36. årg. Bergen, Torsdag 17. august 1950. Nr. 33

(1)

Fi

Ulgilf av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

36. årg. Bergen, Torsdag 17. august 1950. Nr. 33

A bonn em en t kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 1 6.00 pr. år.

Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang "s telefoner 1 6 932, 1 4 850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: "Fiskenytt".

Fiskerioversikt for uken som endte 12. august.

Det var bra værforhold mesteparten av uken som endte 12.

august, dog noe ruskevær på Vestlandet i slutten av uken. Det foregår fremdeles fetsildfiske i Finnmark, ennvidere er det bra forekomster langs Nordlandskysten fra Vestfjorden til Helgeland, men det er åte i silden. Lenger sør er fisket mindre enn tidligere.

Brislingfisket har også

i

siste uke gitt en del fangster. Fladensild- fisket er fremdeles tregt, mens det i hvert fall for snurperne er en liten bedring i islandssildfisket. Bankfisket går fortsatt forholdsvis bra. Seifisket

i

Finnmark _er ytterligere ,øket og var i siste uke av stort omfang. Størjefisket er fortsatt størst langs Mørekysten fra Stad til Ona- Grip. Makrellfisket er bra. I håbrandfisket er deltakelsen stor, men fangstene heller små.

Fet sild- og små.r:ildfishet:

I uken har elet .i Finnmank på Østertana vært stengt 750 hl fets·ild

og

på Laksefjord 300 hl. Silde·stØr-relsen er for det meste 10-12 pr. kg. I Troms har det vært tatt 1530 .hl -sild på Ma.Jang.en

og

240 hl på Kven- angen beg,ge deler d:iabrikkvare. I Nordland er der insi·g av fetsi.ld ,i V·esHjorden

og

langs Helgelands- kysten. I V<estfjorden har det foregått .snurping og garnfiske, langs Helgelandskys1ten n1·est gar111fiske.

Fang•s,t,ene var fØLgende: TjO'ngfjord 300 hl, Tomma 1500 hl, Vestf}orden 3800 hl,

Norclfo~d

230 hl, Efj-ord, 'LØdin:)lg,en 650 1hl

og F·i·skdj:ord

75 hl. Da !fet- silden er åtefull, er praktisk talt alt levert til s-ildolje.

l Nord-TrØndehvg har det vært tatt ·enkelt.e sn1åfang- st·er på N·amsen - i uken 500 hl. Det dreier seg om blandin.gsvar.e.

fangsten av rf.etsilcl var .på 2216 hl, små:silcl 3826 hl, hvorav eksportert henhoLdsvis O og 109 hl, saltet 256 hl fetsilcl, .til henneti'l\ik henholdsvis 21 O og 734 hl, sil.clo1je 940 og 1523 hl, agn

729

og 1369 hl, fersk innenlands 81

og

91 hl. SØr for Stad var silcle&isket helt

uves,en:t~Hg.

I dis1triktet Buholm'sråsa-Stacl har det foregått litt fiske i StjØrna, Henne og på N·or

¹

clmØre. Uke-

Fladensildfisket:

Det rrremholdes at fisket fremdeles er S'mått. f\,n- ta:kelig er det Et.e sikl på banken. Ukefangsten var 1323 hl levert

t~il

·frysing f.or ·eksvort, 511 hl levert .til,s:ildolj.e, 800

kg nunc1saltet og 87

470 l<Jg fersknip- ,pet siLd saltet på .feltet.

Sal1ts~ilden

er beregnet å ut- .gjØ1re 1195 hl

~er·sks.il.cl,

!hvortbor ueldangsten blir 3029 hl .og totalfangsten .siden f·iskebs begynnelse 6261 hl (hv10rav 1saltet 2454, fross·et 2969 hl, til s.ild-

olje 838 hl.

(2)

Nr.

33,

17. august 19n0 Brislingfisket:

Det har også i rforlØ1)ne uke vært ta.t1t en del bris-

lingfangst~er

i Sunnhordla111d og Indre Harcla,nger. Si- den f,iskets

:be~g)llnne1se

er det nå oppfisket 224 681 skj. br,isling n1ot

i

Ifjor 456 663 skj.

Sildefishet ved Island:

Til torsdag· 10. august hadde v.aktski.pet KNM

>~Andene,s«

praiet 40 snurpere med fangster fra O til 800 tØnner tils. med 10 000 tnr. SnurpeflMen hadde

i

uken ,Esket på Østkysten i områ,det mellom Lange- Ees

og Se)Ttclisfjor.d ng ha.dde enkelte dager ligget i bra

f<mgst. I slil1tten av uken (fr.ecla·g og lØrdag) derin1ot foregikk elet 'ikke noe snurpefiske. Garnflåten holdt seg på feltene utfor Nor.d..,I,sland (Skagen, Gri1nsey og Langenesfdtet). Fisket var temmelig uj.ev.nt fr>a noen få oppov·er t,il 100

^~tØ·nner.

Noen enkelte drivere som hadde fisket ,på Østkysten hadde til dels gode fangster

-~en

således 200 tØ:nner på en natts clr,iving.

Alt

i

alt må det sies at siklefi's·ket ved Island har vært treg1t i år,

^02·_{._,}

at resultatene hittillio·o·.er bebnde1io· til-

b b .)' b

bal,æ for fj:orårets.

Bankfishet:

Ålesund melder at to fartØyer er kommet 1f1ra Is- land .med henJholdsvi's 25 t. salttorsk og 15 t. fersk kveite. Fra FærØyane .er det .kommet 3 .fartØyer med fangster 'På 3,5 tillS t. kvei,te og 3-4 t. saltfi.sk hver.

Jlra Tamipen

^~er

det ·innkmnmet 2-3 'båter n1ed opp- ti l 20 t. runcHisk, men

~in,gen

med 'mer enn 700 kg kveite. På E@ga ved Aktivnesset har n1ange båter fått i\ra 2 til 4 t. rundfisk og opptil 3,5 t. kvei1te hver.

Samlet

~ukefangst

av fisk etc. på MØr·e var på 784 tonn, hv10rav nevnes 38 t. tor,sk, 272 t. lange, 5 t. blå- lange, 110 t. brosme, 13 t. hy;se, 68 t. kveite, 4

^t.

flyndre,

6

t. skate og 230 t. stØrje.

JYiålØ:Y

hadde en u'ke:fangst på 84 t., men 0111 lag altsa1nmen kystfisk.

A·ndenes ha:cLde en lbra fiskeuke med utbytte tils. 59

tonn, hvorav nevnes 9 t. ,t,orsk, 22 t. sei, l t. blålange, 2 t. brosme, 9 t. blåk1veite, 10 t. v.anlig kv·e,ite og 4 t.

hyse. Tromsø hadde iltkefangst på 23,6 tonn, hvorav ntvn:es 7 t. sei, 4 t. hyse, 0,8 t. kve;ite og 6,6 t. uer.

