36. årg. Bergen, Torsdag 19. oktober 1950. Nr. 42

(1)

IS •

Utgift av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra .. Fiskets Gang" tillatt.

36. årg. Bergen, Torsdag 19. oktober 1950. Nr. 42

A bonn em e nt kr. 10.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 1 6.00 pr. år.

Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. ,. Fiskets Gang" s telefoner 1 6 932, 1 4 850.

Postgiro nr. 691 81. T elegramadresse: ,. Fiskenytt".

Fiskerioversikt for uken som endte 14. oktober.

Det var adskillig uvær også i uken som endte 14. oktober og gjennomgående små resultater av fisket. Det foregår endel sildefiske i Ofoten, på Helgeland og litt i Trøndelag. Brislingfisket, som også i siste uke vesentlig har foregått i indre Hardanger, må karakteriseres som smått. Ved Skagen har været lagt store hindringer i veien for trålingen. Fra Møre meldes at en enkelt bankbåt .hadde en tur på Egga, hvor det var godt med kveite. Måløy hadde også siste uke ganske stor tilførsel av pigghå. Fisket for Andenes og Tromsø var smått. I Finnmark lå også fangstutbyttet tilbake for foregående uke.

De oppfiskede mengder av makrell, reker og håbrand var små.

F etsild- og småsild fisket:

I Troms ble elet i siste uke fisket med garn 50 hl

·sild og med not 2490 hl, hvorav på RaJDfjorden i TronrsØy.Siuncl 1700 hl, I{j.osen i Ulsfjord 280, Si- fjord i Senja 51 O hl. I Nordland er elet g;ode fore- komster av sild i Ofoten, .men den står noe dypt.

1\1ange bruk ,samler seg på dette felt. Av <Storsild ble det i uken i Nordland oppfisket 10 960 hl, hvorav på H.erj angen (Ofoten) 6890, Skillebotn 1900, Rana 670, Velfjord 1050, Tj ongfj ord 240, V·isten 120 og på Nord-Fold 90 hl. Silden i Ofoten og Rana er for det meste blandin.gsvare, hvorav atskillig saltes. I fLere av Hdgelandsfjordene eller-s har det vært en del .storfallen hen11etikkvare å få. Garnf,is:ket i Nordland er sn1ått nå. Det ga for Hel.g1elancl 325 og for Ofoten 170 hl. San1let ukefangst i Nord-Norge var på 13 995 hl

~et-

og småsiLd.

I TrØnclela,g meldes elet i uken fisket 3606 hl ·små- sild, hvora'V til fersk eksport 156, hermetikk 1880,

sildolje 784, agn 786 hl. Det meldes at det nå er u.t- sil<Jter for fiske ved Levanger. Lenger sØr var fi•sket lite.

Pr. 7. oktober er det fisket 230 054 hl fetsild, hvorav

i~set

for eksport 2469, .saltet 39 513, herrtne- tikk 2647, sildolje 151 413 hl mot i fjor: 181 473 - 50 173 - 31 250- 903 - 54 279. Av småsild er de·t fisket 279 582 hl, hvorav ferskekspor.t 13 687, saltet 4123, hermetikk l 01 467, ·sildolje 131 991 mot i fjor henlholdsvis: 404 420-6999-4581- 75 882 -296 575.

Fladensildfisket:

Ved ettern1e1cli111oger er partiet Øket til 38 223 hl,

·hvorav til .ising

og

.frysin.g fersk eksport 12 541, saltet 18 938 hl, ihermeti.ldc 1519, sildolje 5037

og

fersk innenlands 188 hl.

471

(2)

Nr. 42, 19. oktober 1950

Brislingfisket:

Det har også

i

fo.rlØpne uke vært tatt noe brisling i indre Hardanger (Eidfjord og Kinsarvik), hvor fangstene har vær·t få og over.veiende små, men bom- kastene .tallrike. Ellers har det vært tatt noen få fangster i Sogn sartDt v·ed Sandane i N o.rdfj ord og i ytre Oslo·fjord. U:kefangsten dreier seg om 2700 a 3000 skjepper.

Ved Skag·en er resultatene av trålfisket mindre .til- fredsstillende. De s·tadig urolige værforhold og den grå hitmnrel gjØr at tbrislingen går hØyt i sjØen

og

unn- :går trålredskapene.

I

ukens lØp er det fØrt til Fredrik ..

stad ca. 3600 slkj. Fangstene inneholder lO til 40 pst.

utkastfi,sk (undermåls og nTussa).

Det er fisket tils. 290 521 skj. brisling, hvorav le- vert til hern1e6kk 273 503 skj. og til ansjos 17 018 skjepper.

Vest-Grønland:

Ålesund n1elder at 20 lirre.båte.r kon1 hjem fra Vest- GrØnland i :siste uke. De hadde egne fangster på 20 til 160 tonn hv.er - til.s. ca. 1600 tonn.

Om de tre no.r·ske trålere som fisker ved Vest-GrØn- land og kom til feltet omkring 10. september, n1eldes at fisket til å begynne med var noe tregt, da fi·sken grkk hØy;t i sjØen. Senere har Esket bedret seg og det er meningen at disse fartØyer vil fortsette til ut- gangen av oktober. For nærværende n1eldes fangsten for to av dem å være på 150

og

170 tonn saltfisk.

Fisken er stor og fet.

B jørnøyfislcet:

Et fartØy er innkomm:et .til TromsØ fra BjØrn Øya med 32 tonn salttorsk. Det var rikelig med fisk på feltet, hvor elet fremdeles befinner seg et norosk 1ine- fartØy.

Banlcfisket:

Ålesund melder at to .fartØyer er innkommet fra FærØyane m:ecl 6 og 14 tonn kveite. En enkel.t båt som forsØkte seg 1på Aktivegga f1kk i lØpet av knappe 3 dagers fiske 9000 kg kveite, hvilket beviser at elet er fisk til stede. Mange av bankbåtene har fått agn nå, og det v;entes 111er alminnelig utseiling når været be- drer seg. Eller.s lå .fisket praktisk talt nede. MØre hadde et ukeparti på 107 tonn, hvorav nevnes 7 tonn torsk, 24 tonn kveite, 14,5 tonn pigghå, hvortil kom- truer Æorskjdlig annen :liisk samt skalldyr. JYiålØy hadde ukeparti på 129,8 tonn, hvorav 126 tonn hå.

Andenes melder om meget uvær. Det ble in111brakt 1 O tonn kveite (på garn) og 1,6 tonn annen fi.sk.

T1'omsø :melder også om s.mått fiske 1ned tils. ca. 11 tonn i lØpet av 2 ulker, hvorav l, l tonn kveite, for

;;vri:g mest reker.

Finnmark: Ukefangsten var på 1487 tonn n1ot 1518 tonn uken fØr. Herav nevnes 50 tonn torsk, 68 tonn hyse,

l

tonn brosn1:e, 16,7 tonn kveite, 13,8 tonn flyndre,

l 09

tonn uer og 1227 tonn sei. Av sei er det tilsaJmmen oppfisket 25 309 tonn, hvorav hengt 11 777, saltet 5312, oppmalt 6623, iset 1466 (i uken 412), :biletert 131 tonn. Av ukens store uerfangst ble

l 03

:tonn oppmwlt til mel.

