V I N D U E T
ved
O D D K V A A I . P E D E I < S E N
E r dct tyskerc, alrlcrik;tnelr, svenskel. og - lor den snks skyld - nordmcntr sum i altlor stor r ~ t r t r e h ~ i n g b w t e t t ~ ~ n c r h r a n m m rkal tcnkc, 1x0 og praktirere i d e alrikansLe kirkcue? Uelilrirer de nR-iktnsk bibkopcr, plester og nvl-ige kirkc- lederc seg i en lvnlrgstrpgc - og: .Arfiorter dc scg med tilstn~rrlrn av Ir$t f o r 4 miste en lr5lrlt t i l t r c o ~ t pkonolr~irk lljelp fr;, L u > o p a og Anrerika? Tviuges nfri- kanske kirkclcdere deivcd ion i c n ~ l c ~ o o l o l i r e r c ~ t d e oporluili,inc?
I g l e d c i ~ ovcr cle rnangc porilivc OK it~sl,iicren<le inlom,nsjunel. fra den tredje all-alrikatrshe, lutl~erske kirkekanfcranset~ i Addis Ahclia, bor man ikke glemntc a t ittlordrcnde s p ~ r r m 4 1 a r ovennexlrte art lhlc rcist i ct foredrag undcr konic- ransclrs Rpningsllrptc a v birknp Josiah Kihiirr f m Uukolia, Tanzania.
llplgc dct noe knappc lcIcrntct fra Dct Lutlletskc Vclrlcnsforl,und ptcsse- l j o ~ c s t c , xndvntlc biskopen de alriknnske dclegerlc lned 2 si at s2 lenge deres kirkcr \;dr ;tr.heogig - (,kononlisk og p4 alrtren mdtc - a\, vcstens kirkcr, kunnc cle ikke opplrR rrcll 4odelig frihetm, Riskop Kihira gikk ogs2 srcikt itlo lor 4 ljerne fran>ncd-prcgct \eel ile afrikanskc ki~.kene ug for % gjnre dcm inel. stcclcgnc. Dcn- ne I I ~ S C S J " I , nlearle ilitn, m4ltc f5 virkningcr bdde p2 kil-kcbygg, liturgi o g gucls- tjeacstcEul~,~cr.
I>isse synrponktene er ingcnlunde nye. ICaoskjc kan man ri a t hiskop Kibira's rariasjot~er ovel. det hjeotc tenla i k l e engang var a:rrlig originale. \fen det lor- Itintlrcr ikke ill dc rcprescnterer cn alvol-lig tlllurdring ti1 vnlclrs kirker ogtoisjoncl..
Vir/$sot~c d l e r nvzl>tdtert I t i r k
= E n l c v r i ~ d e k i r k i et samluno utrdcr imrtig forrandlingr r.ar Addir Abeba- konfcranscns itovedte~na. I erkjennelsc nv ,.\lrikas n).c ln,errl;lg, r a r rlet konfe- ranscns m4l ,PI lrjclpe kirkene ti1 en bedrc forrtaelse av seg s e h , silt ansrar og sine mulighctcr.
KilBctr - ikkc bare i Afrik;,, men ogsS i .\si;r, e l pli g ~ u n n a\, o ~ t ~ v ~ l t n i t ~ g e t ~ ~ i dens oir,givdrel-, lhlitl stilt u>crfor en rekl<c va>rskelige spprsln5l og p~oblerner.
IGinskje knn m a n ~1111)hkc tlissc spOrs11)4I slik:
I'il kirken i Aria og Aflika f4 iribet, lorn ug inolighet ti1 R vittle I orcl ug hand- ling om rlcn k o ~ \ l c s t r d e og oppstandtre I<ristor? Vil dcn 1~1lng.4 2 bli hco\.ist ti1 en ghettu~tili~xrelse? Vii dco lh vrkrt-\.ilk3r ug moligbct lil :I Pvr innIlgtclsc, ikkc vecl ~ x ~ l i t i s k r m a n 9 r r e cllcl. v r d prcssegruppcr, ikke vcd makt, taen red Guds k1-all ti1 ct ij:.nearde livi \ T i 1 tnnn krllrl~c f u ~ v e o t e sai~rfulrn der menncskcr trygt
ka11 ferdes p i kirkevei, dcr nlennesker kan kalnme ti1 tro og forbli i tmen, uten S frykte kriatenficndtlig terror?
