36. årg. Bergen, Torsdag 28. september 1950. Nr. 39

Ufgilt av Fiskeridirekføren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

36. årg. Bergen, Torsdag 28. september 1950. ^{Nr. 39}

A bonn em e nt kr. 10.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr. år.

Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s telefoner 16932, 14850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: "Fiskenytt".

Fiskerioversikt for uken som endte 23. september.

Det var atskillig uvær også i uken som endte 23. september, dog fremdeles besst værforhold i Nord-Norge. Det er fremdeles størst tyngde over sildefisket i Nordland, hvor det imidlertid har vært tilbakegang for garnfisket. I Sør-Trøndelag foregår det et ganske betydelig mussafiske. Fladenfisket har vært meget u værs- hindret. Brislingfisket har gitt en del fangster i Nordfjord og Hardanger. Trålfisket etter brisling ved Skagen er i full gang.

Bank- og kystfisket i hele det sørlige Norge lå helt eller delvis nede på grunn av været. I Finnmark var det også noe ruskevær og derfor mindre fangst enn foregående

uke~

men allikevel bra.

F etsild- og småsildfisket:

Det n1eldes nå på ny om utsikter for silde.fiske i F1:nm11ark) nærm·ere betegnet på Laksdj ord. En snur- per so'm an1k01m der.t:il den

25.

s·epten11ber .f.ikk

500

hl småsild

20-34

·stk. pr. kg straks den kom inn i fjor- den. Flere 1båter er underveis. I Troms .ble det i uken tatt

l 00

hl garns,i1cl og

200

,hl notsilcl - den siste på Bergsvågen. I Nordland var u.iJbyttet av garn&i.sket

1160 h1,

hvorav for Helgeland

1030

og .i Ofoten

130

hl. Av n01tsitcl ble det opptatt

15

750 hl, hvorav på Ra:na

4900,

SkiU.ebotn

3150,

Nordfold

2300,

^Glon1- rfjord

240,

Sjona

220,

^LurØy

150,

Herjangen

4790

hl. Moe av notsilden ,på He1gelancl har vært anvendt rtil s·alting, .men det meste til sildolje.

V

ed siden av

·blanding av ,fetsi1lcl og sn1ås,ild, :har det også vært tatt mussablanding, br:islin,gblancling o:g pir/sildblanding.

San1let ukefangst

.i

Nord-Norge var på

17 210

hl sild.

I SØr-TrØndelag· har cl-e.t i uken foregå:tt mussafiske

på Bjugn og SkjØra, siden .s1utten a:v uken på SkjØra og ved Stokksuncl. Mussakvalitden er nå betydelig bedre og utka:s.tprosenten ikke hØyere ,enn

5 a l O.

l

ul<'en er det &isl«et

5868

hl sn1åS1ilcl, hvorav til her·me- tikk (n1ussa)

'5650,

fabrikk

38,

agn

159

og fer.s:k in- nenlands

21

hl.

sør for Sta:cl ble det i uken fisket littt nrussa Vied MålØy, i Lys·efj orden (Hordal.) og dler's noen s1:nå- steng andre .steder. Det 1ble -opptatt til hennetikk

836 bl.

Pr.

16.

septemlber ·er det oppfisket

182 905

hl &et- sild, hvorav eksportert .fersk

2469,

sahet

24 128,

her- nretikk

1921,

s.ildol}e

121408

hl mot i fjor hel11holds- vis:

178 335 - 50 158 - 29

^{276 -}

903 - 53 547.

Av s'mås.ild ,er det fisket

250 854

hl, hvorav ttil fersk el<"sport

13

687, salt~ing

2262,

herm·etikk

84 506,

s.ild- o1j~e

123 114

hl mot i fjor:

388 038-6994- 3715 -- 62 629 - 294

047.

427

Nr. 39, 28. september 1950

Fladensildf1:sket:

Det var ruskevær 01gS1a

^{:1 ·}

sis,t·e uke, men en del 1båter g•ikk ut i sLut.ten av uk:en,

og

lfant ti'l de1s bra forelko:mster. Det ble :ilancl:br.akt noe f.ePsksild. Uke- fangsten oppgis NI 2787 hl og i allt er elet der.mecl fisket 34 428 hl, hvorav levert f.er.sk til rfrysing o:g is•ing rfor e'ksport 1,2 l S6 hl, saltet 15 944, levert til her.metikk 1422

og sildolj-e

4906 .hl.

Brislingfisket:

I ulken foregtkk det ·en del kasting

v~ecl

Loen iN ord- fjord san1t i Indre Hardanger. I Strande1barm i Hardanger og Matre, Sunnh. ble det tatt noe blan- ding. Bergen og Stava111ger oppgir kvantunlsØknin- ger på 2438

og

971 skj . .i •si·ste uke.

Trå.Misket etter 1bnisling ved Skagen har nå ·sam1let en delta.lælse på 40 a 50 norske fartØyer. Fangstene har vært noenlunde bra, 1111en brislingen er små med opptil 60 pst. ru.tkast og til dels litt .mussablandet sanT- tidig med at den ·er åtef.ull. Noe si,Ld !har det ikke vænt å rfå. Ukefangsten OQJpgis til 3000 ·skj. I alt er det opp:f:i•sket 254 761 skj. brisling, hvorav til sar- diner 247 739 og ansjos 7022 skj.

Banl~fisl~et:

Ålesund mei1cler at været hi.ndret drilften .i siste uke.

Mot s.1utten av uiken g·ikk noen

få

båter ut på Aktiv- nesset og fis.ket bra, ll.Tren ·er i.lrke inkomne. De Heste var hindr·e•t fra utseiling på grunn av agnrnangel.

Fis.l<iepartiet på !VI øre siste uke var på 113 tonn,

!hvorav 9 tonn torsk, 16 !bonn sei, 11 tonn lange, 10 tonn br,osme, 4,5 rtonn hys·e, 10,8 tonn kveite, 11 tonn 'stØrje sa1111t en del annen fisk og krabbe. lVIålØ)J mel- der at alt fiske var værhinclrBt. Fra Andenes :meldes .at 4-5 båter drilfter 111ed 1ine etter blålange og 16-

18 !båter n1ecl kveit·egarn. I uken ble det tilfØrt 19 tonn .blålange, l tonn br10sme, l ,9 tonn blåkveite, 11,8 tonn va111lig .Iwei•te sm11t 350 kg uer. Fra Tromsø n1eldes at de:t !har vært ruskevær. Ukens

.fis~ke

er fUJll-

stenclig uvesentlig.

Fjerne farvann:

Fra V est-Grønlmzd er innkon1n1et fraktlfartØyet

»\Tdox« 111ed ca. 350 tonn salttorsk:. Likeledes er m/s »Juvel« kon1met hjem. Det hadde

^Æ

ått motor-

skade

og

blitt nØdt til å .aV\bryt·e dni1ft.en fØr f,orntsatt.

»Juvel« hadde 35 tonn salttorS"k og 1,5 tonn kveite.

Fra BjØrnØy.fei.tet er elet ytterligere lmn1n1·et to båter til TromsØ med 32

og

23 tonn .saltif:isk. Det er ikke bestetnt o:m båtene

v~il

ta ennå en tur.

428

Seifz:sket i Finnmark ga en ukefangst på

1860 tonn møt 2144 tonn uken fØr. I .alt er de.t i Finnmark fisket 21 984 tonn s·ei (i fjor 18

97

5), hvorav anvendt fer·sik 674, fi,letert 10, saltet 5055, .hengt lO 443 og;

oppn1alt 5802 tonn. F•isket i forlØpne uke foregikk hovedsakelig 'i Midt- og Vestlfinnmark. Det ble iland- brakt 432 tonn i N•ordkapp herred, 352 i Gamvik,

267 tonn i

1\!IåsØy.

