36. årg. Bergen, Torsdag 16. mars 1950.

(1)

l •

Utgitt av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

36. årg. Bergen, Torsdag 16. mars 1950.

Nr.

11

Abonnement kr. 10.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr.· år.

Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s telefoner .16 932, 14 850.

Postgiro nr. 691 81. T elegramadresse: .Fiske"ytt".

Fiskerioversikt for uken som endte 11. mars.

Det var en god del uvær også i uken som endte 11. mars. Vårsild- fisket har hatt enkelte gode dagex, men i det store hele hax det ikke vært noen fart over det. Noe nytt om loddefisket fm·eligger foreløpig ikke.

Torskefisket fm· Finnmark, T1·oms og Veste-rålen samt Lofotens Ytterside hat· vært smått og væ1·hindret. I selve Lofoten .har det etter hvert inn- trådt en bedring både fox ga1·n og 1ine og da fortrinsvis for strekningen Henningsvær-Steine. Også Møre har hatt bedring i torskefisket. Tilgan- gen på øvrige fiskesorter nordpå har vært så som så. Det er imidlm·tid bra med kveite i Finnmark. Rusefisket er

nm~malt.

På Møre og Vestlandet er det b1·a med pigghå og til dels stort seifiske.

l/ år sildfisket:

,Det var en del uvær og va:nskelige ·strØmforhold, som har vært generencle f01r garnfisket. Settegarn- fisket har hatt enkelte gode dager både for Egersund

og KarmØyområdet, men det har vært meget varia-

belt og i det store hele lite tilfredsstillende. Snurperne har holdt det ,gående i skjermete farvann i Sunnhord- land og tatt en re'kke sn1åfangster. En enkelt dag

(freda·g) slo det

t~il

.rmecl,ganske rik snurping på feltet utfor Fecl}e i Nordhordland hvor det ble tatt 88 fangs,ter på ,tils. ca. 100 000 hl. Drivgarnfisket har hatt enkeLte gode dager i,sær på Bremangerfeltet, men har i det hele gj orrt: lite .av seg.

P.r. 12. mars 1er det ilanclbraJkt 6 010 313 hl storsild og l 882 528 hl vårsild, tils. 7 892 841 hl, hvor1av iset for el<isport 567 337 hl, saltet 596 157, (derav vårsild 131 256), til

hermeti1l~k

101 219, sildolje 6 515 782, .agn 85 249, fersk innenlands 27 097 hl.

I fjor den 13. 1nars v.a;r det

oppfisket~e

parti på 5 535 193 hl, i 1948 den 14. mars på 7 426 340 hl.

T orshefisket:

Fisket i Finnmarl?:

Det rf:aJs rtil dels gode ,garnfang- ster og bra fangster på kv,eitevad. Hysdisket er nå helt bagatellmes,sig. U!kefangsten i fytket var på 679 tonn mot 706 tonn uken .fØr. Av partiet nevnes 4

~tonn

hys·e, 2,5 :tonn bros1ne, 38,8 tonn kveite, 13,9 tonn flyndre, 14,6 tonn steinbit og 0,7 tonn uer samt (i04 tonn torsk, hvorav det nå i alt .er f.istl<:et 9209 tonn mot 6718 tonn i fjor og 9839 tonn i 1948 sa1ntidig.

I år er dteJt heng.t 796J s·altet 6984, iset etc. 1429 tonn, procl. 3859 hl damptran,

~saltet

1483 og is·et etc. 1161 hl rogn.

Tro1~ns:

I de for.skj ellige dis!trikter var det fra to

opptil 4

sjØværsdag~er.

Fang,stene var heller små og

dehcvkelsen er betydelig minch·.e enn .fØr. Fylkets uke-

fangst var på 362 tonn, hvorav 139 for TromsØysund,

96 for Berg .og Torsl<:en og 99 tonn for HillesØy. I alt

er elet fisket 7517 tonn mot 4358 og 9018 tonn de

to foregående år. I år er hengt 131, saltet 6194, iset

(2)

Nr. 11, 16. mars 1950

.etc. 1192, tonn produsert 4418 hl damptran, 'Saltet 1876

og

iset 2382 hl rogn.

Vesterålen-Yttersiden:

Også dette distrikt hadde

gj~ennomgående s1må fangster. SjØværsdagenes antall

var 2 hele opptil 2 hele og· 2 delvise. AndØya hadde ukefangst på 60 tonn, Nyksund

oppsynsdistrik~

195 tonn, BØ l 06 tonn, Borge

72

tonn, GimsØy

⁷⁰

tonn.

I alt er det for V esrt:erålen fi.sktet 6657, for Yttersiden 2804 tonn, tilsammen 9461 tonn mot 6416 og 9538 :tbnn samtidig de to fo.regående år. D~t er i år hengi 1430, saltet 5596, iset 2435 tonn, produsert 6810 hl tran, saltert: 2621 hl rogn (derav sukkersa1tet

^750),,

iset og hermetisert 4789 hl ( 4091 + ^698).

Lofotfisket:

lVIot slutten av uken og i begynnelsen av inneværende uke ·er det inntrådt en forandring til det bedre. Det fiskes nå godt på garn, line og med not i 1\tlicLtlofoten. Ellers var ukens fi,ske også preget av bedring for omtalte

^~elt,

da især

~or

line og garn, n1en det var atskillig uvær. Ukefangsten var på 7231 tonn mot 8025 tonn samthe uke

ⁱ

fjor. I alt er det f1sket 18 744 tonn m·o1: 25 822 tonn i fjor og 27 805 tonn i 1948. Av fangsten er dert: hengif: 2546 tonn (derav lO tonn rotSikjær), saltet 13 364 tonn, iset etc.

2834 tonn, produs·ert 11 438 hl damptran; saltet van- lig 3259, .sukkersaltet 3973, hermetisert 4115, ise1t 1272, fros'set 450 hl rogn. I fisket deltar det nå 3666 båter med 15 097

~nann

mot på san11ne tid i fjor 4220 båter og 17 866 mann. Antallet av IandkjØpere er 291, kjØpefartØyer 101, trandamperier 67. Til stede i Lofoten 11. mars var 849 garnbåJter, 908 linebåter, 1866 j u'ksabåter og 43 snurpere med fØlgende andeler

i

den samlete fangstmengde: 8475 - 6871 - 3384 - 14 tonn. Fisken veier 390 til 470 :kg pr. 100 stk., leverholdighet er

^770-900

med tranprosent 53.

Fisket for Helgeland og SØr-TrØndelag var småftt og værhindret. ]\IIØre n1elder om ukeØkning på 317 tonn. Det var til dels goc:Lt garnfiske i Fellesdisrt:rik- tet utf.or Ålesund, lik'eledes snØrefiske. I Borguncl- fj orden var elet også bra. I alt er det fisket 866 tonn n1ot 1387

og

1528 tonn de to foregående år.

Landets samlete torskefisl~c

·har gitt 46 188 ;tonn mot 45 046 tonn

sa~mtidig

i fjor og 58

572

tonn san1- tidi·g i 1948. I år er det hengt 4943 tonn, saltet 32 176 tonn, iset etc. 9069 tonn, produsent 26 868 hl damptran, saltet 13 262 hl (derav

sul<~l{iers.

