Fi kets Gang
Utgiff av Fiskeridirektøren
Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.
36. årg. Bergen, Torsdag 10. august 1950. Nr. 32
A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr. år.
Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor ... Fiskets Gang"s telefoner 16932, 14850.
Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: .. Fiskenytt".
Fiskerioversikt for uken som endte 5. august.
Det var gode værforhold
iuken som endte 5. august og tildeles godt fiske. Fetsild- og småsildfisket har gitt tildels betydelige fang- ster på Nordmøre samt for Træna- Selvær
iNordland og endel mindre fangster i Troms og Finnmark. Brislingfisket har
iuken slått ganske bra til på de tidligere fredete områder ved Matre i Sunrihordl.
og i Indre Hardanger. Trålsildfisket på Fladengrunn beskrives som helst smått. Sildefisket ved Island synes hindret av værforholdene, dog har både snurpere og drivere fått endel fangster siste uke. Om fisket ved Vest- Grønland meldes at dette holder seg meget godt.
Bankfiset i nærmere farvann er ujevnt. Seifisket i Finnmark er ytter- ligere økende og det foregår likeledes endel fiske i Troms og Vester- ålen. Kystfiskeriene forøvrig går omlag som vanlig. Størjefisket har slått relativt bra til på strekningen Svinøy- Ona samt ved Kvan- hovden i Sogn og Fj. Makrelfisket er forholdsvis bra. Håbrandfisket er høyst variabelt.
fl etsild- og småsildfisket:
LØdingen taM 700 hl, Andenes 100 hl. A1lt er !evert til sildolje.
Fangstene i
Finnpwrk har vænt noe m·indre.i siste
·uke. Det
~erblitt [Elsket 100 hl fabr,i;lckvar·e på Jar- fjord i Varanger, 100 1hl ,på MehavnÆj ., 840 hl på Tana og 600 hl på Torslkenfjo11d .i LaJksefjord. Sil- den
il\1eharvnfj ord og Tana er .sakevare. I Troms ble det taM fØlgende mengder fa'brikkvare: K vefj ord 50 hl, Grart:angen 100 hl,
Malang~en1500 hl, Mefjord
iSenja 300 hl og Ramfjord
iTron1S.ØJ!sund 1030 hl, tilsaJmm,en i uken 2980 hl. I
]yordla·nd hatr det vært rilæ sildef.orekon1s·ter på havet uttor Træna-Selvær og !begunstiget av de
~godeværforhold har det fore- gått et ganske godt snurpef.is:ke. Uke.fangsrten på fel- tet, som og:Så omfatt.er li1tt gannsild var 21.500 hl.
Silden ·er 'lilandingsvar·e. Dert.i1l ble det .på Efj ord
iI distr,ik~tet
Buholm•srålsa-Stad har det foregått et
m~indr·efiske på feltene ved Stj ,Ørna og et ganske 'betydelig fiske på N ordm.pæ Æ.ra T.alg·s j ,Øen .innover rnot Vånje,Øra. Silden htolder overveiende stprrels·eil1 18 •stk 1pr. kg, og ·er således Æor Ht·en t.il sa1toing, men
dy.pper.lig :sildolj,erå!stoH. Fang:stene ·er blandings- vare. I :uken ble det opptatt 7043 hl smfus:i.Id, hvorav
·eksp. .fer·sk 55, hern1etikk 456, sildolJe 4278, agn
1758, fersk inu1enlmds 196 hl. Av f.etsild rvar opp-taket på 18 005 hl, hvorav salt& 423, til hern1etikk
159,
s~iLdolje16511, a,gn 796 og fer·sk innenlands 116 hl.
S,Ørf;or Stad har det ikke foregått noe :s1i:ldefiske a·v he tydning.
353
Nr. 32, 10. august 1950
Brisling.fisket:
På de
rt~idlig·,ere1i se:so.ngen fr<ede,te :fe'lter
iIndre IIardwnger og Mart:re har det ·Uitviklet 'S·eg · et ganske .bra 1bdslingfiske med til dels gode 'indiv.iduelle fang- .ster. Det er tilsMnmen
iuken stengt ca. 20 000 skj ., hvorav om la:g % u I-Iardanger på Sitrekningen Kin-
sarv~ik-R,ingØy.
B<ri'sl,ingens ikvali.tet og stØrrels.e
~ergod.
5~ildefisket
på Fladengrunn:
Fra Haug,esund rfremhok1es det a<t trålsildfisket hit- til ha;r vænt 1S1111å:tt.
~Det·er en ·enkelt båt
m~edsærskilt kl·wrftig :ma:skin og utstyr so:n1 hatr få;t;t gode eUer bra fangster,
m~ensde Øvrig,e heller har lite. De,t ·er hi,ttil fisk,et og levert til .fry;s1ing 1646 hl, levert til
s~ildolj e 327 hl, ilandbrakt nundsa1te1: 1646 k'g, og sal1tret fersk- nippet 91 169 ·kg. Dette saltsi1dpar6 er beregnet å utgjØre 1095 hl f·ePsk:sikl, hvilket g·ir ·sam'let fangst
.på3068 hl.
Sildefisket ved Island:
D,en senest {o,rdig.gende rnelding f.ra vaktskåpet KN,M »Andenes«, dat. 4. augus,t lyder: S111urpefu1S1ket tirsdag enikelte fangster Lwngwnes-Gr,imsey 01pptil 300 tnr., onsdag !opptil 200 tnr. ujevnt. Torsdag intet dii<Ske på 1snurp. Onsdag garnfangster fra 15 til 30
~tnr..enkelte opptil 200 1:il1r. på lenken. Torsdag sam.me garnfi'S.ke. Tett Låke.
H~er.medskulle snurpe- fisl{let vætre begynt, n1en .senere n1eldinger
601ner moHwtt under'hånden tyder på at 'Værf01rholdene hol- der seg }evnt dårlige.
Fisket ved Vest-Grønland:
Det fDemho'ldes at torstkefi1sket. rfrem.deles .er 111-eget ,godt,
oga1t .fisken dessuten er stØr.re og fyldigere.
M·ens de til å begynne med h}enrfØrt'e swltfiskla·ster ,inneholdt 01pptil 12 pst. <Sn1åfisk, har det i de f,i·re siste lcusber rikike vært .stØrre prosent ·enn 2 a 2'1!2 pst.
s·måf.1sk. En går også ut fra at leverinnholdet i fisken ,som 1til å begynne n1·ed var ca.
lhl på 2000 kg med en ,tranpro'Sent
ileveren på 33, nå er :steget. I s.iste uke var det 4 av fisl\lefartØyene som tok opp
~sær;sk:iltkvei- ,tdils,læ med kveite1i111er.
