36. årg. Bergen, Torsdag 7. september 1950. Nr. 36

Utgift av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra .. Fiskets Gang" tillatt.

36. årg. Bergen, Torsdag 7. september 1950. Nr. 36

A bonn em en t kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 1 6.00 pr. år.

Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. ,. Fiskets Gang"s telefoner 1 6 932, 14 850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: .. Fiskenytt".

Fiskerioversikt for uken som endte 2. september.

Det har vært forholdsvis gode fiskeforhold

i

uken som endte 2. september. Sildefisket var fortsatt ganske godt i Nordland, hvor også utsiktene synes gode. Brislingfisket hadde endel fangster i Sunnhordland og Romsdal. Sildefisket på Fladengrund hadde en bra uke. Ved Island har uvær hindret fisket og snurpeflåten har nå oppgitt driften og er på hjemtur. Endel av driverne har for- lagt driften til Jan Mayen, hvor der er meget sild. Det er bra meldinger for bankfisket fra Møre både når det gjelder feltene ved Island og Færøyane. Fisket på kysten . er variabelt, tildels bra.

Seifisket

i

Finnmark har hatt en utmerket uke. Det kommer stadig inn fangstfartøier fra Danmarksstredet med meget gode fangster av sel og håkjering.

Fetsild- og småsildfisket:

I F1i111nmark har det i uken vænt

^1:ørt:t

en notrfa:ng1s.t på 150 hl i Østertm1a. I TronTs har det ikke foregått noe fi:ske. I N10.rdland derin1ot ,fiskes de.t med garn

i

or V esif:erål•en, V

es:tfjorda.m·r~det

o.g Helgeland og

·med not langs HeLgeland og

i

Of.oten. Av ga.rnsild 1ble det i lUken ;t.atlt på H.elgdand 1300 hl. Vesdjorden 9401 hl, Ofoten 272 hl O'g Vest·erålsÆjor.dene 3465 hl, .tilsa:mmen i uken 14 438 hl. Silden begynner nå

^å

bli renere ,og n1er av den km1 s1altes. Av notfangster er det

~tatt:

Rana 1800 hl, Sjona 1400, Tjongsfjor:d 300, Bjercw.1gfjord 250, Nord-Folla 900, Gildeskål 400, TjØ:tta 50, HerØy 100, LurØy 400, LØdingen 265, H-erj,ang·en i Ofoiten 5900, Skjon1en 100, Beis- fjord 30 hl. På Helgeland e.r s:i1den delvi:s ·saltet, del- vi:s levent nil fahrikk, ,i Ofoten .til fa:br.i!lck. Notkvan- .tu'm'elt i lUken var på 11 89 5 hl o.g den :s,am1ede uke-

&.angst i Nord-Norge av ,garn og notsild 26 482 hl.

I

TrØndel:ag-MØre er 1f.tsket ytter.s,t .smått med uketangst 494 hl

fe.t~silcl

o1g 388 h:l småsi1cl, hvor1av til :her,metikk

henho~dsvis

115 og 145 hl. SØr for Stad er f.iske.t haJgateUme.ssi.g. I lØpet av 14 dager er dert fiske1t 14 hl f·ets1ild o.g 199 hl småsild.

Pr. 26. august 'er det fi!ske1t

~i

alt 123 269 hl fet1sild og iforf.angsts1ild, hvro1raw :saltet 5903 hl, levert her.me- tlil(lk 1614 og :si.ldolj e 81 926 hl. Av småsild er det

i

san1nre tidsrom fisket 245 038 hl, hvorav sal1tet 1089, lev,ert hennwtiikk 83 337, ·si,ldolje 120 412 hl. I fj-or på tS'aJmn1e <tid V·cur det fisket 166 706 hl fettsi.ld og

367 984 hl 'Sll1å·s.i1d.

Brislingfisket:

I s.istte halvpart av uken er det blitt :stengt i Sunn-

•hordland oa. 900 .skj. brisLing,

i

!fa,rdanger 2200 .skj .

og Is:fjord 1i Romsdal 800 skj., i amdre di.stril\Jter har

det vært st·ille. Siden fiskets begynnelse er det blitt

Nr. 36, 7. september 1950

ibndbrak.t i ah

238 222

skjepper, hvorav

280

skj. rti.l ansjos, resten til ·s,ardiner. I fjor samtidig var elet opptatt

459 639

:skj.

Fladensildfisket:

I tforlØpne uke hadde flåten

3-4

gode fangstdager.

Fisket var in11idlertid ujevnt. I lØpet av de siste

14

dager er det 'blitt ilmvdbr:a.l\lt :tils.

12 369

hl. .sild og totalfangsten er nå på

21 506

hl, derav levert til fry- sing og 1fm-sk elks1port

9230

hl, ·saltet ombord

8578

hl

( on1regnet fra salt,sild), lever.t til herm·eti·kk (kip- pers)

420

hl og til sildolje

3278 hL

Sildefisket ved Island:

EHer a1t også .forr.ige ulke ,gikk bort i uvær tok snur- perne ,f,art:t n1ed hjem turen. Drirve.rne hadde i forlØpne uke ~et par drivnetter hel:st .med ,små fangste.r under 40 tØnner, unn:tal\lsv.is opptil

70-80

tØnner. h111idler- ,ti.d :hadde en driver l1agt' kursen til felt elt ved

Jan

Mayen, 1hvor

de111

nartt til l. septe:mJber fikk megelt god farlJgst. Dette ,fØrte til at en del av flåtens Øvrige srt:.Ørre driv·ere gikk dertil. Silden ved }an l\llayen var for Øv-r.J,g blittt påV1ist av fo.rskningsfrartØyet »G. O. Sars«.

Til Ålesund er det nå hjemkommet

10

s:nurpe,re med fangster .fra

100

til 700 :tnr. -- tilsanvm,en

3916

.tnr.

'Til Bergen er det kommet

3

tfartØyer med

4-500

t'll•r.

hver, t,i,l Htaugesund ett fartØy med

300

tnr. og til Sta'Vang·er

et

par fa.rlt:Øye.r .mecl,til's. oa.

800

tnr. Snur- .penne har således gjennomgående 'mindre enn halv rfm'lgs,t.

B anlcfisket:

.F:ra Å1e:sund n1eldes at »Koralen I« er komn1et f.ra Island n'led

45

i!o111:n sartfis:k og

4,5

tonn fersk kveite,

»Sjpfuglen« 1111ed

18

tonn saltfisk og

14

tonn kveite,

»P11odusent« n1ed

20

t•onn .saltf,isk og

5,5

tonn kvei.te

·samtt »Cadiz« med

25

tonn salttfi:sk. Om fangs•tene for feltet IsLand-IsLands ryggen opplyses at disse hg- ger på

5-11

'bonn l(lv·eite, oppti:l

3

:"bonn :s•altÆi•sk, for FærØyane

3-10

tonn kv·eite,

1-5

,tonn .saltfisk, Tan1pen, Stor egga og Aktivnesset

1-3,5

•tonn kvei,te o.g

1-8

tonn rund6sk I uken ble det til,fØrt MØre

596

tonn :f:islk etc., hvor1av nevnes

54

tonn ·torsk,

10

tonn sei,

172

tonn lm1ge,

86

t'011.n bnos·me,

20

tonn hyse,

208

tonn kveite,

14,4

tonn stØrje samt diverse annen fis:k. K veitef.angsten ftor uken på

208

,tonn er bemer.kel•sesverdig.