Seifisket:

Det ihiar foregått godt seif,i,ske

^~i

Vest.f<innmark, hyor det ble Æ.isket best i Loppa, hv:o.r ukefan.gsten

va~r

1108 tonn. Fylket·s samlet·e u:kefangst var på

2747 L

mot 1797 t. ul(ien fØr. Av u'kefangsten ble 809 t. ·hengt, 754 t.

S¹

al

¹

tet, 1181 ·t. oppmalt. I alt er ,det

.i

fylket rfisket 9227 t. sei, hvorav !hengt 3741, saltet 1640, til md 3818,

anven~clt

fersk 28 t!onn. For-

Øvrig n1eldes det fra BodØ om litt seifiske for Ande- nes ,i

si~ste

ruke, n1en intet f:i(ske

i

BØ. I BØ er det oppfi,sket tils. 99 t. sei (iland brakt

i

herredet), hvorav salt:et 62, hengt 37 tonn. Til1ndfa,brikker i BodØdi- striktet er elet levert 1700 tonn sei, som også er blit1t oppfi'sket i distr:iktet.

F1:slwt

i

Finmnark:

u,kefangs.ten i.nklusive sei var ·på 31 os tonn, mot 2220 t.

~uken

fØr. Av fangsten nem1es 76 t. torsk, 86 t. h)lise, 4 t. brosn1e, 31 t. kv·eit.e, 16 t. flyndre, 142 tonn steinbit. Det deltar 333 fartØyer med 1638 mann i 1fisket.

Annet kystfiske:

Lev.endefisklaget opplyser at de.t nå synes å være s.lutt på ·seifisket. Det var .ingen nystengning si'ste uke. Av ti·cUigere satte steng b.le det tilfØrt MosjØen 6. Tronclhe:in1 20 og Bergen 40 t:onn småsei. Bergen :ble dess1uten t,iUØr.t 8

~t.

-lev. tonsk. Ukefangst.en for MålØy va1r som nevnt ca. 84 t.onn, hvorav nevnes 9 t.

torsk, 10 t. .sei, 2,6 t. hyse. Stavanger n1elcler om nl!inclre fisketil.fØrsler denne uke. Det ble tilfØrt 12 000 kg. Også SØdandet hat· små fisket,iHØa·sl.er for tiden - i uken bare 8 a ^l o tonn.

Størjefisket:

Det 'beste fiske Æm·,går fremdeles på strd<:ningen

Sta.d~Ona-Gri,p.

I distriktet Vestfj 01rden-Folla (TrØnid.) :ble det :i uken fi:sket 452 stykker stØrje med samlet vekt 77 tonn.

MØr~e

hadde tilfØrsler på til·s.

230 tonn o:g MålØy 55 tonn. T,il Bergen er det hi.ttil 1fyJrt ca. 200 tonn. Det har ,i 1clet .siste blant anne' foregått en del fiske utfor Feclj e. Det san1lete utbytte av stØrje ligg.er nå formodentlig noe ov·er

l

000 tonn.

}Vf alcrellfislcet

Det fiiskes fortsatt :ganske bra på strekningen Ran- desund-EgersiUncl. Uke:fangsten anta·s å være 350 tonn. Pr. 5. august var elet oppfisket 9018 tonn makrell n1ot 11 056 tonn i fjor samtidig.

n åbrandfisket:

F~ra

spr,edte felt kom elet inn 29 far.tØyer 1111ed ·fangster 1på 400 til 7000 k1g -

^t~ils.

med 66 000 'l<ig.

Rekefislcet m. ^111.:

Skageraikkyst.en hadde uk:efangst på 30 000 kg,

Trom1sØ 3130

kg.

Av

ål

!hadde Skagerak:kysten 12-

14 tonn. Ålesund melder om

~en håkjerr·ingbåt ,fra

vest av FærØyane

~med

180 hl lever.

(3)

Ut-

landet.

Om uerens gyteområder og utbredelse Nordatlanteren.

N edens,tåencle artikkel gjengis fra »Ållgemeine Fisoh- Wlrts.chaftszeitung« for 3. juli :

» I hefte nr. 6 av »Fischereiwelt« fremlwm elet en artikkel om ueren - fisken som har fått så stor betydning i fiske- rinæringen. Den opprinneli-ge reserverte hoJclning som konsumentene mottok denne fisk med ble overvunnet gjen- nom evt den overveiende del ble omsatt som ,file.t. Det er en kj en.sgj ernin,g at uer.en også har en temmelig hØy fettge- halt. Dog blir d.e deler av fisken hvor fettgehalten er stØrst (hodet .og finnes<tt·ålene) fjernet under fileteringen. Det har vist seg cut fettet i ueren er meget vitaminrikt. Vitamin- gehalten, når elet gjelder vitaminene A og .D av olj.e av hel uer, kan likestilles med lever.tran av •torsk. I .olje av uer- lever er v.itamingehal·ten i.sær av vitamin A meg.et hØyere enn .i torskelevertr.an.

Da denne fisk har fått så .stor næringsmessig betydning er det ikke å undres ·over at og.så vitenskapen i den nyere tid har interesser·t seg levende for den. Resultatene av de danske undersØkelser angående gytep1as.ser og forekomster av uer i Norcla.tla.nteren er blitt orffentliggj ort av V. A.

Tåning. Under·sØkelsene ble foreta-tt .som et ledd i de danske golf.strØmundersØkelser. Det fremgikk at ueren under for- plantningen holdt se,g i temperaturer på mellom 3 og 8 gra- eler. På dette grunnlag har en kunnet slutte ·seg til a•t norcl- atlanterens gyteområder sannsynligvis er m·eget stØrre enn hittil antatt.

Det var .neppe kjent at ueren til .sine tider lever et r.ent pela,gisk liv. Det var også overraskende å kunne fastslå dens ui:lbre,del:se så lan,gt utpå og sØrli~g (53o 38' N 29° 41'

\,lil) som ti·l omtrent midt mellom Inlancl og Ny,funclland på hØyde med sØrves:ts.pi.s.sen av Irland. Av omstendigheten kan det trel~kes den fØlgeslutning, at gr.ensen for uerens gyteområde :lig;ger nær ved det varme aHantiske vann eler hvor elet nordlige blanclingsvann på 8 ·til 9 grader C f.innes vesentl.ig og i hovedsaken helst over 200 meters dyp. Frem- deles er forutsetningen .at det kolde v:ann på mindre enn 3--4 grader C i nærheten av de arktiske strØmninger .ikke behersker dypene mellom 200 .o,g 500 meter. I 1947 ble cle.t fastslåt·t, cut .dersom dis.s.e betingelser var oppfylte, ble elet funnet ueryngel overalt 1så lan,gt sØ.r ·som ned til 50 o N. I elet store og hele sØker altså ueren gyte1tempera,turer på mellom 3

a

4 og opptil 8

a

8,5° C. Utenom gy;teticlen opphol- der den seg imidler.ticl både .i lavere o.g hØyere tempera.t.urer.

