VINDUET
vcd
ODD KVAAL PEDERSEN
en gammcl By fuld af Nyt; snxvcr og kraker, l11~rkog pietistisk, men frisk og smilcndc mot det blaa Hal' med stolte Skibe og brave Spmxnd_,
P;\ havncn HI. Clerc ShUCf, noell sku lie p;\ langfarl, andre val' lastet med fisk og andre "arer til havncnc "cd Nord- cller ~sle~jpcn.Man val' i stadig konlakl med del store Ulland. llycn Icvcle.
Og 1);\ land gikk det -!logic faa, som Ixngtcde ud . . ,.
Slik Legner professor John Nome med Alexander Kiellands hjcl» del miljl}
Del Norske Misjonssclskap hie til i den 8. august 1842. Av de depUlcrte Iii den
f~I"lHC store misjonssamling i Norge val' det neppc mange _som val' i stand til
;\ gjprc seg klare rorestillinger om bCI)'dningen av del verk de n:'l. sku lie selle i gang i den norske kirkc-, kommcnlcrcr Nome (i det store yerket am NMS, utgitt ved lOO-:hsjuhilcet), .Beslutningcn am ~ danne det nyc selskap val' et tillak som ble gjort i Iro. . Engstende tanker kunne nok gi gjennom mange av de from me mcnns sinn: Dc val' jo egellllig si fi - og s:\ fattige p~ gods og gull de fleste av demo Oercs \'iten var gjennomg:'tende ikke star, deres horisont var begrenset, og fremtidcn kjcntc de ikke.. Men Hen'ens fOljellelser kjellle de: flail skulle vxre med sine aile daRer inntil verdens code. Og han hadde befale Gl ut i all verden! Derfor gikk de ni tqjstig fra hverandrc cHer :\ ha .afsunget en Psahne. og den geistlige dirigent hadde talt .noglc hjertelige ACskcd$Ord ••.
Hvilke krefter eller retninger som stcrkest bidrog til :'t vekke misjonsinleressen i Norge og:'t kanaliscre denne .interesse. i retning av et bredkirkelig misjonsselskap.
hal' det vxn adskillig disputt om. 1 aile faU m:\ det v<ere riktig :\ si at Oct Norske Misjollsselskap ble det f~rste store og tydelige uttrykk for sameksistcns mellOIll rctllingel' i Dcn norske kirke - retninger sam tidligere haddest~tttCllllllclig steilt mot In'erandre; den cne og tradisjoncll ovcrlcgne had de endog tydd lil maktbruk overfor den annen og underlcgne.
Dennef~rstcsameksistens er blitt retningsgivcndc for Oct Norskc Misjonsselskap.
Ogs1 den omfattcnde markering av 125·:'trsjubilect $Om det i :\r er lagt opp til, vii visc at selskapcl frcmdeles er en bred, kirkelig bcvegelse, rommclig i periferien og fast i sentnlm, det viI si: :\pen mot den store \'crdens lltfordringer og problemer, men fast forankrct i Den hellige skrift og den lutherske kirkes bekjennclsc.
46
Ornvelhlillg og utfordring
Siden Det Norske Misjonsselskap i 1942 markene silt IOO·~rsjubile\lm,har
\'erden opplevd omveltninger sam fullstendig har endrct v~rt .verdensbiJdeo, og sclv mcget n~ktemebetraktere bruker i midlen av 80-~rencdramaliske belegnclser nh de taler om den situasjon og ulfordring vi st~roverfor: virkningene av koloni·
syslemets sammenbrudd, det sladig dypere svclget mellom rike og fattigc nasjoner, den voldsommc befolkningseksplosjonen og jordens manglcnde evne lil ~gi jordens raskt ¢kende befolkning mat. Oppga\'ene virker ullluligc og ul~scligc,men de har ogs1l. en annen usympatisk karakter: De er uavviselige.
j\olcnlleskelig sell, og aile synbare forhold taU i belraktning, er ogs;\ den kristlle kirkc 1':\ vikende front i v!lr verdell. Del er en ubehagelig kjellsgjerning :\ komme trekkcnde med i Cl misjonens jubileums:\r. men det er ll~dvendig.