4723) rogn

samt iset og henn1:etisert 15 080 hl rogn. Tallene i

fjor var:

4237 - 13 220 -

27

599 - 23 630 -

12 709 - 15 378.

l(ystfisket for øvrig:

TrorrnsØ melder om uvær,shindring og ubetydelig fiske. Det ble i:nnbrakt 3 tonn skr.ei, 2,2 tonn hys•e, 1,6 tonn kveite, l tonn flyndre o,g l

^~tonn

uer samt reker. Andenes m·elder også om smått fiske, dog at det .er bedring i torskefisket i innevæu-ende uke (den 13. 1nars). Det ble ilandbr.a.Jkt 61 tonn torsk, l ,8 tonn sei, 1,5 tonn hyse og 0,5 tonn brosn1·e. On1

rusefisket

opplyses at en del .av de va!llHge fiskere er dradd til Lofoten, men at fisket ·er normalt for årstiden. I

^u~en rble det fØrt

40 000 k:g lev. 1torsk til T.rondheim, 25 000 kg til Bergen, mens en båt ventes til OsLo fra Helge- land den 15. mar,s. Fra

Møre

meldes .det om

^~godt

seifiske i .siste uke og noe vanskelig avsetning. Det er især :garnfisket på SunnmØt"e som k!æster så m1eget av seg. U:kefangsten i fylket var 615 !tonn, hvorav 5 tonn fjordtorsk, 486 tonn sei, 5 tonn lange og brosme, 24 tonn hyse, 87 tonn pigghå samt mindre men.gcler av andre fiske,slag.

^Jl!_[^ål^Øy

hadde en ukefangst på 397 ton. Pigghåfisket er 1godrt og noen garnbåter har allerede hatt fØling med S·eien på Bremangerfeltet.

Av partiet nevnes 3 tonn torsk, 22 tonn

~sei,

2,2 tonn, lange o.g brasme samt 3

⁷⁰

tonn pigghå. Om

^garnsei- fisket for Hordaland

opplyses at det faUer ujevnt, besrt

v~ed

Risken. I uken er det ov,er Be.r.gen omsatt om lag 100 000 kg fisiket for Utsira, Åkra, RØvær, Espe- vær og HLsken. Fta

^Sørlandet

meldes om liknende fiske ,som uken fØr med fangstl:inengde på 40 tonn fisk og 20 tonn .sild ( tatrt: Østpå).

.'? ekefisket:

Tron1sØ 11.111eLder onn bra rekefi<s1(1e med ukefangst 8000 kg, priser kr. 1,50 ;til 3 pr. kg. MØre hadde 2200 kg. På SØrlandet er ,rdmfisket avtakende. Ukefang- sten var 10-12 000 kg.

H

åbrandfisket:

Det tneldes om en ,e111kelt håbrandfangst på oa. 4000 kg i siste ul<'e. For Øvrig opplyses elet at .delta:ke1sen i fisket nå later 1til å .skulle Øke på igjen.

Selfa'11,gsten:

Mellon1 45 og 50 fangstskuter setter

i

dis1se dager

kursen for \Testeris.en, hvor fØrste f.angstdag som

k}ent er fa,stsatt til den 23. mars. FartØyene fordeler

seg med noenlunde jevnt ant,all .på Nord-Nor,ge

(Troms) og SunnmØr·e.

(3)

Rapport nr. 7 om torskefisket pr.

11/3

1950.

Kg. fisk pr. Anvendelse Lever Rogn

-

Uke- Tran- An- An- Total- Damp- til

Distrikt fangst 100 stk. fisk HL lever pro-sent fiske-· fark. tall mann tall fangst Hengt Saltet Fersk fross. tran annen Saltet Fersk tran m.m.

tonn sløyd tonn tonn tonn tonn hl. hl. hl. hl.

Finnm ar kvinterfiske 604 -

-

^- ⁵²⁶ ²²⁰⁴ ⁹²⁰⁹ ⁷⁹⁶ ⁶⁹⁸⁴ ¹⁴²⁹ ³⁸⁵⁹

-

¹⁴⁸³ ¹¹⁶¹

Troms ... 362 300-480 600-1200 45-55 107 741 7517 131 6194 1192 4418 - 1876 2382 Lofotens opps.d. . . 7231 390-470 770- 900 53 2)3666 15097 18744 ¹¹)2546 13364 2834 11438 ^- 3)7232 4)5837 Lofoten forøvrig} 503 350-500 750-1050 50-60 235

-

⁹⁴⁶¹ ¹⁴³⁰ ⁵⁵⁹⁶ ²⁴³⁵ ⁶⁸¹⁰ ⁷² ⁵⁾²⁶²¹⁶⁾⁴⁷⁸⁹

Vesterålen . . . · ·

Helgeland-Salten ... 16

- -

^-

- -

¹³⁸ ⁴⁰

^-

⁹⁸ ⁹⁰ ^'i) ¹² ¹¹⁴

Sør-Trøndelag .... 24 -

- -

^- ^- ²⁵³

-

¹⁵ ²³⁸ ¹⁷⁹⁾⁵⁴ 27 10)216

Møre og Romsdal. 317 350-400 770- 950 50-55 592 1626 866

-

²³ ⁸⁴³ ²³⁶ ^- ¹¹ ⁸⁾⁵⁸¹

- - - - -- - - -

Tils. 9057 - -

-

^-

-

⁴⁶¹⁸⁸ ⁴⁹⁴³ ³²¹⁷⁶ ⁹⁰⁶⁹ 26868 126 13262 15080

l

Sammenlikning med tidligere år.

Tonn sløyd torsk ^l Anvendelse torsk

År Finnmark Lofoten Helge-

Troms Lofotens forøvrig land- Vinterf.

l

^Vårf. opps.d. ogVester- Salten

ålen

l

7517

1950 til¹¹/s 9209 - 18744 9461 138

1949 - 12/3 6718 - 4358 25822 6416 172 1948 - 13/3 9839 - 9018 27805 9538 379 1947 - 8/3 7631 - 14733 54081 19802 494

1946 - ⁹/3

-

^- ¹⁰⁰⁰² ⁵⁴⁷⁴⁵ ¹⁵³⁰⁵ ⁵⁶⁰

1945 - 10/3 - - 2688 22386 7235 291

1944 -¹¹/3 2319

-

¹⁹²² ³²⁵⁴³ ⁷⁷⁸⁸ ³⁹⁹

1943 - 13/3 3831

-

³⁸⁰⁰ ¹⁸⁴²² ⁵⁷⁷¹

l

70 1942 - 14/3 3566

l

^- ^.5151 ³⁵²⁹²

l

9675 237

1941 - ⁸/3 5792 - 4438 20794 9120 142 1950 ... 2591

l

-

117871

⁴²⁷⁰

l

1971

l

32

1949 ... 1849 - 1096 5879 1539 44

1948 ... 2932 - 2255 6935 2387 98

Anvendelse biprodukter

l ...

:Es:l:a l=) :a

Ar ^{P-l ..el} s:l~ bns:l

....

_il)s:l ,!4 ...

s

^s:l ^t)~s:l ^b.O+l^ov ^b.O^04-J ^{s:l s:l}il) o ^;±::s:lro o ^~^il)^b.Oo o o ⁱ²

ⁱ⁵

ro Ill :> s:l ro li=i~ ~.~

~~ ~ro~ ^~

....

^{U) ....} ^{~ ~}

....

en

1950 til¹¹/3 26868 126 113262 150801 2546 133641 2834 1949 - 12/3 23630 7 12709 15378 2526 9897 13399 1948 - 13

/s

26056 1887 10270 22257 1704 18767 7334 1947 - 8/3 55081 3662 28807 24363 10394 35453 8234 1946 - 9/3 42984 1896 41808 16350 13526 35424 5795 1945 - 10/3,16809 264 9208 16893 1920 6416 14050 1944 -¹¹

/s

17661 165 7620 28579 3345 9415 19783 1943 -¹³

/s

10139 1335 7268 15511 647 1621 16154 1942 -¹⁴

/a

212551 412 18065 19054 28791 16951 15462

l

1941 - ⁸/3 19237 400 10259 16861 4966 9823 6005 1950 .... .

1949 ... ..

1948 .... .

