l •
Ulgifl av Fiskeridirekløren
Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.
36. årg. Bergen, Torsdag 21. desember 1950. Nr. 51
Abonnement kr. 10.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 1 6.00 pr. år.
Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s telefoner 16 932, 14 850.
Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: "Fiskenytt".
Fiskerioversikt for uken som endte 16. desember.
Det var en god del uvær også i uken som endte 16. desember.
Sildefisket må beskrives som smått. Været har hindret, og mange fiskere har lagt opp. Av brisling har en hatt enkelte landnotfangster i Oslofjorden. Bankfisket fra Sogn og Fjordane og Møre var i det vesentlige vær hindret, dog er det blitt iland brakt forholdsvis meget pigghå til Måløy. Seifisket i Vesterålen har også i siste uke vært ujevnt, men stort sett noe bedre de siste dager. Fra Finnmark meldes at ukens fiske ble redusert på grunn av været, men samtidig meldes det om rike bankfangster. Om fisket langs kysten meldes det om adskillig travelhet i torskerusefisket. Ellers var det et forholdsvis bra fiske for de sydlige distrikter. Håbrandfisket ga forholdsvis bra
utbytte~
men få båter deltok.
Sildefisket:
V æret har hindret driften i siste uke. Dessuten står silden fren1deles dypt. En 'del1bnuk, især blant de som skal .delta i
v~intersil.clfisket,ha,r sluttet av dri.ften inntil videre. Det var ingen fangster i Finnmark i siste uke o,g i Troms ble elet fisket bar·e 780 hl Jor det meste i den s,Ørlige del av fyl'ket. Ukefangsten i Nord- land ble på 8370 hl, hvorav fiSiket på Eidsfjorcl 940, Ofoten 520
og Helgeland6910 hl. På Helgeland var det Rana og Vdsen som ga hovedbidra·get til ukens fiske. Silden leveres hovedsakelig til agn og herm·e- tikik. Samlet fangst i nordre distrikt, som inkluderer 302 hl, som ble fisket i R,Ørvikon1rådet, var på 9452 hl.
Også i siste uke har det foregått fiske på Hommel- v jkfeHet ·i S,Ør-Tr,Øndelag. Ukef.angsten var på 3283
hl, hvorav 3201 hl til hermetikk og 82 hl til agn.
Lenger sØr var elet int.et fiske.
Pr. 9. desember er elet fisket 299 108 hl fet- og forfangstsilcl, hvoray saltet 68 017, til herm·etikk 2902, sildolje 181 458, agn 36 054 hl mot i fjor:
220 299- 39 301 - 903 - 81 907- 37 277. Av
små~siLcl
·er det fis·l<'et 658 624 hl, hvorav saltet 13 404, hermetikk 173 366, sildolje 412 559, agn 38 170 hl mot i fjor: 837 189 - 7770- 158 657- 626 137 --- 27 007.
Brislingfisket:
Fra Fredrikstad opplyses elet, at ukefangsten av
brisling i distriktet er på 500 skjepper ansj osvak,
som er stengt .med landnot ved Skj elberg og Tors,Øy-
Jandet.
Nr. 51, 21. desember 1950
Banl~fisl~et:
Fra MØre tneldes det om .uvær og ubetydelig fiske.
U.kefangsten var på 61 tonn, hvorav 34 tonn snurpe- ianget småsei, 4 tonn torsk, 4,5 tonn lange og brosme, 6.5 tonn hyse, 7,4 tonn hå og dertil 1itt annen fisk og skalldyr. MålØy hadde ukefangst på 165 tonn.
Håfisket ga godt utbytte på tilsammen 150 tonn, dessuten nevnes 9 tonn lange, 4 tonn brosme.
Seifisket med gant
iVesterålen:
Fra BØ meldes det at .seifangstene denne uke på Ytteregga har vært meget ujevne på opptil 4500 kg.
Delt.a.kelsen i fisket er liten. Fr.a Andenes meldes det at fangstene på slutten av uken var jevnere og noe bedre, for eks. fra 400 til 6000 kg gjennomsnittlig vel 1800 kg. I ukens lØp ble det ilanclhrakt 266 tonn sei og ca. l tonn forskjellig annen fisk. Leverpartiet var på 340 hl, rognpartiet på 62 hl.
Fisle et' i
FinnmaH~:I uken var fisket en del hindret av værforholdene.
Imidlertid tas det meget gode bankfangster på H j elmsØybanken, · · Nor dk a p banken og N ordbanken.
lJkens fiskeparti var på 2126 tonn mot 2058 i uken
f~r.
Av fisken nevne.s 1119 tonn torsk, 803 tonn hyse, 114 tonn sei, 12 tonn brosme, 61..7 tonn kvei·te, 6,1 tonn flyndre, 2,1 tonn steinibit, 5,2 tonn uer, 2,5 tonn blåkveite. Lever.partiet oppgis til 1826 hl. I uken ble elet saltet 627 tonn torsk, l tonn hys.e, hengt 125 tonn torsk, 48 tonn hyse, filetert 77 tonn torsk, 71 tonn hys.e, frosset .14 tonn torsk, 55 tonn hyse, iset 271 tonn torsk, 625 tonn hyse.
Fisket for
øvrig:Det er forholdsvis stor tilgang på levende ruse- torsk i. Levendefisklagets distrikt. I siste uke er det blitt transportert til Trondheim 35 000 kg lev. torsk, til MosjØen 5000 kg, Bergen 30 000 kg, Oslo 20 000 kg. Oslo får en levenclefisklast i juleuken den 22.
desein11ber (15000 kg). Fra Stavanger meldes det om en uketilgang på fisk på 20 000 kg mest tor.sk og hys·e. I uken har det også foregått en del fiskeeks- port til England (hyse og skate). Skagerakkysten hadde et ukepart·i på 40 000 kg fisk
l{ åb~pndfisket
;·
Ukefangsten var på 17 000 kg fordelt på 5 fang- ster på 1600 til 7000 kg. Ennå 3-4 båter er ute og ventes inn fØr jul.
Fisk brakt i land til 16. desember 1950.
Finnmark i tiden 1. januar
Anvendelse Fiskesort Mengde
Fersk og
l
Filet l SaltetiHengtl Fiskefrosset mel
tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk ... 41 814 3 859 4)608 19 227 1) 18 097 23 Hyse ... 9 982 8471 5)500 44 967 - Sei ... 27 883 3)2 720 192 5 392 12 634 6 945
Brosme
...
422-
- 111 311 -Kveite ... 1333 1319 14 - - -
Blåkveite .. 289 2)283 6 - - -
Flyndre .... 620 620 - - -
-
Uer ... 717 105 - 6 - 606
Steinbit .... 4 507 2 680 1823 4 - - - -- - - - I alt 87 567 20 057 3 1431 24 784 32 009 7 574 Leverkvantum 77 652 hl, utvunnet 31 250 bl damptran 2030 hl seiolje. Rogn 3238 hl, hvorav saltet 2040 hl. iset 1162 hl og 36 hl fersk.
1) Herav 581 tonn rotskjær.
3) Herav 17 tonn rundfrosset.
5) Herav 245 tonn frosset.
2) Herav 9 tonn frosset.
4) Herav 128 tonn frosset
Ilandbrakt fisk til T r o m s ø desember 1950.
Fiskesort Mengde Iset tonn tonn Torsk ... , ... 485 151 Sei ...
...
' 115 14Lange, ... - -
Brosme ... , 36 l Hyse
. ...
366 251 Kveite ... 66 66 Gullflyndre..
'...
43 43Smørflyndre ... 9 9
Uer ... 99 1)89 Steinbit ... 81 6 Annen ... 16 16 Reker ... 223 223 I alt 1539 869 .
tiden 1. januar-9
Anvendelse
l Filet
l
Saltet !Hengt tonn tonn tonn77 240 17
1 12 88
-
- --
31 4103 7 5
- - -
-
-
-- - -
10
-
-·75
- -
- - -
- - - -
-
- --266 290 114 496 bl lever og 122 hl rogn, hvorav 61 iset, 22 herme- tikk, 38 hl saltet.
1) Herav 2 tonn til hermetikk.
Skalldyr:
Skagerakkysten melder om et .reke parti på l O 000 kg i siste uke, MØre hadde 800 kg og TromsØ 185 kg.
Flun1n1erhandelen går nå .ganske livlig. Skagerak-
kysten hadde 10 000
~gfra fisker
isis•te uke, Stavan-
ger betydelig tilfØrsler, MØre 2100 kg.
