Visning av Presteutdannelsen i de protestantiske kirker i India

PRESTEUTDANNELSEN I DE

PROTESTANTISKE KIRKER I INDIA

~ILS BLOCH-HOELL

cNothing is morc impor/tlIIt ill the IOllg nm for the Ufe of the church Ihall the quality of its lIIil/istr)'.~I Lcsslie Ncwbigin.

Mange vii synes at biskop Newbigin setter saken p~ spissen

n~r han hevder at presteutdannelsen i det lange l¢p er mer viktig for kirkens liv enn noe an net. Jeg er enig med Newbigin.

For frukten av en rett presteutdannelse er den riktige forkyn- nelse av Ordet og den rette bruk av sakramentene. Av Ord og sakrament vokser det sam er kristent, ogs~ i et aktivt lek- folks alminnelige prested¢mme. Tanken er ikke ny. Ligger den ikke bak lvlesterens egen unike «utdannelse» av de 12? Og ble ikke tanken tenkt av kirkefaderen Augustin sam av teologi- professoren Luther, av de ukjente grunnleggere av middel- alderens skaler og universiteter som av clem SOITI reiste de be- skjedne seminarer «Lapponicum» og «Groenlandicull1»? Kan- skje den levende lutherske kirken p~ Madagaskar kan tjene som positiv illustrasjon. Den kirken fikk sin presteskole i 1871, etter initiativ av Lars Dahle og H. P. S. Schreuder, bare fire

ar

^etter

at den f¢rste misjonsstasjonen val' grunnlagt p~ Madagaskar.2

Fremsynte misjon<erer hal' gjerne sett det p~ samme m~tesom Newbigin. Det er un¢c1vendig ~ regne dem opp. .leg nevner bare at fransiskanerne opprettet de f¢rste to prestecolleges i lndia allerede i 1540/41, og at Frans Xavier engasjerte seg aktivt i utdannelsen av indiske prester." Det gjelder selvsagt

ogs~ innenfor evangelisk misjon, noe som om igjen og om igjen kommer frem p~ internasjonale misjonskonferanser. N[en clel er el sprgelig faklll'" at evangelisk misjon sell lin de'" ell haJ"

f01"Spml 'IIlclaJ/IIelsen av presler i de lInge kirkelle pel en like f"em skjebllesvanger melle. Det internasjonale misjonsr~c1sm¢te

i Tambaram felte for vel 30 !II' siden en knusende dom over denne svikt: <<It is our conviction that the present Londition 01- theological education is one of the greatest weaknesses in the whole Christian enterprise. and that no great improvement can be expected until churches and mission boards pay greater anention to this work, particularly to the need for co-operative and united effort, and contribute more largely in funds and

in personnel in order that it may be effectively carried OUl.»-l

P!I \IVillingen-konferansen (ant inderen D. C. rvfoses !I mfltte konstatere at ra.elet fra Tambaram mange steder ikke val' fulgt.:j Spredt og lokal fremgang har ikke brakt noen radikal forand- ring. Tyve ar etter Tambaram val' presteutdannelsen fremdeles et s~rgeligkapittel i de unge kirkers liv. Dette kom meget klart frem ved Det internasjonale misjonsr~dsmpte i Ghana i 1957/58.

p~ grunnlag av en komiterapport dr~(tet man her det p~tren­

gende behov for et mer adekvat utdannet og effektivt preste- skap i Asia, Afrika, Latin-Amerika osv. og anbefalte opprettel- sen av en staende komite for dC!nne sak. En sac1an ble ogsa valgt. Av den 30 mann sterke komite skulle 20 tilh~re en komite for The Theological Education Fllnd, som ble opprettet ved samme anledning." Hva dette fondet, muliggjort ved dona- sjoner fra John D. Rockefeller jr., har betydd for presteutdan- nelsen i de unge kirker, er ikke lett a male i dag. Men den virksomhet sam T.E.F. hal' ~vet, vii pa lengre sikt bety en vir- kelig standardforbedring i de unge kirkenes presteutdannelse.

Likevel ~il jeg hevde at ordene fra Tambaram fremdeles har gyldighel. La meg si det slik: i prestelltdannelsen i de Ilnge hrr/wne hommer svakhelene veri. jJ'-Olesltln.lish misjol1 slerkere fretll enn p& noe annet felt. Det gjelder ogsa India.

I Afrika har kristen misjon og kirke baret tyngden av ullder- visningsbyrden helt opp til tiden ctter den annen verdenskrig.

Det hal' v~rt sagt at 90 prosent av aile skaler i Afrika i sill tid ble drevet i kristen regi.⁷ l\Iisjonens innsats pa unelervisnings- sektoren i Afrika ma sees pa bakgrunn av de store fors~mmel­

ser sam preget de 1I1ike kolonimakters allelel i Afrikas falke- opplysning.