- l - l -

^l ^-

l

^457129761

- - - -·- 580 2272

- - - - 416 4692

837

l

3027 1827

Møre Fersk

Nord- Sør-

og Tils. Hengt Saltet og Trøndel. Trøndel. Romsdal tonn tonn fross.

tonn

l

- 253 866 46188 4943 32176 9069

-

183 1387 45056 4237 13220 27599

29 436 1528 58572 3530 31667 23375

141 963 820 98665 14114 60136 24415

142 1107 1355 83216 111223 52203 ]4790

- 1038 1259 34897 24·50 7582 24865

24 606 752 46423 3691 10658 32074

- 40 377 32311 1046 2838 28427

64 663 1082

l

55730 3713

l

22244 29773

42 320 1177 43625 6773 19036 17816

1000 stk.

l

-

l

62

l

229

l

10942

11

1171

l

7627

l

2144

-

⁴⁴ ³⁶⁹ ¹⁰⁸²⁰ ¹⁰¹⁰ ³⁰⁹⁹ ⁶⁷¹¹

9 127 470 15213 910 8196 6107

Lofoten

l ... ...

~ ~:~

^l^{100 stk.} Deltakelse

Pot ..el s:l..c:l Kg fisk

s

^~=l ^b./)4-J _W

_~ _l

_sløyd ^{pr. hl}

Kjopo

l Fl~ l l ~ ^j

o il)

ro ro ~~

~.b ^{~ ~-<} fisk veier lever fart. fark. F1skere ~ 8

rJ> p.

11438

l

⁷²³² 58371 390;470 770/900 101

l

³⁶⁶⁶ ¹⁵⁰⁹⁷ ⁵³

15573 9680 8969 410/450 865/970 176 4220 17866 50 12089 7858 11448 380/410 860/960 218 5030 19988 50 33486 19968 11248 350/420 810;940 256 4991 18453 51 28717 36646 8429 363/409 800/900 127 5481 20128 50 11450 7566 11942 360/400 820/950 54 4284 19508 49 12872 6200 22561 340/420 940/1084 37 4434 16192 48 5722 5619 11764 367/415 1114/1275 80 3848 15355 43 11937 14564112141 300/420 1900/1390 84 3994115377 38-48

7800 6636 8676 400/550 800/1270 ^l 59 3647 13628 43-55 1000 stk.

l l - l

2) Herav 849 garnbåter, 908 linebåter, 1866 juksebåter, 43 snurpere, hvorav i Østlofoten 667/227/1415/43, Vestlofoten 166/533/450 og Værøy og Røst 16/148/1. Der er fremrnøtt 291 Jandkjøpere, 101 kjøpefartøyer og i drift 67 trandamperier.

3) Herav tungsaltet 3259 hl, sukkersaltet 3973 hl. 4) Herav til hermetikk 4115 hl, og frosset 450 hl. 5) Herav sukkersaltet 750 hl. 6) Herav til hermetikk 698 hl. 7) 3 hl lever oppgitt iset, 8) Til hermetikk 152 hl. ⁰) Iset 164 hl lever.

10) Herav til hermetikk 49 hl. 11) Herav 10 tonn rotskjær,

(4)

Nr. 11,

16.

^mars1950

Vintersildfisket pr. 12. mars 1950.

Dagsfangst Anvendelse

6/3 l ⁷⁽³ l ⁸¹³

l

^9/3

l

b) bl hl bl

Eksportert fersk .. 9 900 11 380 9 402 7 700 Saltet ... 5 480 5 691 7 195 4 330 Hermetikk ... 1121 905 l 013 165 Fabrikksild ... 12105 72 255 140 362 109 887

Agn ... ^- ^- - 1175

Fersk innenlands . ^- 833 410 855

I alt 28 606 91 064 158 382 124112

Fangstredskap:

Snurpenot ... 8 425 15 420 40 895 24150 Garn ...

..

^'

....

^{10 681} ^{73 744} ^{112 762} ^{92 942}

Landnot ... ^•^l^{• • •} 9 500 l 900 4 725 7 020 l) Omsatt storsild i uken 144 064 bl.

Ut- l nd

Spanjerne savner samhandelen med Island.

Av en arrtikikel i Morgunblaclid den 4. februar framgår det at det for en tid siden ble undertegnet en handelsavtale mellom Island og Spania. Tre islendinger reiste til Spania for å underhandle herom. En av dem, herr Guido Bernhoft, opplyser til Morgunbladid, ai de fØrst besØkte Bilbao. Der mØttes de med .noen fiskekj Øpmenn som hadde handlet med Island tidligere. Samtlige uttalte sin glede over at interes- sen for samhandel mellom Island og Spania nå hadde våknet på ny. Især var de vel tilfredse med at de nå på ny skulle få islandsk .saltfisk, som de mente var den beste fisken som kom til Spania.

Islendingene v.il særlig kunne rfå solgt .saltfisk, tran og hester til Spania.

Dårlig linefiske ved Island i år.

Til Morgunbladid ( 16. februar) er det kommet melding fra fiskevær.ene ved Faxafloi om a.t det er smått med fisk på de v'anlige fiskeplassene. Folk sier at det aldri har vær.t verre enn i denne sesongen.

På Aluanes gjorde 18 båter 15 turer hver og Æ.il(Jk tilsammen ba·re 825 tonn. I fjor fikk disse båtene 1170 tonn på l O turer.

En gjetter på at :bisken holder .seg hØyere oppe i sjØen og .innenfor silden, slik ,som .en ofte ser på bankene vest i

I

Økuldj upet.

V æret har vært bra men fisket dår1ig likeveL Dette gjel- der også line- og ·garnfisket ·for båJcle Keflavik .og N jardvik.

-

I alt Total AH

I alt storsild all vintersild 10/3 111/3-12/3 vårsild

til12/3¹⁾ vinter- 1949 sild til 13/3

':11 bl bl hl hl hl

1345 12 460 159 221 408 116 567 337 1224 713 3 755 3 380 131 256 464 901 596 157 l 283116 190 70 33 555 67 664 101 219 130 053 161 918 83 707 l 544 653 4 971129 6 515 782 2 773 732

815 - 7 770 77 479 85 249 69141

217 - 6 073 21 024 27 097 54 438

168 240 99 617 1882 528 6 010 313 7 892 841 5 535 193

79 040 53 080 638 525 3 212 415 3 850 940 2 767 373 88 255 44 847 1206 223 1927 614 3 133 837 2 406 226 945 1690 37 780 870 284 908 064 361594

Islands produksjon av frossenfisk i 1949 I henhold til en melding i den islandske pres·se ble elet i 1949 - ifØlge fryserienes salgssentral - i. alt produsert ca.

30 000 tonn hurtigfrossen fisle Av dette parti er ca. 2000 tonn usolgt.

Den sol1gte fisk ,er ikke i sin helhet avskipet ennå. I disse dager sendes således 700 .tonn til U. S. A. hvor fros- senfiSikmarkeclet for tiden skal Ligge bra an (meldingen da- tert 18. februar).

Italiensk firma går i gang med torskefiske på Nyfundlandsbankene.

Far.tØyene »Genepesca I<< og Genepe.sca IV<< avgikk fra Livorno den 11. februar for å drive torskefiske på N yfund- lanclsbankene.

Firmaet Genepesca har som kjent tidligere drevet tOl·ske- fiske med trålere i arktiske fa:rvann, men ikke på Nyfnnd- lanclsbankene. Firmaet~ anlegg i Livorno ble bombet under krigen og det mi.stet 9 .skip. Nå etter 4 år·s forl~p etter krigen er firmaet restituert og det uttales at det står mek.tigere og sterkere enn fØr krigen.

