42. årg. Bergen, Torsdag 23. august 1956 Nr. 34

FISKETS GANG

Ufgiff av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

42. årg. Bergen, Torsdag 23. august 1956 Nr. 34

A bonn em en t kr. 20.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 20.00, ellers kr. 26.00 pr. år.

Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s telefon 30 300.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: "Fiskenytt".

Fiskeri oversikt· for uken som endte 18. august 1956

FinnJJZaJ·h:

Fisket i Sør-Norge i første del av uken som

^e~dte

18. august var en del værhindret, mens det ellers på kysten var bra værforhold. l Finnmark tok fisket seg godt opp og det ble brakt l land bra fangster av sei, torsk og hyse. Seifisket i Troms viste tilbakegang, mens det fortsatt var godt bankfiske for Møre og Romsdal og også bra utbytte av seifisket på kysten.

Til Måløy ble det ført inn en rekke gode pigghåfangster. Feitsild- og småsildfisket gikk sterkt tilbake langs hele: kysten. Makrellfisket var fort- satt godt og størjefisket tok seg litt opp på Vestlandet. Trondheim ble til- ført de første fangster av levende torsk. Garnfisket ved Island var fort- satt smått.

VesteuUen:

Seifisket i Finn1nark viste en del bedring og ga en ukefangst på 552 tonn san1n1enliknet 1ned 173 tonn sei i foregående uke. I alt ble i uken brakt i land l 098 tonn fisk i Finrnnark n1ot 506 tonn i uken før. Utenmn sei besto fangsten av 257 tonn torsk, 239 tonn hyse, l tonn bros1ne, 3 tonn kveite, 13 tm1n flyndre, 3 tonn steinbit og 30 tonn uer.

Fra Bø n1eldes det

0111

en del seigarnfangster uken, 1nen fisket var avtakende.

Troms:

Ukefangsten i de ll kystkon1n1nnene i Tron1s fylke var 151 tonn n1ot ;)18 tonn i foregående uke.

Det var særlig seifisket son1 gikk tilbake. Av uke- fangsten var 15 tonn torsk, 115 tonn sei, l tonn brosn1e, l O tonn hyse, :3 tonn flyndre, :3 tonn uer og 0,5 tonn stØTje.

Jl.Iøre og Romsdal:

Fisket på bankene ga fortsatt godt utbytte. I alt

ble det i uken brakt i land ll5L1 tonn fisk inklusive

reker. Av fangsten var 47 tonn torsk, 366 tonn sei,

2 tonn lyr, 325 tonn lange, 26 tonn blålange, 219

tonn bros1ne, 90 tonn hyse, 43 tonn kveite, 2 tonn

rødspette, l tonn uer, 3 tonn ål, 13 tonn skate, 10

tonn pigghå og 6 tonn annen fisle I foregående

uke ble det brakt i land 1311 tonn fisle Den sam-

lede fangsten i lVIøre og Romsdal utgjØr nå 26 920

tonn, skrei ikke 1nedregnet, smn1nenliknet med

23 835 tonn til smnn1e tid i fjor.

Nr. 34, 23. august 1956 Sogn og Fjordane:

I uken ble det til l\!Iåløy og mnegn brakt i land 592 tonn fisle Av dette var 19 tonn torsk, 1G tonn sei, 32 tonn lange, 18 tonn bros1ne, 23 tonn hyse, 0,5 tonn kveite, 0,8 tonn flyndre, 2 tonn skate,

6,~)

tonn håbrann og 474 tonn pigghå. Totalfangsten for lVIålØy og mnegn utgjør dermed 1g 5:W tonn sa1nmenliknet 1ned 12 21 g tonn til samme tid i Fore- gående år.

H onlalan

el:

Ukefangsten av død fisk besto av

0,5

tonn torsk, 20,5 tonn sei og lyr, 5 tonn lange og brosme,

0.5

tonn hyse og 7 tonn pigghå, tilsammen

;~~).5

tonn 1not 20,5 tonn

d~>d

fisk i foregående uke.

Rogaland:

Det var en ukefangst på

^C)

tonn å1 og 100 tonn annen fisk.

Skagerak.kystcn:

I uken ble det brakt i land 12 tonn ål. 4 tonn fjordsild og 70 tonn annen fjordfisk.

I

Oslofjorden

var ukekvantumet 5 tonn fisle

Levende fisk:

Trondhein1 fikk i uken tilført årets første for- syning 1ned levende torsk. K vanttunet var 2 tonn.

Dessuten var det en tilførsel på 15 tonn levende sei. Til Bergen ble det fra N

m~ges

Levendefisk- lags distrikt ført 32 tonn levende pale, fra Sogn og Fjordane 16 tonn levende pale og fra Hordaland 2 tonn levende lyr, tilsannnen

50

tonn levendefisk.

Niakrell:

Ukefangsten av 1nakrell var ca. 500 tonn likson1 i foregående uke og i alt er det brakt i land ca. 9550 tonn 1nakrell. Fisket foregikk vesentlig i Kristian- sand- og Egersund-distriktet og til dels i Rogaland.

Dessuten ble det tatt en del ladnotfangster i de nordlige delene av Rogaland og i Hordaland.

Størje:

Det ble i uken brakt i land 200 tonn størje n1ot 128 tonn i foregående uke. Av ukekvantnn1et ble vel 130 tonn fisket i Hordaland og Sogn og Fjor- dane og resten i Nordland. Totalkvantutnet a'' størje utgjør nå ca. 1550 tonn sannnenliknet n1ed

on1 lag 7200 tonn til san11ne tid

j

foregående år.

Håbrann:

Ukekvantun1et 1nedregnet en del ettenneldinger utgjorde 25 tonn.

Slwlldyr:

I Oslofjorden var ukefangsten 6 tonn rå reker og 7 tonn kokte reker, Skagerakkysten hadde 8 tonn kokte reker og 6 tonn rå reker, Rogaland 15 tonn kokte og 18 tonn rå reker, lVIålØy 0,8 tonn reker og Troms 2,2 tonn reker.

FeitsiLd-

og

snzilsildfisket:

Fisket i Nord-Norge avtok sterkt og ga en uke- fang·st på bare 6915 hl san11nenliknet 1ned 22 780 hl i foregående uke. I Nord land hadde Helgeland og Salten 35GO hl, Tysfjord 20 hl, Ofoten 510 hl og Tjeldsund 31 O, tilsan1n1en i Nord land 4400 hl.

Trmns hadde en nkefangst

p~\

1:35 hl hvorav 65 hl på Salangen og 70 hl på Gratangen. I Finmnark ble elet i uken tatt 340 hl i Alta, 1200 hl i PoTs- anger, 170 hl i Laksefjord, 600 hl i lVIeha1nnfjord og 70 hl i Tana, tilsa1nn1en 2g8o hl.

Det var likeledes tilbakegang i feitsild- og stnå- sildfisket på strekningen Buhohnsråsa- Stad. Her var ukefangsten 6700 hl n1ot 16

500

hl i foregående

t~ke.

N orchnyJre hadde en fangst i uken på 4700 hl, Rmnsdal 400 hl, Sm1n1nyJre 800 hl og TryJndelag 800 hl. Ukefangsten av feitsild utgjorde 5307 hl, hvorav go7 hl gikk til salting, 457 hl til hern1etikk, 3178 til

nljf6l

og olje, l 07B hl til agn og 292 hl til fersk bruk innenlands. Av s1nåsild ble 91 hl levert til sal ting, 725 hl til henne tikk, 40() hl til 1njøl og olje, 153 hl til agn og 23 hl til fersk bruk innen- lands, tilsannnen 1398 hl s1nåsild.

På strekningen Stad-Rogaland var ukefangsten 540 skjepper småsild og 70 hl Feitsild.