Fisket for øvrig

i

Fimt11wrk:

Fylkets san1lede u;kefangst var på 2067 tonn n1ot 2348 .tonn u:l<Jen fØr. Av parti.et nevnes 51 tonn torsk, 120 tonn hyse, 3 tonn brosn1e, 18,5 tonn kv·eite, 12 tonn Hyndre, litt steinbit, uer o:g blå.l<Neite. Av tran

·er elet

nå

produser.t 24 100 hl,

aN

.seiolje 1497 hl.

Av

levendet or s k ble det i si.st·e uk·e transportert t~il

Trondheim 45 000 kg, MosjØen 5000 kg, Bergen 31 000 kg alt Æra området SmØla-Helgeland. I det,te onwåde var det ingen nytilgang på levende Slmåsei.

MØre, Sogn og Fjorcla.ne og H·ordalancl hadde lite .fiske. Fra Stavang·er 1111eldes det om .uketiMØrsler på tils. 17 000 kg lev. •S·ei og lyr samt 3000 kg ,flyndre.

Skag·erakkysten hadde en Æiskefangst ·på lO a 12 tonn, dertil 9000 l<.1g S!ikl fisket i I{ragerØ, Langesund og Sandefj ordso:mrådene.

1\II akrellfisl~et

opplyse.s å ha vært Ulbetydelig, :mest grunnet vænfonholclene. Uk.ef.angst·en skal ikke vær·e stØrre enn 9000

kg.

T-Iåbrandfisket:

Det var ingen sam.m.enherrgencle .dr:ift 'På hav&eltene.

Ukefangst·en var 8000

kg rtor.delt på

13 båter- topp- fangst 2000 kg.

Slwlldjw:

Ska!gerakkysten hadde en uke)f.angst på 10-12 000 kg

reker. Ålesund hadde

500 kg. Fra Tro1nsØ meJl- .des det .at fisket ·1å hel.t nede. Om humme1'fisket i

AuSit-AgdcJ' fremholdes at dette er ganske bra. Skage-

rakifisk har i uken 111ot.tat:t ca. 10 000 k.g hun1mer, hvor.for det utbetales ,fonskucldsvis ca. kr. 6 pr. kg.

KJ~abbefisket

holder ·seg på ·et !beskjedent .nivå. I de dis.ti·ikt·ene hvor krabbefisket vanligv:i.s 1g.ir fangst

^alV

mindre .god kvalitet (meg.et tomkralbbe) er f•i·sket

i

år så å si inns.t•ille:t. Ved omsetningen ,foregår det f.or Øvrig et 111eget skarpt ·s01··tement, mBns fa1brik:ker og andre :mottakere de nænmest ,foregående år har·kjØpt samfengt.

Ålefisket:

Alefisket på Skager.akky.sten ·eJhber .nå ut. I si•ste

uke ble det omsa:tt ca. 9000 kg.

Nr. 39, 28. september 1950

Fet s i l d og s m ås i l d fis k et 1 l 1--1 6 l 9 1 9 5 O.

Finnmark-Buholmråsa Buholmråsa-Stad Stad- Rogaland Samlet fangst

Fetsild¹)

l

hl ^l Fersk eksport ...

-

Saltet ... 22 331 Hermetikk ... , ... _'. 19 Fabrikksild ... , .. 99 879 Agn ... 7 643 Fersk innenlands ... 1 030 Total 130 902 l) Inkluderer forfangstsild.

Færøyane og fisket.

Småsild hl

-

1565 5 321 87 244 6 568 173 100 871

Ut-

l an

Fetsild¹⁾ hl

415 l 373 1881 21 511 12 242 1721 39143

N ede,nstående artikkel fra .»Svenska VastkusHis:karen<<

er skrevet av Erik JVbrtinson:

En skuMe anta at FærØyane hadde vært en frems,tående fisJ(erinasjon fra ur<tiden av. Øygruppen lig.ger tSom kjent midt ute i havet og er ·sØnder.skåret av dette, og jordsmon- net ,ser lite .inn1byclencle ut for den .som .skulle ville ernære seg av jordbruk. Ni.Ui prosent av FærØyanes befolkning har Slin inntekt dir,ekte eller indirekte av havet. Det ligger nær for hånden å troo at elet aUticl har forholdt ,seg slik.

Det er imidlertid ikke tiHellet. FærØyane har hare gj.ort seg gjeldende som hs'rærina·sj on i noen få ti-år.

Så sent som i 1800 ernærte ikke mindre enn 80 pst. av landets innbygger.e, som cleng~ang bare bes·tocl av 5000 men- nesker, seg av jordbr,uk og bare 6 p,st. av fiske. Frem mo,t 1870-årene .begynte j orclbrulmt mer o,g mer å mi·ste JSin be- tydning o~g folket •som .stadig Øket i antall, ble tvunget til å

·sØke .sit't 'utkomme på havet. I da,g er det bare 6 p1S1t. som ernærer seg ved jordbruk. Tallene er med andre ord blitt helt ootnbyttet i lØpet .av et hundreår.

Fra eldste tider har elet imidlertid vænt drevet fiske ved FærØyanes kyster ,fm åpne båter, men det har aldri fØr i den seneste t·id vært tale om havfi.ske i ~stØrre utstrekning.

Dette båtfitske i mindre s1til ble ·f,or det meste drevet av bØn- elene som bierverv. Båtene bar navn ·etter antallet av åre- par, ~ for eks. s.ekmanna- eUer åttemannabåt. Også i dag drives elet litt fiske med åpne båter, og da fremdeles .av f10lk som har fisket JSom hierv.erv. Redskapene er snØre) line og garn ~ mest elet fØrste. Til snØrefiske brukes det to l\!ro-

l

^{Småsild Fetsild}

1)

l

Småsild Fetsild1)

l

^Småsild

hl hl hl hl hl

3 733 2 054 9 954 2 469 13 687

281 424 416 24128 2 262

39 801 21 39 384 1921 84 506

30180 18 5 690 121408 123114

14311 6 206 1102 26 091 21981

1377 4137 3 754 6 888 5 304

l

^{89 683 12 860 60 300 182 905 250 854}

ker. Dette Hske foregår året rundt, men .i 1nindre utstrek- ning om smntneren, da havfisket legger beslag på folkene.

Da j orclbruket i 1870-årene begynte å tape i betydning begynte elet egentlige havfi~Ske. Dette har senere utviklet s·eg så huntig .at FærØyanes ·trålerflåte' i 1948 va.r på 13 000 brutto tonn. De fyJrste damptrålere ble anskaffet i 1934. I 1939 hadde Fær)oyan.e 10 trålere, som kunne :f~ske over hele Norclatlanteren. Tidlitgere hadde man .imiclle·r:ticl innkjØpt en mengde skuter .og kuttere (s.lupper) fra I.slancl og andre land ·tillikemed skorinerter fra Frankrige. Det dreiet seg so.m ·of teiSt om gamle båter, ,som var billige i innkjØp.

Havfisket er sesonga·rheicl. I februar ,starter ca. 4000 mann, eller omtrent halvpar,ten av landets voksne menn, for fiske verd Sydislancl og oppholder seg der til mai. Da reiser båtene hjem og blir hjemme 14 dager.s tid, hvoretter turen ,går til GrØnland, BjØrn Øya eller Spitsbergen, hvor det fiskes .til s.I.utten av september. Da er elet .sl,utt for .somme- ren. Det er spesielt 'torsk o.g hyse s.om tas på cl1s·se lang- turer. Fisken saltes onlJbord og ved hj emkonJJsten selges den enten IS!Om .saltfisk eller ~tØrkes til kli.ppfisk.