On1 .fi·sket for Andenes n1eldes ,at dette var m.indre on'lfa:ttende. Imidlertid regnes de.t nå n1ed utvidet drift bla1n:t .a111net m•ed line, :ide1t Here a'V Hsiker:ne nå :har

.fått akkar--agn. I siJS,te uke 1ble elet inn br·akt

19

tonn Esk, hvor>av

10,7

tonn vanlig kveite,

2,8

tonn blå- kveite.

Seifisket:

I Finnmark har det ·i sis,te uke vært m·eget godt Æiske i fylkets n1id,tre del på strelm1i111gen J\l[åsØy- Båt·sfj ord. U·l«efm11gsten oppgis .t\il hele 367

5

tonn nrot

1482

tonn tHken fØr. Av u:kefm1g¹sten ble det mestte hengt, nemhg

2177

tonn, dessuten ble

945

ton111

~saltet, 473 .tonn levert ·til mel og

81

t•onn isd. I alt er det i fylket ,filsket

16 928

tonn sei, hvorav levert:

til rfers\kf:isk og fry,sing

123,

^salting

3980,

^·hengning

7681,

oppmaling

5144

:tonn. I fjor på san1n1·e tid va:r

·fylkets sei par,ti på

14

92~ t<:mn. Fra distriktene len- .ger ·sØr fordigg·er det ikke melding om s·eif.iske av stØrre betydning.

Fisket for øvrig i Fi,nnmark:

Utenom ts.ei ble det i uken i Finnmarlk ilanclbra.kt

83

.tonn tor·sk,

102

to111111 hyse,

2

tonn hrosn1e,

16,5

,tonn kvei·te,

15,5

tom1 flyndr·e,

5

tonn :ste.inibi t,

3

tonn tUer. Swmlet ·u:ke~al1lg's.t inidu:s1ive sei va•r på

3902

tonn ,mot

167 6

t01nn uken fØr. I Finnmar.k er det nå pro- dusert

20 789

hl damptrm1 (i 'sliste uke

2179

hl) og

dessuten produsert ved melfabri,kkene

13 50

hl sei·ol j e.

Annet kystfiske:

Fra Trondheim melder Levendefisklaget att elet nå er ,bra tilgang på låss!a1tt :s,måsei fra SmØla og FrØya.

I uken ble det tnan:sportert til Tronclhein1 i levende stand

30

tonn .sei og

15

~tom1 torsk, til Bergen

5

tonn

8e.i

og

28

:tonn tor:sk. Fra Stavanger meldes elet at fis:lwt ihdst har vært n11indre og uten ·mer ve.s·entlig utbytte .fØ,r i 1slutten av uken. Byen :bilfØ:res nå ·en del henm,etikll<igy;dd - sn1å•makrell

12-14

cm -Æra Ry- ,fylkefjordene. Fra Skagerakkysten ·meldes det om fortsaJtt smått Æiske. FisketilfØrselen i siste uke var på 1ba:re

7-8

.t'onn.

}\!] akrellfisket

En del snurpere -

10-15

i tallet - har nå tatt opp snurpingen .på Reve·t. Deres sa,mlede fangst i

•t~.k:en iV·ar på

30 000

·kg. I alt var ukef.angsten på rundt om

120-130

tonn. Pr.

26.

cvugust m det fi'sket

9848

1ton111 .makrell ('i ,fj•or

11 594),

hvorav hjemme- brul<it

4886,

fl1oss·et

1565,

el<lsportert

1182,

hermetikk

783,

.saltet

841,

f,ilet

2 5,

f6rn1el

182,

agn etc.

3 71.

Oversikt, forts. s. 402

Nr. 36, 7. september 1950

F e

t

s

i

l d o g s m

å

s

i

l d

f

i s k e

t

1

f

1

--2

6 j 8 1 9 5 O.

Finnmark-Buholmråsa Buholmråsa-Stad Stad- Rogaland Samlet fangst

Fetsild¹⁾

l

hl ^l Fersk eksport ...

-

Saltet ... 4106 Hermetikk ...

..

^-

Fabrikksild ... 60 397 Agn ... 7 450 Fersk innenlands ... 357 Total 72 310

1) Inkluderer forfangstsild.

Småsild Fetsild¹)

hl

-

442 5 132 84 542 6 531 19 96 666

l

Ut-

landet.

hl 415 1 373 1593 21511 11804 1532 38 228

Vest- Tysklands fiskeimport i første halvår 1950.

Som venteEg var har im,porten av fisk ·til Forbundsre- publikken gåbt betydelig ned siden forri1ge år, hvilket hoved- sakelig har .sin grunn i at det .tyske havfiske, har gibt be- tydelig bedre avkastning siden fiskeflåten ble videre bygget ut, samtidig som fisk.ek:onsumet er gått tilbake p. g. a.

stØrre tilgang ·på kj Øt1t. Der ble importert 82 877 tonn Æisk til en verdi av 33,3 mill DM. til Vestt-Tyskland i fØrste halvår av 1950 mot 199 785 tonn i .samme tidsrom i fjor, hvilket vil si en tilbakegang :på ca. 60 pst. eller 116 908 to·nn.

En verdiangivelse for 1949 foreligg-er ikke.

Betrakter man importene i de for,skjellige måneder, ser man at importene i januar måned ennå var forholdsvis hØye, ior så å falle tenrmelig ,sterkt til juni måned. Fordelingen ser ut således:

1950 1949

Tonn Tonn

Januar

..

17 441 29 859

Februar .. 18 355 53 870

Mars .. 22 019 42 115

April.. 9 858 31296

Mai 7 302 2.5 748

Juni .. 7 902 15 697

- - -

82 877 199 785

Sammenlikner man de fonskj eUige slag av innf)6rt fisk, finner man a't den alt overveiende del av importen består av fersk .sild. Imponten av salt sild er gMt betydelig tilbake, og fross.en sild er i.ld\!e importert i elet hele tatt. Av frossen

l

^{Småsild Fetsild1)}

l

Småsild Fetsild1) l

Småsild

hl hl hl hl hl

3 733 2 054 9 954 2 469 13 687

231 424 416 5 903 1089

39 446 21 38 759 1614 83 337

30180 18 5 690 81926 120 412

14 029 6 206 1102 25 460 21 662

1231 4 008 3 601 5 897 4 851

88 850 12 731 59 522 123 269 21-5 038

fisk er eler heller ikke innfØrt noe, .og importen av fersk fisk er gått tilbake med over 80 pst. Spesifikasjonen av importen er som fØlger :

Fersk sild og småsild Frossen .sild . . . . Salt sild . . . . . . Fersk fisk . . . . Salt fisle . . . . . . Frossen fisk . . . . Tilberedt fisk . . . . F.erskvannsfi.sk . . . . Østers . . . . Hummer . . . . Skjell . . . . . . . . . . Hermetikk

Diverse . . . .