For del f{Srsle virker befolkningslilvekslcn i kristendommens disfav~r. For det allllet: De storc verdensreligioner arter seg som levellde religioner, de viser en
st~rre bevegelighcl enn nocnsinne og p1l. forskjellige m1l.1er forspker deres aktive virkegrener ~ komme det moderne menneske i m{Stc. N'eppe kan man i dag lale am noen markant fremgang for marxistisk ideologi i den fattigc del av verden, men allerede er dCl jo el faklllm at to femtcdclCT av jordens befolkning cr under kommunistisk illnflYlelse eHer hcrrcd{Smme. For del lrcdje er del noks:\ :\penbart at den krislne kirkes innfl)'telse i v:\r dcl av verden - ilwel"tfall i del )'tre - cr 1':\ retur. Selv am vht kuhur- og samflinnsmpllSter p1l. avgjprende punkler er positivI beslcmt av kristen Ira og tanke. blir kirkenc i det stol-e og hcle betraklct som minoritetsgrllpper. (Og inllcllfor kirkene er det jo 1':\ langt n,Cr aile som cr scg bcvisst ansvarCl for at kil'kcnc skat virkc misjoncrcndc.)
Dissc )'tre bcgivenhctcr, men ikke alcnc dissc, hal' medfprt en ny gjcnnolll- tenkning av den krislnc misjons motivcr, framgangsm1\.tcr og m1\.1. En slik n)' gjcnnol1ltenklling val' beg)'nt Icnge f{Sr vcrdcnskrigen, men den er blitt sladig mer p1l.1rcngcnde aktucll i euel"krigsftrcne. Dc }'trc onwcltningcl" hal' vist at vi st1l.r vcd Ct \'cndepllnkt i hislOriell. Den cpokc sam ble innlcdel med keiser Konstantins s)'ntcse av kirke og stal, kirke og folk, kirkc og samfunn er slutL Hva sam forener ass i dagens verdcn sam sladig blir .mindre_, er ikkc noen felles religiJ1s Ira, heller ikke noen felles politisk idcologi. men bcstemte ~nskcrog en bestcmt angst innrettet p:\ det dcnnesidige.
En kommentalor i New Siaiesman treffer dct vescntlige nl\:r han i n)'1l1l.r-s- nummcret shivcr al .desillusjon cr karakleristisk (or den inlellekluelle holdning i de avanscrle illdllstrisamrunn_. Trcdve:\renes .Iidenskaplig troendc_ vil"kcr i dag patcliske. nestcn latlerJige.• Ved lIniversilclene, cnlen det er i Amerika, Storbri·
lannia cllcr Sovjel-Unionen, cr studentenc a-poliliskc, a-reJigi{Ssc og de hal" bare h1l.n til overs for s)'slemene_. Dc arbeider for Odam eller Fredskorps - beund- ringsverdigc inslilllsjoner som imidlcrtid utpregcr seg vcd mangel p:\ ideologi.
Forsftvidt el' tiden moden for p:\standcn om at .Cud er djjd_ og for oppfor·
dringcn: .Dc gode gjcrningcr skal rcddc verden_ . . .
Dissc situasjoner hal' (~rt til forskjcllige reaksjoner. Utvilsomt er del i dag en
sterk tendens Iii dcfaitisme i de krislne kirker og misjoner: Man fOl'skanser seg og blir som en slags kristelige ",hlliebocre_ i ltlssml1rkc og innbih trygghcl. V1ht vcmcde miljl1 det er s1'l fast en borg.
En annen rcaksjon er den aktivistiske, den febrile korstogsmentalitetell som ogs1\ kan bli en fonn for Clukt. Misjonelle burde imidlertid ha sX'r1ige forutset·
ninger for ;\ skape et virkclig altemativ til gheltoismens hang til det stasjona:re 1'1\ den cnc siden og .korstogelles_ ulvilsomt vel mente, men lil tider temmelig Il\'irvelvindaktigc rcligi~sitet p;\ den annen.