Brislingfisllet:

På Vestlandet utgjorde brislingfangsten i uken 127 5 skjepper. Etter åpningen av fisket i indre Oslofjord ble det fra dette feltet innmeldt i uken 10 000 skjepper. Ellers foregikk det ikke noe bris- lingfiske i de v>stlige distriktene.

Sildefishct

ved

Island:

Det Yar godt vær på feltet, 1nen fisket var sn1ått.

En har n1ottatt følgende telegra1n fra vaktskipet

«Draug»: 16 august: Siste tre dager fran1leis sn1ått

fiske fra 5. 15, :w opptil 50 tnr. Fint vær.

Sa1ntlige 56 fartøyer so1n var utklarert 1ned bare snurpenot, er nå vendt tilbake. Disse hadde en fangst på 69 219 tnr. 1nens tønneutrustningen vaT 77 177 tnr. I alt er det hittil utklaTeTt 162 fartøyer på 195 turer 1ned en san1let tØnneutrustning på 237 493 tnT. Det eT innklaTeTt fangst fra 62 fartøyeT (turer) smn har ilandbrakt en fangst på i alt 79 064 tØnner.

Fjerne fm·vann:

Til Ålesund kmn tre linebåter 1ned fangster fra 37 •til 68 tonn, i alt 142 tonn saltfisk. Fangstene var gjort ved Island. Videre kmn en linebåt fra Grønlandsstredet 1ned

~~9

tonn kveite og en line- båt fra Vest-Grønland 1ned 90 tonn saltfisk og 1,5 tonn kveite.

Summary.

In southern Norway adverse weather conditions jJrevailecl in the fiTst jJaTt of the week ending 18.

august 1956. In Finnmark lanclings incTeasecl as comjJaTed with the jJrececling week. This week)s landings totallcd l 098 tons against 506 tons last week. The landings included 552 tons of coalfish) 257 tons of cod) 239 tons of hadclock and 30 tons of redfish. Lanclings in T1·oms decli·ned esjJecially as ·rcgards the fishing foT coalfish. The bank fishing from i\1Øre og Romsdal yielded good catches con- sisting of ling and tusk) and the landings of coal-

fz~sh

tahen on the coast were also amjJle. In ]\.1cllØy 474 tons of clogfish weTe landecl.

The fishing for mackerel still gave relati·uely good catches and the tuna fishing imjJ'roved some- 7.olzat on the west coast.

A sharjJ clecline occuTecl in the fisheTies for fat lzerring and small herring. The lanclings in 1Vorth 1Vorway only amountecl to 6915 hectoliter against 22 7 80 hectoliter last week. In the dis tri et Buholms- råsa-Stacl the lanclings were 6700 hectoliter.

The sjJrat fishing yielcled l O 000 skjejJjJe1· in the eastern districts and 127 5 skjejJjJeT on the west coast.

The fishing for herring z:n Iceland waters was

jJOOT.

SIMRAD

Radiotelefon Ekkolodd

Asdic

Nr.

34. 2.3.

august

1956

llandbral<t fisk i Troms itiden l. januar- 18. august 1956

l

Fiskesort Meng-~

de

\ tonn Skrei ... 8 443 Annen torsk 3 404 Sei ... 3188 Brosme .... 732 Hyse ... 688 Kveite

....

¹¹¹

Blåkveite 24

Flyndre 14

Uer 282

Steinbit 278 Lange ... 2 Annen

. ...

¹⁶

Reker 299

l I alt 117 481/

pr. 18/8-55 117 3841

Ising og

l

frysing tonn

l

6 376 930 386 637 111 24 14 282 278 2 16 106 9162 4477

Anvendelse Sal-

ting tonn 1197

544 15 l

\Henging

l l

^tonn

870 1930 2 784 731 39

l

Her- metikk

tonn

3 12

l

¹⁹³

1757

l

6354 208 7 714

l

5 009 184

1 Tran 3270 hl, Rogn 3516 hl, hvorav 1153 hl saltet, 2363 i<>et.

Nye jJublilwsjoner i Fiskeridirektoratets bibliotek.

Forskrifter for fredning av brisling og hermetisk nedlegging av brisling og småsild. Fastsatt av Fiskeridepartementet 18.

april 1955.

Die innere Betriebsordnung, eine wichtige Grundlage fiir die Festigung der fischereilichen J'roduktionsgenossenschaften.

(Deutsche Fischerei Zeitung 1956, 140-142).

Jensen, Bruno: Sportsfiske i sjØen langs Danmarks strænder.

(Fiskesport 1956, 151-157).

Nerhus, Hans: Fra Viking<> tid til v[n tid. Eit. styidce vestnorsk skipsbyggingssoge. Gravdal skipsbyggeri og trelastforretning.

Sunde 1955.

Nielsen, Bent: Live trout travel overland. Danish trout farming exports its products to three continents. (Danish Forcign Office journal 19 (1956), 34).

Rekeforskrifter. Fastsatt ved kgl. res. av 17. dese1nber 1954.

[Utg. av] Fiskeridirektøren. Statens ferskfiskkontroll. Ber- gen 1955.

Shewan, J. M. &

J.

Liston: A review of food poisoning caused by fish and fishery products. (Repr. from: Journal applied bacteriology 18 (1955), 522-534).

Anders, H.: Neue deutsche Fischmehlpresse. (Deutsche Fischerei Zeitung 1956, 99).

Anderson, A ... W.: Voluntary federal standards for fishery pro- ducts. (Proc. Gulf Caribb. inst. vol. 7, 5-10. 1955).

Blihnel-Jens, C. & A. v. Brandt: Die halbmechanische Netz- herstellung aus Perlondrahten. (Protokolle Fischereitechn.

Heft 12 (1954) .. 57-63).

l\hcCallum, 'W. A.: Fish handling and hold construction in Canadian North Atlantic traw1ers. Ottawa 1955.

(Bulletin 103. Fisheries research board of Canada).

Oversikt over leverandørers fastsettelse av priser eller fortjenester for videreforhandlere. Bilag til Pristidende nr. 13, 1956.

Samarbeid. Drifts- og produksjonsutvalgene i Statens virksom_- heter. Oslo 1956.

vVent, Arthur E. J.: Irish salmon and salmon fisheries. London 1955.

Nr. 34, 13.

^åuglist

1956

Fetsild- og småsildfisket l/1 - 18/8 1956.

Finnmark-Buholmråsa¹ Buhområsa-Stad Stad-Rogaland Samlet fangst Fetsild

l

^{Småsild Fetsild}

hl hl hl

Fersk eksport ... - - 13177

Saltet

...

^{310 348 4 563}

Hermetikk

...

^{4 l 764 l 3 821}

Fabrikksild ... 95 639 208 077 633 902 Agn

...

^{4244 382 88 893}

Fersk innenlands

....

^{1321 -- 4 959}

I alt 101 518 210 571 749 315 I alt pr. 20/8 19551 76 261 282 097

l

118 462

1 Lodde til fabrikk 679508 hl. til agn 933 hl.

Renhold av fiskekasser.

«Fish Trades Gazette» for 28. juli inneholder:

«Et spørreskjema angående fremgangsmåtene ved renhold av fiskekasser er blitt sendt rundt til en rekke medlenuner av for- skjellige grener av næringen. Svarene tyder på, at kunnskapene om prinsippene for renhold ⁱ det store hele er små. På den annen side er de fleste firmaer klar over vanskene og gjerne vil utvide sin viten.»

En press.emelding fra Departement of Scientific and Industrial Research nevner dette i forbindelse med omtale av en rapport fra Food Investigation Baard for året 1955.

Skrubbing med et kraftig desinfiserende middel er den eneste brukbare metode for renhold av trekasser fretnholdes det i rapporten. Dette er det resultat eksperimenter ved Humber Laboratory har vist. Kasser malt med en ugjennomtrengelig harpiks (resin) var langt mindre besmittet enn de porØse trekas- sene og var meget lettere ^å holde rene. Dersom begge typer kasser ikke ble skrubbet Øket imidlertid besmittelsen til tross for bruk av desinfiserende midler.