Kravene t.il saltgehalten ;sy.ne:s ·å ligg.e n1:ellom 34,8 og 35,3 pr.omiUe.

I den sto.re hukt som strekker seg fra Rock:all 61 Is-land og langt Øs·tover ha.r det .i de siste år skjedd betycleli.ge hy- drografiske forandringer. For nærværende .er den Østlige del av denne bukt nesten helt fylt av v.annm.asser av 8-9 gra,der·s ~temperatur. De omfatter dybdene [ra mellom 50 o:g 100 meter .under vannfla;ten ned •til 600 å 700 meter.

Forandr.ingene er her så s·tor.e at •ueren sannsynligvis har trul\Jket seg helt t~lbæke herfra.

Nr. 33, 17. august 1950 Ilandbrakt fisk til Troms ø i tiden 1. januar-S.

august 1950.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

Filet

l

Saltet !Hengt Iset

tonn tonn tonn tonn tonn Torsk ... , ... 456 132 77 231 16

Sei ...

...

85 2 - 12 71

Lange ... - - - - -

Brosme ... 26 l - 23 2

Hyse • • • • • • • • • 4 • • 337 226 100 7 4

Kveite ... 33 33 ^- ^- -

Gullflyndre

...

42 42 ^- ^-

-

Smørflyndre ... 8 8 ^- - ^-

Uer, ... 76 67 9 - ^-

Steinbit ... 80 5 75 - ^-

Annen ... ,. 11 11 ^- - -

Reker ... , ... 151 151 - - -

- - -

I alt 1305 678 261 273

l

⁹³

447 hl lever og 122 hl rogn, hvorav 61 iset, 22 hermetikk, 38 hl saltet.

På bakgrunn av 'tettheten i forekmnstene av ungf.isk er det ,gjort beregninger på grunnlag av tatte fangster. Slik er e.n kommet til betyde:lig over en halv million på en kvadratkilometer i et skikt ,fra over.fla:ten ned t.iJ 50 meters dybde. Da det område, hvor dis,se ungfiskforekomster finnes,

~trekker seg over en flate !På 2Y:l mill. kv1adratkilometer gir elet et as·tronomi·sk tall. I sammenlikning med siJcl og torsk hvis gyteområder er mer begrensete blir det :trukket .den slutning at ueren i havet er til s•tede i ·stØrre mengder enn begge de to ·andre ar,te.r. Dis,se tre utgjØr ifØlge .s•tatisti.ske

·opp;g1aver for år.ene 1934-38 65 pst. av elet ,samlete fiskeut-

·bytte. Uerbestanclen på bankene utfor kysten .som hittil bare er 1bJitt beska,ttet med trål, •utgjØr ela etter disse påvisnin- ger bare en liten del av den .samlete nordatlantiske uer- beSJtand. Det over.lates til fr.emtiden hv.orvidt elet kan finnes måter og midler hvorpå f.orekomstene kan utnyttes nærings- messig.

Islands sildefiske.

IfØlge underretning f.r.a Fiskifj elag Islands var det på h.lan.cl under sildefisket pr. 5. august .pwclusert 30 005 tØn- ner salts.ilkl mot på samme .tid i fj.or 17 465 tØnner .samt levert .til sil.doljdabrikken.e 2.20 617 hl mot i fjor 70 273 hl.

Fisldfj elag Islands meddeler at islendingenes eget si.lcle- fiske ,til 12 a.uguSJt belØp seg til 38 995 tnr. saltsild mot 19 501 tnr. i fjor og 238 153 hl .fabrikk.sikl mot 168 669 hl i fjor.

Det hollandske sildefiske.

I uken til 5. august er hjemf.Ør,t 14 947 fi.skepakkete tnr.

og 4310 kg fersksild. TilfØrselen i tilsvarende uke i fjor var 18 496 anr. og 54 620 kg fer-sks:ilcl. Fra sesongens begynnelse 2. juni er hjemfØrt 112 253 tnr. matjes, 1597 tnr.

fulhilcl og 4847 tnr. ovengang.ssikl. I alt 118 698 tnr .. mot i .fjor til samme tid 111 912 tnr.

(4)

Nr. 33, 17. august 1950

Ilandbrakt fisk til Andenes i tiden l. jan.-.'1. aug.

1950.

~

l

Filet /saltet /Hengt Iset

tonn tonn tonn tonn tonn Torsk ... l 022 237 - 554 231 Sei ... , ... 1139 257 - 693 189 Lange • l • • • • l • • l l

}

⁴⁷ ²⁴ ^- ¹⁴ ⁹

Blålange ...

Brosme • l l • • • • • l l 50 _l - 18 31

Hyse ... 57 57 ^- - -

Kveite ... 22 22 -

- -

Svart kveite • • • l • • 51 51 -

- -

Uer • • • l • • • o o • • • • 172 142

-

³⁰ ^-

Steinbit ... 22 - 22

-

^-

Annen fisk ... 8 8 - - -

I alt 2 590 799 22 l 309 460 Leverkvantum 2 533 hl, hvorav utvunnet 1172 hl damp- tran. Rogn 502 hl, derav 183 hl iset, 150 hl til hermetikk.

Store fillipinske innkjøp tømmer de amerikanske sardinlagre.

I t.o .på hinannen fØlgende år har store innkjØp mot slutten av sesongen reddet den amerikanske sardininclustri fra å måtte overfØre store lagerbeholdninger fm forrige til nes.te sesong. I fjor tØmte en hri.t.isk innkj Øpsl<:ommis jon lagrene - i år gjorde F1llipinene elet samme.

Akkurat hvordan Fillip.inene, som normalt er den stØrste importØr :w California-sardiner, men i de fØrste fire måne- eler av 1950 overhode ikke har vist noen interesse plutselig kunne kjØpe hundretusenvis av kasser står ikke helt klart hverken for amerilmnske hermetikkfabrikanter, meklere eller ekspor1tØrer.

Næringen hadde nær gitt 01pp hele fillipinermarkeclet og arbeidet på Egypt, Orienten, Nederland, Sentral- og SØramerika. Så kom de fillipinske kj yJpere og tØmte prak-- tisk taTt .lagrene i likhet med elet den britiske innkj Øpskom- misj.on gjorde samticli1g i fjor. Sardinkj Øpe1t skyldtes t?cle- ligvis nye bestemmelser som tillot ilnport av hermetl.sert fisk for 60

a

80 pst. av dollraverclien av gj ennomsmtts- importen i 1946, J 947 og 1948. På grunn av det betydelige prisfall siden dengang ble mengden i ka·sser· praktisk talt like s.tor •som gjennomsnittsmengclen 1946--48.

FØr salget kom i stand var s·temningen blant pakk~rne

nervØs og de fØrste salg gikk unna ti.l ulØnnsomme pnser, men markedet strammet seg etterhvert. (Pacific F.isher- man).

Fisk pakket med soyaolje og sitronsaft.

