V I N D U E T
ved
O D D K V A A L P E D E R S E N
I boken .Hvit manns Gud.
-
titelen er i seg selv den hardeste anklagen - siterer forfatteren, den britiske journalisten Rhona Churchill, et par replikker i slutt.kapitelet. Sort journalist: =Tiden er p% v%r side. Vi kan bare vente ti1 de afrikanske nasjonene er rterke nok ti1 i gi oss vzpnet hjelp.. Hvit drosjesjafgr: .De kan ikke vinne, for vi har allc vipnene, ser De.,
I dag er replikkene ikke lenger nttrykk for dystre spidommer. Da den dynamiske alginke statssjef Ben Bella i mai i ar kom ti1 det afrikanske toppmatet i Addis Abeba, gjorde han det straks klart at han ansket handling, ikke bare ord. Det charter som ble undertegnet av de SO afrikanske statssjefene, kan vzre betydnings- fullt nok, men den beslutning %om Apner virkelig dystre perspektiver, var den som ble tatt etter fonlag fra statsminister Ben Bella om dannelse av en guerillastyrke som kan settes inn for i avskaffe siste rest av koloniherredamme og hvit u n d e r trykkelse p i det afrikanske kontinent. Mer konkret sagt betyr det portugisisk Angola og Verwoerds Sgr-Afrika. I falge avisreferatene sa Ben Bella at det uavhengige Afrika m% vzre forberedt p% % %die a little. hvis frihetsbevegelsen skal trinmfere.
I Algerie, hvor tusenvis av mennesker har vzrt villige ti1 % .die a little* side11 bokstavene FLN bare var mystisk rabbel p i husveggene, stir menn ferdige ti1 i fgre kampen videre.
Den sorte journalisten vil antagelig f% rett. .Tiden er p i vir side.. P i den andre siden holder statsminister Verwoerd fast ved en politikk som drosjesjifaren ga et naivt, men ikke dmto mindre betegnende uttrykk for: .De kan ikke vinne, for vi har alle vipnene, ser De..
Ikke sidcn Hitler og Stnlin..
.
I dag er voldspalitikken i Sgr.Afrika gjennomfart enda mer konsekvent enn da Rhona Churchill foretok sin reise. Landet er blitt fullkommen politistat. Hundre- tusener er deportert, barn er skilt fra foreldre og ektemenn fra hustruer. En lang historisk utvikling ligger bak det fontenede sinnelag som uttrykkes med ordet sapartheid., men aldri har forherdelsen gitt seg dike utslag som i dagens Sar- Afrika. N%r opprettelsen av de sakalte Bantustans er fullfart, vil over fem millioner mennesker vzre forflyttet.
-
lkke siden Stalin forflyttet Volga-tyskerne eller Hitler forflyttet Europas jpder, er det blitt glart slike foranstaltninger for i transportere en he1 befolkning bare forA
tjene et fimannsveldes interesser, skriver Colin Legum, medarbeider i den ansette, britiske sgndagsavisen Observer.Det synes med and= ord klart at Ben Bellas guerilla-plan p i den ene side og Verwoerdg #kende terror p i den annen, neppe levner Luthulis ikke-volds-politikk szrlige sjanser. Legum gar s i langt som ti1 i si at alle parter n i regner med vold.
og a t regjeringens talsmenn gar foran n i r det gjelder forberede opinionen p i hva som forestar. De snakker ikke lenger om hub, men n8r det bryter Ips. Hos afrikanerne taler man ikke lenger om hvorvidt man bgr gripe ti1 vold, men hvilken form voldshandlingene bar fi.
Rosefordommene og de flyktigc sympatiokjonene
Det ville unektelig vzre mest bekvernt om man kunne betrakte rasestrid som et utelukkende regionalt problem. Men det kompleks av problemer som ligger ti1 grunn for vir tids kanskje stprste ulykke, lar seg vanskelig rubrisere, hverken gwgrafisk, politisk eller ideologisk. Irrasjonelt sorn det er, kan det vanskelig forklares eller IPses ad logisk eller vitenskapelig vei.