Pressem.eldingen forklarer at: «< forrige års rapport ble det fremholdt at vasking av fisk ombord synes å ha liten betydning for bevaring av kvaliteten. Bakterieavsettingen så vel på vasket som uvasket fisk viste seg, målt en time etter vaskingen, å være temmelig make.»

«Dette arbeid har vært fortsatt og har vist at isen som bru- kes ombord i båtene må ha et meget høyt bakterietall på det tidspunkt den benyttes til ising av fangsten. Bruken av sådan is vil snart feie bort alle de fordeler som oppnås ved vasking av fisken. Forsøk med «ren» og «uren» is beviste, at skjØnt fisken i «ren» is holdt om lag 2 til 4 dager lenger enn den som ble lagret i «uren» .• hadde vaskingen bare liten virkning.»

Rapporten fortsetter således: «Nøkkelen til enhver kvalitets- kontroll er måter å måle den på. Mange objektive prøver har nå nådd det stadium hvori anvendelsen av dem i praksis kan overveies. Planer herom er blitt lagt med stØtte fra 'Vhite Fish Authority. Den følelsesmessige prøvning ved et smaksutvalg er fremdeles standard-målestokken. Kjemisk prøvning vil bli an-

l

^{Småsild Fetsild}

^l

^{Småsild Fetsild}

l

^Småsild

hl hl hl hl hl

1534 131 950 13 308 2 484

151 3 733 5 652 8 606 6151

25 970 l 747 28183 5 572 55 917

149 329 3 427 27 617 732 968 385 023

129 4121 610 97 258 1121

191 4 035 1979 10 315 2170

177 304 17 194 64 991 868 027 452 866

84 555 69 567

l

162 545

l

264 290 529 197

vendt og resultatene sammenlignet med parallell prøvning gjen- nom vanlig smaksprøvning i en av havnene hvor fisken iland- bringes og selges i stØrre partier.

Forsøk i samarbeid med britiske jernbaner på måling av varmegjennomstrønmingen ⁱ fiskevogner både i stillstand og fart er bliti. utfØrt. Visse forbedringer antydes. Dog viser de hittil oppnådde resultater ikke at den normale jernbanereise bidrar større til Ødeleggelsen av fisken mellom ilandbringelse og kon- sumeringen.

En undersøkelse av mulighetene for mekanisering av Yisse deler av fiskens behandling i havnene og på kystmal'lcedenc er blitt igangsatt.»

Irske fiskebåter har vansker med trålere som fisker ulovlig.

Nedenstående gjengis fra «Fish Trades Gazette» den 28. juli:

I senatet i republikken Eire påpekte en senator i forrige uke nødvendigheten av å armere fiskebåtene som fisket utfor vest- kysten av Eire for å beskytte dem mot trålere som fisker ulovlig.

Senator O'Gorman beskrev disse inntrengere som de irske fiskeres største fiende. Han sa at korvetter meg·et ofte burde bevege seg rundt om på kysten for ^å kunne va:~re på stedet når det ulovlige fisket foregikk. Det hadde vært mange tilfeller med utenlandske trålere som kom inn i territorialfarvannet og· Ødela garn og andre redskaper som tilhørte de lokale fiskere.

Senator Flanagan svarte, at han hadde vært i kontakt med Eires Forsvarsdepartement, som hadde det fulle ansvar for fiske- rienes beskyttelse. Statens korvetter kunne ikke gi 100 pst. be- skyttelse, men de gjorde sitt beste og han hadde bedt dem om å være mer årvåkne.

Det var blitt tatt tiltak til å oppspore rederiene til de uten- landske lovovertrederne samt fremsatt krav om skadebot.

Første behandling av en ny lov «The Coast Protection Bill 1956» for opprettelse av ·og ^~ltfØring av kystfiskeri-beskyttende tiltak ble gjennomgått av senatet og annen behandling· av loven

hle fastsatt til 24. oktober. .

Mere penger til de irske fiskerier.

«Fish Trades Gazette» melder 28. juli, at det i forbindelse med lovvedtak som har vært vedtatt i «The Daih vil bli stillet flere pengemidler til rådighet for utviklingen av de irske fiskerier.

Da han foredra siste gjennomgåelse forrige uke av Sea Fishe- ries (Amendment) Bill uttalte Mr. O.

J.

Flanagan (Parliamentary

Secretary to the Minister of Agriculture and Fisheries), at hen- siklen var å heve den nåværende grense for forskudd som kunne gjøres til An Bord Iascaigh Jvihara fra Centralfondct fra .±: 500 000 til f, l 000 000.

Stillingen i saltvannsfiskerinæringen var at første trin i ut- byggingen var nesten fullfØrt og de irske fiskeres fangster var nå tilstrekkelig til å dekke innenlandsetterspørsekn ette1· fersk- fisle

Fremgangen måtte fortsettes hvis fiskerinæringen skulle kunne bidra med sin Eulle andel i landets økonomiske liv. Innenlands- konsumentenes etterspØrsel måtte bli utvidet gjennom bedring i omsetningsmåtene, og dertil burde det gjØres mer bruk av svære fangster til produksjon av fiskemel.

Mr. Flanagan opplyste, at de samlete beregnete omkostnin- ger med utførelsen av langtidsprogrammet var ^f 377 565, men denne smn kunne på grunn av muligheten for stigning i arbeids- lØnn og varer bare oppfattes som et rundt anslag.

Innbefattet i programmet var bestemmelser om oppretting av fiskemelfabrikker - en sak privat foretaksomhet også nylig hadde vist seg interessert i. '

Mr. G. Bartley roste arbeidet som var utfØrt av An Bord Iascaigh Mhara og uttalte at de fremskritt som var gjort med utbygging av fiskeriene var store nok til å bevege «The Daih til å gi det fortsatte forskudd. Han hadde den tro til fiskeri- næringen, at den ville gi tilbake de pengene man brukte på den.

Sardinfisket i Frankrike.

Pr. 4. august var det oppfisket 14 019 tonn sardiner. Til- svare.nde kvantum på samme tid i fjor er oppgitt til 9520 tonn, således at årsresultatet er ca. '1!500 tonn bedre enn i fjor.

Så er vz klar til størje-sesongen/

ETTERISING I PADBORG er blitt et naturlig ledd ved forsendelse av fisk fra Norge til Vest- og Syd-Europa, både når det er tale om størje, håbrann samt fisk i kasser. - Mannskapet hos

Fiske spedisjonsfirmaet NISSEN ^& PETERSEN P ad borg

vet hva de har å gjøre, og betrakter etterisingen av enhver forsendelse som en viktig oppgave.

Har De et transportproblem, hører vi alltid gjerne fra Dem.

Telefon Padborg 7 3 O 7 3 - Telefon Skagen 4 2 6 l l Telegram N I P.

Nr. 34, 23. august 1956

Vanskelig å få inn driftsøkonomiske oppgaver over det danske fiske.

På Dansk fiskeriforenings årsmØte i København fortalte ekspedi- sjonssekretær Nørgård i fiskeridepartementet o1n de vansker som var forbundet med å nå frem til en oppstilling som· viste fm-rent- ningsprosenten for det samlede fisket.

Vi har nå, sa herr Nørgård, arbeidet mecl denne saken siden 1953, men ennå har vi ikke nådd så langt at vi tør bygge noe som helst på det materiale som vi har fått inn.

Hvert år sendes det ut ca. 1000 skjemaer til de lokale fiskeri- foreningene, men hittil har vi bare fått 200-300 tilbake. Fra de store fiskeplassene som Esbjerg, Fredrikshavn, Skagen og Hvide Sande sendes det bare inn et par skjemaer hvert år. Dette viser at alt for mange fiskere legger en sviktende forståelse for dagen. Det kan kanskje være grunn til enda en gang å under- streke at det materiale som vi på denne måten kommer i besit- telse av, ikke kon11ner andre i hende - heller ikke skattevesenet!

