VINDUET
ved
ARNE KVELLESTAD
John A. Lutllli.
For annen gang pA. fA.A1' er Nobels fredspris glUttil Afrika. De bevegede dager i 1952 da Albert Schweitzer satte silt pl'eg pA. Oslo, hal' vi cnnA i frisk erindring. Denne gang val' del ikke bare til Afrika, men til en afrikaner fredsprisen ble gilt. De som fikk oppleve c:Lutuli-dagene. pA mert hold, viI nok sent glemme demo Som rimelig val', ble Lutulis per- sonlighet og aU han stAr for, viet stor oppmerksornhet i den norske presse. Av aIle de gode ord som ble skrevet om ham, vii vi bare sitere blskop Birkeli fra motet i Domkirken (referert cUel' VAl' Kirke):
cMed Lutuli er Afrika kommet ass kloss inn pA. livet, vi hal' fAU mote det undertrykte Afrika, men ogsA. del kristnc Afrika. Europas kristen- dam i dag er pA mange mAter blek og blodfattig i fOl'hold til Afrikas trossterke og hjertevarme kristendom. I Lutuli hal' det norske folk fMt mote en som tar Guds ord alvorlig, for seg selv, sine venner og sine motstandel'e. (Han regnel' ingen som sine fiender.) En slik ydmykhet, fred og frimodighet kan Ibare den ha sam bor hos GUd i verden. La oss aldri glemme Lutulis rost!»
Imidlertid kan det vrore interessant A. la «den annen part» komme til orde gjennom nasjonalistparti-organet cDie Transvaalerll som 1 en lederartikkel skriver (sitert etter Arbeiderbladet 14/12 1961):
«Lutuli benyttet anledningen da han hentet Nobelprisen i Oslo til A.
relte et giftig angrep pA rasepolitikken i Sor-Afrika og andre deler av Afrika. Selv om ordene ble uttalt av Lutuli, val' de i virkelig'heten unn- fanget av lederen for det fOl'budte liberate parti, Alan Paton, som nA lever utenfor Sor-Afrikas grenser. Ikke pA. noen mAte vii vi pAstA, at aIt som er gjort av de hvite i Afrika er hevet over kl'itikk, men i Lutulis tale saker en forgjeves etter selv den minste erkjennelse av hva de hvite hal' gjort, ofte i total uselviskhet - for de svarte.) Bladet skriver ogsA at den afrikanske revolusjon, «sam Lutuli omtalte i sA rosende ordelag, hal' sin opprinnelse i Moskva».
Nordmannen Karl Borgin, som er professor i ltjemi ved Stellenbosch unlversitet i Sar-Afrika, vakte forundring og indignasjon da han oPP- trAdte pA Lutulis pressekonferanse i Oslo og ga uttrykk for sine syns-
mMer. I en artikkel i «Farmand» ('16/12 1961) om «En politisk freds- pris» skriver han: «Hvis Lutuli og hans likesinnede skulle vinne i 80r- Afrika, som rnA vrere det resultat Nobelkomiteen 0nsker, ville verden vrere vitne til et nytt gigantisk Kongo med tilintetgj0relse av de hvite, anarki og kaos. 80r-Afrika ville bli et offer for det sorteste harbari i ordets egentlige forstand. Er det fredspolitikk? Er det verdt en freds- pris?» Professor Borgin konkluderer med A si, at i Ar hal' Nobel-komi- teen gjort Nobelprisen til en ,politisk sjak~brikke som kan brukes i et internasjonalt politisk spill.
Den svellske utviklingshjelpen onsker samal'beid mecl misjollen.
Etterat Stortinget hal' besluttet A opprette «Norsk Utviklingshjelp» og misjonens roUe i denne forbindelse er blitt diskutert, er det interessant A se pA de betenkninger som er fremlagt i Sverige om samme sak. Et sakkyndig utvalg, oppnevnt av Utenriksdepartementet, hal' fremlagt to dokumenter, et om «Den svenske utviklingshjelpens administrasjon» og et annet som handler om «Ekspertrekruttering og stipendiatmottagning».