Tidlig~erehar en [ått liH kveirte på 1tor:skelinene
ogi a1t er det hi<ttil levert 60 tonn til [rys.ing 1i Færin:g:ehavn. Det v,ecl siste ukes s'lutt inn:1astecle salttm·,sikpart·i .s·iden
fisk~atsbegynnelse var 4700 tonn, hvli'Hmt gjØr det sannsynlig rnecl en .sluttfangst .på mellon1 9000 og l O 000 :tonn saltlfis:k.
Bankfisket på nærm.ere banker:
F~isiket
på I,s.lanclsry,ggen
ogv,e,d FærØyane beskri- ves som delvi.s 1bra, mens fi·9ket på Tampen og Eg,ga
er tem1111elig· ujevnt. Etter lang fiskebid er det enkelte som ·er oppe .i 14-15 000 kg rundfisk og opptil 5500 l\lg kvei;t,e. Stort ;sea har en -inntryk,k av at for n1ange båter clelta,r på Egga omkring Aktivnes.set. U·kens tilfØrsler på })/I øre) son1 også .inkluderer kystfisk, var på 870 tonn fer.sk vare og 47 tonn saldisk (Islands- ryggen, Fæ·rØyane). Av fisken nevnes 89 rtonn torsk, 66 tonn s·ei, 148 1t1onn lange, 6 rtonn blålange, 61 tonn lwosrDe, 23 tonn hy.s·e, 170 ,tonn kv,eite, 20 ,tol1Jn skate, hvorbil cliver.se Cl'nnen fisk.
NI ål Øyn1elder at det i uken ikke er t,ilfØrt bankfisk - hoveclsa:ke1ig bare kystfi,sk
m~edi alt 83 rtonn.
Andenes ·meLdm om vanlig delta.kehe og fiske. Det var 3 utror 'i uken. Ulmfangst·en var på 20 tonn, hvorav 3,2 t·onn lan.ge/bros.me, 3,3 tonn blåkveite og 3 tonn nor:Sik 1kvei.te samt 3 tonn uer. Fisket for Tromsø hadde ukafangst på 29
~tonnomt.r.ent ute- lukkende kysthsksorter.
S eifishet:
Fisket i Finnma1rk er yttedi,gere Øl{lende og ga i uken 1796,6 tonn mot 1537 tonn uken fØr. Av par- tiet 'ble 5 50 t10nn :hen:gt, 344 rtonn ,saltet og 902 tonn levert til fiskemd. I alt er de.t oppfisk;et i Finnmark 6479 tonn sei, hvorav hengt 2932, sa<lt:et 886,
til fiske-·mel 2637 tonn. Fra Troms n1e:lcles det om noe bedre utsi1lder for se•ifisket, n1en elet antas .ikike å være f,i.sket mer enn 300 ;tonn tils.am:men ry,ed utgangen av juli.
Vesterålen hadde i uken synkenotfa:ng.st på 2 tonn sei for Andenes. I BØ har det foægått en del fi:ske
påSkallen med fangster på 25 og 30 tonn - antakelig tilsam1nen rundt o.m
l 00 tonn i s·i's•te uke.Fisle et i Finmnark:
Inklusive ovennev,nte se.ifangst va1r ulmfang.st·en i Finnmark 2220 tonn n1ot 1930 tonn uken fØr. Det er noe bedre ·fangster av de .fleste sorter og gode uts.i:k- ter. Av fisken newres 57 tonn rtotis:k, 171 tonn hyse, 5 tonn brosn1e, 27,5 'tonn kve:iite, 13 tonn flyndre, 146 tonn
,g~teinihit,3 tonn blåkveite. Av steinbit er det nå i alt fisik.et 4258 rtonn, hvorav anvendt t.il filet 1685 t.onn. I Finnmark deltar 313 fartØyer m,ecl 1482 111ann
iclniften.
Annet kystfiske:
Av
kysd1i.s'ldangst~erfor TromsØ
ne:vne~s2,3 tonn torsk, 20 tonn s·ei, 1,,2 tonn hys,e, 2 tonn uer, Levencle- f,i:sklaget nrelcle.r on1 transport av 25 tonn levende sn1å-
~sei
t,ill Trondheim og 281:·onn tål Berg·en ri siste u:ke. For
1\11 ål Øykan nevnes 14 tonn torsk, 16 tonn ;sei, 2,3
Oversikt, forts. s. 362.
Fiskerinytt fra Syd-Amerika.
Ut-
landet.
Argenti11a søker t')'ske fiskerieksperter: Argentina som har planer om å opprette en fiskeribedr.ift i Patagonia har
·am11odet tyske .stats-embetsmenn om å være seg behjelpelig med å mØnstre 5 fiskeskippere og et begrenset antall er- farne fiskere. Det ,opplyses at det ifØlge planen aktes by1gget nye kaianlegg og frys.erier ,i Patagonia, samt a.t en vil sette i drift en :lilåte av s·to.re .fiskekuttere.
H ennetikkfabrikk i Chile får lån på visse betingelser:
En r.epresentant for Amer.ica.n and Foreign Enterprises Inc.
antyde.t i midten ·av april måned, at International Bank for Recons.truotion and Develo.pment hadde innrØmmet firmaet et lån på $ 850 000 (på .e.n betingelse) til by~gning av e.n fiskehermetikkfabr.ikk i overenss.temmelse med en fremlagt avtale med Ecuadors regjer,ing. En representant .for fir- maet befinner seg ·i Ecuador for å ordne med den ene betin- gelse, nemlig ·å .tilskynde Ecuador å ·ordne sin gjeld til aksjonærene i Souther.n Railway. Der.som dette .går i orden
·dl ·arbeidet I)Jå fabrikken bli igangsatt straks.
T'J'Sk-chilensk sa-marbeidsplan for fiskeri: I mars ble en •tys·k tråler på 300 tonn og 2 f,iskekut.tere utrustet .i Ham- burg for den lange reise til Valparaiso i Chile, hvor far- tØyene skal dr-ive fiske i chilenske farvann i 3 år.
Dette er en del av en tysk-chilensk samarbeidsplan, som er blitt utarbeidet av en eks,portØr og reder ·i Hamburg sam- men med et chilensk-sveitsisk industrisyndilmt, som vil -opprette et fiskeriindustrie1t foretakende i Chile. I omegnen til Val,paraiso vil det bli ,opprettet •s•tore fabrikkmessige an-
le~g som kan behandle 150 tonn råfisk om dagen. Det planleg.ges .en dagsproduksjon som opparbeider 50 .tonn fisk om dagen til hermetikk og 100 tonn .til mel. Det er imid- lePtid ikke •tatt noen endelig bestemmelse vedkommende an- leg.genes beliggenhet; denne beror på havne1nulighetene.