De ovenomtalte skip på 1400 og 1600 tonn er nye og er blitt by1gge.t i Trieste i elet vesentlige for amerikanske låne- midler. De er bestemt for torskefiske og elet ene er også utstyrt med fryseanlegg. Fangsten under wrene til Nyfund- landsbank,ene, .som antas å ville ta 4-5 måneders tid, .::kal imidlertid .saltes.

Svensk fiskerioversikt.

»Svenska Vastkustfiskaren« skriver den 25. februar at elet dåd,ige utbytte av notfisket de s·is.te ukene, har bevirket at de som drev det har .sluttet av og lagt om til trålclrift enten etter sild eller fisk. I begynnelsen av februar gikk tre notlag fra Gravarne til Vest-Norge for å delta i silcle.fisket

(5)

Iland brakt fisk til Troms ø

mars 1950.

tiden l. januar-4. Fisk brakt i land i Møre og Romsdal fylke i tiden

Anvendelse Fiskesort Mengde

l Filet l Saltet !Hengt Iset

tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 338 108 70 154 6

Sei ... - - - -

-

Lange ... ^- - - - -

Brosme ... 9 1 - 6 2

Hyse

...

" ' . 309 202 97 7 3

Kveite ... 5 5 -

-

^-

Svartkveite ... - - ^- ^-

-

Gullflyndre

...

5 5 - ^- -

Smørflyndre ... 4 4 - -

-

Uer ... 16 16 - - -

Steinbit ... l - l - -

Annen ... 5 5 - - -

Reker ... 28 28 - -- -

I alt 720 374 168

1671

¹¹

285 hl lever og 94 hl rogn, hvorav 59 iset, 22 hermetikk, 13 hl saltet.

eler. Etter noen da.gers dårlige værforhold og landligge, ble yærforholclene bedre og de bohuslenske fiskere kunne dra ut og forsØke .seg i internasj anale .farvann. Til tross for at silclen for anledningen stod temmelig dypt ble elet gjort bra fangster. I ·midten av måneden kom to av fØlgebåtene til Danmark med over 2000 kasser sild, som ble betalt .med ganske gode priser. Også noen flytetrålere har gitt seg av ,sted til de samme farvann, men forelØpig er ingen kommet hjem .med fangst. N otfiskernes fangster ble tatt noenlunde på hØyde med .Bergen.

Sildefisket i svenske farvann .er nå .mindre utbyttegi- v.ende •enn fØr og en del fartØyer har lagt o.m til fisketråling i Kattegat.

De som driver .f,iske med line får nå mest torsk, mindre av hyse. Det klages .over at hvittingen ikke er å finne på sine vanhge plasser i år.

Det er i forhold til den samlete fiskeclel.takelse bare få båter som driver ,snur.revaclfiske i vintermånedene. Fang- stene har vært variable og fisket delvis hindret .av uvær.

De fleste .snurrevaclbåter har fisket på strekningen nord av Hirtshals .til nord av Hanstholmen. Noen båter har også gjort fiskereiser til Norclsj Øen med vekslende resultat. I et par tilfelle har båter måttet dra fra den ene fiskeplassen til den andre for å treffe på fisk. Tross at det er ganske få båter som fisker i disse farvann i vintermånedene er fiske- mangelen ganske påtagelig.

FisketilfØrselen til GØteborg har i alminnelighet vært knapp i vinter og prisene som ventelig •ganske gode, især på de mest ettertraktete sor,ter.

Rekefisket i Nordre Bohuslen har vært smått.

"Die Fischwoche" om den norske sildesesong Ovennevnte blad for 2. mars 1inneholder en notis an- gående den nonske fersksildsesong, hvorav det framgår at Norge i elet forlØpne å•r ekspol"te·r.te om ·lag 65 000 rt:onn

l. januar-4. mars 1950.

l

Saltet!

H~f:e·jHengtl

^Guano

Iset

tonn tonn \ tonn tonn tonn tonn

Torsk1 )

...

432 430 2 -

-

^-

Sei, ... 1710 14961 144 67 3 -

Lange ... 35 32 3 - _- -

Blålange l . l • • • - - -

-

- -

Brosme ... 36 33 3 - ·-

-

Hyse ... 157 156 - l

- -

Kveite ... 3 3 - - - -

Gullfl., rødsp ... 6 6 ^- -

- -

Smørflyndre ... - -- - ^- _- -

Ål ...

- -

^- ^- -

-

Uer ... -

-

^- ^- - ^-

Steinbit ... 2 2 - - - -

Skate og rokke 36 36 - -

- -

Annen fisk .... 23 23 -

-

Håbrand ... 2 l -

-

- 1

Pigghå ... 796 722 ^- ^- - 7+

Makrellstørje .. -

-

^- ^- - -

Hummer ...

-

^-

- -

^- ^-

Reker ... 19 19 - - - -

Krabbe

. . . .

^~

. . -

^- ^- - - - -- -

-

I alt 3 257 2 959 152 68 3 75 Herav til:

Ålesund ... 1506 1506 - - - -

Kristiansund N. 536 536 ^-

- -

^-

Smøla ... 93 82 5 - 3 ³

Bud-Hustad 16 14 ^- -

-

²

Ona- Bjørnsund 47 46 1 - - -

Bremsnes

...

263 159 - 52 - 52

Haram ... 29 28 l -

-

^-

Søre Sunnmøre 487 326 145 16 - -

Grip ... 104 104 - - -

-

Kornstad ... 176 158 - - - 18

Lever 593 hl, rogn 43 hl.

1) Ålesund utenom oppsynstiden.

fersksild til Ty.skland for industriell bearbeidelse. I år holder nordmennene tros.s svært gode sildeifangster på et hØyt prisnivå. Silden koster 18 Dm. pr. centner.

År,saken :til denne dyre fersksildpris er å ,sØke i verdens- markedets i Øyeblikket gunstige stilling for sildemel. Silde- melprisen er s.teget betraktelig på verdensmarkedet, og rik- tignok hovedsakelig på grunn av .s.tore kjØ.p av U. S. A.

Der blir s,ildemelet anvendt til svineoppdrett. Et norsk eks- portkartell »La,get« erklærte under forhandlinger med tyske importØrer, at Norge på grunn av de hØye fiskemel priser ikke var særlig ·interessert i fer.sksildekspor.t ,til Tyskland.

T.il tross for de f.remragende nor.ske .sildefangster er elet for tiden ingen mulighet til å få s·ild til en billig pris fra N or.ge. Den nå værende hØye pris vanskeliggjØr i hØy grad avsetningen ,i Tyskland. Hittil ·er det bare blitt importert ca.

10 000 tonn femksild til industrien.

(6)

Nr. 11, 16. mars 1950

T aktet til Svalbardområdet og Grønland sommeren 1949.

Av Birger Rasmussen.

For fiskeriundersØkelsene i de nordlige farvann sornmeren 1949 hadde Fiskeridirektoratet leiet m/k

~?Varclholm«, hj~enm1ehØænde

i BØ i Vesterålen.

Skipet

avreist~e

fra Harstad 16. 11nai og 'l«om til Bergen den 20. n1ai om morgenen hvor elet med en gang begynte å gjØre klar for turen. Ekspedisjon en startet ira Bergen 23. ma'i og la kursen nordover.

Planen tor to1det 1949 gikik ut på at fØrst skulle områdene

v~ed

BjØrn Øya, Spit1sbergen og Østover i Barentshavet undersØkes. Siden :skulle :fartØyet ar- ]leicle ved Janl\d:ayen, Nord-Island og GrØnland. Tok-

Ekspedi sj onsfartøyet M/ K V ardholm.

Foto B. Rasmussen.

t~et

ble ledet av .fiskerikonsulent Birger Rasmussen, videre dehok teknisk assistent Wilhelm Rasn1ussen og kjemiker Kjelstrup Olsen i toktet.