SOCIETA CO ERCIAl CIOVANNI
MILANO ITALIA
VIALE LOMBARDIA 49 - TELEGR. STOCCAFISSO - TLF. 279081
ønsker bladets lesere, forretningsforbindelser og venner i Norge en gledelig jul og et rikt nytt år.
Jeg slutter meg til ovenstående ønsker på det hjerteligste.
HANS W. SELEGER
TØRRFISK en gros
Z0RICH, ,-- SCHWEIZ
SEESTRASSE 101 TEL. HANSELEGER
TLF. 25 83 79
bet hollandske sildefiske.
Ut-
landet.
. r.
ukel~ som endte .2. desembetr b1e det i hollandske hav-1iel" ila1ldhrakt 26 841 tØnner .fislæpakket saltsild og 799 245
·kg fe~·sksild. Siden sesongens begynnelse har elet vært iland- brakt tik. 820 098 tn.r. ,fiJskepakket .saltsild, hvorav 193 188 tnr. matjessild, 114 016 tnr. fullsild, 503 998 tnr. steurharing og 8896 .tnr. i}le ha ring. I fjor ,på samme tid var det i alt ilandbrakt 722 644 tnr.
Sildefisket fra East-Anglia nærmer seg slutten.
·Uken s,om endte .25. november tga .ikke de resultater en hadde . ventet. ·Fisket var lite· og verdien av elet .samlete fiske· passerte ikke l million pund, som fo.rutsett. PL 25.
november var det blitt fisket for i 993 487 mot på samme tid i 1949 i. 917 507. Av verdien faller i 561 821 på Yar- 111outh og i'431 366 på Lo\vestoft.
· . Mot· slutten av uken var det :tydelig at fisl{Jet nærmet :seg . .si:uttei1. En rekke skotske fa.r:tØyer gikk hjem. En del
av de engelske drivere begynte å fiske på Sand6ttie Grouncls
utfo·r Cape Griz Nez.- silden hadde forlatt de hjemHge
banker. . .
Til den 25. november e.r det blitt saJltet tilsamri1en 63 465 tØnner mot på samme ,tid i fjt01· 117 870 tnr. Av saltingen faUer 41 535 tnr. på Yarmouth (i fjor 81 502) og 21 9.30 tnr. på Lowesto.ft (i fjor 36 368).
Sildefisket for East-Anglia.
I uken som endte 2. des,ember var det uvær o,g meget landligge fo.r drive,rflfutene i Yarmouth og· Lowestoft, men elet ble ilandhrakt henholclsvi's 14 995 og 4513 crans. Om saltingen pr. 2. desember meddeles at denne utgjØr 64 792 tØnner mot 167 082 tnr. samtidig i fjor. Av patrtiet er 42 718 tnr. blitt saltet i Yarmouth o,g 22 074 1tnr. i Lowestoft.
Den danske fiskeristasjon ved Tovkussak.
IfØlge en uttalelse, som s<tasj anens f.rysemester Poul . Lar~sen har gitt »Sa by Avis« har stasjronen en kap'asitet ·på 8 tonn ferdigvare pr. dag, men så store fiskemengcler har den hittil ild<:e nådd opp i. 1950 har vært stasj anens annet
·drif.tsår. En nådde rapp i en produksjon av 400 tonn frossen fikt og 600 tonn saltfisk.
Det er nå 60-70 mennesker som har deres arbeici i for-
·hinclelse med stasjonen i Tovkussak. Omtrent halyparten av disse er. danske, dertil er eler en del færØyiske kvinner· o.g
·selvsagt grØ11lenclere. Disse siste er flinke, tjenstvilli,ge og meget lærnemme. (Dansk Fiskeri tidende 8·. desember 1950).
Nr. ~1, 21. desember 1950
Ny fiskeoljefabrikk i Frederikshavn.
Det er blitt innviet en ny .industrivirksomhet i Frederiks- havn, nemlig en fiskeolje og fiskemelfahrikk, som eies av et aksjesedslkap dannet av forstoff-forretningen »Fyns Andel<<
og firmaet Bjerregaard & SØnner. Fabrikkens navn er
»F.r-ederikshavn Fiskeoliefabrik«. Aksj eka>pitalen er på kr.
450 000. Det er meningen at fabrikken •skal avta den over- skuddsfisk, som tidligere ha.r vært fØrt til andr-e byer, o,g likeledes avta avfallsfisken fra hermetikkfabrikkene. (Dansk Fi.sker.itidend-e 8. desember).
Sildeoljefabrikken i Esbjerg utvides.
Den søker om å få importere norsk sild.
Sildoljefabrikken i Esbjerg :som .ble opprettet i 1948 har hatt en så god sesong, at det nå er igangsatt en omfalttend-e utvideLse for å Øke fabrikkens kapasitet. Den skal utvides til å kunn-e behandle 150 tonn råstoff i dy)gnet mot tidligere 100 tonn. Til utvidelsen skal benyttes en del maskiner fra et ,fiskeaVIfallsanlegg, som det ikke har vært så meget bruk for. Utvidelsen skal være tilendebrakt til nyttår.
Fabrikkens drift har gått .godt. Alene i august----,septem- her ble delt 1solgt v•a>rer for 1,5 mill. kroner. Utvidelsen fin- ner s<ted, fordi fabrikken ikke har kunnet overkomme å be- handle all den fisk den mottok, men måtte sende det videre til .andre fabrikker.
Fabrikken har eksportert 2-300 tonn sildolje til Vest- Tyskland. Dette har skaffet Danma>rk en del valulta, hvilket skulle veie til fabrikkens fordel, når det .sØl<>es om innfØr.sel:s- tillatelse til sild fra Norge. (Fra Vest jysk FisJ{je,ritidende 10. desember 1950).
l Aberdeen planlegges det påny
åbegrense tilførslene av }fremmed" fangst.
Det skal gjØres et for1sØk på å reguler-e tilfØr·slen til Aberdeen av ferskfisk, rogn .og »chitling.s« av utenlandsk opprinnelse. På mØiter mellom repr.esentanter .for Aberdeen Steam Fishing Vessel Owner·s' A.s:socia:tion, Aberdeen Fish- salesmen',s Association o.g Aberdeen Fish Curers' and Mer- c.hants' Association er det blitt oppnådd enighet om detal- j ene i en plan.
Utkastet til planen vil bli for.elagt Fish Curers' and Mer- chants' Associelltion <til godkj ennel.s·e på. ·et ek·straordinært mØte den l 5. desember.
Avtalen e.r beregnet på å regulere ilandibringe1sen, im- porten, leveringen .o.g ·sal!get av .f.enslcl.isk, rogn og »ohitlings«
som fØres til byen av ::liremmede fartØyer. Slike fartØyer vil ikke få adgang til å levere på lØrdager og ·sØndager unn- tagen i .særskilte tilfelle.r. (Benevnelsen f.remmede fartØyer omf·a:tte·r utenlandske fiskefartØyer, utenlandske fraktfar- tØyer, o,g .britiske !fartØyer på 95 fot eller over .fra fiskeban- kene ved FærØyane, I.s·land, BjØrn Øya, Norskekyst.en, Kvit- sjØen, Spitsbergen og Nyrfundland, som ikke eies eller dispo- neres av medlemmer av Aberdeen Steam Fish1ng Vess·el Owners' As·sociation).
Fra 2. april til 28. juli ~951 og i samme fi·re-måneders periode i påfØlgende år hvor avtalen står ved makt, skal ma,klsimumspartiet av fer,sk fisk som tilla:tes ilandbrakt og solgt ikke overstige 1000 cwt. p.r. dag .o,g 5000 cwt. p.r. uke.
Antallet av far.tØyer som får adgang til å ilandbringe og sel.ge .fer•skfisk skal ikke over-stige 4 p.r. dag.
I den Øv·rige del av året kan maksimum 3000 cwt. fersk- fisk bli ilandbrakt og solgt på ·en og samme dag med maksi- mum 5000 cwt. på 1to da"g.er o.g 10 000 cwt. p.r. uke. Maksi- mumsantallet av farØtyer •som kan levere og selge ferskfisk i denne periode av året .skal ikke overstige 8 om dagen.
Avtalen omfatte,r og.så .en minstepr.i,sordning f·or de for- skjellige fiskesorter.
Fisk som importeres direkte av M·e·rchants' Assoc·iation el·ler av de enkelte g.ro.s•sis1ter .skal telle som en del av kvoten.
Mengden av rogn og »chitl1ngs« som leveres og selges vil ikke bli medre.gnet i kvoten, men vil bli gj.enstand for .sær- 6kilte bestemmelser.