Byen Quintero er :sterkt tpå tale, da denne har 656 fot ledig kaiplas·s for mindre far.tØyer.
En del Hamburgerfirmaer vil .ta del i skipningene av utstyret t.il hermetikkfabril~kene, av fiskemelfabrikken etc.
Tyske •tek;nikere vil hjelpe til med å få o.ppby1gget fabrikkene.
Den chilens-ke regjering er sterkt interessert heri, ela Chile il~ke har noen fiskefa·rtØyer. Lange turer .til feltene vil ikke .bli påkrevd, da fiskebankene er å finne l.ike utfor den chilenske kyst. Fangstene vil blant annet omfatte små og store sardiner, sild, .stØrje (hvorav elet finnes mengder), vårhummer, som når en vekt av flere pund, bonito og haier.
Samtlige fangster vil bH tilvirket og solgt ,i Chile. Bare hermetisert •S•tØrj e vil bli eksportert rt:il Tyskland. ( Commer- cial Fisher.ies Review, mai 1950).
Fiskerinytt fra Cuba.
Kuba ha.r fått sitt f,Ør.ste havforskningssldp. Dette bærer navnet »Y ara<< og ble o.ppr.innelig bygget i 1893, men har i lØpet av 1949 undergått ominnredning .og reparasjoner til et Jws.tende .av $ 100 000. Nå er far•tØyet utstyrt med alt til
Nr. 32, 10. august 1950 faget henhØrende, derunder fi·skeredska;per og annet, hvor- med hydrografiske, zoologiske og ichty.olo.giske arbeider kan utfØres. Mannskapet er på 7 offiserer og 42 mann.
Den kubanske hummereksport skjer fremtidig kun •mot ekspor·tlisens. Dette gjelder også fartØyer som kommer til Kuba og kjØper av fiskerne, og fryser ,og kjØler ombord.
Di,sse far•tØyer, heter dert, be-taler ingen av de nasjonale :skat-
~ter eller avgifter og virker dessuten ,innskrenkende for
virl~s·omheten i lwbans.ke tilvirkeranlegg, fryserier etc. Det er tydeligvis dette man vil tillivs. ( Commercial Fisheries Rev,iew mai 1950).
r;ong Kongs fiskerier.
Disse ha.dde i 1949 sit.t bes•te år siden kr·igens slu.t·t i 1945.
I 1949 var mengden av fersklfisk •som 1ble soltgt på de regje- ringskont·rol.lerte .ma.rkecler 4 !ganger stØr,re enn i 1947. An- slagsvis sette.s den omsatte mengde •til 24 241 500 pund sam- menliknet med 16 242 000 pund i 1948 og 5 920 000 pund i
1947. Økningen i fiskeproduksjonen tilskrives gode fore- komster og bruken av junker med mo.tor, som er ·i s'tand til å nå fiskebankene og v-ende ;tilbake .igjen til havn uten hen- syn .ti,} været. I lØpet av året ble det installert motor i 10 junker, som hringer det .sambte antall moto-rjunker opp i 50.
( Commercia1 Fisheries Rev.iew).
Fiskerinytt fra Japan.
Den l. april i år ble fisk unntatt fra .p6s- og omsetnings- kontroll i Japan.
Gjenreisningen av fisket i forhold til elet lavmål det stod på i 1945 var den viktigs.te år.sak .til .ovennevnte. Fiske- procluksj,onen hadde e111 fremgang .fra l 810 000 tonn i 1945 til 3 113 000 tonn i 1949 . .Dette regnes om lag å være maksi- mumskvantumet, som kan fremskaffes fra de nå for Japan tilhtte fiskefarvann.
På grunn av den store betydning fisk har i javansk matvareforsyning har den vær•t u.nderla·gt rasjoneri.ngsbe- s·temmelser siden krigen tmntat.t i to p.røvemåneder - de- sember 1945 og januar 1946. Prisene steg vo.ldsomt i lØpet av disse måneder og kontrollen ble gjenopprettet prompte.
En alminnelig Økning i levnetsmiddeltilgangen syne-s å vær-e bevi•st .gj.ennom .relativt ·s·tabile næringsmid.cleltpriser. I lØpet av 1949 vi·s·te levnetsmiddelindeksen bare en sti.gning .på mindre enn l prosent. Hoveclva.repr.ise.ne steg med bare 7 ;pst., .grØnnsaker holdt se.g uforandret, mens kjØtt, me.ieri- produkter og fiskeprisene falt henholdsvis 15, 22 og 6 pst.
Tilvirkeranleggenes stZ:Uing: Fisketilvirkingsanlegg i 11 havner i Kyoto, Hyogo, Shimane, Tottori, Ya:maguchi, Hir-oshima og Osaka ble 1.not slutten av 1949 •inspiserte av .representanter for Natura} Resouroes Seotion of SCAP.
I alminnelighet fantes kjØleanleggene meget utilstrekke- lige hva kjØleprosesosen angår og !gjennom et minimum av utstyr. Noen anlegg er meget gamle og har vanskelig for å opprettholde en god sani.tær s·tandard. De fleste havner hadde planer om bygging av nye kjØleanlegg eller om ut- videlse av de eksisterende. Tilvirkerne var tilbØyelige til å undersØke og vurdere sit utstyr med henbliklc ,på fornyel-se eller rekonstruksjon. Økningen i utenrikshandelen ·Og Øn- sket om å s.tå .på like .fot med andre land er hovedårsaken til denne tendens. Den !StØrs.te drawback for fryseriindu- sh·ien er mangel .på kjenn skap .til de telmiske forbedringer .i
s~ste 10-år.
355
Nr. 32, 10. august 1950
Iland brakt fisk til Troms ø juli 1950.
tiden l. januar-29.
Økende fangst av industrifisk i New England.
Anvendelse Fiskesort Mengde
l
Filetl
Saltet !Hengt Isettonn tonn tonn tonn tonn
Torsk ... 454 131 77 230 16
Sei ...
...
65 2 - 12 .'ilLange ... - -
- - -
Brosme ... 26 l - 23 2
Hyse
...
336 225 100 7 4Kveite ... 32 32 - - -
Gullflyndre
...
42 42 - --
Smørflyndre ... 8 8
-
- -Uer ... 74 65 9
- -
Steinbit ... 80 5 75
- -
Annen ... 11 11 - - -
Reker ... , ... 148 148
-
- --
- - --
I alt 1276 670 261 272 73
426 hl lever og 122 hl rogn, hvorav 61 iset, 22 herme- tikk, 38 hl saltet.