Det er frem:foralt kli.ppfisken som ha·r gitt FærØyane clet.s navn som hskerinasjon. Klippfiskfr.emstillin1gen van- skeliggjØres ,imidlertid betmkttelig av elet regnful.le klima.

FærØyane har i lange tider solgt ,sin Hsk til Danmark, som har viderebefordret den. Danma•rk har levert .til Fær- Øyane elet Øygruppen trengte av varer fm sØrlige land.

Under krigen begynte færØyingene å seile direkte til Eng- land, o,g Leverte dertil 75 pst. av all den fisk som ble i.Iancl- brrak·t 'På Øyene.

FærØyenes velstand er nesten helt avhengig av fisket.

Demom elet ,slår feil kan elet bli alvorl1ig for elet lille landet.

F.or tiden er landets trålere .et cliskusj onsemne i .Jagtinget, fordi at bare svært få av dem betaler se1g. Det ·er så store omkostninger forbundet med fi.ske i så stor .stil, at det må tta.s overmåte store fangs,ter dersom elet sJ.<jal svare seg.

Det har vært fr.eml,atgt ·et fonslag, :som går ut på at lagtinge·t .skal oppta et stØrre lån og gi tråle,rne Økonomi.sk stØtte) cler.som de g~år med uncle.rskudcl. Tanken på et 1slikt vedtak har dog vær't gjenstand for meget kritikk av forskjellige poHtiske ·pa•rtier.

429

Nr. 39,

28.

september

1950

Makrellfisket pr. 16/9 1950

^1).

Anvendelse l

i uken till Total l M t i 1949 16/9 o

kg kg kg

Hjemmeforbruk ... 86 756 5 176 465 5 246 266 F erskeksport ... - 1182 364 2 325 413 Frysing ... - 1565 034 3 467 712 Salting • • • • • l • • • • • • • • • •

-

^{842 503 692 285}

Hermetikk ... 9 540 830 073}

Røyking ... - 11639 247 325 Diverse - agn ... - 371408

Formel • • • • • • • • • l . l • • • • - 182 322

-

Filetering

...

^'

...

^{- 25 440}

-

I alt 96 296 10 187 248 11979 001

1) Iflg. opplysninger fra Norges Makrellag SfL.

Hertil kommer 1 200 kg gydd.

Ilandbrakt fisk til Troms ø september 1950.

Fiskesort Mengde Iset tonn tonn Torsk ... 474 141 Sei ...

...

114 14

Lange ... - -

Brosme ... 35 1 Hyse ^l • • • • • • • • • • 356 241 Kveite ... 52 52 Gullflyndre

..

^{'. 42 42}

Smørflyndre ... 9 9

Uer ... 98 ¹)88 Steinbit ... 81 6 Annen ... 12 12 Reker ... 190 190 I alt 1463 796

tiden 1. januar-16.

Anvendelse

l

^Filet

l

Saltet !Hengt tonn tonn tonn

77 240 16

- 12 88

- - -

-

30 4

103 7 5

- - -

- -

-

- - -

10

- -

75 -

-

- -

-

- - -

265 289 113 489 hl lever og 122 hl rogn, hvorav 61 iset, 22 herme- tikk, 38 hl saltet.

1) Herav 2 tonn til hermetikk.

Dansk fiske i august måned.

Den ,samlede fang'tSt av fisk og k:rebsdyr Hanc:Lbrakt i dattske havner i augus1t måned var på 21 000 tonn, hvorav 1300 tonn ble lever.t av .sv,enske fiskefartØyer. Månedens .fangs-t var ca. 7700 tonn ·s•tØrre enn i juli måned o,g ca.

4000 'tonn .stØrre enn .gj,etmomsnitttsfa.ngtste.n i aug.us·t i årene 1942-49.

I a.ugust ble elet elmportert .ca. 5400 tonn :fisk mo1t 4800 tonn s•amme manecl i .fjo:r. Hei'i er ikke 1nedre.gne.t fang- ster som danske fiskefa.r·tØyer har levert direkte i England.

Av fang.s·ten ble 42 pst. fisket ,i NordsjØen, 45 pst. i Kattega,t, Skagerak og Linrfj orden, 13 pst. fra Belthavet, Ør·esund .o.g Øs•tersjØen.

Av månedens fan.gstn1engde bestod ca. 3300 tonn av makrell, enn videre ble elet fisket 3500 tonn gullflynclre, skr.ubhe .og ,sanclf.lyndre, 2300 .tonn sild og brisling, 1100 tonn tor.sk, 8400 tonn inclustrifisk, 2400 tonn forskj elHg

·saltvannsfisk, hvorav 330 tonn hv~tting, hyse og sei, 370 tonn håhr.and. DetSISuten ble elet ilanclhrcukt 245 tonn krebs- dyr. (Fm Dansk Fiskeritidencle 15. septe1nber 1950).

Ingen utsortering av god fisk kassen lenger i Grimsby.

Siden l. september har sortering .av kasser av blandet innhold »1slik a.t god fi.sk kunne bli gitt anledning å komme ut på markedet« vært oppgitt på Hskemarkecle,t i Grimsby.

Denne langtrekkende beslutning ble truffet p.å et mØ.te i Town HaU av Grimsby Font Health Commi!Uee. »The Fishi.ng News« forstår elet .slik at British Trawlers' Fecle- r.atio.n, Grimsby Trawler Officens' Guild og Grimsby Fish Merchants' Association sa1nt Transport And General Wor- kers Union var representert på mØtet. Etter hoveclmØtet holdt Grimsby P·ovt Health Committe.e et priva,t mØte fØr be.slutnin,gen ble truffet.

Når fiskevrakaren (Fish Inspector) nå tar s.in daglige runde vil han enten approbere en kasse s.om passer1cle til sal.g eller vil kondemnere hele innholdet som passende for melf.abrikkene.

De siJSte mekling.er går ut på at den nye ordning virker meget bra. Kvaliteten av den fisk som kommer frem /til grossistene beskrives .s.om »eksellent« og elet har bare vært meldt om ,noen få tilfeller av f,orsinkelser i Joss.ing·en. (The Fishing Ne\\'S 9. september 1950).

Nedlegging av levende hummer.

Rappor.ter .om vellykket nedlegging av levende hummer ble mottatt for noen månedens tid .siden og produk1tet sen- des nå ut på markedet av firmaet Live-P.ak Seafoods Com- pany, Boston. Mr. J.oseph Mac.Donald, s·om hermetiserte millioner av .gaHons av vann ber.egnet f.or livbåter under krigen, leder 1oreta~kenclet. Hummeren .nedlegges i fersk- vann, ,til hvilket cle1t er tilscutt noen sammensetninger /Som finne·S i saLtva1m. Et .srt:off .som benevnes »gunk<< og er opp- funnet av Live-Pak Seafoods Company, er også innbefattet.

OpplØsningen nØytraliserer .skadelige Sitoffer, s.om hum- meren selv avgir. Denne kan på ,sin .side holdes i live i 6 til 16 dager. B.oksene er av særskilt kons,truksj on .og må plas·ere1s i et kj,Øleskap v.ecl 40° F (5o C) for å redusere hummerens .S/toHskiftepros.ess .samt sur.stoffbehov .