M/k » Varclholn1« avrei,ste ir.a TromsØ 31. mai,

og

et hyclrografisk snitt fra Fruhohnen n1ot sØrspissen z:v BjØrnØya ble 'Påbegynt .samn1e dag. Etter at dette yar fullfØrt ble der rtatt fortlØpende et snitt over banken vest av BjØrnØya. Disse hydrografis1l{je snitt viste at varmt Adanterhavsvann hadde trengt fram nordover 'med ,ganske stor mektighet. På vestkanten av B j ØrnØybanken var det gode fisketemperaturer på eggen, hvor

t~emper.aturen

var 4-5

^o

C. Forholdene her på ·eggen vist.e 1en stor forandring fra tidligere år.

Både i 1946, 1947

og

1948 hadde vi funnet fOl·holds- vis kaldt vann her ute både i juni og j uH måned. For- holdene nå i år syntes mer å likne på de bra tempera- tur- og fi,s'l<'eforhold som vi hadde f. eks.

i

1938 og 1939. I .denne lokalitet ble der forsØksvis satt en linestubb på 1000 kr01k. Der var en 1nengde trålere Hl stede på feltet, særlig tyske og engdske fartØyer som vansil{leliggjorde linedriften. Fangs1ten på linen hle 193 torsk - mest småfallen fisk. Meningen var

å

fortsette å fiske

innov~er

hanken for å ·se hvordan

forholdet lå an der. Men da lin.espillet under innhiv- ningen gilkk i sty.ld{jer var dette umulig.

F.ra BjØrnØya ble der tatt

~et

hydrografisk snitt mot SØrkapp, hvor vi n1ØHe drivis,en ca. 50 n1il sØr av lcmdet. Vi :måtte gå v·estover

og

siden nordover langs Spitsbergen i en avstand av 40-50 mil av land lik•e til Tampen av I!Sfjordbanken, hvor drivisen sluttet.

Gjennom lØse s.tr.in1ler av is styrte vi inn Isfjorden til Longyearbyen, hvor de nØdvendige reparasjoner Me foretatt.

Den 9. juni ble fullfØrt ert: hydrografisk snitt fra Is- fjordens !munning v·estover Isfjordbatrken. På vest- 'kanten av Is.fj ordbank,en ble funnet bunntemperaturer

mellom 3 og 4 ° C., og mulighetene for tilstedeværelse av fisk .skulle derfor være de beste. Der ble sat.t en line langs bankkanten, m·en {.angsten ble bare en liten torsk. Der ble ybtrerlig,eæ satt en linestubb leng,er inne på ban:læn, m·en resultatet ble også her negativt.

Sannsynligvis hadde torsken ennå ikke truikke.t nordover til Spitsbergen fra BjØrn Øya. Senere på 'Somme- ren har imid1e,rtid både norsl{Je linefiskere og uten- landske trål•ere forsØkt å fi,sike både på de sØrlige og de ·midtre banker ut for V estt-Spit,sbergen, og har funnet at torsk var til stede. Fisket har

imidl~er,ticl

på dette felt vært hØyst variaJbelt. ·På BjØrnØybarrken hadde norske linefiskere ,innfunnet seg i midten av juni og de ,gjorde da 1til dels tilfreds,stillende fangster.

Dr-if,t.en på BjØrnØybanken har vært fortsatt hele som-

·mer,en m'ed vekslende held, men 1stort sett må fisket betegnes som lit,e tilfredsstillende.

I midten av juni ble der på Vest-Spitsbergen rtatt et hydrografislk snitt ov·er banken t'·tfor Ma·gdalena Bay på 79° 40' ntJrd. Det viste

~seg

.at også så langt nord var bunntempenaturen på bankikanten forholdsvis hØy.

FiskeriundersØkels.ene i de nordlige farvann i de

s~enere

år har vist at bankene ved Spitsbergen og ved Bj.ØrnØya om .sommer.en har vært dekket av forholdsvis kaldt vaJnn. På Spitsbergen har der i1l<Jke foregåt.t r:oe fiske i årene .etter krigen inntil 1948 på grunn av de dårlige temperaturforhold, og fisken synes i 'StØrre utstrekning å ha trukket Østover i Barentshavet. På feltene v:ed BjØrn Øya og Spitsbergen har der vært u betyde!itg n1ed fisk ,i dette tidsrom. I år synes det å h8. :skjedd en endring i di,sse forhold, samtidig med at varmer:e vann har trengt inn over bankene.

I dagene 17.-19. juni ·ble der tatt et hydrografisk

snitt fra BjØrnØya Østover

i

Baren,tshavet •mort: Skol-

penba:DJI<'en. P.å banlken Øst .av BjØrn Øya var bunnen

(7)

ennå dekket av forholdsvis /kaldt vann, mens det for Øvrig i Østhav.et

~synes

å ha trengt f.rwm

<et

stort volun1 2,v varmere Atlanterhavsvann. På selve Skolpenban- ken .syntes tem·peraturforho1dene å ligge v:el til rette for fiske og en del

f.~s!k:eforsØk

ble foretatt. Det viste seg at agnet sOtm vi hadde on1bord, nen1lig fetsild, var hlitt dårlig .på disse 3 u:kene vi h'adde hatt det ombord, og 1en stor del av dert må:tte kasseæs. Der

~ble

dog sat:t:

en stubb på 1500 krok på 180 meters dyp, hvor bunn- ten1!peratuæn var 2,82° C. Vi fiiklk her 52 tor.sk, mest 1småfallen fisk. :Sener.e ble 1s.att en annen linestubb 10 kvartrrnillenger in:ne på banken på grunnere vann. Fangsten ble her 83 tonsik, for det n1>es1te ·s'to,r fisk, men også .en bra del SlmåJtor.sk. Der var ingen fiskefartØyer å se på Sko1penbanken, hverken li'n

¹

efar-

tØy~er

.eller trålere. Trålerne fisket enda lenger Øst i Barentshavet ;bortover mot Nov aj a Sen1lja, ·m,en fisket

~ynes

å være megd variabelt og.så der. - Enkelte norske linefantØyer ·mddte gj.ennom radiotelefonen at de fisket 111ede på Kildinbanken utenfor Mur·mansk- kys·ten hvor de :gjorde bra fangster av meget stor tors!k. Inntrylcrket var at trålerne s.tor't sett hadde vanstkeligheter n1>ed

.å

finne torS'ken i år

i

Barents- havet. Sener,e .på sommeren konsentrer,te fisket seg mer på streikl1ingen BjØrnØya-Hopen og Vest-SpitrS- bergen.

Etter å :ha

fullf._ør~t

p.rt0gr:an1n1et i de nordlige farvann returnert•e » Vardholm« til TromsØ, hvor det ble gjort klar til ny

~tur.

I H.arlstad måt.te skipets masldn etterses samtidig son1 vi fikk montert •en tern1:ograf.

Den 29. juni kunne snittet Eg1gum-Jan Mayen på- begynnes. På dette snitrtet hwdde vi .et usedvanlig rolig vær, og .snittet b1e gj ennomfØ.rt i sin he1het. Over banken ved norskeky;s:t!en ble der tatt ;s1tasjoner n1ed 1

O

1cvwrtmils av6ta:nd, 1mens der på resten av 'Streknin- gen .til Jan Mayen ble tatt 'stasjoner n1>ed 50 ikvar:t-

;tuils avstand og ned til 1000 meters dybde. På over- farten ble der s,ett sild og hval i overflaten, således den 29. juni

i

posisjon 68° 55' Ø. 9° 15' og den 30.

juni stor fet !Sild og hval i posi1sjon 69° 20' ø. 5o 20'.

Selv om 'Vi så sild i overflaten fik:k vi intet utslag på ekkoloddet.