Dersom vi ikke i inneværende år får tilbake flere skjemaer enn hittil, så kan jeg ikke se noen annen utvei enn at vi må henstille til statsråden om at forsøket på å stille opp en rentabili- tetsberegning bØr oppgis. Dette syns jeg vil være synd. En kan jo se hvilken nytte som f. eks. landbruket har av forrentnings- prosenten, når det skal drives forhandlinger med myndighetene og jeg håper derfor på større forståelse for denne sak. ("Vest- . kysten», 6. juni 1956).

Britisk

fisk~melproduksjon

stadig oppover.

En verdifull hjelp i de britiske anstrengelser på å skjære ned importen, skriYer «Fish Trades Gazette» den 21. juli, ytes av fabrikantene av ferskfiskmel i Hull og Grimsby. Produksjon og salg svulmet opp til rekordnivå i første halvår i år, idet det ble solgt 26 022 tonn til britiske farmere mot 19 496 tonn i samme tidsrom i fjor. Økningen var på 32,5 pst. Importen av fiskemel viser tilsvarende nedgang.

Det er fra Hull- og Grimsby-produsentene blitt fremholdt, at den stigende etterspørsel på britisk ferskfiskmel først og fremst skyldes den Økende vekt som legges på produksjon av hØy- verdige næringsmidler. Ferskfiskmel er anerkjent som den beste proteinkilde for foring av griser og fjærkre, og det var for disse typer husdyr det var blitt forlangt størst bedring i gradering og produksjon.

Den vidtrekkende grad hvori britisk ferskfiskmel foretrekkes i motsetning til importert fiskemel er basert på førstnevntes konstant hØye kvalitet.

For eksempel har Hull og Grimsby merkevaren «Provimi 66»

Patettt til salgs:

Norsk patent 82 285 <<Apparat til hurtig- frysing>> tilhørende Fresh Frozen Foods Ltd., London, England, er til salgs eller lisens meddeles. Henvendelse gjennom

TANDBERGS PATENTKONTOR

KARL JOHANS GATE 1 3 - OSLO

Nr. 34, 23. august 1956

et garantert protein, olje og saltinnhold, mens analyser av im- portert fiskemel fluktuerer betraktelig fra forsendelse til for- sendelse.

Ennvidere ble det fremholdt: Når etterspØrselen gjelder mer bacon heller enn bedre bacon er svineoppdretterne mindre nøye med rasjonene de setter sammen. Yariasjoner i graderingsfor- holdsregler har relativt liten virkning på bruttoinntekten.

Men i dag når bare en ubetydelig forandring i rygg-flesk-målet kan avstedkomme en differense på f l pr. gris er produsentene nødt til å være sikker på at sammensetningen av rasjonene er konstant høy. De 1'amme forhold gjØr seg gjeldende i fjærkre- næringen spesielt hvor det gjelder produksjon av fjærkre for koking.

De britiske produsenter gir uttrykk for sin tilfredshet over nedgangen i importen, men håper for gårdbrukerens beste, at det er det fettholdige, brente fiskemelet av lav kvalitet, som blir utelukket og ikke de bedre prøver. De peker på at fra et nasjo- nalt synspunkt betyr reduksjonen av importen en betraktelig val u ta besparelse.

Stort fisl<eoverskudd i Hull.

qThe Fishing News» melder at Hull tirsdag 24. juli hadde årets hittil stØrste fiskeoverskudd på 75 000 stones som sto over usolgt etter fiskeauksjonen. Det tidligere hØyeste overskudd falt på 30. mai og utgjorde 61 900 stones.

Det oppgis tre årsaker til overskuddet: l. Det nåværende vanne vær. 2. Den normale feriesesong, som ~-eduserer fersk- fisketterspørselen og 3. overforsyning av markedet i flere måneder på grunn av den lange periode med godt fiske og store leveringer En talsmann for rederne sa til The Fishing News, at det under begynnelsen av slapphetsperioden var blitt foretatt store fiskel\.jØp fra fiskerikonserners side, men at disse nå tilsyne- latende inntil videre hadde sikret seg tilstrekkelige lagre.

Omtalte dag hadde havnen tatt i mot 180 000 stones fra åtte tråiere fra fjerne farvann, hvorav flere ikke oppnådde dekning for turens driftsutgifter. Fire av fartøyene hadde hver 10 000 sto- nes uønsket fisle

Fisheries Yearbook and Directory.

1956-utgaven av dette bekjente bokverk fra British Trade Press Ltd. er nylig utkommet. Årets utgave er av rekordstørrelse på hele 466 sider, som rommer et rikholdig og nyttig stoff for alle som sogner til fiskeribransjen.

Artikkelstoffet - blant annet en artikkel om. «The British Fishing Industry» og en artikkel av Eric Hardy <<Practical Guide To F'ish Products» samt mange flere er meget interessante. Et lengre avsnitt av boken er viet <<Fishing Vessel Construction And Equipment» og <<Recent Shipbuilding And Engeneering Devel- oplnents».

Bolz'en inneholder også de vanlige fortegnelser over firmaer i de enkelte grener av bransjen ordnet land for land. Som nyhet er der også en temmelig omfattende <<Hvem er Hvem»-avdeling.

Boken har en pen blå innbinding og er trykket på godt papir.

Eksport av alle sorter

SILD Kjølelagere

Telefoner:

11192, 11991 Telegr. Hausviko

BERGEN

Den koster f l og kan bestilles fra forleggeren British Con- tinental Trade Press Ltd., 222 strand, London,

v\T.

C. 2. Den sendes postfritt.

Vi anbefaler boken på det beste til Yåre lesere.

Islands fiskefangst januar- mai 1956.

Den totale islandske fiskefangst i l(!Jpet av de fØrste fem måneder av 1956 var 210 722 tonn, hvorav 73 384 tonn ble tatt med trålere og resten 137 338 tonn med andre båter. De til- svarende tall for samme periode i 1955 var 238 829 tonn, 71 '13(i tonn (med trålere) og· 167 393 tonn.

Fangsten er blitt brukt som frolger:

l. P fl is, eksportert di rek te 2. Til frysning . . . . . . . . . . . . 3. hengning . . . .

nedlegging ..

5. saltning . . . . 6. annet bruk ..

781 86 356 42 251 139 76 973 2 252

tonn

210 722 tonn Inkludert i de ovennevnte t~ll for januarjmai 1956 er fØl- gende kvanta av hovedsort~ne:

Torsk ..

Hyse ..

Sei . . . . Uer . . . . Steinbit Brosme

Lange . . . .

174 320 tonn 10 752

7 603 7 041 4 616 2 589 2 517

ovennevnte sammendrag er alle tall angitt i metriske .tonn s:ø·yet fisk.

Det skotske sommersildfisl<e.

Det er fremdeles ingen bedring i det skotske sommersild- fisket utenfor nord-Østkysten. I en O\'ersikt i <<The Fishing News>>

for 3. august går elet fram at fisket i uken som endte 28. juli var verre enn noensinne for de fiskerne som fisket fra Fraser- burgh og Peterhead, og det er nå liten sannsynlighet for at noen av havnene vil komme opp i et tilsvarende kvantum som i fore- gående år. For tiden utgjør fangsten ved begge havnene mindre enn halvparten av fangsten i tilsvarende periode i 195!5, mens tilbakegangen i verdi er betydelig.

l begynnelsen av uken fant skotske fiskere igjen gode fore- komster 60-70 mil utenfor kysten, men ikke fØr var forekom- stene lokalisert før utenlandske trålere kom til stede.