Misjonen kommer her ganske sterkt inn i 'bildet. Under omtalen av de privatorganisasjoner som driver arbeid i utviklingslandene, anf0res, at svensk misjon i 1959 samlet inn t alt 22 millioner kroner som er mer enn det statstilskudd Sverige yter til internasjonalt hjelpearbeid i bud- sjettAret 1960/61. Utvalget legger i sine betenkninger stor vekt pA at det bUr s0kt tilknytning til slike bestAende organisasjoner. Administrasjo- nen av vi sse prosjekter kunne tenkes A bli ovel'latt til disse, - «det kan f.eks. gjelde et av misjonens sykehus, eUer en yrkesskole som en orga- nisasjon hal' reist som kan bli utvidet til A utdanne flere personer enn vedkommende institusjon selv trenger».
I forbindelse med ekspertrekrutteringen, nAr det er tale am A hente
«teknisk bistand» fra forskjellige hold, heter det: «Vi anser at det skulle ligge pA 'linje med den svenske hjelpevirksomheten A gi statsbidrag til misjonen for slike virksomheter som utfra utviklingshjelpens synspunkt er beleilig og nyttig.» I denne forbindelse beklager utvalget, at 10nns- nivAet for misjonrerer ligger lavere enn det som gjelder f. eks. for opp- drag innen Verdens helseorganisasjon (WHO). Hvis forskjellen her blir for stor, kan det komme til A medfore «rekrutteringsvanskeligheter for den ytterst verdifulle innsats som er Ibutt drevet og stadig bUr drevet av misjonen».
Forovrig mener utvalget, at en bor lrere av misjonen nAr det gjelder A gjore unge mennesker interesserte i A reise ut til utviklingslandene.
Misjonen bygger jo pA frivillige «som av overbevisning og kall saker seg til misjonsfeltene».
Utvalget konKluderer sin behandling av sporsmAlet om ekspel'trekl'Ut- teringen bi. a. med deUe: cSpesialister sam er ansatt i misjonen, ved skoler som er opprettet av svenske organisasjoner i utviklingslandene, eller annen lignende hjelpevirksomhet, bor i visse henseender stA i samme stilling sam bilatel'alt ansaUe svenske eksperter.:t
Fremsutende a!r'ik(tner angr-ipel' raseskillet.
Sir Francis Ibiam, guvern0r i 0st·Nigeria, holdt under generalfor- samlingen i New Delhi et foredrag om rasepolitikken. Han ba KV om A oppfordre regjeringene i 5 land til A eta sin poIitikk opp til ny over- veielse da den skaper frykt og mlstiUit og er et uhyre stort faremoment for verden:t. De fern land han siktet til val' Sovjet-Samveldet, Sentral- Afrika-Sambandet (RhodesiafNyasaland), Frankrike, Portugal og Ghana.
Han gjentok ogsA en appell fra tidligere hvor han hadde uUalt, at «visse regjeringer, deriblant Sor-Afrika og Sentral-Afri1{a-Sambandet, anser afl'ikanerne for 'ikke A vrere menneskel', men slaver !for deres egen vel- stand og velvrere:..
Guvernorens angrep pA rasepolitikken val' i det hele temmelig kraftig og med brodd til mange kanter. Han anklaget Belgia for A bedra Kongo pA skammelig mAte og sa, at de europeiske makter char gjort og gjor sitt beste for A. opplose og bryte i stykker dette ulykkelige land,. Om kirkenes forhold til raseskillet sa guvernor Ibiam rbI. a.: cRasediskrimi- neringen er like utbredt i Kristi kirke som I det verdslige liv, og dette er den storste kvernsten som henger rundt visse Idrkefolks og Rirke- autoriteters hals.:t
Gussisk kirkeleder am. New Delhi-motet.
