36. årg. Bergen, Torsdag 9. november 1950. Nr. 45

Fi ^{ets Gang}

Utgift av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra ,.Fiskets Gang" tillatt.

36. årg. Bergen, Torsdag 9. november 1950. Nr. 45

A bonn em e nt kr. 10.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 1 6.00 pr: år.

Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. ,.Fiskets Gang"s telefoner 16932, 14850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: ,.Fiskenytt".

Fiskerioversikt for uken som endte 4. november.

Det var godt vær og gjennomgående ganske livlig fiske

ⁱ

uken som endte 4. november. Sildefisket gir fortsatt ganske betydelige fangster i Finnmark og synes å ha gode utsikter i Nordtroms. I Nordland er det for tiden slakt med fisket. I Nord-Trøndelag, Sør- Trøndelag og Sogn og

J:; ...

jordane foregikk et mindre fiske. Brisling- fisket ga mindre utbytte for både trål og not enn i de nærmeste foregående uker. Bankfisket fra Møre ga tildels gode fangster både på Egga og på Botnane. Nordpå var det bra fiske for Andenes.

I Finnmark er vinterfisket begynt med tildels gode bankfangster for Båtsfjord og Vardø. Rusefisket for Helgeland og Vikna gir godt ut- bytte. For Frøya-Smøla er deltakelsen noe redusert på grunn av den interesse disse distrikter nå viser for hummerfangst. Også i andre distrikter var fisket ganske livlig.

Sildefisket:

Fangst·ene i Finnmark: var noe mer ruj evne siste uke enn forrige. I fylket ble det tatt notfangster på tils. 37 640 hl, hvorav på Laksefjord 14 540, Kobbe- fjord .i MåsØy 200, ReppaÆjord 16 100, Snefjord 800, Gyf jord (SØrØysund) 5100 og på Ramsbotten

i

Alta 900 hl. Det alt overveiende er blitt lervert til s•ildolj e.

I Troms var ukefangsten 19 090 hl, hvorav på Nord- Teisa 14700, Badderen 1000 og JØkelfjord

i

Kwena- gen 100, Kåfjord 190, Kj osen i Ulsfj ord 2700 og DyrØysundet 400 hl. I Nordland var ukefangsten på 9820 hl, hvorav på H·erj ang·en 500, Gavlfj ord Vester- ålen 1280 og på Helgeland 8040 hl. På Helgeland foregikk det fiske blant annet på Tommafeltet i DØn- nes og .på S j on a. Det er ·blandingsvare og stor her-

1netikkvare som fås. I Nord-TrØil.ldelags kystdistrik- ter foreg;i'kk det fiske på OppelØyfjord og t.il dels litt på N an1:sen. Ukefangsten var 2850 hl, hovedsakdig mussa til hermetikk. Den samlede ukefangst i nordre distrikt var ·på 69 400 hl.

I distriktet Buholmsråsa--Stad var det ikke noen fm·,t i fis•ket, som foregild<: i S1kj Øra, ved Hom·melvik ( smås.) og Levang•er. Uke[angsten var 205 hl fet- sild, 'hvorav 193 lhl t.il agn og 3376 hl småsild, hvorav til hennet,ikk 1675, sildolje 957, fers·k eksport 234, agn 496 og innenlands 14 hl. SØr for Stad foregikk elet lite fliske v.ed Skj erj ehamn i Gulen. I distriktet var 'ttkefang--sten 72 hl fetsild og 1184 hl sn1åsild, hvorav l 044 hl til

hermeti1l~k.

507

Nr. 45, 9. november 1950

Pr. 28. oktober er elet fisket 250 677 hl fetsild, hvorav saltet 50 278, til hermetikk 2922 og sildolje 159 544 hl mot i fjor: 191 723- 37 385- 903 - 57 349. Av smås1ilcl er det fisket 312 870 hl, hv:orav saltet 6658, herm.etikk 117 422, sildolje 144 030 n1ot i fjor: 463

SOS -

6097- 95 106- 331 470.

Brislingfisket:

Det har vært smått ifned fisken

i

siste uke. Det ga om lag 700 skj .. i indre Hardanger og ca. 300 skj. i notfangster i Oslofjorden. Trålfisket ved Skagen ble avsluttet ten1melig tidlig i uken, idet brukene reiste hjem tfor helgen. Det ble tilfØrt 900 sk j. ans j onsvare fra dette [elt. Det er nå levert tils. 286 542 skj. bris- Eng til hern1et

¹

i

¹

l\1k og 24 898 skj. til ansjos. Det er altså fisket tils. 311 440 skj.

Bankfisl?et:

Fra M.Øre n1eldes det om usedvanlig fint sjØ;vær og stor deltakelse i ukens fiske. Det meldes om kveite- fangster fra FærØyane på opptil 14 000 kg og kveite- fcmgslter på Egga på 1200 til 5500 kg. På Botnane har det vært tatt fangster på ca. 2000 til 12 000 kg skate, hå, lange CJtc. For Øvrig har fisket nl'ed små- trål og snurrevad vært tilfredsstillende, liksom det har vært .fisket atskillig storpale på NordmØre. Uke- fangsten oppgis til 738 tonn, hvorav 26 tonn torsk, 242 tonn S·ei (pale), 82 tonn lange, 30 tonn brosm.e, 26 tonn hyse, 110,6 tonn kveite, 56 tonn skate, 74 tonn hå, dessuten skalldyr. Også MålØy hadde bra fiske, da især etter hå. Ukefangsten var på 158 tonn, hvorav 11 tonn lange og brosme, 140 to111n hå. Fra TromsØ meldes det at fisket er u:betydeli·g - uke- bngsten var 4500 kg.

F·z:sket i Finnmarlc:

I Finnmark går elet nå stadig tilbake med seifisket, men til gjengjeld ski1ftes elet over til linebruk, og har vært tatt gode banl<:tfangster for Båtsfjord og VardØ.

Der er således stor Økning i torsk- og hysefangsten

i

siste uk·e. For Øvrig meldes det om til dels bra kveitegarnfangster i Vest-finnmark. Fylkets ukefangst var på 1367 tonn mot 1287 tonn uken fØr. Av fangsten nevnes 367 tonn torsk, 393 tonn hyse, 447 tonn sei, 2,3 tonn brosme, 35 tonn kveite, 8 tonn flyndre, 1,5 tonn steinbit og 112 tonn uer. Av torsken ble det meste hengt og saltet, hysen og seien iset. Av ukens uerfan;gst ble 111 tonn levert til melfabrikk.

Deltakelsen i fisket teller nå 368 fartØyer med 1982 mann.

Fisket for Andenes: Det er nå 12 båter som dri- ver med se.igarn og de har hatt Økende fangster. Den 3. november ble det trukket fra 400 til 2100, gjen- nomsnibtliig 1200 kg pr. bruk. Ellers dr1ifter et a.ntall båter med kv•eitegarn og fisker gans

¹

ke bra. I uken ble stedet til1fØrt 34 tonn sei, 8 tonn kveite og 2,2 tonn annen fis•k.