I ;\renes Ip» hal' misjol1a:-rer g1\tt lit og blin (OI-poster for en kirke i bevegelse.
Del fremmede ikke·kristne miljl1et virker som en lItfordring og Illan inntok det med en holdning som 1'1'1 sin beste kunile karakterisercs med orl! som mptc, dialog, identifikasjon, omsorg og i aile ling - medlcvenhet mer elln mcdlidenhet.
V~r misjollssituasjon i 1967 er ikke bare - ikke cngang fpnt og fl'emst - pregcl av utfordringen fra villnis, pdemark og .primitive egne-. Og i Arene som kommer m1'l slagordet .lengre ut_ brut'S med .lengre inn_ til de lravle b),sentrd.
Det gjelder aHeretle s!l. ()'delig i ,,",slens storbyer, men ogs1\ i sladig hp)"ere grad i Afrika. Det misjonsromantiske bilde av misjomrren fremstilte ham 1'A en$Om vandring over vide vidder eller modernisert: i lraust landrover som kunne fOl"Sere U\'cisomme strl1k. Vii man imidlcnid \'rcre realist, m1\ Illall innrpnllne at frem- tidens store utfordring ligger i byer og tellbygde strpk. I bilkp p1\ asfaltvei kommer man til de steder hvor menneskenes barn bor, og hvor stadig Clerc av dem kommer til 1\ bo i 1'Irene som kommer.
Folkeflytting og urbanisering vii skape helt !lye menneskeligc sam1Uenhenger.
Det er all gnlnn til ft tro at de vii virkc like fremmede pft mange av kil"kens Colk sam de gamic .hedcnske_ miljpcr. Oct er ogsft grunn til ft tro at de pft mange vii virke like - eller mer- skremmende cnn landsbymilWene. (I virkcligheten har jo meget av omtalen nftr det gjelder _misjonsmarkencs. menncsker og miljf~r
v;en altfor anspcnt.)
Misjoll og seklltariserillg
Menncskene i den nye mlsJonssituasjonen \'il, $Om tidligere ant)"det, \';ere preget av en d)'pt~endcsekulariseringsproscss $Om de kristne misjoner mer cHer mindre he\'iSSl har deltatl i og til dels fremskyndel. Meget av misjonsforkynnelsen, s<erlig i de protcstantiske misjoner, har virkct til 1'- myndiggjpre mennesket i forholdet til maktene. Man kan glcde scg over det eller beklage det, men tikcfulll er det et Caktum at ogs1'- Afrikas og Asias mennesker i ~kende grad er ea mel!
oss vestens mennesker i ~nsker og angst innrettet p1\ det dennesidige.
I sin bok -Honest Religion for Secular Man. peker bisko1' Lesslie Newbigin pft misjonens rollc i seklilariseringsprosesscn, srcrlig i India.
Da britene begynte oppbyggingen av sill imperium, hadde de til hcnsikt
a
hoi de intakt den stcdegllc og tradisjonellc rc1igi~setro og praksis, Cordi man ansa dette for 1i v;cre samfunnets glUnnvold. Kristne misjon:rrer ble holdt til bake og
48
til og mcd cn s~ barbarisk skikk SOIll enkebrenning blc - ikke bare tolerert - mcn endog besk)'uet.
Hvor edle eller lIedle britencs llloti\"er enn var, s~ fprtc Iikevcl handelen, sencrc ogd de nyc Sl)'refonner, den 1l)"C litleratur og kllltllT, til at de gamic IllpnSlI"e ble brutt opp. Ait delle s..1mmen Illed en pkende misjonsaktivitet fl1rte Iii ell seklilariseringsproscss som danner forutsctningen for at India i dag kan erklxre seg som en seklllxr stat oppsalt p~ A oppni en \'idere utvikling elter .::t sosialdelnokratisk m~nsler.