Her i landet bar Sgr-Afrika lenge vzrt et objekt for molusjoner. Somme tider blir ordene bide store ag billige. Andre ganger merker man at menneskene bak resolusjanene fpler a t de m i gi uttrykk for sin solidaritet selv om ord er et fattig redskap. Uten A ville svekke den berettigede boykott-stemning sorn preger en stor del av den norske opinion n i r det gjelder farholdet ti1 Ser-Afrika, m i det vaere riktig i peke p i a t en reell solidaritet ikke kan bygges opp uten p i grunnlag av en sikker prinsipiell holdning som igjen forutsetter et maksimunl av opplysning. Det er selvfplgelig positivt at man reagerer sterkt mot de overgrep som det sgr-afrikanske fimannsvelde setter i verk overfor afrikanere, fargede og asiater, men som en hver annen ideologi kan apartheid-ideologien varte opp med .forklaringer. som lett kan virke besnzrende p i en lite grunnfestet opinion.
Det er et spanmil om det ikke er pikrevet med en undenpkelse av hva barn og voksne tenker ag mener om menneskene i Asia og Afrika. Fremstilles objektet for v i r utviklingshjelp som en naivt godtroende 'onkel Tom. eller som et like- verdig medmenneske? Jungel- og safaribaker bar neppe alltid befordret den mest nakterne informasjan, og sannheten om Afrika har nok i noen grad vzrt den Ssannhet. som best tjente en mer eller rnindre bevisst imperialistisk tankegang.
Det hlir en oppgave for v i r tids fonkere og forfattere i skrive om Afrika og Asia uten 2 stare mot fordommcnes klippe eller bli dratt med i romantikkens malstrem.
En slik beretning, som hverken praver 5 fylle ukjente felter i mosaikken med fantastiske eventyr eller som underslir dike fakta som nad, elendighet, indefrykt ag stammetyranni, vil hjelpe oss ti1
a
f o n t i dybden i det den kristne misjon hevder, nemlig at alle mennesker er fPdt like med den samme rett ti1 liv og livsutfoldelse. Eller for i bruke formuleringen i en studierapport fra Kirkenes Verdensrid:t83
eRaseproblemet er i farste rekke pmblemer hvordan mennesker erhvewer seg det rette forhold ti1 alle sine medmennesker, og hvordan menneskeheten aner- kjenner Gud som den himmelske far for alle. Alle mennesker deler en felles menneskelighet i Kristus gjennom skapelsen ag gjenlasningen. Og for den kristne rekker dette utover raseforskjellene. Forskjell i hudfarge og utseende, i kultur og rasemessig opprinnelse er alt sammen noe av rikdommen ved Guds skaperverk.
Det er Guds vilje a t mennesker skal leve sammen i et sant bmnkap. Ulik behand.
ling av rasemessige grunner er bare en av de mange mPter som fordommer og urettferdighet gjar dette brorskap umulig pa. Grunnvollen i vir kristne pakt er at Kristus kom for P skape en ny gjenlast menneskehet, og at vi er ett i Kristus.
S i lenge vi ikke virkcliggjb denne enhet i "ire kirker og vitner om den for verden, svikter vi vPr lydighet mot ham..
Uten at man fors@ker 5 pivirke de brede lag av folket med en slik grunninnstil- ling ti1 medmennesker av en annen rase, kan man lett komme opp i forhold som virkeer temmelig forvirrende. Flyktige sympatiaksjaner kan vzre verdifulle nok i en aktuell situasjon, men siden kan det vise seg at engasjcmentet ikke var sterkt nok ti1 forebygge fordommene nar de opptrPtte fra en ny og uventet kant. I Storbritannia stir Labour-parties overfor en kinkig situasjon som illustrerer dette.
Partiets nye leder Harold Wilson erklerte for en tid siden at en fremtidig arbeiderparti-regjering vil stanse alle britiske ~Ppenleveranser ti1 SBr-Afrika.
Wilson har dessuten gitt sin statte ti1 de forskjeliige anti-apartheid-bevegelser ag kampanjer mat kolonialisme. Man kan med andre ord vanskelig trekke Labours prinsipielle holdning i tvil. M e n situasjonen ute blant folk er ikke fullt 8% enkel.