Hvis avtalen bli.r godtatt vil det bli pålagt •stor pengebot for brudd på .eller for overtredelse av bestemmelsene.
Ordni•ng;en vi·l bli ove.rvåk~t av en felles komite bestående av to re.pre:s:entanter for Owner.s' Association, en for Fish Salesmen og tr.e fra grossistene. Komiteen .skal kunne gi de bestemmelser som a.ns.es påkrevd for å administrere tiltaket.
(The Fishin,g News 9. desember 1950).
En kaiplan for Billingsgate Market møter motbør.
Et for.s.Iag om å bygge en kai ved Billingsgate Market ble krafti.g imØteg.å1tt av Mr. ]. T. T. Bennett på et mØte innen Court of Common Council i Guildhall, London si>Ste .uke. Billings,gate Ma·rket-lm.miteen hadde anbefalt at det ikke .skulle reises innv·endinger mot fo.r.s.laget. Saken ble imidlertid tilbakesendt for nærmere overveielse.
Mr. Bennett, som har vcent formann i Billin.gsgate Ten- nants' As·s"Ociation i 16 år, oponerte mot ;forslaget på grunn av at ma:rkedet hve,r da"g var et sentrum for tr·engsel. Han fremholdt at Thames S.treet, hvis den ble fri fiskelukten, vill.e bli e1t fremrakende byggeområde.
Planen ble anbefalt av Mr.
J.
W. Stammers. Han frem- holdt at bygging av kai ve.d Billing.sgate ville skape hur- tigere leveranser av fi.sk. Tusener tonn .ble nå losset i Harwich, Grimsby og Southampton fordi B.illin.gsgate ikke hadde kai.Det har allerede i mange år f.o•relig,get planer om flyttin,g av markedet. Et .sted i Kin:g's Cross-Eustonområdet er blitt foreslått. Et a.rgument til fordel for denne plan er at fisken kan los•ses direkte f.ra jernbanen til markedet, hvilket vil :spare tid, arbeid og kjØring. For tiden bringes delt .ikke fisk direkte <til Billingsgate. Leveransen sjØveien opphØrte i 1935. (The Fishing News 9. desember 1950).
Det svenske sildefiske.
I uken som endte 2. desember ble det av ·svenske motor- trålere oppfiS<ket 466 tonn sild. Den ble ta:tt ved Anholt, nord a:v Skagen, vest av Vinga, v.est av Måseskjær, nord- v·est av Hamnskjær og utenfor Eger·sund. Siden fiskets be- gynnelse den l. juli er det .blitt ilandbrakt 23 116 tonn sild,
>S·om 1nkluderer 3911 tonn, som er blitt levert i Danmark. I Danma·rk ble det i november :måned levert 1229 tonn. I fjor på samme tid hadde svenske .fiskere tilsammen opp- fisket 29 565 tonn ·sild. Av innevrerende sesongs fangst er det p.r. 2. desembe.r .saltet 12 988 tonn mot i foregående seso.ng 14 47,5 ·tonn.
Nr. 51, 21. desember 1950
Fet si l d og småsild fisket 1 l 1--9 l 1 2 1 9 5O.
Finnmark-Buholmråsa Buholmråsa-Stad Stad- Rogaland Samlet fangst Fetsild1)
l
Småsild Fetsild1 )l
hl hl l hl
Fersk eksport ...
- -
415Saltet ... 65 310 12 504 1405
Hermetikk ...
..
695 28 001 1881Fabrikksild ... 159 789 370 746 21651 Agn ... 17 044 18 012 12 638
Fersk innenlands ... 2197 496 1738
Total 245 035 429 759 39 728
1) Inkluderer forfangstsild.
Sardinhermetisering i Malaya.
Et sar.dinhe.rmetikkfab.rikkprosjekt i Malaya ha.r vært gjenstand for et tilbakeslag på gr.unn av visse vansker med å ,få tilberedt f~sken på en velsmakende måte. Rapportene om kvalirt:et•en av denne fisk .som har vært hermetisert under innledende prØver har i flere tilfeller vært mindre gunstige, og produktet 'stod ikke på hØyde med andre ty.per som allerede var i handelen.
Siden kri~gens :slutt har det vært Økende salg av her- m:etisk sØrafrilmnsk pilchard i Malaya. Håpet va.r at det nye tiltak ·skulle hØS!te rforddene av den hermetiske fisks betydelige popula·rittet blant Malaya:s befolkning. (The Fi.shing News 9. desember 1950).
Fiskemarkedet i Liberia.
IfØlge en rapport fra Bo<llrd of Trade antas det å være god etterspØr.sel i Libe.ria på rØykt sild, begrensete mengder saJ.tsild, tØrrfisk av ·sei, tor:sk hy:se og annen stokkfi-sk samt kippers. Der er også stadig, men begrenset etterspØrsel etter hermetiske pilchards og ·sardiner .
. Fisk betraktes som et billig næringsmiddel og de tØrkete og rØkete so.nter er nws·t popuhere. Saltsilden finner avset- ning i tiden juni-november, idet det lokale fiske ikke kan drives i dette tids.rom. l 1947 ble det impo.rt1Jert til Liber.ia l milL pund fiskevarer, hvorav om .lag halvparten hermetikk.
Kcml(JUirrenter .på marl«edet er N onge D!g Holland (N or.ge og UK leverer det meste av Liberias .sildeimp.ont). TØ.nr- fisk leveres av N or.ge og Island. Det er .også konkurranse med landets eget fiske, ·som i ·sesongen leverer en lokal variant av .sild i fersk og rØket ti.lsitand. Den er meget bil- lig og går hurtig unna.
Der er ingen importr.estr.iksjoner bo·rtsett fra toll.
Den vil(Jtigste .salg:ssesong .faUer i tiden mai-september.
(The Fishi.ng News 9. desme•ber 1950).
Islands fiskeflåte.
Fiskifjela.g Islands .oppgaver vi•ser at Isla;nds fiskeflåte den l. januar 1950 bestod av 662 farttØyer med en samlet tonnasje på 56 559 tonn. Den l. januar 1939 bestod flåten av 582 skip med tonnasj.e på 26 052 tonn. Oppgaven omfat- ter bare dekk ete fartØyer.
l
Småsild Fetsild1)l
Småsild Fetsildl)l
Småsildhl hl hl hl h]
4707 l 270 10175 1685 14 882
281 1302 619 68 017 13 404
99191 326 46174 2 902 173 366
36130 18 5 683 181458 412 559
l
18 820 6 372 1338 36 054 381701430 5 057 4317 8 992 6 243
160 559 14 345 68 306 299108 658 624
Ilandbrakt fisk til Andenes i tiden 1. jan.-9. de- sember 1950.
Anvendelse Fiskesort Mengde
l
Filet jsaltet !Hengt Isettonn
l
tonn tonn tonn tonn Torsk ... l 037 244
-
560 233Sei. • l • • • • • ' • • • • • 1911 537
-
899 475 Lange...
Blålange ...
}
108 76-
23 9Brosme ... 58 2 - 22 34
Hyse ... 62 62
- - -
Kveite ... 182 182 -
- -
Svartkveite ... 77 77
- - -
Uer
...
177 177-
- -Steinbit ... 22 - 22
-
-Annen fisk ... 20 20
-
- - --
- --
I alt 3 654 1377 22 1504 751 Leverkvantum 3638 hl, hvorav utvunnet 1748 hl damp- tran. Rogn 584 hl, derav 426 hl iset 158 hl til hermetikk.
Japans fiskeflåte.
IfØl1ge en oversikt utarbeidet av det japanske landb.ruks-
mini~sterium over maskindrevne fiskefartØyer på mins•t 5 bruttotonn bestod fiskeflåten i juni måned 1950 av tilsam- men 28 180 enhete.r med en ~samlet t101nnasje på 717 357 tonn brutto med et maskJinhestekra.fttall på l 644 000. Det opp- lyses at myndi.ghetene n.å fØlger det prinsipp, at nye fartØyer bare skal by.rees til e.nstatning f.o.r gamle eller Ødelagte far- tØyer. Det ha;r imidlertid vær1t va;nskelig å gjennomføre dette i .praksis. For tiden bygges det me·st av farØtyer i stØrrelsen 5 til 19 ;tonn. Ky.sttrålerflåten vi,ser noen tilbake- .ga:ng både i tonna;sj e og antall.
Fortsettes side 599.
Nr.
,51.1. 21;; ((:!~emb~tr1950Melding fra Fiskeridirektbrafets driftsøkonomiske undersØkelser.:
VLn , rsildfisk t.s lønnsomhet 1950.