De skotske fiskerne var til slutt nØdt til å overlate de rike bankene til de utenlandske farkostene. Det blir meldt at de skotske trfllerne uten å vite om elet leder trålerne til de beste grunnene ved å diskutere utbyttet av fisket over radioen.

:Mens de skotske fiskerne fra havnene på Østkysten hadde skuffende resultater, hadde de båtene som driftet i :tviinch-om- rrtdet på vestkysten en god uke. Dette frorte til at Ullapool ble den beste havn med godt og vel over 1000 crans i fire av fem dager. Stornoway hadde også et meget godt fiske torsdag, da 1670 crans ble losset. Selv ikke denne havnen kunne likevel måle seg med Ullapool som kom opp i et ukekvantum på om lag G310 crans.

Fisket ved Shetland aYtok og det eT nå bare stedets egne hftter som drifter fra Lerwick.

På grunn av de usikre tilførslene var det stor virksomhet blant kjøperne på hjemmemarkedet, og etterspørselen var stor i

alle havner. Prisene for hjemmemarkedet varierte mellom 88 sh.

til 198 sh. pr. cran. Hermetikkfabrikkene tok alt de kunne få, mens et ganske stort kvantmn ble solgt til frysing.

Totalfangsten i uken for Peterhead var 1617 crans til en verdi av :1: 6729 sammenliknet med 9547 crans og f 31 525 i samme uke foregående år. I alt er elet i sesongen brakt i land 21 777 crans i Peterhead sammenliknet med 50 080 cram til samme tid i 1955.

I Fraserburgh er det brakt i land 56 460 crans til en verdi av ;( 202 820 sammenliknet med 122 8·10 crans og f 340 160 i til- svarende periode i 1955.

l;'or Shetland utgjør fangsten nå 41 657 crans til en verdi av :E I l l 589 mot 38 218 crans og f 103 981 til samme tid i fore- gående år.

Associated Herring Merchants' oversikt over årets sildesalting pr. 28. juli viser for Skottland 40 504 tnr. sammenliknet med

!)~~ 790 tnr. til samme tid i J 955.

St. Celestin-forliset.

Som et resultat av den sjØrettslige forklaringen som har vært opptatt i anledning av kollisjonen mellom de to Hull-trålerne St.

Celestin, 789 tonn, og Arctic Viking. 532 tonn, den 27. mai ved Bjr>rnøya, har begge skipperne fått sine sertifikater. inndradd for et tidsrom av 12 måneder, melder <<The Fishing News» for 10.

august 1956. Retten fant at kollisjonen som fØrte til at St.

Celestin sank, skyldtes feil eller forsømmelser av begge skip- perne.

Retten uttalte bl. a. at St. Celestin sank kort tid etter kolli- sjonen og det var ikl(e mulig å sette noen av livbåtene på \an- net. De oppblåselige redningsflåtene kom imidlertid i sjøen og hele mannskapet på 20 mann kom seg opp på disse. llnder denne ulykken viste disse redningsflåtene klart sin verdi og en av de mest åpenbare fordelene var den letthet som de kunne sjØ- settes med i et knipetak. Dersom disse flå ten c ikke hadde vært til stede, kunne denne kollisjonen meget vel ha resnltert i et alvorlig tap av menneskeliv.

Retten uttalte det l.1åp at dette eksempelet på deres verdi.

ville oppmuntre eierne til å utstyre sine b~lter med slike flåter.

SkjØnt bruken av fl~ttene ikke krever særlig teknisk kunnskap, er det likevel meget Ønskelig at alle medlemmer av besetningen pft skip som er utstyrt med slike flåter, får den nø(lvcndigc instruksjon.

Det hollandske sildefiske.

I uken som endte 4. august ble det i hollandske havner ilandbrakt 36 892 tnr. saltsild mot % 912 tnr. i foregflCnde uke og 19 276 tnr. i tilsvarende uke i fjor. Siden fisket tok til har det vært ilanclbrakt 173 938 tnr. matjessild, 1232 tnr. fullsild, 44 671 tnr. rundsaltet vare - tilsammen 219 841 tnr. mot 234 29l tnr.

til samme tid i 195.'>.

Utbyttet av det franske trålfisket.

Etter krigen ble elet i Frankrike iverksatt en gjenoppbygging av fiskeflåten og den franske saltfiskfangstflåten består nå av g3 meget moderne trålere, som alle er forsynt med de nyeste tekniske hjelpemidler. De kan være fire måneder på havet og har en fart på 12 knop. :Mannskapet varierer fra 54-58 mann.

Tankene har en kapasitet på 50 tonn fiskeolje. Ved arveisen medfører båtene ofte 500-600 tonn salt.

Nr. 34, 23. august 1956

~iam oftest er tråleren forsynt med en 1200-1400 hk. diesel- m:>tor og et elektrisk spill på 150 hk. Det trekkes på dybder fra :·:o--±00 meter med en hastighet av 5-6 knop. Linene har en lengde på 2200 meter.

I 1944 utgjorde Frankrikes produksjon av saltfisk bare 3700 L:mn. I 19-15 nådde produksjonen 8800 tonn og i 1946 var den over 2"1 000 tonn. l.7tsendelsen av nykonstruksjonene begynte nf1 ft gh:ire seg gjeldende. Produksjonen nådde i l%1 opp i 61 600 tonn og var i 1954 ca. 65 000 tonn mens den i det siste året tangerte 70 000 tonn.

De økonomiske og ervervsmessige prinsipper som er lagt til grunn for denne fiskerin<cringen, skriver seg fra en forordning av 14. august 1945 om den ervervsmessige organisasjon av fiske.

De fastlagte bestemmelsene legger sjØfiskets trivsel fortrinnsvis under yrkesmessige komiteer som er opprettet for hvert enkelt av de forskjellige fiskeriene.

Fiskeri rådet opplyser at disse komiteene står under kon troll av sjøfartsaclministrasjonen og er beslutni11gsdyktige i ganske stor utstrekning. Komiteens myndighet får vekt ved de sank- sjoner som kan idømmes og som kan v;cre temmelig alvorlige.

Således kan elet fradømmes adgang til yrket, skipsfr6rersertifikatet kati. inndras osv.

Saltfiskproduksjonen har også sin egen yrkeskomite. Som alle andre komiteer består den ^av representanter fra aUe ervcrvs- grcner, likefra redeTiene, mannskapet, tyJrkeriene og til arbeid- erne på disse.

Det er således denne komite som med godkjennelse av sjØ- fartsdepartementet har fastsatt de disposisjoner som har vært nødvendig for å koordinere produksjonen av saltfisk i forhold til det innenlandske forbruk og til eksportmulighetene. Når man tar de moderne skip og utrustningen i betraktning er det all sannsynlighet foi' at den franske saltfiskproduksjonen ytterligere vil kunne bringes i v<cret og nå opp i en årlig produksjon av 7G 000 tonn eller muligens mer.

}'yJr krigen utgjorde det franske hjemmcforhruk ca. :30 000 t:>nn og var noenlunde konstant. Etter krigen er dette forbruket etter iherdig propaganda kommet opp i 35 000 tonn. Det synes wm om dette kvantumet er maksimum av hva som kan forbrukes i lyJpet av ett år i Frankrike, som fra natiuens hfmd gir sin befolkning mulighet for et stort utvalg av velsmakende matvarer.

Den franske eksporten har en vanskeli:.?,' stilling fordi pro- duksjonsprisen må betraktes som hØy i sammenlikning med prisene for andre lands saltfiskprocl uksjon.

