36. årg. Bergen, Torsdag 16. november 1950. Nr. 46

• l n

Ufgitf av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra .. Fiskets Gang" tillatt.

36. årg. Bergen, Torsdag 16. november 1950. Nr. 46

A bonn em en t kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr. år.

Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor ... Fiskets Gang"s telefoner 16932, 14850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: "Fiskenytt".

Fiskerioversikt for uken som endte 11. november.

I begynnelsen av uken satte det inn med kuling, som har vært meget hemmende for fisket langs vestkysten og kysten av Nord- Norge. Således har det i uken vært mindre av sild· i de 3 nordlige fylker. I Trøndelag tok sildefisket et oppsving i de indre deler av Trondheimsfjorden fra slutten av uken. Om bakfisket og fisket ved kysten er å si, at det ble avbrutt av været, men at utbyttet før det kom så langt, var ganske bra. Deltakelsen i seifisket med garn fra Andenes øker og fangstene er til dels bra. I Finnmark er det større fangster i siste uke enn i forrige av både torsk og hyse, men for øvrig er det fangstnedgang. Rusefisket var noe hemmet av værfor- holdene, mens teinefisket etter hummer og krabbe synes å ha fore- gått om lag som vanlig.

Sildefisket:

En regner med at det ·er bra utsikter f.or fisket i Finnmark og Troms, tnen ,i siste uke var elet atskil- lig værhindring. I Finnmark ble det med not opp- fisket 8760 hl, hvorav på Laksefjord 4.200, Kobbe-

·fjord, MåsØy 1100, Snefjord 200, Reppadjorcl,2710 Lerrisfj ord og Rafs1botn i Alta 250 og 300 hl. I Troms var ukefangsten 14 530 hl, hvorav på Kven- angen 1500, Bur,fjord i Kvenangen 90, Nordreisa

7600,

Storfjord, Lyngen 1340, Ulsfjorcl 2750, 1\/[a- langen 130 og Mefjorcl i Senja 120 hl Det alt over- veiende av fangstene både i Finnmark og Troms ble levert til sildolj efabriktker. I N ordlancl var ukefang- sten 1740 hl, hvorav på Herjangen 170 og på Helge- land 1570 hl. På Helgeland har fangstene både he-

stått av her-metikkvare, agnsilcl og litt saltervare. I Nord-TrØndelag har det foregått litt fiske på Oppel- y5yfj ord og N amsen. Ukefangsten var 113 5 hl til hermetikk Alt i alt var ukefangsten i Nord-Norge på 26 165 hl.

I TrØndelag har de1t .siden lØrdag 11. november foregått ganske :bra fiske ved Levanger og Steinkjær.

I uken ble elet i distriktet Buholmsråsa-Stad opp- tatt 6000 hl ·småsiLd, :hvorav 4543 :hl til ,hermet.i•kk, 278 til silclol j e og 1179 hl til agn. SØr for Stad har fisket vært 1ttbe1tydelig med ukefangst ·bare 99 hl fet.:.

sild og 62 hl småsild.

Pr. 4. novemer er det fisket 259 394 hl fetsilcl,

hvorav saltet 53 952, til hermetikk 2922, sildolj

¹

e

163 758 hl mot i fjor: 193 080- 38 365- 903 -

Nr. 46, 16. november 1950

57 572. Av sn1åsild ,er det .fisket 345 423 hl, hvorav til salting 7752, hermetikk 122 114, sildolje 169 340 mot i fjor henholdsl\ris 49J 098

~6276

- 103 287 -350515.

Brislingfisket:

I uken har elet Æoregåt,t et ytterst lbeskj eclent bris-

Eng~i,ske

i Indre Hardang,er

og

dessuten har det vært en del kasting ved RisØr

og K~ragerØ

på SØrlandet.

TråUis1~et

ved Skagen fortsetter, men deltakelsen fra noDsk side teller nå bare ca. 20 trålere. D,isse hadde i 1uken en samlet fang;st •på 2800 .skj. ren brisling.

Det ,er nå i alt rfisket 315 433 skj. brisling, hvorav ,til hern1etikk 287 527 skj.

og til ansjos 27 906 skj.

Banl~fisket:

Fra IVIØre meLdes at det i ukens lØp er innkm11'met fra Fær:Øyane 5 kveitebåter med fangster fra 13 til 22 tonn.

I

!begynnelsen av uken kom det inn noen båter fra Egga med opptil 4000 kg, men de senere inn- komne båter son1 ble fordrevet av uværet hadde ik.ke fangster over 1000 kg. Lik,edan var det på Botnane med hå og rundfisk,fangst,en. De siste innkomne båter hadde kort drivticl o:g lite ut

¹

bytte. Den sa·mlede uke- fangst for lVIØre oppgis til 377 tonn, hvorav 22 tonn tors'k, 28 tonn .lange, 25 tonn brosme, 105 tonn sei (småsei), 13,5 tonn hyse, 91,4 tonn kveite, 7 1toi1n skate

og 28 ,tonn hå. MålØy hadde stor tilgang på

~pigg1hå.

Den .saml,ede ukefangst oppgis til 27 4,8 tonn, hvorav nevnes 9 tonn lange, 2,4 tonn brosme

og 260

tonn pigg·:hå.

Fisket

for

Andenes:

Ddtakdsen ,i seif:i,sket m.ed garn er nå Øket til 20 bMer. Di.ss'e hadde i uken fangster på 400 til 2500

kg

pr. tr.ekning. I kveitegarnf·isket er deltakelsen i til- bakegang, men fangstene delvis bra på 100 til 1200 kg pr. trekning. I ukens lØp :ble det tiLfØrt Andenes 47,5 tonn sei, 16,3

¹

tonn !kveit-e, 1,5 t,onn håhrand

og

0,6 tonn annen fisk

~

tils. 65,9 tonn.

Fisket i Fi1i1t11tark:

De,t sies å

~ær·e

g·anske gode utsikter for bankfisket, lTJ.ert i siste uke var 'både .dette

og fisket nærmere latKl

en del hinchet av kuling. Fylket,s ukefangst oppgis til 1160 tonn 111ot 1367 tonn uken fØr. Torsk- og hysdisket viser ·Økning, 111en ikke stor nok til å

opp~

veie den stadig stØrre nedgang

&

seifisket. Av

fiske~

sortene nevnes torsk med 485 tonn, hyse 421 tonn, sei 197 tonn, hrostne 2,6 to1111, kveite 27,8 tonn,

flyn~

dre 6,9 tonn, stei11lbit 3 tonn, uer 11, l tonn, blåkveit'e

5,2 tonn. Av torsken ble 266 tonn saltet, 41 tom1 hengt, dert: Øvrige is·et og frosset. Av hysen ble 384 tonn

~iset,

22 tonn hengt. Av seien ble 7 4 tonn hengt, 4 tonn saltet

og

119 tonn iset.

J( )lstfisket for øvr-ig:

Rusdisket viste litt tUba:kegang i siste uke. Det ble

dV

torsk tilfØrt Trondheim 30 tonn

og Bergen 12

tonn. For tiden står elet på N ordmØr'e låssatt atskil- lig

sn~årfallen

sei, hvorav det 1ble tilfØrt Trondheim 6 tonn. Også i Sogn og Fjordane er det bra tilgang på små,sei, som er stØrre ,em1 den på NordmØre (såkalt pale). Stavanger melder om 'betydelig fiske i byens egne distdkter, hvorfra 1fisket.ilgarrgei1 var på 3 5 000 kg sei, lyr, t01·srk etc., og dessuten har byen hatt til- fØrsler norclifra. Kristiansand S mdder at fisket på Skagera:kkysten har vært bra - best rfor Fl•ekke- fj

m~cl---.Linclesnes,

hvodra vesentlige mengder av ukens f.angst på 40 000 kg .stammet. Av partiet be- 9tod for Øvrig halvparten i lyr.

H åbrandft:sket holder seg på et 1111er beskjedent

nivå både med hensyn til fangst

og deltakelse. Det

ble av 7 fartØyer med fangster på 700 til 6000 kg inn'brakt t,iJsam·men 20 000 kg.

H·unt111erjisket ho1der seg fremdeles :betydelig· i .det

nordlige distrikt. Fra MØre meldes det således denne .uke 0111 b!Umn1ertilgang på 17

l 00 kg. SØr1)å i Ag-

derfylkene ,lagrer fiskerne i utstrakt grad .sin fangst selv.