Juli-utgaven av Maritime Merchant .opplyser, at den stprj e•Piakkencle hermetikkindustri har stor tro på en be- tydelig utvidelse av .omsetningen i lØpet av få måneder.

Et fiskeriselska.p som har gått ut fra at de rfles.te som spiser fisk lden1n1er saften fra en sitronskive over den for å beri.ke

smaken fØr de spiser den, har satt i gang· fo.rsØk for å f,inne en passende tilsetning av si·tronsaft rtil hermetisk fisk. Dette har brakt som resulta1t at det er blitt tatt patent på en henNnelig pmsess for fabrikasjon av en s.itron-smakstilset- ning til bruk sammen med soyaoljen i hvilken stØrjen ned- legges. I tre stØrre sentrale områder har elet aUerede vært foretatt vellykte prØveforsØk med varen. (Fisheries Coun- cil .of Canada Bulletin).

Den amerikanske størjeproduksjon en halv million kasser foran fjorårets.

IfØlge juliutgaven av »Pacific Fisherman« lå den amerikanske stØrj,eprocluksj on den l. juni om lag 500 000 kasser foran produksjonen ,til samme tid .i 1949. Mai var en over- måte givende måned med en råstofftil1gang p.å 19 348 tonn.

Den sto.re procluksj.on i fm·bindelse med konkurransen med imp.or•tert stØrje, synes å skulle få fØlger for elet amerikanske fiske. Således gjengir Pacific Fisherman .et brev fra

\Vestgate-Sun Har bor Company til sin tHs:luttecle S•tØrj e- flåte, som går ut på at selskapet på grunn av forholdene ikke lenger kan .garantere $ 310 pr. tonn for ydlo-vvfin og S 290 for ski.pjack til de fartØyer :som rf.orlater havn etter kl. 24 10. juni. Sel,skapet bibeholder imicllerltid prisgaran- tien ovedor fartØyer som sei,ler i overensstemmelse mecl en bes·temt .seiUingsplan. Planen inneholder bestemmelser om liggecla.ger i havn mellom hver tur. Li~ggedagenes antaU står i forhold .til far.tØyets s•tØrreliSe, og er 12 da~ger Jor fartØyer på 50 til 100 tonn, oppover :til 40 dager for far~

tØyer på 400 til 500 .tonn.

Det greske hydrobiologiske institutt.

Det gre.ske hydrobiolog~ske insti.tutt opprettet i 1945 i Pirens er en vitenskapehg mrdeling av landets fi.skeriacl- ministrasj.on, som igjen sorterer under N ærings.cleparte- mentet. Instituttet begynte sitt virke i 1949, idet elet da ble gitt stØrre bevHgninger - tidligere hadde ikke instituttet .tilstrekkelige midler hl å foreta under·sØkelser.

I.nstitut.tet begynte sitt arbeid med en hovedkontorby,g- ning i Pireus og med et forslmingsfar.tØy. Et annet uncler- sylkels.esfartØy utstynt for el<!sperimentelt fiske ble senere

·skaffet til veie av UNRRA. Instituttet har nå overtatt den bioLogiske stasjon på Rhoclos og :står i ferd med å reise flere undersØkelsesstasj.oner i forskjellige deler av landet.

En sådan stasjon er blitt opprettet i Saloniki, og et ohser- vasj onssentrum er hlitt dannet på Øya Kreta.

De bevilgninger som ble 1gi.U instituttet .i 1949 ti.Ilo.t full- fØrelsen av de biologiske og kjemiske laborator.i.er i Pire.us, ennviclere reparasjon av et forskningsfartØy samt pla.sermg av m·clres på instrumenter og utstyr. .

Unders,Økelsene i 1949 omfat·tet en underiSØkelse av vlrk- ningen forskjellige fisken1etoder på fiskeforek~onrstene, .inn:

samling av s1tatistiske fangtdata for sted og hel samt for a finne nye fiskebanker, s·tudier av hy,clrologiske forhold og egensl<ict~per på havbunnen ved de nordlige Spor.ader, sØrØ.st for Euboea og ved Hydra.

V ed siden av sitt vitenskape.Iige arbeid er instituttet o1gså pålagt undervisningsmessige oppgaver. Et av forsk- ningsfartØyene vis,te frem film for fisker.e i .avsidesliggende fiskevær under sitt f·orsknin~s1tokt i 1949.

(5)

Hovedhensikten med planene for disse undersØkelser .er r.ettet mo.t .utnyttelsen og forvakningen av Grekenlands fiskeforekotnster. Meget av arheide,t er viet .f.orskningsmes- sig og eksperimenteM fiske. Biologiske undersØkelser viet studiet av de .hanclelsmess.ig viktigere fitskesor,ters levnets- lØp ,og bevegelser gir opplysninger, som vil bli benyttet til formulering av vitenskapelig sett feiHrie fiskerilover slik at en kan lmtnme frem 61 en lwrrekt praksis i forval.tnin- gen. (FAO F~sher.ies Bulletin nr. 3 1950).

Fisketilvirkningen i 18 land.

På basis av oppgaver .fra 18 land hvis fangst utgjØr 40

a

⁵⁰pst. av verclensfang•s,ten i 1949 kan det oppstilles en skjØnnsmessig her.egning over fang1stens 1anvendelse. Av en totculfangs,t ,på 9 700 000 tonn i rund fersk vekt, ble 3 800 000 tonn (39,2 pst. omsatt i fePsk stand, 700 000 :tonn (7,2 pst.) ble frosset, 2 100 000 tonn (21,6 pst.) ble b.rukt .til salting, tØrking, rØyking etc. a:g l 000 000 tonn (10,3 pst.) ble her- metisert. Om Ia,g l 600 000 ;tonn (16,5 pst.) ble anvendt til .olje og melfremstilling og 500 000 tonn ( 5,2 pst.) ble brukt til andre anvendelser. I ,tillegg her61 ble rundt om 500 000 tonn bestående av avfa.U fra hermetikkfabr.ikker .og filetan- legg etc. også anvendt til olje- og melproduksjon. (FAO Fisheries Bulletin nr. 3 1950).

Utilfredsstillende verdiavkastning av Storbritannias fiske i første halvår.

I lØpet av fØns.te halvår 1950 ble de.t ilandbrakt 7 078 901 cwts. ferskfisk i Storbritannia av bri·tiske fiskefartØyer.

FØrstehåndsverdien utgjorde :E 14 601454. Det utgjØr rund·t regnet :E 2 pr. c-vvt. eUe.r 5 sh. pr. stone gjennomsnittlig for samtlige ,sor,ter fra tunge:lilyndre til sei. Tor~Sk og hyse alene utgjØr mer enn halvparten av mengden.

Hvordan rtror De cut disse ta1lene harmonerer med satnme periode av 1949? Samtlige innen hmnsjen vil ØyehEkkelig si at elet må være nedgang i verdien i forhold til 1949, men bare de færr.este innser hvor :st.or forskj eH det er blitt i alles innlwmster i l.Øpet av et år.