Presidenten i den gassisk-lutherske kirke Rakoto Andrianal'ijaona, del- tok i New Delhi som observator. I en sam tale med Norsk Misjonstidende ved mlsjonsprest Johannes Borgenvik forteller han om sine inntrykk fra motet. «Det gjorde sterkt inntrykk pA meg,» sier han, «1\ se hvor- ledes folk med sA vidt forskje1llge forutsetninger kunne vrerei stand t11 A be og arbeide sammen slik de gjorde. NAr en tenker pA hvor uhyre bundet de forskjellige kirkene er av sine spesielle tradisjoner, ser jeg fel1esskapet I New Delhi som et uttrykk for at kirken er en, slik vi ogsA.
bekjenner den, aIle ulikheter til tross.'
Sammenslutningen av Internasjonalt MlsjonsrAd og KV, sier han, er et uttrykk for viljen til Ii gjore en felles innsats pA. det lindelige plan:
«Selv om det kan vrere farer forbundet med det, eller ling som lar seg kritisere, viser det seg Ihvertfall at man hal' erkjent nodvendig- heten av en felles innsats pA. det Andelige plan og at man hal' viljen tilA gjennomforeden,~
Den gassisk-Iutherske kirke er ikke medlem i KV. PA sporsmAI om hva hans mening er om et slikt medlemskap, svarer Andrianarijaona: cFore- lobig tror jeg ikke det er noe soorlig brennende problem for yAre menig- he tel'. At det er farer forbundet med det, kan ikke nektes. Faren for sammenblanding og utvanning er del'. Men det er ogsA en annen fare.
og det er selvtilstrekkelighet. Og man viI gA glipp av samarbeidets erfar- 'lnger og muligheten for A hoste godt av det positive som ogsA. andre kan ha gjort.>
B,jskop NelObigins OPIJsiktsvekkende synsmater.
Lesslie Newbigins to gjesteforelesninger i Oslo, trykt i NOTM 1961.
nr. 2 og 3. inneholder sA mye sprengstoff, at en kunne ha ventet en eksplosjon, skriver Kirke og Kultur (1961 nr. 10). OgsA Morgenpos- ten hal' undret seg over den svake reaksjon 'sam bish:op Newbigins syns- mAter synes A ha utlost. I anledning den forste artikkelen, «:Misjonen som Den Hel1ige Ands verk». hal' bladet henvendt seg til de kjente mlsjons- menno Einar Amdahl og PCI' Kjolberg, som begge finnel' at det er alvor- lig grunn til A overveie de tanker som her er fremkommet. Newbigins grunnsetninger er et brudd pA den nyere tids misjonspraksis, sier Am- dahl. «Denne nyorientel'ing bel' misjonen i dag ikke skyve til side. Den kan bety en ny fremgangsepoke i den kristne kirke.> (MF 29/7 1961.) PA sporsmAI om hva som virket mest radikalt i artikkelen, henviser Kjolberg til uttalelsene om misjonenes dApspraksis. hvor 'bis]wpen bI. a.
skrev: cUnektelig harman ofte mAttet fA det inntrykk. at clAp og natt- verd er utmerkelser til elever som hal' fullfort et kursus, snarere enn nAdemidler som gis for intet til angrende syndere.> Vi bel' her vrere vi11ige til A omprove vAl' rnisjonspraksis, mener Kjolberg. «Som misjon og kirke rnA vi voore villige til A. la oss belrere og la Den Hellige A.nd slippetiL. (MP 1/9 1961.)
Den rU8siske kirkes medlmnskctp KV.
De ortodokse kirkesamfunn fra Sovjet. Polen, Bulgaria og Rumenia ble som kjent opptatt sorn medlemmcr t Kirkenes VerdensrAd under generalforsamlingen i New Delhi november/desember i fjor. Hermed fikk det hittil vestlig dominerte rAd sin forste store representasjon fra lanclene ost for jernteppet. En politisk flytning fra Lithauen sorget for et pinlig opptrinn under avstemningen da han m0tfe opp med et skilt som 'hadde denne inskripsjon: cRussiske prester er kommunistagenter.