Hemnetildda.brikker som ble inspiserte var stort sett i bedre forfatning enn fryseriene. De fleste hermetikkfabrik- ker var nyere enn k,Øleanleggene, ,fordi hermetikkens betyd- ning som ekspo.r,tartikl(el etter 1938 fremskyndet byggingen av flere ,nye anle1gg.
Fremgnngsmåten i hermetikkfabrikkene er temmelig ell.s- artet over hele Ja"pan. En uhyre mengde arbeide foregår med hånd, og det ofres alt for liten oppmerksomhet på kvalitetskontr.ollerencle forholdsregler, .så s,om koking og kvalitetsunders,Økelse av de oljer og sauser .som tilsettes. I de bes,Økte hermetildd.abri:kker ble det iakttatt et temmelig :stont antall s·teriliseringsprosseser. I bare noen få av dem var retortene ordentlig utstyrte med avlesningstermometre, kvikksØlvtermometre, trykkmålere og ventiler.
Bevaring av Stillehavets fiskeforekomster: En ameri- kansk fiskeridelega.sjon ventes til
J
a,pan for å fm·handle med japanske fiskerifolk med henblikk på o,pprettelsen av et pr.o- gmm for bevaringen av fisl~eforekomstene i .internasjonale farvann i Stillehavet. (Commercial Fisheries Review, mai 1950).Stor fiskeetterspørsel i Kenya.
En inspektØr for Kenyas saltvanns.f.iskerier npply,ser at Kenya kunne 1gj,Øre bruk av 100 000 tonn .fisk om året, mens ky.stfang.s·ten for tiden bare utgj ,Ø.r ZOOO ,to.nn. Det antydes imidlertid at bare •en liten del av ovennevnte kvantum ville komme til å bH brukt i fersk 'stand. Storparten ville bli fremstillet til kreaturf6r, gj,Ødning o-g ~tØrket fi.sk for forbruk blant de ·innfØdte.
Den uhyre forskjell mellom tLlgang og antatt etterspØr- sel .skyldes den stadige ,Økning i Kenyas ·europeiske nybyg- 'gerantall, og i hevningen av de innfØdtes levestandard, 1so.m har gj or't disse :si.ste .til betydningsfulle fiskekonsumen- ter. Hov.edårsaken til den store manko i for.syningene synes bhnt annet .å :skyldes ,at privitive fiskemetoder brukes på kysten. ( Commercial Fisheries Rev,iew, mai 1950).
If,Ølge »Commercial Fisher.ies Review<< fo.r mai 1950 blir elet ilanclbrakt stadig ,Økende kvanta av 1skrapfisk ( eJler wm elet benevnes .på dansk »inclus,tt··ifisk« ( tr.ash fish)) i N yeng·- lands.s·tatene og flere melfabrikker er bli.U opprettet i om··
rådet. Kapa·siteten for o·ppmaling av inclustrifisk i år antas if,Ølge Fish and Wildlife Se.rvice's lokale avdeling å dreie
·seg om 100 mill. pund.
Fangsten av ·industPifisk volder bekymr,inger blant ete som tenker på vedlikeholdet av bestanden, idet de frykter misbruk av y,ngre .spiselike fiskesorter. De,t mest karak- teristiske er mangfoldigheten av de sonter som er fremher- skende i fangsten. De viktigste ·siste vinter var »sculpin«, :skater, å1elwner, »g;oosefish<< og »1claylight«-flynclre, mens r·.Ød lys,ing .og hvitting var fr.emher-skende i fjor sommer og h,Øst.
Ny irsk fiskerilov.
Et nytt lovforsla1g vedrØrende de irske saltvannsfiskerier som ble fremlagt .i »the Dail<<, Dublin .for }(fort tid siden, går ut på å lette forbedringene i fiskemetoder, regulere innenskj ærsfisket, gi bedre besky.ttelse mot omstre.ifen,cle
~trålere og andre utenlandske båter, og tSlml .ogs.å frenrskaffe en ,bedre eksporthandel. Mr. D,il,lon, tSom er Landbruks- og fi:skedmister, treffer en ordning med Eires vepnete s·tyrker angående bedre fiske·rioppsyn, idet flere armerte korvetter skJa"l .settes inn på steder som kan tenkes å bli bes ,Økt av tyvfiskere og -utenla"ndske båter som fisker innenfm· gren- sen. I en ~ta:le ang. f,iskerisp,Ør.smål i »the Dail« antydet Mr. Dillon at fiskere som ikke sluttet seg til Sa1tvannsf.isker- ,n,es forening, som uncler-st,Øttes av regjeringen, kunne bli ute av 1stand til å i}.a"ndbringe eller .sd1ge .fis.k i Eire. Han .s.tocl i ferd med å foreslå for »the Oreachtas« å vedta, at uteluk- kende medlemmer av omtalte forening for fremtiden skulle tillates å br,inge 1i ,land fisk 1på Eires kys·t. Fi·skere som til- hØrte for·eningen og leverte sin fisk til denne skulle få en garantert pris og o111setningen ·s'kul.le overlates :Doreningen.
(The Fishing News 22. juli).
Portugal vil fiske sardiner utfor Fransk Marokko.
For delvi·s å erstatte de tap som et h,Øy.st utilfredsstil- lende hj emli~g •sardinfi.ske påf,Ør,te P.ontugal ,s.iste sesong går representanter for regjer.i.ngen inn for å få ·sendt av s·ted trå- lere .til områdene utfor kysten av Agadir i Fransk Marokko, hvor fisket har vist 'Seg å vær·e stort og forholdsvis jevnt.
R~gj er ingen ta.r likeledes .skritt f,or å .skaffe et hurtig- gående fart ,Øy med kj ,Øleanleg,g, som kan gj ,Øre det mulig å f,Øre fangstene hurttigst mulig fra dette område til Portu- gisiske hermetikkfabrikker. (Commerci.al Fisheries Re- view).
Utenlandsk fisk selges påny i Aberdeen.
I »Fiskets Gang« nr. 23 den 8. juni brakte vi en md- ding om at Fish Salesmen'•s Association i Hull nek.tet å omsette utenlandsk fisk og briti.sk fisk fra fjerne farvann, :som i.l<Jke var fisket av Aberdeen-båter. I »The Fi.shing N.ews« for 29. juli opplyses det at Aberdeens fiskehandlere nå kommer til ·å gj ,Øre om sin be!Slutning. Noen medlemmer av foreningen har 1presset på for å få fm·budet opphevet og
andre .synes at elet ha.r tjent ·sin hensil\:Jt ved å bringe regje- rin,gen beskjed om næringens vanskelige stil.ling i Aberdeen.