Rekefisket ,er ikke særlig g~ivende

.for tiden. På Skagerakkysten pevnes en ukefangst på ca. l O 000 kg, M,Øre hadde 600 'kg og TromsØ 1100 kg.

Av

kra.bbe :ble det på MØ,rre levert 37 900 kg.

Engelsk mål og vekt omgjort til norsk!

l pund

0,454 kg l cwt

=

50,8 • l stone

l kit l cran

6,35 •

= 10 stones 170,47 liter l gallon 4,54 • l tonn 1016 kg 1 barre! sild

=

121,2 liter

Nr. 46, 16. november 1950 Fet si l

d

og små si l

d

fisket 1

l 1--4 l

11 1 9

5O.

Finnmark-Buholmråsa Buholmråsa-Stad Stad- Rogaland Samlet fangst

Fetsild¹⁾

l

^{Småsild Fetsild1)}

hl ^l hl hl

Fersk eksport ...

- -

⁴¹⁵

Saltet ... ^{52 055 6 879 1405} Hermetikk ... _'. ⁶⁹⁵

Fabrikksild ... ^{142 089} Agn ... ^{9 038} Fersk innenlands ... ¹⁸⁵⁰ Total 205 727 l) Inkluderer forfangstsild.

11869 129 654 7 939 485 156 826

Ut-

landet.

Trålerstreiken på Island vedvarer.

1881 21651 12 638 1738 39 728

Vi har mottatt to meddelelser om den islandske tråler- streiken. Den fØrste er datert Reykjavik 9. oktober og lyder;

»Det meddeles i hladen.e i dag at elet har vært et nytt meklingsmØte i tråle-rkonflikten, men visstnok resultatlØst.

»Alt står ved elet samme i tvisten«. - Streiken har nå vedvart i. 100 dager, og det hevdes at landet som fØlge av konflikten har tapt for 70 mill. 1sl. :kr.oner i fremmed valuta i denne tid.<<

Den annen meddelelse er datert 17. oktober og lyder:

~/J den is.landske trålerst·reiken som hcur vart i .over 3 måneder 1gj Øres elet nå !På ny forsØk på mekling, idet den nåværende fiskeriminis·ter Olcufur Thors (av selvstendighets- partiet) og alt~ingsmann, tidligere statsråd, Emil Jonsson (av det sos·ialden1okratiske pa.rti) er til.tråclt meklings-nemn- clen etter særskilt oppnevnelse fra regjeningen.«

Sildefisket fra East-Anglia.

IfØlge »The Fishing News<< for 4. november hadde silde- fisket for Lowestoft og Y armouth til 28. oktober gitt en samlet fangst av 76 574 crans Hl en verdi av ;E 232 487 mot på samme tid i fj.or 18 2.10 crans til ^{vercl~i f.} 67 291. På samme tid er det blitt sahet 38 378 tØnne.r, nemlig i Great Yarmouth 26 703 tnr. og i Lovvesto•ft 11 675 tnr. (mo.t i

~j.or henholclsv.is: 14 250 - 12 390 - 1860).

I :\'IFish T.rades Gazette« san1me dato heter det seg at sildetilgangen holder seg rommeli>g. SØndag 29.,. mandag 30. og tirsdag 31. oktober var det fremdeles gode fangster, slik at en del ·båter ble holdt i havn natten mellom mandag og tirsdag.

l

^{Småsild Fetsild')}

l

^{Småsild Fetsild1)}

l

hl hl hl hl

4157 2 054 9 954 2469

281 492 592 53 952

66 041 346 44204 2 922

33 996 18 5 690 163 758

16 894 6 349 1264 28 025

1430 4 680 4 094 8 268

122 799 13 939 65 798 259 394

Tilbakeslag den amerikanske lakse ..

produksjon.

Småsild hl 14111

7 752 122114 169 340 26 097 6 009 345 423

»Pacific Fisherman« fremholder i sitt oMobernummel' at ugunstige f.orhold i samtEge amerikanske lakseclistnikte·r, unntatt i deler av Sentral Alaska, hcur resultert i at nasj a- nens forsyninger av dette næringsmiddel har nådd siH laveste niyå i en menneskealder. Alaska, som er hjØrne- stenen i ve:rdensforsyningen av he.rmetisk laks, hadde sin minste pr·oduksj on siden i 1921.

En venter ikke at slutt-tallene for Alaskas laksepr-oduk- sjon vil nå opp i mer enn 3 100 000 kasser, som er den minste produksjon siden i 1921, ela det ble pakket bare 2 605 000 kasser.

Fuget Sound. og British Columbia, som ventet storfangst av Fraser Sockeys, .opplevde den bitreste skuffelse.

Columbia-river-produksjonen ble hlant de aHer minste utbvtter man har hatt.

I(ombinasj anen av hØye driftsomlmstninger og knap·p råstoÆftilgang har fØrt markedsprisene for hermetisk laks opp til hi~ to riens hittil hØyeste .priser.

Også Sverige vil foreta utplantning av rødspette.

IfØlge »Svenska Vastkustfiskaren<< for 25. oktober har Fiskeristyrehen foreslått at en bevilgning på kr. 18 000 stilles til disposisjon for om- og utplantning av rØdspette.

V ed mi111istermØtet i U elev alla ble en enig om Ønske- ligheten av et dansk-svensk samarbeid på dette .område, hvilket burde iverksettes våren 1951. Anskaffelsen av små- rØ.ds1petter og transporten til svenske farvann skulle :Skje med danske ,fartØyer på svensk bekostning.

Det ble også ,stillet .i utsikt at en fra dansk side skulle b~stå ved de biologis·ke undersØkelser, som burde foretas i forbindelse med utplantningene.

Disse !Skulle foregå i Øresund, Uddevallafj ordene og·

Gu11maren med om lag to båtlaster smårØclspette eller 4000 kg ~ på ihver ....,.... tils. 24 000 kg.

Nr. 46,

16.

november 1950

Fisk brakt i land i M øre og R o ms d a l fylke i tiden l. januar-4. november. 1950,

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

^Saltet!

Hrrt:tt

^jHengtl

Iset ^Fiske·

mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk¹)

....

^,

..

^{2 140 1522 612} 6 - - Sei ... ²)9 000 3071 1676 89 3 503 661 Lange ... 4 522 702 3 820 - - -

Blålange ... 190 5 185

-

^- -

Lyr ... 62 62 - - -

-

Brosme ... 1 773 310 1454 - 9

-

Hyse ... 769 767 l l - -

Kveite ... ³)2 109 2109 - --

- -

Gullfl., rødsp. 25 25 - - - -

Smørflyndre ... 29 29 ^- - - _-

Steinbit ... 9 9 - - - -

Ska te og rokke 425 424 ^- - - l

Annen fisk .... 131 130 - -

-

l

Håbrand ... 401 400 ^- - - l

Pigghå ... 1414 _l 325 -

-

^- 89

Makrellstørje .. ⁴)832 800 - 32 -

-

Hummer ... 122 216 - 6 -

-

Reker ... 48 48 - - - -

Krabbe

...

³⁵⁹ 14 - - - -

-

^{345 - --~} - I alt 24 360 11 868 7 748 479 3 512 753 Herav til:

Ålesund ... 11590 6 479 4868 80 163 _- Kristiansund N. 2 059 1 685 314 51 9 _- Smøla ... 1489 276 46 37 1119 11 Bud-Hustad 679 333 292 26 23 5

Ona-Bjørnsund 678 306 372 -

- -

Bremsnes ... 2 890 504 203 63 1412 708

Haram ... 385 164 35 176 lO -

Søre Sunnmøre 3 218 1420 1588 45 165

-

Grip ... 554 221 - l 332

-

Kornstad ... 818 480 30 - 279 29

Lever 7 27 4 hl, rogn 77 hl.

1) Ålesund utenom oppsynstiden. 2) Herav 366 tonn levende og 123 tonn på fryseri. 3) Herav 158 tonn på fryseri.

4) Herav 10<1 tonn på fryseri.

Mexicos Stillehavs .. rekefiske.

l dette nummer avslutter vi vårt utdrag av »Pacific Fishermun~s artikler om det meksikanske rd<eÆiske.