V ed
sekrefæ~
PerL.
Miefle.Fisker.idirektma tets clr~ftsØ~onomi.sk~ undersØkelser har også 'i' 1950 innlie.ntet statistiske oppgaver over driftsre-' sulta.tene for vintet•silclf.is.l<:ef.' UndersØkelsen er .som i tid- · liger.e. å.r batSert , på frivilligo innsending av regnskaper di- rekte til FiskeriQ.irektoratet. Regnslqtpene avgis på et spe- sielt ·oppgjji)r.sskjem~ som sendes til et utvalg av farkoster gj:ehnom N on~,gs · Silclesalsiag·.' I undersØkelsen legges det vekt på å :få· n~ed flest muiig· farkoster, og selvsagt både gq>deJ: d~rlige,i og 1niddels god~ resultater, slik ~at undersØ- kelsesmaterialet blir mest mulig re1pre,sentativt.
I de fØlgende. tabeller legger e1~ fram regnskapsresul- tatene for 1950. Av plasshensyn har en i hovedtabellene
(.tabell 1-;3), ikke kunnet ta med. tidligere års, resultater til sammen1il~ning, ' men i de !Se~1ere o'rersiktstabe.ller (tabell 4-7) gir en tall også for 1949 o,g til dels for 1947 og 1948.
Når- det gj,elcler clrifts•resultatene for ticlbgere år, viser en for Øvrig til pllklikasj onene »Vintersildfiskets lØnnsomhet
1~40-1943<< ·qg »Vintersilclf1skets lØnn:somhe.t 1947-49«, u.tgitt av Fislser.idirektØren, samt til »Fiskets Gang<< nr.
21, 1950.
~~f1'esentasjo11en.
, Etter kdgen viste det seg dessverre at antall skj emae•r som kom inn til Fiskeddirektoratet gikk sterkt ned fra år til år tiL:og 111ecl 1949. I 1949 kom elet .således inn brukbare skJemaer ,fra bare 4,8 pst. av ga.rnfarkostene og 8,0 pst av snurperne, eller i alt 12l .. skjemaer. Både fra Noregs Silde- .salslags og fra Fi!Skericlirektoratets side ble det derfor s.iste sesong rettet henstilli1'1!g(h· til fis.k:erne om å slutte opp om undersØkelsen._ ':Heldigvis har fiskerne fulgt disse henstil- linger i .stØrre utstrekning enn en kunne våge å håpe, ,slik at·4et ,f~n· 195Q kom in,11 litt over 500 skjemaer, hvorav 494 etter r.ev.isjonei1 hle funnet brukbare for undersØkelsen.
"Dette, rsom er det 1stØrste antall skjemaer en noe år har hatt med i undersØkelsen, brakte representasjonsprosenten opp i 18,6 .for ·garnfa.rl~oste.ne og i 29,4 Jor snurperne. Fordelin- gen i 1949 og 1950 av de brukbare .skjemaer på de ulike redskapsarter framgår av fyillgende:
Garn . . . . Herav drivgarn ..
. » . s~tt~garn .. · ~.. . ..
» . , komhinert ga•r.nfiske og ·sette~gar.n) ..
Si~1wpe:lwf . • . . · l aU ·-~ ~.·. :::.:: ....
(:både drivgarn ..
1949 1950 93 381 36 148 39 122 18 111 28 113 J21 494 .Det er. 111eget' gledelig å. se at Økingen ha·J: vært så sterk i aUe gruppe~·. ·~ ·st~rkest -var Øking,en for de kombinerte
·gåi·nfarkostehe
o.g
for .snurperne, de to ~ruppene som var·svakest r·eprese1;fert i· 1949.
I den driftsØ~onomiske undersØkels~n for vintersiiclfisket lig1ger r~.pt~sentasj.gnen for antall farkoster som regel litt
lavere em1 f,or faugst1nengde og f~ngst~·erdi) noe som tyder på at det i undersØkelsen komnier med :forholdsvis s•tbre farko,ster. Som fØlgende tabell viser, var . .dette også tilfelle i. 1950 (dessverre foreligger enn[ ikke .nØyaktige tall over utbetalt fangstverdi i alt, men representasj onspro.sentene for fangstmengde og fa,ngstverdi viser vanligv~~ .bare ube- tydelig f.or.skjell):
Garn:
Antall farkoster
Fangstmeng~e
F angSitverdi
..
Snurpenot:
Antall farkoster F ang;s tmengcle Fangstverdi
. . . .
Deltakelse i vinter-
. sildfisket. i alt1950, Herav med i iflg. Noregs Silde- undersøkelsen
· -salslag
%
.2 045 381 18,6
hl 3 091 872 651 904 -21,1
. . ln:. 8 750 657
385 113 29,4
hl 4 228 124 1310 889 31,0
. .
kr . 17 518 996Regnskapstabellene fo1' 1950.
Rergnskapsresultatene f.or 1950 gjengis i tabe.ll . 1-;--:3.
Tabellene er ·s•tilt opp slik at
de
i- store trekk fØlger den opp.- gj Ør.småte som er mest brukt. Der oppgjØrsmåten har vært annerledes enn .tabellen angir, -har· ·,en i noen, gn;td for,etattomber.egninger. , · ·
Regnskap.stabel.lene er til .dels ll).er spesifisert enn i .tid- ligere rå:r, i4et representasjonel1 i 1950 var så god at e>11 fant en utvidelse av tabellene ifol'svarlig. En har. således -både for .gar.n.f.arkostene og f.or snurperne ~ fordelt felle.sutg.if- tene på de viktigste utgiftsarter. For .garnfarko.stene har en fm; 'fØrste gang siden 1941 tatt med proviantutgifter som
~kal trekkes fra mannskap.sparten, slik at det blir mer over- eJJ.sstemmeLse mellom netto rpannslott for garnfarko.stene
·og for snurperne. Når det gjelder snurperne, er tabellen i år utvidet med en spesifisert oppgave over vinter•sildse- songens andel av rederiets årskostnade·r. Endelig kan be- -merkes at .spØrsmå-lene på oppgjØrsskjemaet om fis.kets .va- .ri.ghet ble endret i 1950, slil<: at en foruten opplysning om
selv•e ,fisketurens varighet Hkk kjennskap ·til hele ,sesongens va:righet fra den dag lottmannskapet ble beordret å være ombord til den dag· det •reiste heim. .
En har beholdt ·de .samn1e farkostgrupper som i tidligere åt, idet en har skilt mellom drivgarn, settegarn, ·kombinert garnfiske (både drivga·rn og ·sette garn) og .snur.penot. For clrivgaxn o.g de kombinente er elet så igjen delt i tre grup- per, f.or s.ettergarn er det delt i fire, .og fro·r rsnurpe~ot i.' to .
I tabell l .og 2 vises driftsresuha·te'ne for garnfarkostene i gjennomsnitt pr.. .farkost.· ;Tabell l g.ir r•esultatene for dri-
\'erne 01g .sette,garnfarkostene, tabell 2 for de kombinerte garnfarkos,ter ,samt fo.r alle garnfarkoster under ett. Neden- for skal en l<lnytte noen rfå me.rknacl!=r til di.sse ·.to tabellene.
,, Nr. 51, 21. desem'be~
195d
Tabell 1. Vintersildfisket 1950, regnskapsresultater.
Drivgarn og settegarn.
