VINDUET
\'cd
ODD KVA.-\L PEDERSEi'\
.I-\rClS mest sCllsasjoncllc .OOk. i Vest-Trskland i 1965 \'ar p!l. bare 44 sider og den !lIeurgin p~den c\'angeliske kirkcns bJad£orlagi HannQ\'Cr. Men del skjuhe scg sterke Illcnncskeligc og poliliske spenningcr bak den olllSlcndeligc tilden i sort p~ scri~slgd'ltonct kartong: .Siwasjoncn for de fordrc\rncog del lyske folks forhold til sine pSllige nabocr_,
i\lcd andre 01"<1: Oct drcidc seg om dYIJI (pile Il'agcdicr for millioncr :IV men·
nesler, men sallllidig am h"orlcdes dissc mcnneskeligc ulykkcllC de scnere eUer- krigdr \'ar blitl ulnyuct 3\' opp"iglcrskc f1)'kfllingcpolitikcrc og en oportunistisk panipolitikk.
Eucrh\'cn val' del da ogs1\ blilt sladig \'unskcligcrc :"l nXrlllC scg de fordrc\'nes problem pft CIl nocnlunde fordoms£ri m~te. eDie Heimatsvertriebenen_ og deres problem ble karakteriserl som et POlilisk "'tabu_ og det holdt p~ ;\ lItvikle seg en dyp sjelelig krise i hcle del t)'ske folk.
I denne situasjon s~ kirkcn dct som sin plikt ~ tale like llt. Dens belenkningga seg ikke lit for ;\ lanscre lIoen palenll~sning.Riktignok bcr~r(eden en rekke folke- rellsligc problcnlcr, men dens egclltlige hcnsikt val" ;\ trckke dct omlalte spprs- 1ll~1 bort fra en ensidig nasjonal-politisk bClraklning for i stedcl ;\ se det under en medmcnneskelig og kristcn s)'nsvinkel. Belcnkningen ble Illed reliC kalt eet st)'kke polilisk diakoni_, Cl forspk pl ;\ pve csjelesorg for hc1c folket •.
i\fuligclls kunllc skriftets anbefaling lIttr)'kkes i ell sCllling: Del l)'skc problem kan og skal Ipscs, ikke utenfra, men innenfra - ved ell sin nets olllstilIing" DClle I)"der jo ikke s.:crlig oppsikts\·ekkendc. Men med sin klare talc f~rte kirkens be- tenkning til en virkelig lltl"£tlling i tysk politisk Ii\'_
Et Iignende motiv og en ligncndc Corh;\pning 1;\ bak den kOllsllltasjon som ny- lig ble avviklCl p;\ Umpllmulo i Syd-ACrika. Konsultasjonen sam ble Sl~ttetav den CorhohJsvis nylig etablerte cFcdcrasjon av evangelisk lutherskc kirker i det sydlige ACrika_ (FELCSA.) hadde som lema l'\farlin LlHhel"S l:ere om cde to regimenter_
- dens implikasjoner og konsekvenser for kirkens \'itncsb)'rd i det rase- og kon- Cesjollssplitlcde Syd-Afrika. Iniliativtager var den norskc misjonsprest, reklor \"cd preslcskolen p;\ Umpulllulo, Gunnar Lislerud og blant foredragsholderne var pro[l.'SSOr dr. Leiv Aatell Cra Menighetsfakullctet i Oslo.
l det s)'dligc .'Hrika er sam kjent kirkc-slat-problematikkcn f~lbart aktuell.
De sencre s)'d-aCrikanske regieringer har jo f1ittig fors~kt ~ finne bibelsk st~tte
for sin rascskillcpolitikk, og dc luthcrskc kirkcr i landet hal' ikke halt 1I0en felles opplreden overfor de forskjellige aparlheid-forordninger. En Slcrkl l11edvirkendc
~rsak til den lutherske splittc1se er ulike oppfallcJser av Luthers I:ne om -de 10 regimelller_.
i\irhc og po/ilikk i SJ(I Afrika
Resultalel av konsultasjonen p!l Umpulllulo ble at de hvile og ikke-h"ile presler
£0111 dellok, a"vistc regjeringens polilikk sam g~r lit p;\ ;\ gjennolllfpre vertikall rascskille "ed oppreuelsc a,· de s~kahc .bantuSlans- cller -bantu homelands_.