Fisket f01' øvn:g:

Levendefisktransporten og rusefisket er hemmet av uvær. Et far.tØy som skulle vært i Oslo n1ed lev.

Æisk i midten av uken måtte losse i Stavanger.

I

uk·ens lØp ble det tihfØr1t Trondhein1 30 000

k~g

lev. torsk og Bergen 14-15 000 kg. Kysten sØrover melder om små fiskefangster. Stavanger hadde i uken til 7.

ol~tober

10 tonn og i siste uke 18 tonn sei, lyr og torsk. Skagfraldc)!Sten n1elcler om fi·sketilgang på 3-4 tonn.

Ivf

akrellfisket:

Ukefangsten oppgis t1il 463 kg makrell

og

1378

~kjepper

gydd, hvorav tilhermetil{"k 1224 skj., hjem- mebruk 7 skj.

li

unMnerfisket:

FØrs.te trel(Jningsclag for teiner i Vest-Agder er den 17. oktober. Fra distriktene Østenfra .melder Skage ...

rakfisk å ha mottatt siden fis·ke.ts begynndse tils.

50 000 kg.

I

siste uke hadde lVIålØy t·ilgang på 400 kg humm·er

og

MØre 6000 kg (pris ca. kr. 6).

!? clcefisket:

Skagera'kkysten hadde i uken ca. 2000 kg reker, Trom.sØ ihar på 14 dager hatt 7200 kg -- pris gjen- non1'Snitthg kr. 1,70.

Krabbefisket:

MØre n1elcler om et kra:bibepartti uken på 45 000

1-~:i1o.

TJåbrandfisket:

Ukefangsten var på 2000 kg fordelt på 4 båter.

(3)

Nr. 42, 19. oktober 1950

F e

t

s i l d o g s m

å

s i l d f i s k e

t

1

l 1--7 l

1 O 1 9 5

O.

Finnmark-Buholmråsa Buholmråsa-Stad Stad- Rogaland Samlet fangst Fetsild¹⁾

l

^Småsild ^Fetsild¹⁾

hl Fersk eksport ...

-

Saltet ... ^{37 684} Hermetikk ...

..

⁶⁹⁵

Fabrikksild ... ^{129 876} Agn ... ^{7 674} Fersk innenlands ... ^{l 790} Total 177 719

1) Inkluderer forfangstsild.

Nye trålere til Kanada.

l hl

-

3 426 6 788 95 837 6 709 485 113 245

Ut-

landet.

hl 415 1405 l 881 21519 12 414 l 738 39 372

I »Fisket·s Gang« nr. 40 meddelte vi at kanadisk firma hadde kjØpt to moderne trålere i Cardiff. Av »The Fishing N ew.s« .for 30. september fremgår det at de kjente skips- bygger.e i Aberdeen

J

olm Lewis and Sans Limitecl nylig har mottatt ordre på en ny tråler til Canada foruten to til bri- tiske kjØpere.

IfØlge »The Fishing News« av 7. oktober har Mr. Lewis fra omtalte verksted for en tid s·iclen vært i Kanacla. Hans besØk eler resulterte i omtalte ordre. Mr. Lewis uttaler for Øvrig, at den kanadiske f1iskerinæring gjennomgår en betydelig omlegging. Ordren på den nye tråler ble plasert clel-

v~s grunnet hans eget besØk og delvis grunnet de fordelak- tjge o1g konkurransedyktige ·priser, ·som sterling-devaluerin- gen hadde gitt adgang til.

Av notisen synes det for Øvrig å fremgå at elet dreier seg om .clieseltrålere med 650 hk-maskin.

Samtidig melder »Canaåian Fisherman<< om .trålerbyg- ging .i Kanacla. I septemberutgaven av bladet opplyses elet blant annet at en minefeier av trålertypen nå blir utrustet som fisketråler i Halifax.

Utlånet i Danmarks Fiskeribank sterkt stigende.

Kongeriket Danmarks Fiskeribank har utsendt årsberet- ning og regnska;p for året 1949-50. De senere år<S stigende etterspØrsel etter lån gjennom Fiskeribanken fortsatte i hele regnskapsåret 1949/50, således at bankens sq.mlete utlån er

·steget med 56 pst. til omtrent 6,8 mill. kroner. Der er i årets lØp blitt effektuert lån på vel 3,34 mill. kroner ~ alle

l

Småsild Fetsild¹)

l

Småsild Fetsild1)

l

^Småsild

hl hl hl hl hl

3 733 2 054 9 954 2 469 13 687

281 424 416 39 513 4123

53 894 71 40 785 2 647 101 467

30 535 18 5 619 151413 131991

14 823 6 206 1102 26 294 22 634

1416 4190 3 779 7 718 5 680

104 682 12 963 61655 230 054 279 582

kontante lån til par·i kurs - mot ca. 1,7 .mill. kroner det foregående år, altså på det nærmeste en fordobling av låne- v.irksotnheten. De avdrag som er inngått i årets lØp på tidligere lå:n utgjØr godt 0,9 .mill: kroner.

Betegnende for forholdene er at elet il(;ke er konstatert tap på de lån banken har ytet, og at banken ikke ligger inne med noe overtatt pant.

Driftsregnskapet for 1949-50 balaserte med knapt 323 000 kroner. Et driftsregnska.p på vel 32 800 kroner er overfØrt til reservefondet, som dermed utgjØr vel 364 700 kroner. Fiskeribankens status pr. 31. mars 1950 balanserer med godt 7,46 mill. kroner. (Vestjysk Fiskeritidende 10.

oktober 1950).

Danske eksportører overveier

å

chartre egen ekstrabåt for fiskefrakting Esbjerg-Harwich.

Av ar.tikler i Vestjysk Fiskeritidende for 10. okt~ber fremgår elet, at det hersker misnØye blant danske fiskeeks- portØrer over knappheten på sk1ipsrom for fiskefraktin:g i DFDS ordinære ruter mellom Esbjerg og Harwich. Da ruten ikke tar .med all fiskelasten hender det at betydelige partier blir 3 til 5 dØgn forsinket i fremlwsten til det engel- ske marked. På bakgrunn av det intense arbeid som utfØres for å hØyne kvaliteten, finner eksportØrene dette .menings- ls6st.

P.å et mØte ·i Esbjerg mellom representanter for Fiskeni- ministeriet, fi.skerne og fiskeeksportØrene kom man til enighet om en ny form for reg;ulering av damperplassen for fisk. Plassen skal fremt·idig reguleres i forhold til de enkelte eksportØrers årsutfØrsel oppgjort pr. 15. april, .slik at denne utfØrsel skal danne basis f.or kommende års f.ordel·ing.