V år kilde understr.eker hvilken betydelig kj }')per av ame- rikanske Y<Ll er rekeindustrien har utviklet seg til å bli. T,rå- lerflåten sorn teller 450 fa.rtØyer trenger ikke små mengder

av

maskinetJ jernvarer, maling, not.lin, elektriske artikle·r ek. I stadig .stigende utstrdming har de meksikanske pr.o- tlusenter og· redere henvendt seg på den annen side a~.: gren- sen ·for ~L få dekket sine behov og for å o,ppnå en kontinuer- Ji,g god service. En av årsakene er den tillit, som er blitt bppbyg-gd mel]i)l11 begge nasjonene i lØpet av de 10 sish~ år.

1Vl'eksikaner11e liker å gjØre forretninger her i landet, skriver »Pttcific: Fisherman<<. De har fått visshet ·for at de.t Utstyr og den ingeniØrkunst de har kjØpt her, hviler på et solid grunnlag av ærlig forretningsfØrsel og dessuten er

tmderst~.jttd av en gj ennomgdpende service på a1le on1-

··åd';r.

I skipsbyggerier fra Tacoma til San Diego og langs J\Iexicos vestkyst forsere.; arbeidet med en rekke på bedding stående rcketdiere av slå] og tre. På de meksikanske verk- steder alene reg·ner en at om lag 40 trålere er under byg- ning. Tacoma Boat Building Company har ny.lig levert en tdler lrygget a ^\T st/il med en motor på 90 hk (diesel). Far- tØyets lengde var 54 fot, bredde 17 fo.t. National Steel &

Shipbuilding Company, San Diego har under by.gging 7 trålere av 54 fots typen, og leverte i 1949 5 trålere. Samt- lige 54 {oter<.~ har SlO hk dieselmotor.er, mens en annen type 65 fotere leveres med 120 hk diesel. FartØyene (54 fotere) har motskin og rorhus ·plasert forut. De er utstyrt med »Nor- thcrn Dragger« vinsj er og ha.r bekv.emmeligheter for et mannskap på 8 innkvartert i de.kkshuset (ro•rhuset) og un- eler dekk. Bunkerskapasitet.en er .på 2266 gallons (am. gal- lans 3785 lite(', fers.kvannsbeholdning 824 gals., .iskapasitet 28 tonn, nyttelas 14 .tonn reker.

Is er en av de viktigste nØdvendighetsartikler til dette fiske. Det antas at elet meclgikk intet mindre enn 130 000 tonn is i 1949/50-sesongen. I inneværende sesong vil kravet bli ennå sts,Jr-re. Til ,gjengjeld har praktisk talt samtlige fryserier utvidet sine is·fabrikkers kapasitet.

Den st~in.te isfabrikken finnes i Guaymas. Firmanav- net er Planta de Hielo lVIonarca og firmaet er et dattersel- skap av Pesquera E IndustriaEzadora de Guaymas. Fabrik- ken kan frem~tille 60 'bonn is pr. dØgn.

Emballeringen er nØkkelen til den frosne stilJehavsrekes kvalitet. Den glaserte eller blokldrosne

5

punds pakning betraktes som en .standardartikkel, men eler er s·om tidlig·ere nevnt en tydelig tendens henimot pakning av en 12 unzer:s konsum-pakning, som er uglasert. Reker som er helt inne- sluttet i et beskyttende ds.lag, som ikke får anledning til å smelte eller fordampe, må s,ies å vær,e vel pres·ervert. Det er imidlertid innlysende at denne pakningstype er mindre fordelaktig i konsum-salg •på grunn av isblokkens d}iclvekt.

Det er dessuten nærmes·t en umulighet å glasere en så liten pakning, da ar-beidet med å tilvi.rke en 1glasert blokk passende til en 12 unzers pakning vil Øke fremstil.lingsomkostningene i altfor stor grad.

For det tredje tviler distnihutØrene på at husmØdrene vil finne ·reker innesluttet i en isblokk like akse.ptabel som pent .pakkete ikke glaserte reiker. Eempundsenhetene blir nesten alltid opptinet fØr varen utbys til salg, mens 12 un- zerpakningen leveres direkte .ut til konsumenten, s·om brin- ger dL:-t1 med hj r:-m i fr-ossen stand.

1',il erstatning for det beskyttende islag, benytter reke- industrien .seg av en i handelen med frosne grØnnsaker alminnelig innfØrt bruk av kartonger laget av utvalset papp.

Disse er dekket av et lag av v·oks. Den indre overflate er de.kket med et omsla.g av 1vater,proof-jpapir, som ikke blir .oppblØtt ¹Jår det utsettes for fuktighet selv over len.gre tidsrom.

Denne indre innpakning tjener en dobbelt hensikt, nem~

l:ig å forsegle pakningen mot fordampning, samt å d:m·hin- dre at kztrtongen absorberer ful~tighet fra reken, hvorved den blir blØt og vasstrukken. Det indre omslag skal også hindre produktet f.ra å d:ryse fast til kartongen.

Srafoocl Sttpreme: Il1tet s}Øprodukt har i det siste t:iår oppnådd en så hurtig Økende popularitet s,om r.eker. I sær- deleshet er det blitt stadig mer .alminnelig å bruke reker som .mttlticlenes meHomretter eller hovedretter ved siden av

dea utstrakte bruk som gjØres av dem, som cockta.ils eller salater.

Produserende .en fØrsteklasses vare med millioner av pund av det s·tØrste s·ortement ned ·til ».under l 0<<, men al- minneligst »under 15« på pundet har Mexicos Stillehavs- rekenæring og dens amerikanske importØrer sØkt å etablere rel«ene som en over hele nasjonen brukt hovedrett båcle i restauran1..er ^og i hjemmene.

Stillehavskysten har alltid f,oretrukket stormker, har be- talt godt for den, 10g op:pdaget at den ga gode penger ig-jen når den var stekt på ·fransk maner (F,rench frying). Mliclt- ve'>ten og Øststatene setter også pris på store reker, men den meksikanske rekenæring beklager seg ov.er at den vå den <mnen side av vannskillet ikke ha.r oppnådd full aner- kjennelse for sitt produkt, fo·rdi at »French .frying« ikke er så populær eler som i vesten.

Østpå brukes reken tradisjonelt som cocktails, og det har ikke yært gj,ort noen stØrre fors.Øk på å få opplært restauratØrer og husmØdre til å servere .reker som hoved- rett.

Forandringen synes imidlert1icl å nærme seg, men lang- somt. En fremgangsmåte er en storstUet utdeling av opp- skrifter, og på dette område har firmaet Marine Products gått i spissen. \iVilbur-Ellis Company har omclelt et stort antall reklamefolclere med fotografier s·om viser alt om

1 ekcr fra fersk tilstand til stekepannen.

1\Ieksikanske produsenter trykker ·nå oppskriftene på en del antrkjt'nte amerikanske nilbereclningsmåter og dessuten p:"t de sprfor grensen mest smakfulle måter. Disse blir på- trykt !~artongene.

Mexicos produksjon av konserver av fisk og skalldyr i 1949.

Foreliggende statistiske oppgaver viser at :Mexicos pro- duksjon i 1949 av hermetiske fiskeprodukter belØp seg til 11 917 tonn til en angitt verdi av 25 680 420 pesos. Til fremstillingen ble anvendt 24 791 to111n fisk (råvare) til en verdi av 6 052 731 .pesos (M$N 8,65

=

US$ 1,00).

I sa:mme år ble det hermetisert 885 t~onn skalldyr til en angit verdi av 5 087 522 pes·os. Det anvendte rå·produkt ut- gjorde 1456 tonn, verdi 2 196 992 pesos.

Etter de samme oppgaver innfØrte Mexico i fjor 277 tonn hermeti,sk fis.k og skalldyr til en samlet verdi av noe over 2 millioner pesos.

Lov og bestemmelser gitt medhold av lov.

Lov av 14. april 1950 om endring i lov om StateNs Fiskar- bank av 23. april 1948. Rente.:wtsen for lån til ror- og ermebu.er.

Finansdepartementet har ikke noe å bemerke til at rente- satsen for lån mot pant :i ror- 10g egnebuer blir den samme som for lån mot pant i tilvirkningsanlegg, for tiden 3%

pst. .p. a.

Ved kongelig resolusjon av 27. el. m. er deretter bestemt:

»I medhold av § 22 i lov av 23. april 1948 om Statens Fiskarbank bestemmes:

Nr. 46, 16. november 1950 Fisk brakt i land Finnmark i tiden l. januar til 11. november 1950.