Hak regjeringens 11Iialcise om al India el" en sekub:r sial, ligger del en crkjennelsc 3\" at 3\'gjpre)ser blir lall og dommer felt men hensyn til h\'crken hinduisliske eller islamitiske skrifter og lradisjoner. Spl1rsm1llet om hvorvidl man er hindu cller islamitt er i dag underordnet, ihvcrtfaJl prinsipielt. Hovedsaken er ens holdning Iii problemer $Om industrialisering, landrefonner, barnebegrcnsning etc., og ens villighet Iii ~ selle inn sine talenlcr for 1\ I~e dissc, av regjeringcn hp),t prioritertc, ulfordringene.
i\fcd dissc <lulydningenc omkring en hovedtcndens er selvfplgclig ikkc hde bildet gitt. Men som biskop Newbigin skriver: cMisjon:crer i Asia og Afrika har
\"x-rt agentel' for sekulariseringen sclv om de ikke var seg det bevissl •. I Iikhel Illed dc fprste krislne som nelaet ~ bpyc seg for gtldenc og den guddommelige keiser, har de kristnc i misjonenes virkeomr1\der brutt mcd det tradisjoneUe sam·
(unn. Deres nye Ia:rdom og innsikt myndiggjorde dem til ~selle etspl1rsm~lslegli
\cd fe<!rCIlCS tro og oppfatningcr av liv og skjebne.
De eldrc misjon;crcr, innrl1nllner Newbigin, ville kanskje ha ullrykt dette p5- ell annen mll-te. Dc ville hOI sagl at det gamic, ikkc·kristne samfunn sku lIe hli omformcl til et krislent samfunn, Hva man h~pctval" ;\ inkludcre India i ckriStCIl' heten., Slik kan imidlcrtid ikke dagens misjon;cr tenke og talc. Og n~r han vet at den sammc proses:; Icnge har foreg~tt i den gamic ckristcnhct. cr han nj1dt Iii ~ innrl1mme at sckularisel"ingell ikkc bare kall bli belraklet som CIl ficndc $Om
m~ u tr)'ddcs.
Biskopen, som lidligere var Icder av :\vdclingcn for Venlcnsmisjon og Evangc1i.
scring (DW;\'IE) i Kirkcnes VenlcnsrM, hcnviser i dennc (orbindelse Iii hva Kommisjonen for Verdensmisjoll og Evangelisering uttalte om dcHe p:\. ml1tet i Mexico hl1stcn 1963,ncmlig at c\'i som kjenncr Bibclens Cud, vct at menncskr.ls voksendc herrcd~mmcover naturcn cr Cuds gavc, men ogsll. at dct er el tillitsverv som m:\. utfl1rcs mcd ansvar overfor Cud. Cuds herredl1mme er dcn enesle sikker·
het for Illellncskels (rihet_.
For biskop Newbigin cr dct et ho\'edanliggende med del1ne boken i peke pl\.
at sekulariscringsprosessen i ho\'edlinjene ikke cr til :I. stanse, at det hel1er ikke cr I1nskclig at dell stanses, eHersom den for millioner av Illcnnesker belyr stprrc frihet, stl1nc sikkerhct og et mer menncskevcrdig liv. Men det reiscs dog et spl1rsmll.l: Skal leknikken bli menneskets Ijener eller herrc? Delle er el sp~rsml\.1
om Iiv eller dPd (or verden.
Eller for i hruke ordene fra Mexico·ml1tet: .Vi er kalt Iii ~ bestrebe oss p:\
~ n~ en klar forst§.else av den sekulariserte verden og til 1\ se Cuds vHje i denne.
Detlc betyr at vi m§. ss1ke1\ erkjenne hva som er i samsvar med hans hcnsikt og hva som er undcr hans dom ... _ (Se forj'ivrig NOTl\of s. I, 1964.)