Og videre: Vil kirken fi anledning ti1 i bli tjenende i alle livets forhold, eller vil mall avskjzre de;a n~uligheter ti1 i ytre seg pa andre tuiter enn de son, finner
roll1 i selrc kirkehuset: sakraauentenes forvaltning og ordcts forkynnelse? Med andre ord: \'il kirkcn i Asia og Afrika bli mgtt av mennesker og n a k t e r solll lar kirken tale, Inen lanltller den p i hendcr og fatter? F i r vi i Asia og Afrika styre- inakter sotu bare kau tolerere een amputert, og derfor i viktige henseender uvirk- sorn kirke?
Neppe noen ril driste seg ti1 i bcrvarc disse spOl~rniI i dagens, ofte brogede situasjon. Vilkirene f a r den kristne k i r k og dens misjon er i dag s r z r t "like.
Endel afrikanskc regjeringer henstiller ti1 d e utenlandske misjoner om i pke deres innsats, ikke minst nPr det gjeldcr helse- og skolestell.
Velvilligc ledere sam i gyeblikket trenger kristen innsats via misjanene, gir oss iinidlertid ncppc noe fullste~ldig bilde av kirkens reelle stilling og styrke. Endel av lederne sitter pa vaklende taburetter. Og n a r det gjelder nmtc generarjon av lederc vet ui at d e godt kan tenke scg i folsake andre modeller for oppbyggingen av sitt land en" den nlodell d e kristne ~nisjoner erentuelt h a r holdt frem.
Endel av det komrnende ledenjikt har fatt sin utdannelse ved universiteter og hayskoler i China, Sovjet og @st-Europn. Oppholdet der h a r kanskje ikke gjort dem ti1 overbeviste kommunister. Men inntrykkene og' el-faringene fra kommunist-landene er de encste de h a r 2 bygge pa. O g b i d e i China og 0st.E"- ropa er deres skepsis Inat ~vestcns in~perialisnle i alle dens fasangera blitt skjerpet.
Imidlertid er heller ikke de studenter som opphalder seg i vestlige univeni- tetsniiljPer S betlakte sonl uforbeholdne synlpatisprer overfor vestens ideer og styre-idealcr. Det foregar en betydelig eksport ti1 Asia og Afrika av det sekulari.
serte Europas ikke-kristne tanker og anskuelser. Og mange afro-asiater kolnmer hjem riled en skepsis overfor kirkc og nlisjon som i d e n~illste er blitt stilnulert under oppholdet ued europeiske lareanstalter. ILristen tro og livsforrn fortoner seg langtfra sonl den enestc utrei ti1 i bli med i en moderne livssammenheng. Andre utveier kan virke re1 s i lbesnerende.
Hvordan skal kirken i en slik samlnenheng f i proklamert ag demonstrert a t den er nee mer enn et pmdukt av afre~nmedinnflytelse.) Sikkert er det riktig a t sevangeliet vil ":ere et frelnrnedelement i en hvcr kultur.. hlen dclmcd er det vel ikke ment a t den m i t e soln evangeliet forkylines p i , og det hus det for- kynnes i, skal frerntrc sorn fremmed-elementer? Kan det ikke tenkes a t man, ved S holde fast p i en rekke m i ~ l d r e betydningsfulle fl-emmed-elen~enter stiller seg i veien for det egentlige og virkelig revolurjoncrende sfremmed.element.?
En sflnltet fglelse nu tilhgrighet?
Biskop Kibira's foredrag p i den all-afrikanske luthcnke kirke-konferansen i Addis Abeba, burde kunne stirnulere ti1 ytterligere gjennomtenkning av d e spgn-
m2l som hlir stadig mer pitrengende: I hvilken grad er de kristne misjoner
-
bevisst eller uberisst - lnedvirkende ti1 3 forme de kristne menighcter i Asia og Afrika slik at de - i det minste for de utcnfarst5ende
-
kan fortone seg som .ghettoera?Eller for 2 stille spPrsm2let mer positivt: I hvilken grad er misjonene med- virkcnde ti1 i danne menigheter av lnennesker som ved siden av B mene det al- vorlig med sin tra, ags5 viser vilje ti1 B eugasjere scg n2r det gjelder formingen av nasjonens Eremtid? I hvilken grad cr misjonene medvirkende n2r det gjelder
a
fremme en sun" nasjonal-fplelsc og selvbevissthet? I hvilken grad stimulerer misjonene hos de kristne i Asia og Afrika en holdning, s5 klart uavhengig og selv.stendig, at en beskyldning mot dcm, f.eks. fra kornmunistisk hold, om at de skulie vare .lakeier for europeisk og amerikansk imperialisme. uten videre ville bli ansett som meningslps i dews omgivelser? I hvilken grad stimulerer misjonene de kristne tii selv 3 finne u t hvordan de best kan bli tjenere i og for den kirke som er etablert i deres land?