Drivgarn Sette garn
I Il
Under 45,0 til 45,0 fot 54,9 fot 1. Antall farkoster i undersøkelsen .... 11 38 2. Gjennomsnittlig lengde i fot 38,8 50,4 3. Gjennomsnittlig antall HK ... 19 39 4. Antall mann i alt ... 61 280 5. Antall mann (lottakere) pr. farkost. 5,5 7,6
Gfemwmsnitt pr. farkost:
oppgfør:
6. Fangstmengde • • • o • • • • • • • o • • o . hl 556 1382 7. Fangstverdi . . ... , . , . , .... kr, 7 592 18 878 8. Andre inntekter o • • • • • • • • • • • o • • •
-
427 435 9. Inntekter i alt (bruttofangst) - 8 019 19 313 10. Fellesutgifter ... - 432 645Herav:
a) Brensel- og smøreolje m. v ... - 266 470 b) Proviant ... - 86 121 c) Garnskade og redskapstap .... - 73 37 d) Diverse . . .... , . . . ... , . . . - 7 17 11. Delingsfangst . . . , . . - 7 587 18 668
Herav får:
12. Farkosten ... - 1897 5 096 13. Redskapene l • • • • l l ' l . l • • • l ' • • • • - l 1965 4947 14. Mannskapet ... , . - 3 725 8 625 15. Som gir mannslott (14 : 5) ... , ... - 677 1135 16. Utgifter til felles proviant ... - 19 54 17. Netto mannslott • • • l • • • • • • • • • • l ' - 658 l 081
spesielle utgifter i anledning sesongen:
18. Brensel- og smøreolje m. v ... - 492 l 006 19. Redskapsutgifter ... , - 1823 3 005 20. Disse utgifter tilsammen ... - 2 315 4 011
Redskapsutstyret:
21. An tall garn . . ... , ... , . , . . . ... 25 47 22. Verdi av garn med tilhørende utstyr
da sesongentok til, i alt pr fark. kr. 4 878 9 882 23. Gjennomsnitt pr. garn ... - 195 210
Fiskets varighet:
24. FisketU1'ens varighet i døgnl) ... 38 50 25. Sesongens varighet i døgn2) ... 48 62 26. Antall fangstdøgn ... 11 13
- - - -
27. Mannslott pr. uke under fisketuren kr. 125 159 28. Netto mannslott pr. uke for ses.3) - 96 122
Prosenttall: % %
29. Bruttofangst ... , ... , .... 100,0 100,0 30. Fellesutgifter . . ... , .... , ... 5,4 3,3 31. Delingsfangst . . . ... , .. , . . . 94,6 96,7 32. Til farkosten ... , ... , ... 23,7 26,4 33. Til redskapene ... , ... 24,5 25,6 34. Til mannskap et . . ... , ... 46,4 44,7 35. Brensel- og smøreolje m. v ... 6,1 5,2 36. Redskapsutgifter ... 22,7 15,6 37. Disse utgifter tilsammen (35
+
36) .. 28,8 20,81) Fra farkosten første gang dro til feltet til den kom heim fra feltet siste gang. 2) Fra lottmannskapet kom ombord til det avmønstret. 3) Etter fratrekk av utgifter til fellesprovi- ant. 4)1 det vesentligste inntekter av hjelpevirksomhet (>>boms<<) i storsildperioden. 5) Holdes hjelpevirksomheten (se fotnote 4) utenfor, blir mannslotten (post 15) i gruppe Ill kr. 726,-, i gruppe IV kr. 971,- og for alle settegarns- farkoster kr. 729,-. 6) Holdes hjelpevirksomheten (se fot- note 4) utenfor, blir netto mannslott (post 17) i gruppe
Ill I Il Ill IV
55,0 fot Alle Under 35,0 til 40,0 til 45,0 fot Alle og over 35,0 fot 39.9 fot 44,9 fot og over
99 148 9 31 56 26 122
63,2 58,1 32,2 37,4 42,1 48,3 41,5
70 59 13 18 27 43 27
955 1296 39 153 315 169 676
9,6 8,8 4,3 5,0 5,6 6,5 5,5
2 636 2160 286 454 707 992 673
35 869 29405 3 637 5 796 9 010 12 704 8 584 561 518 7 36 4)2 547 4)3 269 4)1876 36 430 29 923 3 644 5 832 11557 15 973 10.460
1393 1130 275 385 523 859 541
909 749 175 190 370 636 366
338 264 97 151 145 186 152
55 52
o
43 1 17 1591 65 3 1 7 20 8
35 037 28 793 3 369 5 447 11034 15114 9 919.
10 651 8 574 437 855 1960 2 871 l 761 8 829 7 322 1250 1852 3 535 4504 3 145 15 557 12 897 1682 2 740 5 539 7 739 5 013 1620 1466 391 548 5)989 5)1191 5)911
57 55 13 25 40 30 32
1563 1411 378 523 6)1949 6)1161 6)879
l
1561 1346 175 289 506 ·741 473
6 952 5 590 1265 1766 2 631 3 884 2 645 8 513 6 936 1440 2 055 3137 4625 3 118
73 62 25 38 45 55 44
16 746 14101 3 925 5 453 7 309 8 797 6 902
229 227 157 144 162 160 157
49 49 26 25 31 32 29
63 62 29 31 37 39 35
14 13 6 8 lO 11 9
231 209 105 154 7)223 7)261 7)220 174 159 91 118 8)180 8)208 8)1?6
% % % % % % %'
100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0
roo,o
3,8 3,8 7,5 6,6 4,5 5,4 5,2
96,2 96,2 92,5 93,4 95,5 94,6 94,8 29,3 28,6 12,0 14,7 17,0 18,0 16,8 24,2 24,5 34,3 31,8 30,6 28,2 30,1 42,7 43,1 46,2 46,9 47,9 48,4 47,9
4,3 4,5 4,8 5,0 4,4 4,6 4,5
19,1 18,7 34,7 30,3 22,8 24,3 25,3 23,4 23,2 39,5 35,3 27,2 28,9 29,8 Ill kr. 687,- i gruppe IV kr. 942,-, og for alle sette- garnsfarkoster kr. 698,-. 7) Holdes hjelpevirksomheten (se fotnote 4) utenfor blir mannslott pr. uke under fiske·
turen (post 27) i gruppe Ill kr. 188,-, i gruppe IV kr.
244,-, og for alle settegarnsfarkoster kr. 196,-. 8) Holdes.
hjelpevirksomheten (se fotnote 4) utenfor, blir netto mannslott pr. uke for sesongen post 28) i gruppe Ill kr. 146,-, i gruppe IV kr. 194,- og for alle settegarns- farkoster kr. 153,-.
Nr. 51, 21. desember 1950
Post 1-5 ;gir ·en lmrt karakteristikk av farkostene, mens post 6___,17 viser 1selve oppgjØret. Til fangstverdien (post 7) legges andre inntekter - vetSenthg fraktg.odtgj Ø- relse .e.g inntekter av hjelpe(»boms«-)virksomhet - slik at en kommer fram til inntekter i alt (bruttofangst) i post 9.
Etter fratrekk av ·fellesutgifter ·blir delingshngsten gjen- stand for deling mellom farkOtst, redskap og mannskap. Som en ser av taheUene er fordelingen av delings.fangsten på
samtlit~e tre kategorier (farkost, redska.p, mannska.p) gjen- nomfØrt for hele materialet, men da det på vintersildii,sket er meg,et a!lminnelig at mannsk·ap .og redskap får part sa1/1- men) var fordelingen ·på samtlige tre kategorier i virkelig- heten kjent bare for en del av :farkostene. For de øvrige farkos.tene er fordelingen beregnet, idet en innen hver gruppe ;har lagt til grunn den prosentvise fordeling for de kjente til.felle.r.
Ved å dividere mannskapsparten (post 14) med antaU lott-take æ (po·st 5), framkommer manns lotten (po,st 15).
Hedra trekkes den enkdte ,lott-taker,s andel i utgifter til fellesproviant, .o,g en får ,fram netto mannslott.
Av tabellen vil en se at 1proviantutgifter er fØrt opp både i post 10 h og i post 16. Prov.iantutg~ftene i post lO b er felles1utgif.ter som, sammen med de andre utgifter i post 10, 1skal trekkes fra bruttofangsten fØr delingen foregår mel- lom farkost, redskap o,g mannskap, - også far1msten og redskapene skal m. a. o. være med å dekke disse utgiftene.
Proviantutgiftene i post 16 er derimot proviantutgifter som skal tr.eldws fm mannskapsparten etter at fordelingen er foJ'etatt og fØr utlbetaEng til mannskapet finner sted, - disse pr.oviantutgifter kan betegne.s som særutgifter for mannskapet. Som nevnt ovenfor er disse særutgif.ter i 1950 tatt med i reg.nskap,stahellene for garnfa.rkostene for fØrste gang 1siden 1941. Dette bØr 'en være merksam på ved s.a,m- menlikninger med tidligere år,s driftsresultater, idet det .som i tabell l og 2 er kalt 11umnslott (post 15), i tidhgere års regnskapstabeUer ble benevnt netto mannslott. For snur- perne er utgifter til ,feHes proviant trukket fra man:nslotten hvert år undersØkelsen har .pågått.
I pos,t · 18-20 har en fØrt opp noen ,spesielle utgifter i anledning sesongen, uten omsyn til om utgiftene er felles- utgifter eller om de skal dekkes av faJrkost-, redskaps- eller man:nskapsparten. Differensen mellom drivstoffutgiftene i post 18 og fe.llestUtgiftene til drivstof.f i post 10 a) dekkes i aLt vesentlig av ,farkostparten (sær.utgifter for farkosten).