På over.reisen til Jan Mayen var det tet.t

tål~e

hele tiden, og v•i fikk heller ikke selve Øya i sikte. FartØyet fortswtte derfor uten stans cr:ned å ta

^<et

hydrografisk snitlt fra Jan Mayen til L:ang;anes på Island. Også på he1e denne rt:uren hadde vi .stille vær med usedvanlig tett tåke. Omtrent midt mellon1 Jan Mayen og Is- land hadde vannlagene minus-tem·peratur under l 00 m. Overflatevannet hadde den karalmeristi,ske blaklke farge hvi1ket skulle tyde på at drivis·en utfor GrØn- land sannsynligvis

~kke

var langt unna. I dagene 4.

til 5. juli ble ytterligere tatt 2 hydrografisike snitt ov.er

bank~ene

ved Nord-I·sland, 11e1nlig l snitt fra Revstan- gen nordover og et annet snitt fra K:!olbeinsskj ær.et in over mot Si,glufj ord.

Samrt:i:dig med vånt anlØp av Si,glufjord kom også m/k »Vartdal« inn. Denne

v~ar

leiet av Fiskeridir.ek- tor.a·tet for sildeunder,sØkel.ser under ledelse av fisker.i-

·konsulent

F~inn

Devold. Under oppholdet i Siglufjord ble der konfer.er,t 0111 de o.bservasj oner som var tatt på begge fartØyer.

Det var forutsetningen at fis,l<'er.ikonsulent Kristen- s·en skulle S•tØte til m/k » Vardho1m« i Siglufj ord. Han skulle være n1ed til GrØnland hvor :han 'skulle for.sØke snurpenot og .slepenot ombord på andre fartØyer.

Imidlertid var il<:ike konsul,ent

Kr~stensen

ankommet,

En linestubb er trukket på Banan-banken og fisken sløyes.

Foto B. Rasmussen.

og der ble sendt telegram til Norge. Mens v.i avven- kt svar giJdc båten ut på hankene på No,rd-Island hvor der ble fisket en torskeprØve på 300 fisk Da f1slær·ikonsulent Krisliensen

ildC~e

1kun.ne komme fØr den 12. juli ,ble kursen •satt n1ot Reykjavik. Konsu- lent Kristensen ankom :til Reykjavik med fly til av- talt tid, og aUerede samnl'e dag ble kur,sen lagt mot GrØnland. Den 16. juli var vi 10pp under Kwpp Farvel og kon1 inn

i

i.sbcuks.en. V,i måtte langt sØrov'er for å komnve rundt Kapp Farvel. Angående isforholdene henvi·ses for Øvrig til eget kapitel. Den 21. juli er vi blitt kvitt

~isen

og

[~om.met

opp på D,anas banke utenfor

Isblin~en

på

V~est-GrØnland.

Bunnt•empera- turen her var 'bar'e 0,17° C., ·m.en likevel b1e der fan- get l 00 !torsk med håndsnØre i lØpet av 3 timer. Der ble :tatt et hydrografisk. 1sni1tt over Danas-banke og likeledes ov·er

F.isl~enesbank

.lenger nord. På sist- nevnte banke var bunntemperaturen litt hØyere, nem- lig 0,94 o C, og her ble 'i

l~pet

av nat.ten fisket med håndsnØre ca. 600 torsk, n1.est ·Sn1åfallen mager fisk.

V,i kom t•il F(eringehavn den. 23. juli, hvor vi wnkret

(8)

Nr. 11, 16. mars 1950

opp v,ed den nye norske sttasjon. De videre under- sØ:k'elser ved GrØnla:nd ,ble foretatt 111ed det nye Færin- gehavn eller »Asgrikohavn« som basis. ·

På stcusjonen i A:sgriko!havn, son1 er opprettet av A/L Utrustbning. Ål·esund, san11men ·m.ed danske in- teress,ente, filkk vi kjØpe bunkers og agns·ild. I :de på- fØlgende uker b1e det 1gjennomfØrt fisll<ieriunderosØkel- ser og hydro.grafisk arbeid ·i farvannet nord for Fær- ingehavn, på Fyllasban1ken, Bana:nbanken, Lille Hel- lefi1slkebank og Stoæ Hellefiskebank. UndersØkelsene på V1est-GrØnland ble avslutbtet 10. august da vi gik:k fra Fær:iu1gehavn sØrover. EHer

^å

:ha rundet Kapp Farvd ble åer tatt hydrografi,ske snitt ut.enfor Linde- novfjorden på Øst-G.rØnland og lil<'eså utenfor Kapp To:rdenskjold. UndersØil<ids·ene her m·åtte avbrytes den 14. august på !grunn av

~isforholdene.

På hjen1- tm1en ble FærØy.<l!ne anl,Øpet på ,grunn av maskinskade.

Bkspedisj onen ble av.sluttet

i

Ber,gen 24. august.

Lov og ,.,,bestemmelser gitt i medhold av lov.

Forsøksfiske med sn·urpenot og S'J¹nkenot i Lofoten.

I medhold av Lofotlovens § 17 .endret ved lov av 10.

mars 1950 har Fiskeddepartementet utferdiget fØlgende bestemmelser for forsØksfiske med snurpenot og synkenot i Lof,oten:

»I iforsØksØyemed, for å få undersØkt i hvilken utstrekning fiske med .snurpenot og !Synkenot kan innpasses i Lofot- fisket, bemyncL~ges FiskeridirektØren for ses1on1gen 1950 å sette i ga:n:g forsØksfiske i Lofoten med snurpenot og .synkenot etter fØlgende regler :

1. Det iJllng;åes kontrakt om forsØksfiske med 50 snurpenot- br.uk og 10 synlænotbruk. Antallet forsØksdeltakere kan med depar.tementets godkjenning Økes hvis dette er mulig og anses Ønskelig for å oppnå best mulig resultat av forsØksfisket.

2. Til forsØkene ·skal ny,ttes velskikkete og vel utstyrte far- tØyer med 1godt vedlikeholdte redskaper. Når det gjel- der f1or•s·Øksfiske med .snurpenot .skal disse krav opp- fylles:

.a. Det må nyttes to fartØyer, ett hovedfartØy og ett hjelpefartØy. HjelpefartØy-et skal være minst

35

fot o.g ha minst 25 HK motor.

b. Ett av diartØyene ,skal ha ekkolodd.

c. Hovedfa.rtØyet må være utstyrt for snurpenotfiske (med dekksnurpe) med nØdvendig vinsj eHer sp.ill f.or ·innhiving og arbeid med 1·edskap og fangst.

d. FartØyene må være utstyrt med godt vedlikeholdt sei- eller torskesnurpenot med dimensjoner ikke mindre ,enn 27 X 180 favner.

e. Fa.rtØye.ts fØrer eller notbas må tidligere ha deltatt i og være kyndig i snurpenotfiske.

f. Under bruk av synkenot står det fritt å ny.tte ett eller flere maskin drevne fartØyer,

Bygningen i Asgrikohavn som, inneholder trandamperi og mekanisk verksted. Foto B. Rasmussen.

Forts. neste nr.

g. FartØyet .som driver forsØksfiske skal på f01·masten fØre et lett synlig flagg for å tilkjennegi at de fisker med notredskaper.

h. Under forsØksfisket kan ikke noen av far,tØyene drive med faststående redskaper.

3. ForsØksfiske tar til fra det tidspunkt Fiskerideparte- mentet bestemmer.

4. Et utvalg bestående av utvalgsformannen og en representant for Fiskeddirektoratet og en representant fra Norges Råfisklags .salgs.styre, så v.idt mulig i samråd med ett eller flere av de ordinære utvalg, kan:

a. bestemme tidspunktet for utsetting av faststående nattredskaper etter at forsØksfisket med nØter er begynt,

b. bestemme .tidspunktet ·for utsetting og opptaking av nØter. Herunder kan utvalget tillate at håving som er påbegynt fØr dette tidspunkt kan fm·tsettes inntil et bestemt klokkeslett,

c. treffe andre nØdvendige 'regulerende bestemmelser for å s,ikre .orden på fiskefeltet o.g hindre kollisjoner mellom nØter og andre redslmper. Slike bestemmelser ska1 straks innrapporteres til Fiskeridepar.temen- tet gjennom Fiskeridi1rektØren, o,g Fiskerideparte- mentet kan endre eller oppheve bestemmelsene.