.Sn liknende fremgangsmåte kan benyttes for hummet~

kj.Ø.tt. Den l('okte hummer platseres i en .særskilt opplØsning og boksen lukkes Øyeblikkelig. Denne ,me.tocle har den f.o.r~

del at en avsluttende ,steriliscusjon ~gj em1om oppvarming er tmØdvenclig. Det er denne avsluttende opphetning som Øde- legger hummerens delikate velsmak.enhet. Disse nye meto- der vente1s å ville Øke hummermnsetni.ngen, men Mr.

MacDona.Icl. understreker at metoden og;så kan beny.t.tes for andre .sjØ·produkter sa1nt .for grØnnsaker. (The Fishing'

N

€Ws 9 • .septem:ber 1950).

Islands flytende sildoljefabrikk har hatt en dårlig sesong.

Den flytende islandske .s·i,ldolj.efabrikk »Hær.ingur<< ven- eler i di,sse da-ger tilbal\ie til Reykjavik fra Seydis.fjord, hvor den har vær.t stasjonert under sesongen. Resultatet av drif- rten har vært yrtter,srt dårlig, .idet .skipet bare har mottatt ca.

4000 mål sild i alt. Sesongen betyr derfor ~et tap for Rey- kjavik by og de islandske stats.sildeoljefabrikker, rSOm i fel- lesskap har fones.tått driften av »Hær.ingur<< i ,sommer.

Kanadas fiske i juli måned.

Kanadas s,altvann.sfirskerier .ga, ifØlge Monthly Review of Canac1ian Ei1sherie.s Statis1tics, .i juli måned et samlet fangstutbytte på 65 744 tonn til verdi $ 8 792 000 (Nyfund- land ikke inkludert). Disse :taB ligger henholdsvis 13,7 og 22,8 pst. hØyere e.nn ,i juli 1949. Inklusive anmddte verdier av biprodukter blir verd~en $ 8 924 000.

Atlanterhav;skystens :Dangs1t1nengde på 50 394 tonn var 9,9 pst. hØyerre, mens verdien på $ 3,2 mill. var 2,3 pst.

lave,re enn i juli i ,fjor. Det,te gjenspeiler det forhold a,t de

Øl~ete f~angster av :billigere .sorter (småsild, sild etc.) ikke var stor nok til å oppheve virkningen av de mindre fangster av dyrere sorter (torsk, .sverdf,isk, lak,s etc.). Itnicllertid er totalrfan1g;sli:en fm året hittil o·g totalverdien henholdsvis 194 330 tonn og $ 19 395 000 s:tØr·r.e enn t1ilfellet var i de samme syv måneder av 1949. Disse Økninger ,skyldes mest hummer- og kveitefisket.

Stillehavskys,tens fang,st i juli på 15 345 tonn til verdi

$ 5,6 mill. lå henholdsvis 30 og 43,6 p.srt. hØyere enn i .samme måned i fj,or. InnsigBt RV »sockey<<-laks var julif.iskets be- giv,enhet - fangstene av denne sort var mer enn dobbelt så store rSOm .i fjor. Likeledes viste fangstene av »pink«- laks Økning. Totaltallene f,or årets fØrste syv måneder - 111 684 tonn og $ 13,6 mill. - er mege,t hØyere enn i fj.or.

I elet store ·hele fØlger anvendelsen av fa.ng;s,tene på begge kyster de ,samme :spor ,s,om i fjor, dog leg,ges det stØrre vekt på produksjon av frosne fileter av bunnfisk o1g .f1atfi.sk.

Lagerbeholdningene den l. august 1950 av fro.sne fiske- vaDer i Kanada belØp s.eg til 21 992 .tonn, hvorav 20 525 tonn ferskfros,sen vare og 1467 tonn fr,ossen rØket vare. Disse beholdninger e~r 1913 1tonn f.erskfr.ossen vare mindre og 22 tonn fm,s:Sen rØket vare s~tØr,re enn l. august 1949. Sam~

<menliknet med l. juli 1950 er tallene respektive 3361 tonn og 215 tonn hØyere. LagerØknin.gen i månedens ,lØp var på 3587 rtonn mot 3133 tonn i ,samme måned i rfjor.

I årets ·seks fØrste måneder belØp verdien av eksporten av fisk og fiskepr.odukter seg ,til S 49,1 mill. - e:n Økning på 9,1 pst. i f,o.rhold til .s~amme periode i 1949. Det ble .solgt mindre av hermetikk, saltfisk og fiskeoljer (tran) til ut- landet, mens ekspor,ten av ·samtlige Øvrige produkter var stØrre.

På At.Ianterhavskysten er fangsten av de vik,ti:g~ste fiske- iS·Orter pr. 31. juli fØlgende: Torsk 60 625 tonn (i fjor 64 527 t.), hy,se 12 754 tonn (12 596 t.), lyr 8175 tonn (5264 t.), lysing og brosme 5034 rtonn ( 5545 t.)' kveite 2786 tonn (1078 't.), sild 44 256 tonn (39 057 t.), sardiner (1småsild) 14 093 tonn (8179 1t.), makrell 7438 tonn (10 071 t.), hum- mer 14006 t.onn (11609 t.). Av f,angsten på Stillehavs- kysten nevnes : Kveite 8361 tonn (7886 t.), tungeflyndre 3141 rtonn (1664 t.), ·s,ilcl 76 833 tonn (63

365

rt.), lalvs i alt

16

810 tonn (12 282 t.),

Nr. 39, 28 september 1950 Ilandbrakt fisk til Andenes i tiden l. jan.-16. sept.

1950.

&---~~---·~---

Anvendelse Fiskesort Mengde

Iset

l

Filet Jsaltet JHengt tonn tonn tonn tonn tonn Torsk ... .

Sei ... . Lange ... } Blålange ... . Brosme ... . Hyse ... . Kveite .... , ... . Svartkveite .. , .. . Uer ... , . Steinbit ... .

1037 1226 65 55 61 91 74 176 22

244 267 34 2 61 91 74 176

22

560 233 714 245

22 9

21 32

_A_n_n_e_n_fi_sl_t_._. _. _ .. _._._

11 _ _ _ _ 8_1 _ _ _ 8_

1

_ _ _ _ _ - _ _ 1

_

I alt 2 815 957 22 l 317 519 Leverkvantum 2679 hl, hvorav utvunnet 1232 hl damp- tran. Rogn 502 hl, derav 183 hl iset, 150 hl til hermetikk.

Iland brakt fisk til Må l ø y og omegn i tiden l. januar -16. september 1950.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

Saltet'

Iset Herme- 'Hengt' Fiske-

tikk mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk

....

^{273 239 34 - - -}

Sei ... ¹)744 370 40 76 30 228

Lange .. , . 333 155 178 - - -

Brosme ... 175 101 74 - -

-

Hyse .. , .... 118 118

-

^{- -}

-

Kveite ... 92 92 - - - -

Gullflyndre 3 3 ^- -

-

^-

Skate

...

9 9 ^- - - -

Annen fisk. 2 2 - - - -

Størje

...

165 165 -

-

^-

-

Håbrand ... 56 56 - - - -

Pigghå .... 3 789 3 539 -

- -

²⁵⁰

Hummer ... 12 12 - -

-

^-

Reker ... 3 3

- - - -

Krabbe ... 5 - _{- - -}- _{- - - -}5 _{- - -}

-

_{- - -}^--

I alt 5 779 4 864 326 81 30 478

1) Herav 79 tonn levende.

På Atlanterhavskysten er torsken anvendt .således: Fersk 17 •pst., ·frossen 20,7 pst. derav som Wet 20,4 pst., filetert .og rØkt 12,5 psrt., salte.t 49,2 ps1t., herme.ti.s.ert 0,6 pst. Hysen:

Frer,sk 59,3 pst., derav f.i.let 46,2 pst., frosset 36,6 pst. derav filet 36 pst. Lyren: Saltet 84,2 pst. Lysing ·OK brosme:

Femk 11,5 pst., salte,t 44,6 ps,t., her,mdiser:t 36,9 pst. Kveite:

Fersk 84,9 pst., fros,s.en 15,1 ,pst., derav filet 9,1 pst.