Fisket for øvrig:

Det n1eldes om godt rusefiske især for Helgdancl - V.ikna. Lenger sØr er deltakelsen mindre ·enn andre år, :idet interessen mer er overfØrt til hummerfiske. I vken tble det •t1ii.fØrt Trondheim 60 tonn lev. torsk, Bergen 15 tonn, Oslo får to laster lev. torsk sjØveien i uken 13.-18. november. Ellers er det låssatt at- skillig stor levende pale (småsei) i Br>en1s111es på MØre, Eks om det skal stå godt l 00 tonn i lås i Sogn og Fjordane. Fra Stavanger meldes elet om godt

fisk~

med u.l{ietiltfØrsel på 38 000 kg lyr, se.i, 1torsk og hyse.

Skagerak'kysten hadde også påtakeEg bedring i fisket i siste uke. Fangsten ble 25 000 k1g - mest lyr fra

Flekkefjord-Farsund-Lin~desnes.

S

lwlldyr:

H U1nmerfisket i de nordlige distrikter samler som

nevnt stØrre delta!kelse og gir stØrre utbytte enn van- lig. Det fiskes itherclig for SmØla, FrØya-Flatanger 11ord til Vikna, og selvsag1t sØrover på MØre og

i

Sogn og Fjordane. For 1\IIØre oppgis en ukdangst på 19 900 kg, 1wis t,il fisker kr. 6,50 pr. l{ig. I Vest- Agder 01g på SØrkysten for Øvrig sies fisket i det hele å vær.e mindre i år enn i fjor. SØrpå betales det arvi Skagerakfisk et forskudd på kr. 6 pr. kg til fisker. Ved siden av den humn1er son1 da1glig går

~nn

.i omsetnin- gen (engros), lagrer fiskerne en del humn1er for egen regning

t~il

senere salg. Rekefislcet er for tiden noq tregit. Skagerakkysten hadde i uken 6-7000 kg, pris ca. kr. 3 1pr. kg, l\1:å1Øy hadde 500 kg, l\1:Øre 700 l(Jg og TromsØ 700 kg. Det foregår fremdeles en del '"'abbefiske for MØre-TrØndelag, men det ser ut til å være opphØr i dri,ften i Sogn og Fjordane. Partiet for MØre siste uke opipgis til 54 100 kg.

l-l åbrmulf

isket

~·

Det har vært liten deltakelse i dette fiske i dett

siste. ·ukefangs·t>en var bare på 12 000 kg delt på 4

fangster på 1200 til 6000 kg. Den s.iste fa1ngsten ty-

der på at elet er en del fisk å få.

Nr.

45,

9. november 1950 Fetsild og småsildfisket 1/1--28/101950.

Finnmark-Buholmråsa Buholmråsa-Stad Siad-Rogaland Samlet fangst Fetsild¹⁾

l ^{Småsild Fetsild}

1)

l ^{Småsild Fetsild}

1)

l

^{Småsild Fetsild1) l Småsild}

l

hl ^l hl hl hl hl hl hl hl

Fersk eksport ...

- -

^{415 3 923 2 054 9954 2469 13 877}

Saltet ... ^{48 398 5 880 1405 281 415 497 50 278 6 658}

Hermetikk ...

. .

^{695 9 896 1881 64366 346 43160 2 922 117 422}

Fabrikksild ... , .. ^{137 887 105 301 21639 33 039 18 5 690 159 544 144 030}

Agn ... ^{8 457 7 271 12 445 16 398 6 349 1264 27 251 24 933}

Fersk innenlands ... ^{1850 485 1738 1416 4 625 4049 8 213 5 950}

Total 197 287 128 833 39 523 119 423 13 867 64 614 250 677 312 870 l) Inkluderer forfangstsild.

Pakning av meksikanske reker.

Ut-

landet.

Vi fortsetter nedenfor vår artikkel ang. det meksikan- ske rekefiske på Stillehavskysten, som ble påbegynt i fore- gående nummer av »Fiskets Gang<<. Artikkelen fremkom, som tidligere nevnt, i septembernummeret av Pacific Fishe·r- man.

lVIeksiko stillehavsreke bærer på la.tin navnet »penaeus stylirostris<<. Den er stor, på opptil ⁹

d\i

10 tomnrer.

Meksikos StiHehavsreke pal<:kes vanligvis for eksport til U. S. A. i 5 punds frosne blokker, som pla.seres i kraftig v.oksete pa ppkar·tonger.

For tiden omfattes en ¹² unzers konsument-pakning med hur.tig Økende interesse .og popularitet, men selv om flere av de meksikanske selskal}_)er har innrettet særskilte pakningshor.d og bånd for denne typen, blir likvel fremdeles am lag 90 ps·t. av 1produksj onen pak;ket i 5 punds karton1ger.

Sesongen 1949-50, som ble avsluttet i juli måned om- fattet en samlet råstoffmengde levert til fryseriene fra El GoUo til San Blas på 21 000 000 lbs. Om la.g 600 j ern,bane- vogner medgikk til å transportere procluksj onen til riks- grensen. Dertil ble det benyttet kjØle-automobiler til transport av om lag 4 000 000 pund ferske reker fra stedene ved den Øvre del av Gulf of California.

Typisk fremgangsmåte for behandlingen av fempunds- pakningen på veien ·fra tr·åler gjennom de individuelle fryseanlegg til jernbanevogn er som fØlger:

Reker nedla,gt i knust is i r01mme.ne på trålerne los-ses i våerkurver og passm··er en vaskeinnretning, hvor isen fra- skilles. Dernest foregår veiningen.

Dersom ikke rekene skal pakkes Øyeblikkelig bli-r de lag:t i lmsser med is meHomlagene og plasel't i kjØlelager. Reker

som er klar til ¹pakning blir vasket på ny og i alminnelighet pJa.sert i metallkurver hvor de renner av seg på veien til pakkingsavdelingen. Rutinerte piker sorterer rekene etter stØrrelse og pakker dem i rustfrie stål bakker. Pak1ærne som betales på akkordbasis lærer seg hurhg å sjeldne mellom sontement.ene. Rekene med hode på plaseres i s1:å1lbakkene i ordnede rekk·e·r med to lag i hØyden. Bakkene sendes så videre til veiningsbordene, hvor inspeld.9Jrer som represen- terer både pakkere o.g di•str,ihutØrer foretar en av de mange undersØkelser, som blir reken til del på veien fra skipsrom- met til jernbanevogn eller kj Øleauto.

Med en dusj innretning blir den på ny vasket grundig med koldt vann av en spesiell arbeider og ^hensat~t for av- Penning. Bakken •går så videre til en annen arbeider, som pttfyMer den et bestemt kvantum rent vann til glaseringen.

Bakkene overdekkes, settes i la1g i fryserivogner som rom- mer 210 bakker. Frysingen fo1regår i 16 timer ved en tem- peratur på minus 20° til 30° F.

Etter å være ut•taH •av f.ryseslmpet blir bakkene dyppet i ferskvann, •slik at den frosne blokk lØsner. Bakken snues opp ned og med kanten av samme skyves blokken tvers over bordet inn i en kartong med åpning på .s1iden. Ka,rton- gen holdes av en annen arbeider, som hurtig lukker den og .fØrer den ned i iskaldt rent vann for å få utfylt alle tomrom og ,for å oppnå en perfel{'t plasering.

Pakningene plaseres ·s·å i hovedka,rtonger og lagres ved O-temperatur (F) inntil den ska.l skipes. En gjeng på 4 mann fyller og lagrer 30 ho.vedkartonger (master cortons) på en time.