Biskop Newbigins bok kan sees, om ikke som nac direkte svar til, s~ ihvertfall i sammenheng moo de radikale amerikanske teologencs eCud er d~<h-p1'tstand
og den britiske biskop til Woolwich, dr. John Robinsons b~ker.Biskop Ncwbigin shiver i denne forbindelse: eJeg hal' seU nok lil 1't vite hvilken makt ond religion kan v;ne. Likevel er religionen et altfor stortog sterkt element i den menncskelige erfaring til at den uten videre kan bli kastet ut_. Biskopens sp~rsm;\lsstil1ing i boken er: eHva blir den kristncs religion som aksepterer sekulariseringsprosessen og som lever fulh og helt i den verden 80m Cud hal' ledet oss inn i?_
Ma ell·11 eskokiflll_
En god del oppmerksomhet bj'il' imidlcrlid ogs1't rettes mot en av 1'trets bsJkcr p;\ norsk, nemlig Janheinz lalHl's eMuntu - :Mot ell ny afrikansk kultur_ (Dreier).
Den norske oversettelscn er en forkonet Ulgavc av den tyske forskerens forspk p1't1\gi et helhetsbilde av den neo-afrikanskc kultur.
Hele Afrikas fremtid, sics dct, avhenger av hva som skjer n,\}" verdensdelens gamIc kulturcr stsJter sammen med dell moderne europciskc. Blir afrikallerne sorte curopeere cller amerikanere?
Hvis man betrakler kontinenteL uL fra hva de £Iesle ekspcncr n;ermest tar for gfLt, nemlig at Afrika ikkc har nac annet ;\ gWre enn 1't velge mellom to, i bunn og grunn europciske, modeller - dCll kommunistiske eller den vesllige, krislelig- dcmokratiske. s;\ er det vanskeJig ;\ forestiJIe scg annet enn at dagens afrikanere vii bli avgjprende bestemt av utvikIingcn i Amerika, ~st-og Vest-Europa.
jahn tar del imidlerlid ikke for gilt at afrikanerne fordi am de oppgir hakke, pil og bue og vil ha motorplogcr og gev~rcr, ogsrt Ill1\. oppgi eheksemedisin_, polygami og eovertro_ - kort sagt hele sin kultur - og g:\ over til labletter, monogami og kristendom, cventuelt kommllnisme.
I redegj~relsen for sin metode an vender Jahn eskokian_ sam eksempeI. Skokian er en ecocktail- av mctylalkohol, kalsiumkarbid, melasse, IObakk etc. som blir drukket i johannesburgs slum·kvarterer, Hverken i Europa eller Afrika harman noensinne dl'ukket noc lignende. Boernes purilanskc avsky for del hannlj'ise, afrikanske ~Jcl og politiforbudet mot :\ drikke del, tvang den afrikanske be- folkning til ;\ finne 0PP cn drikk som kunne fremstilles og lagres i sm:\ mengder, som kunne bli fcrdig i en fart, som val' Ictt :\ gjemmc og som frcmkalte bcruselsc meget hurtig.
If~lge Jahn er ebclivingen av de afrikanske tradisjoner_ ikke skokian, int~t
selvbedrag, inlet berusningsmiddel, men en realitet sam spillcr en rolle innen politikk, n~ringsliv,kllnst og littcratllr. Jahn cr tilb~ycligtil 1't kaBe det eAfrikas gjenfS:Sdelse-.
Titelen p:\ bokell er el banlu-ord som i alminnclighct blir ovcrsatt med emen- Beske-. I virkelighetcn er begrepet ganskc annerlcdcs omfattende; det sl1'tr for
50
hele den menncskelige sammenheng, bide de levende og de henfame, forfOOre og guddommeliggjorte forfedre: guder. Den enhet som ovcrbegrepct Muntll lIt- trykkcr cr, if()lgc Jahn, et av kjennetegncne p1l. den afrikanske kulwf hvorav det spesiclle kan ulledes. Den henviser ogsll. til at det finncs en fellcsnevner for all forskjellighet i dell menncskelige natur.