j kulturlandet India har den britiske kolonimakt og kirke/

misjon fordelt rollene i folkeoppl)'sningen pa en helt annen mate. Det anglo-indiske styret gjorde allerede i 1935 beg)'nnel- sen til et offentlig skoles)'stem som med tiden skulle fa betyde- lige dimensjoner.⁸ Ogs~ i India har kristen misjon og kirke engasjert seg sterkt i folkeopplysningens tjeneste, men den "ela- live innsats hal' v(Crt langt mincIre enn i Afrika. De statistiske opplysninger er ikke entydige i denne sak. En infonnasjon fra 1930 gar ut pa at all misjon/kirke i India den gang sto for mer syv prosent av indiske skaler, mens en annen kilde ha samme tid forutsetter at protestantisk misjonjkirke alene eIrev ca. seks prosent av det indiske skoleverket." Uansett hvilken av disse opplysninger som matte _v~re korrekt, er det tydelig at kirke/misjon i India, tross William Carey's og Alexander Duff's innsats, har spilt en Im'hollisvis mindre rolle pa def in- diske subkontinent enn i Ahika. Vi ma anta at dette har skapt et relativt ugunstig utgangspunkt for presteutdannelsen i India, selv am man her generelt matte ha Hoell fordel av del h~yere

kulturniva. DeL eiendommelige er imidlertid aL det later til at den relative kristne andel iallfall i den h¢yne utdannelse i India hal' steget, tross de enOl\'11C, og i star grad vellykte, all-

strengelser som det hie India har gjort for a fremme folkeopp- lysningen^lO Tross alt er det da ikke India, men Afrika som i den siste rapporten fra Theological Education Fund blir pekL ut som det omrade «where the shortage of qualified indigenous staff members is particularly acute.»11

Lenge f~r Tambaram·m~tetga sin uttalelse am utdannelse av stedegne prester, hadde ansvarlige krisllle ledere i India ar- beidet med saken. Det gjelder s<erlig fra 1924, da The National Christian Council of India, Burma and Ceylon fikk istand The NaLional Committee on Theological Education. Etter Tamba-

ram-m~tet ble det besluttet a foreta en stor unders~kelse av problemet. Denne ble gjennomf~rtover flere ar og resulterte i en utf~rlig monografi av C. W. Ranson fra 1946, 12

ar

^senere

fulgt av H. M. Harrison's rapport.^.l2

l3ade Tambaram-m~teL og Ranson-rapporten haclcle understre-

ket sterkt n¢dvendighelen av et ¢kumenisk samarbeid n~r det gjaldt presteutdannelsen13 Grunnene til dette val' ~pen bare.

Den akademiske standard ved de fleste teologiske skoler og h¢yskoler var s~ lav at oppgaven tydeligvis oversteg de sm~ in·

stitusjoners kapasitet med hensyn til teologisk litteratur, biblio- tek, forkunnskaper hos de studerende og kvalifikasjoner hos dem som skulle undervise.

En sammenligning med romersk-katolske teologiske h¢yskoler tyder ogs~ p~ at det er mulig i India ~ gi en bcdre teologisk undervisning med et st¢rre antall studenter og et mindre antall seminarer og h¢yskoler enn hva protestantiske og ortodokse kirker for tiden kan oppvise. I den siste oversikten over prote- stantiske og ortodokse teologiske seminarer og h¢yskoler i India (1966) med sikte p~ ordin<er prestetjeneste er det registrert 35 institusjoner. I tillegg kommer bibelskoler, kateketskoler o. l.

Den geografiske fordeling av presteskolene er meget ujevn. F¢l- gende fire sydindiske stater, av Indias 16 stater og 9 unions- territorier, har 17 av de 35 teologiske skoler og h¢yskoler.

Anhra Pradesh -1, Kerala 3, IVladras 7 og Mysore 3. AI' de ¢v- rige 18 teologiske institusjoner er 3 i Vest-l3engalen og 3 i Assam. Fordelingen av presteskoler stemmer stort seu overens med kristendommens tallmessige styrke i de ulike stater.¹⁴ De 35 institusjonene rapporterer om 914 «ordinands». Dette be- tegner forresten en markert stigning i forholcl til de tall Ran- son-rapporten meddeler. Den gangen regnet man bare med ca.

250 «ordinands»15 Men av flere grunner skal man v<ere for- siktig med ~ legge for stor vekt pa veksten i tallet pa «preste- studenter». For det f¢rste er Ranson-rapportens tall unormalt lave [OJ'di de er hentet fTa krigsarene, da flere seminarer og h¢yskoler var stengt eller arbeidet med sviktende ¢konomi, re- dusert l<ererstab og tidsbetonte rekrutteringsvanskeligheter. For det an net er det ikke helt klart om de to infonnasjonskilder har n¢yaktig samme oppfatning av begI'epet «ordinand». I966-rap- porten inkluderer f. eks. Frelsesarmeen, hva Ranson ikke gj¢r.

Den romersk-katolske kirke i India oppga i 1963 ~ ha i4 teologiske h¢yskoler (Seminaria majora) med 1112 «prestestu-

denter»16 Det er gTlllln til a anta at tallet pa teologiske stu- denter var noe hl'lyere i 1966. Ved de seks ledende katolske teologiske hl'lyskoler sam jeg besl'lkte i India i 1968, hadde re- krutteringen i aile fall v<ert stigende i de senere ar. At romersk- katolsk presteutdannelse har en hl'lyere akademisk gjennom- snittsstandard enn protestantenes, skal jeg komme til bake til i en artikkel om den katolske kirkes presteutdannelse i India.