Fo1;budet .som ble .innfØrt 24. mai har aldri vært helt effektivt. Bare et par dager etter dets opprettel.se ble uten- landske fartØyer los:set på stedet. Selgere ·so1m va.r medlem- mer av foreningen avslo å selge fisken eller å skaffe kasser til den, men etterspØr,selen fra grossistenes side var så stor, at de f.r.emskaffet kass.ene selv, mens uavhengige selgere auksjon erte fisken.
Sildesalternes frykt.
Vi !gjengir etterfØlgende, ·som er :skl··ev.et av A. C. Demp- ster for »The Fishing N ew,s<< (29. juli 1950) :
»På et mØte [or Fraserburg·h Harbour Commiss.ioners uttalte ordfØrer H.
J.
Milne: »Dersom Herring I.nclustry Boarcl nå ville ·opplyse .om, hva de vil foreta seg, når salterne .når .gr.ensen for sine alloka.sj.oner v.ille j.e.g f,Ø1e meg langt 1)4ckeli,gere. << OrdfØrer M·ilnes engstelse! for ,silcl.ef.isket.s framtid deles fot· .tiden av samtlige ·som er knyttet til .nærin- gen. I alminnelighet antok en at årets salting kom til å ligge på om lag 350 000 tØnner, men da elet ble bekjent- gjor.t at Hen·ing B.oarcl bare kunne stå ansvarlig for 140 000 ble salterne alarmer,te. De hadde skaffet tØnner og kjØpt .inn forsyninger av ·salt til hØye priser - i mange til- feller for penger ·som var blitt lånt i ·bank, og nå blir de sittende med store mengder av be,gge deler ,på lager.Dessuten synes det å være ,små muligheter til at de kan f5 benytte sine lagre .i Eas,t A.nglia, ela elet i Øyeblikket ikke synes å være noen som vet hva som kommer til å skje når East Ang.lia-sesongen he:gynner. Fakti.sk er det likeledes tvilsomt om selv medlemmer av Herring Boarcl vet det som vil skje når grensene for a,Uokasj on ene er blitt nådd. Til tross for at Sir Frederick Bell setter sin lit til et nesten my.tisk an1erikansk k:ippersmarkecl er utsiktene f.or alle som er knyttet .til silden meget mØrke.
Selv om Hen·ing Bom·cl e.r alles sky·teskive kan ikke elet alene bebreide,s for s.ituasj onen. To verdenskriger og deres resulta.i1t, de ·europeiske lands Økonomiske s,tilling bærer hoveclskylclen .for vanskene. Men forholdene kunne vært bedre derosom the Btoard hadde tatt fatt på problemene med
~tØrre kraft og næringen ikke hadde vært så hårdnakket .konserva·tiv. Skriften på veggen var synbar så lang.t tilbake som i 1928, men de så den ikke eller Ønsket ikke å se den.
Sommeren omtalte år forvoldte de bal·tiske st.aters ·innfØring av hØyere tollsat·se.r for britisk ~saltsild alvorlig bekymring.
Dengang ble elet i dette blad under,strelcet at markedene for saHs.ilcl stadig viUe bli innknappet, og at elet ville være tilrådelig om næringen tok til å eksperimentere ,for å finne andre fremstillingsn1åter. De ble også ti.lskynclet å konsen- trere seg mer om hjemmemarkedene. Noen av de ledende saltere bare lo av rådet dengang - likevel gjenstår det i dag bar.e et enkelt marked for saltsild" og elet et meget fattig et - nemlig det tyske.
Saltsi>lcl har aHtid vær't betraktet som billigmat, hvilket også har vært årsaken til dens vedvarende popula.ritet i de europeiske land, hvor leves•ta.nclarden ~allbcl har vært lav.
Med de nåværende hØye .produksjonsomkostninger her i landet ligger saltsild utenfor den tyske gj ennon1snittsfami- lies rekkevidde. De fleste ·tyske imp01··tØ,rer tapte stort på foregående sesongs East-Anglia-salts.ilcl. De pengene de be- talte silcle.n med var .lånte, slik at de ikke våger å ta noen ri.siko i år. Dette er derfor en av de årsaker, hvorfor Her-
N~3~ 1~ august1950 Ilandbrakt fisk til Andenes i tiden 1. jan.-29. juli 1950.
&
Anvendelse Fiskesort Mengde
l Filet !Saltet !Hengt Iset
tonn tonn tonn tonn tonn Torsk ... , ... 1019 23-f.
-
554 231Sei ... 1137 257 - 692 188
Lange • • • • • l • • l • •
}
45 22 - 14 9Blålange ...
Brosme
...
' 48 1-
17 30Hyse ... 54 54
-
- -Kveite ... 19 19 -
- --
Svartkveite • • • • • l 49 49 -
- -
Uer • l • • • • l . l • • • • 170 140
-
30 -Steinbit ... 22 - 22
-
-Annen fisk ... 8 8 - - - - -
-
-I alt 2 571 784 22 1307 458 Lever kvantum 2 533 hl, hvorav utvunnet 1172 hl damp- tran. Rogn 502 hl, derav 183 hl iset, 150 hl til hermetikk.
Ilandbrakt fisk til Må l ø y og omegn i tiden l. januar -29. juli 1950.
Anvendelse Fiskesort Mengde
l
s~ltetl
Iset Herme- 'Hengt' Fiske-
tikk mel
tonn tonn tonn tonn tonn tonn
Torsk
...
' 240 209 31 - - -Sei ... , . 1)718 344 40 76 30 228
Lange ... 255 125 130 - - -
Brosme .... 160 94 66 - -
-
Hyse ... 107 107
-
- - -Kveite,., .. 70 70 - - - l -
Gullflyndre 3 3 -
-
J- -
Skate ... 9 9 - - - -
Annen fisk, 1 1 - - - -
Håbrand ... 36 36 -
-
--
Pigghå .... 3 789 3 539 -
-
- 250Hummer ... 12 12 - -
-
-Reker ... 2 2
- -
- -Krabbe ... -
-
- - -- - - - --
- - - --
--I alt 5 402 4 551 267 76 30 478
1) Herav 53 tonn levende.
ring Board finner det nesten umulig å clis•ponere over som- merens ·sk01tske .silclesalting.
Men elet er også en annen .faktor, nemlig en ·som of.te blir oversett. Smaksretningen forandrer seg .i Ty.skland, og etterspØrselen går nå mer og mer i retning av fersk s.ild for ·tilvirking til de mange delikatesser, ·som tyskerne er blitt bekjent for.