I l·Øpe.t av fØnste halvår 1949 ilanclbrak·te b.ri<tiske far- tØyer 7 637 211 c1;vts., som er 558 310 cwts, mer enn i år.

Men årets fa.n,gst omsatt i penger lå :E 3 434 806 lavere enn fjorårets. Det vil ·si elet samme .som over en halv million punclsterling i :fall i fØrstehåndsomsetningen pr. måned.

V erclien av .fangsten av tmsk f,or England og Wales faH fra :E 6 492 853 61 :E 4 260 552.

I fiskehandelen vil :man hels.t ikke ha tor.sk, tnen vil svært gjerne ha flyndre. Trålerne dro derfor av s,ted f.or å fiske mer flyndre og Ølmt i lØpet av de 6 tnåneder vi beret- ter om fangsten fra 293 029 cwts. ti'l 307 410 cw.ts. og brakte således 14 381 cwts. mer i land i engelske havner. Men dette ekstra krafttak tvunget frem av de Økonomiske forhold brakte fisl<Jere og reder,e et tap i lØ,pet av 6 måneder på :E 32 307. FØrstehåndsverdien falt fra :E l 596 514 i 1949 til :E l 564 207 i 1950 på en vare .som var sammenlikningJS- vis livlig ette.rs,pur't.

Fiskerne på både de .store veluts.tyrte arktiske trå,lere og på mot,orbåter vet hva disse tallene betyr. Det vet også de folkene som 1setter penger i elet hele.

M.en der er ennå alt .for mange .i næringens onrsetnin,gs- lecld s;om synes at slike vita,le s,tatistiske opplysninger ikke blir de.re:s sak, og heller har bekymringer for alt armet.

Nr, 33, 17. august 1950 Fisk brakt i land i Møre og R o ms d a l fylke i tiden 1. januar-S. aug. 1950.

l

^Saltet/

H~f:{t

^/Hengt/

Iset ^Fiske-_mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk1)

...

^l⁷⁶³ ¹²⁷⁸ ⁴⁸⁵ -

-

^-

Sei, ... , .... ²)8 719 2 907 1676 79 3 396 661 Lange ... 3 681 645 3 036 - - -

Blålange ... 163 3 160

-

^- ^-

Lyr ... 62 62 - -

- -

Brosme ... 1302 283 l 010 - 9

-

Hyse ... 639 638 - l - -

Kveite ... ³)1 060 l 060 - - -

-

Gullfl., rødsp ... 19 19 -

-

^- ^-

Smørflyndre ... 15 15 ^- - -

-

Steinbit ... , ... 9 9 - - - -

Skate og rokke 315 314 - - - 1

Annen fisk .... 89 88 - -

-

¹

Håbrand ... 272 271 - ^- - l

Pigghå ... 1226 1138 -

-

^- ⁸⁸

Makrellstørje .. 274 274 ^- - - -

Hummer ... 81 81 - - - -

Reker ... 39 39 - - -

-

Krabbe • • l • • • '

-

^- - - - -1 -

- -

^- ^--~

-

I alt 19 728 9124 6 367 80 3 405 752 Herav til:

Ålesund ... 8 964 4 868 3 933 - 163 -

Kristiansund N. 1433 l 236 188 - 9 - Smøla ... 1413 253 46 - 1104 10

Bud-Hustad 592 321 243 - 23 5

Ona-Bjørnsund 547 253 294 - -

-

Bremsnes • • • l 2 747 465 156 52 1366 70fi

Haram ... 183 138 35 - 10 -

Søre Sunnmøre 2 635 986 1456 28 165 -

Grip ... 498 212 - - 286

-

Kornstad ... 716 392 16 279 29

Lever 6 319 hl, rogn 77 hl.

1) Ålesund utenom oppsynstiden. 2) Herav 366 tonn levende og 123 tonn på fryseri. ³) Herav 109 tonn på fryseri.

»Det kan ikke fortsette«, er et alf.tor hy·ppig og apatisk kommentar når en går dem på klingen eller når det frem- holdes at bedring i sa·lget viUe .avstedkomme s.torartete forandringer.

Hvi·s detaljhandelen i Storbri·tannia - alle fiskehandlere og stekere - solgte en stone fisk :mer pr. datg mot rimelig fortjeneste ville dette ikke alene gj enoppret.te tingenes til- stand sm11 den var i begynnelsen av 1949, men <til o,g med forbedre den.

Dette er noe å tenke nØyere over, skriver »F.ish Tracles Gazette« den 29. juli 1950.

Indias fiskerier.

Den norske .legasj.on i Dehli meddeler 28. juli:

India har hittil ikke vært i .stand til å utnytte sine fiske- r.itnuligheter - hverken innlands- eller kysHisket - hoved-

(6)

Nr. 33, 17. august 1950

Makrellfisket pr. 5/8 1950¹^).

Anvendelse

kg kg kg

Hjemmeforbruk ... 224 050 4142 567 4 608 222 Ferskeksport ... ^- 1182 364 2 325 413 Frysing ... 600 1565 034 3 438 962 Salting • • • • • ' • • • l • • • • • • 35 297 832 566 562 864 ermetikk . , ... 125 449 727170} 110 036 Røyking ... 1244 8 241

H

Diverse - agn ... 362 370 663 11021

Formel

...

^- 170 432 -

iletering

...

2 275 19 455

-

F

I alt 389 277 9 018 492 11 056 518

1) !flg. opplysninger fra Norges Makrellag S/L.

Fisk brakt i land til 12. aug. 1950.

Fiskesort Mengde

tonn Torsk, ... 35 071 Hyse ... 4 540 Sei ... 9 227 Brosme

...

³⁴⁵

Kveite ... 814 Blåkveite .. 237 Flyndre .... 414 Uer ... 46 Steinbit .... 4401 I alt 55 095

Finnmark tiden 1. januar Anvendelse

Fersk og

l

Filet l Saltet,Hengtl Fiske-

frosset mel

tonn tonn tonn tonn tonn 1938 227 15 685 ¹) 17 221

-

3 719 76 31 ²)714 - 28 - 1640 3 741 3 818

-

^- ⁹³ ²⁵²

-

800 14 - - -

4)231 6 ^- -

-

414 - -

-

^-

46

-

^- ^-

-

2 581 1816 4 - -

- - - 9 757 2139 17 453 21928 3 818 Leverkvantum 46 476 hl, utvunnet 16 422 hl damptran.

Rogn 3238 hl, hvorav saltet 2040 hl. iset 1162 hl og 36 hl fersk.

1) Herav 551 tonn rotskjær. ²⁾ Herav 2 tonn rotskjær.

4) Herav 9 tonn frosset.

sakelig fordi man tidligere ikke har ha,tt tiLstrekkelig interesse for saken. I lØpet av de siste år har Sentralreg·j er ingen og regjer.ingene i flere av enkel.tstatene forsØkt å ut- vikle fiskeriene, fØrst og fremst for å Øke landets ma.tfor- syninger.