NiIr protestanter og ortodokse i India har atskillig mer enn dobbelt sa mange teologiske utdannelsesanstalter sam romerske katolikker, og likevel f<erre preste-studerende, da er det en apen- bar konsek vens av den konfesjonelle mangfoldighet has prote- stantene. I alt er 16 forskjellige protestantiske og ortodokse konfesjonsgrupper aktive i utdannelse av prester i India. Bak disse star enda aere misjonsselskaper og kirker. Men ikke aile disse gruppene driver sin egen presteskole. Det gjl'lr «bare»

elleve konfesjonsgrupper. Noen kirker, eller konfesjoner, lIt-

danner prester bare i samarbeid med andre samfunn. Det gjelder f. eks. et lite samfunn som Plymouth Brethren og en stor kon- fesjonsgruppe sam metodistene. Ikke mindre enn 14 teoJogiske skoler og hl'lyskoler er apne for studenter fra mer enn en kon- fesjon. Blant disse er Andhra Christian Theological College, Luthergiri og Rajohamundry i Andhra Pradesh, sam er reist av lutherske misjon<erer, blant annet fra The American Lutheran Church. Colleget tar ogsa imot anglikanske, metodist- og bap- tist-studenter. Noen fa grupper eller kirker utdanner bare sine prester ved sine egne anstalter. Det gjelder vVorld Gospel Mis- sion, Frelsesarmeen, Assemblies of God (pinsevenner) og den ortodokse sY"iske kirke. De lutherske kirker har seks selvsten- dige presteskoler med tilsammen 95 studenter. Gjennomsnitts- tallet pa studenter ved lutherske institusjoner blir da knapt 16, mens gjennomsnittet for samtlige protestantiske og ortodokse er vel 26. Ved romersk-katolske presteakademier var gjennom- snittstallet pa studenter n<er 80. Det er ganske klart at det er vanskelig a skape et virkelig teologisk miljl'l nar man har et studellltall pa ca. 26, og enda vanskeligere nar tallet er nede i 16.

Staben av «teologiske l<erere» oppgis a v<ere tallmessig pa·

fallende sterk. Ranson-rapporten taler om rundt regnet en "erer for hver 3. student, - fantastisk! Men sa er da tallet heller ikke palitelig. Det dreier seg i et meget stort antall til feller om deltids"erere, hvis hovedinnsats ikke hal' noe med teologisk utdannelse a gjr;re.¹⁷ Ganske illustrerende er tallene som rap- porten h'a Theological Education Fund for 1966 anf¢rer for Santal Theologiral Seminmy (Benagaria, Santal Parganas, Bihar):

Skolen oppgis a ha 8 l;erere (staff). Skolens egen 50-arsjubile- uffisbok ETa samme ar nevner h~lgende l;:erere fOfuten skolens styrer, misjonsprest Johs. Thoft Krogh (cand. theol.): fem andre heltidsarbeidere, nemlig Mr. Motilal Hasdak, hu Magda Krogh (cand. theol.), Mr. Sagenen Kisleu, s¢ster Margaret D. Budd (Metodistkirken) og Mr. Emmanuel ~Iurmu. Dessuten val' det en deltidsarbeider. Staben pa 8 er dermed redusert til 6 pluss en timel;erer. Av de seks l;ererne hadde to full teologisk ut- dannelse og ingen noe ^j retning av professorkompelanse cUel' skandinaviske krav.¹⁸ Om innsatsen fra herernes side er aldri sa beundringsverdig, kan det likevel ikke pa noen mate bli tale am en fullverdig teologisk utdannelse. Problemet er altsa ikke fS6rst og fremsl mangel

pa

)rerere ved Indias prestesko!er. - T.E.F.-rapporten for 1966 registrerer 268 teologiske l;erere ved de 35 presteskolene, og det er gjennomsnittlig nesten en, til dels deltids, l;erer for hver 3. student, - utrolig gunstig! Proble- met i denne sammenheng er mangel P<~ kvalifiserte I;erere. De f1este av dem hal' mattet «ta seg til» oppgaven, ofte pa korteste varsel. En vanlig misjon;er, kanskje med en h¢yst ordin;er eksa- men og ulen naell teologisk etterutdannelse, er i mange tilfeller satt til leerer eller styrer ved en teologisk skole, i enkelte til- feller i kortere tid enn en vanlig misjon;erperiode.¹⁹ Om slike la::rere strever seg fordervet, vii likevel undervisningen bli til- feldig, interimspreget og mangle teologisk standard.

Jeg hal' trukket h'em et eksempel fra en luthersk preste- skale, men jevnt over star de 111therske presteskolene relativt gunstig. De hal' en tallmessig sterkere leererstab enn gjennom- snittet, og de misjonsprester som er knyttet til skolene, hal' selv en solid teologisk utc1annelse. Til sammenligning skal jeg