Parallelt med aksjonene mat apartheid har man i Storbritannia kunnet iaktta e t akende rasehat og en stadig m a utbredt diskriminering. Og tragisk nok ser det u t ti1 at Labours egne menige gar foran. Et stigende antall arbeiderforeninget har nektet ikke-hvite adgang, og om forholdene i Bristol forteller det danske
=Informations, medarbeider Frank Oswald:
~Kjensgjerningen at de hvite Afrika-kolonistm psykologi finnes like s i utviklet blant britiske arbeidere, anskueliggjares far tiden i Bristol, hvar det lokale offent- lige transporuelskap diskriminerer mot fargede arbeidere (i dette tilfelle 8000 vest-indere) som ikke kan bli konduktgrer eller farere. Noen fa fargede, forklarer fimaet, arbeider i garasjen, men de ansettes ikke p i offentlige transportmidler.
Det var nadvendig for i beskytte de hvite borgeme. Saken ble offentlig skandale da de hvite fagforeningsmedlemmer slo fast at de ville streike i protest hvis selskapet hayde seg for vestindernes krav om likestilling
-
eller a t de i det minste ville unnsi seg sin layalitet overfor Labour-partiet. Anaken ti1 denne holdning viser sega
viere den samme gamle stamme-overtro som ligger bak fanatismen i Rhodesia eller Alabama: ~ D e t arbeider hvite kvinner pa bussene.,~ H v i t e passasjerer vil ikke fale seg trygge om aftenen. eller simpelthen: 'Folk vil ikke like d e b . Da affzren ble kjent i pressen, avga den kommunale tran- sportmyndighet en erklzring om at diskrimineringen ikke matte tolereres. Fag- foreningsledelsen (den mektige Transport and General TVorkers' Union) uttalte
at den ikke anerkjente raseforskjellene. Og selveste Wilson sa det samme da han p i sitt partis vegne ble spurt. Ikke desto mindre er ikke en eneste farget blitt ansatt pa Bristols busser enna..
At rasehysteriet ogsa gir seg groteske utslag bak jernteppet, gjar savisst ikke saken bedre. Samtidig med rasestriden i Alabama kunne man lese at tsjekkiske studenter hadde demonstrert mot fargede studenter i Praha. Man f i r sanne hva misjonsmannen Erik W. Nielsen har sagt: SRaseproblemet er ikke en id&, ikke et problem, men situasjoner, personer, stadig varierende..
Diakonien og den sosiale sir-ukturendring
Diakonien ble p i mange miter misjonens plogspiss. Era misjonrhistorien kjenner man tallrike eksempler p i hvordan .kjsrlighetens handlingssprak. skapte varme nok ti1
a
i p n e bide menneskehjerter ag landegrenser. I dag spenner misjons- diakonien over et stort register-
fra bospitaler og poliklinikker ti1 traktorsta- sjoner og harnehager. Og i dette 'Diakoniens ir. er det berettiget i stanse opp hide ved de mvende resultater og den stille, spontane enkeltinnsats som aldri hle registrert i naen inberetning.Chesterton spekulerer et sted over det faktum at mange mennesker finner inspirasjon i ruinene av en kirke, men sjelden eller aldri i ruinene av et menneske.
Eller kanskje er det nettopp det den kristne diakoni rett fontitt gjar, ikke fordi diakonen nyter synet av syfilitikerens eller den spedalskes i p n e sir, men fordi han i et hvert nedhmtt mennekelegeme ser miner av et tempel som kan restaureres her eller i evigheten.
Misjonsdiakonien er grenseoverskridende. ikke bare i geografisk betydning. I det nye, industrialiserte samfunnet som man Byner konturene av i Afrika og Asia, blir diakonien stilt overfor nye utfordringer
-
eller kanskje rettere sagtl den gamle utfordring i nye former. Urbaniseringen farer ti1 at gamle slekts- og familieband brister. Den tekniske revolusjon bringer inn nye verdimal. Med andre ord er man midt oppe i en sosial stmkturendring som uten tvil har positive trekk, men som ogsa-
og szrlig under den brutale omveltninpproses- sen-
vil skape store problemer.I sin bok 'Kontinenter i uppbratt. peker teoi. og fil. kand., Anne-Marie Thunberg p i en del av dem. I brytningen mellom ulike tradisjoner og i mtlas- heten som preger mye av bylivet, er det ikke s i underlig at f. eks. skilsmisser blir en vanligere foreteelse enn p i landsbygdene. I visse byolnrader i Afrika sies det at opptil 70-80 prosent av ekteskapene blir opplast. I andre omrider regncr man med en skilsmisseprosent p i 50. Na skal man kanskje ikke tro blindt p i statistikk, spesielt ikke n i r den opererer med tall fra strak der ikke alle ekteskap registrere, sier forfatteren, men likevel er det et faktum at industrialiserings- og urbaniseringsprosessen har undergravet ekteskapets stabilitet.