Krustsjovs leiesvenner er ikke Guds tjenere.> Etter opptagelsen i ver- densorganisasjonen uttalte erkeblskop Nikodim, at den ortodokse kirke drives uten statsinngrep. De som taler om et dobbeltspill i kirken. er enten uvitende eUer ta1er imot -bedre ,vitende. sa erkebiskopen ifolge
Kristeligt Dagblad. I en artlkkel i samme blad om «De krlstne og sameksistensen> kommer professor N. H. Soe inn pA sporsmA,let. Han skriver:
«Jeg er meget takknemlig for, at den okumeniske bevegelse hal' strebt
sa
rerJig eUel' fellesskap med de store ostlige kirker at disse nA er kommet med i Kil'kenes Vel'densrAd. Jeg skjonner ikke hvol'dan dette skulle kunne gj0re fol'tl'ed og oyner muJighet for, at det forfel'delige jernteppe derved skal kunne bli en smule mindre forferdelig.»Ecumenical Press Service gjengir endel presseklipp fra forskjeJlige kanter av verden hvor sporsmA,let er blitt diskutert og kommentert.
«Christian Century>, Chicago, skrivel': cEndel ortodokse kirker hal' hatt prinsipielle innvendinger mot opptagelsen av den russiske kirke, i sref- deleshet fordi de mener kirken er dominert av den kommunistiske re- gjering. Ellers ville den ikke kunne bestA., mener man. Men dette er ikke hele saken. En viktig side er det faktum, at i RusSland finnes millioner av kristne, tross 40 A.rs press og motstand. Disse tause millio- ner utgjer den russiske kirke som nA er blitt medlem av l<:irkenes Ver- densrA.d. Medlemskapet vil oppmuntre dem, styrke deres vitnesbyrd og deres motstandskraft overfor den materialistiske ateisme.> Flere vest- tyske aviser er imidlertid av en annen mening. Ukebladet Christ und Welt skriver: cBvor enkelt alt ville ha vrert dersom ikke den kommu- nistiskc stats morke sltygge hadde fulgt den russlske kirke.» Av hensyn til russerne gjorde generalfol'samlingen seg skyldig i sorgelige og menings- lose ){Qmpromisser i internasjonale sp0rsmAI, mener bladet. Et annet sted hetel' det, at generalfol'samlingen i New Delhi ikke hadde et av- gjorende ord A.. sl imot kommunisme og tota1itrert styre eller mot under- trykkelsen av kirken i Russland. cStuttgarter Zeitung> bemerker, at delegatene ved generalforsamlingen 'bare tilfeldigvis ble gjort oppmerk- som pA, at av de 21 som s'kulle ha mott fra 0st-Tyskland, val' det 'bare 8 som fikk loy A reise,
Til slutt siterer vi hva biskop Hanns Lilje skriver i sitt «Sonntagsblatt».
Han beklager at det iltke b1e avgitt noen erklrerlng i plenum angAende opptagelsen av den russiske kirken og fortsettel': «Det finnes en kris- ten kirke i Russland. Dette kunne ha gitt generalforsamlingen full myndighet til A.. si, at man lkke kan nekte dem kristent fel1esskap, at man her hverken rnA.. handle usikkert eller naivt urealisUsk, at dette skritt mA tas selv om man risikerer A.. bli anklaget for A ha politiske og ideologiske mA.1. Man rnA stole pA, at ogsA i fremtidige vanskelig·
hetel' vii kl'istne grunnsetninger vrere sterkere enn politiske og at Kir~
kenes Verdensl'Ad alltid vil vrere klar til A la sin r0st fryktlost h0re i evangeliets navn, hvol' som heIst det mAtte vrere nodvendig.»