KOllsullasjoncllS dehagcre lllldcrSlrekel ogs" Illegcl slerkt al syd-ahikanskc lals- mellll for rasclllessig adskil1clse i henhold Iii aparthcid-idcologicll ikkc kan finllc 1I0en SlpllC i Den hcllige skrifl for sine synspunktcr og programlllcr.
Konsllltasjollcn slo fast al Syd Afrika for liden gjellnomle"cr ell lid mcd raskc
~osiale forandringer, kjcllnelcgnel av ani SOIll induslrialisering, llrbaniscring og prolclariscring. All l.lelle virker i praksis inlcgrerendc, og som moltrekk spker lien In'ile minorilelsregjeringetl ;\ innfpre en raseskille-polilikk sam hal' som m") strikl adskilte -stater_ dIn salllfunn for de forskjellige etniske gruppCl" innen rcpublikken: afdkanerc, asia IeI', hal\"-Il\'ite og In"itc.
Denne polilikken som i den sytl-afrikanske sammenheng blir presenterl som den encstc mulige Ipsning p!l l'aseproblemenc i republikken, er imidlcnid en kildc Iii okende bek)'mring for den ikkc-Iwite bdolkningsgruppcn. Og tlCllncs prp"elsel-
blir i stigentle grad en sanl\'illighelsbyn.lc for de h"itc krislne.
H"a skal s!'t kirken si og sh're i t!ennc silllasjon?
Den lutherskc l:l're 0111 -de to regimcllIcr_ S0111 skiller skarpt 11lellom stOllens og kirkens mandaI, har gill tic lUlherske kirker frillel til !l fork)'nne c,"angelici og sikrel e"angelicis fric Ipp. blc tlet underSlrckel under Umpumulo-konsulta·
sjonen. ~rcn sanllidig '·ar man klar o'·er at dennc J;("re ofIe var bJiu misforsl!'tll og miSlolkel tlilhcn al kirken ikke skulle ha ansvar for statens .mliggender.
Eitel' 1'1 ha gjon );nen 0111 .de to rcgimcnleh Iii gjenstand for el grundig.
hislorisk og bibelsk stutlillm, kom Illall imidlenitl p:'l. Umpulllllio Iii den kOIl- klusjOll al kirken cr forpliklel til :'I. ,-isc omsorg for h\"a som forcglr i Sial og
~alllfunn. Kirkcn skal ogs!'t protcsterc o\"crfor de _,·enlslige. lll)'lldighcler nlr :'q>enhar ureuferdigbel blir bcg!'tlt" Kirken hal' ogs" i henhold IiI skapelscsord·
ningen f:'lll oppga\"cr og fullmaktcr i dc lllcllollllllenncskelige sam111enhengcr.
P!l basis av disse leologiske prinsipper diskulene man p" UlllpUllIUlo apartheid- eller separale tlc,"c!opmcnt-politikken. Som bc"cggrunll for denne anfprcs p1l. den elle side pkollomiskc hCIlS)'Il. pft den allncn pllskcl om al de forskjclligc rasegmpper
~kal holde fasl ,·ed sin idelllilel, sill spdlk, sin kuhur, sine sosialc ordninger og sine tradisjoner. mplllllulo-konsliltasjonen erkjcnte b1'lde fr)'klen hos de hvile for {t drukne i den .sorte f1odbplgen. og den rimelige fon-CHllling hos de ikkc·
hdte om !'tkunile f;\ gjpre sill s)"n og sine mcningcr politisk gjch.lende.
Forpnig gjordc lIlan den obser\"asjon scm mange fpr har gjort, nemlig al
opprCltCISCli av dc sakaltc _banlllstans_ \'il mcdfprc lIO\'crsklicligc praktiskc vanskc- Iighctcr. I dissc hal\rt u<l\'hcngige _statcnc_ illllcnfor republikkclls grenscr sics dct at de ctniskc gmppcr skal utdklc scg cuer cgnc Iinjer. Folkcnc skal Icvc ad- skill, men mcd gjcnsidig rcspckt for }l\'crandrcs egenan.