nevne en annen presteskole som jeg, i likhet med Santal Theo- logical Seminary, har bes¢kt, nemlig Southern Asia Bible Col- lege (Bangalore). Den drives av The Assemblies of God, en indisk avlegger av det store amerikanske pinsesamfunn med samme navn. Denne presteskoJen, som frem til 1966 het South- ern Asia Bible Institute, oppga i det aret " ha en l;ererstab pa 12. Aile viste seg a v;ere deltidsarbeidere. Colleget f¢rer frem til to gTader, nemlig Certificate in Theology og Graduate in Theology, henholdsvis ved tre-flrige og fire-arige kurs. Jeg har selv hlllnet konstatere at en vanlig foreleser ved dette col- leget har ringere teologiske kunnskaper og innsikt enn en gjen- nomsnitts norsk teologisk kandidat, og at hans handbibliotek var langt mindre innholdsrikt. Riktignok fantes der et college- bibliotek pa ca. 5000 bind, men en relativt liten del av disse val' hva vi ville kalle teologisk faglitteratur. At hver student ma arbeide manuelt pa colleget en times tid hver dag, er sik- ken sundt, og tar neppe for meget bon elV studieliden. Del er uten tvil ogsa nyttig for stucIentene at begge kurs inkluderer to semestre engelsk grammatikk og liuerallr med tilsammen ti timer ukentlig, og videre kurs i hindi, hygiene og J11l1sikk.²⁰ Men nar man pa det tre-arige kurset tar vekk timene i all men- dannende fag, blir det lite igjen for teologien. Undervisningen er i virkeligheten stort sett pa bibelskoleniva. Det som skiller den ut, er at det i det fire-arige kurset er adgang til a f¢lge et grunnkurs i nytestamentlig-gresk, 4 timer i uken over 2 semestre og et ett-semesters kurs med to timer ukentlig hvor gresk.kllnn- skapene anvendes.²¹

Vi har antydet at den teologiske utdannelse i India ikke bare er hemmet av mangel pa kvalifiserte I",rerkrefter og det at disse er spreclt over et uforholdsmessig stort antall sma teolo- giske skoler, men at en avgj9irende hindring for a heve stan- darden ogsa er manglende forkunnskaper hos studentene. Bade Santal Theological Seminary og Southern Asia Bible College krever ti ars skolegang sam «Entrance Requirements», det vil si eksamen fTa secondary school. For

a

^{kunne ta Licentiate}

in Theology kreves ytterligere etl ars «forskole» ved Santal

Theological Seminary. Den som hal' en B.A.·grad, kan gjen- nomga Southern Asia Bible College's kurs for Graduate in Theology pa to

ar.

Av de 914 teologiske studenter i India i 1966 hadde ca. 260 ti eller herre aI'S skolegang f¢r stu diet.

Presteutdannelsen i India foregar i tre forskjellige slags in- stitusjoner:

A. Tille/dige knrs av varierende lengde. De settes i gang etter vekslende behov. Disse er ikke registrert i T.E.F. Directo- ry fra 1966.

B. Teologiske s!wle,' av varierende standard. Undervisnings- medium er det lokale sprog, av og til med engelsk som hjelpe- sprag. Disse skolene gil' forskjellige grader, fra «certificate»

uten n<ermere bestelnmelse og til L. Th., Licentiate in Thea·

logy. Kravene til forkunnskaper er gjerne tilsvarende high school eksamen, eller secondary school eksamen. Kursene frem til Ii- sensiatgraden, som ikke tilsvarer teologisk embetseksamen, tar gjerne tre

ar.

Harrison-rapporten fra 1958 registrerte 29 slike skoler, hvorav 15 val' tilknyttet (affiliated) Serampore College.²²

«Tilknytningen» bestar i at kursene legges 01'1' etter kravene ved Serampere College, og at eksamensbesvarelsene sendes til Serampore til bed¢mmelse. Ikke aile deleksamener beh¢ver a avlegges i Serampore. Det kan nevnes at Santal Theological Seminary, som er tilknyttet Serampore, fikk sine f¢rste tre lisensiater i 1966, 50 ar etter skolens grunnleggelse.2³

C. Teologiske h¢yskoler eller colleges. De gil' den h¢yeste teologiske utdannelse som det protestantiske India kan til by.

Undervisningssproget er engelsk, og undervisningen er til dels basert pa gresk (som er obligatorisk for B.D.-studenter). Ranson- rapporten omtaler 5 teologiske h¢yskoler, Harrison-rapporten 6 og T.E.F. Directory fra 1966 registrerer 8 h¢yskoler, nemlig Bishop's College i Calcutta, Gurukul Lutheran Theological College and Research Institute i Madras, Leonard Theological College i Jabalpur, Orthodox Theological Seminary i Kotlayam, Raniapatnam Baptist Theological Seminary, Serampore College, Union Biblical Seminary i Yeotinal og United Theological Col-

lege i Bangalore. Fire av disse besl'lkte jeg i 1968, og jeg skal kart omtale disse.

Den viktigste protestantiske teologiske hl'lyskole i India er Se·

mmpore College, grunnlagt av Carey, Marshman og \Vard i 1818 og lIlstyrt med universitetsstatus av Fredrik VI av Danmark i 1827. Colleget ble reorganisert i 1910 og 1918. Bachelor of Divinty (B.D.) graden ble gitt fl'lrste gang i 1915. Serampore College ligger vakkert til ved en sideelv til Ganges, bare halv- annen mil fTa Calcutta, og er tilknyttet Calcutta universitet.

Serampore hackle i 1968 ca. 1200 studenter. De f1este val' hin- duel', og bare 28 studerte teologi. T.E.F. Directory 1966 01'1'- gil' en I<crerstab pa 12, men arsberetningen for 1966/67 for- teller at en av disse hadde permisjoll, seks val' i heltidsljeneslc.

og tre val' timehcrere. Til dette kommer bibliotekarer og andre funksjonrerer.24

Serampore hal' gamle og staselige bygninger, et utmerket bib- liotek, med 2000 bind fra Carey Library som kjerne, og en ny- ervervelse pa 7-800 bind for aret 1966/67. Serampore hal' en hl'lyt kval irisert lrererstab. Flere av dem hal' studert ved kjente europeiske universiteter, srerlig- i England, men i 1968 haclcle bare en av clem, S.

