36. årg. Bergen, Torsdag 12. oktober 1950. Nr. 41

11

l

Ulgitt av Fiskeridirekløren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

36. årg. Bergen, Torsdag 12. oktober 1950. Nr. 41

A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr. år.

Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s telefoner 16932, 14850.

Postgiro nr. 691 81. T elegramadresse: "Fiske nytt".

Fiskeridirektoratet 50 ^{ar. o}

Foredrag av fiskeridirektør Klaus Sunnanå i Norsk Rikskringkasting 29. september 1950.

Det er nå i år 50 år sidan Fiskeridirektoratet ble skipa n1ed sete i Bergen. FØr den tid hadde fiske- sakene lege under eit kontor i Indredepartementet, og det fanst ingen sentral sakkundig instans til å ta seg av sake1· om fisket. Dette hadde likevel

i

ca. 40 år vore arbeidt n1ed spØrsmålet on1 å få i stand ein fagleg fiskeriadministrasjon. I 1859 fekk ein dei praktisk-vitskaplege fiskeriundersØkelser som vi har hatt sidan,

^og

son1 i 1900 blei en del av Fiskeridirektoratet,

og

er det framleis i form av Fiskeridirektoratets liavforskningsinstitutt.

Saka om utbygging av ein fiskeriadministrasjon var oppe fleire gonger i 1860-

og

1870-åra utan at det fØrde til noko. I 1886 fekk vi to fiskeriinspek- tØrar - den eine med distrikt frå svenskegrensa til og n1ed TrØndelag, og den andre for resten av kysten nordover. For det sØre distrikt blei tilsett Gabriel vV ester gård. Han var ein ticllegare fm-ret- ningsmann i fiskebrans j en,

og

vi skal seinare få l1Øyre n1eir

0111

han i dette foredraget. For det nor- dre distriktet blei tilsett Jens O. Dahl. Han var også ticllegare forretningsmann i eit fiskevær i Raft- sundet i Lofoten. Året etter blei elet lØyvt pengar til ein eigen inspektØr for Finnmark. Det blei Johan Fleischer son1 hadde kontor i VardØ.

FiskeriinspektØrane, som vi har den dag i dag - vi har nå 6 styld<:et· - er difor det fØrste tiltaket til å få ein fagleg og sakkunnig fiskeriadn1inistra- sjon. I 1891 fekk ein den fjerde fiskeriinspektØr, med lVIØre og TrØndelag som distrikt. Her blei Fredrik M. vVallem tilsett som inspektØr. I 1896 blei det også tilsett ein rådgivande fiskerikonsulent i Inclredepartementet. Son1 konsulent blei tilsett Jens O. Dahl, son1 hadde vore fiskeriinspektØr i Nord- Norge sidan 1886.

Slik var situasjonen i 1900.

I 1898 blei elet sett ned ein komite til å greie ut spØrsn1ålet om korleis fiskeriadministrasjon en skulle vere. Formannen i komiteen blei amtmann Hroar Olsen. Dei andre mecllemene var fiskerikonsulent Jens O. Dahl, dr. Johan Hjort, kjØpmam1 Baard Iversen, Trondheim og handelsmann Carl 1\II. El- lingsen, !(vitnes i Nordland.

Komiteen kon1 n1ecl sin innstilling i 1899. Det sentrale punkt var spØrsmålet om FiskeridirektØr.

Kon1iteen kon11 til elet resultat at den norske fisket·i- næringa var så mangslungen og allsidig at det var vanskeleg for ikkj e å seie uråd å finne ein mann med så allsidig fagkunnskap at han kunne være FiskeridirektØr.

451

Nr. 41, 12. oktober 1950

K_omiteen

.gj

er difor framlegg om det dtei kallar ein »Kollegial fiskeristyrelse« med tre n1ann og kon- torer. Styrelsen skal sortere under departementet, men ha så stor og sjØlvstendig n1yndighet son1 råd er. Komiteen var viclare samd on1 at formannen i styrelsen skulle vere »en i den praktiske Bedrift udclannet Mand«, og at eit av clei andre medlemene skulle vere ein vitskapsmann. Det var dissens om det tredje medlem - enten det skulle vere ein jurist, eller om elet også skulle vere ein praktikus.

Det blei sett fram proposisjon for Stortinget i san1svar n1ecl komiteens framlegg, og· den 25. april 1900 vedtok Stortinget å skipa Norges Fiskeri- styrelse, n1ecl sete i Bergen. Vedtaket blei stadfest ved Kronprinsregentens resolusjon av 26. mai s. å.,

og styr el sen tok til 111ecl sitt arbeid den 15. oktober

1900.

Son1 n1edlen1er av Fiskeristyrelsen blei oppnevnt Gabriel Westergård, fonnann, dr. Joh an Hjort som vitskapleg n1edlen1 og styrar for dei praktisk-vitskap- lege undersØkelser, og Jens O. Dahl som praktisk fiskerikynclig mecllen1. Styrelsen feide sitt. kontor i Bergen. Jur i sten blei såleis ikkj e n1ecl i sjØlve sty- relsen frå fØ·rst av, men det blei straks tilsett ein juridisk sekretær. Johan Hjort var på dette tids- punkt styrar av clei praktisk-vitskaplege fiskeri- undersØkelser. Han hadde overtatt dette arbeid i 1894 etter Georg Ossian Sars, som då var blitt pro- fessor i zoologi ved Universitetet i Oslo.

Med dette var grunnlaget lagt for ein fagleg of- fentleg achninistrativ instans til å ta seg av fiske- sakene. Det er på dette grunnlag Fiskeridirektoratet har vakse fran1 i dei siste 50 åra til det elet er i dag.

Samstundes vedtok Stortinget å skipa eit Fiskeri- råd n1ecl representanter valde av Amtstinga og For- mannskapa i byane. Rådet var ein råclgivande instans.

Det var serleg det vitskaplege arbeidet og alle slag praktiske fiskeriforsØk som fekk ein breiclare plass frå 1900 av. Drivkrafta i dette arbeidet var Johan I-:Ijort. I 1900 blei det bygt eit nytt og moderne havforskningsfarty, »Michael Sars«. Dette fartyet var bygd som ein moderne trålar, og var noko heilt nytt når det galdt havforskningsfarty. Fl eire kj ende vitskapsmenn blei knytte til dei fiskerigranskingar son1 Fiskeristyrelsen dreiv, t. el. Fridtjof Nansen, og dei seinare professorane BjØrn I-Ielland-Hansen og H. H. Gran. Etter kvart blei også fleire yngre vit- skapsmenn tilsette son1 medarbeidarar under Johan I-:I j ort. Eg kan nen1ne namn son1 Knud Dahl, Oscar Sund, Paul B j er kan, Einar Lea og Einar Koefoed.

På elet meir praktiske område vil eg nemne Thor

Iversen, og seinare Peder RØnnestad, som båe var praktisk fiskerikunnige konsulen tar i mange år.

Det skulle seinare vise seg at den såkalla kollegiale fiskeristyrelse ildcj e kom til å bli så kollegial like- vel. Etter kort tid blei elet stor strid mellom for- mannen vV ester gård og dr. Jo han Hjort. Det tredje medlen1 av styrelsen, Jens O. Dahl, heldt seg heilt utanom. denne konflikten. · Motsetnaden n1ellom

\i\1

ester gård og Johan Hjort var så sterk, at sa:m- arbeidet var svert clårleg.

I 1905 tok difor departen1entet opp spØrsmålet on1 ein on1organisasjon av Fiskeristyrelsen. Fiskeri- r8det tok dette spØrsmål opp og avgav innstilling sonlJ gjekk ut på at det burde vere ein f'iskeJ'idirektør) og frå 15. september 1906 blei Johan Hjort kon-·

stituert som fiskeridirektØr. Jens O. Dahl blei kon- stituert son1 praktisk konsulent hjå Fiskeridirek- tØren,

og direktØr W ester gård gjekk inn i si tid-

legare stilling som. norsk fiskeriagent i Hamburg.

Jo han I-I j ort kum1e nå ofre seg med all kraft for arbeidet son1 FiskeridirektØr, og det blei lagt serleg stor vekt på det vitskaplege arbeid og praktiske fiskeriforsØk. I tiden utover til 1914, så lenge di rek- tora tet hadde havforskningsfartyet »Michael Sars«, bi ei det gjort eit framifrå arbeid.