Sild: Fersk og frossen 18,4 pst., ·edclik1behancUet 7,7 pst., kippers 112 pst.1 ~s.alt~t 2,2 ps,t.₁ bloa·t~r.~ 2012 pst., .hermetikk

431

Nr. 39, 28. september 1950

Fisk brakt i land i Møre og R oms da l fylke i tiden 1. januar-16. sept. 1950.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

^Saltet/

H~f:tt

^{/Hengt/ Fiske-}

Iset _mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk¹) • • • • l • • 2 064 1453 605 6 - - Sei ... , .... ²)8 754 2 939 1676 79 3 399 661 Lange ... 4349 656 3 693 - - -

Blålange ... 189 4 185 - - -

Lyr ... 62 62 - -

-

^~

Brosme ... 1686 295 1382 - 9 ^~

Hyse ... 699 697 l l - -

Kveite ... ³)1 743 1743 - -

- -

Gullfl .. redsp ... 21 21 - - - -

Smørflyndre ... 22 22 - - -

Steinbit ... , . 9 9 - - - -

Skate og rokke 328 327

-

- - _l

Annen fisk .... 115 114 - -

-

l

Håbrand ... 349 348 - - - _l

Pigghå ... 1231 1143

- -

^{- 88}

Makrellstørje .. ⁴)785 765 - 20

-

-

Hummer l • • • • 81 81 ^- - -

-

Reker •. ' l . . • . 45 45 - -

- -

Krabbe • l • • • • l 26 -

-

26 - - - - - -^{- - -}- - - I alt 22 558 10 724 7 542 132 3 408 752 Herav til:

Ålesund ... 10 683 5 802 4 718 - 163 - Kristiansund N. 1848 l 510 309 20 9 - Smøla ... 1421 258 46 - 1107 10

Bud-Hustad 650 330 292 _- 23 5

Ona- Bjørnsund 655 283 372 - - -

Bremsnes

...

2 756 465 165 52 1366 708 Haram ... 227 156 35 26 lO - Søre Sunnmøre 3 047 1273 1575 34 165 - Grip ... 500 214 -

·-

²⁸⁶

-

Kornstad ... 771 433 30 - 279 29 Lever 6 924 hl, rogn 77 hl.

1) Ålesund utenom oppsynstiden. 2) Herav 366 tonn levende og 123 tonn på fryseri. ³) Herav 158 tonn på fryseri,

4) Herav 97 tonn på fryseri.

1 ps1t., mel -og olje 49,3 pst. Sardiner (småsild) : Fer.sk o.g saltet 40,5 pst., hermetikk 57,3 -pst., mel og olje 2,2 p,st.

Hummer: In na.tura 56,6 pst., renset (kjØtt) 6,4 pst., her- metikk 37 pst. På Stilleh~nr,skysten ble kvei,te anv·enclt så- ledes: Fensk 24,8 pst., .frossen, slØyd 70,2 pst., frossen fi,let 5 pst. Sild: T.ørrsalting 0,8 pst., hermetikk 0,1 .pst., mel

·og olje 99,1 ps·t. Av ·sockey-lal<~s ble 99,9 pst. anvendt til henmetikk, ·reel spring-lak.s 3,2 pst., white .spring-laks 4,8 ps•t., coho-lal«s 54 pst., for ·Øvrig er laksen anvendt fer.sk og til fry~Sing, n1est fersk.

Engr.osprisincleksen for fi.skeriproclukter er uforandret for annen måned på rracl. I skar.p lcontrast til dette steg indeksen .for kjØtt og fjærkre til .nye hØyder, likeledes leve- omlc.ostnings.incleksen. EngrrorSprisi.ncleksen ,for fiskeripro- clukter i juni og mai i år -oppgis hl 252,4 mot 259,6 i juni

432

1949. Indekstallet for kjØtt .og fjærkre i juni var 292,3 nrot 275,9 i mai og 275,4 i juni 1949. Prisindeksen for samtlige matvar,er viser .i juni 211 mot i mai 206,8 og i juni 1949 209,6. LØnningsindeks-en for .samtlige næringer viste for juni 222,3 mot 216 i mai og 208,9 i juni 1949. Leve01nlmst ningsinclekrsen vi,ser i juni 167,5 mot 165,4 i mai o,g mot 160,5 i juni 1949.

FØr·stehåncls.priser pr. 15. juli for .torsk på Øsrtky.sten var 2X til 3% cents pr. pund (hØyest i Halifax) mot 2 til 4 cents i fjor, på hyrse 3 til S.Y~ cents mot 3 til 5 cents .i fjor, på kveite i North Syclney 17, Halifax og Yannouth 25 cents, St.

J

ohn':s N fl. 12-1 O ce.nts samtlige for middels stØrrelse, på sild % til 1:7§ cents 111ot i fjor

%

til 2 oents, på hummer 22 til 42 cents.

Londons Fried-fishhandlere ber Ministry of Food om subsidiering.

,l et brev .fra Council of the London and Home Counties Fish Friers' AssociaJtion ti.l Mr. Maurice Webb, Minister of Food, anmodet det om en rundhåndet stØtte fra departe- mentet.

I brev.et ·skrrives elet: »De er uten tvil oppmerksom på at stekt-fiskhandele.n på 1grunn av .stor nedgang i omse,tnin- g-en er kommet ned på et alarmerende dyp-punkt. Dersom de nåværende forhold skal fortsette er det .sikkert at hande- len vil,bli betydelig innskrenket og at den i stor utstrekning vil opphØre. Dette vil på sin s.icle resultere i en betydelig nedgang i omsetningen av visse fisketyper .«

»De fleste moderne trålere er blitt bygget ·særskilt for fangst av clisiSe rtyper, hv.ilkert eventuelt vil fØre til rat ennå stØrre -anheidslØ.shet vil oppstå i næringen.«

»Fiskere drevet til å ta arbe.icl i land vil ikke lett la seg lokke ·tilbake til fiskets usikkerhet Det er av betydning å erindre at fiskerne under na•sj onale unnrtakelses,tilstancler re- pre.senter·er fØrste for.svarslinj e. Krigsskipene kan ikke stikke til .sjØs uten deres tjenestlige medvirkning.«

»Vi tror ,med hensyn til nær·ingens ·stek.tfiskgren, at kon- sumet bare rkan Økes 1gj enn om art et rundhåndet suhsiclium rMir innrØmmet fiskestekerne på de varer som kontrolleres av Ministry of Food, nemlig .olje, fett og poteter. Dette vil sette .fiskestekerne 1stancl t·il å konkurrere med andre alle- rede hØyt subsicliente næring.smicller<<. (The Fishing N evvs 16. septem1ber 1950).

Den skotske kooperative bevegelse stenger enkelte av sine fiskebruk.

N eclga:ng ,i .etterspØrselen har tvunget Scottish Co-opera- tive Wholesale .Society til å redusere ·stin aktivitet i forbin- delse med firsket. I s,el.skapets kvar•talsrrapporrt bemerkes det, at publikum er blitt mindre interessert i fisk som en del av den cla,glige .sp1s·eseclclel, o.g selskapet har vært tvunget til å lulcl<:e ,sine fiskeforbruk (Eshing stations) i Thurso og O bana av clr.if.tsØkonomiske årsaker.