Utvalgets bestemmelser går f,oran vedtekter utferdiget av de .ordinære utvalg.

5. Utsetting av snurpenot må foregå til styrbord. Med setting til styrbord menes at :settingen begynner til ven- stre· -'pr rEiskestimen, slik at fartØye.t må svinge (runde noten ut) til .styrbord. Snurpef.artØyet skal som tegn på at setting av noten begynner g.i ·et langt stØt i flØyten.

6. Den .som fØrst tar til .å sette ut sin not og Æortsetter med det uten usedvanlig opphold, har rett til det hav- område noten krever eller vil omslutte. ^B~gynnerto eller flere lag å sette ut 'sine nØter samtidig, har de like rett.

(9)

1landbraktfisk til Andenes i tiden l. jan.-4. mars 1950 .

.

l

^l

Iset Saltet Hengt

tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 783 171 487 125

Sei ... 979 244 676 59

Lange • • • • • t l • • • •

}

² ^- ² ^-

B1ålange ...

Brosme • • • • l l l . l . 32 - 9 23

Hyse ... 30 30 - -

Kveite ... - -

- -

Svartkvei te

...

^- ^-

-

^-

Uer • • l . l • . • . • l • • 3 3 - -

Annen fisk ... 3 3 - -

I alt l 832 451 1174 207

Lever kvantum 2 234 hl, hvorav utvunnet 1 070 hl damptran. Rogn 389 hl, derav 183 hl iset, 118 hl til hermetikk.

7. FartØyer .med ·snurpenØter eller .synkenØter som driver eller slepes har vikeplikt for faststående redskaper.

8. FartØy eller nØter må ikke pla.seres slik at de skader eller unØdig kommer i veien for f,iskere .som allerede har tatt til med ·sitt fiske. På felt hvor det fiskes med håndsnØre eller snik er det dog tillat't å ,sette ut not når noten ikke .ringer inn flere enn to farkoster. Disse må i . så fall ta opp :sine redskaper, men har krav på et rime- lig vederlag i form av fisk som i mangel av minnelig overenskomst fastsettes av nærmeste .oppsynsbetjent etter skjØnn.

9. N otfiskere som overtrer noen .av foran nevnte bestemmelser eller bestemmelser som er gitt i henhold til punkt 5 eller som ikke opptrer overensstemmende med god . skikk og bruk på fiskefeltet, kan av det under punkt 5 nevnte utvalg med Øyeblikkelig virkning fratas adgan- lgen til å delta i forsØksfisket med nØter. Utvalgets av- gjØrelse kan innankes for FiskeridirektØren. Anken har ikke utsettende virkning.

10. Overtredelse av foran nevnte bestemmelser og bestemmelser gitt i medhold av punkt 5, straffes med bØter i henhold til Lofotlovens § 17, og inndraging 'av fangst kan finne sted overensstemmende med ·strl. § 36.«

I de kontrakter som blir inngått med de uttatte forsØks- deltakere er det i tillegg hertil bestemt:

»Under ÆorsØksfisket skal de anvisninger og pålegig som gis av FiskeridirektØren eller dennes representant nØye etterfØlges.

Ved .siden .av ,at tilla:telsen til for,sØksfiske kan trekkes tilbake i henhold til punkt 9 i foran nevnte bestemmelser, kan FiskeridirektØren når som helst stoppe forsØksfisket når dette ikke drives .tilfredsstillende, når gitte pålegg og anvisninger ikke etterkommes eller det ikke anses hensiktsmessig eller ·Ønskelig å fortsette forsØkene.

Ilandbrakt fisk til Må l øy og omegn i tiden 1. januar -4. mars 1950.

l

^Herme-

Iset Saltet

tikk

tonn tonn tonn tonn

Torsk

...

⁷³ ⁷³ ^-

-

Sei • l • • • • l • • ~ l • l l 85 85 - - Lange • • l l • • • • • • • 19 19

-

^-

Brosme ... 24 24 - -

Hyse ... 41 41

-

^-

Kveite ... -

-

^-

-

Gullflyndre • • • • • l - - -

-

Skat~ ... 2 2 - -

Annen fisk ...

- - -

^-

Håbrand ...

-

^- ^-

-

Pigghå ... 2 427 2427

- -

Hummer ... - -

-

^-

Reker ...

- - - -

Krabbe ...

-

^-

-

_{- - - -}

-

I alt 2 671 2671 - -

Det skal avgis nØyaktig rapport over forsØ~sdr·iften på slik måte som FiskeridireldØren bestemmer.

ForsØksf}sket drives for egen regning og risiko, .og for- sØksdel.takerne disponerer .selv .over fangsten. De har ikke noe krav på noen godtgjØrels.e eller ga·ranti mot tap, .selv om forsØksfisket avbrytes etter bestemmelse av Fiskeridirek- tØren .

Deltakelsen i for,sØksf.isket gir ikke noen fortrinsrett for :framtiden til å få tillatelse til .notf1iske i Lofoten hvis det blir bestemt at deltakelsen i notfisket skal begrenses.<<

ForsØksfisket tar <til mandag den 13. mars.

Fisk brakt i land i Fin n mark i tiden l. januar til 11. mars 1950 .

Filet

l l

Fersk og

l

Saltet Hengt frosset

Torsk ... 9 209 1304 124 6 985 796

Hyse .. , ... 2495 2220 68 19 188

c: .

vel, . . • • • . . . 13

- -

¹³

-

Brosme

...

¹⁴⁰

-

^- ⁶¹ ⁷⁹

Kveite ... 165 165

-

^-

-

Blåkveite .. 1 1

- - -

Flyndre .... 69 69 -

- -

Uer ... 18 18

-

^-

-

Steinbit .... 84 80

-

⁴

-

I alt 12194 3 857 192 7 082 l 063 Leverkvantum 9840 hl, utvunnet 3859 hl damptran.

Rogn 2645 hl, hvorav saltet 1484 hl, iset 1126 hl og 35 hl fersk.

(10)

- i .

(\,)

tv

Norges utførsel av fiskeprodukter fra 1. januar til 25. februar 1950 og uken som endte 25. februar.

Fersk Fersk Frossen Frossen

Fersk Fersk Fersk Fersk brisling Frossen Frossen Frossen Frossen brisling Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk sild i alt vårsild storsil fetsild forfangst og små- sild i alt vårsild storsild fetsild forfangst og fisk i alt torsk lange sei hyse makrell kveite flyndre

sild sild sild småsild

· ·TOLLSTEDER - - -

-

- - - -- - - -, -- - - - - - -- - -

Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat.nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.

4031-35 4032 4031 4034 4033 4035 4041-45 4042 4041 4044 4043 4045 4051-16 4051 4054 4052 4053 407 406! 4064

tonn· tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Fredrikstad

...

^-

-

^- ^-

- - - - - - - - - - - - - ^- ^- ^-

Oslo

...

^-

- - - - - - -

^-

- - -

²⁹ ¹¹

-

^- ^13. ^- ³ ^l

Kristhmsand S. . ..

- -

^-

- - - - - - - - -

^l

- -

^-

- - -

^l

Egersund

...

- - - - -

-

^- ^-

- - -· -

^-

- - - - - - -

Stavanger ...