Krigen i 1914 til 1918 fekk sjØlvsagt stor inn- verknad på ein slik institusjon som Fiskericlirek- tm·atet. Då blei det nye spØrsmål som ein måtte ta opp, fØrst og fremst korleis det norske fisket skulle drivast under krigen og korleis ein skulle få selt eksportvarane frå fisket. Det ville fØre for langt tt

gå inn på alle dei spØrsmål son1 då melde seg og korleis dei blei lØyste. FiskeridirektØr Jo han Hjort hadde si eiga n1eining om fleire av desse spØrsmål}

og det fØrde til at han i 1917 gjekk av som Fiskeri·- direktØr. Sigurd Asserson blei hans ettermann. Han var jurist

og hadde arbeidt som norsk fiskeriagent

i utlandet, både i Tyskland og Storbritannia.

Eg trur vi n1å vedgå at perioden frå 1920 og

fran1over til 1935 var ein vanskeleg periode for Fiskeridirektoratet. Det var nedgangstider i Norge, elet var vanskeleg å skaffa pengar på statsbudsjettet til elet arbeid som Fiskeridirektoratet skulle gjere.

Planen om eigen bygning, son1 hadde tatt form, blei skrinlagd, og dei pengane son1 var lØyvde gjekk inn i statskassen igjen.

Vitskapsmennene fekk ikkj e nok o nytt havgående forskningsfarty istadenfor »l\1ichael Sars«, som ma- rinen hadde tatt i 1914, men det fekk ein mindre båt, lVIk. »Jo han Hjort« til å driva gransking ar i kystfarvann med.

Omkring 193 5 fekk Fiskeridirektoratet nye opp-

gå vor. Då blei det lØyvcl pengar til krisetiltak ·i

fisket. Desse krisetiltaka måtte administrerast av FiskeridirektØren, og det blei skipa nye kontorar og tilsett nye folle. Krigen 1940-1945 og old<:upasjo- nen skapte igjen store vanskar for direktoratet, og straks krigen var slutt blei spØrsmålet tatt opp om den endelege organisasjonsplan for direktoratet, og fiskeriadn1inistras j on en i det heile. Ein komite blei satt ned i 1946 og avgav innstilling straks etter.

På grunnlag av den innstillinga har direktoratet nå f:1tt si endelege form. Det blei samstundes vedtatt av Stortinget at Fiskeridirektoratet skal vere i Bergen.

Bortsett frå den administrative avdeling, som er organisert i eigne kontorer for dei ymse område, finst det to vitskaplege institusjonar innan direk- toratet. Havforskningsinstituttet med eigen direktØr og fleire vitskapsmenn og det Teknisk-Kjemiske Forskningsinstitutt, som også har eigen direktØr.

Direktoratet har dessutan Den Bygnings- og lVIaskin- tekniske Avdeling, 1ned ein overi;ngeniØr so1n styrar.

Det er denne avdelinga son1 står for den tekniske side ved bygging av fryserier og kjØleanlegg.

Innan Fiskeridirektoratet skal det prinsipielt fin- nas all den sakkunnskap som næringa og admini- strasjonen treng på a11e område i denne

vidtfengand~

11æringsgreina. Vi må ha fagfolk både når det gjeld fisket, fiskevareproduksjonen og eksporten. I tillegg til dette kjem folk som skal arbeide med de i sosiale spØrsmål i det norske fiske, san1virke, fagopplæring av fiskarar m. m.

I den administrative avdeling av direktoratet er dette arbeid lagt inn under fast organiserte kontorer, med ein kontorsjef som den ansvar lege for kvart kontor. Eg kan ild<:je rekne opp alle kontorer og a1le viktige stillingar, eg skal berre nemne nokre for

å

gi eit inntrykk av korleis det heile er organisert.

Vi har t. el. nå tre praktiske fiskerikonsulentar,

·Som er rØYinde ,f·i·skarar. Dei a11beider ·med det praJk- tiske fiskeforsØk i nært samarbeid med vitskapsmen- nene i Havforskningsinstituttet.

Berre kva dette arbeidet kan vere verdt, trut eg ein vil få eit godt inntrykk av når eg fortel kor mange praktiske

og

vitskaplege fiskeekspedisjonar vi har hatt ute på sjØen berre sidan

l.

januar 1950.

Forutan »G. O. Sars« som hadde sitt arbeid på sildefeltet og under torskefisket i Nord-Norge heile våren) leigde vi i sru11ar 2 båtar i kortare tid ved Vest-GrØnland til å prØva nye reidskap der og sam- stundes samle inn vitskapleg materiale. Vi hadde samstundes lei gt eit farty med snurpenot til å gjØre prØvedrift etter feitsild utanpå havet utanfor Finn- mark, Troms og N orclland, og vi hadde dessutan

Nr. 41, 12. oktober 1950

på same stadene ei anna skØyte som dreiv prØve- drift n1ecl drivgarn etter feitsild.

Så vil eg nemne det store sumartoktet som »G.

O. Sars« gjorde når det galdt sildeleiting i Norske- bavet, og son1 fØrde til at det blei funne store silde- mengder ved Jan Mayen og også andre stader i Norskehavet. Vi kan nå rekne med at denne nye kum1skap om silclemengcla i Norskehavet kan gi 1Ønsam drift for norske fiskefarty, dersom elet viser seg som nå elet ser ut til, at sildefisket ved Nord- I slancl vil slå feil. I Lofoten i vinter blei elet drive prØvedrift n1ecl l 00 snurpenØter. Dette var ei viclare- fØring av tidlegare snurpenotforsØk, son1 Fiskeri- direktoratet hadde drive i 1949 og 1948.

Eg vil clessutan nemne at elet blei gjort prØve- fiske med Parej a-trål utanfor Finnmark i vår. Vi har dess u tan gjort andre praktiske fiskeforsØk på andre stader på kysten, der elet har vist seg turvande

å

skaffe greie på eit og anna. Alt dette arbeidet kos tar oss omkring 300

000~00

000 kroner pr. år berre i fartyleige.

Nå i år har vi også fått nytt havforskningsfarty,

>>G. O. Sars«, så nil kan vi ta fatt på 50 års ny framvokster i havforskninga på same viset sion1 Johan Hjort og hans medarbeidarar gjorde i 1900.

Eg vil så nemne Kontrøllverket med vrakarar og kontrollØrar som passer på kvaliteten av våre fiske·

produkt i nært samarbeid med elet Teknisk-Kjemiske Forskningsinstitutt. Vi har eige kontor for stati- stikk og etterretning on1 elet norske og utanlanclske fiske. I dette kontoret blir det også drive granskin- g-ar over lØnsen1cla i det norske fisket. Vi har eit

båtkontor som acln1inistrerar lova om retten til å

eige fiskefarty og vi har eit eiget kontor for fiskar- fagskuleopplæringa, fiskarsamvirke, og alle dei so- siale spØrsmål som n1elder seg i fisket. Vi har også eit aclministrasj onskontor og ein stor ·rekneskaps- avcleling, eigen juridisk konsulent, og ein under- direktØr, som fungerer som direktØr når Fiskeri- eli rekt Øren er bortreist.

Andre av mine n1eclarbeidarar vil seinare her i Kr,ingkastinga fortelje om arbeidet i de vits.kape- lege institusj onane. På lØnnegslista i Bergen er det alt i alt 200 personar, når ein tek 111ed faste mann- skap på fartya og andre arbeidsfolk. Talet på funk- sjonærar er omlag 160. Hertil kjem noko over 60 ute i clistriktane.

FØr eg sluttar dette foredraget, vil eg koma inn

på den striden som det i si tid har vare både innan

Fiskeridirektoratet og. mellom dette og fiskarane, og

fiskarane sine representanter

i

Stortinget og andre

stacler. For eg .kan vedgå at tilhØvet ikkje alltid

har vore så hjerteleg. Det gjeld i grunnen her eit

Nr. 41, 12. oktober 1Q50

spØrsmål on1 2 ulike syn på den oppgåva som eit Fiskeridirektorat har)

og

båe syna hadde sine re- presentantar også i distriktet. Det er dei som meiner at det vitskapelege arbeid er det avgjØrande ved ein slik institusjon,

og

at vitskapen i stØrst n1un råd er skal ve re rettesnor også i den praktiske fiskeri pol i- tikken. Andre igjen vil legge meir vekt på elet praktiske, og ta sjØlve livet

og

fisket som elet er, son1 utgangspunkt for elet som skal

gj

erast. Derson1 båe elesse synspunkt blir hevda for einsiclig, kan elet lett bli konflikt av det.