India f~sker årlig 513 760 tonn hv,orav % er saltvanns- fisk. F.o11bruket pr. innbygger er beregne•t til 3,4 lbs. pr.

år, .som man må •s,i er usedvanlig lite, men man må selvsagt her ta i betraktning at en stor deJ av folket er vege- . tztrianere. Eksper,ter mener at fangsten må )6kes 10-·f.old hvis f.iske.n ,skal bli det verdifulle tillegg til folkets diett som den hØr være. Det er i.kke tvil om at India med sin lange kyststrekning vil kunne fiske meget mer enn hittil, hvis man bare hadde elet riktike uts.tyr og dyktige fiskere.

I innlandet har man anlagt kunstige fisketa.nker i elvene for å Øke fiskebestanden. Sentr,alre,gj eringen har planer om

å yte 13 millioner r.upees til enkeltstatene for at det skal settes i gang ny.e tiltak. Hittil har Se.ntralregj er ingen ytet stØtte for 2 360 000 rupees som lån og 3 465 536 rupees i subsidier. Den Økonomiske .sty)tte har vesentlig vært brukt til hjel p for innlandsfisket og har allerede gitt gode resul- tater.

Selv om man venter a,t innlancls<fiske.t skal gi godt utbytte når man får utviklet de muligheter som finnes, vil det alltid være en stor klØft mellom fangs't og behov .som vil måtte dekkes ved kyst- og havfi.ske. Også på dette område har India store lnulighe,ter, men forelØpig er dette s.Ja.gs fiske så dårlig utvildet at der langs den 2900 miles lange kys,t bare drives fiske innenfor en avstand fra kysten av 7 miles.

Grunnen 61 dette er at uts·tyret vesentlig består av små båter, og de garn .og annet fangstutstyr som brukes, er så svakt og dårlig at elet ikke kan stå for den påkjenning elet er å drive fiske lenger fra kysten og til havs.

Det er ennå meget som står igjen fØr India kan få brakt havfisket opp på et komn1ersielt plan. Det må settes i gang undersØkelser for å lokalisere fiskefelter, fiskesor,ter og hvor de f.innes bl de forskjellige årstider og under forskjellige forhold, og endelig må man finne frem til en type fiskebtt- ter .og utstyr som vil passe. Slike undersØkelser vil selvsagt i begynnelsen medfØre store utgifter, som bare staten vil påta seg. Når man har skaffet de opplysninger som man regner for nØdvendig, vil elet bli overlatt til elet private initiativ å ta fisket opp på kommersidl basis.

I lØpet av de siste år har Sentralregjeringen drevet for- sØl<'sfiske utenf,or Bombay. Man har blant annet benyttet to danske »cutter«-trålere og 2 såkalte Reekie-båter fra Storbri,ta.nnia. Disse båter har siden noven1ober 1949 stadig vært ute på feltet - vanligvis i en uke av gangen - og har samlet verclif.ul.le opplysninger om fiskefelter, fiskes.or- ter etc. De_ssute.n har de gjort en god fangst.

Sentralregjeringen har o.gså sat.t i gang treningskurser for å utdanne tilstrekkelig personell til fiskeriundersØkelser i .s.to.r målestokk. Det er allerede utdannet over 100 kandi- dater og disse arbeider nå med fiskeriundersØkelser i forskjellige deler av landet. En del unge menn har hatt seks måneders utdannelse i havfiske ved Grimsby i Storbritan- nia, hvoretter de har to år.s trening på regjeringens fiske- båter i Bombay.

To stasjoner f.or fiskeriundersØkelser er oppreHet av staten for bio,logiske, teknologiske og hydrologiske undersØkel- ser, den ene i Maclras og den annen i nærheten av Calcutta.

En eld av de stater .som har kystlinje, har også i de senere år drevet fiske, for eksempel Madras, men båter og redskap trenger i hØyeste grad forbedring. Regjeringen i Ves•t-B.engal har planer om å sette i gang fiske i den Ben- galske Bukt, og nylig reiste en representant f,or .sta.ten o.g en rådgiver fra Forsyningsdepartementet i New Dehli til Danmark for å kj Ø1pe fiskebåter og ansette danske eksper- ter for dette prosjekt.

Sardineksporten fra Fransk Marokko .

Den samlede eks,port av hermetiske .sardiner fra Fransk Marokko i 1949 var på vel 35 000 tonn, hvilket tyder på at det .har lyktes å oppre.tthokle det hØye pr.ocluks j onsnivå.

Det samlede antall hermetikkfabrikker i juni 1949 var 145 stykker .sammenliknet med 87 i desember 1947 og 44 i 1938.

(FAO Fisheries Bulletin nr. 3 1950),

(7)

Islands fiskerier i jan./mai 1950 og 1949.

I juniutgaven av >>Statistical Bulletin(• som utgis av Islands Nasjonalbank oppgis følgende tall for Islands fiskeproduksjon.

Jan.jmai 1950 1949 Ising (fisk) ... tonn 26 610 61661 Frysing (fisk)

...

39 785 55 791 Tørrfisk • • • • • • • • • t • • • • • • 475 59

Hermetikk ... 64 224

Saltet ... 75 590 21154

Hjemmckonsum ... 897 1 391

Sild frosset til agn ... 100 670 Sild til fabrikkene ... 2176

I alt tonn 145 697 140 950 Samtlige mengdetall gjelder sløyd fisk med hode, unntatt sild, som er oppgitt i rund vekt,

Islands fiskeeksport jan.jjuni 1950 og 1949.

I jan.jjuni 1950 og 1949 er det blitt eksportert følgende mengder:

Klippfisk ...

Saltfisk, uvirket ..

Ferskfisk, iset ...

-<<- frosset.

Hermetikk ...

Saltsild ...

Frossen sild ...

Damptran ...

Sildolje ...

Sild- og fiskemel . valkjøtt ...

valolje ...

H H

s

altet rogn ...

Mengde Januar/juni 1950

l

¹⁹⁴⁹

100 kg 100 kg 2 249 1877 129 962 113 518 239 086 610 079 87 018 221 506 3 025 2 258 23 819 640

2 081 70

92 536 31758 13 648 3 683 49 028 51 246

2 313 139

2 591 7 486 13 818 21546

Trålerstreiken på Island.

Verdi (f.o.b.) 1000 isl. kr.