.Kedskapsutgiftene (p.ost 19) inkluderer alle utgifter fØr og under .sesongen til nyan.skaHelser og ·vedlikehold av red- skaper og r.edskapsutstyr, medregnet de redskaper som eies av mannskapet. Trekker en redskapsutgiftene i post lO c fra redska,psutgiftene i po,st 19, får en :fram de redskapsutgif,ter som dekkes av redskapsparten.
Post 21-23 .gi,r .opplysninger om redskapsutstyret, mens post 24-26 viser fiskets vari,ghet. Når det gjelder defini- sjonen av begrepene »fisketurens varighet« og »sesongens va.ri.ghet« henvises til fotnote l) o,g 2). I tidligere år fikk en på .skjemaene kun opplysning om Æisketurens va:righet, mens en ved å ,spØrre om .sesongens varighet fikk med også den tid som mannskapet var opptatt med å få redskapene ombord, den tid .som gikk til tØrking av redskaper og ren- gjØring av .farkosten etter av,sluttet fiske, samt den tid .som mannskapet lå ombord o.g ventet på -at hsket ~skulle ta ti.l.
Derimot hcvr en ikke opplysning om den tid som den enkelte mann brukte til fot~ber,ede.lse til vintersildfisket ·fØ'l· han gikk
Tabell 2. Vintersildfisket 1950.
Regnskaps1'esultater.
Kombinert driv- og settegarnsfiske, samt alle garnfarkoster under ett.
Kombinert garnfiske Alle garn-
1-<+' ~~ +'1-< far-
<l)._$ o <l)
H'H~ koster
H ' \ j o ~0,0\ H O O Alle
~ ' U " ) ' H 11"), b.O under
;::JU") 'i"
-.t-;1;
11")0 ettl. Antall farkoster i
undersøkelsen .... 16 60 35 111 381 2. Gj .sn. lengde i fot . 40,8 49,1 60,6 51,5 50,9 3. Gj.sn. antall HK .. 26 39 62 44 44 4. Antall mann i alt 93 411 285' 789 2 761 5. Antall mann (lott-
takere) pr. fark. 5,8 6,9 8,1 7,1 7,3 Gf.sn. pr. farkost:
oppgfø1':
6. Fangstmengde . . . hl l 538 2129 2 797 2 254 l 711 7. Fangstverdi . . . . kr. 20 323 28 384 37 809 30 194 22 968 8. Andre inntekter - 22711 023 507 746 l 019 9. Inntekter i alt
(bruttofangst) . - 20 550 29 407 38 316 30 940 23 987 10. Fellesutgifter
....
- 943 l 781 2 450 l 871 1157Herav:
a) Brensel- og
smøreolj e m. v. - 716 l 085 1499 1162 747 b) Proviant ... - 213 432 734 496 295 c) Garnskade og
redska pst a p ..
-
lO 218 160 170 74d) Diverse
...
- 4 46 57 43 41 11. Delingsfangst . . . . - 19 607 27 626 35 866 29 069 22 830Herav får:
12. Farkosten ... - 3 921 5 940 8 572 6 479 5 782 13. Redskapene ... - 6 666 8 647 10 437 8 926 6 452 14. Mannskapet. . . - 9 020113 039(6 857 13 664 10 596 15. Som gir mannslott -
(14: 5) - 1 555 1 890 2 081 1 925 1452 16. U tg. til fellesprov.
. .
pr. mann • • • • o - 67 17. Netto mannslott . - 1488
spesielle ~ttgifte1' i anledning sesongen:
18. Brensel- og smøre-
olje m. v ... - 829 19. Redskapsutgifter . - 3 391 20. Disse utgifter tils. - 4 220
Redskapsutstyret:
21. Antall garn • • • • • • o 61 22. V er di av garn med til-
hørende utstyr da se- songen tok til, i alt pr. farkost ... kr. 11178 23. Gj .sn. pr. garn
..
- 183Fiskets varighet:
24. Fiskettwens varighet
i døgn1 . . . • . . . 58
25. Sesongens varighet
i døgn2) • • • • • • • • • 67 26. Antall fangstdøgn .. 21
- - -
27. Mannslott pr. uke
under fisketuren kr. 188 28. Nett o mannslott pr.
uke for sesong. 3) - 155
65 62 1 825 2 019
1254 1637 6 665 6 882 7 919 8 519 85 106
16 695 20 929 196 197
60 61 70 73 18 18 - - -- - -
221 239 182 194
64 l 861
l 31.5 6 271 7 586 88
17 201 195
60 71 - - -19 225 183
50 1402
1 038 4 975 6 013 65
12 703 195
4 5 l 22 17 6 6 4 1 5
1) Fra farkosten første gang dro til feltet til den kom heim fra feltet siste gang.
2) Fra lottmannskapet kom ombord til det avmønstret.
3) Etter fratrekk av utgifter til fellesproviant.
Tabell 2, forts.
Kombinert garnfiske Alle garn-
~-;+> ... +> +'Jo<
Q) o
-.o._s
QQ) far-"0'-H fo-ol'-H>
Alle koster
r---l!=10 ~00\ H o O
p tr')' tr')' ""'"' r---ltr)b.O under
""'"
"<i"tr') tr')Q
ett
P1'osenttall:
% % % % %
29. Brutto fangst
...
100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 30. Fellesutgifter..
'...
4,6 6,1 6,4 6,0 4,8 31. Delingsfangst . . . ... 95,4 93,9 93,6 94,0 95,2 32. Til far kosten 19,1 20,2 22,4 20,9 24,1 33. Til redskapene ... 32,4 29,4 27,2 28,8 26,9 34. Til mannskapet .... 43,9 44,3 44,0 44,3 44,2 35. Brensel- og smøre-olje m. v ... 4,0 4,3 4,3 4,3 4,3 36. Redskapsutgifter , .. 16,5 22,7 18,0 20,3 20,7 37. Disse utgifter til-
sammen (35+36) 20,5 27,0 22,3 24,6 25,0
ombord, til hjemreise etter fisket osv. Dette kan .selvsagt variere sterkt fra mann til mann.
Mannslottene er i po.st
27
regnet ut pr. uke som fiske- turen varte, og i post 28 er netto 1nannslott regnet ut pr.uke for hele seso·ngen. Det er denne siste som har stØr,st interesse av de to oppfØrte uke1otter, men en tok i tabellene med o,gså den fØr:ste, fordi det er denne ukdott som er mest sammenliknbar med de utregnete ukelotter fo·r tidligere å:r.
-- Til slutt i tabell l og 2 er enkelte hovedposter i regn- skapstabellene regnet ut i prosent av bruttofangsten.
Som kjent foregår sette garnfisket hovedsakeli,g i vår- sildperioden. Enkelte av de stØrre settegarnfarlwstene i undersØkelsen drev imidlertid som hjelpere (»boms«) i stor- sildperioden, og hadde derfor forholdsvis store »andre inn- tekter« i tiden 1ttenom selve settegarnfisket. I fotnote 5-8 er mannslottene og ukelottene beregnet når en holder sette- garnfarkostenes hjelpevirksomhet i storsildperioden utenfor undersØkelsen.
Siste kolonne i tabeU 2 viser gjennomsnittsresultatene f.or alle ,garnfaxkoster under ett, her•eg111et som et uveiet gjennomsnitt på grunnlag av det totalmateriale som fore- ligger. NØyaktige tall over totaldehakelsen i vintersildfisket 1950 fordelt på .gruppene drivgarn, settegarn og kombinert foreligger' ennå ikke, men settegarnfarkostene var antakelig relativt :sterkere representert i vintersildflåten enn i under- sØkelsesmaterialet. Settegarnfarkostene har derfor antake- Hg for liten innvirkning på gjennomsnittstallene for aUe gaTnfarkoster under ett. Da ,sebtegarn1arkostene utgjorde den farko.stgruppe som hadde de minste inntekter og lotter i 1950, viser tabellens gjennomsnittstall for alle garnfar- koster under ett formodentlig et noe for gunstig resultat i forhold til hele garnflåten.
I tabell 3 ,gjengis r·egnskapsr.esultatene for snurperne.
Etter en kor.t karakteristikk av farkostene (post 1-6), vises selve .oppgjØret i post
7-17.