J

ernbanevo1gnen tas under behandling 24 timer fØr inn- lastingen og blir .gjenstand for en neclkj Øhin.g til ^26° F ved hjelp av 6 tonn is med 30 ·pst. salt.

Vognenes kapasiotet dreier seg om ⁶⁹² til 865 hovedkar- tonger. SØr for Guaymas er jernbanevognene vanligvis ahsolttH rfull-lastecle. På veien til bestemmelses·stedene fore- går elet omisin,g dersom nØdvendig. KjØlingen innen vog- nen 01pprettholdes av vifter som drives .av hjulomdreiningen, og holder seg· på null-,punktet. Hver vogn assureres mot Ødelegigelse og ttlykkeshendinger gjennom en general-polise.

Sortemente1: pr. pund i fempundspakningene .er som fØ1-

Nr. 45, 9. november 1950

Fisk brakt i land F i n n m a r k tiden l. januar Med åtpningen av 1950-51 sesongen vil reker bli de- til 4. november 1950.

Anvendelse Fiskesort Mengde

Fersk og

l

Filet l SaltetiHengtl Fiske

frosset mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk ... 36 268 2 316 ⁴)261 16 213 ¹) 17 478

-

Hyse ... 6101 5 180 ⁵)117 39 765 - Sei ... 27148 ³)2 438 176 5 353 12 247 6 934

Brosme

...

³⁷⁴

-

^{- 106 268 -}

Kveite ... l 052 l 038 14 - -

-

Blåkveite .. 239 ²)233 6 - - -

Flyndre .... 579 579 ^- -

-

^-

Uer ... 665 53 - 6 - 606

Steinbit .... 4432 2 605 l 823 4 ^- -

- - -- - -- - -

I alt 76 858 14442 2 397 21 721 30 758 7 540 Leverkvantum 69 017 hl, utvunnet 27 238 bl damptran, 2030 hl seiolje. Rogn 3238 hl, hvorav saltet 2040 hl. iset 1162 hl og 36 hl fersk.

1) Herav 581 tonn rotskjær.

3) Herav 17 tonn rundfrosset.

5) Herav 39 tonn frosset.

2) Herav 9 tonn frosset.

4) Herav 28 tonn frosset.

Ilandbrakt fisk til Troms ø oktober 1950.

Fiskesort Mengde Iset

tonn tonn

Torsk ... 475 142 Sei ... ... 115 14

Lange ... - -

Brosme ... , 35 1 Hyse

...

³⁵⁶ 241

Kveite ... 57 57

Gullflyndre

. . . . . .

^{42 42}

Smørflyndre ... 9 9

Uer ... 99 ¹)89 Steinbit ... 8 1 6

Annen ... 15 15

Reker ... 217 217 I alt 1501 833

tiden 1. januar-28.

Anvendelse

l Filet l Saltet /Heng t tonn tonn tonn

77 240 16

1 12 88

-

-

^-

- 30 4

103 7 5

- - -

- -

-

- -

^-

10 - -

75

- -

- -

-

- _{- - - -}

-

_{- - -}^-

266 289 113 492 hl lever og 122 hl rogn, hvorav 61 iset, 22 herme- tikk, 38 bl saltet.

1 ) Herav 2 tonn til hermetikk.

ger: Under 15, 16 til 20, 21 til 25, 26 til 30, 31 ·til 42, 43 til 65, 52 til 80.

De rust.fr,ie ståLbakkene, hvori rekene pakkes for å frem- bringe 5-.puncls.blokkene, kan betegnes som presisjons-utstyr.

.Bakkene må ikke bar.e være rustfrie) men må også være tor:sterkecle slik at de beholcle1' sin nØyaktige fasong under hårdhendt behandling o.g stadig bruk gjennom lange sesonger.

Tolv-nnzerspalcninge1t: Konsument-pa.h::ningen på 12 un- zet, som er pent emballert og forholdsvis ny for elet meksi- kanske rekefiske, er populær, S·pesieh i sør-Kalifornia.

monstrert i denne pakning ,ikke bare i sin ferskfrosne til- .stand, men orgså tilberedt på mange andre måter, hvorpå diss.e reker er blitt et velkj·ent produkt i utstiningsfryse- diskene i næ·ringsmiddeUorretningene.

Langs vestkys.ten har flere fryserier instaHert paknings- bord og pakkemaskiner for 12-unzers merker. F'irmaet vVilbur-Ellis Co. introduserer gjennom Productos Conge- laclos i denne sesong sin nye 1.2~oz. »Southern Seas<< pak- r;ing.

12·-oz.-ka,rtongen er ik:ke så ny som mange tror. Marine Products Co. eksperimenterte med en »Ocean Garden<< kon- sumentpakning for en del år siden, men for Sti11ehavsreker er pakming av stØrre kvanta på denne måte ikke mer enn

to år gammel.

I sesongen 1949-50 fremstillet Pesquera E Inclustriali- zaclora de Guaymas tre 12-oz.-merker, nemlig »Guaynrex<<,

»LoLita« og »Cleariblue<<, som ble solgt over hele landet.

Ferske og frosne reker sendes til SØr-Kalifornia hvor den blir vide,re tilberedt av en rekke firmaer. Den selges fer.di:g til kokning, renset og ledsaget av en pisket rØre.

Innen »oppvarm- og server«-kategorien leveres noen rpak- ninger ferdige tiJ bruk med stekte franske poteter.

For .tiden er det på den meksikanske Stillehavskyst i clnift 22 fryserier for reker. De har en frysekapasitet pr.

dØgn på fra 2Y:l til 30 tonn, og ligger fo.rderlt på 11 :Steder langs kysten. Guaymas i Sonora-·clistriktet er elet viktigste produksj onsstecl nrecl 8 tfryserier, dernest fØlger Mazatlan i Sinaloa med 5 fryserier. For Øv.rig er elet plasert fryserier i El Golfo, Sonora i lYiexicali, N edre-Kalifornia, i Topolo- ban11po, i La Reforma, .i Eldomclo og .i Cullican samtlige i Sinaloa, ennviderre i Santa Rosalia, N edre-Kalifornia, i Tepic, N ayarit og i Salina Cr.uz, Oaxaca. I la·g med fryse- riene eller uavhengig av disse Hnnes elet dessuten langs rsamme kyststripe 5 fahrikker for hermetisk nedlegging av reker.

Ved siden av landfaste anlegg disponerer også den meksikanske Stillehavskysts rekeindustri 6 fryseriskip, hvorav et par m!irget moderne.

Nær ingens is behov er på over 130 000 tonn årlig . Rekefisket: Ret·ten til å fi·ske reker langs Mexicos vest- kyst tilhØrer ifØlge lov de såkalte »cooperativas« eller ar- beidsgrupper. Det finnes mellom 35 og 40 slike langs kysten, hver med et minilDums mecllenrstaH på 21. Det sam- lede antall fiskere dreier seg om 2000 og de tjener opptil l 000 pesos p.r. måned.

Disse »cooperativaJs« er ikke alltid trålereiere, .skjØnt noen av dem driver sine egne fartØyer - som regel fra to til syv båter. Et av de eldste »cooperativas<< har l mill.

pesos investert i fartØyer og utstyr.