Ytterligere ble elet v·edtatt å .sØke å få istandbrak.t en ekstra ukentlig ~Seiling fra Esbjeng. Her-om ble det fattet fØl.gencle vedtak:

»Der er innenfor utvalget enighet om, at det vil være nØdvendig at DFDS setter en ukentlig ekstrabåt inn med avgang hver mandag - .fØrste gang mandag den 30. oktober 1950. Utvalget påregner hver uke å kunne avskipe 3000 kasser, men må ta forbehold såfremt dårlige værfar-

(4)

Nr. 42, 19. oktober 1950

hold, dårlig fiske eller .liknende uforutsette begivenheter måtte inntreffe.<<

Ytterligere henstilles det til Fisker.iministeriet om å reise spØrsmålet herom ov·erfor DFDS. Som motivering for a;vsendelsen av en manda:gsbåt anf,Øres at den fisk, som .avvises fra den ordinære l,Ørdagsbåt, f,Ørs.t kan bli avskipet med den ordinære onsda.gsbåt og dermed være. i London med l ukes f.ors~inkelse.

Utvalget antyder også at eksportØrene selv overveier å chartre et mindre fartØy til lØsning av denne oppgave, og henstiller til F·iskeriminitSteriet om at dette utvirker at DFDS påtar seg ekspedisjonen av fartØyet samt lossingen i Harwich.

Nytt

dansk stenalderfunn gir overraskende opplysninger om fisket for 5000 år siden.

Tre tus.en år f,Ør Kr·istus fanget danske >Stenalclermenn ål i ruser hv:is konstruksjon i teknisk henseende stod nesten på h,Øyde med moderne fan~stredskapers.

Beviser her.for er funnet i Lille Knabstrup mose på Hol- bækegnen. To amatØr-arkeologer fra S,Ønder J ernl,Øse fØr- stelærer P. Mej er Jensen .o.g tØmmermester Chr. Larsen fant til å begynne med en oltidsbåt. De gravet videre og stØtte på noe pinneverk med bastsammenf,Øyninger. Funnet viste seg å være fiskeredskaper fra den eldre stenalcler, hvorfor .eksperter fra N ationalmuseet ble budsendt. Av- dekking av tre oltidsruser, som er de eldste og best bevarte fra hele vår klodes histor•ie, ble sluttresultatet.

Stenalde.rmennene beh,Øvet ikke å anbringe mer enn en kalv i sine ruser. De konstruerte clis·se fiskeredskaper dels av flekkete tynne grener og dels av bast - og de utnyttet tned stor behendighet og oppfinnsomhet det anvendte tre- verks elastisitet, således at kalven hver gang en fisk var passert gjennom, luldcet seg automati>Sk innad. Selv den smidigste ål kunne umulig slippe ut en nordvest-sjællandsk o1c1tidsfiskers ruse med elastisk luldcekalv.

De.t er tidligere rundt om i Europa, bl. annet i Sverige og Danmark funnet bruddstykker av ol.tidsruser, men fun.- net ·i Lille Knabstrup Mose er enestående, fordi det er fØr- ste ,gang man har kunnet dra frem hele o.g velbevarte ruser ira en så fjern fortid .som den eldre stenalder.

De tre oltidsruser, •som er fra l til 1,5 meter lange, lå alle i torvmassens underste lag - gytjen - hvor det for ,Øvrig fantes rester av en mengde andre ruser av sværere konstrul<'sj on. Stenalclermennene har senket deres mester- lig forarbeidete fangstreclska:per ned ved hjelp av sten, og den ba;ker.ste spisse del av hver ruse har - akkurat som elet skjer i dag - vært fastgj ort til en pel. Dermed har det vært lett for s.tenalderfiskerne å f,inne sine redskaper - men hvordan fikk fiskerne fisken ut av rusene?

Også elet gikk lett. Ru.sespissen endte ·i en trang åpning, som ved hjelp av unge elastiske pilekj epper eller to-slått basttau ble bundet fast om en spesielt forarbeidet trekloss.

I en av de tre r.user satt ·ennå en sådan kloss, og dermed var beviset .gitt, for at elet i Danmark for 5000 år s·iclen ble drevet rusefi.ske på samme måte som i 1950. (Utdrag av artikkel i. Dansk Fiskeri tidende 6. oktober 1950).

Britisk firma leverer fiskemelan legg til Kan ad a.

I United Kingdom Information Office's »Trade Topics«

for august måned opplyses elet, at et firma i N evvark har sikr.et .seg en betydelig ordre, nemlig på 35-40 tons »Fen·a-

Ilandbrakt fisk til Ande iles tober 1950.

.

Fiskesort Mengde Iset

tonn tonn

Torsk ... 1 037 244 Sei. • ' • • • • • ' • • • • f 1226 267 Lange ^l• • • • • • • • • •

}

¹⁰⁷ ^{. 75}

Blålange ...

Brosme ... , , .. 58 2

Hyse ... 62 62

Kveite ... 121 121 Svartkveite ... 77 77

Uer • • • • • • • • l • • • • 176 176

Steinbit ... 22 - Annen fisk ... 10

l

10 I alt l 2 896 1034

tiden l. jan.-7. ok-

Anvendelse

l

Filet jsaltet !Hengt tonn tonn tonn

-

560 233

- 714 245

- ₂₃ ₉

-

²² 34

-

- -

- - -

-

- -

-

^- ^-

22

-

^-

-

- - - -

- -

22 1319 521 Leverkvantum 2694 hl, hvorav utvunnet 1238 hl damp- tran. Rogn 502 hl, derav 183 hl iset, 150 hl til hermetikk.

matic« fiskemeJ.s- og 4 »Ferratnatic<< fiskep1·esseanlegg, som skal leveres til Louisburg Fisheries Ltd., Nova Scotia.

Disse anleggene er de fØrste i sitt slag bbrikert i Storbri- tannia, som leveres til Kanada. (Fisheries Council of Ca- nada Bulletin 22. september 1950).

Det hollandske sildefiske.

I uken som endte 30 . .september ble det i hollandske hav- ner ilanclbrakt 32 876 tnr. fiskepakket saltsild og dessuten 349 415 kg fersksilcl. Siden •sesongens begynnelse er det blitt ilanclbrakt tils. 324 862 t,Ønner mot 310 894 tnr. på samme tidspunkt i 1949. Av årets produksjon består 193 123 tnr.

i matjessild, 74 872 tnr. i f.ullsilcl, 52 319 tnr. i steurharing og 4548 hu. i ijle haring.

Ø ste r s pr od u ks j on en om et år.

Limfjorden fordoblet Det ser ut til at ,Østersproduksj anen i Limfjorden om et par år vil være fordoblet, slik at det kan skrapes 4-5 mill.

p:,; ters på en sesong mot 2 mill. i år.

Yngdavse.tningen på kystene har vært meget stor, og fra Limfjorcl-,Østerskompagniets side er elet gjort et stort arbeid for å sikre denne yngel. Yngelen på grunt vann vil fryse ihjel, dersom elet kommer frost av betydning i vinter, og derfor har 200 fiskere vært beskjeftiget med å flytte disse ,Østers til dypere vann på Ø'stersbankene i Nissum breclning. På denne måte har en sikret 6 mill. Østers, som

"il ha den r·iktige stØrrelse om 2 år.

Østerssesongen er nå begynt og etterspØrselen !ra hele lancle.t er stor.