En falge av dette er Bkende prostitusjon (et alment og alvorlig problem i storbyene i de fattige landene) og $kt ungdomskriminalitet. skriver Anne-Marie Thunberg. Hun peker p i at misjonen, lenge fBr situasjonen var s i alarmerende
185
som n i , hadde sin oppmerksomhet henvendt p i urbaniseringens problemer, men hun mener ogsi i kunne s l i fast at .den protestantiska kyrkan er illa rustad f a r a t arbeta i stederna och i industrimilj@n.. Den konklusjon kom Inan foravrig ogsi fram ti1 under ekspertkanferansen i Sjatorp i 1959, der diskusjonen i fprste rekke dreide seg om Iorholdene i Afrika.
Siden da er den kristne kirkes sansvar i omrider hvor de sosiale forhold er under hurtig forandring. blitt grundig utredet. Okonomer, forretningsfolk, fag- foreningsfolk, sosiologer, laerere, prester og misjonarer har bl. a. i Kirkenes Verdensrids regi draftet kirkens og misjonens ansvar i dcn sosiale og kulturelle utvikling, i det palitiske liv og i den akonomiske utvikling. Hensikten med dette arbeid har vzrt 3 peke p i tiltak som kunne bringe ballanse og harmoni inn i en situasjon som i dag er forvirret, ofte nesten kaotisk. For en stor del er denne oppgave av politisk art, men det er klart a t dersom den kristne diakoni mener det alvorlig n i r den sier a t den vil ta seg av det hele nlenneske, kan den ikke se bort fra den utfordring som mater den i form av dirlige boligforhold, altfor lave lanninger, arbeidslashet og direkte fattigdam.
Men den kristne diakoni har et enda videre sikte enn i etablere et harmanisk samfunn. Kirkcn vet nemlig at hvar fullkomment velFerdssamfunnet enn m i t t e virke, vil det alltid ";ere mennesker som faller utenfor.
Krisfi kirke og mtnfunnefs nmikere
Fra FN's talent01 ble det for ikkke lenge siden uttalt a t arbeidet for avvikerne i det moderne samfunn er den starste sosialmedisinske oppgave i v i r tid. Det vil -..
neppe ware uriktig i v i r sammenheng i entatte order csosialmedisinsk. med diakonal. I en tid med kaotiske samfunnsforhald der det eaznle livsmanster brvtes
-
opp f a r et nytt riktig f i r feste, m i kirken se det som en oppgave 5 kalle ti1 besinnelse p i et rett forhold ti1 avvikeren
-
mennesket som legger sitt livslap slik an a t det havner i utkanten eller langt utenfor det borgerlige samfunn, eller som rett og slett ikke makter i tilpasse seg det kompliserte samfunnsmaskineriet.Hvis kirken bygger p i a t Kristus lever og a t han i gar og i dag e r den samme, m i den forkynne at menneskene ved en opportunistisk eller ukjarlig avstand- tagen fra awikeren, ogsi bryter u t av selskapet med Kristus, ban sorn gjar seg solidarisk med mennesket, ikke bare i rennestenen og i fengslet, men under den hesligste og mest nedverdigende form for henrettelse
-
daden p i konet. SSannelig, i dag skal du f i yare med meg i Paradis.. Disse ord av Jesus inneboldt neppe noen protest mat Romerretten eller det verdslige rettsapparat, men de sprengte bmteborgerlighetens snevre tankegang..Bzr hverandres byrder og oppfyll p i denne m i t e Kristi lovs, skriver Paulus.
Denne Kristi lov er igjen en besinnelse p i det han selv sier: cHva dere har gjort mot en av disse mine kristne br#dre, det har dere gjort mot meg.. Spars- milet blir da om kirke og misjon
-
uten i forkludre forholdet mellom det verdslige og indelige regimente-
vil sette inn p i en helt evangelisk holdningti1 avvikeren. Lederen for Kirkens Korshzr i Danmark, pastor Haldor Hald, h a r sagt det slik: .De helliges samfunn er ikke d e heldiges samfunn..