I alle disse spprsmPl er det vel av vesentlig betydning om misjonene er villige ti1 innrgmme at de aunge kirkels. medlemmer og ledere ikke fprst og fremst er farpliktet ti1 i vise hensyn overfor sine utenlandske forbindelser
-
det vzre seg kirker eller misjonsselskaper?Den kl-istne fplelse av dobbel tilhprighet - si verden, men ikke av verden,
-
kan i mange situasjoner v s r e vanskelig nak 2 redegjare for. ACg ikke misjonene derfor vzre varsomme med B bringe inn krav som yttcrligere kan virke ti1 en spaltning n%r det gjelder f@lelsen av tilhgrighet, f. eks. ved i Forvente at de kristne i misjonens virkeomrider skal opptre lner solidarisk med europeiske kristengrupper enn med kristengrupper - og andre grupperinger - som de finner det naturlig 5 samarbeide lned i sitt eget land?
Ngr det gjelder statlig utviklingspolitikk taler man om bi- og multilateral hjelp.
Mange eksperter fremhever den rnultilaterale hjelp som den inmt anbefalelsm- verdige b1.a. fordi den kanaliseres gjennam en organisasjon der de fattige lands stemmer er likeverdige med de rikes. Dessuten hindrer Inan ved en multilateral hjelp a t dct oppstar en usunu binding mellom giver og mottager. Disse syns- punkter kan selvfplgelig ikkc "ten videre overfpres ti1 den kirkelige plan. Men er- faringene kan kanskje kamme ti1 g fortelle oss endel am de rent psykologiske faktorer sam i dette stykke gj@r seg gjeldende.
Bilaterale forbindelser er sikkert nok mest effektive pfi kart sikt. Men for den kristne tnisjon er det ja ikke fprst og fremst spalsm5l om effektivitet
-
ihvert- fall ikke for en hver pris. Og prisen vil vel hli for hay om man unadig skulle kornme ti1 i krenke den falelse av sunn menneskeverdighet som tidligere misjo- nzrgenerasjoner har hidratt ti1 5 bygge opp blant mennesker i Asia og Afrika?Spe,zrzing og toleranse i u-land
.net er lettcre 2 gi enn i mattam. Denne enkle sannhet kom ogs5 ti1 uttrykk under den nordiske konferansen om ~Toleranse og spenning i utviklingslandenen
245
sorn Kirkeakadeliiiet Eredriksbolg arrangerte med assistanse av Den norske Na- sjonalkommisjon for UNESCO p% Lysebu i Oslo nylig.
Tre klare slutninger ble trukket i samtaler og gnlppebehandling av foredragene:
Utviklingshjelp kau aldri "are idcologisk ngytral.
Det er behov lor en bedre skolering av dem som skal u t som u.landshjelpere og eksperter
-
ogsi tned sikte paP
utvide den kulturelle og menneskelige erkjen.nelsc.
Dct cr Onskelig 2 arrangere flere konferanser av denne type, bade i d e vestlige land sonl yter hjelp og, ikke minst, lokalt i de land og omrader som tar imot.
Vel 50 ekperter fra den tekniske og gkonomiske u-hjelp, fra kirke og misjon var ti1 stede under konfer;lnsen sorn gikk over tre dager. De to fomdragsholdcre soln klarcst undcntreket behoret for en ny gjennomtenkning av forholdet mellom giver og mattager, var Mrs. Rena Knrela-Yrtnrt fra Sierra Lcone og Indias am- bassadpr ti1 Norge, Apa B. Porzt. Ogsa den kjente sr,enrke misjonsfonkeren biskop og professor dr. nengt Sti,zdh/er fremhevet at dct faktum at vcsten kan yte hjelp, ikke er cn fortjeneste sam berettiger ti1 stalthet og hovmod, men snarere er et nnsvar som skulle gjol-e ydmyk, Amanuensis Jahannes Angnnr-d, Aarhus, og fonk- ningsleder Johan Gnltung, Oslo, som behandlet den tekniske assistanse fra hvert sitt utgangspunkt, konl ti1 satnrne konklusjon: Utviklingshjelpen kan aldri bli ideologisk n@ytral. Den farutsettcr nc~nlig alltid et mete mellom mennesker ng den sikter p i % omskapc, fo~vandlc og eventuelt forbedre de bestiende forhold.