Eksporten er i stadig stigning. I fjor andra til 350 000 kroner dier clobbel.t så meget som året f,Ør. Direk- t9Jr Tage Priess, Limfj ord,Østers-Kompagniet, anslår at den om noen år vil nå opp i l mill. kroner motsvarende 2 mill.

stk. ,Østers. Det arbeides sterkt på å skaffe de danske ,Østers innpass på det amerikanske marked. Det er for dyrt å

(5)

trans·portere dem i fly, som vil koste l krone pr. Østers i frakt. Istedenfor vil man forsØke å .sette dem i spilekasser o;g anbringe disse i et basseng i en ØK-båt, som vil bringe }6stersen o·ver Atlanterhavet i fr.isk tilstand. (Dansk Fiskeri- tidende 6. oktober 1950).

Den franske fiskehermetikkindustri.

Den franske fiskehermetikkindustri er av stor betydning.

Der finnes om lag 240 fabrilliker langs kystene, som beskjef- tiger ca. 18 000 arbeidere. 1 de senere ttr har produksjonen vært begrenset av mangler på fisk, olje og metall. Det er imidlertid nå ilmtrådt en betydelig bedring i disse forhold, og produksjonen vil fra nå av sannsynligvis bare være begrenset av etterspØrselen fra konsumentenes side. I 1947 behandlet industrien en fisken1:engde på 35 000 tonn. Pro- duktvekten ble 30 000 tonn. I 1948 var de tilsvarende tall 37 000 og 32 000 tonn. Det foreligger ikke fullstendige opplysninger vedkommende 1949, men pr. l. november nevnte år var det tilfØrt fabrikkene 36 400 tonn fisk eller noe mer enn på samme tid året fØr. Pr.oduksj on en i 1948 fremgår av nedenstående oppstilling:

-

Fiskesort

Sardiner ...

Størje ^' ^{• • • l}^{• • l}^{• • •} Makrell (stor) ....

)) (små) ....

Sild ...

B A

risling ...

ndre sorter ...

Råstoff- mengde tonn

13 457 6 753 4 865 389 1366 1623 8 800

Produksjonen Produktvektl Kasser

inkl. eske

a

100 esker tonn

11702 585 084 5 872 293 607 3 892 194 586 338 16 923 1188 59 375 1910 95 491 7 040 352 014

Alt i alt benyttet industrien seg ·i 1948 av en råfisk- mengde på 37 253 tonn. Til bearbeidelsen medgikk 866 tonn olivenolje, 1970 tonn andre vegetabilske oljer, 8486 hl edd1k, 78 hl hvitvin, 5385 tonn sal1t og 1770 tonn .tomat.

Det 1nedgikk esker til en vekt av 11 354 tonn, som av pak- ningsmater·iale krevde 553 050 .stk. trekas,ser og l 200 787 pappkartonger. Av kull brukte industrien 16 069 tonn, av tre (ved) 548 tonn, brenselso1je 6416 tonn og av elektrisitet 1102 000 kw. Til fremstilling av 100 esker medgildc det av sardiner, .stØrje, småmakrell og sild 23 kg. råfisk, til fremstiUing av stormakrell 25 kg, brisling 17 kg, andre sorter 25 kg. EskestØrrelsen er % club 30 unntatt for stØrje 1/6 med innhold henholdsvis 130 o1g 142 gr.

Som det fremgår av ovenstående er hermetiseringen gruppert omkring enkelte viktigere sorter. Driften er se- songmess·ig.

Ved siden av å være underlagt fiskets sesongmessige karakter er driften også sterkt påvirket av vekslende fiske- utbytte. Stormfullt vær kan resultere i at råstofftilgangen blir helt avbrutt med den .fØ1ge at fabrikken må stenge mid- lertidig. I særlige gunstige fiskeperioder må til gjengjeld driften Økes til e.t maksimum. Denne ujevnhet fØrer til et vanshkelig arbeidsproblem.

Næringen vier dette problem et nærmere studium.

Mens spred111ing av fabrikasjonen av eksepsjonelt store råstoffleveranser over et lengre tidsrom tilsynelatende bare

Nr. 42, 19. oktober 1950 Iland brakt fisk til Må l ø y og omegn i tiden l. januar -7. oktober 1950.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

^Saltet'

Iset Herme- IHengtl Fiske-

tikk mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk ^l • • l . 274 240 34 -

-

^-

Sei ... ¹)744 370 40 76 30 228

Lange ... 335 157 178

- -

^-

Brosme .... 177 103 74 -

- -

Hyse ... 118 118

-

^- ^-

-

Kveite ... 92 92 -

-

^-

-

Gullflyndre 3 3 - -

-

^-

Skate ... 9 9 ^- - -

-

Annen fisk. 2 2 - - -

-

Størje ^l• • l . 165 165 -

-

^-

-

Håbrand ... 56 56

-

^- ^-

-

Pigghå .... 4 060 3 810 -

- -

²⁵⁰

Hummer ... 12 12 - -

- ^-

Reker ... 3 3

- - -

^-

Krabbe ... 22

-

_{- - -}^- ²²

- --

---~ - - -- - - I alt 6 072 5140 326 98 30 478

1) Herav 79 tonn levende.

er et lagringsproblem, er det Hkevel ikke mulig rett og slett å gjØre bruk av :kjØlelagre for slike Ømtålelige fiskeslag, som for eks. sardiner, hvis :kvalitet allerede er noe nedsatt omhord i fiskefartØyene. Særskilte metoder som for tiden er under prØv1ng synes oppmuntrende.

For å kunne forlenge fabrikkdriften utenom fiskeseson- gen har man også overveiet andre lØsninger. En av disse går ut på å forsyne fabrikkene med de vanLige fiskesorter utenfor selv,e kystfiskesesongene ved hjelp av havgående f.art·Øyer, som er særskilt utstyrte for å holde fisken i god forfatning. Denne mulighet utforskes på det omhy1ggeligs,te.

Et annet forslag går ut på å utstyre hermetikkfabrikkene slik at de kan behandle andre produkter enn de sesongpre- g.ete fiskesorter. De muligheter . fiskehermetildcfabr-ikkene har for å gå over til produksjon av frukt og grØnnsaker er imidlertid begrensete, da frukt- og grØnn.sakemodningen i stor utstrekning faller sammen med fiskesesongene.

Et annet mer fordelaktig alternativ har produksjon av ikke sesongbetonte fiskearter vist seg å være. Det dreier se1g i dette tilfelle .om flere sorter som tidligere ikke har vært gjen stand for herme.1:isering. Det er blitt gj-ort betydelige fremskritt i denne retni,ng. Produksjonen har på dette område tatt form av frems,tilling av ferdige fiskeretter, som bare trenger oppvarming fØr de s;pises. Allerede nå er et betraktelig utvalg av slike fiskeretter å få. Produktene har vist seg å falle i smaken og nær-ingen håper at omsetningen fortsatt vil Øke. (Utdrag av Fishery Leaflet 381 -US Fish and Wildlife Serv1ice).