1950 1949

Tonn 67 655 14 087 3 694 91 52 500 63 53 204 1219 193

Tonn 92 795 16 358 53 156 19 563 7 871

4

Det viktigste dcs,po,rtland har fremdeles vært Norge, 111te11 tilbakegangen har fo.r N or.ges vedko1nmencle også vært stØr1s't med hele 80 pst. Fra J,slancl er eler praktisk talt ikke importert noe, 111ens Danmark ,og 61 en viss 1g-rad Storbri~

tanni.a har kunnet holde .s.in omsetning fra forrige år.

Sverige har derimot Ølæt sin dcs,port ti.I Tyskland betydelig.

Fordelingen av importen fra de enkelte land ser ut som .fØlger:

1950 1949

Tonn Tonn

Norge ..

. .

36 637 125 194

Danmark

..

18 851 19 456

Sverige ..

..

11339 870

Sto.rbritannia 9 095 14268

HoHand

...

4 885 11180

Belgia

..

908 5 744

Frankrike .. 317

Island

.. . .

22 23 064

Øvrige land 623

Nr. 36, 7. september

1950

Ilandbrakt fisk til T r o m s ^ø august 1950.

tiden l. januar- 26. Av de resterende ca. 1200 tonn bes.tod 300 tonn i hyse, hvit-

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

^Filet

l

Saltet !Hengt Iset

tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 464 137 77 234 16

Sei ... ,

...

^{92 4 - 12 76}

Lange ... ^- - ^{- - -}

Brosme, ... 29 l - 25 3

Hyse t . . . 354 240 103 7 4

Kveite ... 41 41 ^{- - -}

Gullflyndre •• l ' •• 42 42 - -

-

Smørflyndre ... 8 8 -

-

^-

Uer ... , .... 91 ¹)81 lO - -

Steinbit ... ,., 80 5 75 -

-

Annen ... , ... ^{11 11 -} -

-

Reker ... , ... 167 167 - - - - -

- -

I alt l 379 737 265 278 99 460 hl lever og 122 hl rogn, hvorav 61 iset, 22 herme- tikk, 38 hl saltet.

1) Herav 2 tonn til hermetikk.

Ilandbrakt fisk til Andenes i tiden ^l. jan.-26. aug.

1950.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

Filet jsaltet !Hengt Iset

tonn

l

tonn tonn tonn tonn Torsk ... l 036 244 - 559 233 Sei ... , ... 1223 267 - 714 242 Lange

... }

⁵²

Blålange ...

24

-

^{19 9}

Brosme , ... , . , ... 55 2 - 21 32

Hyse ... 61 61

-

^{- -}

Kveite .... , , , , ... 56 56

- - -

Svartkveite ... 67 67 -

- -

Uer

...

^{'. 175 145}

^-

³⁰

^-

Steinbit ... 22 - 22

- ^-

Annen fisk ... 8 8

-

- - - -

- -

I alt 2 755 874 22 1343 516 Leverkvantum 2669 ^hl, hvorav utvunnet 1230 hl damp- tran. Rogn 502 hl, derav 183 hl iset, 150 hl til hermetikk·

Dansk fiske i juli månad.

IfØl1ge »Fiskeribladet«·S augustnummer var den samlete danske fangst av fisk ^og skalldyr ,i juli måned 13 900 tonn, hv.orav ca. 100 tonn ble ilandbrakt av svenske .fartØyer.

Fangsten var 1,9 mill. kg sty)rre enn i juni, men 2,6 mill.

kg mindre enn .gj ennonrsni tts.fangs ten for juli i ,årene ^1942~

1949. RØdspettefisket ble månedens vil\itigste med utbytte 3500 tonn. Av makrell ble det fisket 2200 tonn, torsk 1300 tonn, sild og brisling 1300 tonn, skrubbe og sandflyndre 600 tonn, ål 200 tonn, hornfisk 100 tonn, .indus,trifisk 3300 tonn.

ting og sei, 280 tonn i håbrancl, 600 tonn av annen salt- vannsfisk og 25 tonn i ferskvannsfisk.

Det franske størjefiske begynner godt.

Den .franske stØrjesesong har hatt en vellykket begyn- nelse. Den 15. juli var det allerede blitt ilandbrakt 1500 tonn. Åtte hundre .fartØyer, hvorav 550 maskindrevne, clel-

•tar i fisk.e1t ^og de har funnet betydelige forekoms.ter. Den hittil ilanclbrakte fisk har vært av en gjennomsnittsvekt på ikke mer enn vel 5 kilo. (The Fishing News 19. august).

Jamaica søker ^å utvide sine fiskerier.

I fj m fremsatte Jamaicas regjering med henblikk pa a Øke pr.oduksj onen av .spiselige fiskeprodukter en plan for utviklingen av fiskeriene. Planen faller i to avdelinger. Den

·fØrs,te går ut på å oppret1te en særskilt Fiskeriavdeling in- nen Forestry Depa·ntnrent ^og den annen på å få satt ,i .gang fiskeriunclersØkdser.

Jamaica er omgitt av en kontinentalsokkel, som :strekker seg utover til om lag 100 favners dybde, hvor der er en bratt egg ned til sto.re dybder. Saltvannsfisket ·fra Jamaica bar h~ttil foregått på denne sokkel og ti.l farvannet like uten- cf,or denne. (Fish Trades Gazette 19. aug-ust).

To store nye britiske trålere sjøsettes.

Den 14. og 15. august ble det sjØ·satt to store nye trålere i Storbritannia. Den 14. ble således tråleren »Reel Hadde«, sØsterskip til »Red Rose<< sjØsatt i Aberdeen for regning av lage S,team Travvle·r Co. Ltd. Dette fartØys kostende er bergn.et til :E 145 000 og sammen med »Reel RoiSe<< vil den være en av de st.Ørste trå.lere i verden med en lengde på 198 fot og bredde på 30 fot. Den har triple ekspansj onsmaskin på 1100 hk o1g beregnes å gjØre en fart på 12 lmob. Den 15.

august ble damptråler.en »Lord Lovat<< sj Øsa•tt ved Cochra- ne's Selby-verkstecl. Dette fa.ntØy er 178 f,ot med en brutto- tonna,sj.e på 700 tonn. Også dette fartØy får triple ekspan- sj.onsnmskin på 1200 hk med oljefyring. (Fra Fish Trades Gazette 19. a.ugust).

Opplysninger om Sovjetsamveldets næringsmiddelproduksjon.

Opplysninger fra Sovj etsamveldets statistiske sentral- aclministra.sj on offentligigj,or,te av FN, 1som utviser den pro-

sentv~se oppÆyllelsesgrad av den fjerde femårsplan, .tyder på at Samve.ldets fiskerier, hvis utbytte i 1949 holdt seg under det nivå som planen forutsatte, i fØnste kvartal av 1950 over- steg nivået med ⁴ ,pst. San1tidig gikJ< det tilbake med næ- tingsmicldelp.r.ocluksjonen i det hele, idet nivåtallet her var 96 !pSt., m.ens utbytte både i 1948 ^og 1949 lå hØyere enn planlagt. I fØrste kvartal av 1950 l.å kj Øttprocluksj onen og utbyt1tet av meieridriften 6 pst. under må:let. Da alle opplysninger bare ·er blitt gitt ·som pw1sentsatser er elet ikke mulig å vite hvorvidt tal.Lene .representerer virke1ige for- andr.inger eller om det hele bare beror på justeringer av planen. Imicller•ticl kan inns.tillin-gen av den kritikk som ble rettet mot Hskerinæringen i fjor o,g det faktum at lang·t stØ·rre mengder russisk,pro.dusei·,te fi~Skevater har vært å se på eks.portmarkedene tyde på, at Sovjetfiskerie·n.e virkelig' er ·blilt·t gjenoppbyg~gete. (Fish Trade Gazette 19. augus-t).