Hvis imidlel'lid dissc _statcnc_ skal oli ctablcn p:l rctl og rCHfcrdig \'is, vii dct hc\'c slikc offer av dCll Iwitc befolkning at man - hvis man vii \';l'rc rcalist - ikkc kan forvClllc slikc offer i forlll :1\' o\'crgivclsc a\' land, kapital, industri ctc.
I praksis dl dcrCor disse nre bantustalls ikke bli i stand til 1\ Ipse de IlIcst pi'!- trengende pl'oblcmer: mangclcil p1\ skikket d)"l'kningsland. o\'crbdolkning. aI'- beidslcdigllet og incffcktivt jonlbmk_
Rcpublikkclls pkonollli. ble det 53gt, Illa seL'S scm et hcle. Dc ikke-h\'ilc cr a\'hcngige a\' dc !I\·ite. Jikcsom de h\'ilc cr 3\'hengigc 3V de ikke-Il\'ite.
Konsuhasjoncn s1\ dct ogs1\ SOIll O\'cnciende sanns)'lllig at dCl ogd cHcr en c\,cnlueH elablering <tv -banUislans •. ville bli clleJ'lalt milliOllcr av ikke·h\'ilc i _hvitc onll':'ldcr-. Dissc rnCllllcskenc \"il da forbli 1I1Cll nocll som heist politiskc rClligheter.
Desslllen hcnledel kOllsullasjollen oppmcrksolllhetcn mot dct faktum at dc mcnncskcr som dl bli berPH av rascskillepolilikkcll, ikke (>1\ fOl'h1\nd cr blill r::'uJspllrl. ~Ian fant det ogsa 1\penban at apartheid-politikkcn bcgl1~nserde ahnent crkjente menncskeligc rCllighctel': rcttcn til arbcid, retten til 1\ kjPpc og cie land, rettcn til fuJI og fri lItdannclsc. relLCIl Iii laldrihet og full dcllagclsc i dct politiske og scsiale Ii\r.
I dcnne siluasjoll, blc del 1Illderslrcket. er dCl beklagclig at luthcranCI11C i Syti Afrika ikke cr island til.' talc llIcd cn stcllll11e. KOllSultilsjonen sa scg lei for dcn kirkcligc splittclsc og dCIl lllll')'kte ~llSkCl om cnhet - f~rst inncnfol' de IUlherske mcnighctcr, dernesl inncnfor cn stprre eklllllcnisk samllienheng.
DelLagcrne i konslIhasjoncn appeUcrtc \'idcn: til presler og mcnighctcl- inncn l:cderasjoncn :IV c\'angclisk lutherskc kirkcr i det sydligc Afrika 0111 at lllan tar dc 1lfSC,I\"cndigc shiLLi reining av slplTC ellhcl.
F>:irkf'1I og T'('I'dl'l1
Kirkells fOl'hold til samtid og samfllnn blc som kjent gjol't til gjcllstand for CII bred og ill11g:'\cllde drpftclse under den kOllkranse som Kirkencs Verdensl'~d
arrnngerte i Gcnhe i fjor sommcr. I sin omtale av dcnnc konfcl'anscn (NOTM, s. 237. 1966) \'iscr Jan Helge Jansen h\'orledes drjjftelscnc cr en fOl'lscucJse av tid- Iigerc drjjftclscr. Men ncppc nocllgang liclligcrc hal' ct kirkclig forum s1\ urcdcl lall seg konfrontere med lItfordringcnc og problemcllc.
Kritikken hal' cia heller ikkc lItebliu. ELL ckscmpcl fra konser\"ali\'t hold kan man hcnlc fra Fal'mand (18. mars). Arlikkclen, scm cr skre\'et av Alice 'Fidel/er, bxrcr o\'crskriftcn _Re\'olusjoncns c\·angclilllll. og er tidJigcrc offcntliggjorl i tidsskriftcne _U.S.A._ og _llarrolls_.
Innlednings\'is Illptel' lllall den Iradisjonclle illlH'clHling am at Kirkcnes Vcr-
dcnsr;'u! ikke el' tilstrekkclig krilisk o\'er£OI- lll\'iklingen i f}SI EUrop,I, og ct a\'
£odallerens ho\'edanliggender er tydeligvis ... gi inlllr)'kk av at den ekumeniskc be\'egelsc er i\lfiltren a\' sosialister og kommunister.