Abonner på ,,Fiskets Gang'ø~

475

(6)

Nr. 42, 19; oktober 1950

Fisk brakt i land i M ø re og R o ms d a l fylke i tiden 1. januar-7. oktber. 1950.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

^SaltetJ

Hti:tt

IHengtJ ^Fiske-

Iset _mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk¹⁾ ^•^l• • • • • 2 088 1470 612 6 - - Sei ... ²)8 777 2 950 1676 79 3 411 661

Lange ... 4404 687 3 717 -

-

^-

Blålange ... 189 4 185

-

- -

Lyr ... 62 62

- -

^-

-

Brosme ... 1714 301 1404 - 9

-

Hyse ... 710 708 l l -

-

Kveite ... ³)1 906 1906 - -

- -

Gullfl., rødsp ... 22 22 ^-

-

- -

Smørflyndre ... 24 24 ^- - - -

Steinbit ... 9 9

-

^-

- -

Ska te og rokke 333 332

-

- - l

Annen fisk .... 123 122 - -

-

¹

Håbrand ... 389 388 - -

-

^l

Pigghå ... 1248 1159

- -

^- 89

Makrellstørje .. ⁴)829 800 - 29 -

-

Hummer ... 82 81 - 1 -

-

Reker ... 46 46 -

- - -

Krabbe

...

112 3 _{- - -}

-

_{- - - - -}¹⁰⁹ ^-

- - -

I alt 23 067 11074 7 595 225 3 420 753 Herav til:

Ålesund ... 10 917 5 965 4 757 32 163 - Kristiansund N. 1913 l 547 309 48 9 - Smøla ... 1442 264 46 4 1117 11

Bud-Hustad 655 330 292 5 23 5

Ona- Bjørnsund 657 285 372 - - -

Bremsnes ... 2 768 472 168 52 1368 708

Haram ... 251 156 35 50 10 -

Søre Sunnmøre 3182 1 397 1586 34 165 -

Grip ... 504 218

-

^- ²⁸⁶

-

Kornstad ... 778 440 30

-

²⁷⁹ ²⁹

Lever 7 004 hl, rogn 77 hl.

1) Ålesund utenom oppsynstiden. 2) Herav 366 tonn levende og 123 tonn på fryseri. 3) Herav 158 tonn på fryseri.

4) Herav 100 tonn på fryseri.

Stigende fiskemarked på Stillehavskysten.

I septemberutgaven av Pacific Fisherman fremholdes det at etterspØrselen på praktisk talt samtlige markeder for fiskevarer på Stillehavskysten steg og festnet seg i den samme del av sommerperioden.

Det var »selgernes marked« på praktisk talt alle områ- der unntatt i fiskeolje og mel.

Sommeroppsv·inget som fØrte til et stigende marked for næringsmidler av fisk kan tilskrives fem hovedårsaker:

l. I11nkj Øp pre1get av krigsfrykt langs hele linjen fra gr.ossisten til husmoren.

.2. Pengeinflasj on, fremhevet gjennom Økende regj e- ringsforbruk.

3. Fantastiske kjØttpriser, .som gjØr toppriser for fisk billige i sammenlikning.

4. Knappe til moderate beholdninger av visse varesor-

ter samt uvisshet med hensyn til de sorter som fremdeles er under produksjon.

5.

Nedgang i importen, sannsynligvis som fØlge av kjØ-

peforholdene på verdensmarkedet. .

Laks: »Alaska reds<<, som det har vært avgjort lite av, ble til å begynne med utbudt til $ 29 og gikk fort unna til denne pris. I midten ·av august fØr Fink-fisket i sØrØst i\Jaska tok til ble Pinks solgt i Seattle til $ 24.

Fuget i)ound sockey-fisket og Alaska-pink-produksj onen gjenstod fremdeles. Priser ble ·ikke nevnt.

Kveite: Skj.Ønt 1950-produksj on en av frossen kveite har vært ~alle tiders oStØrste og har krevet de hØyeste omkostnin- ger har sommeromsetningen vært enestående. Handelsled- dene melder at varen går hurtig ut i konsum som et fØrste- klasses substitutt for kjØtt, hvorpå prisene er .skyhØye.

Østers: På sensommeren ble prisene satt opp med $ 2 pr. kasse av de stØrste produsenter. Alle beholdninger ble solgt ut på kort tid.

Størje: Til tross for det faktum at Californias stØrje- produksjon til midten av august lå langt foran noe tidligere ars på samme tid, har etterspØrselen festnet seg og salgene gikk på ny hurtigere enn produksjonen.

Innkj Øps.prisen på Albacore-stØrj e ble frivilig Øket til

$ 400 pr. tonn ela de japanske importtilbucl opphØrte.

Sardin er: V ed åpningen av den nye California-sesong i au,gust .fantes elet ingen overliggencle lagre av noen sort.

Den nye pr.ocluksj on ble omfattet med skarp interesse. Der har ikke vært noen .sarclinprocluksj on i det nordvestlige Stillehavsområcle, heller ikke i Br. Columbia, og produksjonen inntil tidspunktet da bladet gikk i trykken var rent nomi- nell.

Krabbe: Til tross for elet faktum at hermetisert krabbe steg til $

25

pr. kasse, foregikk det ingen procluksj on av krabbehermetikk i slutten av sommeren, da prisen $ 1,15 til 1,35 pr. pund fersk renset krabbekjØtt ikke gjorde hermetiseringen regningssvarende. Det medgår om lag 23 lbs.

krabbekjØtt til en kasse hermetisk krabbe. På ferskmar- 'l\:eclet utbrakte et slikt kvantum krabbekjØtt ca. $ 27.

Forts. s. 482.

World Fisheries Yearbook & Directory.

Bdtish Continental Trade Press har nylig utsendt 1950- årgangen av IS in traclisj onelle ånbok under ovenstående navn.

Det .er en publikasjon på 520 sider. Innholdet er betydelig mer omfattende enn tidligere årganger, liksom side- tallet .er stØrre.

Boken inneholder faghge opplysninger om fisket i forskjellige land, om om·setningen av fersk, fros~sen, .saltet og hermetisert fisk - kortelig om bearbeicle.lsesinclustrien på alle områder.

Der er en rekke artikler skrevet av de beste fagfolk Sålecle.s er de senere trekk i fryseriinclustriens utvikling viet en bred omtale, likeledes ·i ·skipsbygning .og i fisker.ifor.sk- ning. Boken inneholder også navnene på de fleste ~iske~or

ter både 'På engelsk, latin, fransk, tysk, de 6kanclmav1ske sprog og hollandsk. Ytterligere Enne·s eler en beskrivel·se med tegninger av de mer alminnelige fiskesorter. .

En sær1skilt avcleli111g inneholder navnene på 5000 fu·.maer i Hskebransjen i 68 land oppdelt bransjemessig - m. a. o . nærmest en verde.nskatalog.

Boken som koster :E l tilsendt kan bestilles gjennom British Continental Trade Press' norske representant herr Olaf Ramsvik, Prof. Hansteens gate 16, Bergen.

(7)

Nr. 42, 19. oktober1950

tv1erking av forsk Lofoten 1947-50.

Foreløpig beretning IV.

Av Gunnar Dannevig.

I årene 1947-50 er elet med Økonomisk •stØt·te av Fiskeribeclriftens Forskningsfond merket i alt ca.