Grønlandske reker til New York.

»Dansk Fiskeritidende<< opplyser at de fØrste prØvefor- senclelser a.v frosne fiskefileter og reker fra clen nye fabrikk i Christianshåp nå er :sendt Hl New Y ork. Hvis amerika- nerne er tilfredse med de av.sendte vareprØver, vil man drØfte planer om å .oppr{Jtte to nye rekekonservesfabrikker i

J

akobshavn og Egedesminde.

Størjelever - en verdifull råvare.

Etterf)6.lgende artikkel er skrevet av dr. Arno Meyer, Institutt H1r Seefischerei og fremkom i »Fischerehvelt« nr.

7 1950 (juli):

»Med den begynnende silclesesong vil også den lØnn- somme s·tØrjdangst hli opptatt av store kut,tere på fangst- stedene for sild i NordsjØen all den ·stund det også fore- gående sesong ble tatt gode fang;ster. Dessverre ble tidli- gere .samtlige innvoller kastet ove,rhoHl under stØrj efi.sket og derunder også stØrjeleveren, ·som på grunn av sin hØye vitamingehalt er et verdifullt rås1toff •for den farmasØytiske illClus·tri. StØrj eleveren bØr man derfo.r ta vare på. Den blir godt betalt.

Mens leveren i våre viktigere magre fislmsorter (.torsk, sei, lange osv.) ved siden av leverens vitamingehalt har sin store betydning på grunn av .siltt fettinnhold, beror stØrje- leverens hanclelmessige ve.rdi alene på dens usedvanlig hØye vitamingehalt. .Dens fettgehalt Ii.gger nemlig bare på gjen- nomsnittlig 5 -til 24 pst., hvorfor stØrjen også lagrer reser- ver av fett i kroppsvevet. Det forholder .seg omtrent hdt omvendt med de magre fiskearter, hvis fiskekjØtt er nær- mest uten fettinnho.ld (0,3 ,til 0,6 pst.) o.g derfor har en .gjennomsnittlig leverfettgeha.lt på 50 til 70 pst., eller med andre ord magasinerer fettet i dette o.rgan.

StØ<rj elevren inneholder de to viktige vitaminer A og D og det i sådan mengde at elet kan utv.innes vitaminkonsen- b·a,ter av den. Den av stØrjdeveren utvunne tran inneholder pr. 1gram ca. 20000 til148000 internasjonale enheter i vi- tamin A og 20 000 til 125 000 i .e. vitamin D. Til sammen- likning er v1tam:intallene for torskelevertran ( mecE.sintran) 1000 i. e. v.itamin A og baTe 100 i. e. vitamin D. Dette ganske andre forhold me.llom A og D i stØrj eleveren og dens sa1111ticlig lDeget hØye vitamininnholcl for.byr også spi- sing av stØrje.lever.en. Samtlige kutterbes.etninger advares derfor på ny mot å overlate kokken til steking den meget .appetittlig utseende lever av stØrjen. Ette.r spising av

.~tØrj elever vil elet inntreffe sykdomstegn, som betegnes med navnet »Hyperv,iJtaminoiSe«: En sykdom av denne art ytrer seg ,gjenom .sterk blocltihtrØmning til hodet, heftig hode- pine, som kan medfØre a.rbeiclsudyktighet, .fordpydsesbesvær, uvelfØlelse og .eventuelt .også hudsykdommer. I særoskilte tilf.eller kan ~Utstrakt nytelse ·av stØrj elever være av dØdelig karakter. 0111borcl i kutterne har stØrjelever på grnun av ma:nglende kjennskap til saken leilighetsvis vært •spist, og de påfØlgende .sykdomsf.ornemmelser ble treffende betegnet med »tØmmermenn« (Dicker Kopf). Det sist kjente til- felle av Hyperv.itaminose på grunn a.v stØrjeleversp1sing forekom på en Finken\varder-.kutter for fir·e år siden i ReichsmaTbticlen, da det ennå var knapt om alle levnets- midler og man fortærte stekt stØrjelever med appetitt ·Som en kos,telig berikelse av den ellens meget monotone spise- seddel. Hurtig ible imicU.ertid alle mecllemmer av besetnin-

g~en rammet av hefti,ge besværligheter, Hsket måtte oppgis, og bare en mann .som sannsynligvis hadde spist mindre av

Nr. 36, 7. september 1950

Makrellfisket pr. 26/8 1950^1).

Anvendelse

H F F

s

H R D F F

jemmeforbruk ...

erskeksport ...

rysing ... , ...

al ting • • • • • l • • • • • • • • • •

ermetikk . , ...

øyking ... , ... , ..

iverse - agn ...

orm el ^{l '} • • • • • • • l l ' • • l .

iletering • • • • • • l l . l • • • •

I alt

l

ⁱ uken till T t l

26/8

°

^a

l

^{Mot i 1949}

kg kg kg

--

152130 4 886 007 4 962 779 - 1182 364 2 325 413 - l 565 034 3 439 744

- 840 792 692 285

4 384 782 806}

- 11539 173 410

-

³⁷¹⁴⁰⁸

- 182 322 -

- 25 440 -

156 514 9 847 712 11593 631

1) Iflg. opplysninger fra Norges Makrellag S/L.

Fisk brakt i land til 2. sept. 1950.

Fiskesort Mengde

tonn Torsk , . , ... 35 296 Hyse ... 4 871 Sei ... 16 928 Brosme

...

³⁵⁵

Kveite ... 863 Blåkveite .. 237 Flyndre .... 460 Uer, ... , ... 51 Steinbit .... 4417 I alt 63 478

Finnmark tiden L januar

Anvendelse

Fersk og

l

^Filet

l

SaltetiHengtl Fiske-

frosset mel

tonn tonn tonn tonn tonn 1987 227 15 800 ¹) 17 282

-

4 036 77 31 727 - 123 - 3 980 7 681 5144

-

^- 99 256 -

849 14 - · - -

2)231 6 - ^- -

460 - - - ^-

51 - - -

-

2 591 1822 4 - -

- - -

10 328 2146 19 914 25 946 5144 Leverkvantum 55 599 hl, utvunnet 20 789 bl damptran, 1350 hl seiolje. Rogn 3238 hl, hvorav saltet 2040 hl. iset 1162 hl og 36 hl fersk.

1) Herav 573 tonn rotskjær. 2) Herav 9 tonn frosset.

leveren eller var mer mots-tandsdyktig, var .f,r.emdeles i stand til å ·påta seg naviga,:;j.onen av fartØye:t, mens de )6vrige hskere i lengre tid lå arbeklsudyktige og apatiske neden- under. Ved siden av s~t.Ørjeleveren er også kveiteleve.ren rik på vitamin A og D. Kveitelevertran inneholder opptil 125 000 i. e. vitamin A og 20 000 i. e. vitamin D. Det er derfor tilrådelig heller ikke å spise kveitelever.