Januar/juni 1950

l

¹⁹⁴⁹

1396 589

28 654 24 324 18 486 43 323 30 681 57 202

1497 647

4891 131

188 12

30172 10 943 2 849 l 054 10 437 5 593

388 139

599 2 031 2 720 2 427

Den :ishndske trålers.tre.ik fortset,ter og synes å ville

·fortse.tte enda i lengre tid fremover, opplyses elet den 28.

juli. Den .oppnevnte riksmeklingsmann ledet et meklings- mØte meUom partene 26. juli, men uten resul,tat. Av Is- lands 33 ny.e trålere ligger samtlige i havn lammet av strei- ken, unntatt S, som er på uerfisk.e. Dette fisket omfattes ikke av sj Øman.ns.organisasjonenes sh·eik, idet betinge,lsene her er andre. Noen gamle trålere deltar i Isla:nds.silclfisket utenfor norcll<.ysten hvor det .gjelder særli,ge tariffer, ens for alle bMtyper som deltar i cle<tte fisket.

Nr. 33, 17. august 1950

M. O L S E N

Eksport av alle sorter vel behandlet

N O R o VÅG E N fisk, Tørrfisk, Saltfisk og Tran.

Disp. Olavs. Olsen Tankanlegg for Norsk Brændsel-

Telefon 610 a 610 b olje. Smøreoljer og Fett.

Båtsfjord Produlisjonslag - Båtsfjord

Samvirkeproduksjon av fersk, iset hyse, torsk, kveite. Filetering.

Fredriksstad Motorfabrik

^AJs

Telefon 16 Telegramadresse:

Produksjonslaget

SLEIPNER-MO~fOREN

er alltid foran Gullmedalje 1930

Sleipner Motorfabrik A.s, F redriksstad

TELEFON 3035

lndianytt

Nyheten om at en indisk .regjeringsdelegasjon skal be~

sØke Storbr.i.tannia i år for å kjØpe fiskeredskaper, tyder på at den indiske regjering har lyttet ti1l britiske eksperters råd, som gikk ut på a.t igangsettingen ~av havfiske vi,Jle bli et ,be,tydningsfullt skritt i landets kamp for å !Skaffe seg tilsh·ekke1ig-e mengder nærings·micller, skriver »The Fish Trades Gazette<<.

Islands salg av saltsild.

I et intervju med avisen »Alpy5uhlad5i5« opplyser di- rek·t9Jr Erlenclur pors.teinsson, som er formann for den nemnd som har bl. a. med Islands eksport av saltsild å gj Ø.re, at Island i år har sluttet avtaler om .sa.lg av i alt 180- 200 000 tØnner saltsild. Herav kjØper Sverige ca. 80 000 tØnner. .De,t regnes med at br.utto-el\.ls,por,tverdien på dette samlede kvantum belØper seg til ca. 60 mill. isl. kroner.

Tidevannet som kraftkilde.

Å utny.tte 6devannet til drif.t av kraftverk har lenge spØkt i tankene både i Norge og tandre steder. IfØlge en meddelelse i »Fishedes Council of Canada Bu:He.tin« synes problemet nå å være •tatt opp til alvorlig overveielse av en International

J

oint Cmnmission sammensatt av amerikanske og kanadiske representanter. Kommisjonen .overveier et forslag om å tØyle 6devannet i Passa:maquoddy Bay i New Bruns1vick med henblikk på å opprette kraf.tstasj on.

Fortrolige drØftelser om saken fant sted den 19. juli. Kom- misjon en vil ra'Ppor.tere d.irekte til USA og Kanadas regj e- ringer.

Forts. s. 372.

(8)

w

...:l

o

Norges utførsel av fiskeprodukter fra 1. januar til 29. juli 1950 og uken som endte 29. juli.

Fersk Fersk Frossen Frossen

Fersk Fersk Fersk Fersk brisling Frossen Frossen Frossen Frossen brisling Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk sild i alt vårsild stotsl1 fetsild forfangst _ogsmå- sild i alt vårsild storsild fetsild forlangst

og fisk i alt torsk lange sei hyse makrell kveite flyndre

sild sild sild småsild

TOLlSTEDER - - - -- - -

Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat.nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.

4031-36 4032 4031 4034 4033 4035 4041-45 4042 4041 4044 4043 4045 4051-16 4051 40.S. 4052 405a 407 4Q.fu -l-064

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Fredrikstad

...

⁵³

- -

^-

-

⁵³

- -

-

- - -

⁵⁴

^- ^- ^- ^- ^- ^- ^-

Oelo

...

^-

- -

^-

- - - -

^-

- - -

⁹¹ ¹⁹ ^- ^- ²⁸

-

¹⁶ ⁸

Kristiansand S. • .. 86

- - -

⁸⁶

-

¹¹

^- ^- ^-

⁸ ³ ⁵⁴²

^- ^-

^-

⁵⁰⁷

^-

^l

Egersund

...

^- ^-

-

^- ^-

-

^- ^-

- -

-·

-

²⁰

- - - -

¹⁸

-

^-

Stavanger ... 84 -

-

⁸⁴ ¹²⁸⁰ ²²⁸ ⁹⁴⁶

-

¹⁰⁶

-

⁷⁷ ^l

- -

⁴ ²⁴

-

⁶

Kopervik ...•

- - -

^-

- -

¹⁶² ³⁷ ¹²⁵

- - -

^l ^-

-

^- ^- ^-

^-

Haugesund ... 14313 14 009 29 - - 275 901 356 545

- - -

²⁷³ ²⁷

-

²² ³¹ ¹⁴⁸ ^- ^l

Bergen .•... 23 054 1538 20 856

-

⁹¹ ⁵⁶⁹ ^{2 520} 229 2 291

- - -

^{3 903} ^{l 097}

-

⁵⁰³ ⁹⁷⁴ ^- ²³⁶ ²³¹

Florø ... 5119 356 4763

-

^-

-

³⁰⁴ ^- ³⁰⁴

- - -

l -

-

^- ^-

-

^- ^-

Måløy ... 2 297 471 1826

-

^-

-

^{l 002} ¹⁵² ⁸⁵⁰

-

^-

-

¹³⁷¹ ²⁹ ^- ⁴ ⁴⁶ ^- ⁴² ⁷

Ålesund ... 4102 241 3 861

- - -

^{2 620} ^{510 2110}

-

^-

-

¹⁴⁵⁰ ²²⁴ ^- ¹⁰¹ ³²⁷ ^- ¹⁷² ¹³

Molde ... 62 -

- -

^- ⁶² ³³⁸ ^- ²⁴⁵ ^-

-

⁹³ ¹⁶ ⁵ ^-- ^- ⁶

-

⁴ ^--

Kristiansund N. 50

- - - -

⁵⁰ ⁶³⁷ ^- ⁶³⁷

- - -

²⁹⁸ ²⁶ ^-

-

^lO ^- ²³ ³²

Trondheim ... 164 - 57

- -

¹⁰⁷ ⁶⁵⁵

-

⁵⁷¹

-

^- ⁸⁴ ⁹²³ ¹¹⁶ ^- ¹⁶ ³³⁵

-

¹⁶⁴ ¹⁷⁷

Bodø ... -

- - - ·-

^-

- -

-

- -

^- ¹⁹ ^- ^- ^- ^l ^- ¹³ ⁵

Svolvær ... -

- - - - -

^- ^- ^-

-

^- ^- ⁷²¹ ³¹⁶ ^- ⁷⁷ ⁹⁹ ^- ⁴⁸ ⁵⁷

Tromsø

...