Etter n1i n1ening treng ild<:j e el esse

²

utgangs- punkta i dag fØre til nokon konflikt. Vi kan kne- sette elet prinsippet at vitskapen skal vere rettesnora for elet vi gjer, samsttmdes son1 vi stiller det krav at det vitskaplege resultat må brukas på ein slik måte at det hØver inn i det praktiske liv, og på ein slik n1åte at det bli:- tatt omsyn til både praktiske

og

sosiale og andre krav.

I dag har ein betre fØresetnader for å greie dette enn fØr, fØrst og fremst fordi fiskarorganisa-

sjonen er hetre utbygd

og

har tått ein sterkare posi- sjon i samfunnet i dag enn for 50 eller 30 år si dan.

Fiskarane er også annleis i dag enn den gongen. Dei er meir moderne i sitt syn

og

ser annleis både på ach11inistras j on, vitskap og praktiske fiskeforsØk som blir gjort av statsfunksjonærar. Gjennom fiskar-·

organisas j onane får direktoratet den aller beste kon- takt n1ed sjØlve yrket

og

næringa,

og

kan difor sikrare og betre

gj

enno111fØre sin aelministras j 011.

Difor har fiskeridirektØrane vore interesserte i

^å H: bygge opp ein fiskarorganisas j on, spesielt var

Sigurd Asserson elet, og vi som steller med Fiskeri- direktoratet i dag har god nytte av dette.

J an1vel 0111 Fiskeridirektoratet i dag er 50 år

og

såleis ikkje heilt ungt, er elet ingen byråkratisk in-- stitusjon i den vanlege meining av dette ordet. Insti- tusjon en har i des se 50 åra vore så opptatt med praktisk arbeid og vitskapleg arbeid,

^og

er i den .grad ·Mirtt ein del av fi,skerinæringa, ·a:t den ikkj e kan bli

byrå'l~ra:tisk

Fiskeridirektoratets oppbygging dag.

Fiskeridirektoratet ledes av en fi.sker.idirektØr, (Klaus Su.nnanå) med en underdirektØr ,som fungerer som fiskeri- dir.ektØ.rens stedfortreder (Try.gve Aas), og er med hen- blikk på varet8Jgelsen av de mange .gjØremål som ligger under den faglige administra.sj on oppdelt i fØlgende avde- linger:

l. Fiskeridirektoratets administr8Jtive avdeling.

2. Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt.

3. F·isketidirektoratets Kjemisk-Tekniske Forsknings in- stitutt.

4. Fiskeridirektoratets Bygnings- og lVIaskintekniske Av- deling·.

1. Fiskeridirektoratets administrative avdez.ing.

Denne avdeling et meget omfattende og organisert m.ed henblikk på å behandle alle de spØrsmål ·som melder seg av fiskeri.faglig, kommersiell .og sosial natur og på å utfØre de mang,e gjØremål av administrativ karakter som de for- skjellige offentlige tilt8Jk til fremme av næringen gjØr nØd- vendig.

Til a~v.clelingen er knyttet fi.s:kerikyndige konsulenter, (:M. O. Kristensen), (Georg Rokstad), (Kaare HalmØ), som er fagmenn når det gjelder utØvelsen av fisket, fiskemetoder, fiskeredskaper, f.iskefarko;ster m. v. De er rådgivere for adminis•tr,asjonell1 og næring.en i praktiske :&iskerispØrsmå.l og skal gjennom sin konsulentvirksomhet og ved praktiske fiskeforsØk arbeide på utvikling og rasj onaliserin.g av fisket.

Avdelingen har dessuten en j ur•iclisk konsulent som er

rådg~iver for hele avdeLingen i lovtekniske sp_ørsmål og

spØrsmål av juridisk karakter (jur:idisk konsulent og kon- tm·sjef OlaN Lund).

For Øvrig er avdelingen oppdek fØlgende kontorer under ledelse av kontorsjefer:

Administrasjons- og regnskapskontoret (kontorsjef J, Hau- gen Mo, rtJgnskaps.sjef Nils Johannessen).

Under dette kontor -ligger regnska,psf_øringen og kasse- rervirksomheten, budsjettbehandling, personalsaker, ^po.st~

ekspeder·ing, kontortekniske s1p_ørsm>ål m. v. Videre er den adnllinistrativ.e hehand11ng av saker vedkommende fiskein- dustrianlegg, herunder .fryserier og kjØleanlegg !tillagt dette kontor,

Kontoret for statist·ikk) etterretnz:ngsvesen og økonomis!NJ undersøkelser (kontor,sjef Håva.r.cl Angerman).

Kontoret utarbeider den offis,ielle statistiske publika~

sj on »N orge.s Fiskerier<<, foretar dniftsØkonomiske under- s_ø~el.ser for de forskj elhge fiskerier og på andre felter innen fiskerinæringen. Kontoret ,samler opplysninger o.g sender ut meldinger om fiskets gang, fangstutbytte, delta- kelse i fisket o. s. v .. og· for.eS'tår utgivelsen av »Fiskets

Gang<<, »År,sberetning vedkommende Norges Fiskerie·r« o,g

»Fortegnelse over merkep1iktige norske fiskefarkoster<<.

Under kontoret s.orterer o.gså administrasjonen av direkto- ratets bibliotek.

B å.tkontoreot (konto.rsj e.f Fridtjof Amundsen).

Kontoret i samarbeid med den skipskyndige konsulent (L. T. S.dsv.ik) behandler s•<Uker vedkommende bygging av

:f'iskdarty}yer og har .S0111 oppg~~we

a

arbe.ide tor en rasjo- nell og eHekbiv oppbygging av vår fiskeflåte og utfØre de tiltak so~n dGt off.entl.ige anser nØdvendd,g for å fremtne dette formål. Konto.ret s,kal bisttå fiskerne med råd og vei- ledning i fartØyspØrsmå1.

Kontoret for fiskersamvirke) sosiale tiltale og ttndeJ'Visning

Nr. 41, 12. oktober HmO FiskeriinspektØreJ.1S op·pgave er å tjene .som bindeledd mellom Fiskeridirektoratet og fiskeriinteressene i distriktet.

Han skal stå til tjeneste med råd og rettleiing i fi,skerisakene i di•striktet, holde FiskeridirektØren underrettet om forhol- dene der og utfØre de oppgaver som pålegges ham av Fiskeri- direktØren.

(kontorsjef Kr. Bratland). 2. S MJzvirkekonsulentene.

Under kontoret hØrer saker v.eclrØrencle fiskernes fag- lige og Økonomiske organisasjoner, alle spØrsmål vedkom- mende fiskar.fag~s,koler, na V'igas j onsunclerv,isning, lwkkekur- ser, motorkurser, regnska,pskurser, kurser i behandling av elektriske anlegg, kurser ·i radiotelefoni, sta,tens foPsØks- og lærebruk 'i Finnmark og annen yrkeso:pplmrin,g. Kontoret har også behandlingen av spØrsmål om statens grunn i fiske- vær, v,annfor,sy.n~ng og bad i f~skevær og andre sosiale og hygieniske tiltak ,for fiskerne. Til undervisningsvirksom- heten er knyttet en underv·isningskonsulent (H. Tambs- Lyche).

Kontoret for tilvirking) omsetning og kvaz.itetskontroll ( inSJpektØr Chr. Heitmann).

Kontoret skal samordne de forskjellige kontrollverks anbeicl. Det skal ha oversikt over aUe eksport- .og omset- uingsbestemmels.er, handelsavta.ler for så vidt angår fisk og fiskeprodukter og i den utSJtrek111ing det er mulig over uten- landsl(Je importbestemmelser og tolLbestemmelser. V ide re behandler kontoret S'aker vedrØrende tilvirker- ^og eksportør~

organisasjoner og omsetnings- og tilvirkningss·pØrsmål ellers. Kontoret skal ,dessuten ha med saker vedrØrende fiskeriutsendinger, varemesser og utSit.minger og rapporter om markedsforhold m. v.

Til dette kontor er knyttet spesiaUmntorer for vral(Jer- og kontr.ollverket.

Vrakerk1s·pektØrene for 1dippfisk (Sverre Nielsen), sa.lt- silcl (PetteJ.· Har.a;ldsvik) og tran (Chr. Heitmann) og in- spetl(jtØren for ferskf.iskkontrollen (F.

J.

Grahl) har den ^fag~

lige ledelse av de respektive kontrollverk overensstemmende med gjeldende vraker- og kontrollbestemmelser og fastsatt instruks.