Om dell pkonomiskc rapportens fOnikjellige £onilag hctcr del at de _til fOl-'
\'eksling ligner den gamic marxistiskc plan om en sosialistisk \'erden, den plan som i sin tid blc ffemlagt for I:N i Ha\'ana-chancret a\' 19-17, mcn som blc blank!
avvist av Kongressen og presidcllt Truman, dcn sammc plan som scncrc hie forc- lagt for FN i 1951 under navn <IV _SUNFED~ (Special Unitcd Nations Fund for Economic De\'elopmclll), men igjen a\'\'iSI av forsamlingen. Enh\'er som kjellllel' Havana-chancrel og Cunnal'M)'I'dal's •.-\11 illlernalional Economy~\'il se Iikhclcn mellom dem og Kirkencs Venlcnsr5ds rappon om den I1konomiskc IU\'iklingo, heter det i Alice Widener's artikkcl.
Hun fortsettel' Illed !\ hcnlc at sla\'carbeid, masscforfl)'tninger og anncn clendig' hct m!\ bli fplgcn, dersom samfllnnet vii f!Jlgc de alwisninger som kom frem under drpftelsene p!t Cenhc-konferanscn.
For ell enkel betraktcl" cr det vanskelig 1\ ha Iloell fonnening om de anbe·
£alingcr og konklusjoncr man kOIll frem til under konfcransen om kirke og sam- fllnn i £jor sommel". For saklighets skyld bpI' del imidlertid lilfl1ycs at Kirkencs Verdellsrnd ogs... omfattcs mcd \'edvarende lIlistanke og lI\'jJje i kommllnisliskc land. Og Il\'ordan lllan enn stiller s'eg lit de aktllcllc forslag, m5 det sics !\ \,;('re en stor \'inning at det cr den kristne kirke sam i dag tar opp disse brennendc problemcr og t\'inger \'erden til 5 betrakte dCIll llIed start al\'ol".
KirkclI og IlcrdellsfrnlclI
En annen, oftc omdiskuterl, aktivitct er kirkellcs felles bestrebcJser for ;", apI'- reuholdc fred i \'el'dell. Dissc i\'aretas a\' Kommisjonen for internasjonale saker (Commission on International Affairs), og sekreta'ren, Alan Bootll, hal' n}'lig i en bok Illed titelen -Not only peaceo (SCM, London 1967) tatl opp til dqSftelse hele del IHoblelllkompleks som har med kirke og fredssak!lgj~rc.
Om krigsstrategien i \'!lr moderne \'erden skrh'er den franske generalen Andre
ne{/lIfl"l~at dellS oppga\'e kan sall1111enlignes Illed en kirurgs sam Ill!\. opcrere en s)'k SOIl1 helc liden vokser i rask lakt. Kirurgcn er llsikkcr p;\ den sykes cksakte anatomi, og operasjollcn utfpres p'" et operasjonsbord som stadig er i be\'egclse.
•Frcds·strategien~ er sikkert ikkc cnklere, ih\'ertfall gir ikke Alan Booth inntr),kk a\' det. Og han hal' Iller enn nOCll anncn erfart at det ikkc cr lett !tskullc sPke!l applisere den kristne tro og tanke pti raskl skiflende silllasjonel' i \'!'Ir uroligc
\"enlcn, Han
ma
ogs!\. innl'l1l1lllle ;11 mange a\' de uttalclscr som er kommel, bAde fra protcstantisk og romersk-btolsk hold, i krig-fred-sp~I'Sll1!tlet oftc \'irker _sen·timentalt lItopiskeo.
Alan Booth mellcr dCl cr Cll \'esclIllig oppga\'c for dell kristne kirkc 5. tilb)' _hclbredclsens tjeneste. o\'er£or ell \"crden som virker syk, men £orutsctningcll for
~l kunile ut£pre denlle tjenestc er eksakl viten om «den sykes allatollli~. Hvis kir-
kcn skal ta opp dCIl oppga\'e den er berrodd, lilA dell opptrc som rl'alisrcn ovet'- for den inlcrnasjonalc polilikk. Al dellllc rcaliSlllc cr mcr bibelsk berctligct enn den sAre vanlige _selltimenlalc lltopismc. som kirken ohe hcnfaller Iii, bekrertes
"00 cn rckke \'cl "algtc cksempler blide ha Oct gamic og Oct nyc testa mente.