F.or å få levert reker til sitt anlegg må frysesdskapet slutte kontrakt med et cooperativa, og han må være meksi- kaner. Han kan slutte kontrakt med fle.re cooperativas på en gang. En båteier kan slutte kontrakt med et anlegg gjennom et coro,pe,r(l)tJiva. Pr.i,sene bestemmes ut fra markeds- Bor holdene i sin alminnelitghet, men eler er fastsatt en grunn- pris (minstepris).

De fo1·.skj ellige cooperativas inkasserer salgssummene, Et 1bestemt belØp tilbakeholdes til dekning av organi,sasjo- nens utgifter, noe av pengene tilbakeholdes til sesongens slutt. De Øvri·ge deles mellom kaptein og mannskap.

FartØyeierne har sine egne foreninger - den stØrste

er Union de Armaclores del Pacifico i Guaymas med over 150 titlsluttecle fartØyer.

Fryseriene har en forening, hvis navn· er Associacion de Industrias de Congelacion y Enbaque de Procluctos Marin01s.

Samtlige anlegg fr.a Guaymas til Mazatlan er medlemmer.

Foreningens optpgave er å beskytte næringen, påse etter- levelsen av Mexicos helsefonskrifter ^og skape en ensartet kvaLitat1iv ·standard ,f,or frysedprocluktene og pak1ningene slik at disse blir stående i overens•stemmelse med de vidtgående

forlang~encler i United States næring.smiclclel-lovgivning.

Meksikos Stillehavsreke-inclustri og fi.ske er også inkor- porerte i det meksikanske handelskammer o1g .samtltige fry- senianlegg er ifØlge lov medlemmer av National Chamber of the Fishing Industry, som har hovedkontor i Mexico City.

Denne organisasjon er .også opphavet til for.skning.sinsti- tusj onen Instituto de Pesca del Pacifico. Ved JSiden av å motta l1ib.erale bidrag fra fryser.iforeningen, betaler hver båteier eller hvert recleni fra Guaymas til Rocky Point 10 pesos pr. tonn leverte reker.

For shningen: Mexicos Stillehav•s.rekefiske nærmer seg langsomt en vite,nskapelig erkjennelse av rekens livssyklus og andre hiologitske data, som det er nØdvendig å ha kjenn- ska·p til fØr det kan sies at f1isket •står på try1g·g grunnvoll med år.sfang.ster avbalansert således at fi,sket kan opprett- holdes uten avi(io.rtning på grunnlag av en fornuft,ig utnyt- telse av bestanden.

:Med nye oppdagecle og beskattecle rekefelter, kan heller ikke 1949-50-,sesongens utbytte tpå 21 mill. pund bertaktes som den tommestokk, hvormecl kommende sesonger kan måles. Ingen, innbefattet vitenskapsmennene, kan for tiden beregne hva fisket virketlig kan produsere ^og likevel holde seg på hØyden.

For å finne fram til den viten som er så nØdvendig for å kunne opprettholde velstanden har næringen etablert In- 5tituto de Pesca del Pacif.ic med en direksjon bestående av Hector F erre>ira som president, Rene N unez som direktØr og Guillermo Veyro som administrerende leder.

Institutet er godt finansielt underbygiget slik at det kan påta seg et langsiktig for,s.lmingsprogram. Det har samar- beidet med Milton Lindner, sjefen for U. S. Fishery Mission to l\1ex1ico, i en serie unclersØkdse-stokt med fartØyet »Sha- rona<<. Det 1nil gå mange år innen direktØr Nunez og hans stab vil ha samlet de biologiske fakta, ·som kan danne grunn- laget for sunne freclningsbeste1nmelser.

Nedenstående ,data er ikke vitenskapetlige beviste, men er slike, som man ifØlge Mr. N unez, tror er riktige:

Der er intet ~~itenska,pelig grunnla1g til å fastsette at sesongen ,for kaste-garnflisket i buktene og elvemunningene skal begynne 25. august og slutte 15. februar eller at seson- gen ·i åpent farvann skal begynne l. oktober og slutte 31.

juli. Disse tic1s,pm-hld vil midlertid ·sannsynligvis bli opp- rettholdte innt.il det erverves nØyere kjennskap ti,l forholdet.

Tråling n1ecl maskinclr,evne fartØyer er ikke tillatt på buk- tene - alle »hukt-fangster« tas med kastegarn (clis,se kastes eller slynges med hånd av en .enkelt mann) fra kanoer.

Fangstområdet deles ,i tre. Det nordHge område strek- ker seg fra San Felipe, Lower California rundt elet Øverste av Gulfen ved munningen av Coloradodven og derfra til Rocky Point i Sonora. Nord for San Felipe er der en elve- munning ved navn ^Omet~pec, .som man tror er et gyteom- råde. Det v·iktigste ·gytestecl og oppvekstområde finnes an- takeLigvis ved munningen av Coloradoelven.

Det mellomste område begynner ved Guay;ma·s og f01:t-

Nr. 45, 9. november 1950 Ilandbrakt fisk til Andenes ⁱ tiden l. jan.-28. ok- tober 1950.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l Filet !saltet !Hengt Iset

tonn tonn tonn tonn tonn Torsk ... l 037 244 - 560 233 Sei. • • • l • • • ' • • • • ' 1232 271 - 715 246 Lange

...

Blålange ...

}

^{108 76 - 23 9}

Brosme , ... 58 2

-

22 34

Hyse ... 62 62 - - -

Kveite ... 146 146 -

- --

Svartkveite ... ⁷⁷ 77 -

- -

Uer • • • l . ' • • l . l • • 176 176

- -

^-

Steinbit ... 22 - 22

-

^-

Annen fisk ... 12

l

12 - - - - --

-

I alt 2 930 l 066 22 1320 522 Leverkvantum 2 702 hl, hvorav utvunnet 1242 hl damp- tran. Rogn 502 hl, derav 183 hl iset, 150 hl til hermetikk.

·setter sØrover til Scvn Blas i Sinaloa - en strekning på 700 miles.

I elet sØr1ige distrikt nedenfor lVIazatlan er der en rekke store bukter med trange innlØp. De innfØdte har i mange år avsperret munningene, .stengt rekene inne ^og Ø·st dem opp ved å vade ut i vannet.

Fan1gsten har alltid vært tprket og har vært .en viktig ernæringskilde,

men med en

tapsprosent av a.lvorlig må<le-

T O L L B U G T. 2 8 - O S L O - T L F. 4 2 6 7 9 3

511

Nr. 45, 9. november 1950

Fisk brakt i land i M ø re og R o m s d a l fylke i tiden l. januar-28. oktober. 1950.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

^Saltet/

H~;:tt

^!Hengt'

Iset ^Fiske-_mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk!)

...

2113 1495 612 6

-

^-

Sei ... ²)8 850 3 021 1676 79 3 413 661 Lange ... 4426 693 3 733 - - -

Blålange ... 189 4 185

- -

^-

Lyr ... 62 62

- - - -

Brosme ... 1726 304 1413 - 9

-

Hyse ... 742 740 1 1 -

-

Kveite ... ³)1 999 1999 - -

- -

Gullfl., rødsp ... 24 24 ^- - - -

Smørflyndre ... 27 27 ^- - -

-

Steinbit ... 9 9

- -

^- -

Skate og rokke 369 368

-

-

-

¹

Annen fisk .... 129 128 - -

-

¹

Håbrand ... 390 389 - - - 1

Pigghå ... 1324 1235

- -

^{- 89}

Makrellstørje .. ⁴)829 800 ^- 29 -

-

Hummer ... 103 99 - 4

-

^-

Reker ... 47 47 - -

- -

Krabbe

...