Anvendelse Fiskesort Mengde

Fersk og

l

Filet l SaltetiHengtl Fiske-

frosset mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk ... 36 753 2494 ⁴)262 16 479 ¹)17518 - Hyse ... 6 522 5 564 ⁵)131 40 787 - Sei, ... 27 345 ³)2 556 176 5 357 12 322 6 934

Brosme

...

377

-

^- 107 270

-

Kveite ... l 080 l 066 14 - - -

Blåkveite .. 244 ²)238 6 - -

-

Flyndre .... 586 586 ^{- -} - -

Uer ... 676 64 - 6 ^- 606

Steinbit .... 4435 2 608 1823 _{- - -}4 - - - --

-

I alt 78 018 15 176 2 412 21993 30 897 7 540 Leverkvantum 69 999 hl, utvunnet 27 728 bl damptran, 2030 hl seiolje. Rogn 3238 hl, hvorav saltet 2040 hl, iset 1162 hl og 36 hl fersk.

1) Herav 581 tonn rotskjær.

3) Herav 17 tonn rundfrosset.

5) Herav 53 tonn frosset.

2) Herav 9 tonn frosset.

4) Herav 47 tonn frosset.

Iland brakt fisk til Troms ø november 1950.

Fiskesort Mengde Iset

tonn tonn

Torsk ... 477 144 Sei ...

...

^' 115 14

Lange ... ^- -

Brosme ... 35 l

Hyse

...

³⁵⁷ 242

Kveite ... 57 57

Gullflyndre

...

^'

..

^{43 43}

Smørflyndre ... 9 9

Uer, ... 99 ¹)89

Steinbit ... 81 6

Annen ... ,. 15 15 Reker ... 218 218 I alt 1506 838

tiden l. januar-4.

Anvendelse

l Filet l Saltet IHengt tonn tonn tonn

77 240 16

l 12 88

-

-

^-

- 30 4

103 7 5

- - -

- -

-

-

^{- -}

10 - -

75 -

-

- - -

- - - - -

- -

266 289 113 493 hl lever og 122 hl rogn, hvorav 61 iset, 22 herme- tikk, 38 hl saltet.

1) Herav 2 tonn til hermetikk.

I.

Punkt 2 i k,gl. resol,usjon av 22. desember 1948 om rente- satser for Statens Fiskarbanks utlån skal heretter lyde:

2) for l. prioritets lån i opphalingssl~pper, .reparasjons- yerksteder og anlegg for lagring eller tilv.irking av fisk .og fiskeprodukter samt ror- og egnebuer 3% pst. p. a.

II.

Denne resolusjon •trer i kraft straks.<<

Nr. 46, 16. november 1950

Fiskeritell ingen 1. ^oktober 19488

De fØnste res.ultatene fra fiskerite11ingen i 1948 er nå offentliggjort. Vi gjengir her meldingen .fra Statisdsk Sentralbyrå :

l. oktober 1948 !ble det for .fØrste gang i Norge holdt en fullstendig fiskeritelling. TelLingen omfattet fiskere, fiskeredskap, fiskefarkoster .og fisketi•lvirkin.gsanlegg. Tel- lingisresultatene for fiskere ^og redskap foreligger nå, og Byrået skal nedenfor gi en ov,ersikt over hovedresultatene.

Resultatene for farkoster og tilvirkingsanlegg vil sannsyn- ligvis rforelig.ge i desember.

Som fiskere .ble regnet alle personer over 15 år som hadde dr,evet fiske i sj.Øen for salg, eller deltatt i slikt fiske i tiden l. oktober 1947 til 30. september 1948. Des·s- uten skulle personer .som vanligvi.s drev fiske som yrke, men som på grunn av krigsØdele,g;gelser, 'sykdom m. v. ikke hadde deltatt i fiske i nevnte tidsrom, re,gnes som fiskere hvis de aktet å v.ende tilbake til Hske som yrke så ^~snart for- holdene ,tillot det. De viktigste opplysningene som ble inn- hentet fra fiskerne var : Deltakingen i ulike fiskerier og i annet arbeid i tiden l. oktober 1947 til 30. september 1948,

tallet på uker som deltakingen varte, hovedyrke, boEgfor- holcl, g·årdsibruk og !husdyrhold. Videre ble elet s·purt om de eide fiskefarlmst på 20 fot eller over alene eller sammen med noen, hva de eide av fiskeredskaper alene og sammen med noen og om de eide .sjØhus eller rorbuer alene eller .sammen med noen. For å ^~unngå clobbeltteUinger av felles redskap .og for å ,få med r.eclskap som eicles av pensoner som ikke var .fiskere, ble opplysningene om slike redskap innhentet på særskilt skjema.

Tallet på fiskere og u.!eer pel fiske.

I alt omfattet tellingen 85 518 fiskere. Av disse hadde 16 737 rfiske som eneste yrke, Sl 705 hadde fiske som hoved- yrke og 17 076 hadde fiske som b.iyrke. Hver fisker var gjennomsnitlig 20,7 uker på fiske 1 tiden l. oktober 1947 til 30. sepben1ber 1948. For eneyrkefiskerne var elet tilsva- rende tallet 31,2, for hovedyrkefiskerne 20,4 og ,fo·r biyrke- fiskerne 11,4. Eordelingen på de enkelte kyststrØk fremgår av fØlgende tabeU:

Tallet på fiskere og gfennomsnittlig antall uker på fiske i tiden 1/1 O 1947 til 30/9 1948.

Av disse med

Fiskere fiske som

Kyststrøk i alt

l

Eneste Hoved-

yrke yrke

Skagerakkysten ... 5143 2 544 1733

Rogaland ... 6 765 1687 3191

Hordaland ... ^{7 979 1204 4 924}

Sogn og Fjordane ... 5 441 946 3 031

Møre og Romsdal ... 10 796 2 751 5 467 Sør-Trøndelag ... 5 801 l 365 3 087

Nord-Trøndelag ... 2 809 435 1493

Nordland ... 20 726 2 576 14 696

Troms ... ^{13128 1441 9 570}

Finnmark ... 6 930 1788 4 513

Riket i alt ... ^{85 518 16 737 51705}

Av det 1samlede tallet på fiskere hadde N orcllancl 24 pst.

og de tre nonlligste .fylkene tilsammen 48 pst. Ser en på fordelingen på ene-, hoved- og biyrke, hadde 1\!J:Øre og Romsdal elet stØrste antall fiskere med fiske som eneste yrke.

Av fiskerne på Skagerakkysten hadde nesten halvparten fiske som eneste yrke, mens dette bare var tiMelle for 12 pst. av fiskerne i N orcllancl. Det er også på Skagerak- kysten at det .gjennomsnittlige antall uker på fiske er stØrst.

Deltakingen i de viktigste fiskerie·11e.

Av de 85 5 18 fiskerne dekok 83 431 i fiske i tiden l.

. oktober 1947 til 30. september 1948. 2087 fiskere deltok ikke i fiske i dette tidsrom på grunn av militærtjeneste, syk- dom, skolegang eller midlertidig tilknytning til annet erverv.

Deltakingen i de viktigste fiskeriene i samme tidsrom var:

l

Uker på Uker på fiske når fisket er fiske

Bi yrke i alt Eneste

l

Hoved-

yrke yrke

866 29,0 35,9

1887 19,5 30,7

1851 19,3 29,1

1464 20,5 30,5

2 578 22,5 32,2

1 349 22,7 32,8

881 21,4 35,0

3 454 19,5 28,2

2117 18,4 26,2

629 20,9 31,6

17 076 20,7 31,2

Skreifisket i Lofoten . . . . . . . . . . . . Annet skreifiske og vintertorskefiske ..

Vårfiske i Finnmark (lodclefdske) ..

Seifiske . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . V inter.sLlclfiske . . . . . . . . . . . . . . . . . .

26,6 19,1 20,0 21,8 22,5 22,2 22,7 20,0 18,9 18,5 20,4

l

Bi- yrke

13,6 10,1 11,1 11,4 12,1 13,5 12,6 10,8 11,2 8,3 - - - - -

11,4

Tallet på fiskere

20 111 11148

Fiske etter forfangstsLlcl, fetsilcl, fjords ild og småsild Brislingfiske . . . . . . . . . .

8 523 11 718 20 026 13 891 3 019 2 721 6 323 5 610 Sildefiske ved Island . . . . . . . .