S. C. W. S. har ikke n1ottaM ordres fra sine tallrike cletaljsdskaper i clep utstrekning elet var berettiget å vente, tiltross rfor dets evne .til å etterlmmn1e etrters.pØrselen etter kvalitetsfisk til konkurransedyktige priser. Med hensyn til tØrket fisk har det imidlertid vært hurrtig utviding av han- delen .med V e.stinclia. Anlegigene i Gardens-town o.g Peter- head blir utv.iclecle for å etterkomme denne ,etter.spØrsel og for å utbygge denne side av handelen. (The Fishi.ng News 16. se·pten11ber 1950).

Det skotske sildefiske.

Pr. 9. september var det i sl(jotske havner saltet tilsam- men 107 793 tnr. 1saltsild mot på samme tid i 1949 tils.

154 751 tnr. Saltingen fordeler seg på fØlgende måte: Ler- vvick 28 078 tnr. (i fjor 57 020), vVick 7891 tnr. (20 918), Fraserhur.gh 25 105 tnr. (14 454), Buckie 2385 tnr. (2655), Peterhe.ad 7026 tnr. (14 550), Stornoway 19 365 tnr.

(22165), Kinlochhervie 882 •tnr. (1022), Ullapool 9835 tnr.

(12 025), Peil 4724 tnr. (7828), Arclglass 2502 tnr. (2114).

Om sesongenes fangster for Fraserhurgh bemerkes at disse til,samme.n lØper opp i 72 977 crans til verdi :E 222 640 sammenliknet med 7 5 046 er ans til verdi :f 287 380 i fjor.

Deltakerantallet nådde opp til 140 fa.ntØyer på elet hØyeste 1not 154 i fjor. Sesongens fangster er blitt anvendt på fØl- gende 1111åte: Saltet 21 480 crans (i fjor 11 480), rØkt (k.ip- pered) 10 460 crans (19 745), hermetisert 12 905 crans

(12 485), ~Solgt .som f.ersksilcl 12 350 crans (6476), til mel .og olje 13 560 crans (22 890), ise.t for eksport 1606 crans

(0), fros•set 615 crans (1970). (The Fishin:g Ne\vs).

Det hollandske sildefiske.

I uken ·som endte 9. september 1ble elet i hollandske hav- ner ilanc1brakt 34 809 tØnner hskepakket .sal•tsild o,g· dessuten 127 615 kg fersksi.Id. Av saltsilden var 16 074 .tnr. tråls.ilcl, resten drivgarnsild. Siden .sesongens begynnelse er elet blitt ilanclhra!kt 253 070 tnr. fiskepakket 1saltsild mot ~samtidig

i fjor 216 387 tnr. Av årets produksj.on utgj)6r matjessild 187 844 .tnr., fullsild 36 730 tnr., .steurharing 27 875 tnr. og ij le har.ing 621 tnr.

Den nye britiske White Fish Authority skal møtes med representanter for næringen.

White Fish Authority's nyutnevnte mecllemsstab spiller ikke tiden, men ,sender Utt innbydelser til næringens fo·rskj el- lige organisasjoner til mØter, hvor forskj elli.ge saker vil bli forelØpig clrØ.f.tet.

Medlemmene av vV. F. A. mØttes fØr·ste gang· i forrige uke, og formannen Admiral Sir Roher.t B urnett uttalte i en samtale med redaktØren av Fish Trades Gazette sistleden fredag, at både han o1g de andre medlemmer var meget opp- sat-t på hurtigst mulig å mØtes med formennene og aclmini- stmtor.ene i de forskjellige bransjeforeninger .og f.orbund, likeledes Ønsket han å komme rundt i havnene og på mar- kedene for selv å se de vansker og problemer i næringen, som det nye organ .skal prØve å lØse.

Sir Robert uncler.streke,t på ny at mØtene mellom \V. F.

A. og næringen burde ·skje snarest og uttalte for Øvrig .sin .tilfredshet med sammensetningen av »The Authority« og•

med at han stadig ville få Mr. P. D. H. Dunn og :Mr. George

\Vils.on med deres store kjennskap til næringen ved sin side.

Sir Robert er fØdt i Aberdeen og er 'kjent under navnet

»Burnett of the Barents Sea« fm hans krigsticlskommanclo over Murmanskkonvoyene. (Fish Trades Gazette).

Amerikansk firma ber om noteringer på hermetisk brisling fra England.

If.Ølge en no•tis i »Fish T.racles Gazette<< den 16 . .septem- ber skal elet britiske generalkonsulat i New Y ork ha rap- pmtent ,at The Duane Import and Export Corpora.ti.on, 223 Broadway, New Y ork

7

har uttrykt interesse av å motta

Nr, 39, 28. september 1950

Verdien av utførselen av fisk- og fiskeprodukter, hval- fangst og andre produkter av fangst i jan/juli 1950.

Fisk og fiskeprodukter

Sild og fisk ... . Hermetikk ... . Dyriske f6rstoffer, unntatt hvalkj øttmel ... . Sjødyrlever, unntatt hval ..

Sildolje, rå ... . Tran i alt ... . Polymisert og raffinert sjø-

dyrolje til matbruk (også

Juli 1950 Verdi 1000 kr.

22 442 10 208 8 258 20 6 955

Jan.fjuli 1950 Verdi lOOOkr.

169 599 78 278 43160 62 993 30 097

hval og sel) . . . 15 805 44 912

Sulfonert sjødyrolje... 33 212

Fiskelim . . . 19 137 Fiskeguano . . . _ 2 Rogn, saltet. . . 73 3 497 Melke, silderisp o. a. prod. 122 l 818

I alt ----63_9_3_5 __ 1 _ _ _ 3_7_2_7_6_7 _ _

Hvalfangst:

H valkj øttmel. ... . H vallever ... , Hval, sperm. og bottlenose-

olje, rå ... . Produkter av sperm. og

botlenoseolje ... . IIerdet fett ... . Degras ... . Hvalbarder ... . I alt A n d r e p r o d. a v

fangst:

Selolje, rå ... . Skinn av sel, kobbe og klapp-

102 674 12 965 3 13 745

1139

5 832 30 705 4117 77 808 37 40 113 549

5 608 myss . . . 280 1 638

Huderavhvalrossoghvitfisk - 122

- - - 1 - - - -

I alt 1 419 7 368

noteringer fra United Kingdom på herm,etisk brisling. De synes å ville plasere ordre.s ders•om pr.iser, tilgjengeli.ge kvanta og leveringstiden passe,r dem.

.Det omtalte .selskap driver utelul<ikencle handel med im- pontert fisk, som det cli.stribuerer over hele United States.

Firmaer som er interesserte i forespØrselen bØr sette seg i direkte forbinclel.se med selsl(japet og notere priser cif.

N e\v Y ork fortr;insvis i US-valut.a.

For 25 år siden.

»The Fishing N ev.r.s<< for 9. september 1950 gjen gir .en notis fra bladets nummer for 5. september 1925, altså f.or 25 år :siden, sålyclencle: »Noe som :i Aberdeen ble be,traktet som helt nytt skj eclcle på fiskemarl~eclet forrige .torsdag, ela

433

Nr. 39, 28. september 1950

SALMON DYB & CO. A.S .. EGERSUND

Eksport av Fersksild, Saltsild og Fisk

Tlf. 333, 334, 335 Laks, Hummer, Reker Tel.adr. : Sildedyb

JOHAN STANGELAND .. Stavanger

Sild- og Fiskeksport Telefoner: 22 219, 26 785 - Salteri 4 7 182

A .. S Kulimport, Stavanger

Bunkerku/1, fabrikk-ku/I, husku/1, koks, sinders

Telefoner 20 700, 21 882

Norges Makrellag s;L

Kristiansand S.