Ved siden herav fungerer ins·pektØrene som kons,ulenter i tilvirkings- og omsetnings,spØr.stnål innenf.or sitt fagom- råde.

Redslwpskontoret (konto,rsjef Ole Chr. Ivers,en) er midler- 1Jidig. Det forestår importen a·v fiskeredska,per ^og for- utsettes avv,iklet når importen igjen overta'S av bransjen.

Til de forskjellige kontorer ved den ahninnelige avde- ling er elet knyttet sekretærer og assistenter.

Under Fiskeridirektomtet o,g aclministr,ativt under denne avdeling har .direktoratet fØlg.ende representasjon ute i di-

'Str~~ktene :

l. Fiskeriinspektørene.

Det er for tiden 6 f,iskeriins.pektØrer, 1 fot Finnmark n1ed kontor i VardØ, l for Troms med kontor i Troms.Ø, l for Nordland med kontor i BodØ, l for MØre og TrØndelag, Trondheim, l for Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjorda'11e, FØresvik, l ,for Skagerakkys.ten med kontor i Kristiansand S.

For å fremme samvirke mellom fiskerne er det ansatt 3 samvirkekonsulenter med distrikt henholdsvi's Nord-Norge til Vestfjorden, Vestfjorden til Stad o,g Stad til Svemke- :grensen.

3. FiskerZ:oppsj'll.

De -store sesongfiskerier på kysten hvor fis.ket ,til dels foregår på relativt små havområder med store ansamlinger av fartØyet og ,redskaper av forskjellig art nØdvendiggjØr lovregulerende 1bestemmels.er for å hindre kollisj aner md- lom de forskjellige redska,per og fangstn1åter og for å sikre et mest mulig ra.sj on elt f.iske og holde orden på fiskefeltet.

Til å fØre oppsyn under 1to.rskef·iskeriene er det for tiden 3 stØrre oppsyn. Finnmarksoppsynet, Lofotoppsynet og MØreoppsynet. Finnmarksoppsy.net administreres av fyl- kesmannen i Finnmark, Lofotoppsynet og MØreoppsynet le- des av hver sin oppsynssjef. Til oppsynet er det under opp- sy.nstj ene sten knyttet e:t stort antall oppsynsbetj enter. For- uten dis·se ·stØ.rre torskeoppsyn, er det minclre oppsyn i Troms, i Nordland utenom Lofoten og i Nord- og SØr- TrØndela,g. De administreres av vedkommende fylkesmenn.

Oppsyn n1ed vin:ter,sildf.isket sØr for Stad sorterer under oppsynssjefen i Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland og Vest-Agder nred ko111tor ·i Haugesund. Oppsynet med vintersci.ldfisket nord for Stad ledes av oppsyns,sj efen for MØ.reoppsynet.

4. Fiskarfagskolene.

Det er for tiden 3 .faste fisker·ifag.skoler, nemlig Statens Fagskole .for fiskere, Ankra, Statens Fa.gskole for fiskere i Nordland, BodØ og Fylkesfiskarskulen, FlorØ.

Ved dis·se .skoler blir det underv,ist i praktiske fiskerifag, marin biologi, navigasjon og en del almenutclannencle fag.

Skolene ledes av en 1styrer, o.g rt:il •skolene er knyttet lekto- rer, navig,asjonslær.ere, lærere i praktis•ke fiskerifa,g og time- lærere i flere spesialfag.

5.

Statens Lærebnt1e for Fisker·ibedriften i Finnmark.

Undervisningsvirk,somheten er basert på prakbisk og teoretisk ,underv•isning i tilvir.kning og produksjon av fisk og fiskeprodukter.

6. Kz.ip pfiskvrakingen.

Fo·ruten vrakerinspektØrens kontor i Fiskeric1irektora,tet er det O'Vervr,akerkontor i Alseuncl, K6stiansund N. o.g BodØ.

Hvert kontor ledes av en overvraker. Til overvrakerkonto- rene e1: knyttet faste ·vrakere, kontorassistenter ^og hjelpe- vrakere.

7. Salt.sUdvrakZ:ngen ..

Det er vrakerkontorer 'i Stavanger, Ha,ug·esund, på ^Ka.rm~

Øy, Bergen, i Ålesund, Kristiansund N., Trondheim, Narvik,

Nr. 41, 12. oktober 1950

BodØ og HaPs.ta.d. I Åleisund, Kristiansund N og BodØ Mir kontorene administrert av ov·ervmkeren .for klippfisk. I Trondheim og Bergen ledes vrakingen av en overvraker for saltsild, i de y)'vri1g;e byer av ansatt vraker. Til vra.kerkonto- rene er knyttet vrakere, underv.rakere og hjelpevrake.re.

8. Ferskf'iskkontrollen.

Kontr.oUe.n har kontorer i Ålesund, Kristiansund N ., Trondheim, Body), TromsØ og VardØ. I Kni·stian- sund N., Ålesund og BodØ l.ecles lwntorene av over- vraker.en rfor klippfisk, ·i Tr.ondheim av overvrakeren for saltsild. De fleste ferskfiskkontroUy)rer er .fo.r Øvrig ambu- lerende og .settes inn hvor det til enhver tid er mest behov for dem.

9. Trankontrollen.

Faste 1trankontrollstasj oner finnes i Oslo, Bergen, Åle- sund og Svolvær under ledelse av en overkontrollØr. Til stasjone.ne er knyttet as·s.istenter og labomnter.

10. Fersksildkontrollen ..

Til denne .kontroll nyttes personalet ved saltsildvrakin- gen og ferskDiskkontrollen.

2. Fislceridirektoratets H avforskningsiJI.stit·utt.

Det er av overmåte stor betydning ifor vår.e fiskerier å ha et inngående kjennskap til næringens naturgrunnlag, og elet er dette institutts OPIP·gave å utforske dettte natur- grunnla,g ved praktisk-vitenskapelig;e undersØkelser av våre nyttefiskers biologi, ved oversikt ov.er svingningene i de viktigste .fi.skebestande.rs stØr.relse og ved undersØkelser av de .oseanogr.afiske forhold og ernæringsforholdene i havet.

Gjennom denne forskning som foregår under tokter på fangstfeltene, ved undersØkelser over fiskens alder, avgang og tHgang, ved merkefo.r,sØk og laboratoroiearbeid m. v. er betydningsfulle .resultater oppnådd til utvidelse av kjennska- pet til vår,e vikti1gste f1i·skesorter og deres vandringer, resul- tater som har vært og er av vesentlig betydning for hvilke tiltak opå kortere og ,leng.re sikt som må gjØres for å sikre en rasjonell utnyttelse av fiskebestanden.

Ins.tituttet ledes av en direktØr (Gunnar Rollefsen), og er oppdelt ·i en reHce forskjellige undersØkelsesområder .som ledes av vitenskapeloige utdannede konsulenter.

For tiden er instbiuttet delt i fØlgende unders.Økelsesom- råder eller avde.linger:

l. Den o.seanografiske avdeling (konsulent Jens Egg vin).

2. Avdeling for plankton undersØkelser (konsulent Kr. Fr.

Wiborg).

3. Avdeling for unclersØkel·ser av sild (konsulent Finn Devold).

4. Avdeling for undersØkelser av tor.skef,isk (direktØr Rol- lef.sen).

5. Avdeling .for undersØkelser av makre.ll, brisling m. v.

(konsulent Gunnar Dannevig).

I tiJ.lmytning til instituttet er det en marin biologi·sk stasjon, Statens Utklekningsanstalt i Flpdevigen pr. Aren- dal under ledelse av en styrer (Alf Dannevig), som driver med utklekning og oppdretnirigstor·sØk på Skagera.kkysten.

3. Fiskeridirektoratets Kjendslc-Telwiske Forslcningsin- 'tt:tntt.

Instituttets oppgave er å .foreta praktisk-vitenskapelige undersØkelser og forsØk til fremme av fiskeindustrien og tilvirkningen av fisk· og fiskeprodukter og til fremme av kjennskapet ti.l fiskeproduktenes egenskaper, behandling og anvendelse. Foruten å være rådgiver for næringen og den Øvrige administrasjon i fiskeriteknol.ogiske spØrsmål, skal instituttet gjennom forsØk og eksperimenter sØke å komme fram til nye o.g bedre tilvirknings-, foredlings- og oppbe- varingsmåter og gj.ennom kr·itisk og konstruktivt arbeid ft sØke å utbedre fiskeindustriens hjelpemidler, redskaper, apparatur og maskiner.