Oppstillingen av oppgjØret i tabellen er så likt oppstillingen for gmnfarkostene a·t en ikke skal komme nærmere inn på oppgjØret her. En vil bare be- merke at oppgjØ11småtene er meget mer ensartet :for snur- perne enn for garnfarkostenre, slik at det for .snurperne ikke har vært nØdvendig å foreta omregninger i nevneverdig ut- strekning.For snurperrne lar det .seg vanskelig gjØre å skille ut er: særskilt redskapspart fordi ,farkost og redskap tar part sa1nmen i praktisk talt alle tilfe.ller. I tabellen er delings-
Nr. ~1, 21. desember 1950 Tabell 3. Vintersildfisket 1950.
Regnskapsresultater.
Snurp.
1. Antall farkoster i undersøkelse 2. Gj .snittlig lengde i fot ... . 3. Gj.snittlig antall HK ... . 4. Antall mann i alt . . ... . 5. Antall mann pr. farkost ... . 6. Herav lottakere pr. farkost .. .
Gjennomsnitt pr. fa1'kost:
oppgjør:
7. Fangstmengde . . . . hl 8. Fangstverdi ... kr.
9. Andre inntekter
... -
10. Inntekter i alt (bruttofangst) - 11. Fellesutgifter ... -
Herav:
a) Stuerthyre • • l • • • • • l l • • - b) Landslott l • • • • l • • • • • • - c) Telef., telegrammer m.v. - d) Assuranse av fangst og
proviant • l . l • • • l . l • • - e) Utb. til hjelpere (boms) - f) Annet ... - 12. Delingsfangst ... -
Herav får:
13. Farkosten og redskapene (rederiet) ... - 14. Mannskapet i alt ... - 15. Mannslott (14 : 6)
...
- 16. Utgifter til felles proviantpr. mann l • • • • • • l • • • • l . - 17. Netto mannslott . . . . ... - Rederiets spesielle sesongutgifte1':
18. Brenselolje, smøreolje, kull og annet til maskinen . . . . . kr.
19. Redskapstap og redskaps-
..
skade ... - 20. Annet vedlikeh. av redsk. - 21. Ekstralotter, hyrer, lønning - 22. Diverse . . ...
-
23. Disse utg. i alt (18-22)
..
- V inte1'sildsesongens andel av rede1'iet års kostnader:24. Vedlikehold av skrog og maskin ... kr.
25. Dekks- og maskinrekvisita - 26. Renter av gjeld • • • • • • • • • l - 27. Forsikring av farkost - 28. Forsikring av redskap ... - 29. Avskrevet på far kost . . ... - 30. Diverse ... - 31. Disse kostnader i alt,
(24-30) ... - Redskapsutstyret:
32. Verdi av redskaper med til- hørende utstyr da sesongen tok til ... - 33. Verdi av notbåter og lett- - båter ... - Fiskets varighet:
34. Fisketurens varighet i døgn1) .•
35. Sesongens varighet i døgn2) • • • l
10 116 225 207 20,7 16,2
13122 175 865 9 416 185 281 12 636 3 544 606 120 208 8 086 72 172 645 117 497 55148 3 404 298 3106
16 679 11193 3 970 28 829 2 096 62 767
11526 3113 938 3 234 399 2 303 4083 25 596
48 300 21380 75 90
103 104 259 2 054 19,9 16,1
11453 153 013 10 977 163 990 12 200 2 787 230 137 282 8 489 275 151 790 102 042 49 748 3 090 289 2 801
7 845 5 625 4490 21904 1830 41694
9408 2 752 1917 4540 939 6 999 2 324 28 879
47 898 23 699 71 82
113 105 256 2 261 20,0 16,1
11601 155 035 10 839 165 874 12 240 2 854 263 135 275 8 455 258 153 634 103 408 50 226 3120 290 2 830
8 626 6118 4444 22460 1854 43 502
9 648 2 793 1807 4393 879 6412 2 524 28456
47 934 23 492 72 83
1 ) Fra farkosten første gang dro til feltet til den kom heim fra feltet siste gang.
2) Fra lottmannskapet kom ombord, til det avmønstret.
Tabell 3, forts.
36. Nett9lott pr. mmin pr. uke under fisketuren3) • • • • • • • • • • • • • • kr. ·
37.
Nettblott pr. mann pr. uke for sesongen3) • • • • • • • • • • • • • • _l
l, '
Pro~enttall:
38. Bruttofangst ... . 39. Fell(?sutgiftet ... . 40. Delingsfangst ... .
4;t. Til farkosten. og redskapene 42·. (rederiet) ... .
Ti~ Inannskapet . . . ... : 43.' OlJe og annet til maskinen .. . 44: Redskapsutgifter .' ... . 45. Hyrer m. v.· ... . 46. Diverse ... . 47. ·Disse utgifter. tils. (43-46) ..
fZ89 243 100,0 %
6,8 93,2 63,4 29,8 9,0 8,2 15,6 1,1 33,9
l H <!) H-l-l
o r:/)
+->0
:;s8
o~'+!
275 239 100,0 %
7,4 92,6 62,2 30,4 4,·8 6,2 1,3 1,1 25,4
3) Etter fratrekk av utgifter til fellesproviant (16).
276 239 100,0 %
7,4 92,6 62,3 30,3 5,2 6;4 13,5 1,1 26,2
fangsten av denne ;grunn kun delt i en rederipart (farkost og redskcup) o.g i -en mannskaps part. · ·
I post 18-23 er rederiets .spesielle :sesongugifter .opprfØrt.
For fØrste .gang· har e:n i 1950 tatt med en oppgave over de av rederiets arskostnader som kan henregnes til vinte·r- sil~sesongen (post 24-31). På' 0t11 lag 80 pst, av .snurper- skjemaene v·ar •spØrsmålene om disse kostnader besvart, og da nrateriale.t i år var .så omfan~srikt, fant en å kunne nytte 'oppgav.e.ne for de 80 .pst ·sorn beregning:;,grmwlag for hde matet)alet. Nå bpr .en v'ære merksam på at .rederiene til dels har oppgitt år.slwstnadene og• vinter.sildses.on,gens andel . av disse etter skjØnn. Det er .derfor ikke umuli,g at enkelte kostnader ikk~. er blitt oppgitt på skjena,ene. En gjØr også merks,am på åt • i· de· tilfeller der oppgaveskjemaen·e bare
innel~oldt opply.stning om år.skostnadene i alt, uten rforcle.ling på vintersildfisket, har Fiskeridirektora·tet anslagsvis hen- regnet en tredjedezl) av årskoshmdene til vinte-rsildfisket.
Av qe grunner IS<Om er nevnt bli.r taUene i po.st 24-31 ikke fullt !Så ut;sa1gns.kraftige som de Øvrige ta11 i tabellene;
' Av: redslmpsttt.gifter er det~ i tabell 3 tatt med utgifter ti'l erstatning for tap .og skade, samt alminnelitg vedlikehold.
,Vanlig avsl{!rivning på .snurpenoten (~nØtene) er derimot
·. ikke med i tabel.len, ela en ikke har hatt .gode nok holde- punkter i-materialet. Dette bØr en ha ,for Øye ved lesing av tabellen. (Når det gjelder garnfarkostene - tabell 1 og 2 - kan en si at vanlig avskrivning på garnbruket er kom- met med i tabellene, idet en kan regne at nyanskaffel::ene
1
y·
En~ har a.n.siagsvis regnet med 4 1nåneclers vintersild- sesong for farkosten. Dette anslag kan naturlitgvis disku- teres, og det er ela også stor spredning i forcleli.ngen fo.r de .farkoster der både år.skostnadene i alt .og vintersildse- songens a!l1del av disse er oppgitt. Det er mange farkoster som bare deLtar i to ses-ongfiskerier i lØpet av året oo- for' ' b
disse ville elet muli,gefls vært like r!ktig å henregne halvpar- ten av årskostnadene ti.l vinter:sildse.songen ..
av r-edskap .f.Ør og under sesongen noenlunde tilsvarer tap og forringelse under fisket).
Nederst i tabell 3 har en gitt opplysning om reclskaps- utstyret .o,g om: fiskets varighet. l post 34 og 35 er netto mannslott regnet ut pr. uke.
D riftsre su.ltatene.
For å lette sammenlikningene mellom farkostgruppene, og for å kunne sammenlikne med tidlLgere års clrif:ts.resulta- ter, har eh utarbeidet i alt 4 oversiktstabeller (tabell 4-7) 5<0m ·Olnfater en del hovedposter i regnskapstabellene.