Dct er klart a t kirken i gitte situasjoner kjenner ansvar b%de for P lrolde sarnfrlnnets satnvittighet vPken og for P opptre s o n .moralens vokter.. hlen i en tid lrvor forrPende tendenscr virker alarmerende, forrykkes lett pcrspektivet.
Og i dcn forvirring sorn da oppstir, h a r kar~skje kirken mange steder h a l t til.
hayelighct ti1 P inngP forsvarssamarbeid med ~ d e t pyntelige. i stedet for P operere u t fra evangeliets sentrum, Kristus. Hans vei forcr u t og ned ti1 rnennakene, og i forhold ti1 lrans n l d e stPr vi prinsipielt likt.
Meningen med dette er ikke P opprnuntrc ti1 sosial likegladhet, for den arosiale tilvarclse er i seg selv en lidclsc. M m kirken og ~nisjonen ma, ikke n ~ i n s t i en vanskelig brytningstid, vzre seg bevisst a t man ogsi h a r floe % bringc dcr hvor resosialisering ikkc er inulig.
D e n slygge nfrikm,eren
Doken .Den stygge amerikaneren. som i skj#nnlittcrsr form rar en besk kritikk av byrikrati og "forstand i den amerikanske utenrikstjeneste i Asia, blc ikke bare hcstseller. Det lorlyder a t man p i ansvarlig hold o p p f o r ~ l r e t fraxutidige tjcnestemenn ti1 besinnelse p i bokens innhold. Hensikteu rned romanen var i for.
telle noe viktig a m rlcn psykologiske bakgrunn for a n t i - a m e r i k a n i s n ~ e ~ ~ s paradoks:
.Dess mer vi gir, dess d2rligerc blir vi likt..
I i r er det kornmet en anneu bok, ~ L ' A f r i q u c Nuire a t ma1 parti., son, i vest-europeiske aviser anbefales som lesning av folk som skal arbeide i Afrika.
E t fransk milgasin h a r satt den gvcnt p i listen over de verker redaksjonen mener bor leses av den son, vil prove 3 sette seg i n n i afrikanskc forhald. For- fatteren, professor Ken& Dumont. bygger pP personlige erfaringer og grundige studier av forholrlene i d e fernten nye afrikanske statenc som utgjordc de franske kolonier. Aumeldelsene av boken (som denne orntale bygger pa) kaller den av- slarende. Durnont legger ikke skjul p i .de ubotclige skader eurapcernes koloni- styre gjennoln i r h u n d r e r h a r forarsaket., Inen langt v e m er det a t .fernten presidenter med 150 ministre og tusentall parlaments~nedlemrner fortsetter P ut- nytte sine landsmcnn med d e sarnrne metoder som europeerne h a r v;ert 5 % flinke ti1 2 hrukc ti1 sin egcn fordel.. Korrupsjonen lrar aldri "art storre err" den er i dag, og den lille 'elite. mangler patriotisme. Selvstendigheter~ gjelder fortsatt bare byene, sier de utfattige bandcne sol" 111% tPle tvangsarbeid. sttltrlann og smifunksjonzrers tyranni. I dc tidligerc franske kolonier foregar det i dag en n y k ~ l o n i a l i s e r i n ~ . Frigj@ringen av koloniene m i t t e komme, men forat innbyggerne skal fP fordel av a t d e hvite utbytterc er d r a t t sin vei, m i de snarcst mulig kvitte scg "led dcm sam kopierer europeerne. -De kopierer seg fordervet p i de tidligere europeiske koloxlistels slette eksempler.,
Professoren geuerer seg ikke for 2 ucvne i fleng groteske eksempler pP hrordan den "ye overklasaen utbytter sine egne. Gabon (450000 innbyggcre) h a r et parla- ment med 65 mcdlemmer og hvcrt lnedlern tjener i l@pet av halvannen mined
187
det samme son, en bonde tjeuer i lapet av et langt og slitsomt liv. Ministerfruer . . kjaper dyre villaer i Europa, luksusbiler importeres ti1 bruk for funksjonarene, komiteer reiser rundt
. , "
dvre oe ofte overflddiee reiser. Landenes hovedindustri .-
er administrasjon. Budsjettene bringes i balanse ved fransk hjelp. Afrikanerne er begynt P skaffe seg en kostbar og upraktisk elite av teoretikere. De hygger fremtiden pP hjelp fra utlandet. Hjelp trengs, men det m i sarga for at aver- skuddet - profitten - ikke som far tar veien ti1 de landene som har sendt gayer, sier professoren.