Mens Herring Industry B.oard forlanger 102 sh. pr.
1tØnne cif. for ticlligfanget skotsk »matties« av tv.ilsom kvali- .tet1 holder •tyskerne på .med å ·Sette i stand f,låten til sitt eget
357
Nr. 32, 10. august 1950
Fisk brakt i land i M ø re og R o ms d a l fylke i tiden 1. januar-29. juli 1950.
Anvendelse Fiskesort Mengde
l
Saltet'H~:tt
!Hengt'Iset Fiske-mel
tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk1) • • • o • • o 1627 1237 390 - - - Sei ... 2)8 696 2 888 1676 79 3 392 661 Lange ... 3 533 637 2 896 - - -
Blålange ... 157 3 154
-
- -Lyr ... 62 62 - - - ~
Brosme ... 1238 278 951
-
9-
Hyse ... 612 611
-
1 - -Kveite ... 3)890 890 - -
- -
Gullfl., rødsp ... 18 18 - - - -
Smørflyndre ... 13 13 - - -
-
Steinbit ... 9 9
- -
- -Ska te og rokke 296 295 - - - 1
Annen fisk .... 88 87 - -
-
1Håbrand ... 256 255
-
- - 1Pigghå ... 1226 1138 -
-
- 88Makrellstørje .. 12 12 -
-
--
Hummer ... 81 81 - - - -
Reker ... 38 38 - -
- -
Krabbe • l • • • • •
-
- - - --
- --
- - - - ---
I alt 18 852 8 552 6 067 80 3 401 752 Herav ti]:
Ålesund ... 8 487 4 570 3 754 - 163 - Kristiansund N. 1281 1119 153
-
9 -Smøla ... 1408 252 46 - 1100 10
Bud-Hustad 537 285 224 - 13 5
Ona- Bj ørnsund 485 211 274
-
- -Bremsnes ... 2 747 465 156 52 1366 708
Haram ... 172 127 35 - 10
-
Søre Sunnmøre 2 521 919 1409 28 165 -
Grip ... 498 212 - - 286
-
Kornstad ... 716 392 16 - 279 29
Lever 6 083 bl, rogn 77 bl.
1) Ålesund utenom oppsynstiden. 2) Herav 366 tonn levende og 116 tonn på fryseri. 3) Herav 95 tonn på fryseri.
fiske. De a,kter også å prØve .seg fram med en ny 1salttype, som de venter seg meget av.
Hva kommer så ·til å skje med de mange tusen tØnner sild som Hen·ing Boar.d står til ansvar for. Kommer de til å bli lagret her i landet til de blir UJbrukbar.e, mens staten bærer tapet?
Desto hurtigere det :blir innsett at konsum av salts.il~
i s·tor målestokk er et tilbakelagt stadium, desto bedre. Det vil ·s.il<ikerl.i~g aMtid være ·et v.iss.t behov for sild behandlet på denne må:te, men aldri i tidligere tider,s proporsjoner. Andre og n1er velsmakende fratns•tillingsmåter må ute.ksperimente~
res og hjemmemarkedet må ettePstrebes 'På samme fantasi~
fulle måte.<<
Nyfundlands klippfiskbeholdninger.
IfØ.l.ge en meddelelse i »The Fishing News<< for 29. juli var Nyfundlancls klip.pHsl<Jbeholclning den 28. juni i år på 268 597 quintaler mo1t 72 992 quintaler samme dato i 1949.
I samme utgave av nevnte hlacl opplyses det at det fore~
gikk mege.t stor eksport av klippfisk fra N yfuncllancl i 1111a.i og juni, og a.t Ja,grene vil bli små når årets nye fisk begyn- ner å komme på markedet.
Ytterligere heter det i en annen notis at sammenbrud- det på fiskemarkedene har ska'Pt kaos f.or N yfundland. Over en fjerdedel av den arbeidende befolkning på 110 000 mann får understØttelse av ·offentlige midler.
Ennv1clere heter det a,t torsk blir styrtet i tusenvis utfor St.
J
ohn'·s. Selv den .store etters1=JØrsel fr.a fryseriene kan ikke rå med disse uforut.sette st,ore fangster.Korea.
Et av kri~gs.tapene i Korea er elet lån som Economic Coo- peration Aclminis.trati.on og the United States hadde avsatt til gjenoppbygg.in.gen av Koreas fiskerier. BelØpet anclro til
$ l 424 000, hvorav $ 603 000 var bestemt for nybygging av fiskefartØyer, (The F ishing News 29. jul i).
Det skotske sildefiske.
Associated Herring Merchants Limitecl har oppgitt fØl- gende tall vedkommende sahingen ,pr. 28. juli under elet
•skotske sildefiske : Lerwick 27 970 1tnr. (i fjor 28 722),
\Vick 4924 .tnr. (15 261), Fraserburgh 22 345 tnr. (7 073), Buckie 1075 tnr. (2160), Peterhead 5469 tnr. (4347), Stor- no>vay 10 026 tnr. (10 930), Kinlochbervi.e 882 tnr. (365), Ulla pool 8280 ~nr. (5670), P.eel 2600 tnr. (3255), Arclglass 1550 tnr. (774) - total 85 121 ·tnr. mot 78 557 tnr. samme dato i fjor. (F~shing News 5. august).
Nyfundlands klippfiskeksport.
N ærn1er.e deta.Ijer ang. den kanadiske regj er.ings planer ti.l stØtte for Nyfuncllands klippf.isknærin1g er .nå blitt hl- gjengelige. Således er ticLligere avtaler med Spania, P.ortu- gal, ItaHa o~g Grekenland bHtt forlenget med et år. Disse land vil ibeta1e i sterl.ing, som vil bli .innbetalt på Nyfund- lands gjeld til United Kingdom. Den kanadiske regjering vil dekke Ny[un,dlancl i doUans.
Dessuten har den italienske r.egj er ing samtykket i å re- servere $ 500 000 til innkjØp av Gaspe-behancllet kHppfisk.
Dette fine kvalitetsprodukt har ,i mange år vært meget po- pulært i MiJanodistrik·tet.
Andre forhandlinger pågår fremdeles for å sikre avset~
ningen av inneværende års fan1gst.
Nev,rfounc1lancl Associated· Fish: Exporters Limitecl har erldæ11t seg fornØyd med arrangementene og framholder at F.ederalregjeringens garanti på $ 6 000 000 vil rekke langt til utbedr.ing .av v.irkningen av forsinkelsene på .grunn av for.egåencle sesongs va,lutavansker. (The Fishing News 5.
augus·t).
Islands sildefiske.