Stortingsrnann Finn Aloe svarte et klart < n e b pa konfemnscns innlcdende spgls- m%l: eHar d e rike nasjaner mgtt utfordringen fra de fattige.? Han undentreket at d e vestlige land m i Yare forberedt p?t betydelige offer om hjelpen skal f % en form og et onlfang sam virkelig betyr noe.
Konfeansells leder, lektor Svein Horrssen.Bnser, opplyste umiddelbart etter.
at drOftingene var over, at Kirkeakademiet vil arbeide videre med det materiale sorn hle lagt frem under samlingen pa Lysebu, ikke minst med sikte pa den kon- feranse som Kirkenes Verdensr2d skal ha i Gencve neste i r ag soln skal stille sppnmalet: .Hva er kirkens funksjon og tjeneste i cn verden som stadig for.
andres?.
.Uluiklingens d e c e s n i u m ~
. .
.?Etter initiativ fra plesident John F. Kernzedy crklarte FN's hovedfonamling 60-%rene som cntviklingens decetmium.. Men nh, midtveis i dette ti-ir, kon- staterer den internasjonalt kjente svenske sosialgkonamen og samfunnsforskeren, profmsor Gunnar Myrdal, at de i utviklingslandene bare sividt er kammet i gang med en utvikling. Hans fremstilling (i boken .V%r tmede verden., Pax forlag) er unektelig en vekker for aoverklasselandene. i det rike vesten.
Professor Myrdal innleder mcd en sammenligning mellom negrenes emansipa- sjon i Amerika og kaloni-folkenes frigjOring fla sine fremmede herrer. Da neger- slaveriet ble opphevet i U.S.A., ble det gitt vidlaftige erklaringer og u t t v k t store forhapninger. Men etter noen farvirrende %r med reformbestrebelser, ble
disse forspkene l!elt eller dclvis gilt opp. I de GO 4rene sonr fulgte, forble negralcs stilling sa godt soln ocndret. Bare i d e siste 20 firrnc h a r inan litt cttcr litt kor~rlet se en utvikliog soln gir m e r realitet ti1 de lorltapninger, erkl;rringcr og I,csliltllinger sol11 "11 gang llntltlc e u e ~ l u l g t borgerkrigcn.
Uet solti skjeddc Imen millioocr ocgre i et hvitt land, knn na, i oendclig mye hpyerc gmcl, i-alrllnc de mange hondrc lnlilliolrer fargede i de nylig selvstendig- gjorte koloniene. Barc a t der skjer det - lor d e l fp,slc i cn langt storre skala o g for det andre i cn langt nler spcnt politisk rerdenssitoasjon.
Eltcr tiocn rrflcksjot!er orel- dcn kololriale frigjg~~itlxaproaeslen, so111 h a n kaller set joldskrctl over ~ c r t l e n z , og dc historiskc kreIteoc lhak prorcssen, gir hlyrdlal en gcnerell karakterislikk a v dc nye statcnes sitoasjon:
I l r n sum fitktirk er skjctld dc sislc Xrcllc er at den k i n p u l n m e rtt~iklillgcn i dc Ilcstc av d c land sum o ~ e r h o d e t hnr konnct opprisc lroclr utvikling, cr ytterligere brcmset, og at stngnasjon eller runt r ~ t tilbakcg;kng. hetsker i atrdre land. Og dette mens hfide pmduksjoo og f o r l ~ n ~ k i ile \eslligc l a n d a l e - mcd fa unn- tagelscr - cr stegct meget tort. En Iaktor som Iorverrcr situasjone~l cr befolk- ningstilvekstco.
I'olitisk srtt e r del stor ipcnning og t~sikkcrhct i de flestc av sutviklingslandene..
@yelrsynlig g4r rltvik1ingc.n n~ntrge steder i I-etning av et autoritxrt ledersjikt, oIte ined st(rltc h a lharet,. I de flcste rctldcmtriklcdc lsrrtl - for ikke 4 si allc - cr det i ~ m u l i g 4 forutsi hrilkct rcgimc dcl ril vzrc on> ti eller bare fen^ 2r.