J.

Samartha, som er dekanus og «principal»

for hele Serampore College, en doktorgrad. Studenturo med streiker og demonstrasjoner val' merkbar ogsa i Seram pore, og ved mitt besl'lk del' i januar 1968 val' et av vinduene i dr.

Samarthas kontor slatt i stykker. Mens grunnleggerne av Seram- pore var baptister, er del i dag, sam i mange

ar

^{bakover i tiden,}

apent for studenter fra aIle evangeliske samfunn.

Mange anglikanske teologer i India far i dag sin utdannelse ved interkonfesjonelle teologiske skoler og hl'lyskoler. Men den anglikanske kirkes egen teologiske hl'lyskole i India er Bishop's College i Calcutta, grunnlagt i 1820. Bishop's College tilbyr et diplomkurs og et B.D.-klas, begge tre-arige. Det er uover- ensstemme!se mellom oppgavene i T.E.F. Directory 1966 og Collegets egne trykksaker. Den fl'lrste oppgir 12 B.D. studerende og 25 diplomstuderende, mens de siste kildene fl'lrer 01'1' i alt 18 studenter og opplyser at aile studenter ma bo i colleget og

at det bare er plass til 25 ugifte og 5 gifte studenter.2~ Bishop's College hackle i 1968 en Ixrerstab pa fire, hvorav to med dok- torgrad. Dekanus (principal) val' inntil sommeren 1968 Emani Sambayya. Han var tidligere hindu av brahman-kasten og hadde, sam han :sa, «hyttet ut avgudene med den levende Cud». For Sambayya var Kraemers «discontinuity-prinsipp" det eneste hold- hare. Han hadde bl. a. studert i Cambridge og val' sterkt preget av bishop Gore's kirkesyn. mant de b\'iker han anbefalte stu- dentene a lese, val' nettopp Charles Gore's, foruten Aulen, Bri- lioth og Cullmann. Biblioteket var for\'ivrig vel utstyrt, blant annet med Karl Barths samlede verker. Men frem for alt under- streket Sambayya h-omhetslivet og prestens omsorg for sjelene sam «an exacting, awsome responsibility». «(vVorldliness in a priest is disastrous». «Christification» er l~senet. Derfor ser den daglige timeplanen slik ut: 5,30 a.m. Mattins, 6,00 a.m. Medi- tation, 6,25 a.m. Holy Communion, 7,15 a.m. Breakfast, 8,00- 9,45 a.m. Study, 9,45-11,45 a.m. Lectures, 12 noon Interces- sions, 12,15 p.m. Lunch, 2,00-4,00 p.m. Lectures, 4,00-6,30 p.m. Tea and Recreation (bl. a. bordtennis, volleyball og cricket), 6,30 p.m. Evensong, 7,00 p.m. Supper, 7,45-8,45 p.m. Study, 9,00 p.m. Compline.2" I det heie spiller det felles gudstjenest- lige IiI' en ganske annerledes fremtredende rolle i indiske teologiske studenters liv, bade protestantiske og katolske, enn i det protestantiske Skandinavia og Tyskland.

The Cnru/wi Lutheran Theological College and Research Institute in Madras ble gnmnlagt i 1953, men eksisterte fTa 1911 som vanlig presteskole under navnet Gurukul Lutheran Theological SchooI.27 H\'iyskolen utdanner pres tel' for Tamil Evangelical Lutheran Church (svensk og tysk misjon). I den navxrende Ixrerstab po 7 er det en tysker, H. Grafeg, og en amerikaner,

J.

A. Bergquist. De \'ivrige er indere, to av dem med doktorgTad. mant tidligere professorer er svensken S. Est- born og tyskeren Hans-"Verner Gensichen,

l1a

professor i Hei- delberg. Begge disse foreleste forresten i kirkehistorie, konfe- sjonskunnskap og pkumenikk. Undervisningen ligger po et hpyt plan, og studentene var i stand til 0 delta i teologiske samtaler.

Men det val' fa studenter: to tok sikte pa M. Th., to pa Research- diplom og ti I'll B.D. Det val' altsa to studenter for hver pro- fessor. Forslag om sammenslutning med det illlerkonfesjonelle United Theological College i Bangalore har hitlil v~rt avvist av Gurukul.