Tabell 4 viser inntekter i alt (bruttofangst), fellesutgirf- ter, og delingsfangstens fordeling på farkost, redskap og mannskap i 1949 og 1950. Det viser seg at driverne, de kombinerte garnfarkostene og snurperne stort sett hadde
·stØrre inntekter i 1950 enn i 1949. Sette.garnfarkostene.s inntekter lå derimot ve·sentlig lavere i 1950 enn året fØr, noe som henger sammen med de dårlige rfan.gstforholcl i vår- sildperioden i 1950, .særlig for settegarnfisket. Settegarn- fisket var for Øvrig .litt av en skuffelse også i 1949. Det kan e.lleDs bemerkes at både 1948 .. og 1947 viste stØrre brutto.fangst enn 1950 i samtlige farkostgruppeor.
En .sammenlikning mellom farkostgruppene viser at
•garnfarkostenes b.rutto.fangst o,g fellesutgifter Øker sterkt med farlwststØrrelsen.
Som i 1949 hadde de kombinerte .garnfarkos·tene hØyere inntekter enn de andre garnfarkostene, noe s·om må ses på bal(Jgrunn av de kombinertes lengre driftstid. Når elet .gjel- der .snurperne lå hruttof.angsten hØyere for dampfarkostene enn fo.r motorfarlwstene. Dette kan forklares med at damp- snurperne gj enno:msnittlig er ,stØ ne farkoster ,enn motor- snurperne. For 1949 viser riktignok ·tabellen at motorsnur- perne hadde noe hØyere gjennomsnittsinntekter enn damp- snurpern:e, men under-sØkelsesmaterialet var særlig spinkelt i 1949 for da1npfarlmstenes vedkommende.
I 1950 utgjorde mannskapets andel av cle.lings.fangsten 46 pst. på alle ,garnfarl<"oster under ett, mot 48 pst. i 1949 . l 1948 o.g 1947 var pros.entsatsen den samme som i 1950.
På :snurperne utgJorde mannskapsparten 33 pst. i .1950 mot 32 pst. i årene 1947-1949.
Tabell 5 viser mannslottene i årene 1947-1950 .for de ulike farkos-tgrupper. For snnrpcrne gjelder tallene netto mannslott, dvs. etter fratrekk av særutgiftcr til felles pro- viant. For garnfarkostene kom - som nevnt ovenfor - disse utgifter i 1950 med i regnska.pstabellene .for fØrste gang .siden 1941, men av omsyn til sammenlikningene med årene 1947-1949, har en i tabell 5 ikke trukket særutgif- tene til fellesproviant fra i 1950-tallene. Det skulle likevel være forsvarlig å sammenlikne mannslotten for garnfar- kostene med netto mannslott for ·snur.perne, ela mannska- pets særutgifter til fdlesproviant ikke på langt nær utgjØr .så meget pr. mann på garnfarkostene som på snurperne.
Når en ser hort fra settegarnfarkostene og de minste kombinerte garnfarlmstene, var mannslottene i 1950 hØyere enn i 1949 i aUe .farkost:grupper. Særlig sterk var Økingen for de minste driverne og for snurperne. :Men i forholcl til årene 1948 og 1947 Hgger lottene j anH1t over lav.ere i 1950.
Lottene for ·settegarnfis.kerne var meget små i 1950, mindre enn i noe annet undersØkelse sår etter krigen.
En .sammenlikning for 1950 mellom de ulike fark.ostgrup- per vis,er betraktelig stØrre lotter på snurperne .enn på garn- farkostene. ImiclleJrticl har .snurperne lengre driftstid enn
Nr. 51,
2r.
Fdesemher1950 -Tabell 4:. Vintersildfisket 1949 og' 7950. Bruttoinntekt, fellestttgtft?Jr Of! to1~deli1zg.Gj~m1oms11itt pr. farkost.
. ( __
.. ·· ~-. Brutto- fangst
Df!ivga1'n:- ' -
Under· 45;0' fot ... ) .... . 45,0-54,9 fot ... , ... . ,5S,O fot og over ... , ..
Alle . ,. ... ,._ .. · · ·: .·. · · · Settegarn: ··
Under 35,0 fot ... " ... . 35,0-39.,9 fot ... _. , . ~. · .... · ... . .. 40,0--4.4,9. fot , .. , .•.. · ... · ... ,: ... . 45;0 fot=
CJg
·6ver ... _. ... .·- A.lle· 1 , ·• .· > ... • :-. · .. · ... -. · . f{ombi1tert garnfiske:
Under 45,0 fot ... . 45,0:-54,9 fot ... . 55,0 fbt og over.;:· ... : .... . .·Alle·.·., .. :.::_._.:_ ... · .. : .. · .... !.·.
Ai~~ garnfarkoster tt?zder ett S1nwprmot: ,
D~mpfarkoster ... , ... · .. . . 1\l(otorfarkoster ... .
D~inp og motor under ett ... .
- --- - .. - --~ -
Drivgarjt:
Under 45,0 fot .
...
· .... 45,0-54,9 fot • • • o • • • . . , . o o • • -• • • • •
55,0 fot og ove:r ...
Alle . • • l • • o • • • • • o • • • • • • • o • • • o • •
Settegarn: ' ; ~
Under 35,0 fbt: ;: .... t ...
35,0-39.9 fot··.·., ... · ... : ...
40.0-44,9 fot
...
45,0 fot og over; .... i· .. :._:·,· ...
Alle. • l • • • • • • ~ - . • • • o • i' • • l .• •· o • • • •
,, ]{ onzbinert garnfiske: 1
Under 45 ,~o fot·. : . . . . . .. ~:· :· ...
45,0-54,9 fot·, ... : ... :.·· ....
55,0 fot og over .... ,1, • • • • • • • • • •
Alle . • • • . _ o . o l • • o • • • • • ~ • • • • • • ' • • • •
' '
Alle' garnfarkoste1' unde1'
ktt
o'o o o • o o oSntirpenot: l l
Dampfarkoster. .. ., ...
Motorfarkoster o • • • • • ' • • • • • • ' • •
Damp og motor unde1' ett
...
... ! l ~ _) ...:__ 1.__
:
l
Kr:
5 178 12 394 34 306 26 401 7 693 11 399:
13213 20 964 14 697 22 535 25 305 39 941 :28 447 21 889 132 657 134.708 134 415
Brutto-:
fangst.
:Kr.
. 8 019 19 313 36 430 29 923 3 644 5 832 11 557 15 973 ' 10 460
-·•
. 20 550 ,' 29 407 38 316 30 940 . 23 987 185281 163 990 165 874
-
.Felles- utgifter
Kr.
387 825 l 085 962' 170 254 646 l 022'
637 l 629 l 353 2104 l 653 960 7 170 8 634 8 425
Felles- utgltter
Kr.
432 645 l 393 1130 275 385 523 -. 859
541 943
. , l 781
2 450 l 871 1157
·12 636 12 200 12 240
l
l 9.49 Deli~1gs-
fangst
·Kr.
4 791 11569 33 221 25 439 7 523 11145 12 567 19 942 14 060 20 906 23 952 37 837 26794 20929
l
125 487 126 074 125 990
l
l 9 5
o
Delings- fangst.
Kr.
7 587 18 668- 35 037 28 793 ,.
3 369 5 447 11 034 15114
9 919 ~
. '
19 607
-- 27 626 35 866 29 069 22 830 172 645 151 790 153 634
- . -· .
Av delingsfangsten tilfalt Farkost
l
Redskapl
Ma1111sk. ..I\;r.
l 399 2 615 7 774 5953
964 l 839 1935
2
998 .21653 930 4 790 11 351 5· 546 3 851
K1:.
996 3 332 9 734 7 352
"
2 962 3 818 4 574 7411 5 118
6 293 7 760 9 459 8 226' 6 990
__ ___,
85 660 85 492 85 516
Av d elingsfangsten Farkost ..
l
Redskapl
Kr. Kr.
l 8'97 l 965 5 096 -4 947 10 651 l 8 829 8 574 7 322 437 l 250 855 l 852 l 960 3 535 2871 4 504 1 7'61 ' ·:. ~'· 3 ~45 ..
-, ' .
3 921 6 q66 5 940 -. 8 647 8 5:72 10 437 6 4179 8 926 5 782' 6 452
"
117 497 102 042 103 408
l ;
..
. . ---- ,!).
Kr.
2 396 '' 5·622 15,713
,.
1:2'1~4
3 597 5 488 6
oss··
9.533
..
~6.777 10 683 '', 11402.17 027 13 022 10 088 39 827 40 582 40 474
tilfalt Mannsk.
Kr.
3 725 8 625 15 557 '12 897
1 682 2 ·740 5 539 . T739
· 5D13 .·
. ' .'
9
oio
13 039 16 857 .. n\664
~ . ., . . ' . -
10-596 ..
55 148 49 748 50 ?26'