Instituttet ledes av en direktØr (Eirik Heen) og er opp- delt .i .tre avdelinger, .en kj emisk-mikrobiolo1gisk avdeling, en teknisk-kjemisk avdeling og en .avdeling for vitaminun- ders_yHcelser. Avdelingene ledes av vitenskaplei.g utdannede konsulenter (Sverre Hjorth-Hansen, Einar Sola og Olaf Brækkan).

Instituttet har .et råd hvor Fiskenidirekty)ren er formann.

Videre består rådet av repres~entanter for fiskerne, tilvir- kerne og eksoporteØrene, l representant for Norges Teknisk- N aturv.itenskapelige For-skningsråd, l representant for Ber- gens Museum og instituttets direktØr.

4. Fislcer-id-irelcforatets B;.•gn·ings- og Masln'ntelcuiske A·v- dclin[).

Avdelingens arbeidsfelt omfMter fØlgende oppgaver:

l. Planleggelse og oppfØr.else av f.iskeindustrielle anlegg av for.skj ellig .slag, som ·oppfØres med .stØtte av staten.

2. Tekniislc lwntroll med driften .av statssty:Jttede fiskeindu- strianlegg i den utstrekning dert: blir bestemt ved tilde·- ling av ='tØtten.

3. Tekniske under.sØkelser og forskningsarbeider som er av betydning fc,r de nevnte arbeider.

4. Å tjene som rådgiver .for Fi·sker.idirektoratet og Fisker.i- departementet i ~Saker av bygnings- og maskinteknisk

na~tur.

5. I den utstrekning forholdene tiUater det å bistå private firmaer .med veiledning i forbindelse med bygg:ing av f·iskeinclustr.ianlegg.

Fis·keridirektoratets Bygnings- og MaskinteJmiske Av- de! ing er organisert med et bygningsteknisk og et maskin- tekinsk kontor som hvert lede:s av .en overingeniØr av klasse B (Gus·tav Lorentzen og Hans Tveitsme). De to kontorer samarbeider ny)ye. Hele avdelingen .står under ledelse av en avdeEn1gsstyr.er (overingeniØr Olav Eidsvik). Avdelin- gen disponerer over et antall ingeniØrer og teknikere for- ute.n sekretær og kontorassistenter. Arbeidets omfang har gjort det nØdvendig i til.leg.g hertil :i en viss utstrekning å engasjere utenforS<tåe.nde fagfolk for bestemte oppdrag.

Arbeidet med reisning av fryserier og kjØleanlegg, med de virksomheter fo.r Øvrig som er iknyttet til slike anle.g1g., har .hittill utgjort den sentrale del av avde.lingens vidc- somhet.

Arbeidets landsomfattende karakter medf.y)rer nØdvendig- vis a1t det b1ir meget .reising for avdelingens funksjonærer.

For tiden ligger hovedtyngden av anleggsarbeidet i Nord- N orge, og det er nØdvendig å holde en r.ekke ingeniØrer og teknikere i denne ,}andsde1en for å fy)re tilsyn med bygge- arbeider og montasje.

Nr. 41, 12. oktober 1950

Fiskeri oversikt for uken som endte 7. oktober.

Fisket i uken som endte 7. oktober var mere og mindre uværs- hindret langs hele kysten. De iland brakte fiskemengder er overveiende små. Sildefiske av større omfang har det bare vært i Nordland og Sør-Trøndelag. Fladensildfisket er slutt. Av brisling har det tildels vært tatt bra fangster i indre Hardanger, mens trålfisket ved Skagen har vært meget hindret av været. Noe bankfiske av større betydning har det ikke foregått, bortsett fra, at det er hjemført bra fangster av kveite fra Færøyane og pigghå fra Shetland.

Sildefisket:

I Troms har det

i

uken vært tatt 95 hl garnsild og dessuten av notsild 300 ihl. Nots,ilden ble tatt på Ramfjorcl i TromsØysund, hvor elet synes å være utsikter. I N orclland har fisket vært en del vær-- hindret.

I

uken er elet av notsilcl tatt på · Eiclsfj ord 300 hl og i Ofoten på Herj angen 3900 hl. En god del herav er blitt saltet. På Helgeland har elet også foregått en del fiske på Rana, Sjona, Tjongsfjord og på Skillebotn i BrØnnØy. Det foreligger ikke oppgave over ukefangsten, men elet antas at denne dreier seg om tils. ca. 3-4000 hl. Fisket med garn har vært ytterst smått i hele uken.

I SØr-TrØndelag foregikk elet fØrst i uken en del mussafiske på SkjØra, men dette fiske ebbet ut. An- dre steder i distriktet har det vært smått. Uke- fangsten var på 3800 hl, hvorav til hermetikk 3428, sildolje 61 og agn 311 hl.

Lenger sØr var fisket svært smått og tilfeldig.

Flade·nsildf'isket:

Årets fiske er avsluttet etter en på grunn av vær- forholdene mindre gunstig sesong. Det er blitt fisket tils. 37 470 hl, hvorav til ising og frysing for eksport ]2 508, saltet (on1bord) 18 218, til hermetikk 1519, silclolj e 5037 og fersk innenlands 188 hl. Det er n1ulig at kvanttm1et vil Øke noe ved ettermeldinger.

Brislingfisket:

Også i siste uke har elet vært atskillig kasting

i

indre Hardanger, hovedsa;ke'Hg i Eidfjord, men fisket kan ikke beskrives som godt. Dertil var elet for vanskelig strØmforhold og mange bomkast. Det har også siste uke vært tatt et par fangster i Sogn ved MarifjØra og Årdalstangen. Fangstene dreier seg om i alt ca. 5500 skj.

Trålfisket ved Skagen har hatt meget uvær å stri med, men elet tas til dels bra fangster, likesom også kvaliteten nå sies å være velskikket for ansjosfrem- stilling. Økningen

i

ansjosleveransen siste uke var

på 2800 skj ., hvorav 2500 fra Skagen, 300 skj. fra Oslofjorden.

Det er nå i alt fisket 283 008 skj. brisling, hvorav

i

il hermetikk (sardiner) 269 640 skj. og til ansjos 13368 skj.

Vest-Grønland:

Til Ålesund er i uken innkommet fra Vest-GrØn- land fiskefartØyene »A(rgus«, »Tona«, »ElclØy«, :iJI(irkhohnen« og »Sibalcli«, med fangster på 35 til 160 tonn salttorsk hver. Omlag

20

båter er under- veis hjem.

Bankfisket:

Fra Alesuncl meldes det at noen få båter befinner seg ved FærØyane og at et par båter kom hjem derfra

i

siste uke med gode kveitefangster på 15 til 17 tonn. Ellers foregikk det ikke noe bankfiske 1 uken. MØrepartiet er Øket med 255 tonn, hvorav 135 tonn representerer måneclsfangst for HerØy.

Ukefangsten var altså bare 120 tonn. Av fisken nev-- nes 9 tonn torsk, 31 tonn lange, 14 tonn brosme, 87 tonn kveite, 31 tonn stØrje, hvortil kommer skall- dyr etc. !Yl

ål

Ø)' har fortsatt godt håfiske, som fore- går ved Shetland. Ukefangsten oppgis til 162 tonn, hvorav 153 tonn pigghå, 3 tonn lange og brosme samt resten skalldyr. A·ndencs n1elcler on1 bare en utrorsdag. Fisket var hindret av uvær og især av dårlig strØm. Det ble ilanclbrakt 6700 kg fisk, hvorav 3600 kg kveite. Det opplyses at prØvesetting med seigarn ble foretatt den 10. oktober. Fra TromsØ foreligger elet ikke noe nytt.

Fishet

i

Finnmark:

Det var en del uvær også

i

Finnmark, men likevel

relativt bedre enn andre steder. 1_Tkefangsten var pf.t

1518 tonn mot 1069 tonn uken fØr. Av partiet nev--

nes 51 tonn torsk,

l

09 tonn hyse (iset

l

02 tonn),

1,4 tonn brosme, 13,8 tonn kveite, 13,2 tonn flyn-

dre, 1,2 tonn steinbit og 1329 tonn sei, hvorav hengt

Nr. 41, 12. oktober 1950

Ilandbrakt fisk til Andenes i tiden l. jan.-30. sept.

1950.