Makre11fiiske

Bankfiske . . . .

I våre to viktigste fiskerier, skrefifisket i Lofoten og vinter•s,ildfisket, var deltakingen om lag like .stor. Av Lofot-

fis·kerne var 12 435 fra Nordland, 5577 fra Troms og 1163 fra MØre og R01nsdal. I vintersildfisket var den ^stØrst~

deltakingen ha MØre ^og Romsdal med 5489 fiskere, dernest fra Rogaland med ⁴⁴²¹ fiskere og fra Horda-land med ⁴⁴⁰⁷ fiskere. M·ens det bare var 7 fiskere fra fylkene sØnnenfor MØre o1g Romsdal som clel•tok i skreifisket i Lofoten, var det 847 fiskere fra de tre nordligste fylkene som deltok ⁱ vintersildf1isket på Vestlandet. I torskefi.skeriene utenom Lofotfisket var ddtakingen stØrst fra Finnmark. I seifisket var den stØrste deltakingen fra N orcllancl. Fetsild- og .små- silclfisket viste stØrste deltaking fra MØre og Romsdal, bris- lingfisket fra Hordaland, silclefi<Sket ved Island og 1nakrell- fisket ·fra Rogaland og i bankfisket var det lVIØre og Roms- dal og Tr.oms som hadde stØrste deltaking.

Vihtigere redskap.

I alt oppga 66 147 fiskere å eie eller å være medeiere i fiskeredskaper. Dessuten var elet en ^eld som eide redskap uten å være fiskere. Når elet gjelder tallet på redskaper, slmlle tellingen -omfatte alle uten omsyn til hvem som eide dem. For de viktigste redskapene var beholdningen på .tellingsclagen :

SnurpenØter for sild . . . . . . Andre snur1penØter . . . . StengenØter for sikl . . . . . . . . Andre ·stengenØter . . . . . . . .

Br~slingtrengder, låsenØter og slepenØter LaksenØter . . . . . . . . . . . .

Is.lands- og stor.sildclrivgarn ..

·vårsild- og fets~ldgarn . . . . . . Torskega·rn . . . . . . . . . . . . Makre.Ugarn . . . . . . . . Lofotliner l 000 angler Bankliner 1000 angler ..

Sjøhus og rorbuer.

S~k.

2137 1342 6 467 3 088 4703 9 736 59 717 143 341 421 973 33 560 28498 43 460

Til tellingen kom elet inn oPJgaver over i alt ^{23 506} <SjØ- hus og 464 rorlbuer som eicles av fiskere. Av sjØhusene h,aclde Nordland 5261, MØre og Romsdal ³¹⁷⁷ og Troms 3099. Av rorbuene lå ²⁸⁰ i Nordland, 58 i SØr-TrØndelag, 37 i Finnmark ·og 36 i Nord-TrØndelag. I C\Jlt var det plass t11 3519 personer i rorbuene.

Når det gjelder ft:shefarkostene kan Byrået forelØpi1g bare gi o1ppgave over tallet på Hske·re som eier farkost. I alt oppga 25 890 fi·skere å eie fiskefarkost på over ²⁰ f,ot.

Av .disse oppga 11 052 å eie farkost alene, ^{14 040} eide far- kost sammen med andre, ⁶⁹¹ ·eide farkost både alene og

sammen med andre og ¹⁰⁷ o.ppga å eie farkost uten å an gi eierforholdet.

Delta.!?ingen ·i annet arbeid e1zn fiske.

Ca. 80 pst. av alle fiskerne deltok i annet aribeid enn fiske. FordeLingen på de viktigste næringer fremgår .av fØl- gende tabell ;

NrL 46, 16. november 1950

Del.taking a.·nnet arbeid enn fz:ske i tiden 1. oktober 1947 til 30. september 1948.

Næring Tallet på Gj .sn. an-

fiskere tall uker Jordbruk og skogbruk ... . ^{51 920 16,4} Hvalfangst, jakt o. 1.. ... . ^{l 035 13,7} Håndverk . , ... , ^{2 328 15,5} Industri ... . ^{8 417 12,5} Bygge- og anleggsvirksomhet ... , ^{18 102 12,4} Transport ... , ... ,. ^{7 741 14,8} Annet arbeid ... . ^{3 931 21,8}

En må her være merksam på at samme fisker kan ha hatt arbeid i flere næringer i dette tidsrom. Jordbruk og

fis~e er den mest aLminnelige yrkeskombinasj anen for våre 1fiskere. Tellingen har derfor også tatt sikte på å gi en oversikt over areals,tØrrelsen og husdyrholdet ved de bruk som drives av yrkesfiskere.

Jordbruk.

I alt fik:k en oppgave over ^{35 567} bruk som ble drevet av fiskere. Dette tallet omfatter ^{30 831} bruk med oppgitt jordbruksareal på 5 dekar dier mer, 4139 bruk med hus- dyrhold uten j ordbnuksareal eller med oppgitt jordbruks- t.treal på under 5 dekar og 597 bmk med husdyrhold som ikke har svart ·på spØrsmålet om j ordbruk:sareal. Bruk med under 5 dekar j orclibruksareal som ikke hadde husdyrhold, vm· ikke med i tellingen. Det samlede oppgitte jordbruks- areal var på 732 344 dekar. Av dette falt ⁵⁷⁹⁶ dekar på gruppen husdyrhold med jordbruksareal under 5 dekar. Av husdyr hadde ^fisl~erne 67 896 kyr, 26 815 ungfe, 165 481 sauer og lC\Jm, 6965 geiter og kidd og 8348 pelsdyr. Da det er nokså a1minneHg .at flere små bruk går sammen om en hest, har en ikke funnet få oppgaver over elet samlede tallet på he.ster som eies av fiskere. I alt var det 13 468 bruk som eide eller hadde :part i hest.

Forsørgelsesb)wde og boligforhold.

De 85 518 fiskerne hadde tilsa.mmen ^{146 494} personer å forsØrge.. dvs. i ,gjennomsn:itt ^1,7 personer. I alt 43 145 fiskere opp:ga å bo i eget hus. Disse hadde tilsammen ^{106 538} personer å forsØrge, C\Jltså en gjennomsnittlig for6Ørgelses- byrde på 2,5 ·personer. De som bodde i eget hus, ble også spurt om de hadde innlagt lys og vann. Resultatet var:

Innlagt lys Ja ... ¹⁷³²⁹ Nei . . . ^{25 045} Ikke svar . . . 771

Innlagt vann 15 545 26113 1487

Av de ,som ·sva-rte .på s pØrs.målene, hadde ⁴¹ pst. inn- lagt lys og 37 ps•t. !hadde innlagt vann. De fylkene som hadde lavest prosenttall ,for innlagt lys var: SØr-TrØndelag 16 pst., Nordland ^{27 ~pst.,} Troms 27 pst. og Finnmark ²⁸ pst. For innl,agt vann hadde :fØl1gencle .fylker de laveste pr.osenttall: FinnmaPk ¹⁹ pst., Hordaland ³⁰ pst., Nord- land 33 .pst., SØr-TrØndelag 34 pst. og Troms 37 p-s.t.

525

Nr. 46, 16. november 1950

Melding fra Fiskeridirektoratets driftsøkonomiske undersøkelser.

Lofotfiskets lønnsomhet 1950.

Ved sekretær Gunnar Sfeinshamn.

Som et ledd i a·nbeidet med å bringe kla1•het over de Økonomiske forhold som vårt fiske drives under, har Fiskeridirektoratet for lof·otsesongen 1950 i likhet med tidligere år ,innhentet mater.iale f.or en driftsØkonomisk un- dersØkelse. I forhold til tidligere å·r er undersØkelsen for lofotfisket denne ,gang blitt ikke så lite utvidet, idet hele den storstilte forsØksdrift med snurpenot på lofothavet er

I en unde1.·s)6kelse som denne som på mange måter arter seg som en undersØkelse av fiskernes inntektsforhold, skulle det også ^.";u e naturlig å ta .med en oversikt over cle clel-

takencl~ fiskere, men oppsynets lister ,gi•r ikke opplysnin- ge.r >L>m m2.nnskapsstØrrelsen. Full oversikt over disse for- hold fiir en fØrst når utvalgsformannens beretning fore- ligger.

Tabell l. Deltakelsen i Lofotfisket 1950.