De av stØrje- o-g kveitelever utvunne vitaminkonsen- trater behØves til bekj empel.se av mangelsykdommene --·- A vitaminosene. Vi1tamin D brukes til bekj empdse av rachi- tis (engelsk syke) og av »Tetanie« (tilbØyelighet til kram- peanfaU), der.til mot benbygningss.vekkelser hos voksne.

Sykdommer .som betinges av vitamin A-mangel er: Xer.oph- thalmie (hornclannels.e og uttØrking av bindehud), natt- blindhet, veksts.tans, mangelfull forplantningsclyktighet og almen lettmottakelighet for in-Deksj on er. Av disse årsaker er

Nr. 36, 7. september 1950

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal fylke i tiden 1. januar-26. aug. 1950.

Fiskesort

Torsk¹) • • . . . • .

Sei ... . Lange ... . Blålange ... . Lyr ... . Brosme ... . Hyse ... . Kveite ... . Gullfl., rødsp .. . Smørflyndre .. . Steinbit ... . Ska te og rokke Annen fisk ... . Håbrand ... . Pigghå ... . Makrellstørje ..

Hummer ... .

Anvendelse Mengde

tonn tonn tonn tonn tonn tonn 1953

2)8 739 4 096 177 62 1539 677

3)1 332 20 21 9 323 97 321 1226

4)763 81 42

1386 2 927 650 3 62 292 675 l 332 20 21 9 322 96 320 1138 747 81 42

561 1676 3 446 174 l 238 l

6 - 79 3 396

9 l

16

661

l l l 88

Reker...

_K_r_a_b_b_e_._._._._. _. _. 1

1 _ _ - _ _

1 _ _ _ _ _ -_ _ _ _ - _ _ -_ _ _ _ - _

I alt 21 478 10 123 7 096 102 3 405 752 Herav til:

Ålesund., ....

Kristiansund N.

Smøla ... . Bud-Hustad Ona- Bj ørnsund Bremsnes .... . Haram ... . Søre Sunn møre Grip ... . Kornstad ... .

9 973 1715 1417 631 636 2 756 191 2 945 498 716

5419 4391 1 445

257 327 279 465 146 1181 212 392

245 46 276 357 165 35 1565 16 Lever 6 795 hl, rogn 77 hl.

16 163

9 1104 23 52 1366 34

lO 165 286 279

lO 5 708

29 1) Ålesund utenom oppsynstiden. 2) Herav 366 tonn levende og 123 tonn på fryseri. ³⁾ Herav 112 tonn på fryseri·

4) Herav 94 tonn på fryseri.

elet nØdvendig at kut<ten1e .tar vare på stØrj eleveren, iser den og leverer den på rette sted i havnene. F o.r 1tiden må Tyskland innfØr.e stØrje- ^og kveitelevertran.

Den svenske hermetikkeksport lover godt.

IfØlge »Svensk Fiskhanclel<< for augus•t 1950 kan den svenske hermetikkindustri for tiden glede seg over stor etterspØrsel såvel hjemme som ute. Det er herr Fredrik Norclenham .i Svenska koserfabrikernas riksforening, som fremholder dette. EtterspØrselen er .stØrst etter fisk- og silclehermetikk. USA-markecle·t er meget lysten på svenske sardiner. Likedan har eksporten til England vært a.v st.or betydning. Det hriti·ske Ministry of Foocl foretok ved slut- ten av :fjor året og begynneLsen av inneværende år .store inn- kjØP ·for ikke mindre enn 2,7 mill, krone.r. Av .stor betyd-

ning er elet også at det i den nye handelsavtale med Vest- Tyskland inngår hermetikideveranser til et belØp av 200 000 dollars.

Fj orårseksporten Øket verdimessig nrecl ikke mindre enn 2,22 mill. kroner til 7,19 mill. kwner og i hermeti.kkret·ser har en fØlelsen av at de·t kommer til å bli atskillig mer ⁱ år under forutsetning av a.t nok råstoff kan oppdrives. Nå venter en på islanclssilden, av hvilken lagrene for cle fleste er helt bunnskrapte.

Importen truer hermetikkfabrikkene wall med ruin.

Corn-

The Fishing News« for 26. august inneholder fØlgende artikkel:

»Fiskere i Cor.nv/all .står overfor ruin fordi regjeringen impor•terer mer hermetikk enn markedet kan absorbere.

Cornish Canners Limited, tSom bar en fabrikk i N e\vlyn har vært nØdt til ^å stoppe pr.oduksj onen av pilchards og bestyreren :Mr. D. A. Stephens uttaler: »Markedet er met- tet med hermetikk fra Jugoslavia, Marokko, Portugal og Japan.<<

En hermetikkfabrikk i Mevagissey er blitt lukket ^og ut- budt til salgs. De lokale fiskeorganisasj oner overveier nå å sende en cleputasj on til vVhitehall. Ivir. Grev ille R. Howard J\1. P. for St. Ives-kretsen har også prote-stert på vegne av fiskerne i valgkretsen.

I et brev •til Minister of Food uttaler Mr. Hovvard: 1..·De er anta.kehg· informert .om den uheldige vending utviklin- gen har tatt i hermetikkinclu.sh·ien i Cormvall, hvor et firma hc:tor i11SitiHet og utbudt fabrikken til salgs ^og et annet har

· inns•tillet produksjonen fordi varene hoper ,geg opp ·på lager.

Firmaet som ·selger s.in fabrikk fant at dets pr.oduk- sj.onsomkostninger var for <stor til at elet kunne konkurrere med prisene ·på de av ministeriet importerte varer. Det an- net firma som har innS!tillet produksjonen på grunn av a•t: dets lagre av usolgt hermetisk pilchard var kommet opp i 300 000 esker, påberoper seg at import av utenlancusk pil- charcl, brisling etc. har Ødelagt hele markedet. De er be- kjent med mitt ,syn på nØdvendigheten av en .sunn hjemme- bermetil<ikinclus!h·i. Begivenhetene i Korea, gjØr, hvilket De må være enig i, krisen i hermetikkindustrien til et nasjon alt spy)r.smål, foruten de .skadevirkninger elet påfØrer fiskerne.

J e1g er redd for at jeg ikke kan være enig i Deres påstand om a.t procluksj onsomkostningene i sørafrika ikke er min- dre enn her i landet. LØnningene til innfØdte afrikanske fiskere kan i.kke •sammenliknes med lØnningene til våre fiskere. InnfØdte arbeidere er o.gså sikl<!erlig beskjdtigete i hermetikkfabrikkene eler med tilsva.rende .lave lØnnings- utgifter. Med hensyn ·til hermetisert pilcharcl av amerikansk opprinnelse er jeg ,sikker på at Deres departement må være oppmerksom på .de .derværende lave fangs1tomkostninger, og likeledes om den ordning som i flere år ha·r vært .gjeldende mellom fiskemel- og hermeti.Hdabrikanter, s.om gjØr elet mulig å markedsfØre et billig hermetikkproclukt. ]\,lied hen- syn til japansk pilchard tror jeg ikke at De er i tv.il med hensyn til elet lave omkostningsnivå.<<

Mr. Ho·ward .slutte.t .sitt brev med fØlgende: »Jeg fØler ^meg dypt bekymret på vegne av disse fiskere. De har utrustet seg med kostbare nØ1ter og andre redskaper, og nå rammer denne nye fare dem akkurat ved begynnelsen av hovedse- songen i pilcharclfisket. Jeg he111stiller til Dem om å finne

måter hvorpå denne pilchard kan finne avsetning og at de sty)rs,te ans.trengdser må gjØres for å oppmuntre Cornwalls hermetikkindustri.«

Sovjetrussisk sildeflåte

i

Nordsjøen.