Anvendelse Fiskesort Mengde

\ Filet \Saltet \Hengt Iset

tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 1037 244

-

^{560 233}

Sei ... 1226 267 - 714 245

Lange

... }

^{105 73 - 23 9}

Blålange ...

Brosme ... 56 2 - 22 34

Hyse ... 61 61

-

^- -

Kveite ... 117 117 -

- -

Svartkveite ... ⁷⁷ 77 -

- -

Uer ^{• l} • • • • • • l • • • • 176 176

- - -

Steinbit ... 22 - 22

-

^-

Annen fisk ... 10

l

10

-

_{- -}^-

^-

I alt 2 889 1027 22 1319 521 Leverkvantum 2694 hl, hvorav utvunnet 1238 hl damp- tran. Rogn 502 hl, derav 183 hl iset, 150 hl til hermetikk.

Fisk brakt i land til 7. oktober 1950.

Fiskesort Mengde

tonn Torsk ... 35 598 Hyse ... 5 357 Sei ... 24 083 Brosme

...

³⁶⁶

Kveite ... 949 Blåkveite .. 237 Flyndre .... 520 Uer ... 150 Steinbit .... 4428 I alt 71694

Finnmark tiden 1. januar

Anvendelse

Fersk og

l

^Filet

l

SaltetiHengtl Fiske-

frosset mel

tonn tonn tonn tonn tonn 2 087 227 15 922 ¹)17 362

-

4 500 77 35 745 - 1094 71 5 265 11229 6464

-

^{- 104 262}

-

935 14 - -

-

2)231 6 - - -

526 - - -

-

53

- -

^{- 97}

2 602 1822 4 - -

- -1 -- - 11988 2 217 21330 29 598 6 561 Leverkvantum 64 095 hl, utvunnet 24 873 hl damptran, 1687 hl seiolje. Rogn 3238 hl, hvorav saltet 2040 hl, iset 1162 hl og 36 hl fersk.

1) Herav 579 tonn rotskjær. ²⁾ Herav 9 tonn frosset.

500, saltet 67, filet 21, iset 258, oppmalt 483 tonn.

Av sei er elet i fylket fisket i alt 24 083 tonn, hvorav hengt 11 229, saltet 5265, til filet 71, iset 1054 og C'ppmalt 6464 tonn. Den samlede damptranproduk- sjon i Finnmark er på 24

873 hl, hvortil kommer

1687 hl sei olje.

J{ystfisket for Ø~'rig:

Levendefisktransporten og 1msefisket hemnres av

cle dårlige værforhold. I uken ble det tilfØrt JVIosjØen

Båtsfjord Produksjonslag - Båtsfjord

Samvirkeproduksjon av fersk, iset hyse, . torsk, kveite. Filetering.

Telefon 16 Telegramadresse:

Produksjonslaget

SALMON DYB & CO. A.S • EGERSUND

Eksport av Fersksild, Saltsild og Fisk

Tlf. 333, 334, 335 Laks. Hummer, Reker Tel.adr.: Sildedyb

5000 kg levende torsk, Trondhein1 30 000 kg, Ber-·

gen 18 000 kg. Et fartØy er underveis til Oslo med levende torsk, og beregnes fremme 11.--12. oktober.

l{ y sten sØrover hadde svært beskjedent fiske. Skage-·

rald\.ysten melder således om samlet ukefangst på bare 3-4000 kg fisk.

111 akrellfisket:

Det har praktisk talt ikke foregått noe makrell- fiske i siste uke. Derimot har det vært tatt ca. 450 skjepper gydd i 1-Iaugesundsdistriktet. Denne

^e1~

hovedsakelig levert til hermetikk.

l-l åbrandfisket:

I ukens lØp kotn det inn 8 fartØyer med tilsammen 19 000 kg håbrand. Et enkelt hadde fangst på 9000 kg, de Øvrige ned til 400 kg.

Skalldjw:

Fra Skagerakkysten meldes elet at Økningen

hummerpcwtiet i siste uke var på

12 000 kg. l\1å1Øy m.elder orm hummerfangst siste uke på 300 kg

og

MØre om_ 1800 kg. Om rekefislut foreligger det ukeoppgave for Skagerakkysten på 2000 kg.

Kra.bbefangstene går unna, idet deltakelsen er relativt

liten, samtidig med at fisket hemmes noe av været.

I uken hadde MålØy krabbeparti på 6000 kg, MØre 3 3 200 kg (inkl. ettermelding) .

Litteratur.

Affaire Ango-norvegienne des pecheries. Contrememodre du Gouvernement du wyaume de N orvege.

J

uillet 1950.

B~egler, Peter: Das Eins,alz.en von Heringen. F~ischwaren­

Feinko.s.tincl. 1950, 193-195, 212-213.

- Golclene Regln fiir den Fisch\varenhandel. Bre.mer- haven (1950) 62 s.

Cohn, Geor-g: Danish investigations on continental shelf jurisdiction. Comm.Esh.rev. 1950, no. 7, 39-42.

Devo.Lcl, Finn: Sillperiod och sillvandr,j,n.g. Otto Petterssons teori i ny bely.sning. Ostkusten 1950, nr. 8, s. 26-27.

Elektrofischerei im Meere? Fischereiwelt 1950, 33-36.

Fiskemonopolet. Handelsstandens månedsskr. 1950, 154- 161,

Nr. 41, 12. oktober 1950

F e t s i l d o g s m å s i l d f i s k e t 1 l 1--3 O l 9 1 9 5 O.

Finnmark-Buholmråsa Buholmråsa-Stad Stad- Rogaland Samlet fangst Fetsild¹⁾ l _{Småsild Fetsild1)}

l

^{Småsild Fetsild1)}

l

^{Småsild Fetsild1)}

l

^Småsild

l

hl ^l hl hl hl hl hl hl hl

Fersk eksport ...

- -

^{415 3 733 2 054 9 954 2469 13 687}

Saltet ... 32 651 2 912 1405 281 424 416 34 480 3 609

Hermetikk ...

..

^{526 5 822 1881 50 466 21 40 604 2 428 96 892}

Fabrikksild ... ^{120 041 92 793 21 519 30 474 18 5 619 141 578 128 886}

Agn ... 7 541 6 568 12414 14 512 6 206 1102 26161 22182

Fersk innenlands ... 1488 331 1738 1416 4184 3 779 7 410 5 526

Total 162 247 108 426 39 372 100 882 12 907 61474 214 526 270 782

l) Inkluderer forfangstsild.

Fiskefangst med elektrisitet.

Ut-

landet.

Etter hva United Press meddeler fra Kiel 13. ds. med Landesbauernkammer Schlesv.rig-Holstein som kilde, er det i forrige uke i Mittel-Holstein blitt 1foretatt enkelte forsØk med fiskefangst ved dektrisitet.

Den be111yttede strØm kom fra et batteri og· hadde ved fan1gstelektroden en s·pe1U1ing på 120 volt. Da !Spenningen i1nidlertid avtok raskt var virkningsomr.ådet begrenset til mellom 2 o:g 3 1neter. Det ble iakttatt under forsØkene hvor- ledes fiskene ble slått overende så snart de kom innenfor virkningsfeltet. I ett tilfeUe ble elet i lØpet av 20 minutter fanget 15 k;g Ørret, lal<:os, ål og annen fisk samt kreps. Små- fisk kom se:g snart igjen etter å ha vært kastet tilbake i vannet. Man n-rente å fastslå at elektro-fiskeriet bare egnet se,g for bekker og mindre tjern med klart vann.

Da elet er nØdvendig med fagfolk til elektro-fiske,ri har clelstatsregj.eringen i Sch1eswi.g-Hol·stein gjort adgangen t.il å ,foreta sådant fiske avhengig av en spesiell tillate.Ise.

Svensk fiskerioversikt.

I fiskerioversikten i »Svenska Vastkustfiskaren« den 25.

september skrives det, at hummerfisket på hØstparten ·imØte- S·es 1necl de stØr-ste :forventninger av en ganske stor cle.l av kystfiskerne. I henhold t.il gj eklencle lovbestemmelser be- gynte ,fisket i Norcle Bohuslen den 15. september. Fang- stene de fØrste dagene ble under middeLs og mindre enn vec~

seso.ngens begynnelse i fjor. De ur.o.li.ge værforhold bærer meget av skylden fo,r dette. Til tross for at etters·pØrselen har vært go.cl har prisene fa.lt i forhold til i fjor, o1g en viss usikkerhet gj.Ør seg gj.eldende i prishenseenclet, kanskje mest

fordi Bohuslens FiskgrosS!ister.s Forenin1g har anmodet ·om å få •importere utenlandsk hummer for på denne måte om mulig å få presset ned prisen for svenskfanget hummer.