IfØlge underretning fra F~sk.ifj elag Islands v1ar elet på Is~
land pr. 29. juli o,ppfislmt og levert til sildolj efabrild<er 157 294 hl ·O:g 61 saJ.ting 7497 hl JSi•ld. De korresQJon.derencle :tall i 1949 var 46 845 og 6298 hl.
Lov og bestemmelser gitt medhold av lov.
Midlertidig lov av 30. juni 1950 om eiendoms- rett til fiskefartøyer m. v.
§ l.
Eiendomsrett til fartØy som er innfØrt i re.gisteret over merkepliktige norske fiskefarkoster kan ikke gyldig erver- ves uten :tillatelse fr.a vedkommende depantement eller den dette bemyndiger. Det samme gjelder part i slikt fartØy og aksje eller andel i selskap som e.ier far:tØy eUer part som nevnt.
Unntatt fra bes:te.mmelsen i fØ.r.ste ledd er erverv ved arv etter loven.
Registr.ering av eiendomsovergang i skipsregis~teret og/
eller regis,teret :aver merkepliktige norske fiskefarkoster kan ikke f,oretas uten at det forelitgger slik 'tillatelse som nevnt i fØrste ledd. Heller ikke må auksjon6bud antas eliler
~stadfes,tes fØr slik :tillatlese er gitt.
Det~te gjelder dog ikke banker eller andre kredittins6tu- sjoner, med vedtekter godkjent av Kongen, når ervervelse skjer gjennom tvangsauksjoner for å redde en fordring som tilhØrer erververen og som detme har panterett for i fartØyet.
Vedkommende departement gir nærmere r.egler om in- nen hvilken tid og :på hvilk·en måte erververen må ha av- hendet fartØyet til personer e1ler .selskaper som .nevnt i § 2, punktene 1-4.
§ 2.
Slik tilla"telse s~om nevnt i § l, f:Ør,ste ledd, kan fortrins-
VlS gis ·til :
l. Fiskere som ikke dis~ponerer egne fartØyer, men som har drevet fiske i minst 3 år og fortsa~tt skal drive fiske.
2. Selskaper av enhver .art som ikke disponerer egne far- tØyer og hvor hovedinteressentene er fiskere som har drevet f,iske i minst 3 år og forts~aJtt skal drive fiske.
3. Personer .som :tidHgere har drevet f.iske i minst 3 år, og .som fortsatt har en naturlig ~tilknytning 1til fisker- yrket.
4. Personer .og selskaper til utskifting av fantØyer :som ved denne lovs ikrafttreden var innfØrt i r.egisteret over merkepliktige norske fiskefarkoster.
§ 3.
FartØyer som ikke er ;innfØrt ,i r~gi,s~teret over melde- pliktige norske fiskefarlmster, herunder nyby,gg;et fartØy, kan ikke nyttes til fiske- eller fangstvirksomhet dler inn- fØres i regis,teret uten tillatelse fra vedkommende departe- ment eller den dette 1bemyndiger.
Fraktefar~tØyer som er innfØrt ·i r~gisteret over merke- pliktige norske Hskefark:oster, kan .ikke nyttes til fiske- eller fangs.tvirks,omhe:t uten slik <tiHatelse .som nevnt i fØrste ledd.
§ 4.
Vedkommende departement kan gi nærmer~e forskr.if.ter til gjennomfØring av denne lov, og kan gi alminnelig dispen- sasjon for fartØyer under en v,iss s~tørrelse.
N·r. 32, 10. august 1950
Fisk~ brakt i land F i n n m a r k
i.:
tiden1.;
jan u artil 5. aug. 1950.
Anvendelse Fiskesort Mengde
Fersk og
l
Filet l SaltetJHengtl Fiske-frosset mel
tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk ... 34 995 1932 227 15 636 1) 17 200
-
Hyse ... 4454 3 644 76 29 2)705 - Sei ... 6 480 25 - 886 2 932 2 637
Brosme
...
341-
- 90 251 -Kveite ... 783 769 14 - - -
Blåkveite .. 235 4)229 6 - -
-
Flyndre .... 398 398 - - -
-
Uer ... 44 44 - - -
-
Steinbit .... 4 259 2 570 1685 4 - -
- - - -- -
I alt 51989 9 611 2 008 16 645 21088 2 637 Leverkvantum 44 375 hl, utvunnet 15 467 hl damptran.
Rogn 3238 hl, hvorav saltet 2040 hl, iset 1162 hl og 36 hl fersk.
1) Herav 544 tonn rotskjær. 2) Herav 2 tonn rotskjær.
4) Herav 9 tonn frosset.
§
5.
Forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestemmelsene i denne lov eller forskr·ifter utferdiget i medhold av loven eller medvirkning hertil s1traffes med bØter. På samme måte straffes forsØk.
FartØy som benyttes i ·str.id med denne lov ,c)g fantØy, part, aksje, dler ande1, .som er ervervet i ~str,id med loven eller verdien av disse, kan inndms ved dom hos den skyldige eller den :han har handlet på vegne av, uten at straffesak behØver å være reist eller ~å kunne reises mot noen.
§ 6.
Denne lov 1trer kraft l. juli 1950 og ,gjelder til 30.
juni 1953.
Forskrifter fastsatt av Fiskeridepartementet 30/6 1950 i medhold av midlertidig lov av s. d. om eiendomsrett til fiskefartøyer m. v.
l. Den myndighet .som i 1oven er :tillagt vedkommende departement skal ·UtØves av Fiskeridir·ektØren.
2. I medhold av lovens pgf. 4, 1gi~s dis;pensasj on for far- tØyer under 40 fot.
3. søknad om eiendomsrett til fartØyer som nevnt i lovens pgf. l må innsendes til FiskeridirektØren gjennom for- mannen i vedkommende kommuna.Jle fiskenemnd. Det .samme ,gjelder sØkna:der om registrering av tidligere umerkede fartØyer herunder nyby,gg jfr. lovens pgf. 3.
Kongelig resolusjon av 30. juni d.a. om lovbe- skyttelse for Sunnmøre og Romsdal Fiskesals- lag.
I. I medhold av § l i midler,tidig .lov om ·omsetning av rå- fisk av 18. juni 1938 sNal det være forbudt å tilvirke, omset<te ag/eller utfØre torsk, sei, hyse, lange, brosme,
Forts. s. 362.
359
w
Q\o
K
s
E1B Fl M y, Å Kt Tr·
B
s
T.
H V.
A
Norges utførsel av fiskeprodukter fra 1. januar til 22. juli 1950 og uken som endte 22. juli.