Avstanden fra den fuktig-hete havnebyen ~ladras, Indias tre- dje st¢rste by, og til «Indias have», Bangalore, er bare ca. 300 km. Men klimaforskjellen er p1lfallende. Fjellslettebyen Banga- lore hal' pa grunn av sitt sunne klima trukket til seg en rekke undervisningsanstalter, blant dem The United Theological Col- lege. Dette ble grunnlagt i 1910 under navnet The United Theological College of South India and Ceylon og ble (og blir) underholdt av London Missionary Society og andre, bl. a. en- gelske metodister, skotske presbyterianere, danske lutheranere og, fra J960, sveitsiske refonnerte. Colleget er tilknyttet Seram- pore for dem som vii ta B.D. Colleget har en stor og fin eien- dom med til dels moderne og praktiske bygg. Det val' i J968 15 heltids- og 4 deltidslzerere. Av disse var fire professorer, hvorav tre med doktorgrad, blant dem Kaj Baag9J (som fratr1ldte samme ar). Biblioteket er ypperlig, med ca. 21 000 bind og ca. 100 I¢pende tidsskrifter. Her er det mulig a drive forskning. Pa den tid jeg var del', benyttet blant andre en dr. philos. ha Australia, en dr. theol. fra Tyskland og en hollandsk hansiska- lIer seg av delle. Men swdentmassen er beskjeden ogsa her. I 1967 val' det 64 innskrevne studenter, hvorav 53 tok sikte pa prestetjeneste. Deue val' rekordtall. Ti forskjellige nasjoner, 16 sprog og 14 kirker var representert. 0kumenikken gj¢r seg gjeldende ogsa i forelesningsplanen, bade innenfor kirkehisto- rien og i s)'slcmalisk lcologi. Misjonsvilcnskapen er deritllot henvist til den valgfrie avdelingen.^2S

Ikke aile forelesere i U.T.C. i Bangalore har samme stan- dard, men generelt ligger undervisningen pa et hpyt niva. Det viktigste i denne sammenheng er ulen Lvii ele samme strenge krav til forkunnskaper for studentene som ved Serampore. In- gell kan komme inn

pa

B.D.-kursct tHen ~1atricl1lalion Exami- nation, sam noenlunde svarer til Val" examen 3niul11. De sam

har en universitetseksamen, B.A. eller B.Se., tar B.D.-kurset pa tre ar. De som bare hal' «Matrio>. ma gjennomga et ars «Preli- minary Course», som er vesentlig allmendannende, bl. a. en~

gelskundervisning. Men aUe som mel del' seg til et B.D.-kurs, ma fl'lrst besta en opptagelsesprl'lve. Av 20 som meldte seg til prl'lven i 1966, besto de 15. Av de 9 B,D.-studentene, besto 7 eksamcn.

The United Theological College i Bangalore er en uhyre interessant ins(itusjon. For meg sel' det ut til at det teologiske sentrum for de protestantiske kirker i India gradvis flyttes over Era Serampore til Bangalore.

Pa

begge steeler finner man noe av et teologisk miljl'l. Principal for Serampore, S.

J.

Samartha, er saledes hovedredaktl'lr for The Indian Journal of Theology. Og pa begge steder preger I'lkumenikken l;crerstab og studenter.

Men det ser ut til at initiativet ligger i Bangalore. Ved UT.C.

i Bangalore utgis ikke bare et studentpreget Magazine, men ogsa - fra 1967 - et virkelig tidsskrift: Bangalore Theological

FOTllln,2'J

I Bangalore arrangeres «Refresher Courses» for prester, og man hal' et eget «Department of Lay Training», Ved et av kursene her, hl'lsten 1966, de/tok 40 stykker. Temaet var «Com- municating the Christian Faith to teenagers». Og man hal' ikke bare et «Department of Research and Post-Graduate Studies», men ogsa et senter for videregaende studium av religion og samfunn. Det siste samarbeider med collegets nc:ermeste nabo, The GllTistian Institute fa>" the Study of Religion and Society, hvor den nye formann i sentralkomiteen i Kirkenes Verdens- rad, M. M. Thomas, er leder.^3o Endelig nevner jeg at det i Bangalore samarbeides med romerske katolikker i kurs og semi- naryiveIser i en utstrekning S01TI det ikke er noen parallel! til noe annet sted i India.

Generelt sett ma man si at selv den teologiske utdannelse i India som fl'lrer frem til B.D.-graden, ikke er pa h,Jyde med tysk og skandinavisk standard. Strukturen er lik det engelsk- amerikanske lTIyjnster, men nar ikke 0PP til gjennomsnittsstan~

dard i USA/England. En virkelig stedegen teologi er det bare

ansatser til. U ndervisningen ved de fire teologiske h¢yskoler som jeg bes¢kte, er likevel ikke en blott og bar kopi av de vest·

lige modeller i forkortet utgave. Selv ved Bishop's College i Calcutta, som i stor grad er preget av konservative engelske for- bilder, inntar studiet av Indias religioner en viktig plass. Det samme er tilfelle med andre h¢yskoler i India som f¢rer frem til B.D. Men bare mellom 15 og 20 present av Indias teologiske studenter Kommer frem til en B.D.·grad. Med andre ord: selv cttel' den markante fremgang i inclisk presteutdannelse i de sisle ^lyve ~r,er 80 til 85 present av de nyordinerte pretestantiske pres tel' i India ikke egentlig leologisk utdannel. H vordan skal man s~ kunne vente at det skal skapes en stedegen teologi?

NIangelen

pa

stedegen teologi hal' ogsa andre arsaker enn en darlig grunnutdannelse. B~de katolske og proteslantiske teo- lager i India, europeere, amerikanere ago indere, hal' forsikret meg at indere gj0f det bra nar de tar sine eksamener veel uten~

landske universiteter. :Men det hevdes OgSfl at de er lite moti- vert for forskning. l-Iar en inder tatt sin grad,

sa

vii han van·

ligvis yte lile eller intet av forskning. Her m~ jeg innvende at deue ogsa kan skyldes manglende anledning. Nar f. eks. rek- tor ved Bishop's College hal' hatt 13 undervisningstimer i uken og de andre liCrerne der 17 timer, da harman ikke loy ~ vente noen vitenskapelig preduksjon.