StØrj efisket er nå på elet nærme-ste slutt. Til midten av september er det .blitt ilanc1brakt 130 000 kg mot 400 000 kg 1på samme tid i 1949. Resul.ta.tet er nedslående: - ytter- ligere fordi elet va.r gode omsetningsmuli.gheter.

SiLdefisket på Fladeng-runn går inn i sin siste fase.

Stor.mfullrt vær har i stor utstrekning hindret fisket. De clcuger fisket har kunnet foregå, har imidlertid trålerne i hve.rt fall på v•isse områder, tatt ,gode fangster. En del av de tbåter som har deltatt i clirekte-,leveringen til vesttyske

ha1~ner, har derfor hatt fartØyene så godt som fullastecle fØr de forl.ot Flaclengrunn.

EtterspØrselen etter Flaclensilcl på hjemmemarkedet ha~1~

Øket betydelig, formoclentl,ig mest på grutU1 av elet feilslagne sildefiske ved Island. Samtidig med at salteriene mer be~

gynte å .gå im1 for å kj Ø;pe Flaclensi,lcl, kunne elet også settes i galljg en viss eksport, hv.orfor det .ble ansett som nØdvendig å forhØye den ,gj-eldende fangstr.asj on fra 40 til 50 kasser pr. mann pr. tur. I de fleste tiLfeller har lagene o.gså oprp- nådcl denne rasjon. Si1clen .synes fremclel.es å være stor og av meget god kvali.tet selv om det nå finnes en ·del magrere sikl i fangstene.

Mandag 18. september var fØrste dag for br.isHngfisket.

En del stØrre trålere gi:kk s·tra.k:s i gang med fisket. De not- bruk som tok opp driften :straks var få. Dette skyldes at notfisket har vært smått de siste år.

N aen få håtlag har tatt op1p drivgarnfisket etter sild, men dette f·iske har hittil vært nærmest resultatlØst.

Trål- og snurrevaclfisket etter fisk både i NordsjØen samt Kat:tegat og Slmger,ak har ,gitt om la.g middelmådig utbytte. N aen båter f,ikk imidlertid bra fangster, som ble levrt til gode priser i engelsl<ie havner. En verdifull vinding for fiskerne er at diss·e nå ,også har adgang Hl å ilanclhringe sine fan.gs,ter i Gr,imsby.

Fisket etter ·reker har nå nådd en hunnreko.rcl. Særskilt klager fiskerne i nordre Bohuslen, som nå trenges sammen på et betydelig m,indre områ-de enn de .Hdhgere, over små

Nr. 41, 12. oktober 1950

Makrellfisket pr. 30/9 1950^1).

Anvendelse

l

i uken till Total l Mot i 1949 30/9

kg kg kg

--

Hjemmeforbruk ... 8 470 5197 241 5 362 463 Ferskeksport ... ^- f 182 364 2 325 413 Frysing ...

-

^{1565 034 3 503 502}

Salting

... -

^{842 503 692 285}

Hermetikk ... - 830 073}

Røyking ... 40 12139 313 305 Diverse - agn ...

-

³⁷¹⁴⁰⁸

Formel

...

^{- 182 322 -}

Filetering

...

^{- 25 440 -}

I alt 8 510 10 208 524 12196 968

1) !flg. opplysninger fra Norges Makrellag S/L.

Hertil kommer 1 502 kg gydd.

Ilandbrakt fisk til T r o m s ø september 1950.

Fiskesort Mengde Iset

tonn tonn

Torsk ... 474 141 Sei ... ... 114 14

Lange ...

-

^-

Brosme ... 35 1

Hyse ^' • • • • • • • • • • l 356 241

Kveite ... 54 54

Gullflyndre • • • • • l 42 42

Smørflyndre ... 9 9

Uer ... 98 ¹)88

Steinbit ... 81 6

Annen ... ,. 12 12

Reker ... 201 201 I alt 1476 809

tiden 1. januar-30

Anvendelse

l

Filet

l

Saltet /Hengt tonn tonn tonn

77 240 16

- 12 88

-

^{- -}

- 30 4

103 7 5

- - -

- ^-

-

- - -

10

-

^-

75 -

-

- -

-

-

-

_{- -}

-

265 289 113 489 hl lever og 122 hl rogn, hvorav 61 iset, 22 herme- tikk, 38 hl såltet.

1) Herav 2 tonn til hermetikk.

fangster. I ,f1ere tilfeller ha.r det hendt at håt1ag etter en dags f..~ske er kommet til land med 2

a

3 kg reker og 10

a

15 kilo er dessverre ikke uvanlig ·i dagsfang.st.

Lakseoppgangen i Fraser River svikter.

Canada beregner sitt tap til 12 mill. dollars.

Vi gjen1gir nedenstående fr.a Fisheries Council of Ca- nada Bulletin« fm 8 . .septen1ber:

»350 000 kas-ser hermetisk Sockey-laks Nl en verdi av ca. 12 mill. dollars vil ikke bli pakket i år, fordi sockey-lak- sen har svil<Jtet pr.aktisk talt fullstendig i Slin sykliske fir- årige tilbakekomst til Adams Rive.r og andre gyteplasser

·ved hovedlØpet av Fraser River i Br-itish Columbia.

Virkningen av dette tap for British Columl?ias fiskeri- nær.ing .og Økonomi i det hele tatt er meget alvorlig. Det er ensbetydende med en slterk nedgang i fiskernes inntekter, idet dis·se hadde ventet å erholde en vesentlig del av s.in for,tjenes.te fra dette fiske. Ta.pet av en produksjonsmengde på 350 000 kas.ser vil for hermetikkfabrikkene resultere i stekt Økete driftsomkostninger på sesongens samlelte pak- ning. Dette vil virke reduserende på bruttoinntektene. I enkelte tilfeller vil elet medfØre netto tap, og både hjemme- .og eksporthandelen i Kanacla vil unn1gj elde. I tillegg hertil vil hermetikkindust•rien .tape tusener av dollars, .som har vær·t anvendt til forbe.redelser i anledning mottaket av den ventede ekstraordinære fangst.

Sterkt reduserte laksefangster som fØlge av at vekslende .opps·ig av for.skj elli.ge laksesoder på grunn av naturens lune fra tid til annen uteblir, er et forhold som fislcerinæ- ringen i British Columb~a ofte har væ<rt s·tille.t overfor. Nrt og da når svil{iten i forekomstene k.a:tastrofale omfang. Dette har ikke forekommet alene med laks, men også med pil- chards og i mindre utstrekning med .sild o.g andre fiske- sorter.

Da sockey-laksefisket ble erklært åpnet den 31. juli i farvannene i Gulf .of Geor-gia som fØrer til Franser River i B. C., var f.orventningene blant fiskerne og i hermetikkin- dustrien innstillet på rekordn1es.s.i:g f.angst og pakning. Både fiskere og hermetikkfabrikante·r hadde innstillet seg på virlc- ningen av den ventede anlmms,t av 10 millj,oner sookey-laks, som på inns.igets hØydepunkt ventelig ville ha krevd maksi- mal innsats båJde av fiskeutstyr og maskineri.

Den berØmte Adams-River-stammen vi.lle utgjØre stØr- steparten .av sockey-mengden under dens fremtrengen :fra Stillehavet gJennom utspringet av Juan de Fuca strede.t, Puget Sound og Georgia Gulf mot utspringet av Adams River - en sideelv til Fraser - mer enn 300 miles fra havet, hvor ;genera·sj on på generasjon 'i århundrer har full- .endt sin ,gyting og firårige livssyklus.

Dette lakseopps,ig var blant de som ble påvirket av for- holdene, som oppstod et.ter fjellraset under jernbanebygnin- g;en ved Hell'.s Ga.te i Fraser River Caynon i 1913, eta elvens lØp ble så innskrenket at vannpresset gjennom den trange fjellklØft umuliggjmde fiskegangen oppover elven.