Antall farkoster: Prosentfordeling

l

l l l

^Line-

Not- Garn-

l

^{Line- Juksa- Alle Not- Garn- Juk-}

^l

^Alle

bruk bruk

l

^bruk

l

^båter

bruks-

bruk

l

^bruk

^l

^bruk

sa- /bruks-

arter båter arter

Båter uten motor • • • • • • • • • l - 9 11 144 164 -

l

^{0,9 1,2 10,1 4,6}

Motorfarkoster:

Under 20 fot ^{• l} • • • • • • • • • o . o - 4 6 61 71 - ^l 0,4 0,6 4,3 2,0

20-24,9 fot ...

-

20 56 l ^{409 485}

-

^{2,1 6,1 28,6 13,7}

25-29,9 fot. ... · .. - 38 66 234, 338 - 4,0 7,0 16,4 9,6

30-34.,9 fot ... 5 49 291 183 528 2,4 5,1 30,8 12,8 15,0

35-39,9 fot ... 10 153 304· 163 630 4·,9 16,0 32,3 11,4 17,8

40-44,9 fot ... 22 203 147 100 472 10,8 21,3 15,6 7,0 13,4

45-49,9 fot ... 29 178 4.7 69 323 14.,2 18,7 5,0 4,8 9,2

50-54,9 fot ... 43 139 4, 30 216 21,1 14,6 0,4 2,0 6,1

55-59,9 fot ... 34 70 3 18 125 16,7 7,3 0,3 1,3 3,6

60-69,9 fot ... 44· 71 3 6 124 21,6 7,4 0,3 0,4 3,5

70 fot og over

...

¹⁷ 10 - l 28 8,3 1,1 - 0,1 0,8

Uoppgitt lengde • • • • • o • • • • • • • •

-

lO 4 12 26

-

^{1,1 0,4. 0,8 0,7}

i alt ^{• l} o • • • • • • • • l 1)204 954 942 1430 3 530 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0

1) Herav 10 farkoster med synkenot og 194 farkoster tilhørende snurpenotbruk.

trukket inn i analysen. Notdriften skiller seg imidlertid på mange måter så sterkt fra den Øvrige lofotdrift, at elet van- skelig har latt seg gjØre å sette resultatene for denne bruks- type helt og holdent inn i den sa.mme ramme som resulta- tene for garnbruk, line1bruk og juksa. Av flere grunner har en fmmet elet hensiktsnressig å .behandle notdriften for seg, men på .en slik måte at en siden med letthet kan trekke sammenlikninger mellom resultatene for noHisket og de eldre brukstyper i Lofoten.

I det fØlgende skal en legge fram resultatene ·for garn, line og juksadriften, mens resultatene av notfisket vil bli behandlet i neste nr. av »Fiskets Gang<<.

Før en kommer inn på selve driftsresultatene, har en hmnet det gun:-tig å ta med en liten 1over::;.ikt over deltakel- sen i lofotfisket siste sesong. I tabell l som er satt opp på grunnlag ay ovennevnte spesielle deltakelseslister, er den fiske·f.låte som deltok i lofotfisket siste sesong fordelt på brul\lsarter og ,stØrrelsesgrupper. Prosentforde.lingen i tabel- len'; siste del skulle gi et godt inntrykk av den rolle som far kostene i de ulike fotgrupper spiller i lofotfisket og de

karakte:·isti~ke ulikheter for de enkelte bruksarter når det gjelder 1htt tstprrelsen.

Unclersy)kehen for disse br.uksarters vedkommende har i likhet med tidligere år vært drevet som en representativ undersØkelse basert på !frivillig innsendte driftsoppgaver fra .fiskerne. Oppgavene er gi·tt på spesielle skjemaer som er delt ut gje!mom oppsynet under fisket.

Det foreligger ·i alt brukbare driftsoppgaver fra 136 båt- lag. Ett~'r hvert ::;om oppgavene er kommet inn, er de blitt gjennomg&.ti, revidert og statistisk bearbeidet etter de :::amme retningslinjer som i tidligere år.

I alt kom det inn noen f,lere driftsoppgaver enn de som er tatt med i undersØkelsen, men enkelte viste seg ved revi-,~

sj.onen å være så mangelfullt utfylt at det ikke hadde noen hensikt å ta dem med under bearbeidelsen. På den annen side har de drif.tsoppgave·r som ligger til grunn f.o.r under- sØkelsen vært så bra utfØrlige at det bare i noen enkelt- stående tilfeller har vært nØdvendig å supplere opP'gavene med beregnete .tall.

For alle bruksarter har det vært noen båtlag som ·ikke ha·r gitt nØyaktige opplysninger om fangstkvantum, og dess- uten har fire av g-arnbrukene og et par juksa1bå,Jter ikke be-

svart spØrsmålet om antall sjØværsclager. For de beregnin- ger en har måttet foreta for disse ,posters vedkommende, ha·r en imidlertid hatt så gode holdepunkter i O'P'pgavene ellers at de beregnede tall ikke skulle rokk.e materialets hold- barhet.

UndersøkelsesmateJ'ialet.

Nr. 46, 16. november 1950 • det betydelig bedre enn de mindre .farkostene med disse

slags 1hruk, forklarer dette også en del av årsakene til at garn- og juksafarkostene i undersØkelsen gj ennomgåencle har fisket noe bedre enn ga.rn- o:g juksaflåten som he.lhet.

Undersøkelsesmaterialet.

I tabell 2 gjengir en de viktigste data vedrØrende under- ^{Tbell 2.} Deltakelse, driftstid og fangstresultate1·.

sØkelsesmatenia,let som farkostenes stØrrelse, mannskaps- styrke, dri·ftsticl og fangst.resultater. Materialet er ;gruppert og de enkelte data beregnet på samme måte som for tid- ligere undersØkelsesår slik at de enkelte opplysninger i tabel- len kan sammenliknes med de publiserte resultater f.ra disse unclersØkdser. Når det gjelder opplysningene om sesongens gjennomsnittlige varighet under punkt B. 1., skal en merke at tallene her dekker tiden f.ra farkosten gikk ·heimefra og til den forlot Lofoten igjen. Det er driftstiden slik som den er utregnet her som ligger til grunn for bere,gningen av ukelottene i tabell 3.

Under taJbeUens punkt D og E e.r det regnet ut en del gjennomsnittstall som kan ha en viss driftsteknisk inter- esse. Om lØnnsonrheten sier disse gj ennomsnittsta,Llene for fangstmengden ·og fangstverdien i og rfo.r seg ikke så mye.

LØnnsomheten avhen~er også av driftskostnadenes stØr- rels·e. Og forutsetningen f·or .at den mest fangsteffektive clrif.tsf.orm eller farkostgruppe også skal være den beste driftsØkonomisk sett, må være at elet merutbytte denne driftsform eller farlwstgruppe .gir i forhold ·til andre ikke oppveies av tilsvarende hØyere ,lmstnade.r,

Legger en ukelotten til .grunn, viser elet seg således at lott-taken1:e på .begge gr.upper av juksafarkoster har vært gunstigere stillet enn lott-takerne på de ttlsvarende ga.rn- bruk t11 tr.oss ·:Dor at disse siste har gitt et stØrre brutto- resultat pr. fiskedagsverk.

JJ1 aterialets rePJ'esentativitet.

I oppstillingen nedenfor har en satt farkostene i uncler- sØkelsesmater,ialet i forhold til elet samlede antall deltakende farkoster for de forskjellige bruks arter.

Samlet Under- Repre-

del- søkelses- sen ta-

takelse rna- sjons-

terialet prosent

Garnfarkoster mfmotor . 945 53 5,6

Linefarkoster mfmotor . . 931 37 4,0

J

uksafarkoster m/motor. 1286 46 3,6

I alt 3162 136 4,3

Av de enkelte bruksarter m· det garnlbrukene som er sterkest representert, og undersØkelsesmaterialet omfatter 5,6 pst. av alle motorfarkoste.r som drev mecl garn i Lofoten siste seson,g. Dårligst er representasjonen for juksa. For denne bruksarts vedkommende omfatter undersØkelsesmate- rialet hare 3,6 pst. av de deltakende farkoster.