Makrellfiskernes salgsorganisasjon

Eksport av fersk, frossen og saltet makrell.

Sentralbord 4407. Telegramadr. : N org esmakrell.

den nor.ske damper » V.ihran« leverte en last GrØnlands- fisk tatt ·i Davisstreclet. Fisk tatt på så fjerne banker !Som ved Ves1t-GrØnland, har så vidt v.i,tes ,tidligere aldri vært levert i Aberdeen.<<

Året 1925 var elet fra No·rge, vesentlig fra Ålesund, ut- 'l·ustet ca. 40 fiskefartØyer for cleltakeltse i fisket ved Vest- GrØnland. Samme år sendte Engvalcl Baldersheim damp- skipet »Oslo« som moderskip for 16 n1Dtorfar,tØyer til sam- me felt. »Fisket Gang<<s redaksjon vet .ikke om d/s »Vi- bran« tiLhØrte Baldersheims ekspedisj.on eller fisket for egen regning på feltet, .men året 1925 var det andre år med r·egulær norsk drift på Vest-GrØnland. (Redaksjo- nens bemerkninge·r).

Utviklingen av Australias fiskerier.

E. R. Ym·ham F. R. G. S. har s1krevet nNlenståencle a,r- tikkel, .som v·i gjengir fra »The Fishin1g N e1vs<< av 16. ·sept.

Australierne er verdens .stØr&te kjØttetere. Vanskelig- hetene med trans.por.t av f.isk o.g kjØttets relative billighet er hovedårsakene til .cut Australias fiske·rier har vært for- sØmte inntil nylig.

Konsumet av fisk pr. år pr. hode er ;bar.e på ca. 14 lhs.

mot 50 lbs. i England og 110 lbs. i Japan. Det særdeles Lave konsumtall i AustraHa v~il imidlertid sannsynligvis s·tige, da det nå ofres betydelig mer oppmerksomhet på fiskel"i- næringen enn noensinne fØr.

Det finnes utstrakte områder av go.cle farvann fo•r ,tråling rundt kysten, hvor elet o.g.så finnes et r.ikeli•g og variert ut- valg av både •trop~ske ng tempererte fiskearter. I virkelig heten finnes elet mellom 2000 og 3000 sorter og skjØnt bio- logene ennå ikke ha·r undersØkt samtli.ge disse, er snesevi.s av dem kjente som sp1selige. Mulighetene for å bygge opp en stm· .og fremgangsrik næring er betydelige.

Australias fiskerinæring ble alvorlig berØrt mr kri.gen.

Selv om befolkningen ikke i stØrre grad er avheng·ig av fisk, som hoveclernær.ingsmidclel, opplevde store byer, som for el{js, Sydney, en a.lvorlig knapphet. Bare enkelte hav- gående trålere o1g et dusin mindre far,tpyer, som fisket ved land fortsatte driften,

434

Normale fiskeoperas joner ble nesten brakt til stilstancl av krigen) men to viktige utvikli.ngsmes·sige begivenheter ble fØlgen herav. Den fØrste va~r procluksj.onen av haitran, som er n1eclisinsk verdifull på grunn av sitt vitamininnhold.

Den andre, som ikke har clkekte forbindelse med fiske) men er beslektet med fis1ceri,næringen, var produksjonen av agat·

aga:r av sj Øtang. Dette pr.ocluk.t blir brukt praktisk talt over hele verden til bakterie- og soppkulturer) ennviclere i næ- ringsmiclclelindus.trien og medisinen. Japanerne hadde nesten monopol på omsetni.n;gen fØr krigen) men a.gar ~a.gar produ- seres nå også i Syclney.

Siden 1942 har det funnet sted forsØkstråling i tasmanske f,arvann) som har bevist at elet finnes verdifulle banker.

Andre forsØk på ,fangst av pdagisk fisk har vær,t utfØrt utfor Kontinental-Australias kyst.

Utfo.rskning.en av ·landets fiskeforekomster kontrol.leres direkte av regjeringen. I lØpet av de senere år har regje- ringen for å hjelpe fiskerne med å forbedre næringens •s·til- ling fremmet en plan for ko-operative fiskeriselskaper. Disse selskaper står ,i nØye samarbeid med de stadige r.egjeringer,

·som yter hjel p gjennom .sine fiskericlepa11·tementer.

Innkj.Øp av fiskeutstyr, tilvirkning og .omsetnin1g .samt et unclervisningspr.o.gram m· sake·r som de ko-operative selska- per skal forestå. Sdskapene .skal også fremlegge medlem- menes syn på problemer i forbindelse med næringen. Blant de .resuHater som håpes oppnådd er besparelser i arbeids- kraft) brensel og utstyr i alle grener av næringen, lavere pr,iser på grunn av nedsatte omkostninger, bedre fisk ved hjelp av ensar.tet behandlingsmåte og opprettelse av fry- serier

Det antall sto1re og små fartØyer som normalt beskjef- tiges i fisket, er ca. 5500. Regjeringen ha11· påta<tt se1g byg- ging av fartØyer av den danske snurrevacltypen for næ- .r1ngen. FØr krigen ble det ilanclbrakt aa. 625 000 cwts. pr. år

(31 750 tonn) til verdi ca. :E l 800 000. Fisket er stØr>st utfor New South ·Vvales. Utfor vestkysten er næringen .så vidt kommet i gang.

Det ble ikke gjort noe fØr .slutten av forrige århtmcl,re for å undePsØke muhghetene for opprettelse av en aush·alsk Hskerinæring. I 1898 utruset Ne-vv South \!\Tales' ·regjering et mindr.e brtØy » Thetis« for å clr.ive undersØkelser vedr.

fiskemulitghetene utfor .statens kyst. Selv dette lille tiltak var et .statstiltak, og elet gikk nes•ten 20 år fØr nærmere ble g}ort. I 1915 beviste ·tre damptrålere, som var bygget av stål og hadde det mest m.oclerne uts,tyr som dengang kunne skaffes, at elet fantes meget vercl,ifulle trålbanker tr.e timers stiming fna Syclney Heacls. Fryserier ble bygget i New- castle, Clarence River og Por·t S.tephens.

Et par å·r .t1dliger.e var de fØrste bemerkelsesverdige fm-

~sø.k blitt satt i gang av forbundsregjeringen. I 1907 ble forskni<111g'sfa.rtØyet »Endeavour<< bygget særskilt for opp- gaven og det ble ansatt en fiskeridirektØr. »Endeavour«

fikk som oppgave å bninge på det rene, så lang·t elet lot se.g gjØre, hvilke spiselige fi.skeso.r,ter .som fantes utfor kysten, bvilke fangstmengder som kunne ventes, forekomstenes van- dringer, s<amt å ka.rtleg.ge pa,s.sencle banker. FartØyet gj or.de meget verdHullt a.rtbeid etter disse retningslinjer, og hadde foretatt ikke mindre enn 98 fo,r.sØksturer ela det gikk tapt i november 1914.

Krigen 1914-18 hemmet utv~i:klin1g.en, men i 1927 ble det

<wholdt en inter-stathg konferanse for å få en mest mulig fullstendig oversikt ov.er landets fiskerinzerings muligheter.