Fo~r tiden er det satt inn en .sovj ettisk .tiskekutterflåte i ,sildefisket i NordsjØen. Flåten består av ca. 30 fiskekut,tere på 200 tonn hver. Kutterne er ledsa,g-et av et stØrre moder- fartØy. (Allgemeine Fischwirt6chaftszeitung).

Innfører tyskerne toll på sild?

IfØlge »Fish T~rades Gazette<< for 26. august forlyder elet uoffi.sielt i Stornoway, at tyiS~kerne vil innfØre en 1toll på 12 sh. pr. tØnne på saltsild i begynnelsen av september. Dette bar fått eks~portØrene til å påskynde forsendelsene dertil.

En pmminent Aberdeen-eksportØr fremholder : »Tyskerne hadde alltid ~en im:por!Uoll på sild fØr krigen, og nå når handelen er fri ·gjeninnfØrer de den. 'li har ekspo·rtert til Tyskland i hele som:mer og dette er bare et rush for å ^'få lastene frem til Tyskland JØr :tollen trer i kraft.<<

FatØyet »Petertmvn« lastet 2200 tØnner saltsild i Sto·r- noway mandag og .gikk ·til \iVick for å ta resten av sin last på 4000 tnr. Samtidig laster 3 anclr.e båter for Tyskland.

Nytt tysk hermetikkprodukt - sild i olje.

Firma·et Gustav Herbst, Fischindustrie fra Liibeck-·- Sclutu,p overrasker på fiskehermetikkmarkedet med et nytt produl<!t. De grØntrykte sardinesker bærer påskriften

»Golclinen<< Sild in 01. Omskriften »Fabrique en Alle- magne« og pakningens sardinaktige utfØrelse er .sannsyn- ligvis tiltenkt senere ek~S<portordres. Innholdet bes~tår i bris- ling i olje og prisen for 120 .grams ekskene er DM 0,75 i detalj. (Allgemeine Fischw.irtschaftszeitung 3. augus,t).

Alvorlig råstoffmangel truer Portugals sardinfabrikanter.

Den ,portigisiske sarclin-hermetikkindutS.tri IStår overfor truende s.8!mmenbrudd meclmindre den fortvilende utvikling ::tv sardinfisket de to siste år forandrer ·seg hur<tigst. Fang- stene har ,siden 1947 falt fra 100 000 tonn ·til 48 000 tonn i 1948 og 34 000 tonn i 1949. Dette år har vist noe bedre resultater, men det er intet tegn 'På at sardinene er kom- met tiLbake med full styrke i portugisiske farvann.

Herme,tikkinclustr.ien .som er en av .snrertensbarnene i portugisisk Økonomi, kan ik·l~e fo·ntsette å holde lagre av blikk og olivenolje på ubestemt tid, og vi.l sna.rt være ute av 1stand til å gjenoppta driften selv om sardinen kommer tilbake på de vanlige felt. Den spanske industri er for Øvrig akkurat i samme s1tilling·.

Det er ikke blitt gitt noen tilfredsstillende forklaring på sardinens for.svi.nnen fra rfdtene, men elet har vært anty- det at mangel på plankton, mangel på 11nudclertilstrØmning i

ky~S~tfarvannene på 1grunn av lav vannstand i elvene og for- andringer i sj Øtemperaturen og strØmmen kan ha skylden.

Det synes også å være l~ten tvil .om at overbeslmtning og manglende respekt rf·or Æredn~ng~\bestemmelsene har hatt virkning på forekomstene.

Nedgangen i fi,sket kan få alvorHge konsekvens·er ^fo~r Portugal. I nonnale år b}G ~det produs.ert nær 2 mill, kas-

Nr. 36, 7. september 1950 Iland brakt fisk til Må l ø y og omegn i tiden l. januar -26. august 1950.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

^Saltet/

Iset Herme- /Hengt/ Fiske

tikk mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ^{l • • • •} 270 236 34 - - -

Sei ... 1)74+ 370 40 76 30 228

Lange ... 295 133 162 - - -

Brosme .... 166 98 68 -

-

^-

Hyse ... 116 116

-

^{-- - -}

Kveite ... 86 86 - - - -

Gullflyndre 3 3 - - ^- -

Skate ... 9 9 - - - ^-

Annen fisk. 2 2 - - - -

Størje • • • • t 106 106 - - -

-

Håbrand ... 47 47 - - - -

Pigghå ... 3 789 3 539 -

-

^{- 250}

Hummer ... 12 12 - -

-

^-

Reker ... 3 3 -

-

^{- -}

Krabbe ... - - ~~-- - - - -- ^~~-

-

^~~---

I alt 5 648 4 760 304 76 30 478

1) Herav 79 tonn levende.

ser

a

l 00 esker. I 1943 var produksjon en nede i 1 mill.

kasser, og var i 1949 .bare på htt over 700 000 ks. Det meste berav gikk 1til ekiSport og i 1949 ble lagrene temmelig nt- tØmte .for å kunne effektuere utenlandske ordre.s på· 900 000

~ka,ss•er. Selv ela var eksportmengden ikke mer enn den halve av i 1948. FØr kri.gen var portngisi·ske ·sardiner .sikret et villig ma.rked utenlands, men fle"re land som tidligere importerte store kvanta har nå utviklet sine egne fiskerier og opptrer nå som ekspor~t.Ører. Blant dis·se land er

J

ugo-

~lavia, som nå i.fØl.ge kontrakt skal levere betydelige kvanta til United Kindom, o,g· dermed har fått inntreden på et av Po.r1tugals beste markeder.

Den mest alvorlige konkurranse by~s av Fransk Marokko, som nå er blitt en formidabel eksportprodusent. I fjor pro- duserte Mm·.okko 2 mill. lmsser .sardiner.

I ly av l.9Jpende avtaler .skal Portugal rfm·syne U. K.

med 500 000 kas1ser i år dersom totalproduksj.onen oversti- ger 2 mill. kas•ser. Det .er imidlertid h9Jy.st usannsynlig at

Stonbr~tannia vil få mer enn 25 ps1t. av det kvantum det er blitt ga.rantert dersom produksjonen bli·r n1inclre enn anty- det. En 'bedring i fangsten vil antakelig bli absorbert av elet portu.gisiJSke hjemmemarked, ela det er mer re.gnings- svarencle 1or fiskerne å 1selge sine fangster ^~til ferskforhruk enn å s.elge til de priser he"rmetikkfabrikantene kan tilby.

(The Fishing Ne\v.s 26. august).

Det hollandske sildefiske.

I uken som endte 26. august ble elet i hollandske havner ilandbmkt til.sammen 28 833 tØnner fiskepakket saltsild o1g 33 880 ikg fer.sksilcl. Siden sesongens begynnelse er elet blitt ilandbrakt 183 718 tØnner fiskepakket sal1tsilcl mot 163 863 t·nr. på ;samme tid i fjor. Av silden oppgis 156 510 tnr.

å være ma,tjessild, 15 618 tnr. fullsilcl, 11 572 tnr. steur- haring og 18 tnr . .ijle haring.