I de s·is.te 16 å.r har vitenskapsmenn og ~ingeniØrer til- hØ·rende International Paci.f1ic Salmon Fisheries Commission gjennon1 et felLes amerik8J11sk og kanadisk tiltak sandet Fm- ser-laksens biologiske egensk3.iper og vaner. I 1942 hjalp kommisjonen 1aksen .til å slippe forbi det ugjennomtrenge- lige stryk i He.H's Ga.Jte-ldØf,ten. Den ble med fysiske mid- ler flytltet over .s·penrintgen. I 1946 stod det ferdig en fiske- trappe som skulle lede de ,t,ilba.kevendende etterkommere av

gytelaksen fra 1942 .til gyteområdene. Fisketrappen var v·ellykket. To millioner han- og hunlaks av Adams R.iver- ,s,tamm·en av soclcey-laks passer,te Hell's Gate-klØ<f,ten gjen- nom trappen og nåde frem ti:l sine tr.a.disj.one.lle gy,teplasser hØsten 1946. Kommisjonens vitenskapsmenn anslo gytin- gens omfang til 4 billioner rogn. Dersom 2 ps,t. overlevet klekkingen vinteren og våren 1946-47, ville 80 mill. ung- laks etter oppholdet ti Adams Lake våren 1948 som ett- .åninger ~ta fa.tt på veien .til havet, hvor deres bevegelser ^og vaner blir innhyllet i mystikk. De voksne, som overlevde angrepene fra slike p.lyndrere som .sjØlØver, sel, to,rsk, »sea- bass<< og ender som ernærer seg av laks på de forskjelli~ge

veks·ttr.inn under havoppholdet, ville i lØpet av august og

begynnelsen av september 1950 vende tilbake for å fullfØre .sin fireårige livssyklus.

Den forutsakte gjenkomst i år av 10 mill. sockey-1aks til munningen av Fraser Thiver var et forsil{jtig anslag basert på de bes•te kunnskaper om forholdet mellom gyti111g o,g gjenkomst. Men den beste tilgj engeli.ge viten strakk ikke til. Den 2. september gjo.rde Internation~al Pacific Salmon Fisheries ConmJtiss.ion oH,is,ielt kjent at Adams-Rive'r opp- gangen var tilendebraktt. Den 5. september vcur bare 500 000 sty.Nker registrert, som pa·sserende kommisj anens tellingssta- sjoner, som er blitt plasert på strategiske steder på ve1en til gyteområdene.

For fiskeriminister Mayhew og hans stab i departemen- tet i Otta\va vo,Jder den feilslagne lakseoppg,ang i Fraser River alvorlig bekymr.~ng ikke bare på ,grunn av de tunge tap som påfØres fiskerne og hermetil{jl<Jindustrien på grunn av årets sterkt ,fo,rminskete fangst, men også fordi svikten i lakseoppgangen i år betyr et absolutt tap ved dØd, som ikke kan erstatte selv delvis .gjennom fremtidig fiske. Det vil .gå fire år fØr disse oppsig av sockey-laks komme.r tilbake til Fraser, og fangstvolumet vil igjen være avhengig av hvor- dan det går med gytingen i hØst og hvordan yngelen over- lever de konunende fire år av sin livssyklus.

De bk!torer. s:om kan ha forvoldt åJrets svikt er n11ange.

De kan ha tatt s1in begynnelse al.lerede hØs,ten 1946. Det er mu1ig .at den kalde og hnge vinter 1946-47 gjorde et f,or dypt .innhugg i ro,gn ,gytt på grunt vann på grusb;;unkene.

Det hvirvlende vann under vårflommen i 1947 kan ha av- dekket rognen ·i dens grus,reder, eller tunge avleiringer av slam qg sand kan ha kvalt mgnen. Den Ødeleggende flom våren 1948 kan ha gjort de:t av med e.t uforutsett stort un- tall års,gammel yngel mens den var underveis på sin 300 miles ,lange ,tur til havet. Det er også mulig at for meget fisk fikk adgang ·til gytebankene, .som resulterte i overbe- f:ollming otg uful.lkommen nedlegging av rognen i gytegro- pene. Det er også mu}ig at fak,torer i de ukjente områder av Stilleh<wet, hvor l~a.ksen modnes, har resultert i ekstra- ordinær dØdeJ.ighet. «

»Fisher1es Council orf Canada Bulletin« går videre i sin behandling av laksekatastrofen i år, og fremholder blant annnet at .sa1ntLige kjente laksegy,teplasse,r må beskyttes sær- skilt. Her må .elet blant annet rutvises den stØrste omhu og fors.iktLghet under elelct:ris,itetsutby.ggingen i både Fraser- vassdraget og andre vassdrag. Samtlige vitenskapel>ige data vedkommende laksen i alle dens stadier må sammenstilles.

F.orsknLngstUtakene må fordobles cle,r.som næringen s1cal gjØre seg hå,p om å bestå.

V,ide,re slu,ives det :

Der finnes tallrike eksempler på elet 'imponderable, som de.t hittil har ligget utenfor menneskets mal{jt å forhindr·e.

Det enestte ·forsvarsrvåpen er en sterk utv,iding av kj ennslra- pet til de mysterier som .innhyller alt liv under vannets over- flate i innsjØer, elver og på .havet. Dette er elet samme som forskning og atter forskning i et fortlØpende og Økende krafttak fo:r å få minimalisent de mr.issheter, som ·på ulykke- lig måte bm·Ører de menn, som driver fiske som hovedkilde til verdens matvare.forsyning.

Polythene - en innpakningsfilm.

Polythene - et plastikk, som s·pilte en ikke ubetydelig rolle ·i den seierr.ike utgang ·på Verdenskrig li ved att det gj.orcle radar til et eHekti vt defensivt våpen, omformes nå

Nr.41, 12. oktober 1950 Fisk brakt i land i M ø re og R oms d a l fylke i tiden 1. januar-30. sept. 1950 .

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

^Saltet!

Htil::t

!Hengt! ^Fiske·

Iset _mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk¹⁾

...

² 086 1468 612 6

- -

Sei ... ²)8 776 2 949 1676 79 3411 661

Lange ... 4 397 685 3 712

-

^{- -}

Blålange ... 189 4 185

- -

^-

Lyr ... 62 62

- - - -

Brosme ... 1710 300 1401

-

⁹

-

Hyse ... 708 706 1 ¹

-

^-

Kveite ... ³)1 846 1846

-

^-

- -

Gullfl., rødsp ... 21 21 -

-

^{- -}

Smørflyndre ... 23 23 - - - -

Steinbit ... 9 9

-

^{- - -}

Ska te og rokke 332 331

-

^{- - 1}

Annen fisk .... 121 120

-

^-

-

^l

Håbrand ... 388 387 - - - l

Pigghå ... 1245 1156

- - -

⁸⁹

Makrellstørje .. ⁴)825 800 - 25 -

-

Hummer ... 81 81 - - -

-

Reker ... 46 46 - - -

-

Krabbe . l . ' . . . 77 2 - - -

-

⁷⁵ - - -^- - - -^- I alt 22 942 10 996 7 587 186 3 420 753 Herav til:

Ålesund ... 10 823 5 903 4752 5 163 - Kristiansund N. 1900 l 542 309 40 9 - Smøla ... 1441 264 46 3 1117 11

Bud-Hustad 652 330 292 2 23 5

Ona-Bjørnsund 656 284 372 - - -

Bremsnes ... 2 763 470 165 52 1368 708

Haram ... 251 156 35 50 10

-

Søre Sunnmøre 3 182 1397 1586 34 165

-

Grip ... 500 214 - - 286

-

Kornstad ... 774 436 30

-

^{279 29}

Lever 6 979 hl, rogn 77 hl.

l) Ålesund utenom oppsynstiden. 2) Herav 366 tonn levende og 123 tonn på fryseri. ³) Herav 158 tonn på fryseri.

4) Herav 100 tonn på fryseri.

til en innpaknin.gsfilm. Produksjon .av polythene - rØr- o,g innpakningsfilm opptas nå på .k:ommersiell bas:is av Cana- dian Industries Li.ni.ited i Shawinigan Falls, Que.

Materialet vil bli benyttet til innpakning av alle slags næringsmidler i frossen srt:ancl. Det skal være ideelt til pakning av frosne matvarer fordi det beholder sin .styrke og s.in bØydighet i temperaturer under frysepunktet. Polythene er uten 5mak, ikke giftig og ha.r stor evne til å mo.tstå fuk- tig1hetsgj ennomtrenging. Unntatt ved hØye temperaturer påvirkes elet ikke .av .syrer og alkalier. Ved normal v~rel­

sestemperatur .skades det ikke av noe som helst oppl.Øsnmgs- middel.

Ved pakning .av ma.n;ge sor.ter kjem1kalier og liknende produkt.e,r fØr i tiden var opptæring en evig ,trussel. Men

461