Den franske saltfisk har .~iden krigen mottatt stØtte på to måter. På den ene siden har de franske bestemmelsene om gene- rell fritakelse av skatter og avgifter ved eksport, funnet an- vendelse på saltfisken. Dernest har saltfiskeksporten kunnet dra nytte av Yisse kompensasjonsmuligheter som har v<nt til stor gavn og hjelp. Disse kompensasjommulighetene er imidlertid for noen tid tilbake holdt opp å gjelde for saltfisken, og med omsyn til fritakelsen for skatter og avgifter har l~rankrike for- pliktet seg til litt etter litt å redusere og avskaffe denne støtt~

til eksporten. Det er derfor et alvorlig spørsmål for Frankrike om det vil være mulig ft avsette det store overskytende kvantum som ikke kan selges på hjemmemarkedet til eksport.

Det spanske markedet som tidligere var meget betydnings- fullt for den franske saltfisken, er pft det n;enneste gått tapt, da Spania har foretrukket å dekke sitt behov i de land som

Etablert

1909

A/s Halfdan Nagelgaard

! B E R G E N

Telegr.adr.

Nagelgaard Kjøper Tørrf'iisk .. Salt:f'isk .. Siild • Rogn

Nr_. 34, 23. ^august 1956

større omfang avtar spansk frukt og vin. Noe tilsvarende gjØr seg gjeldende med hensyn til Portugal som dessuten har utvidet sin egen flåte.

Det er med denne sitt{asjon for øye at komiteen i april 1955 opprettet et fond bestemt til stØtte for eksporten av saltfisk.

Dette fomlet får sine midler gjennom_ inn-betalinger som er fast- satt til 5 fr. pr. kg ilandbrakt saltfisk. Denne avgift anvendes til nedsettelse av eksportprisen i fonn av tilskudd til saltfisk- eksportørene og varierer alt etter produktets art og bestemmel·

sessted .

Det sier å herske alminnelig tilfredshet med denne ordningen.

De opprinnelige godtgjørelsene er blitt revidert et par gang·er for å ta hensyn dels til prisutviklingen og dels til nødvendig- heten av å eksportere, og nye land er blitt tilfØyet den opp- rinnelige listen.

Avgiften er blitt regelmessig oppkrevd i løpet av året og til- skuddene til eksportørene, som liksom forutsatt har anvendt nesten hele det innkomne beløp, andro til ca. 4,5 mill. kr. pr.

31. desember 1955.

For å unngå at tilfØrslene av saltfisk overstiger avsetnings- mulighetene har komiteen besluttet å innskrenke antallet av farkoster som deltar i fisket og ^å innføre et lisenssystem. (Dansl<

Fiskeritidende .. 3. august 1956).

Det hollandske siidefiske siden 1946.

I Holland Fish Trade for juli 195() blir det gitt fØlgende oversikt over det hollandske saltsilclfiske i årene etter krigen.

Skjønt fiskeriene i den senere tiden utvilsomt kan oppvise bedre teknisk utstyr - i denne henseende tenker en på asdic, ekkolodd, radar etc. - viser fangstene framleis ganske store svingninger slik som det går fram av følgende tabell over ut·

byttet i årene 1946-55 (i metriske tonn):

Ar Matjessild Fullsild Tomsild Rund- I alt salt. sild

1946 .. 10 408 10 317 953 53 375 7.1053

1947 .. 22 914 21113 3 331 42 494 89 852 1948 .. 20 276 16 413 l 733 53 720 92142 1949 .. 15 410 16 426 40 072 l 905 78 772

1950 .. 18 181 10 764 852 48 975 78 772

1951 .. 21 835 13 162 884 47 052 82 653 1952 .. 29118 12 297 l 70i 48 742 91 858 1953 .. 34-898 15 284 1907 5'5 145 107 234

1954 .. 30 773 11436 2 313 50 097 94619

1955 .. 27 807 17 017 2 930 39 468 87 222 Forandringer i sammensetningen av fangsten forekommer regelmessig. I de siste årene har tilførslene av matjessild vært meget større enn like etter krigen. Denne stigningen. skyldtes uten tvil de større salgsmuligheter. Forbruket av matjessild var tidligere praktisk talt begrenset til innlandet. Dette har for- andret seg betydelig. Betydelige kvanta blir nå solgt hvert år til Belgia, Vest- Tyskland, Norge og Danmark, hvor de neder- landske forbruksvaner blir stadig mer populære.

Det er videre påfallende at en så stor prosent av fangsten består av rundsaltet sild. I perioden 1946-55 utgjorde pTOsenten

N. ANTHONISEN & CO.

BERGEN 'TLF. 13307

Kjøper av tørrfisk, saltfisk, saltrogn.

Bortleier kjølelager for lettsaltet sild.

Store fryserom. Dypfrysl ng.

av rundsaltet sild 54,8 prosent, gjennomsnittlig sammenliknet med 3t1,2 prosent i årene 1933-39.

Denne utviklingen kan dels tilskrives de større fangster som gir mannskapet mindre tid til å tilvirke silden ombord i fartøyet og dels til bedre markedsmuligheter for rundsaltet sild. I mot- setning til fØr 1940 blir det ilandfØrt saltsild av trålerne. Lug- gerne som er blitt bygget i de siste årene er utstyrt med maskiner som setter disse farkostene i' stand til også å drive trålfiske.

Denne utvikling ventes å fortsette i de korinnende år.

Den fØlgende tabell gir en oversikt over fangstene av saltet drivgarnssild og trålsild i årene 19,!6-55 (i metriske tonn):

Ar Drivgarnsild Trålsild I alt

1946 75 053 75 053

1947 89 853 89 853

1948 90 240 l 901 92142

1949 64 797 9 017 73 813

1950 68 949 9 823 78 772

1951 70 919 11 735 82153

1952 74 775 17 083 91 858

1953 88 592 18 042 107 234

1954 75 784 18 835 94 619

1965 69 652 17 570 87 222

:Med omsyi1 til inneværende sesong er det vanskelig å gjøre forutsigelser. Mens resultatet av foreg·ående sesong· var ganske skuffende, lå de samlede tilførslene pft et relativt hØyt nivå sam- menliknet med andre etterkrigsår. Det er for tiden ikke grunn

til å være pessimistisk med hensyn til sesongen 1956-57.

Saltsild selges både på innlandet og i utlandet. Hjemmefor- bruket av s'altet sild i tilvirket eller utilvirket form utgjØr om lag 22 mill. kg årlig. Dette markedet har vært forholdsvis stabilt i de siste årene.

Det har videre lyktes de nederlandske eksportørene ^å bygge opp et permanent marked for salt:>ild utenlands. I 1955 utgjorde utførslen av saltsild 't9 324 tonn til en verdi av 27,8 mill. gylden.

Av dette kvantum kjØpte Belgia 12 040 tonn. Innenfor Benelux- avtalene kan saltsild innføres fritt til Belgia. Takket være en propagandakampanje kan økende mengde av matjessild selges på dette markedet.

I en handelsavtale med Vest-Tyskland er det fastsatt en kon- tingent for saltsild på Dm. 5 040 000. Denne kontingent ble opp- fylt uten vanskelighet i 1955 og likeledes en ekstrakontingent på Dm l mill. Kontakten med vest-tyske imJJortØrer vil være meget nyttig.

Handelsavtalen med Frankrike tillater en innførsel på 2.800 tonn saltsild. I 1955 kjØpte dette landet 2 036 tonn.

Med Øst-Tyskland kan en kontrakt for salg av saltsild bli av- sluttet hvert år. I den nye handelsavtalen er det ført opp en kontingent på inntil 5 mill. gylden.

Russland var den største kjøper i 1955 med et kvantum på 12 ti05 tonn. Tallet på tØnner som skal skipes i 1956 er ennå ikke fastsatt. I Norge er importen av saltsild blitt liberalisert.

Dette landet kjØpte 2717 tonn i 1955. En lang rekke andre land var blant kjØperne av saltsild fra Nederland.

De første .russisl<e erfaringer med fabril<l<sl<ip.