For både garn og juksa viser det seg at de stØrste far- kostene er blitt noe sterkere representert enn farkostene i de minste fotgrupper. Da de stØrste farkostene både for garnbruk og juksas vedkommende gjennomsnittlig ha.r gjoort

-

Garnbruk Line- Juksa

bruk

V",)

'"' ^{~ ~} '"'

tl~

i~

^{"O~ ~ l '"' ~ .;; '"' ~ "O~ ~}

>c.E ~.;; o ro '"' bl) _\0 > ^~:~.;;

ott:l ^{\ 0 0} .;-.?'+l \0 ~ o "O '"' ^{.;-.? o} p ^\O

._;"<:!' ...; ^...;.;-.? ~Q ...; ^bl) o H ^·.;'>?

H

.

...., H

H

"""" ^ril A. Farkoster og

mannskap.

L Antall farkoster 32 16 5 37 17 29

2. Farkostenes gjen-

nomsn. lengde fot 55,6 41,8 30,8 33,9 43,6 27,0 3. Motorens gjen-

nomsn. storr. HK 53,7 28,6 11,0 16,3 30,0 10,0 4. Antall lottakere i

alt • l • • • • • • • • • • 262 98 20 156 120 83

5. Lottakere i gjen-

nomsn. pr. farkost 8,19 6,13 4~00 4,22 7,06 2,86 6. Antall lønnsta-

kere pr. farkost¹ 1,37 1,12 0,20 0,67 - - B. Driftstid m. v.

l. Sesongens gjen- nomsnittl. varig·

het, dager ... 49 62 59 67 57 65 2. Ant. sjøvær i gj.-

snitt pr. farkost 29,1 37,4 31,2 37,4 27,4 29,5

c.

Totalfangster.

L Samlet fangst-

mengde, tonn .. 1661,1 530,0 82,6 660,5 435,2 267,1 2. Brutto fangst-

verdi i alt^2, kr. 924281 291365 43409 369778 241631 150969 D. Gjennomsnitts-

fangster.

l. Fangstmenge pr.

farkost, tonn

..

51,91 33,09 16,51 17,85 25,60 9.21 2. Fangstmengde pr.

sjøvær, tonn

..

1,78 0,89 0,53 0,48 0,93 0,31 3. Fangstmengde pr.

fisker, tonn

....

6,30 5,41 4,13 4,23 3,63 3,22 4. Fangstmengdepr.

:fiskedagsverk^3, t. 0,23 0,14 0,12 0,11 0,13 0,11 E. Gjennomsnitts-

utbytte.

L Brutto fangstver-

di pr. farkost, kr. 28 884 18 210 8 682 9 994 14 214 5 206 2. Brutto fangstver-

di pr. sjøvær, kr. 993 487 278 267 519 177 3. Brutto fangstver-

di pr. :fisker, kr. 3 528 2 973 2 170 2 370 2 014 l 819 4. Brutto fangstver-

di pr. :fisked.v. kr. 128 78 64 63 71 63

1) Kokker, garnbøter, egnere og andre leiekarer.

2 Inklusiv verdi av biprodukter. Avgift til omsetningslag fratrukket.

3) Farkostens antall :fiskedagsverk regnes ut ved å multipli- sere antall :fiskere på farkosten med farkostens antall sjøværs- dager. Delvise sjøvæ1·sdager regnes som 1/2 sjøvær.

527

Nr. 46, 16. november 1950

Av en samlet ·fangstmengde for garn og juksa på hen- holdsvis 24 711 tonn og 13 3271 ) tonn har farkostene i under- sØkelsen fisket henholdsvis 9,2 pst. og 5,3 pst. En kontrol.l- beregning med ~utgangspunkt i de veide gj ennomsnittsfang- ster i tabell 4, tyder imidlertid på at differansen mellom disse prosenttall og representasj.onsprosentene i oppstillin- gen foran ikke bare kan tilskrives elet forhold at de store far kostene er blitt bedre .repr·esentert enn de mindre. Fangs·t- resnltatene for garn- og juksafarkostene i undersØkeJsen lig.ger nok også gruppevis noe bedre an enn for den store masse med disse slags bruk

har nemlig de 4 pst. av line.farkostene som undersØkelses- materialet omfatter, fisket hare 2,6 pst.

Alt i alt er det derfor ikke usannsynlig at de gjennom- snittHge driftsresultater som fremkomn1:er for garn og juksa gir et litt for gunstig bilde av inntektsforholdene for de fiskere som har deltatt i ·fisket med slikt bruk, mens det omvendte forhold har gjort seg gjeldende for linefiskernes vedkommende.

For linebrukenes vedkommende synes farkostene i un- dersØkelsesmaterialet å ligge noe dårligere an rent fangst- messig enn det gjennomgående har vært tilfelle for denne bruksar.t. Av d totalkvantum på linebr,u:k på 25 198 tonn¹)

1) Oppsynets forelØpige fangsttall,

Det er klart at et undersØkelsesmateriale som bare on~~

fatter 136 båtlag vanskdig kan gi et så .godt tverrsnitt som Ønskelig av et så mangea·rtet og omfattende materiale som lofotflåten og Jo·fotfisket f,rembyr. Men elet materiale som foreligger har vært så ·pass ensartet, særlig når det gjelder en så ·vikti1g· ting som utgiftspostene, at de fremlagte drifts- resultater fra disse 136 1båtlag skulle gi ·et .godt .grunnlag for betraktninger omkring lØnnsomheten i dette fiske.

Tabell 3.

Data angående materialet:

l. Antall farkoster 2. Antall lottakere pl'. farkost , .. , 3. Antall lønns-

takere pl'. farkost Driftsresultater:

Gjennomsnitt pl'.

farkost.

4. Fangstmengde t.

5. Brutto fangst- verdi, kr .... , . , 6. Delingsfangst,

kr ... . av denne:

7. Båtens pal't, kr.

8. Mannskap med redskap, kr. . . 9. Beregnet mann-

skapsnetto, kr.

l O. Nett o mannslott

Regnskapsresultater.

Utdrag av båtlagenes regnskapeT.

Garnbruk

32 16 5

8,19 6,13 4,00 1,37 1,12 0,20

Line- bruk

37 4,22 0,67

Juksa

17 29 7,06 2,86

51,9 33,1 16,5 17,9 25,6 9,2 28 844 18 210 8 682 9 994 14 214 5 206 24 573 15 494· 7 475 6 259 11 746 4 385 7 143 3 774 l 550 l 733 2 928 l 040 17 430 11 720 5 925 4 526 8 818 3 34·5 12 065 7 420 3 718 3 665 8 335 3 128

18. Disse utgifter i alt, kr. . ...

Dessuten følg.

utgifter:

19. Fellesutgifter til kost, kr. . .. , . , 20. Tøl'l'mat, kr. . .

Prosenttall:

21. Brutto fangst- vel'di ... . 22. Båtens pal't .. . 23. Mannskap med

redskap netto 24. Lønnsinntekter¹ 25. Brensel- og

smøreolje m.v.

26. Redskaper²) ••••

27. Agn ... . 28. Hus, lys og bl'en-

sel m. v. . ...

29. Kost (koklag) og tøn·mat ... . 30. Andre utgifter ..

for sesongen, kr. l 473 l 210 930 868 l 181 l 094

Il. Nettolott pr. Tilleggsopplysn-

man pr. uke, kr. 210 137 llO 91 145 ll9 ninger:

12. Lønnsinntekter 32. Største brutto-

i alt1), kr. . . l 508 l 302 240 613 - - fangst, kr. . ...

Betalte drifts- 33. DTiftstid på faT-

utgifter: kosten som had-

13. Brensel- og smø- de denne fangs-

olje m. v., kr. l 342 874 313 498 788 326 ten ant. dager ..

14. Redskaper²), kr. 5 592 4 133 2 363 846 314 124 34. Minste brutto- IS. Agn, kr. . . . - - - 2 068 l 133 344 fangst, kr. . , ..

16. Hus, lys, brensel 35. Driftstid på far-

og bøterbu, kr. 166 117 222 176 41 29 kosten som had-

17. Andre utgifter³) de denne fangs-

__ ,_k_r_·._._._··-·_·_·_·_·_·_·· ____ 2_3_4_· ____ 8_2 __________ 1_4~· ____ S_6 _____________ ten ant. dager ..

528

1 ) Hyl'er til kokker, garnbøtere, egnere og andre leiekarer.

2) Nyanskaffelser til fisket og div. redskapsutgifter under fisket.

3) I det vesentligste salt og arbeidspenger.