302 13

-

289 _{- - -}

- -

--~

I alt 23 660 11457 7 620 408 3 422 753 Herav til:

Ålesund ... 11239 6 217 4782 77 163 - Kristiansund N. 2 005 l 636 309 51 9 - Smøla ... 1474 271 46 27 1119 11

Bud-Hustad 677 333 292 24 23 5

Ona- Bj ørnsund 664 292 372 -

-

^-

Bremsnes ... 2 768 472 168 52 1368 708 Haram ... 349 161 35 143 10

-

Søre Sunnmøre 3182 1397 1586 34 165 -

Grip ... 504 218

-

- 286

-

Kornstad ... 798 460 30 - 279 29 Lever 7 04 7 hl, rogn 77 hl.

1) Ålesund utenom oppsynstiden. 2) Herav 366 tonn levende og 123 tonn på fryseri. ³) Herav 158 tonn på fryseri.

4) Herav 100 tonn på fryseri.

stokk. Det antas at de 1500 tonn reke1· som ble tØrket i dette område i 1949 viUe ha gitt 6000 tonn ferske t·eker der- som reken hadde fått adgang til åpent farvann, hvor den kunne modnes.

Det er delvis blitt rettet på dette forhold, som elet muligens vil bli gj o.rt slutt på ved lovens hjelp. Imidlertid vil elet for å .få gjennomfØrt en forandring vær.e nØdvendig å skaffe befollmingen en .annen levevei - for eks. ved å sette i gang trålfiske fr.a nye fartØyer. Dette gjØres da ogs·å nå.

For sesongen 1950-51 holder man ela også på med å åpne for rHske den 300 m1les lange kystlinje fra Sal.ina Cruz, Gulf of Tehuantepec til grensen til Guatemala. Dette farvann blir således rekefiskets sØrlige .felt.

Rekens livshistorie: Det antas at reken blir moden i en alder av 12 til 14 måneder. Hunnen gyter fra 300 000 til 500 000 rqg·n i åtpent farvann på fra 5-10 favners dybde.

::i ytingen ser ut å fo1regå i tiden fra mars til september. Ny lng

gytt rogn er trans1parent og synker til bunnen, hvor den klek- kes i lppet av et halvt dØgn. Den meget lille yngel beveges 1.v strØmmen og driver inn mot land til en av de grunne bukter, hvor den gjennomlØper 11 stadier. Når regntiden -juli- Dktober - lwmmer er den blitt ung;reke (j uvenille). Den trek- ker ut fra land og eJve·r til mer saltholdig vann i buktenes midt·partier, hvor den blir tatt med kastegarn av kano-·fiskere.

Derfor e.r stØrrelsen småfaLlen og rekeantallet stort i be- gynnelsen av ses.ongen 1i august og september.

Forandringen i saltholdighet og kaldere va11m tvinger reken ut i åpent farvann. På den tid den når 5 favners dybde, ja aUerecle tidligere, har den nådd modenhet og er istand til å forplante seg og gjen ta livssyklusen.

Reken gyter bare en gang, men dØr ikke umiddelbart.

Den går ut på dypere vann hvor den fortsetter å vokse. På 25 favners cly.bde - det stØrste dyp hvorpå det nå fore1går kommersiell tråJHng - finnes elet reker på 8 til 10 tommers stØr.relse. Et av res.uMatene av trålfor.sØkene med m/s »Sha- rona« var 12 til 14 to11nmers reker pa 65 favners clyibde.

»Penaeus stylirostris<< (»blue<<) er den vikigste sort og finnes i stØrst mengde. Der er t•o andre varianter, nemlig

»penae.us vannanici« (»reel«) og »penaeus californiensis<<

(»yeUow footed one<<). FØrstnevnte g:ir 90 pst. av fangst- utbytet, men samtlige tre sorter .fåes samtidig. Disse tre sorter forekommer hele veien langs vestkysten av Mellom- Amerika til Panama.

Et av resultatene av den nylig foretatte dypvannstrå- ling under ledel-se av direktØr Nunez, hvis hovedkvarter er Guaymas, var at den »gule<< var like stor som den »blå<< reke ,på 65 favners dybde og at samtl.ige 3 sorter fantes på denne dybde.

I januar måned i år foretok »Shar.ona« en liknende forsk- nings- og merkeeksJI>eclisj on til Guaymas, Y aqui River o1g Santa Barbara, som tidligere i 1945 var hlitt -foretatt av Milton Linclner. På siste tur ble det merket og gj enutsatt 1700 ·reker. I de to påfØlgende måneder hadde fiskerne gjen- .bngster av mellom

75

og 100 stykker.

Ved disse merkingsforsØk og andre eksperimenter hå'Per instituttet å kunne fastslå bestandens bevegelser og vandrin- ger, iaktta veksten og bedØmme virkningene av beskat- ningen.

Et faktum synes fullt fastslått, nemlig at skjØnt de reker s·om fiskes på dypere vann er stØrre, så har de tilsynelatende utspilt sin rolle som forplantere av slekten. De vokser etter ,gytingen, men uten noen nyttefunksjon i forplantningen.

Et annet &aktum synes å være fremherskende, nemlig at rekene i det norcll.ige område er rØd-hvite, hovedsakelig hvite med en del rØdfarving. I de sØrlige 01nråder er reken perlegrå o·g ennå mØrkere.

Der er spØrsmål som en ikke har funnet svar på. For eksempel, hvorfor bLir reker i sortementet »under 15<< (på pundet) fanget på buktene v.ed Topolobanrpo?

Lever og modnes disse re.ker i disse enorme grunt- vannsområder, eller går de inn og ut etter forgodtbefin- nende?

Instituttet ble startet i september 1946 og fikk sitt ende- lige ar1beidsutstyr tidlig i 1949. Det finansieres fra tre kilder, nemlig ·fra frysesdskapene, rederne og de såkalte

»coOtperabivas«, fra statsbev•ilgninger og av Bank of Mexico.

Det er sØrget rundelig for instituttets fremtidige beståen.

Når det fremlegger sitt forsla:g til fredningslov, vil denne hØyst sannsynligvis bli vedtatt av den meksikanske regje- ring. (Fortsettes).

Det svenske sildefiske.

Uken som endte 21. oktober ga cle.t svenske s·ildefiske en ukefangst ·på 55 tonn garnsilcl og 298 tonn trålsild. Siden fiskets begynnelse den l. juli er elet blitt OiJpfisket og iland- b;·akt 18 7 56 tonn sild i fersk stand og 2027 tonn ( ombC)rd)- saltet s~lcl. Av fers.ksilden ble 10 670 tonn saltet etter iland- bring.elsen. Året 1fØr var totalfangsten på sa.mme tid 25 335 tonn fersksild, hvorav det ble saltet 13 175 tonn, samt dess- uten 931 tonn sjØsaltet s.ilcl.

Sildefisket fra East-Anglia.