Fersk Fezsk Frossen Frossen
Fersk Fersk Fersk Fersk brisling Frossen Frossen Frossen F~ brisling Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk sild i alt vårsild storsa1 fetsild for:fangst og små- sild i alt vårsild stotsild fetsild forfangst og fisk i alt torsk lange sei hyse makrell kveite
sild sild sild småsild
TOLLSTEDER - - - -
Stat-nr. Stat-nr. Stat-nr. Stat-nr. Stat-nr. Stat-nr. Stat-nr. Stat-nr. Stat-nr. Stat-nr. Stat-nr. Stat-nr. Stat-nr. Stat. nr. Stat-nr. Stat. nr. Stat-nr. Stat-nr. Stat-nr.
4031-36 4032 4031 4034 4033 4035 404145 4042 4041 4044 4043 4045 4051-16 4051 40.54 40.52 4053 407 4061
tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tann tonn tonn tonn tonn tonn tonn
ed:r:ikstad
...
53- -
--
53- - - - -
45- - - - - -
lo
...
-- -
l- - - - -
-- - -
90 19 - - 28 - 15istiansand S. • .. 86
- - -
86-
11- - -
8 3 518- -
--
483-
:ersund
···
- --
- --
- -- - -· -
20- - - -
18-
1vanger ....•... 84 -
- -
- 84 1280 228 946-
106-
75 l- -
4 24-
1pervik •...•• -
- - - - -
162 37 125- - - - - -
-- - -
tugesund ... 14 302 14009 29 - - 264 901 356 545
- - -
273 27-
22 31 148-
rgen ••...•.••... 22 996 1538 20 856
-
91 511 2 520 229 2 291- - -
3 864 l 096-
503 953 - 230)TØ • • • • • • • • • • • • 5119 356 4763
-
--
304-
304- - -
l -- -
--
-lløy ...•... 2 297 471 1826
- - -
l 002 152 850- - -
1365 28-
4 45-
38esund •... 4102 241 3 861
- - -
2 620 510 2110- - -
1419 224-
101 314-
166tlde •...•. 53
- - - -
53 325-
245- -
80 16 5 - - 6-
4istiansund N. 50
- - - -
50 637 - 637- - -
287 26 - - lO - 23ondheim •.•... 143
-
57- -
86 655-
571-
- 84 881 116 - 16 308-
160dø ...•...
- - - - -
-- -
-- -
- 19-
--
l - 13olvær ...
- - - - - - -
-- -
--
714 316 - 77 96-
47oms ø ••••o••••• 9
- -
7-
2 lO-
- lO- -
1118 284 - - 353 - 213lDlmerfest ...•.. -
- - - - -
- - --
- - 369 7 - - 182-
87rdø ...••.••.
- - - - -
- --
-- -
- 208 --
- 104-
29,dre ..••..•...•. 190
-
--
182 8- -
--
- - 638 ' 34 - 5 13 435 108I alt.~ 49484 16 615 31 392 - - 7 -
359
1111- 10 427 l 512 8 624-w
114 167 11 920 l 2 183--=- --ns
2 448 1108 1133 I uken~-ru ----=---=- -=-
~ - - - -13 - -.----=-
- - 3 --w. --346 - .
-5--=---=---sl
109 . -~3.1Fersk flyndre
Stat. nr.
4064 tonn
-
8 l -5 -
1 224- -
7 13 -
31 168 5 54 88' 74 74 29 782 55 '
•) På grunn av korreksjoner og avrunding av tallene til nærmeste hele tonn vil summen av
uketallene ikke alltid stemme med tallene for •i alte. Dessuten vil oppgavene fra noen av de nordligste poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppgjørets slutt. Utførselen blir i slike tilfelle ikke tatt med i uken, men kommer bare med i tallene hittil i år.
Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Annen fersk Frossen Frossen Rund- Frossen Rund- Frossen Rund- Frossen Frossen Tørrfisk Klipp- ål uer brosme pigghå håbrand laks Steinbit rogn fisk fisk ; alt torske- frossen seifilet frossen h~ frossen makrell annen tisk i alt fisk i alt
filet torsk sei filet ~
TOLLSTEDER - - -- - - - - - - - - - - - -
Stat. nr. 4174.518.19
Stat-nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 4055.57-59 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat-nr. Stat. nr. 420.-4216 Stat. nr. Stat.nr
412 4()9 405s 4141 4142 4111 410 416 62.6s.65.6s 4171-31 4171 420~ 4172 4:202 4173 4203 -f-22 423-431 433-38 439-43
8.112.13.15
tonn tonn tonn tonn tonn
l
tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn
l
tonnFredrikstad
...
45- - - - - - - - - -
-- - - - - - -
-Oslo
... - -
-- -
18-
2 - 38 7-
9 -- -
- 22 2l
3Kristiansand S. . •.
- - - - -
l 3- -
31 17- - -
- - - 13 4-
9Egersund
... - -
-- -
l-
- l --
--
- - -- - - -
Stavanger ....•.•. 2
-
- 3 l 4-
- 31 351-
-- -
--
339 12- -
Kopervik •...
- - -
-- - - -
- 50- - - - - -
50- - -
Haugesund ••...
- -
- 40 2 l-
- l 347-
-- -
- - 347 - 63-
Bergen ••... 13
- -
335 222 150 9 105 24 261 67 4 26 46 14-
3 101 1453 1533:Florø •...•.
- - - - -
l - - - -- - -
- -- - - -
-Måløy ... l
- -
1201-
13-
5 23 119-
- - 10-
- 28 81-
90Ålesund ... l
- -
328-
6-
102 164 510 158 3-
51- -
185 113 440 8 584Molde •.•.•...
- - -
-- -
- - l 4 ---
- -- - -
4 --
Kristiansund N.
- -
- 137 - 11 6 18 25 1112 369 16 295 19 12- -
401 156 9 853Trondheim ....•.•.
- -
- - 1 101-
8 3 538 238 lO 83 51 17- -
139 60-
Bodø ...•
- - - - - - -
--
1584 532 285 419 109 31- -
208 - 48(}Svolvær •.••...••• -
-
-- -
--
118 6 1817 l 041 122 280 11 46 22-
295 767 -Tromsø
... -
2 -- -
37 -- 139 2 437 155 - 119-
72--
- 91 301-
Hammerfest •.•••• - -
- - -
- - 19 - 73 18 - - - --
- 55- -
Vardø •••••••••••• - - -
- -
l --
- 172 34 -- -
42- -
96 --
Andre .•..•... 2 - - -
-
8-
2 2 280 88 l 60 - 8 - 61 62 - -z
....00>
.!'=>
....
?
Ill s::
CQ c rn
-
....
co g,
o