Det er utvilsomt sunt at man av og ti1 blir presentert for et slikt uretusjert bilde, s& sant det ikkc pP naen mite blir oppfattet forkjert - som en appcll ti1 vestlig arroganse og sder-kan-dere-ses-mentalitet.
200 dr etter Zgcdc
La oss et Byeblikk dreie nardover, ti1 Granlands kirke som har sin opprinnelse i Hans Egedes misjonsgjerning for aver 2M) $r side". Egede fomadde i vinne granlendernes tillit og P overfare denne tilliten ti1 den kirke han sto for. Like ti1 nB har det "art et spesielt tillitsforhold mellom granlendeme ag deres kirke
-
et tillitsforhold son, har spilt en stor rolle under hele kolonitiden og under d e store omveltninger sam foregar n i , skriver pastor Mads Lidegaard i en kronikk i det danske ~Kristeligt Dagblads.
Han forteller om vekkelsen som skapte liv og begeistring i menighetene i begyn- nelsen av dette irhundre, men son, n i i 2. og 3. generasjon har mistet noe av sin opprinnelige kraft og om kirkens sterke og solide stilling far 1950 da ny- ardningen kom. Den tok sikte pa omdanne Granland fra et primitivt selfanger- samfunn ti1 et moderne fiskeindustrisamfunn. Kirken ble ikke riktig med i denne omformingen, den hadde vanskelig for P o~nstille seg, og alt i alt mistet kirken autoritet i forhold ti1 de nye fremstomende instiutsjoner. Sarlig inntrykk gjorde det at skolevesenet ble skilt fra kirken og fikk sin egen ledelse. Kirken ble ikke midtpunktet alcne, det ble en spredning av interessene slik det alltid skjer der tcknokratiet slir igjennom. Videre har kirken matt konkurranse fra andre kirke- samfunn og sekter. (Jehavas vitner, adventistene, pinsevemlene og n i ti1 sist den katolske kirke. Sistnevnte forbereder, sividt man kan skjanne, et vel tilrettelagt og dyktig misjonsfremstat.)
Pastor Lidegaard tar for seg den kritikken som er reist mot kirken p i Granland.
Det er blitt klaget over kulturell svikt, manglende moralsk autoritet og manglende opplysningsvirksomhet n i r det gjelder andre kirkesamfunn og sekter. I noen grad innrammer pastoren at ikke alt er som det skal, men likevel ville det vare forkjert denom man fikk det inntrykk at alt er opplasning og tilbakegang, skriver ha". Kirken har fremdeles en stor plass i granlendemes bevissthet, og den er +en for alle, uansett hvordan de ytre kPr matte ha artet seg. Pastoren nevner spaielt .utkantmennesket.. og undentreker kirkens omsorg for shavnepiger og drukkenbolte og hva ellers fromme mennesker ved a t n a m e af slemt.. NPr det gjelder bebreidelsen mot kirken for den slunkne vanekristendom., skriver pastoren:
~ D e t er ingcn tvil om at Granland i dag trenger det man kunne kalle en god gammeldags vekkelse, bade kirkelig og folkelig - det g2r jo ofte h i n d i h i n d - en vekkelse som vel alene kunne fi skred i hele den menneskelige ut- vikling og vekke opp av dvale. Men den dags kan man ikke kommandere rned
-
det er som med sterke dype falelser
-
kjierlighet, glede: Hvis man jager etter dem, smutter de. De komlner n i r Virherre selv vil - nar jorden er svanger av gr#de ag seden legges i-
nar folkesjelen er beredt for noe nytt, og en sier det forlasende ord son, lukker opp for slusene. Men det er blott ikke noe man kan rnesse frem - det ma son, nleget annet ventes i naturens orden..Nordisk Missionstidsskrift - ny redakrjon, ubrult lirrje
Fra og med nr. 1, 1963 redigeres det 74 ar gamle Nordisk Missionstidsskrift av amanuensis Johannes Aagaard i samarbeid med generalsekxetzr, pastor Erik W.