IfØlge »Fish Tracles Gazette<< for 28. oktober var den sild som ble ilandbrcckt i Yarmouth tirsdag (24. tOktober) clen fineste som har vært •tatt hittil i sesongen, hvilket .gjorde at salterne 'besluttet seg til å gå til stØrre salhng enn i fore- gfLende uke. Tirsdag middag hadde 100 ·skotske drivere som fisket om natten i1anc1Jbrakt mellom 6 og 7000 crans.

I Lowes.toft ble det tor.sdag 19. ilandbrakt 5215 crans av 102 drivere. Av partiet ble 1500 crans lever.t til olje og mel. I alt er 131 fartØyer med i fisket fra Lowestoft - 80 e:Jgelske, Sl skotske. I .fjor var flåten på 172 fartØyer.

Stopp-flagget ^~ikk til tops igjen ved middagstider torsdag - mindre enn halv·parten av de i.nnkonme gikk ut igjen.

Yarn10uth-fangsten ligger langt hØyere enn i fjor på samme tid. I fisket for Y armouth deltar 232 fartØyer - 69 her.re enn i ,fjor.

Svensk fiskerioversikt med slutt-tall for Fladenfisket.

»Svenska Vastkustfiskaren« skriver i sin fiskerioversikt i bladets nummer for 2.5. oktober, at et tilbakeblikk på årets Fladenfiske viser at flere båter ha·r deltatt i dette fiske enn vanlig de senere år. I alt har 272 .fa.rtØyer deltatt og disse har pr.

7.

oktober hjemfØ,rt 306 083 kasser fersk sild samt 14 869 tØnner ·sj.Øsaltet sikl. Hertil kommer ikke ube- tydelige kvanta .smn er blitt levert i danske og tyske havner.

Om sildefiske i Skagerak heter elet seg, at .dette i okto- ber stadig var hindret av ustadige værforhold o,g· nærmest har slått feil. For Øvrig har enkelte trålere hatt gode fang- ster på opptil 150 kasser sild pr . .dag på Dogger Bank.

AtskilE.g .sild er blit·t solgt i danske havner, etter at de dan- ske kjØpere på ny har fått valuta til kjØp av svenskfanget sild.

Også brislingifisket har vært hindret av været. N otflå- ten har i en stor del av tiden ligget uvirksom. De fØrste stØrre fangster ble tatt i midten av oktober i Marstrancls- fj.orden, da en del hg hadde clagsfangster på godt 100 kas- ser brisling. Brislingen har vært av god kvalitet og etter- spy)r:selen har vært .g;od og del vis vært stimulert av det feilslåtte is,lanclssildfiske.

Det svenske sildefiske ved Island ble en stor skuffelse.

Etter en uvcunlig stormfull og besværlig fiskesesong ved Island har de ,fleste islanclsfartØyer nå gitt oppgaver over sine fangster. De foreliggende taU er meget nedslående, opplyser dr. Arvid Molander i Bohuslens Islandssildfiskeres forenin1g. Fi:ske.rne hadde kontrakter på levering av 41 226 tØnner fØr .fiskets begynnelse, men totalfangsten ser ifØlge

Nr. 45, 9. november 1950 de midle·rtidige tall en nå har fått inn, ikke ut til ^å over- stige 14 000 tØnner.

De to ,foregående sesonger utgjorde fangstmengden mel- lom 80 og 82 ,pst. av kontraktmengclen. I år er det tilsva- rende tall bare 34 ·pst., .som er et meget dårlig resultat, som .kan ·få alvor.lige Økonomiske konsekvenser for mange av deltakerne. (Svenska Vastkustf.iskaren 25. oktober).

Islands fiskerier i jan.jjuli 1950 og 1949.

I septemberutgaven av >>Statistical Bulletim som utgis av Islands Nasjonalbank oppgis følgende tall for Islands fiskeproduksjon.

Jan.jjuli

1950 1949

Ising (fisk) ... tonn ^{26 802 85 026} Frysing (fisk) • • l . l t . l l • • 44940 67190 Tørrfisk ^{• • • l} • • • • l l • • ' • • l 475 59

Hermetikk ... ^{64 224}

Saltet ... ^{87 669 26 812}

H jemmekonsum ... ^{1363 2 081}

Sild, saltet ... ^{l 012 787} Sild frosset til agn ... ^{478 l 338} Sild til fabrikkene ... ^{14156 4 216} Annen fisk til fabrikk.

..

^{22 608}

I alt tonn 199 567 187 733 Samtlige mengdetall gjelder sløyd fisk med hode, unn- tatt sild, som er oppgitt ⁱ rund vekt,

Islands fiskeeksport jan.faug. 1950 og 1949.

I jan.jjuli 1950 og 1949 er det blitt eksportert følgende mengder:

Mengde Verdi (f.o.b.) 1000 isl. kr.

Januarjaug. J anuarjaug.

1950 1949 1950 1949

100 kg 100 kg

KHppfisk ... ^{5 768 1877 3 970 589} Saltfisk, uvirket .. ^{132 189 126 494 30 168 26 696} Ferskfisk, iset ... 289 743 810 593 18 603 54 601

- ( ( - frosset. 109 439 254 429 41853 65 313

Hermetikk ... 3 132 2 289 1545 659 Saltsild ... ^{47 048 9 181 12 554 2146}

Frossen sild ... 8 253 70 1662 12

Damptran ... ^{102 500 33 566 35111 11626} Rødfiskol j e ^{• l l • • l} l 001 - ^{434 -} Sildolje ... ^{26 564 13 048 7 329 3 230} Sild- og fiskemel . 78 234 61988 16 698 6 895

Hvalkjøtt ... 2 813 139 470 38

Hvalolje ... 7 966 7 486 2 915 2 031

Hvalmel ... - 2 000 - 214

Saltet rogn ... ^{18 830 22122 4 043 2 515}

Forts. s. 518.

513

Nr. 45, 9. november 1950

Fiskeriundersøkelsene og den praktiske fiskeribedrift

Foredrag i Norsk Rikskringkasting, 27. oktober 1950.

Ved Finn Devold.

Fra anidten av forrige århundre ble vitenskapsmenn engasjert for å foreta fiskeriundersØkelser og gi svar på særlig viktige s,pØrsmål innen fiskeriene. De mest kjente er kanskje Axel Boeck's undersØkelser av silden og G. O.

Sars's undersØkelser av torsk og sild. Særlig Sar.s's under- sØkelser ble verdenskjent. Det lyktes Sars å gi oss hoved- trekkene av våre to viktigsli:e Eskestammers biolo,gi, skreiens og .sildens.

Når en bankfisker drar til Svalbard og setter sine liner og fanger torsk, gir hans fangst fremdeles bekreftelse på at denne vår geniale forskers hypotese er riktig. Eller når torskefiskerne setter sine liner eller garn ved Honningsvåg ved juletider og stadig flytter dem vest og sØrover f.or å plasere redskapene i skreistilnene på deres vandring til gyte- feltet, så var det Sars som fØrst innså at elet måt•te være slik. Når vi utruster ekspeclisj aner for å lete etter silden i Norskehavet og faktisk finner den, er det i<g"jen en bekref- telse på en av G. O. Sars',s hypoteser.