Det ble dannet konriteer for ~s.tuclium av tilvi,rldng, transportJ

markedsfør.ing og clistr.ibusj on, herrmetisering og salting samt utny.t,telsen av biproduktene. Konferansen anbefalte enstemmig at v.itenskapeli.ge undersØkelser burde igangsettes av Fecleral-regj e•r.ingen til beste for alle.

fil dette arbeid ble elet tilveiebrakt en sum av :E 80 000 til anskaffelse av .et fo.rskningsfar.tØy s1a.mt til forsØk med hermetiser.in1g ^og salting av fisk. I 1938 ble elet bygget en tråler til et kostende av :E 17 000 samtidig med alj: e,t fiskeri- laborato•r.ium o.g .en f.orsØkssta·sjon ble oppret,tet i Port Backing (New South vVa1es). Et annet undersØkelses- fartØy til kostende :E 7000 ble bestilt beregnet fo.r vestaustn:tl- ske farvann, hvor man vis.ste at elet var meget laks og stØrje passende for hermetisering. Utfor Australias Øsrtkyst ble elet under forsØkene påvist fire .stØrjesorter og mange andre fiskesorter av kommersiell betydning.

Den .sfste krigen fØrte ikke til fulhtenclig innstilling av undersØkelsene. Rosverdig arbeid ble gjort utfor vVestern Australia, hvor eler e.r s.tort behov for slikt, fordi den lokale fiskerinæring er liten og mnråclene utenfor store. Det ble opprettet et forsØkslahoratoPium og et mindre fartØy »Koo- ntlclhoo<< ~mei:Jok verctif1ulle hyclrograf.i·ske undersØkelser.

Samtichg skaffet Royal Australian N a vy en lugger til lik- nende arbeider.

Bemerkelsesverdige fremskritt m· blitt gjort i tasmanske ,farvann, hvor den privateide »lVLary« og den tas.manske sta,ts fisketråler »Liaweene« har vært aktive. Ved siden av å finne store makrellstimer påviste s1istnevnte fartØy også fo.r fØrste gang g.ocle trålhanker i tasmanske farvann.

Det er sannsynlig a·t andre rike banker venter på ~t bli .oppdaget. De beste trålbanlmr, som er oppdaget hi.ttil, ligger utfor Østkysten. Utmerkede banker strekker seg fra elj: sted nær Pmt Stephens (NSW) forbi Syclney til Gaho Island og videre langs Øs.tskråningen av Bass S.trai,t forbi Flinclers Is.lancl til Tasmania. De trålbare banker Ligger på passende avstand for fiskeclampere både f.ra MeLbourne og Syclney og

bereg~nes å dekke et område på 6000 kvadrat-miles.

Et annet .område som er overmåcle rikt på hsk finnes midt i Great Australian Bight. Det er på 4000 kvaclratmiles med clybcle.r på mellom 80 .og 300 f,avner. Storparten av det trålbare o.n11råde lig1ger på 100 til 200 favners dybde, og der er mange spiselige fiskesorter. Denne banke ligger midt- veis mellom Aclelaide og Albany, .om lag to dages re,ise fra hver av dem. I dette og i mnråclet på Østkysten finnes elet betydeEge mengder av fin spisefisk som »rockling<< o1g

»flatheacl«.

Hydrogmfiske undersØlmlser har nå vært utfØr,t langs .Østkysten fra nordenfor Queenslm1:cl rundt til kysten utfor

\V es•tern Australia. Det har vært eklmloddet og har vært tatt prØver av havbunnen.

Det e.1· blitt oppdaget at kontine,ntalsoldælen .omkring det australske kontinent har en bredde av 10 til 100 miles.

De allerede funne fiskebanker og andre, som s,ikkerlig vil bli funnet, ligger innen dette bredcleområde. Fra yttereggen av avsatsen, som er meget .s,never på .sine steder, skråner bunnen n1er og mindre bratt ned mot de store oceanclyp.

Ni belgiske fiskedampere til Tyskland.

IfØlge »Frankfurter Runclschau« slml det allierte militære .sikkerhe,tslw.ntor ha g-iH Weser Hochseefischere.i i Bremer- haven fullmakt tH å kjØpe 9 :fiskedampere av et belgisk firma.

Dampe.r.ne er på 450 br .t011n, har maskiner på 850 hk og en lasteimpa:sitet på 4000 kurv,er. Dantperne •skal fornyes og on1byg:ges ved ty.ske verksteder,

Nr.39, 28. september1950 Fisk brakt i land Finnmark i tiden l. januar til 23. sept. 1950.

Anvendelse Fiskesort Mengde

Fersk og

l

Filet l SaltetiHengtl Fiske

frosset mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk ... 35 483 2 047 227 15 882 ¹) 17 327

-

Hyse ... 5152 4 305 77 31 739 -

Sei ... ²¹⁹⁸⁴ 674 10 5 055 10 443 5 802

Brosme

..

^{' 362}

-

^{- 102 260}

-

Kveite ... 917 903 14 ^- -

Blåkveite .. 237 ²)231 6 ^{- -} -

Flyndre .... 494 494 ^- - - -

Uer ... 52 52 - - - -

Steinbit .... 4425 2 599 1822 4 - ^-

- - -- - - -

I alt 69106 11305 2 156, 21 074 28 769 5 802 Leverkvantum 62 169 hl, utvunnet 24 100 hl damptran, 1497 hl seiolje. Rogn 3238 hl, hvorav saltet 2040 hl. iset 1162 hJ og 36 hl fersk.

l) Herav 579 tonn rotskjær. 2) Herav 9 tonn frosset.

Forsøksfiske med nøter i Lofoten i 1951.

Det vil bli satt i gang et utvidet forsØksfiske med snurpe nØter og synkenØte,r i Lofoten i 1951 under Fi·skericlirek~

tor.atets ledelse. Til ior.sØkene .skal ny•ttes velskikkede og' velutstyrte .fartØyer 1necl gode og hens.iktsmes•sig~e nØ tel'.

Når .det gjelder forsØkene med .snur.penot vil det bli stillet fØl·gende krav til fa.rtØy og utstyr:

l. Det må nyttes to fm·tØyer, - ett hoveclf1artØy og ett hjel pefa.rtØy.

2. Et av fartØyene, fortrinsvis hovedfantØyet, må ha ekko- lodd.

3. HoveclfartØyet må være 1godt skikket f.o,r snurpenotfiske med clekksnurpe og være utstyr-t med nØdvendig vinsj eller ,spill fo.r innhiving og arbeid med redskaper og fangst.

4. HjelpefartØyet må væ~e tiLS>trekkelig ·stont og ha til~

str.ekkelig .sterk maskin til under alle forhold å kunrte håndte.re hovedfar·tØyet under driften.

5. FartØyene må være utstyrt med velegnede torske- elle1' s.eisnurpenØ,ter.

6. NØtene bØr væ,re utstyrt med ekstna sterke hskeposet.

7. HØvedsnnnn d1er notbas må tidligere ha deltatt i og' være kyndig i snurpenotrfiske.

Nærmere regler for f.orsØksfisl<'et vil ,se,nere bli fa.stsatt.

SØknad om å delta i f.or.sØksfislmt fra søkere nordenfor Stad se11des vedkommende fylkesfi.sikadag på fastsatt sl?je- ma gjennom det lokale :fiskarlag, distriktsfiskarla·get eller den kommunale fiskenemnd i den kommune hvor sØkeren er hjem1nehØr.encle innen 20. oktober d. å. Søkere sønnen- for Stad sender 'SØknaden til distriktets iiskeriinspektØt' innen 20. oktobeJ' d. å.

Nord fo1· Stad fåes sØknadsskjema ved henvendelse til det lokale rfiskerlag, distriktsfiskerla1g.et, fylkes~sikerlaget eller dis.triktets fiskeriinspektØr, og sØr for Stad ved hen~

v.endelse til distriktets fiskeriinspektØr elh~r Fiskericlirekto"' l'a·te.t.

435