8000 torsk på Lorfothankene. F or.målet n1ed dis·se fo,r- sØk er å få bedre kjennskap til skrei ens vandringer og den beskatning bestanden er utsatt for.

Åæts n1erk.eforsØk ble utfØrt under m/k »Jo han .L-Ijort«.s tokt .til Lofoten. Levende fisk til merking Æikk vi fra dem son1 drev fiske 111ecl snurpenot. En pa:sse slUrmp fisk blir overfØrt fra noten til en »n1ær«

·som fortØyes langs skutesida. AU rfi.sk son1 har »skutt magen«, eller er blitt skadet på annen måte, blir selv- f.Ølge1i•g

~kke

!brukt for vårt for.m:ål. Nien den levedyk- tige .fis·ken blir ·merket alt sammen, stort som smått,

og

uten hensyn til om den er feit eller n1a.ger. 1-I v.er fisk får sin ·egen nummererte merkelaqJp, lengden blir målt, og .så slippes den overbord. med det san1111e. - M·erkingen er alltid blitt utfØrt pa de vanlige fiskefelt.

Men elet å rrnerke fis;ken er i grunnen bare halve arbeidet. Om vi merket t1itusener av fi.sk, så kunne i·kke elet alene gi noe resultat. For det er bare gjen- fangsif:·ene som forteller oss noe. Og det er bare fiskerne og andre som måtte behand,le fisken, som får tak ·i den

~i·sken

vi har merket, og kan gi de opplysninger v.i har (briltk tfor. Alle ·som sender inn merker til oss blir clenfor n1eclarbeidere i våre forsØk. Det .er a.11erecle svært .mange som har hjulpet os.s på .denne måten, vi har hit·til fått tilsendt omkri:n:g 1300 merker.

I elet hele tat så har vi under utfØrelsen av disse forsØk over alt mØtt stor interesse og hjelpsomhet.

Jeg vi.l gjerne rette en hjertelig takk til alle som har hjulpet oss, ent.en det nå er på den ene dl er andre måten. Og jeg J1å,per at dette gode ·sa1111arbeid n1å fortsette. - Husk at alle n1erker er li.k.e viktige, like- gyldig hvor ·spar.somme opplysningene måtte være.

Et av formålene nred di's·se forsØk er som nevnt å få kjennskap til fiskens vandringer. Gjenfangst.en g1ir på ert enkel og grei måte direkte beskjed om hvor fisken ferdes til de forskjellige tider av året. På denne n1åte er det etter hvert vist hvorledes skreien etter å ha gytt i Lofoten, trekker nordover til beite- feltene i· Ø·sthavet. Neste vi.nt.er kommer den ig·j en sØrover for å gyte.

Vi skal nå ta ,f.or o.s·s sa:mtlig,e gjenfangster fra clis·se forsØk for å rfå .en oversikt over tidspunktet for gjenfangstene fra de forskjellige områder. I tab. l ·er an·•

gitt hvor

~mange

:gjenfangster vi har fått ·fra de ulike

felter ,for hv·er n1åned gjennom hele året. For Lofo- ten og .for norskekysten nord for RØ·st er gj enfang- stene .fra samme kalenderår som merkingen ble ut- fØrt, behandlet ·særs.kilt. For Øvr,i.g er eler ikke tatt noe hensyn til hvor lenge [isken har vær.t i frihet fØr den .ble gjenfanget.

Lofoten. Innenfor den sesong ;merkingen er blitt

·utfØrt, er det mars måned .som ha1r gitt elet stØrste c.ntall gj

enfangs~er.

Og dette til tross for at ·stØrste- delen av fi·sken er merkd etter 10. mars. Svært meget iisk er således blitt gjenfanget ganske kort tid eitler at den ble merket. Og.så i apri.l måned bLir elet tatt en del mer'lcet ,fisk, 1111en bare en enkelt er gjen fanget så 'Sent som i ma1i. - I tidsromn1et juni-desember har vi ikke fått en eneste gjenfangst fra Lofoten.

I jan u ar kan vi rent unntakelsesvis [å enkelte o·J· enfan o·st.er a-v den fisken som er merk·et i tidligere

b b

sesonger. I februar blir denne fisken atskiUig mer tallrik,

i

alt har vi fått 41 gjenfangster fra denne måned. Det e.r i;micUert<id n1ars .måned som uten sa.m- menlikning har gitt de Heste gjenfangster av den fisken som har vært ett år eller mer i frihet. I alt er eler tatt 287 gjenfangster i denne måned, og dette er .mer enn 7 5 p.st. av alt det som er blitt tatt av denne fisken under hele lo.fotf1isket i di,sse årene. Også i april har vi fått noen gjenfangster, men dermed er det også slutt.

Det .er ·således .karakteristisk at de fleste gjenfangster fra Lofoten blir tatt i lØpet av n1eget kort tid.

Langs norslcek·ysten nord for Røst får vi allerede

i

april en rekke gj enfangst.er av den sk,reien som er 111erket i Lofoten samme år. P å dette strØk opptrer der 1111erket torsk også i mai, til dels i juni måned. En mer detaljert undersØkelse har vist at fisken trekker nordover med til dels stor fart. :Men den blir ikke stå,ende i nor-ske kysbfarvann. ·vi har ikke fått en eneste gjenfangst fra de nordlige kyststrØk i ticlsron1- nwt juli-november. Ferden går videre mot Øst-.

havet. l\1en i cles·ember måned .er den på sØrsig igjen, da begynner atter merket torsk

^å

dukke opp utenfor kysten av Finnmark. Og i årets fØrste måneder får man på strekningen Finnmark-RØst et ik:ke lite antall av den fisken som er merket

i

Lofoten i tidligere

~stsonger.

Hittil har vi fått 33 i januar og 54 i 'fe-

bruar. Men i mars e.r cle:r ikke tatt mer enn 12 gjen-

fangster, og .antallet avtar videre mot slutten av mai.

(8)

Nr. 42, 19. oktober 1950

Tabell 1. Torsk merket i Lofoten i årene 1947-50.

Antall gjenfangster for hver måned på de forskjellige felter.

Område for gjenfangst

/ Febr.J Mars

l

April

l

Jan. Mai

Lofoten: I samme ka-

4431

Ienderår som merket ..

-

47 164 1

I de etterfølgende ka"'

Ienderår

. .

.

. . . .

.

. . ..

2 41 287 41 ^-

- -^{- -}- -- -

Norskekysten nord for Røst: I samme ka-

Ienderår som merket .. - -

-

⁵² ²⁴

I de etterfølgende ka-

lenderår • • • ' • • • o • • • • • 33 54 12 8 4

- -- - -- -

Norskekysten sør for

Ofotfj orden ... - - 1 3 1

- - - -- -- -

Bjørnøya ... 1

- - -

²

- - - -- -

Østha vet sør for 73° N.

Br.

.

^.

....

^'

... -

^- ^- ^-- ⁴

- -^{- -}- -- -

Østhavet nord for 73°

N.Br ... - -

-

^- ^-

- -- - - -- -

Sum 36 142 743 268 36

Det forhold at antallet av gjenfangster fra de ytre kyststrØk avtar så sterkt fra februar til mars, må ses

•i

sam'lnenheng n1ecl at eler

i

den tid er en .sterk Ø·kning av antall gjenfangster fra Lo.f.oten. De·t er omkring

månedssk~fte

februar-mars at hovedtyngden av denne fisk.en siger inn på Lofotbankene.