I 90'årene ble Jo han Hjort elet nye navn innen fiskeri- biologien. Dr. Hjorts interesser omspente alt liv både i sjØ og på land. Han ·etablerte et nært og fruktbringende sam- arbeid med fremragende fiskeri1forskere i andre land. Sam- men med C. G. Joh. Pettersen, lederen av Den Danske Biologiske Stasjon, konstruer.te Hjort en liten trål for å studere faunaen like over havbunnen. Da trålen ble forsØkt, avslØrte den at store mengder reke·r levet over leirslettene nede i dypet. Hjort innså at disse rekeforekomstene mMte kunne utnyttes. Dypvanns.reken var den gang en sjelden- het som ble meget godt betalt. Hjort satte igang undersØ- kelser over rekefeltene.s utstrekning, og drev propa.gancla for elet nye fisket. Litt etter litt kom fiskerne med, og i dag er rekefisket et av våre betydelige fiskerier som hvert år innbringer millioner av kroner.

Rekefisket er imidlertid bare et biprodukt å regne sam- menliknet med de store oppgaver Johan Hjort og hans med- arbeidere gikk lØs på. Omkring århundreskiftet gjennom- gikk våre fiskerier en brytningstid. De rike kveiteforeko.m- si.er ut for MØre var oppdaget .og utnyttet i de siste desen- nier av ·forrige århundre. Utnyttelsen av disse ledet til at eler ble bygget mer hav•gående fiskeÆartØyer med maskin- kraft, .og de store kveitefangster som ble brakn: på land, resulterte i en Evlig eksport av fensk kveite, fortrinsvis til England. Ferskfiskeksporten var med andre ord i sin be- gynnelse, ·o1g .de dekkede båter utstyrt med clam.p eller motor tok for alvor til å avlØse de åpne fiskebåter. Fiskeriunder- sØkelsene kom inn i et fastere spor i og med Fiskeristyrel- sen ble orpprettet med Johan Hjort som leder. Samtidig fik den nye insrtitusjon i forskningsfartØyet »Michael Sars<<

et ins•trument s.om etter datidens forhold var elet beste til å ta fatt på aUe de problemer fiskeriforslmingen .stod over- for. Man har kalt de fØrste år av dette århundre for den norske fiskeri.fonsknings gullalder, og elet var utrolig meget som bl~ utrebtet. Det var .nå heller ikke smågutter som ble Johan Hj arts nærmeste medarbeidere. Vi 1\jan nevne navn som Fridtjof Nansen, BjØrn Herlland-Hansen, H. H. Gran, hver for 1s.e.g ble disse ved siden av Hjort banebrytere innen sine grener av Havf.orskningen.

Det var ikke bare grunnleggende rent viternskapelige re- sultater fiskeriundersØkelsene brakte for da1gen. Der ble også gjort ert uta.ll av fiskeforsØk i de for.skj elligste områder av NordsjØen, Norskehavet, Barentshavet og B j y3rnØyfar- vannet, og dert er ett navn som fremfor noen er knyttet til alle disse praktiske fiskerifor1sØk. Det er selvfØlgelig Thor I vers en jeg :her tenker på. Thor l vers en var med som trål- kyndig mann allerede på »Michael Sars«s j omfr.utur i 1900.

'J'o år etter stod han som skipper ombord. Det er neppe noe fiskefelt som er verd å nevne fra GrØnland til Norge, og fra Nord-Norge til pakkisen i Nord og ØISt, som ikke Thor Iversen kjenner, og ovemlt har han vænt pioneren. Men man kan ikke nevne Thor Iversen uten samtidig å ta med hans verdifulle medarbeider gjennom alle år mag.ister Einar K.oefoed. Der har vært delte meninger blant fiskerne om fiskeriundersØkelsene, men allerede på et tidlig stadium oppnådde dis:se to, fiskernes stØrste respekt, og hva mer er, fiskerne tok hensyn til meldingene om de nyoppclagecle fiskebanker eller ·Om fiskeforekomstene på allerede kjente banker, når meldingen kom fra Thor Iversen.

Det er ikke bare I ver.sen.s og Koefoecls undersØkelser tSom i tyveårene skapte BjØrnØyfisket .og fisket ved Spit.s- bergen, men det er ingen andre som kan nevnes ved siden av de1111. Når det i fjor gikk gjennom pressen at vi med ml s »V ar tel al« hadde funnet 1sild ved FærØyane o.g ved Jan Mayen, så er det ikke mange av det avislesende publikum som .er klar over at elet snart ·er 50 år 1siden Thor Iversen fis·ket denne silden ved FærØyane og vel 20 år siden han fi.slmt .silden ved Jan Mayen.

En av de hovedoppgaver Hjort forsØk•te å lØse var å forklare svingningene i f·iskerienes utbytte, og på dette felt har han kanskj.e gjort sin stØrste bragd. I slutten av for- rige århundre ble eler arbeidet med met.ocler til å bestemme fiskens alder. Det ble oppdaget at fiskens vekst var perio- clis·k. Den vokser i sommerhalvåret, men veksten st1opper mer erller mindre helt ,i vinterhalvåret. Denne rytmiske vel<ist avtegnes i alle fiskens knokler og skj.ell. Den nåvæ- rende professor Hjalmar Broch oppda~et at sildens alder kunne avleses av silcleskj ellet. Dette fanget Hj arts SltØrs,te interes!Se og fra 1907 bl-e der satt systematirske innsamlin- ger av sildeprØver i gang. :Meget snart viste elet se.g at der var stor forskjell på de enkelrte årgangers ltal.Irikhet.

Det vi•ste seg at en enkelt silcleårgan.g, silden som ble klek- ket i 1904, 1helt overs.kygget alle de andre årganger som ble ·fisket samtidig me.d den. I 1910 da denne årgangen for alv.or rykket inn ~på gytefeltene ved Vestlandet utgjorde den nes1ten 80 psrt. av vårsilden, og helt frem til 1915 ut- gjorde den hvert år mer enn 50 pst. av a;ll vårsild som ble fisket ved Vestlandet. Som 15. årig sild altså i 1919 ut- gjorde dem1e årgang fremdeles :fjerdeparten av all vårsild .som ble brakt på land. I l O år var elet med andre ord en enkelt årgang som hovedsakelig bar elet nor.ske v1ntersilcl- .fisket. I enkelte år voks•te der opp mange sild, .i andre år færre tallrike og inclividfattige årganger innen en fiske- bestand, og dette virste seg å være et faktum for alle fiske- arter •SOm ble undersØkt. Dette var en nyoppclageJISe, og Hjort forstod a1t han dermed hadde oppdaget en av hoved-

grunnene til vekslingene i utbytte av våre fiskerier. Det er særlig fisker.ikonsulent Einar Lea, som har fØrt disiSe Hjorts tanker videre når elet gjelder .silden. Lea har utviklet me- toder som har gjort elet mulig noenlunde å kunne fØlge svin,gningene i silclebes,tanclen helt fra 1907 frem til i dag.