Det offisielle russiske fiskeriblad «Rybnoje Chosatswo>> brin- g·er en utfØrlig beretning om de fØrste praktiske erfaringer som er gjort med de fabrikktrålerne som for en tid siden ^~le bygget ved Horvaldtsverket, Kiel. Når det gjelder anlegget ombord kan en nevne at skipene er utstyrt med tre fryserom hvor det kan

holdes en temperatur på minus 18 grader. Den maksimale pro- duksjon blir oppgitt å utgjØre 600 tonn ved en stØrste aksjons- radius, uten opptak av nye forråd, på 3000 til 3500 sjØmil, hvilket tilsvarer om lag 60-70 dager i sjøen. Samtlige dekks- maskiner blir drevet med elektrisitet. Det er to lastekraner og lastevinsjer hver på to tonn på bakken og to på 5 tonn akter, et ankerspill for to ankere hver med en vekt på 6630 kilo og en trålvinsj med en trekkraft på 9 tonn, som blir drevet av en 130 hk elektromotor.

I<'or fiskeforedlingen står det til rådighet et fullmekanisert anlegg og et filetanlegg med delvis hånddrift. Fisk på en størrelse av 50 cm og over blir behandlet i det fullmekaniserte anlegget.

Her in11går en hodekappingsmaskin som blir drevet av en motor på 1,5 hv og med en kapasitet på 22-24 fisk pr. minutt. Anleg- get med delvis hånddrift består av tre transportbånd, en skinne- maskin og en hodekappingsmaskin for fisk under 50 cm med en kapasitet på 40 fisk pr. minutt. l'rysekamrene på babord- og styrbord side har ved porsjoner på 7-7,5 tonn fiskefilet en dags- produksjon på om lag 300 tonn (ved ca. minus 30 grader). Fiske- blokkene blir glasert og pakket i kartonger med i alt 9 blokker J.wer på om lag 3,5 kg. Målene pa kartongene er 80 X 7,5 X 7 cm.

Nedfrysningen av den ferske fiskefilet til en temperatur på om lag minus 18 grader tar 3y2 til 4 timer.

Alt avfall blir fØrt inn i en tank som tar tre tonn råstoff.

Herfra blir avfallet fØrt inn i to vakumtØrkere ved hjelp av en spiralformet skruegang. Fiskemelet kommer til slutt inn i en oljehydraulisk presse, som blir drevet av en elektrisk hØytrykks- pumpe. Det blir oppgitt at fiskemelanlegget kan avta en råstoff- mengde på 23 tonn pr. dag. Gjennomsnittsutbyttet av fiskemjØl med et vanninnhold på 10 pst. utgjør on.;_ lag 22 pst. av råstoff- mengden. En tØrkeprosess i begge vakumtØrkeapparatene tar 4,5 timer. Den utvunne mengde av fiskeolje. utgjør om lag en pst. av avfallsmengden. Til å tØrke et kilo råstoff går med ca. to kilo damp. To trankjeler som hver tar 350 kilo fiskelever, kan tømmes om lag hver tilne og gir en tramnengde på om lag

% pst. av levennengden.

Når det gjelder erfaringene med de to første trålerne av denne klasse, «Pusjkin>> og «Gogoh, sommeren 1955 kan en gi fØlgende oversikt over gjennomsnittsresultatet pr. tur:

«Pusjldn>> «Gogoh

Turens varighet (dager) 63 65,5

Dager i sjøen

..

49,1 54,5

Dager på feltet

..

^{46,0 51,7}

Bruttofangst (tonn) 1088 1227

Nettofangst (tonn) 636 712

Tråltimer pr. dag ..

.. . . . .

10,7

liA

Bruttofangst pr. dag (tonn) .. 11,8 11,9 Bruttofangst pr. tråltime (kg) 1100 10·±5

:Mens «Pusjkin>> ennå nyttet inntil en time og 45 minutter til å sette ut og ta opp trålen, kunne «Gogoh allerede notere tider på bare 38 minutter. Da det i dette tilfelle vesentlig dreiet seg om ren øvelse, håpet man i den nærmeste fremtid å komme opp i dagsfangster på 50 tonn brutto.

De retningslinjer som en hadde trukket opp for arbeidet n'led trålen, viste seg i det vesentlige å ^v~ere riktige. Dragingen av trå- len over hekken på overdekket ga nøye oversikt over defekte steder for hver ny utsetning og muliggjorde likeledes at mindre reparasjoner kunne foretas med det samme. Da bearbeidingen av fangsten foregikk på andre dekk, kunne bearbeidingen finne sted uavhengig av trålingen, noe som ikke var tilfelle for de andre trålerne. Det ble medgitt at besetningen til tider ikke satt inne med tilstrekkelig kjennskap til de nye fartøyene, og visse

Nr. 34, 23. august 1956 utilfredsstillende forhold sto ennå igjen å fjerne. Således ble det anført at den tråltype som ble nyttet var den samme som for vanlige trålere, mens maskinen på de nye fartØyene hadde en kapasitet på om lag det dobbelte av vanlige trålere. Større og sterkere redskaper måtte derfor tas i bruk og likeledes måtte det gjøres en forenkling i anordningen på hekken for opptak av fangsten.

Den frykt som en nærte for at opphalingen av trålen skulle

v~cre vanskelig og at det i sterk sjøgang skulle være en stadig fare for å rive trålen, hadde hittil ikke vist seg begrunnet. Deri- mot viste det seg at det i tungt vær, da vanlige fisketrålere måtte innstille fangsten, ennå lot seg gjøre ^å arbeide. Det var ønskelig å bygge stØrre trålere av denne typen særlig med henblikk på en utbygging av fabrikkanlegget, som måtte være i stand til å avta småfisk (hyse) til hermetikk osv. Dette fiskeslaget gikk for tiden rett i fiskemjølanlegget.

Når det gjaldt virksomheten til de nye stortrålerne ble det opplyst at russiske forskningsskip hadde arbeidet på Newfound- landsbankene og at man i Russland når det gjaldt de fiskeban- kene som disse stOTe trålerne kunne fiske på, så fØlgende alter- nativer i tiden oktober og mars da fangstene i Barentshavet som utgjØr det egentlige fangstområde for de trålerne som opererer fra Murmansk, lå lavt: Ved BjØrnØya (fra november til februar og april til juli), i området vest av Spitsbergen (august ^til okto- ber), ved Norskekysten (januar til mai), utenfor Island (mai til juli), i farvannene ved Vest-Grønland (juli til februar) og på Newfoundlandsbankene (februar til juli). Forutsetningen var at arbeidsmetodene ved den russiske trålerflåten som skulle arbeide i disse områdene, ble vesentlig forbedret, særlig når det gjaldt de nye store enhetene. Dette gjaldt så mye mer som fisken gjen- nomsnittlig er stØrre enn i Barentshavet. Det synes som om man i russiske fiskerikretser venner seg bort fra arbeidet med tid- ligel·e •konvensjonelle>> trålere i området ved Murmansk, for i stØrre omfang ^å ta del i fisket i internasjonale farvann. (Die Fischwaren und Feinkostindustrie, juli 1956).

Makrellfisket.

^{1 )}

1956 1955

An ven-

l l

deise I uken I uken I alt I alt

til 4/8 til 11/8 pr. 11/8 pr. 20/8

kg kg kg kg.

Fersk

innen l.

..

158 443 127 860 2 809 439 3 288 251 Fersk

eksport -

-

^{337 433 132 100}

Frysing .. 434 465 156 714 2 020 380 2 562 717 Salting ..

l

6 328 14 717

l

244 434 40494

Hermetikk 40 885 55 295 1402 777 698 837

Filetering 37 546 41139 418 693 1 558 110

Agn ..

..

6 670 7 587 548 517 156 947

Formel· .. 116 477 199 322 1 221109 533 780

RØyking . 7152 16 091 44493 51479

Diverse .. 137 540 3 891 1613

I alt \ 808 103 619 265

l

9 051 166

l

9 024 328

1) Etter oppgaver fra Norges Makrellag S/L.