-

^-

- -

^-

-

²³²

-

²³²

-

^-

-

¹²

- - -

^-

- -

2

Kopervik •...

-

^-

- - - - - -

^-

- - - -

^-

-

^- ^- ^-

- -

Haugesund ... 1180 1151 29

-

^-

-

¹³⁸

-

¹³⁸

- - -

23 8

-

^- ¹² ^- ^-

-

Bergen .•.. · ... 18 268

-

^{18 268}

-

^-

-

⁹⁷¹ ^- ⁹⁷¹

- - -

²¹⁹⁹ ⁵⁴⁷

-

⁴⁹¹ ⁷⁴⁴

-

⁴⁶ ¹⁹

Florø

...

3 764

-

^{3 764}

-

^-

-

⁹³ ^- ⁹³

- - -

^-

- -

^-- ^- ^- ^- ^-

Måløy ... 1826

-

¹⁸²⁶

-

^-

⁶⁰⁹ ^- ⁶⁰⁹

^- ^- ^-

⁶⁹⁶ ⁵ ^-

^-

²³

^-

^l ^l

Ålesund ... 3 384 - 3 384

-

^-

-

⁴¹⁹

-

⁴¹⁹

-

^-

-

³⁴⁰ ⁵⁵ ^- ⁵ ⁵² ^- ² ⁴

Molde ... 4 -

- -

^- ⁴ ²⁵ ^- ²⁵

^- ^- -

^l ^- ^- ^- ^- ^-

-

^-

Kristiansund N.

.. - - - -

^-

-

¹¹⁶ ^- ¹¹⁶

- - ·-

¹²⁶ ¹⁷ ^- ^- ⁴ ^- ² ⁴

Trondheim ... 57 - 57

- -

^- ²⁸⁶

-

²⁴⁷

-

^- ³⁹ ³⁹¹ ⁶⁶ ^- ¹⁶ ²⁴⁰ ^- ³⁶ ²⁴

Bodø ...

- - - - -

^-

- -

^-

- -

^- ⁹ ^- ^- ^-

-

^- ⁷ ²

Svolvær ...

- - - - - - ^-

^- ^-

^-

^- ^- ⁴³⁹ ²⁰⁷ ^- ⁷⁷ ⁴³

^-

¹⁸ ¹⁶

Tromsø

....

^,

...

9

- -

⁷

-

² ^lO ^- ^- ^lO ^-

-

⁶⁴¹ ²³⁴ ^- ^- ²²² ^- ⁷⁵ ⁴

Hammerfest ... -

- - - -

^- ^·- ^- ^-

- -

^- ²⁰² ⁷ ^- ^- ¹⁵⁵ ^- ¹⁶ ¹⁶

Vardø ... -

- -

-

^- ^- ^- ^-

-

^-

-

⁹³ ^- ^- ^- ⁹² ^- ^l ^-

Andre ...•.. , - -

- - -

^-

- -

^-

-

^-

-

⁸⁸ ²⁸ ^{- ·} ⁵ ⁷ ^- ³⁹ ⁸

I alt.~ 28492 1151 27 328 - - 7 -^{1 -} 6 2 899 ^{- - -}2 850

--w

^{- - -} 39 5 290 1185 ^{- - -}

- 594

1607 ^- 246 l 102 I uken~ 4290 lT51 - - -- - - -

1392 - - -

1392 ^{- - -}- - -

1550

-ml-=----r53

⁵⁹¹----=-~~1 31

3139 - - ^-

-

^-

-

^-

•) På grunn av korreksjoner og avrunding av tallene til nærmeste hele tonn vil summen av uketallene ikke alltid stemme med tallene for ti alte. Dessuten vil oppgavene fra noen av de nordligste

poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppgjørets slutt. Utførselen blir i slike tilfelle ikke tatt med i uken, men kommer bare med i tallene hittil i år.

M

Kr.

Tr(

B

s,

T:

TOLLSTEDER

~drikstad

...

!O

...

istiansand S. . ..

ersund

...

Lvanger ...

pervik •...

ugesund .•...

rgen .•...

1rø

...

løy ...

~sund ...

Ide ...

istiansund N.

..

mdheim ...

dø •...

>lvær ...•.•..

)msø

...

mmerfest ...

rdø ...

dre ...••..

Fersk ål - - -

Stat. nr.

412

tonn -

- - - -

-

- - -

l

- - -

-

- -

Fersk uer - - -

Stat. nr.

409

r tonn

l

-

l

- -

-

- -

-

- - - - - - -

- -

2 - - -

Fersk Fersk Fersk brosme pigghå håbrand

- - - -

Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.

405s 4141 4142

tonn tonn tonn

- - -

-

- -

-

- -

-

- -

-

^-

-

^-

-

- 3

-

²²⁹ 53

-

- -

- 662

-

¹⁶³

-

^-

-

- 77 -

-

^l

-

^-

-

- - -

-

- -

-

- -

-

- -

- - - ^{1 -}

Fersk Fersk Fersk Annen fersk Frossen laks Steinbit rogn fisk fisk j alt

- - - -

Stat. nr.

Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 4055.57-59 Stat. nr.

4111 410 416 62.63.65.66 4171-31 8.112.13.15

- - - -

^-

- l - -

-

^- ^-

-

^-

- -

^- ^- ^-

- -

^- ^lO ¹³⁵

- -

^- ²⁸

- -

- - 311

- l 67 2 73

- - - -

-

^l ³ ⁶⁸

- - 38 20 359

- - - l

-

- 17 5 311

- -

⁷ ^l ¹⁶⁵

- - -

-

^{l 030}

- - 78

-

³⁴⁸

- ^- 104 - 75

- - 8 -

-

- -

^- ⁶⁰

-

^l ^- ¹⁰⁷

- - -

Frossen Rund- Frossen Rund- Frossen Rund- Frossen Frossen Tørrfisk Klipp- torske- frossen seifilet frossen hyse- frossen makrell annen tisk i alt fisk i alt

filet torsk sei filet ~

- - - - - -

4174.518.19

Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. _4202-4216 Stat. nr. ^Stat.m~

4171 420= 4172 4202 4173 4203 422 439-43

423-431 433-38

tonn tonn tonn tonn tonn tonn toxin tonn tonn tonn

-

^-

-

^-

^- ^- ^-

^-

-

^-

-

^-

^--

^- ^- ^-

^- ^-

-

^-

-

^- ^- ^- ^- ^-

-

²

-

^-

-

^- ^- ^- ^- ^-

- -

-

^-

-

^- ¹³⁵ ^-

- -

-

^-

-

^- ^- ^- ²⁸

^- ^- ^-

-

^-

- -

^- ^- ³¹¹ ^- ^-

-

6

-

⁹

-

⁷

-

^- ⁵¹ ⁸⁰⁵ ³⁶¹

- -

^- ^- ^- ^-

-

^-

-

^-

-

- - -

-

^- ²⁸ ⁴⁰

^-

^ls-

136 l - -

-

^- ¹⁸⁵ ³⁷ ¹⁷⁰ ²^635-

- - -

- -

^-

-

^- ^-

-

82

-

¹⁴¹ ^-

- -

^- ⁸⁸ ⁶⁷ ¹⁹⁸⁷

117 - 23

-

¹⁷

- -

⁸ ⁷

-

401 235 215 105

-

^-

-

⁷⁴

-

^15S:

95 29 153 11 - l

-

^5'J ⁴¹¹ ^-

5 - 69 - ^-

-

^- ^l ¹¹⁶

-

- - -

^- ^-

-

^-

18 -

- -

³⁰ ^- ^- ¹² ^-

-

43

-

⁶⁰ ^-

-

^- ^- ⁴ ^- ^-

z ....

~

p>

g) 3

....

en

....

<O Ul o

36. årg. Bergen, Torsdag 16. mars 1950.

l •