Nr. 36, 7. september 1950

Spanske fiskerier.

Stati.Jstikk for 1949, som nettopp er utgitt av avisen In- clustria's Pesqueras, viser at den spanske fiskerinærin1g ennå ikke er lwmmet over etterkrigsneclgangen. I særdeleshet er .tallene for sarclinhs1mt ala.rmerencle. Den i Vigo ilandbrakte sardinmengcle va·r på 3078 tonn mot året fyJr 1157 tonn.

Alvoret i den nåværende situasjon kommer bedre tilsyne gjennom en ·sammenlikning nJied tidligere år. I 1937 ble elet ilandbrald 42 166 tonn, i 1944 23 195 tonn, ^{og i} 1946 4805 tonn. Den >Spanske hermetikkindustri har i de siste 4 år måMet innskrenke 1sin ·aktivitet i en slik grad, at elet vil være me,get vanskelig for den på ny å behandle en stor fangst. Forsyningene av blikk og olje har ikke vært opp- rettholdt og vil være vans1kelig å r.emplasere.

Tallene for lysingfangst, volder >Skj y5nt de er mindre a.Jarmerende, megen engstelse. I Pa,reges ble elet ilanclbrakt 15 747 tmm .sammenliknet med 20 711 tonn i 1948. Vigo mottok 14 494 1tonn mot 15 191 tonn i 1948 ^og 22 600 tonn i 1947.

Landets samlede fangstmengde var på 557 280 tonn - ca. 34 000 tonn mer enn i 1948 -- men likevel mindre enn i 1946 og 1947 1tiltross for Ølming .i fiskeflåtens fangstkapa- sitet. De ledende havner er Vigo med 65 960 tonn, Pare.ge.s med 53 845 tonn, Corunfia med 38 532 tonn. Prisene er ste- get mecl mellom 15 ,og 30 prosent i de fleste fiskehavner.

(The Fishing News 26. august).

Islands trålerstreik varer ved.

Av en meddelels.e datert Reykjavik clen 22. august opp- lyses det a,t den islandske 'trålers·tre:Uk nå har vart i 53 dager.

Det er bare noen få trålere ⁶⁰¹¹¹ dr.iver fiske etter karfi (uer), s.om leveres til fiskemelfabrikkene, ^og som ikke om- fattes av .streiken. Etter det mislykte sildefiske må .en anta at det nå vil bli gj or1t nye ans,trengelser for å få en ordning av konflik1ten.

Det islandske sildefiske.

IfØ!.ge underretning fra Fiskifj elag Islands er elet på Is- land pr. 2. september pmdusert 57 641 tyJnner saltsild og lever:t 265 717 hl fersksild til sildolj efahrikkene. I fjor den 10. septenllber var elet produsert 57 688 tnr. saltsild ^og for- brukt 506 721 hl i sildoljefabrikkene.

Ang. årets procluksj on ved fabrikkene opplyser Fiskifj e- lag at '(hsse også har mo.ttatt 55 210 mål .snurpesei.

Nye restriksjoner for fiskeimporten

i

frankrige.

Imponten av fisk i Frankrike skal på ny underlegges re-

>Striks joner. S ta,tsråclen for clepartemen tet for hanclels,flå ten har bekjentgjort at visse innrØmmelser til andre land i ly av den avtale som er kommet i !:1tancl gjennom O.E.E.C. vil bli trukket tilbake )6yeblikkelig på grunn av den alvodige virkning de har ha.tt for visse grener av den franske fiskeri- næring.

Den .import som kommer inn under de nye restriksjoner er tØrket, saltet .og rØket fisk fra Storbritannia ^og Sverige, fersk og frossen fisk ·fra Island o1g- Sverige, hermetisert ^og annen .pr,eservert fisk fra Storbritannia, Island ^og Sverige.

Importen av krabbe og hummer skal f.ortsaH være fri, og det er sannsynlig at også 111uslinger og andre skalldyr vil bli medtatt på listen over ikke restrigerte varer,

Denne nye 'bekjentgjØrelse går temmelig vid1t i retning imØteJmmmenhet overfo·r de protester som er blitt fremsatt av .franske .fisl<:eroe, men elet er sannsynlig at skallclyr.bran- .sj en ikke er fornØyd, og at den vil fort,sette agita.sj anen, idet den nylig har forlangt a.t det blir innfØrt en betydeHg Økning av ;tollsatsene på utenlandsk fisk (The Fishing News 26.

august).

Det danske fiskeriselskap "Ishavet" har pro- dusert 2000 tonn salttorsk ved Grønland.

Som tidligere meddelt anlwm et av fisker.iaksjeselskape·t

»Ishavet<<.s .fartØyer til Huncle.stecl med en last .saltfisk tatt ved GrØnland. Etter viderebehanclling vil fisken bli skipe.t til Italia. gt annet av selskapets fart)6yer er underveis til dansk havn med 500 tonn saltfisk, som vil bli levert i N æstveclt og Hunclestecl, hvor fisken vil bli ompakket f,or ekspor,t.

Selskapets fartØyer, som nesten alle har norsk elleor svensk besetning, har inntil nå hatt store fangster, idet elet er bli,tt produsert ca. 2000 tonn saltfisk. Selskapets direk- tØr, herr HoHmeyer, Hunclestecl, opplyser, at selskapet er interessert i å få danske fiskere til å deLta i driften, ^og a,t elet er blitt sendt et rundskriv til far,tØyeiere i Hundestecl om samarbeid i fiske ved GrØnland. (Dansk Fiskeriticlencle l.

september 1950).

Den amerikanske størjeproduksjon.

Den .sØrkaliforniske ,stØrjenæring gikk inn i an.ne,t halvår 1950 med urolige .utsiik1ter og under konfuse for·holcl. Ar- beiclerfor,eningen bad om hØyere lØnninger ^o.g andre inn- rØmmelser i hermetikkfabrikkene akkurat på et tidspunkt ela disse håpe,t å få ned utgiftene for å kunne n1Ø·te kon- kurransen utenfra. De .ilanclbrakte mengder li1gger 12 000 tonn foran fjor årets og var l. juli på 77 941 .tonn, ~Som

motsvarer en kas,seprocluksj on på 3 298 204 kasser. (Pacific F isherman).

Hummerfisket for Hebriderne.

Hummerfiskerne på Hebricler,ne er begynt .se.songen i s.omm:er meget tidligere enn på mange år. De,t er erfarin- gene fra de to .s.is.te vintre med .sit1t uvanlig dårlige vær ,som er ,årsaken hertil. Fislmt vil bli drevet meget iherdig i innenskj æm farvann og i fjordene når værforholdene tilla- ter elet, og når det er fralandsvind vil elet bli fisket på de mer utsat1te kyststrØk. Fangstene hiHil i år har vært magre.

(The Fishing Nevv.s 26. august).

Det skotske sildefiske.

Pr. 19. august .har elet funnet sted fØlgende salting i skotske havner: Lenvick 28 070 tnr. (i fjor samtidig· 54 840),

\iViCJk 7076 tnr. (19 137), Fra:serburgh 25 013 tnr. (14 137), Budde 2385 tnr. (2633), Peterheacl 6920 tnr. (14189), Stmnmvay 17 145 tnr. (17 307), Kin1ochbervie 882 tnr.