K. & J. SÆTVEIT A.S- BERGEN

Telefonsentral 19 627 Telegramadr. •Kittel•

Engrosomsetning og eksport av sild og fisk Spes·ialitet i sesongen: Laks og ørret

~ o-

N

Norges utførsel av sjøprodukter fra L januar til 4. august 1956 og uken som endte 4. august.

Fersk

sild Fersk Fersk Fersk for- feit- og Fersk ~Mn Frossen Frossen for- feit- og Frossen Frossen f~ Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk

l

^Fersk

l

^{l F}

^l

ⁱ

^l

J:<rossen ^! Frussen

l l

1

F k

småsild l storsild l vårsild l

fa:Jt ~~~~d

^brisling

~

^{storsild vårsild}

f~~r ~~~~d

småsild brisling i

~t

^{l torsk}

l___:_!~ l

kveite l flyndre

\makrell~-~

i alt TOLLSTEDER

Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.

1

1 Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr

031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031

01 .00.{)5 01.00 01.01 01.02 01.03 01.04 01.01.05 01..06-11 01.06 01.07 01.08 01.09 01.10

Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.IStat.nr.

031 031 031 031 031 031

01.11 01.12-41 01.12 01.13 01.14- 01.22

Stat. nr

·1

^Stat.nr.

031 031

01.25 01.28 Stat.nr 031 01.

-33

~~~ ~ ~~~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~~~ ~ ~~~ ~ ~ ~ ~ ~ ~

Fredrikstad . . 176 51 - - 5 - 120 - - - 61 - - - 18 -

Oslo . . . 8 - - 8 - - - 77 43 - l 13 2 - 10

Kristiansand S. - - - 529 3 14 161 - - 245 9

Egersund . . . . 291 - - 291 - - - 4081 - 408 - - - - 90'

1

- 3 - - - -

Stavanger . . . . 59 59 - -- - - - 2 339 1313 962 - - 40 24 345

1

9 23 204 - 10 -

Kopervik . . . . - - - 600 310 290 - - - -

Haugesund . . 9 451 - - 8 779 - - 672 2 453 l 539 9081 6 - - - 58 - 16 - l 34

Bergen . . . 5 039 - 2 213 2 826 - - - 10 893 8 239 2 654 - - - -- 4 633\ l 038 757 529 68 971' -

Florø ... 12 705 - 8 593 4112 - - - 369 220 149 - - - -· 19 - - - - -

Måløy . . . 18 272 - 16 095 2 177 - - - 4 653 3 882 771 - - - 2 015 69 lO 116 20 14 -

Ålesund ... 11808 - 5 600 6 208 - - - 10 686 7 303 2 922 461 - - - 2 8631 364 41 590 128 13 \ -

Molde... 232

1 171 10 14 25 12 - 1062 726 336 - - - - 1421 - - - - -

Kristiansund N - ^{1 - - - - - -} 4 037 2 995 l 042 - - - - 165 22 - 19 19 4 -

~~~dh.e~~-

^{.. :: _:17}

= _

^{24 _93}

= ⁼ =

3_:75 2 231 1_:_64

= = = ~o 6i~ ~7 ~o

²⁸⁷

1~~ 5~ ^l =

15

21

26

Svolvær . . . - - - 95 2 - 23 26 34 l - -

Tromsø . . . - ·- - - 194 21 - 71 73 141 -- ^{11 l}

Hammerfest . . - - - 183 24 - 106 35 17 - -

~~: :::::::: Zsol Zs

^{- 1}

^-ss = =

¹⁶³

^7sl

⁴⁶¹

^2.9o = = = = ^{l 17~}

^{4"6 -2}

^{1~ 6o ~l}

^{19 -4}

I alt .. 58 40-8\ 309 32 536 24 566 30 \ 12 955 41 926\29 219 1

. 12 096l 467 40 104 112 290 1

1698_ 890 2138 567 267~1 316 1 86

I uken*) 81 8 - - - ^{1 - - -}

l - - - - - - -

369 8 4 94 11 9 - ¹ 2

•) På grunn av· korreksjoner og avrunding av tallene til nærmeste hele tonn ^vil summen av poststeder på grnnn av den sene postgang ikke vare kommet inn ved ukesoppgjørets slutt. Utførelsen uketallene ikke alltid stemme med tallene for ^ti alte. Dessuten vil oppgavene fra noen av de nordligste ^blir i slike tilfelle ikke tatt med i uken, men kommer bare med ⁱ tallene hittil i år.

TOLLS1EDER

Fredrikstad Oslo ... . Kristiansand Egersund ..

Stavanger ..

Kopervik ..

Haugesund Bergen ... . Florø ... . Måløy ... . Ålesund ... . Molde ... .

Kristiansund

Trondheim Bodø ... . Svolvær ... . Tromsø ... . Hammerfest Vardø ... .

Fersk

ål Fersk ^skate

l

^{Fersk Fersk Fersk l}

og rokke pigghå

l

håbrann

l

makrell-[ Fersk størje rogn

Annen fersk fisk

Fersk filet i alt _ _ _ , _ _ _ , _ _ _ , _ _ _ , _ _ _ , _ _ _ 1 1 - - -

Frossen

l

Frossen l Frossen l Frossen filet torske- seifilet bysefilet i alt filet

Annen frossen filet - , - l

Rund- frossen fisk i alt

Rund- frossen makrell

l<.und-

Rund-~ frossen frossen makrel•- laks størje l - .. l - -

Annen rund- frossen

fisk

Tørrfisk

l

Klipp·

i alt fisk i alt

Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr. ¹ Stat.nr., Stat.nr.l 031 01.15-21

l

Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat nr.

031 031 031 031

l

^{031 031 .23.26-27 031 031 031 031 031 031}

01.35

l

^{01.36 01.37 01.38 01.39 01.41} 29-32.34.40 01.42-561 01.88-99 01.88 01.89 01.91 01.92-99

Stat.nr.

031 01.57-87

Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l 031 01.57-731 Stat.nr.l Stat.nr.

031 031 031 .75-77.79-8-1- 031 031 01.74 01.78 01.85 .86-87 02.11-18 02.21-2!

tonn 37

l 4

14 tonn

11 2 8 2 12 13 46 21

l

~

l l 6 4 1148 19 l 769 63 28 60

tann

56

151

~

530

59 114 15 47

tonn 3

15 l 32

l 2 lO 4 l

tonn

6 4 85 80 70 l 348

3 l 376 4 8

9 tonn

3

l

3 14

45 3 43

l

^tonn

l

743 14

tonn 565

tonn tonn 83

tonn

95 14

tonn 46 197 79 110 167

tonn

142 68 92 167

l 203 556 30 260 357 504 -

8 - - - 9 8 -

448 - - - 448 377 -

13 - - - 13 346 -

10 - - - 10 - -

2 266 857 47 739 623 174 -

l 111 610 19 426 56 409 -

- - - 3 -

541 298 18 26 199 3 -

339 329 - 8 2 155 -

1120 867 - 208 45 87 -

tonn 46 11 6

73 11 6 34 272

120 75

tonn

3 11 8

192

l

20 tonn

41

4

239 9 366 339 140 117 3 3 35 12

tonn

9 652 tonn

6 23 4

l 845 11

l

235 553 14185 323112 919 395 -

1621 1 848

754

294 ³

l

- 673

l

500 - 173 - - -

l -

6 37 4 - - 4 - 262 182 \ 62

099~~: -1=773=/~i 4~3J 9~7= ii6-~ 235~~~ ¹ 14

¹

Andre ... . 7 8 18 411

Tørket slid

031 02.19

tonn

l

l

z :s

;!>-w IV

!-U

Sl) 1:

()q

~ rt ..0 V1

<:l'