Fra norskekysten sør for Ofotfjorden har vi bare fått 6 gj enfang.ster. D.e viser a.t i hvert fa,ll enkelt a individer kan ta en noe annen veg enn hovedtyngden av

fisl~en.

En fisk er således hli·tt gjenfanget uten&or Vingsand i SØr-TrØndelag ett år ette.r at den ble merlæt.

V.i skal nå gå over til å se

l~it·t

på gjenfangstene fr<:\

Østhavet. På .fig. l er tegnet inn posi·sj onen for samt.lige gj entangster fra dette område inntil utgan- gen av 1949. For ifullstenclig1hets skyld har vi her også tatt ,m·ecl noen gj enfang·ster av torsk som ble merket på FuglØJlbanl<Jen i 1946.

På feltene ved B j Øn1Øya er eler fanget en del merket tor.sk i mai-juni måned. Enkelte av disse var blitt merket sam1111e år i Lo.foten, og det er derfor sannsynhg at f·isiken må ha tatt en noik·s:å dire,kte rute nordover. Vi har også fått en enkelt gj enfang·st i Januar, n1en til .anclr.e tider av år.et er eler ikke fanget noen m.erket torsk på B j Øn1Øyhankene. Da der dri- ves fiske på disse hanker gjennom en vesentEg del av året, skulle vi vente å få gjenfangster herfra gjennom

l Juni

l

^Juli

l

Aug.l Sept.J Okt l Nov.

l

Des.

l

^?

l

^Sum

- - - - - -

-

⁵ ⁶⁶⁰

-

^- ^- ^- ^- ^- 6 377

- -- - - -- - - -- -^{- -}

4 ^-

-

^-

- -

² ¹ 83

-

^- 1 - 1 - 2 5 120

- - -- -^{- -}^{- - - -}^{- -}

1 ^- -

-

^-

- -

^- ⁶

- -- -1 -^{- -}- -^{- -}^{- -}

2 - - ^-

- - - -

⁵

- -

- - - -^{- -}- -- -- -

16 15 - -

-

⁴ ² ² ⁴³

- -- - - -- - - -- -- -

-

^- ³ ^l ^- ^-

-

^- ⁴

- -- - - -- -- -

23 15 4 l l 4 6 19 1298

et lengre tidsrom hvi·s ,fisken virkdig ble ståer1:de der.

Det er derfor sannsynlig at skreien bare passerer B j ØrnØybankene på s•in vandring fra og til Lofoten.

Det er i.m.idlerticl fra den sydostHge del av Øst- haVlet, sØr

^Æ

or 73

^o

N. Br., at vi har .fått de fleste gjenfangster, 43 i alt. Også på dette felt blir det meste av den merkete fisken tatt i lj2}pet av et meget kort tidsrom. I tiden mai-juli har vi således fått 35 fis1k, mens 6 6sk er tatt i novem1ber-clesember. På sin vandring bort fra Lofot.en fØlger åpenbart en s·tor del

aN

·fisken en Østlig rute langs Finnn1arks'kysten og videre mot de sydost:lige deler av Østhavet. På dette felt får vi som nevnt gjenfangster i tiden mai-juli.

I august, septem1ber og oktoher er eler ikke fanget en

eneste fisle I denne f.or:bindels·e bØr nevnes at trå-

lerne ofte har vanskelig for å .finne skreien

0111

ett-er-

sommeren og hpsten. Der kan være flere

år~aker

til

dette. Såldes er der en m,uli:ghet for at skreien når

den jager .i åten, kan gå n1er oppe i sjØen slik at trå-

lerne il0ke får tak i den. Im.idler·ticl har vi nettopp i

tiden august-september fått 4 gj enfangst,er f.ra meget

hØye bredder, se .fig. l og tab. l. Dette er riktignok

ikke meget å lbygge på. Men det viser at sl<Jreien på

elet tidspunkt kan strei&e tem·melig langt nordover, til

felter som ligg·er utenfor trålernes vanlige operasjons-

område. Det .er vel :muli1g at kans.kj e hovedtyngden

av fisken streirfer ·så :langt nord on1 ettersommeren, og

(9)

Nr. 42, 19. oktober 1950

Fjgur l.

at det er årsaken til at man da ik1·æ får gjenfangster fra de s~1rligere felter. FØrst i nov~m:ber-desember måned når skreien åpenbart atter er på sØrsig, Æår vi 11Joen gj e111fang1s,ter fra den sØr.ostlige del av Østhavet,

og

etter hvert ·også ved norskekysten. - Forhåpent-

hg

blir det hØve til å få disse spØrsmål næn111ere klar- lagt når »G. O. Sars« for a.lvor skal ar1beicle på disse

f.elter. (Forts.)

(10)

ro

~

o

Norges utførsel av fiskeprodukter fra 1. januar til 30. september 1950 og uken som endte 30. september.

Fersk Fersk Frossen Frossen

Fersk Fersk Fersk Fersk brisling Frossen Frossen Frossen Frossen brisling Fersk Fersl< Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk sild i alt vårsild storsild fetsild forfangst og små- sild i alt vårsild storsild fetsild forfangst og fisk i alt torsk lange sei hyse makrell kveite flyndre

sild sild sild smås:J.d

TOLLSTEDER - - - -- - -^{- - -}

Stat.

nr.

Stat.

nr.

Stat.

nr.

Stat.

nr.

Stat.

nr.

Stat. nr. Stat. nr. Stat.

nr.

Stat.

nr.

Stat.nr. Stat.

nr.

Stat.

nr.

^{Stu. nr.} Stat. nr. Stat.

nr.

Stat.

nr.

^Stat.

nr.

Stat.

nr.

Stat.

nr.

Stat. m.

403t-3o 403z 4031 4034 403s 4035 4041-45 4042 4041 4044 4043 4046 4051-16 4051 40~ 4052 4053 407 4061 4064

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Fredrikstad

...

53

- - - -

⁵³

- -

-

- - -

⁹⁶

- - ^- ^- ^- ^- -

Oslo

...

^-

- - - - - - -

^-

- ^- ^-

¹⁰⁶ ¹⁹

^-

^- ²⁸ ^- ²⁰ ⁸

Kristiansand S. • .. 86

- - -

⁸⁶

-

¹¹

- ^- ^-

⁸ ³ ⁵⁴³ ^l

^-

⁵⁰⁷

^-

^l

Eger1:1und

... -

^-

- - - -

^-

- - - -· -

²⁰

- - - -

¹⁸

- ^-

Stavanger ... 84 -

-

^- ^- ⁸⁴ ¹⁵⁴⁵ ²²⁸ ⁹⁴⁶ ²⁶⁵ ¹⁰⁶

-

⁸⁸ ^l

- -

⁴ ²⁴

-

⁸

Kopervik ...