(920), Ullapool 9856 tnr. (8895), Peel 4800 ,tnr. (7184), Arclgla.s.s 2400 tnr. ( 1927). Den samlede ;salting opp.g·is til 104 547 tnr. mo.t 141169 tnr. i fjor på samme tid. Oppgaven er fremkommet i »The Fi<Shing News« ^og meddelt av As- sociated Her.ring Merchants Limited.

Produksjonen av Maine-sardiner i 1949.

Procluks j onen av hermetiske Maine-sarcliner (inklusive sild) i 1949 kom opp i 3 07 4 523 standarc1kasser til .en verdi av $ 21 051 675 på pakkerne.s håncl. Sammenliknet med året

Pakningsmåte Standard Verdi

kasser $

Nr, 86, 7. september 1950 fØr representerer tallene en nedgang på 17 pst. i mengde og 28 pst. i verdi. FØr 1949 ble ·pakkingen av sardiner og sild sett sæ.rskilt, men i 1949 kombinert. Produksjonen i 1949 fordeler seg .som fØlger:

Eske- og Faktisk antall Verdi kassestørrelse

kasser ^$

Naturell • ~ • l • • o • • l • • ' • • • • l l l • • o • l .J 48 728 105 000 3

1/4

oz. (100 e.)

..

^'

....

^{2 941454} 20 624 895 Soyaolje eller annen vegetabilsk olje 2 760 926 19199 855

f

^{10 oz. (48 e)} . ' l . . • • . o . o 20164 139 211

l

^{15 oz. (48 e.) • l} • • • • • • • • 40 628 223 933

Sennepssaus l • • • l t • • • • • • • • ' • • • • • l • • 174 777 l 237 962

l

Tomatsaus ... 52 346 175 225 Andre størrelser omreg- Olivenolje t t I t " " t l t l t o o t 1 t t 1 t " .... 22 072 209 423

f

net til 3 oz. netto (100 e.) _{13 281 63 636} Annet ^{• l • • • l l} • • • • • • • • • l • • • • • • • o • • • l 15 664 124 210

Total 3 074 523 21 051 675 Total 3 015 527 21 051 675

I julinummeret av »Fishing Gazet·te<< ,s.om er kilden til oppgaven opply~Ses elet a,t standarclkasser representerer d.e forskjellige kassestØrrelser olnre,g·net på uniform bas~s med 100 eksker

a

3% ,oz. netto i kassen. I ·sesongen var elet 47 hermetikkfabrikker i drift i Maine, 3 i Mas~SachusettiS og

Svensk fiskerioversikt.

».Svenska VastkusHiskaren«s fiskeriov·e,rsikt den 25.

augus,t gir uttrykk for at elet i å:r later til å være noe mindre sikleforekomster på Fladengrunn enn fo.regåencle år. F.i~SJæt :kom i .gang for alvm· noe .senere og dels ha'r fangstene vært ujevne. EnkeLte dager har været dessuten hindret fisket. Da cldtak;erantaHet er om lag som i fjm· er tilfØrslene derinrot blitt gan"Ske betydelige, i elet minste på vi·sse dager.

Især er elet en tendens til fangstopphopning ved ukeskif.te,t.

Mandagene 14. ,og 21. august vaT virkelige rekorclda1ger med tilfØrsler på 20 000 kasser hver dag. Til tross for at silden har vært av fin kvalitte1t har de av saltefitmaene innkØpte kvanta vært beskjedne, hvopfor foreningen .»V ~istk.usHisk«

har måittet overta .stØrsteparten av tilfØr~slene. V~ist1ku.stfisk har hovedsakelig saltet silden bortset,t fra noen rminclre par- tier, som er gått til eksport i f.er·sk ·tilstand. Salgene på elet svenske fer.skmarkecl har ikke vært av den betydning s.om Ønskelig.

Fisket etter sild i Skagerak ha.r hittil vært minimalt.

Visse .dager har det vært ta•tt mindre fangster av storsild, men i elet hele mindre enn i fjor. Trålfisket etter sild ved Anhoit har derimot vært godt de ·sis,te par uker.

Trål- og .snurrevadfisket etter vanlige f,iskes.orter hol- eler seg som fØ.r. Da flere av båtene nå ·er :gått over til sildefis·ke er fistketilfØ-r.s.lene til GØteborg og andre fiskehav- ner på veSJtkysten hhtt mer avpa·sset etter avsetningsmulig- hetene.

Fisket etter reker i elet mellomste Bohuslan har Øket betraktelig den .senere tid og prisene er ,gått ned. Enkelte dager har de vært så lave som 2,75 sv. kr. til fisker. I 110'r- dre Bohuslan har elet ,ikke .f,orekommet noen Økning i fislmt, heller nedgang. Det .skyldes kanskje mest at svenske ,fisker·e har måttet avstå fra et område, ,på hvil1ket de tid- ligere har .drevet det meste av siM fiske. Sp9Jrsmåle.t om

l ·i New Hamshire. Angående posten »Annet« under S·tancl- ardkasser opplyses elet, at denne omfattter spesialpakninger av sa.rdiner (og sild) både rØk ete og kippersbehancUete, rØ- kete i wyaolje, r9Jkete i olivenolje og fileter i soyaolje.

fiskerne på ny .skal få adgang til dette farvann! som i gene- rasjoner har vært betraktet som internasj.onalt, er ennå ikke avgjort.

De tyske fiskere ikke begeistret for import- politikken.

IfØlge »Allgemeine-Fischwirtschaf.tszeitung<< for 2. au- ,gus,t er de behØrige regjeringskonto.rer av Verbancl der cleutschen Hochseehschereien« med tydelighet blitt gjort oppmerksoi11 på, at frigivelsen av 2,7 mill. dollars, som om- regnet utgj.Ør 11,4 mill. DlVI til import, bidrar til å ytter- ligere å forv.e.rre den ty.ske fiskeprocluksjons spenclt·e stilling.

Dette er .så me.g·et mer tilfelle, .som elet alle·rede i fØ.rste halvår 1950 er bhtt innfØ.rt 82 600 tmm, og dessuten nylig er brakt i erfaring, at elet må regne6 med ytterligere im- portf.rigivelser. Det blir betraktet som sæ·rlig uforstandig at cle.t akkura.t ved begynnelsen av clen tys.ke trå,lsildsesong blir frigitt fensksilclimport til et belf6.p av 400 000 dollars.

Fritt salg av islandssild til Sverige.

Av en .artikkel i »Svenska Va.stkusHiskaren<< for 25.

aug~ust fremgår elet at det manclarg- 21. august i de svenske radionyheter ble meddelt at Statens J ordbruksn~imncl haclcle fattet beslutning om at ,krydret, ~Saltet og sukkersaltet is- Iancls.sild fra og med 28. august .skulle få selges fr,i,tt uten hindring av gjeldende salgsforbud. Salgsforbud ble innfØrt gjennom Kungl. kunngjyJrelse nr. 179 den 6. mai 1949 og gjelder for .ticlsmmmet l. augus·t-30. noven11her.

Bladet s1kriver at denne meddelelse kommer helt over- raskende, idet fiskernes organisasj,oner når unntas Bolms- Eins Islancls'fiskares Forening ikke va.r enig i opphevelsen av forbudet.