Nielsen, genera1sekrrt;er Erik Petersen og sekretzr, pastor Arne Thomsen. Den nye redaksjonen har gitt det gamle tidsskrift et noe endret utstyr, men noe linjebrudd mellom den forrige og navzrende redahjsjon er det ikke. Amanuensis Aagaard surnrnerer i en innledende artikkel opp tidsskriftets historie, og om de siste i n utvikling skriver ha":
.Idet pastor C. Rendtorff n i trer tilbake som redaktgr, er det god grunn ti1 i f0ye noen kommentarer ti1 den rekke av tidsskrifter som hermed er endt.
Rendtorff harer med ti1 en generasjon av brobyggere. I l#pet av de 12 i r som er gdtt siden NMT ble overtatt av Rendtodf, e r det skjedd en nesten otrolig utvikling. Biskop Axel Malmstr0m (redakt#r 1941-1951) var ingenlunde uten forbindelse med denne utvikling
-
allerede i hans rekke kan man rnerke de farste utslag d e a v . Men det e r under Rendtorff deune utvikling kom ti1 full utfoldelse.Det er blitt bygget bro mellom gammelt og nytt, slik at skarpe hmd er unngitt, men sarntidig slik at det nye er kommet klart frem. Vi er ingenlunde kommet ti1 veis ende enni, men vi begynner i kunne se malet..
Amanuensis Aagaard nevnter Rendtorfh brobyggerarbeide bade n i r det gjelder .menigheten. og menighetene, forholdet mellom selskapene og forholdet mellom den ekumeniske bevegelse og misjonsbevegelsen. Redakt$ren skriver: .Lenge f0r New Delhi integreringen var Rendtorff p i denne enhetslinje. Og han har med- virket vesentlig ti1 denne gledelige kjensgjeming at vi ikke hos oss
-
i motsetning ti1 situasjonen i Sverige og Norge - har skullet gjennom pinaktige stridigheter i denne farbindelse., Aagaard tillegger ogsi Rendtorff en god del av m e n for at Dansk Missionsrad i dag st%r som et virkelig fellesskap mellom selskapene. N i r Dansk Missionsrad overtar utgivelsen av Nordisk hfissionstidsskrift fra og med nr. 1, I963 er det noe symbolsk ved det, skriver redakteren, som ti1 sist ogsa nevner sin forgjengen brobyggerarbeid rnellom teologien og misjonsvitenskapen.Han avslutter artikkelen slik:
~Misjonsvitenskapens to store farer er disse: enten at man lager teologi p i praksis og altsi hlott herliggjgr det bestaende
-
eller at man lager teologi uten relasjon ti1 praksis a g blott taler i tunger. Som bibelteolog har Rendtorff alltid13-NorskTidsskriff for Misjon.- 111.
visst a t siste instans i debatten aldri var status quo og de sfaktiske forhold., men skriften alene..
Med sitt Mnte hefte i den nye rekken har redaksjonen gjort en frisk og spen- nende opptakt. Gustaf Wingren dr#fter inngaende kirkens diakoni i forhold ti1 det moderne samfunns sosiale omsorg, Knut Ochner og Konrad Thomas skriver om sendelse
-
over henholdsvis geagrafiske og sosiale grenser, pastor P. Wandall forteller om enhetskirken i SBr-India og Gunnar Weman om det nordiske misjons- studieprosjektet. Videre inneholder tidsskriftet bokanmeldelser, hokorientering og nyhetsnotiser. Bade dette hefte og listen over kommende artikler viser at redak- sjonen kjenner en forpliktelse overfor ordet .nordisk. i navnet. Pa den annen side kan redaksjonen gjerne la det danske hum@ret skinnc gjennorn. Skriveferdige dansker kan n% en gang dette % si viktige ting med et glimt i Byekroken.Nytt fro Egede Institufiet
Repxsentantskapsm@te i Egede Instituttet ble holdt 27. mai i Instituttets lokaler.
Theraesgt. 51 B, Oslo. M@tet ble ledet av fomannen i representantskapet, biskop dr. Johs. Smemo. Anmelding og regnskap for 1962 samt budsjettforslag for arene I963 og 1964 ble fremlagt og godkjent. Ti1 nytt medlem av styret ble valgt rektor Nils Engelsen og ti1 varamenn: oversaster Edith Lochert, journalist Harald Stenc Dehlin a g res. kap. dr. JBrgen Ruud.