Konklllsjon: Skyld IlViler p~ «de gamle kirken>. ~fisjoniCren

skulle gj¢re det egentlige arbeidet bade nar det gjaldt admini- strasjonen, oppLering og sjelevinnertjeneste. Inderne skulle ViCre medarbeidere. Ytterst

fa

misjol1Lerer reiste ut for

a

bli preste-

l~rere. Penger hal' vi kunnet seude, men leologiske professorer?

Langvarige prioriteringssynder er arsaken til at det India som snart kan bli stengt for misjon, ikke er teologisk selvhjulpet.

Utclannelse av stedegne prester hal' v£ert en liten post

pa

mi- sjonsselskapenes budsjetter.

Utviklingen er na kommet s~ langt at kirkene i India selv

ma

rette 0PP det som er skjevt. De

ma

koordinere og rasjonali- sere. a1 De

ma

kreve at alle teologiske studenter behersker en- gelsk, hvilket na er meget langt fra tilfelle. Vecl to av de preste-

skoler jeg bes¢kle, Santalkirkens i Benagaria og The United Theological College i Boona, mf,tte sludentene fa tolket en forelesning pa engelsk. Det de hal' adgang til av leologisk lit- teratm, begrenser seg da til el bitte lite utvalg av foreldet, ofte ogsa annenrangs litteratur.

De ma kreve bedre f¢rutdannelse for teologiske stndenter og elterutdannelse for prester. De

ma

oversette kirkens teolo- giske felleseie og skape stedegen teologi.

Vi skulle dele og sende, menn og midler f!'lrsteprioritert for presteutdannelse. Hvorfor ikke lane ut h¢yt kvalifiserte teologer som gjesteforelesere for fra ett til fem ar? Den linje som The Theological Education Fund hal' fulgl, ma ogsa bli de vestlige kirkers og misjoners: st!'llle til teologiske felleskurs og til nye teologiske forskn ings- og utdannelsesfremst¢t, sti pendier til vi- deregaende sludenter og professorer og store gavel' til bibliotek.

Til SIUll: Den fors¢mte dimensjon i indisk presteuldannelse:

~lisjonsdimensjonen- ma bli det kristosentriske lyngdepunkt for leologi og fromhetsliv.

NOTER

1 Less/it: Nell'l)i~ill i Survey of the Training of the Ministry in the }Iiddcl East. Report by Douglas Webster. W.C.C. COlllmission on World Mi5Sioll and Evangelism, Gene"a 1962, s. 5.

'.! Lltdvig MI/Il/he, MisjOIla'TCIl Lars Dahle. Arbcidet med prcsiclildanillg og guds!cllestoonlning p:\ Madagaskar. Oslo 1%8, s. II.

3Geoff,,\I. AI/nihil,Theological Formation in India. Poona, India 1900. s. I:, r.

-I The Life of the Church International Missional"}' Council Mc<:ting at Tam- baram, Madras. Dcccmber 12th to 29th, 1938, Tilt: Tumbamlll Suies IV, lond.

1939.s.211.

5Bellgl Sll1lClklcI' (cd.), Krisli kyrkas missionsuppdrag. Willingcn-Konfcrcnscn 1952 (Sarll"yck $,', M.), Uppsala 1952, s. 20 og s. 9; jfr. Norman Goodall (cd.), _\Iissions under thc Cross. Adrcsses dcli"cred at Ihe Enlarged Mecting or COlllmiUcc of the IlHernalional lo.'lissionary Council at Willingcll, in Germany 1952; with Statcmcnts issucd by thc Mccting, Lond. 19:;3, s. 197 f. h\'o1' dCI frcmg1\r at det i cnkeltc 01ll)";"ldcl' hal' \';('1"1 nOCH frcmg'lllg m,h.!. prestcutdallllclscll i de ungc kirkcllC.

U Mil/u/es of tile Assembly of the lJltcl"I/al;Olwf Missioll(/ry COllllcil. Gh(IIUl, Decemocr 28th 1957toJanuary8th 1958, LOlld. 1958, s. 52fr.

; Kenneth Scoll Lnfourrllr, A HislOry oi the Exp.msion of Christianity. VII.

:\.Y.Lond. 19-1:;. s. 2.;0; ll1f!,off Edlmrd Hodlll', Idel dcre b'rcr dem, 5ta\·gr. 1965, s. 25.

S K,wi n. lI'esfll/n/l

t

HartJ/d VOIl Sicnrd, Den kristna missiollells historia, Sl0ckh. 1960,s. 22:;; jfr.Hllllm)'1I11 KafJir, Edncation ill India, Lond. 1961,s. 1-9;

India. A Reference Ali/nUll 196,. Compiled by The Research and Reference Division. ?lIillistry of Illfon!1ation and Jhoadcasting Goverlllllcnl of India, Dehli 1967, s. 62.

!I Latourette0.:1.s. 29.1; jfr. Axd Malmstrolll, E"angelict til Alverdell 1, K~lbenh.

1918.s.507.