Den afrikanske kultursammenheng blir imidlertid ikke levende for OSS, mcner han, f()r Illan kjenner gnmnforcslillingcne. Ved hjelp av Voodo fo~ker han 11.
gi en innf"ring i afrikansk religion, Slikkordet Rumba sth for en kullllrsammcn- heng som spenner fra de kulliske danser over i de hemmelige selskaper og frem Iii den moderne afro-kubanske Iyrikk.
Afrikallsk filoSQfi og klillur
I disse 10 innledningskapiller er forfattcren mCSI opptau av den opprinnelige afrikanske kulturens eksiSlens i de milj~rden ble omplantel i som f"lge 3V dC:l o\'ersjs)iske slavehandel. Derelter tar forfalleren sprangel Iii Afrika og beskriver den afrikanske filosofi og kllllllr med ulgangspunkl i de firc bantu-ardelle: MUllltt - menneske; Kintu - ling; Hantu - rom og lid; KUlllU - modalitel.
Slektskapet kommer til llllrykk i selve ordene, idet ordstammen NTU er den samme for aile kalegorier. NTU el' den crene v;crelh, dell kosmiske universalkraft, NTU er den kraft clwori vreren_ og cdel sam er- faller sammen.
Muntu omfatter alts1 blde levende og d"de, innbefallet Iwa vi ville forbinde moo Cud og 1I.ndene. Kintu omfatter de krefter sam ikke har e\'nen Iii 11. handle lit fra seg selv. men som bare blir aktive etter ordre fra muntu - d"d eHer levenc!c, Rom og tid faller sammen i kategorien hantu - den kraft som i rom og tid lokaliscrer alt sam hell{lcr - for all csom er_ er kraft og i sladig bevegelse.
Vanskeligere blir det imidlel'lid ;\ fatte modalilelskraften kunlu sam en selvslendig handlcnde kraft. _Skj"nnhel_ er kuntu. Iikcs1 laller. Men Iwordan skal man forestille scg latter som en selvstendig krafl - uten at det er nocn som ler?
Jalm anskueliggj"r lankegangen moo el sital fra ell mo<1eme afrikansk for·
faller. Amos Tulllola. I _The Palm-Wine Drinkard_ bcskriver han lattcren som kuntll:
.1 dcnne natl 13':rte vi fatterell sell' :.. kjcnne, for cHer at vi hadde slllUet 1\ Ie, fortsalle latterell ~ Ie i to timer. Og mens latleren fortsatte A Ie i denne naU, glenHc min kone og jeg vAr smerte og 10 sammen mcd latlereJl, for den 10 med selsamme Slemmer sam vi aldri hadde h"rt f~r . . . _
I det f~lgende kapitel tar Jahn for seg .ordels lrolldomskraft_. At han her sammenligner og trekker slutninger som sikken virker tcologisk anst~Helige, for- hindrer ikke at man kall finnc meget al' interesse n1l.r det gjclder ordels bct}'d.
ningi bcsvergelse. utdl'ivelse, velsignelsc og forbanncJse. Cjennom ordet behersker menncskene lingene og bcvisslheten am al alene ordet forandrer verden og derfor forpliktcr, er el av kjennetegnene p~ den afrikanske kultur. Da de afrikanske dikleme igjen fikk talens bruki midten av deue Arhllndre og begynte A uurykke scg pA europeiske spr1l.k, fikk de verden Iii A Iytte . . .
Mcd delle er barc Ilocn HI. Irekk ,"cd Jallhcilll. Jahns frcllIslilling :l1l1ydcL 1':1 mangc punktcr vii hans slulningcr nok "ckkc diskusjon og katlskje Illotsigelse.
Men hans forspk p~ en dypcrc analyse av dell afrikanskc kullur og filosofi cr et nyuig korrcklivi,,:\r tid da Afrika criscnlrulll for oppmcrksolllhclCIl.
Og i lilkllytning til det sam cr ncvnt lidligcrc, kan man spprre: Vii dcnnc cbelivingen av dc afrikanskc kulturcr. bli mottrckkCI llIat dCll sckulariscrcnde itlllflytclsc sam vcsten og ags:\ dcn krislnc kirke har hatt i Afrika?