⁹

- -

⁷

-

² ^lO ^- ^- ^lO ^-

-

¹¹²³ ²⁸⁴ ^- ^- ³⁵³ ^- ²¹⁶ ⁹⁰

Hammerfest ... -

- - - -

^- ^- ^- ^-

-

^- ^- ³⁶⁹ ⁷ ^- ^- ¹⁸² ^- ⁸⁷ ⁷⁴

Vardø ... -

- - - - -

^- ^- ^-

-

^- ^- ²⁰⁸ ^- ^- ^- ¹⁰⁴ ^- ²⁹ ⁷⁴

Andre ... 190 - -

-

¹⁸² ⁸

- -

^- ^- ^- ^- ⁶⁶¹ ^34, ^- ⁵ ¹³ ⁴⁴⁶ ¹⁰⁸ ²⁹

I alt.~ 49 583 16 615 31392 - - 7 -359 1210 10 440 1512 8 624

-w 114

180 12121 2 1851--=-

---ns

2 513 1143 1158 805 I uken~

-gg

^{- - -}^- ^{- - -}^{- - -}----gg ₁₃- - - -

2--=----=-~ ~ 25 24

13 203

- - - - - - · · - - - -

•) På grunn av korreksjoner ^ogavrunding av tallene til nærmeste hele tonn vil summen av uketallene ikke alltid stemme med tallene for ti alte. Dessuten vil oppgavene fra noen av de nordligste

poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppgjørets slutt. Utførselen blir i slike tilfelle ikke tatt med i uken, men kommer bare med i tallene hittil i år.

Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Annen fersk Frossen Frossen Rund- Frossen Rund- Frossen Rund- Frossen Frossen ^Tørrfisk Klipp- ål uer brosme pigghå håbrand laks Steinbit rogn fisk fisk j alt torske- frossen seifilet frossen hyse- frossen makrell annen fisk i alt fisk i al1

filet torsk sei filet ~

TOLLSTEDER - - -- - -- - -- - -- - -- - - -

Stat. nr. - - - - - - -

Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 4055.57-59 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 4174.518.19 Stat.nr.

420.-+21s Stat. nr.

412 409 4059 4141 4142 4111 410 416 62.6s.65.6s 4171-31 4171 420. 4172 4202 4173 420a 422 _433-38 439-43

S.llz.13.15 423-431

tonn tonn tonn tonn l

tonn tonn

l ^tonn ^tonn ^tonn ^tonn ^tonn ^tonn ^tonn ^tonn ^tonn ^tonn ^tonn ^tonn ^tonn ^tonn

Fredrikstad

...

⁵⁴

- ^- ^- ^- ^- ^- - - ^- - - - - -

^-

^- ^- ^- ^-

Oslo

··· - - - - -

¹⁸ ^- ² ^- ⁴⁴ ⁷ ^- ⁹ ^- ^-

- -

²⁸ ² ³

Kristiansand S. • ..

- - - - -

³

-

^- ³¹ ¹⁷

-

^-

-

^- ^- ^- ¹³ ⁴

-

⁹

Egersund

... - -

^-

- -

^l

-

^- ^l ^-

- - -

^- ^- ^-^#

- - - -

Stavanger ... 3

- -

³ ^l ⁴

-

^- ³¹ ³⁵¹

-

^-

-

^- ^- ^- ³³⁹ ¹²

- -

Kopervik •....•... l

- -

^-

- - -

^- ^- ⁵⁰

-

^-

-

^- ^- ^- ⁵⁰

-

^-

-

Haugesund ...

- -

^- ⁴⁰ ² ^l

- -

^l ³⁴⁷

- -- - -

^- ^- ³⁴⁷ ^- ⁶³

-

Bergen ...•... 13

- -

³³⁵ ²²⁵ ¹⁵¹ ⁹ ¹⁰⁵ ²⁴ ²⁶¹ ⁶⁷ ⁴ ²⁶ ⁴⁶ ¹⁴

-

³ ¹⁰¹ ¹⁵⁰⁷ ¹⁵⁴⁶

Florø

... - - - - -

^l ^- ^- ^- ^-

- -

^- ^- ^- ^-

- - -

^-

Måløy ... l

- -

¹²⁰¹

-

¹³ ^- ⁵ ²³ ¹¹⁹

- -

^- ^lO

-

^- ²⁸ ⁸¹

-

⁹⁰

Ålesund ..•... l

- -

³²⁸

-

⁶

-

¹⁰² ¹⁷⁶ ⁷⁶⁸ ¹⁵⁸ ³ ^- ⁵¹

-

^- ¹⁸⁵ ³⁷¹ ⁴⁴⁰ ^{8 701}

Molde •...•

- - -

^-

-

^- ^- ^- ^l ⁴ ^-

-

^- ^-

- -

^- ⁴ ^-

-

Kristiansund N.

.. - - -

¹³⁷ ^- ¹¹ ⁶ ¹⁸ ³⁵ ¹²⁰³ ³⁶⁹ ¹⁶ ²⁹⁵ ³⁵ ¹²

- -

⁴⁷⁶ ²⁰⁶ ¹⁰¹⁵¹

lrondheim ...•.

- -

^- ^- ^l ¹⁰³ ^- ⁸ ³ ⁵⁶¹ ²⁴⁶ ^lO ⁸³ ⁵¹ ¹⁷

-

^- ¹⁵⁴ ¹³⁰

-

Bodø •...•...

- -

^- ^-

- - -

^-

-

¹⁶⁰¹ ⁵⁴⁵ ²⁸⁵ ⁴¹⁹ ¹⁰⁹ ³¹

- -

²¹² ^- ⁴⁸⁰

Svolvær •••....•.. -

- - - -

^-

¹¹⁸ ⁶ 1817 l 041 122 280 11 46 22

-

²⁹⁵ ⁷⁶⁷ ^-

Tromsø

... -

² ^-

- -

³⁷ ^- ¹³⁹ ² ⁴³⁷ ¹⁵⁵ ^- ¹¹⁹

-

⁷²

- -

⁹¹ ³⁰¹

-

Hammerfest ...••.

- -. ^-

^-

^- ^- ¹⁹ ^- ⁷³ ¹⁸ ^- ^- ^-

^- ^-

^- ⁵⁵ ^-

^-

Vardø •••••••••••• - - -

- -

_l ^l

- - -

¹⁷² ³⁴ ^- ^-

-

⁴²

-

^- ⁹⁶ ^-

l_

Andre •...•••.••.. 13 - -

- -1 ^-

² ² ²⁸⁰ ⁸⁸ ^l ⁶⁰ ^- ⁸ ^- ⁶¹ ⁶² ^-

z

....

9J e.o

:-.J

O) c

IQ c

-

en ^co

_g

36. årg. Bergen, Torsdag 17. august 1950. Nr. 33

Fi