Garnbruk Line-

bruk Juksa

7 334 5 206 2 898 3 602 2 309 823

604 230

315 193

145 131

252 129

395 224

122 93

100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 24,7 20,7 17,9 17,3 20,6 20,0 41,8 40,8

5,2 7,2 4,7 4,8 19,3 22,7 0,6 0,6 2,9 2,7 0,8 0,5

42,8 2,8 3,6 27,2 2,5 3,2

36,7 6,1 5,0 8,5 20,7 1,8 3,8 0,1

58,6 60,1 5,5 6,3 2,2 2,4 8,0 6,6 0,3 0,5 4.,4 4,1 0,4 -

56 156 42 000 24 782 25 710 31 191 13 361

85 92 9 350 5 335

69 37 78 768

48

95 63 438 3 183

34 78 62 983

70

Driftsresultater.

H v·orledes lØnnsomheten har artet seg for de ulike bruks- arter og .f.or .farkoster av forskJeUig stØrrelsesorden, ^v~l en få et innt.ryl\Jk av ved å studere tabeLl 3. Tabellen er utar- beidet i samsvar med elet oppgjØr som båteieren foretar med mannskapet ved sesongens slutt og gir opplysnin1g·er om bruttoinntektene, sesongens driftsutgifter og nettoinntek- tenes ·fordelin1g på båt og mannska·p. De enkelte regnskaps- poster er regnet ut i gjennomsnitt pr. farkost slik at .de vertikale lml.onner i tabellen stort sett kan betraktes som et oppgjØr for en gj.ennomsnittsfarl«ost innen vedkommende gruppe. De tekniske data vedkommende gj ennomsnittsfar- kosten vil en finne under den tilsva.rencle gruppe i tabell 2.

Når elet gjelder de enkelte poster og sel ve ga·ngen i tabel- len ska1l en få komme med noen korte merknader som for- håpentlig vil lette lesningen.

Delingsfangsten under punkt 6 er f.remlmmmet ved at en fra brutto fangstinntekten har truld<:et båtlagets feUes- utgifter, el. v. s. de ut1gifter som bæres i fellesskap av båt og mannskap. Hva som ·går inn i feHesutgiftene varier.er selvsagt noe for de ulike br·uks typer, men stort sett kan en si at elet er de utgifter som oppstår under selve driften som dekkes på denne måte.

For garnhrukene består fellesutgiftene i elet vesentl,isgte av de utgifter som fa11er under postene 13, 16, 17, til dels utgiftene under punkt ¹⁹ samt de utgifter som båtlaget har hatt under selve fisket til bØtingstråcl, iler og vakere m. v.

til utskifting av utslitt bruk eller til .erstatning av tap. Disse siste utgifte·r er medtatt under punkt ¹⁴ i tabeJ.len.

For linebrukenes veclkommnecle dekkes foruten de tilsva- rende utgifter .som for garnbrul<'ene ·også de forholdsvis store agn utgiftene som fellesutg~ft f·or båtlaget, og for juksa- båtene hvor redskapsutgiftene spiller en for.lroldsvis under- ordnet rolle, bæres o~så disse i sin helhet som fellesutgift.

Foruten de utgiftsposter som er nevnt foran er lØnns- inntektene (el. v. s. hyrer og lottdeler til kokker, egnere, bØte re og leiekarer) konsekvent trukket fra brutto&angsten

Nr. 46, 16. november1950 som felles utgift fØr delingen av inntektene. Delingsfangsten under punkt 6 er således den inntektssum som blir delt i lotter mellom farkosten og de eg·entlige fiskere (lottakerne).

Av sine respektive andeler av delingsfangsten må både farkosten og mannskapet dekke en del ut.gifter som kan sies å være kos•tnader for fisket. For farkostens vedkommende blir det fØrst og fremst tale om dekning av en del av de årlige re.parasjons- og vedlikeholdskostnader for skrog og motor. Men dessuten må inntektene av lofotfisket dekke en forholdsmessig del av de årlige avskrivningskostnacler og noe til forrentning av den kapital som er nedlagt i farkosten.

Farkostparten under punkt 7 er derfor ikke noen ren drifts- netto for farkosten under lofotfisket.

Mannskapets særutgifter knytter se1g fØrst og fremst til det forhold at deres part ikke bare er ren arbeidsinntekt, men for en del har preg av kapitalinntekt, el. v. s. at deres part til dels er ·inntekt som de har som eiere av reclskaps- kapitalen. Dette gjelder både for .garnbrukene ·og linebru- kene. Av sin ·part må mannskapet således dekke lmstnadene som knytter seg til den forringelse redskapene gjennomgår under fisket. Dessuten har mannskapet som regel en del utgifter ti,I kokmat under ·fisket som de bærer i fellesskap, og en del utgifter til tØrrmat som de bærer hver for seg.

Når elet gjelder tap og forringelse av redskaper under fisket, kan en re1g·ne med at de kostnader dette år om annet 111eclfØrer for en gruppe farkoster som driver fisket regel- messig, noenlunde tilsvarer de nyanskaffelser av .reclska.per som foretas ,fØr fiskets he.gynnelse. Det er disse nyanskaf- felsene som, i tillegg til mannskapets Øvrige særutgifter, er trukket fra mannskapsparten for å lw:mme fram til mann- ska,psnettoen under .punkt 9. De reclskapskj Øp som er gjort til årets lofotfiske, utgjØr for garnbruk ene gjennomsnittlig kr. 4805, kr. 3733 og kr. 2070 pr. farkost f.or henholdsvis gruppe I, gruppe II og ~gruppe III, og for linehrukene kr. 657 :pr. farkost.

l\!Ianns.lotten fremkomJ111er ved å dividere mannska.ps- nettoen med antall lottakere. De gJennomsnittlige ukelotter

Tabell 4. Bruttofangst, utgifter og netto pr. fiskedagsverk og pr. råfiskkilo.

Gjennomsnitt pr. fiskedagsverk Gjennomsnitt pr. råfiskkilo.

Garn- Line- Juksa- Garn- Line- Juksa-

bruk bruk båter bruk bruk båter

kr. kr. ^{kr. øre øre øre}

l. Bruttofangst^{1 • • o • • • • l} • • • • • l l l l l o l . l • • • l . l l • • • • l • • • l 102,79 62,86 67,60 55,3 56,0 55,9 2. Driftsutgifter i alt (a+ b + c+ d) ... 27,46 22,66 10,93 14,8 20,2 9,0

Av dette:

a) brensel- og smøreolje m. v. ^{• • • l • • l} • • • • • • • • l • • • l . l 4,77 3,13 3,95 2,7 2,8 3,3 b) redskaper ^l • • • • • l l • • • • • • • • • • o • • • • • • l • • • • o • • • • l • • 21,30 5,32 1,55 11,4 4,7 . 1,3 c) agn ^• ' . l . l • • • l . l . l • • • • • • • l • • • • • • o • • l . l o • • • • • • l . l - ^{13,0 5,00 - 11,6 4,1} d) andre driftsutgifter • • • • • • • • o • • • • • • • • • • • • • • •• • • • • l 1,39 1,20 0,43 0,7 1,1 0,3 3. Driftsnetto (l-+- 2) • • • • o o l • • l • • • • • • o • • • • • • • • • • • • • • ^l 75,33 40,20 56,67 40,5 35,8 46,9 4. Båtens part ^{• l} • • • • • • • • • • • • o • • o . . . .. . o . 23,86 10,90 13,74 12,8 9,7 11,4 5. Lønnsinntekter ^{.• o. l • • l} • • • • • • • • l • • • • • • • o • • • • • • • • • • • 5,85 3,86 - 3,1 3,4 - 6. Netto til mannskap med redskap • • • • • • • o • • o • • o o • • • • • 45,62 25,44 42,93 24,6 22,7 35,5 7. Av dette koklag og tørrmat ^o • • • • • • l • • • • • • • • • • • • • l • • 2,95 2,40 2,88 1,6 2,1 2,4 Antall fiskedagsverk i gj.snitt pr. farkost2) ... 219 159 121

l

Tonn råfisk i gjennomsnitt pr. farkost ... 40,70 17,85 14.,62

·*'·-

1) V er di av fisk og biprodukter. Avgift til omsetning slag fratrukket.

2) Farkostens antall fiskedagsverk regnes ut ved å multiplisere antall fiskere på farkosten med farkostens antall sjøværsdager.

Delvise sjøværsdager regnes som 1/2 sjøvær. .

529