hlyi-dnl beklagcr sccrkt at d e n halde krigen. i mange tilfelle liar forvrengt m3liettingen Inr o-l;tndsforskningcn. Virlct-c l ~ o l d e r hnn oppgjgr lncd h r a han kirllcr sdil~lori~:~tiske eufemismerz og som hnn mencr b4de Iorskcrc og politikere llar cn a l l f u r stor hang ti1 .? bruke. 1 rlc rike lanrlenc lladdr nlalr cn fplelae av a t -underut\-ikletz ikkc v a r co ~ilstrckkelig hollig karakteristikk av de meget lattige Innrlrncs sitilasjo81. Utrrykket -rit\il\litrgsl;tndz ],asher irnidlertid darlig, for det
~ i l h c l i g ~ i k t i g c i dcrcs sitttasjun, og dct s u ~ n sokes ollrykt, el. jo apenbart ikke a t det lbetinner seg i utrikling, men a t landet er o o d e r u t ~ i k l e t , at det h a r bchov for otoikling, a t det bordc otvikles a g at d r t i visse tilfclle cr i gang med 2 planlcggc sill utvikling. Ogs.? p4 ct annct omr3dc krcver hlyrdal en storre iredcr- ligllet o g klnrhet i tenninologien. Ilitn viser ti1 den =systcointisL fonirring.
<let ridel, alutlen a! 1 0 ~ 4 r e n e lrnr art incd lrensyn ti1 ordctic ahjelp. o g .bistnntl..
I forholdct ti1 u-landcnc lbctyr -11jclp. alt tra garer med fri disposisjonsrctl ti1 kortsiktige kretlitrer, dct sirte ofte lned lloy reole og dcrtil bundct ti1 innkjap Ir:, besremtc i;~nrl - elldog ira b e s t e ~ ~ l l e firlnn.
Uet cr, hevrlcr hiyrdal, cn -slags v e r d c n s o m s p e ~ r ~ , c t ~ d e sa~nrncnsrcrgelsc f o r 4 llolde dennc begrepsforvirri#1gc11 vcd like. De rikc landene vil selrfglgelig a t deres hjelp ak;d synes s.? star son) tuulig. Og det cr alltid lett 2 st4 fl-em s o m vclgjorcr n3r dct ikkc kostcr noe s;crlig cllcr n4r det ti1 o g med kan mzre god Iorret!~ing. L)e Iattige lnndene llnr pB sin sidc s3 stort behor' for kapitnl utcnfra
og i s2 hPy grad tvunget ti1 2 tenke p i den umiddelbare fremtid, a t dc ikke fin- ner det lalinsotnt B karnmc med innvendingcr. Det e r gmnnen ti1 a t det ikke er noen statisti!& son^ er s% totalt rerdilps soxn statistikken over .hjelpen. ti1 d e underutriklcde land,.
Ti1 slutt fremholdcr Afyrdal a t viktigere enn gaver og Ian, er en endret han- delspolitisk holdning ti1 u-landene. Verdens -overklasse-land* m2 ta opp sin im- port-politikk ti1 ny vurdering. Og hiyrdal anhefaler en slags sdobbelt-moral. for d e sr'akm skyld: A f r i g j c e importm fra underutviklede land fra alle slags hinder, tnen sarntidig innsc a t d e undenttviklede landenc trenger 2 kunne beskytte sin egen spi~.eude industri.
A'orsk r2lisjoaslekrikorz
Det er ~ u n n ti1 h i k e n r t l glede det faktum at rnan for f p n t e gang i Norge h a r fatt en sarnlet fren~slilling av norrk misjonsinnsats. F g n t e bind av verket son%
i alt blir p % 11-e bind, forell p i ettersonlmeren og fikk en poritiv mottagelse i pressen. Ssrlig grrlnn cr det ti1 % glede seg over a t rjerket er blitt ti1 12% ekumenisk basis. T'idei-e er det gledelig a t man 3% brcdt soln n>ulig h a r svkt 2 orientere o m nolsk nlisjon sett i en stdrre sammenheng, f. cks, i dens relasjoncr ti1 den eku.
meniske bevegclse og ti1 d e konfesjonelle verdensorgal~isasjoner. Ogs$ hoved- trekkene i nycre internasjonal misjonstenkning vil bli presentert. I redaksjonen sitter biskop d r , theol. Fridtjov Birkeli, r e d a k t k Martin Ski, forlagssjefene Halvor Hjertuik og Johan B. Stmurne, misjonsprcst Johanna Gnusdnl, redaksjonssekre- tzrene Alfred K. Dnhl og Gunnar Rddnhi og h e r Alnfinn Nordba. Utgirerne har helt sicLen starten h a t t e t utbytterikt sarnarbcid lned Egede Instituttet og dets leder, professor dr. 0. G. Myklebztst soln h a r lbidratt med cn rekke s t a n e samleartikler og som ogs2 var ti1 stede d a boken blc presentert for prmse og kringkasting.