10 RicJlllrd D. N. Dickimoll, Reflections 011 Chri'itian Higher Education in India, Intern. Re,·. of Missions 1967 s. -178 lllctidclet- at del er 130 kristne uni-

\·ersitetsnivfl·coJleges i India, h\'ora,' 78 rom.-kal., 45 prot. og 7 ortodokse og at ca. 10 prosent av College·c1ever i India gar i kristne colleges. - 1 1920 kunne ca.

Ii prosent on' indiskc menll og ca. en prosent av indiske kvinner lese og skri\·e.

I '9-11 va)" tallellc 18 og [) proscnt, Tor Fr. UflSlllIISSell (cd.), India. Kultur og Samfulln. Oslo 1963, s. 121 r.. 210 f. !..esckyndighelen steg Cra 18,3 proscnt av be- folkningcn i 1951 til ca.2-1 prosent; 1961,o.a.",(lill. A Re/el"{:IIce Anl/flnl 1967s. 7, fi2. Humayun Kabir 0.,1. s. 1-9.

II Aid to Theological EdllClltioll. J\frica. ,Asia. Latin .r\mcric;l. A Report from the Theological Education Fund 1965-67, Lond. 1968,s.3.

12 C. IV. RMISOII. Thc Chrisljan Minister in India. His Vocation and Training.

A Stud), hased on a Survcy of Thcological EdllcaliOIl by The National Christian Council, Lond. (lI.fl.) 19·16, s. 17 ff; H. M. Harrisoll, Thcological Education in India (A Rcpon), 2ndcd., Nagpur,(1958) 1960.

J;j Ransom O.a. s. 166 H .

•'. Hcr og idel fig., hvor ikkc allllet er angill, b)'gger jcg p;' Dil-ector)'. Theo- logical Schools ill Atria., A5ia, The CMibellll, Lati" Americn (/ml The SOl/th Pncific. August, 1966. (Stcllsilcrt.) Theological Education Fund, N.Y., S. 15 ff.

15 Ranson O.a.S. 130.

lOSlIlI"(I COItgrrg. De St'mit/lll"iis £t St/H/ionltll U"ivt'l"sifnli/Jl/S, SClllinaria Ec·

c1csiae Catholicac, (Cilia del Vaticano) 1963,s.961.

17 Ranson o.a.S. 130. Hanison-rapporten operercr med hp)"cre tall. H.i\f. Harri·

son Thcological Education in India, Nagpur 1960, s. 19 ff.

18 SIl"tlll Tlleologiml Sell/i1lIll)'. Fiftieth AUlliversary. 1916-1966. Benagaria, Bihar1966, s. 123ff.

II) O.a. Santal Thcol. Scm. s. 123 f., h\'orav Crcmg. r at skolcns st)'rere hadde cn gjellnolllsnittlig ljcncstctid pi'! \'c1 6 1'tr og de andre hcltidsla:rcrc gjellnom- snittligvel 3:"II'.

20 SOlilitem Asia lJilile Coflcgc 1'1"051)('((115, lJangalorc td. (1968), s. 5 f., 15 f.

21 5.5.5. II.

2~ Anathil o.a. s. 190.

23 O.a. Santa[ Theol. Scm. s. 117. Den ene av dissc lisellsiatene gjorde det meget godl.

:!l Ser:lmpore College Annual Report 1966167. Calcutta u.~. s. 18, jfr, Serampore College Theology Department. Prospectus.

25 The Chronicle of nishop's Collegc, Calcutta, Christmas 1967, omslagct s. 2, Bishop's College, Calcutta, Prospectus s. 12.

26 O.a. Chronicle s. 7f[og Prospectus s. ·k

27 Ranson O.a. s. 127. Gllruklli Tellth Anniversary. Refresher Course October 1963 Madras u.:\. s. 1 fr.. The Gos/Jei fOI" hillin,Tcnth Annivcrsary of the Guru- kul Lutheran Theological College and Research Institute. Refreshcs Course on The Sacrament of the Lord's Supper. Octo\)cr 1965, l\'ladras 1966, s. III.

28 The United Theological College, Bangalore. The Sccond Annual Festival Souvcnir alld Annual RcpoJ'l 1966-1%7, Uangalorc 1967. s. 40; Thc United Theological ColIegc, Dangalore Year Dook 1967-68; The United Thcologic."l.1 College, Dangalore Prospcctus July 1967. Hangalore 1967, s. 1 ff.; United Theolo·

gical Collcg'c Magazinc, Bangalorc, Des. 1967, s. 6 L, 37 H.

2~ Tidsskriflct utgis av 1a:rcrc og studentcr \'cd V.T.C. i Bangalore. I"dian Church His/a!)' Review utgis av The Church Histor}' Association of India «(ra 1967). Hcr er b;\dc lcologcr fra Serampore. Gliruklil og Bangalore aktive. Tids·

skriftet stPtles a\' Thcol. Ed. Fund.

30 O.a. The United Thcol. College Annual Rep0rl 1966-67 s.40f£.

:11 Thc Unitcd Thcol. College of Wcstern India, Poona er et skolceksempel p.\ hvordan del \kke btsr V;CfC. Vcd mitt bcs~k dcl' i 1968 val' dCl 7 ]<trcrc, og to sludcnlCl' som tok siktc pfl. presleljclleslc pluss 1l0CIlstmlclltcr som (ulgle kol'terc klll's. BibliolCkct hat' ell ynkclig samling foreldet Iitterallll'.