Torsken ble underkastet liknende unclensØkelser. Men torskeskjellet er dessverre betydelig vanskeligere å bestem-

·me alderen på. Oscar Sund benyttet derfor en annen me- tode. Han målte flere tusen skrei hvert år, og satte disse opp i k:urver som anga hvor mange torsk eler falt på hver cm-gruppe. Det v1ste seg snart at han på denne måte kunne oppdage når rike og fattige årganger rykket inn blant skrei- stimene. Et år ,fil<!k han ^f. eks. svært .mange tor.sk som målte 70-75 cm. Året etter var eler mange .skrei som målte 75-80 cm, og sHk ,fortsatte dette overskuddet av torsk å foDskyves, torsken ble 'stØrre og stØrre for hvert år som gilde Det var en .særlig rik årsklasse som på denne .måte ble op.pcla1get. Et langt skritt videre kom vi imidlertid ela Gunnar Rollefsen tok opp alclensbestemmelse av .skreien ved hjel p av Øresteinene, de to hvite kalkle.gemer som ligger inne i torskens hode. Rollefsen ·oppdaget at han av disse cgs.å kunne besten1me hvor ma·nge ganger hver enkel skrei hadde gytt, og han 1nnså at dette hadde den ^s~tØrste statist- iske verdi. Han kunne ved hjel p av Øresteinene bestemme hvor .stor prosent av de undersØkte ,skrei som gjØt for fØrste gang, og kunne clenne.cl beste.1nme hvor stor rekrutteringen til JSkreistammen var i de forskjellige år. Hvor stor prosent der hvert år f·orsv1nner fra skreistatnmen lar seg også be- regne. Man kan .med andre ord ved å skaffe seg r.epresen- tative prØver av den i Lofoten hvert år tilstedeværende skrei fØlge svingningene i bestanden. Nå er en .skrei 8-10 år gammel fØr e.n årgang for alvor gjØr seg gj.e.lclencle i Lofo- ten. Noen få kommer riktignok allerede i 6 års alderen. Det er de tidlig;st kj Ønnsmoclne skrei. Flere blir kj Ønns.moclne som 7 åringer. Som l O åringer er vel halvparten kjØnns- modne, mens de senest utviklede er hele 13 år fØr de gyter for ·fØrste gang. Kj Ønnsmoclningen foregår temmelig lov-

messig, o•g elet lar seg derfor gjØre å beregne på forhånd hvor stor rekrutteringen vil bli, .nrecl andre ord Rollefsen er i stand hl å forutsi hvorvidt skrein1engclen vil Øke ell.er avta. For JSkreifiskeriene har dette den stØrste prak·tiske interesse, for det viser seg .at kvantumet som bringes på land er i meget god overenstStemmelse med de beregnede svingninger i bestanden. Enkelte år med usedvanlig gode eller usedvanlig dårlige værforhold under fisket, kan gi et he111holdsvis s'tØrre eller mindre kvantum enn forutberegnet.

Likeledes kan en gunstig hydrografisk ,situasjon som med- fØrer at skreien står hØyt i sjØen og nær land, bevirke at eler blir fanget mer .skrei enn bestanden skulle tilsi, men en slik situa>sjon kan også f,orutsi.e.s i et hvert bll en måned fØr fisket tar .til, etter metoder utarbeidet av dr. Eggvin.

Den forhåpentlig temporære nedgang i skreibestanden vi for tiden er inne i er forutsagt &or flere år siden av direktØr Rollefsen.

Den praktiske nytte av .forutsigelsen av våre store ^JSe~

son1gfisker1er er det selvsa~t umulig å måle i kroner og Ører. V erdie.n ber.or i fØrste rekke på i hvilken grad fiskere og forretningsfolk som er knyttet til f~skeriene tar varslene i hetmktni.ng ved sine chs,p.a:sisj on er. Det et langt .igjen fØl'

·fiskerne tar samme hensyn til fiskevarslene som .de f. el{Js.

tar hensyn 1til værvarslene. 1\!Ien elet er en fremgang

a

spore i fitSkerne.s hltro til .de offentlig.gj orte prog11oser.

Merkelig nok har fiskerne ikke a1lticl vært like begei-

Nr. 45, 9. november 1950

stret for ·fiskeriunclersØl<:elsene. Enkelte har til og med sett p,\ fiskeriundersØkelsene .med direkte uvilje. Årsakene er mange. Det er ikke alltid havforskeren har hatt 1samme mening som .flertallet av fisker.ne når elet gjelder fr.eclnings- spØrsmål f. eks. Sli.ke spØrsmål blir forelagt Fiskericlirek- tora tet og vedkommende fagmann innen fiskeribiologene, fØr elet i Lovs form blir 1satt ut i livet. Et kla.ssiJSk eksempel er hvalfangsten ved Finnmark i slutten av forrig,e århundre.

Fiskerne mente å se årsaken til elet dårlige loddetor:S'kfiske i at hvalen ble utryddet ved den av Sven Foyen påtbegynte hvalfangst. De mente at det var hvalen som jagd lodden og tonsken inn til kysten, og når hvalen ble utryddet kom ikke lengre torsken til lands. Flere vitenskapsmenn under- sØkte .s~.pØrsmålet, deriblant Johan Hjort. Han kom til samme konklusjon som de Øvrige vitenskapsmenn. Lodden sØkte kysten for å gyte og loddetorsken fulgte loddestimene.

l dag er det ingen som tviler på at Hjort hadde rett, men den gang skapte hans konklusj.on .den stØrste harme blant

fiskerbe·foHmin~en. Helt opp .i 30 årene v,ar elet enda g;od politikk å rakke ned på fiskeriforskningen. En vittighet på Oscar Sunds !bekostning, selv om den var temmelig flau, hle godt mottatt blant fi.skeme i begynnelsen av 30- årene. Da Sund o¹ppcla,get at ekkelodclet var et uvurderlig hj e1pemidclel til å påvise skreistimene i Lofoten, haglet formelig vittighetene ned over ham, og fiskernes fØrste til-·

litsmenn fraba seg f.ortsettelse av slike »påvisninger<<. I dag er ekko.skreimeldinger et krav fra fiskernes side. En bety- delig penges.um ble innsamlet blant fiskerne til et havforsk- ningsfartØy som sl<iulle bære navnet Oscar Sund, og en mines tein er reist for ham i hans hjembygd Gildeskål, .som en påskjØnnelse for hans utretteli,g;e arbeid i de norske fiskeriers tjeneste.

På mange måter kan en ^mer.l~:e at tillitsforholdet mellom fi.sker.nes organisasjoner og f.iskeriforskning.en er i stadig vekst. Det samme er tilfelle når det gjelder forholdet md- lom forretningsstanden knyttet til fiJSkeriene :ag fi.skeriforsk~

ningen. Et intimt samar1beid ,mellom fiskeriforskningen på den ene .side og fi.skeribedriften på den annen er helt ^nød~

vendig. De kan gjensidig .gjØre hverandre de stØrste tj ^e~

nester. Vi er igj.e.n inne i en brytningJSJticl i de norske ^fiske~

rier. Fiskerflåten moderniseres og nye fi.skemetoder er iferd illlecl å erstatte de gamle. Der er ennå man,ge ^spØrs~

mål som må lØses, og der er heller ingen tvil om ^M vår Hskeribedrift ennå kan være gj enstm1d .f.or .stor ekspensj on.

Vi !håper på at det nye hav,forskningsfartØy »G. O. Sars<<

med våre .statsmakter og fisker,ibeclriftens hjel p, kan inn- lede en ny ,gullalder i de norske fiskeriuncler.sØk,eltSer.

Engelsk mål og vekt omgjort til norsk!

l pund ^{0,454 kg}

l cwt 50,8 »

stone 6,35 » 1 kit ^~ 10 startes l ^{c ran} 170,47 liter l gallon 4,54 » l tonn 1016 kg l barrel sild

=

121,2 liter

515