-

^-

- - - -

³⁰³ ³⁷ ¹²⁵ ¹⁴¹

^- -

²

^- ^-

^-

Haugesund ... 14 389 14 009 29

-

^- ³⁵¹ ¹¹⁷⁸ ³⁵⁶ ⁵⁴⁵ ²⁷⁷

- -

²⁷⁴ ²⁸

-

²² ³¹ ¹⁴⁸ ^- ^l

Bergen .•... 23 054 1538 20 856

-

⁹¹ ⁵⁶⁹ ²⁵²⁰ 229 2 291

- - -

⁴⁶⁶⁸ ^{l 099}

-

546 l 058

-

³²¹ ²⁸²

flor ø

···

⁵¹¹⁹ ^{356 4763}

^- ^- ^-

³⁰⁴ ^- ³⁰⁴

- ^- ^-

^l ^-

^-

^- ^- ^- ^-

^-

Måløy •••••.•.•..• 2 297 471 1826

-

^-

-

^{l 002} ¹⁵² ⁸⁵⁰

- - -

¹⁴⁵⁷ ³³ ^- ⁴ ⁴⁸

-

⁶³ ¹¹

Ålesund ... 4102 241 3 861

- - -

²⁶²⁰ ^{510 2110}

^-

-

¹⁶⁹² ²²⁴ ^- ¹¹¹ ³³⁸ ^- ³³⁹ ¹⁹

Molde ... 68 -

- - -

⁶⁸ ³³⁸ ^- ²⁴⁵

- -

⁹³ ¹⁷ ⁵ ^-

-

⁶ ^- ⁵ ^-

Kristiansund N.

..

⁵⁰

- - - -

⁵⁰ ⁶³⁷

^-

⁶³⁷

^- ^- ^-

³²⁹ ²⁶

^- ^-

^lO ^- ²⁶ ³⁴

Trondheim ... 243 - 57

- -

¹⁸⁶ ⁶⁵⁵

^-

⁵⁷¹

^-

^- ⁸⁴ ^{l 069} ¹¹⁶ ^- ³² ³⁶⁷

^-

²¹² ²²⁶

Bodø ...

- - - - -

^-

- - - - -

^- ²⁴ ^-

- -

^l ^- ¹⁷ ⁶

Svolvær ...

- - - - - - -

^-

^- -

^-

⁷⁷⁷ ³¹⁷ ^- ⁷⁷ ¹¹¹

^-

⁶² ⁸⁶

Tromsø

....

^.,

...

9

- -

⁷

-

² ^lO ^- ^- ¹⁰

^- ^-

¹²³⁹ ²⁸⁴ ^-

^-

³⁶⁶ ^- ²⁸⁴ ¹¹⁹

Hammerfest

... - - - - - -

^-

-

^-

- -

^- ³⁶⁹ ⁷

- -

¹⁸²

-

⁸⁷ ⁷⁴

Vardø ... -

- -

^-

-

^-

- -

^-

-

^-

-

²¹⁷ ^-

- -

¹¹⁰

-

²⁹ ⁷⁷

Andre ...•....•. 190 - -

-

¹⁸² ⁸ ^-

- -

^-

-

^- ⁷⁸⁶ ³⁵ ^- ⁸ ¹⁶ ⁴⁴⁶ ¹²⁹ ³²

I alt.~ 49 744 16 615 31392 - - 7 -

359

1371 11123 1512 8 624 ~ 114 180 13 774 2195 ^{- - -}

- ----soo

2676 1143 1594 984 I uken~ - - -- - -- - -- - -- - - -^{- - -}- - -^{- - -} _{- - 2}^{- - -} - - 8 -- - -

29 ^l 21

-

- -

^-

-

^-

^- ^- ^- ^- ^-

^- ²¹⁶

^-

⁴⁶

^-

•) På grunn av korreksjoner og avrunding av tallene til nærmeste hele tonn vil summen av uketal ene ikke alltid stemme med tallene for ti alte. Dessuten vil oppgavene fra noen av de nordligste

poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppg)Ørets slutt. Utførselen blir i slike tilfelle ikke tatt med i uken, men kommer bare med i tallene hittil i år.

TOLLSTEDER

Fredri.tad ..•...

Oslo ...•....•

Kristiansand· S. . ..

Egersund ..•...

Stavanger ...•.

Kopervik ... . Haugesund ••...

Bergen ...•.

Florø .•...

Måløy •••.••..•...

Ålesund •...•.•...

Molde •....••...

Kristiansund· N. . . 1rondheim ... ..

Bodø ...•.•.•••

Svolvær ••.••.•••.

Tromsø .•..••••••

Hammerfest ••.•••

Vardø ••••••••••••

Andre •..••...•••..

Tørrfisk l Klipp- i alt fisk i ait Fersk Fersk l Fersk l Fersk \ Fersk l Fersk l Fersk \ Ferrk \Annen fersk

l

^Frossen

l

^Frossen

ål uer brosme pigghå håbrand laks Steinbit rogn fisk

__________

fisk i alt to;~~:- ^Rund-

l

^Froslien^l^Rund-~^Frossen^l^Rund-

l

^Frossen

l

Frossen frossen seifilet fross.en ~yse- frossen makrell annen fisk

torsk---~~~ 1 1 - - - Stat.

nr.

Stat.

nr.\

Stat.

nr.\

Stat.

nr.\

Stat.

nr.\

Stat.

nr.\

Stat.

nr.\

Stat.

nr.,

Stat.

nr.,

4055.57-59

-412 409 4056 4141 4142 41!1 410 416 62.63.65.66 l

l l l l l

4174.518.19

Stat.

nr.

Stat.

nr.l

Stat.

nr.J

Stat.

nr.

Stat.

nr.

Stat.

nr.

Stat.

nr.

Stat.

nr.

420 -4216 4171-31 4171 420, 4172 4202 4173 420:! 422 423431

Stat. nr. ¹Stat. r.

433-38 439-43

tonn

96

3 2

91 1 l

106

tonn tonn

6

l

tonn

3 40 359 1246 329 139

tonn

l 2 314

l tonn

18 3 l 6 l 153

l 13

6 12 104

38

tonn

9

6

tonn 2

105 5 102 18 8 118 139 19

8.112.13.15 tonn

11 31 l 38

l 331

33 223 l 58

3 6 3

tonn

45 17 389 50 406 423

tonn 7

86

tonn tonn

9

4 125

tonn tonn tonn

27

62 14

tonn

13 339 50 347 3

tonn

29 4 23 59 129

261 - - - 10 l - - 28 223

l 045 169 3 - 120 - - 185 568

2 0 - - - 20

l 847 474 16 321 43 15 - - 978

726 299 10 138 53 17 ....;._ - 209

1 822 545 286 554 109 31 - - 297

2 084 l 070 122 501 11 46 22 - 312

641 205 - 216 - 73 - - 147

86 18 - - - 68

l - - - 172 34 - - - 42 - - 96

tonn

2

63 4211

734 390 337 2 202 409

tonn 3 12

1914 99 10 293 12 984 539

9 - 2 2 375 92 l 85 - 8 - 61 128 l - l l

2 :"

.j::o. _1\J

...

!O o :A r+ o

C"

... CD

....

co Ul

o