 41 5 01 611 1 65 2 34 611 1640 10 35 9 29 1 05 1 20 2 05 2 47 46 52

+

6 1 8 2 5 9

97

"'

00

Norges utførsel av fiskeprodukter fra 1. januar til 11. februar 1950 og uken som endte 11. februar.

·Fersk Frossen

Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk brisling Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen brisling Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk sild i alt vårsild storsil fetsild fo~st og små- sild i alt vårsild storsild fetsild fo~~st og fisk i alt torsk lange sei hyse makrell kveite flyndre

TOLLSTEDER sild sild _s_måsil_._d_l---1---- - - -- - - 1 - - - -

Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat. nr. Stat.nr. Stat. nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat. nr.

4031-35 4032 4031 4034 4033 4035 4041-45 4042 4041 4044 4043 4045 4051-16 4051 40.54 4052 4053 407 4061 406!

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Fredrikstad . . . - - - -

Oslo . . . - - - 27 11 - - 13 - 2 l

Kristiansand S. . . . - - - l - - - l

Egersund ... - - - -

Stavanger ... - - - -- - 7 - - - l

Kopervik. . . . - - - -

Haugesund... - - - 43 - 43 - - - 20 8 - - 12 - - -

Bergen. . . . 14 364 - 14 326 - - - 304 - 304 - - - l 318 329 - 348 394 - 31 13

Florø • . . . l 733 - l 733 - - - -- - - - -

Måløy . . . l 065 - l 065 - - - 517 2 - - - -

Ålesund . . .. .. .. .. 3 384 - 3 384 - - - 296 - 296 - - - 154 27 - l 21 - l 2

Molde... 4 - - - - 4 - - - -- - -- - - -

Kristiansund N. . . - - - 72 - 72 - - ·- 102 15 - - l - l 2

Trondheim... 57 - 57 - - - 270 - 233 - - 37 240 46 - l 157 - 24 9

Bodø. . . - - - -- - 7 - - - 6 l

Svolvær . . . - - - 205 70 - 77 10 - 4 9

Tromsø .... , . . . 9 - - 7 - 2 10 - - 10 - - 426 194 - - 126 - 56 l

Hammerfest . . . - - - 90 6 - - 65 - 11 6

Vardø . . . - - - 47 - - - 47 - - -

Andre ... , - - - 51 14 -- 5 l - 26 5

I alt. . . . . 20 578

1

_ 20 565 7 6 995 - -

948 - u > - -

37 3 212

_____l_E_

432

847 ---=-162

51

I uken*).. . . 9 249 - 9 245 - - _ _ _

±_

281 281 - 560 1401

- 22 233 - 21 11

") På grunn av korreksjoner og avrunding av tallene til nærmeste hele tonn vil summen av poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppgjørets slutt. Utførselen uketallene ikke alltid stemme med tallene for •i alte. Dessuten vil orpgavene fra noen av de nordligste blir i slike tilfelle ikke tatt med i uken, men kommer bare med i tallene hittil i ål:.

Fersk _ål Fersk _{uer brosme} Fersk _pigghå Fersk håbrand laks Fersk Fersk Steinbit Fersk Fersk .A.llllen fersk rogn fisk fisk Frossen Frossen i alt torske- frossen seifilet Rund- Frossen frossen Rund- Frossen hyse- frossen Rund-

l

^Frossen makrell

l

annen tisk ^Frossen

l

^Tørrfisk i alt

l

fisk i alt ^Klipp-

filet torsk sei filet hyse

TOLLSTEDER ^~--- - - -- - -- - - -

Stat. nr. - - - -- -

l l

4174.518.191

Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 4055.57-59 _{412 409 405s 4141 4142 41P 410 416} Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 420.-4216 Stat. nr.

l

^Stat.1r

62.63.65.66 4171-31 4171 420, 4172 4202 4173 4203 422 423:431 433-3& 439-43 8.112.13.15

tonn tonn tonn tonn

l

^tonn

l

^tonn

l

^tonn

l

^tonn

l

^tonn

l

^tonn

^l

^tonn

l

^tonn

l

^tonn

^l

^tonn

^l

^ton:a

^l

^tonn

^l

^tonn

^l

^{tonn tonn l tonn}

Fredrikstad

...

Oslo

...

Kristiansand S . . . . l -

-

^-

- -

^-

-

^-

-

^{- -} - - -

-

²

Egersund

···

Stavanger

...

l

-

^{- - l -}

-

^l

-

- 6 135

-

^l

-

^{- -} 135

Kopervik ...

Haugesund ... - - - -

-

^{- - - - 221}

- - -

^{- - 221}

Bergen ... -

- -

¹²³ 51 - - 28 l 37 6 - 8 - 6

-

^{- 17 647 324}

Florø

... - -

^-

-

^- - - - -

- -

^{- - - - -}

-

Måløy ...

-

^-

-

^{511 - - - l 3} 53

-

^{- - - - 28 25}

-

¹⁸

Ålesund ... l

- -

⁸⁰

-

^{- - 12} 9 327 136 l -

-

^{- - 185 5 170 l 916}

Molde ...

- - -

^-

-

^{- - - - - -} - - -

-

- - - -

-

Kristiansund N.

.. - -

^{- 66}

-

^{- 15 2 176 20 - 129· -}

-

^{- - 27 50 1341}

Trondheim ...

- -

^{- -}

-

^{- - 2 l 128 97 - 23}

-

^{l -}

-

^{7 7}

-

Bodø ...

- -

^{- -}

-

^- - - 525 243 126 30 91 - - - 35

-

⁵²

Svolvær ... -

-

^{- -} -

-

³⁵

-

^{255 37 28 153 4}

- -

^{33 217}

Tromsø

... -

² - - - 47 - 72 2 - 69 - - - - l 90

Hammerfest

...

- - - 2 - - - -

Vardø ...

=i=

^{- - - - -}

^-

^{29 - -}

^-~-

^{18 - - 11}

Andre ... - 90 29 60 - l

- - - -

z

_..,

~

!"

3

l»

ø

...

<O OI o