.Hisjollslliollf:r og sosial I"elorl//(/Ior
At dcnnc kirkens omsorg for sam lid og samfunn ikkc cr noe npnOlcns p5.rlllln, kunile bevises Illcd mange eksempler fra kirke- og misjonshislorien. Man kan diskutere motiver og resullater - ikke aUc forspk p1\ 1\ P\'C innfJ)"lelse fra kir- kens side fait like heldiglit.
DellC AI' cr \'i blirt konfrOlltcrt mct! en 'IV llorsk misjons IllCSt s;l:'rcgnc skikkcl·
SCI', Lars 0, Skrefsnuf som lIlisjon;cr og SOlll sosial refonnator blant salualene i Sanlal Parganas.
Hans be\'egedc Ii\' - fra ulykkc1ig ungdolllskrimincll til nasjonal og inlernasjo- nOli berpmmelse - hal' gill stoff IiI adskilligc bpker, anikler og dikl. Tenk bare p:\
BjprIIsons begeislrede: •Jcg xrer deg fordi e1u ble\' forkastel, mcn haver seier ha\'l ..•
~Iisjonspl'csrdr. thcal. Ola\'/-Iodues a\'handling,.L.0,Shcfsrud ~Iissionaryand Social Reformcr among rhe Sail lOllsoCSanlal I'arganaso (Egedc InSlilliHet 1966), cr en solid underb)"ggct Crcmstilling oIl' Skrcfsruc1s \lirke mcllom 1867 og 1881. Dr.
Hodne .anuylologiserer. Skrefsrud·skikkelsen, men egcllllig blir ikkc Skrefsruel mindre for dct.
La det i dClllle sallllllcllhen~ bare \·;tl"e ncvllt at Skl'cfsrud s!l dCll nxre sam- menheng IllCllOlll krislcn fork)'nnelse og aktiv kriSICll omsorg i InenJagcn. Han kom sci\' fra sm~k!ll'sllliljP og gikk Iii Cl sm!ik1\rsColk. Og han hadde sell' erfarl
\'irkningene av en kirke som \'011' kommct sprgelig p~ antand fra det folk den skullc Ijene.
Ikke all dCI SkrcfSl'nd foretok scg - cntcn det "ar som kirkcorganisator, skolc- mann, finanstllann cllcr le-produscnt - val' like vcllykkel. Enkcltc av tiltakcnc val' disklilablc. MCIl l1\'a man cnn sicr kotllmcr JIlan ikkc Corhi al han \'ar pioncr - b!ide som misjon:l'r og som sosial refonnalor.
Undcr doklordispulasen, SOIll falll slcd i Lni"ersilclels gamIc fesisal 6. janu- aI', haelde beggc 0ppollcntenc. professorcne dr. O. C. Mykiebusl og dr, Einar Mol/alld,mcget anerkjennendc!lsi om dr. Ola\' Hodncs arbeid.
Avhandlingcn, som er p!'t 362 sider, cr dcn nicndc i rekkcn a\' a\"handlinger lligilt a\' Egedc !nstilllllCI.
Ell hpv(UIIg er gdtt bOl't
Frcdag 21. jllii 1967 ble John Albcn Lllthllli p!'tkjprt a\' toget p!l sill hjemstcd Natal, Spr-Afrika, D~dc1ig hcslct ble han brakt til sykehllscl, hvor han dpde IlDen limer senere.
motsctning Iii bocr-l1asjonalislcllcs forslag, sam cr CI resultat av Iradisjonclt bestemt isolasjon, sS)kte Luthuli i sit! program ~ forcllc del beslc i h"a Irc kOlllincnlcr hadde £rcmbrakl:
Has hinducn Mahatma Gandhi haddc han 1:('1'1 ~ kjennc dcn ~tligc vismanns
\'erdigc kampform, i sin dype kriSlentro fallt han inspirasjon og slyrkc til vedvarcndc l't kjcmpc for 011 de rcltighcler og den frihet sam val' blitt fonnulcrl og
kjcmpet frem i vcsllige dClilokralier, skulle gWres gjeldende for aile - ovcralt;
ogs~ for del ovcrvcldellde proletariat av afrikancre i tiel hvitl <!olllincrte SS)f- Afrika .
• Vi hater ikke de hvile, mCIl dercs syslcm. Vi S'llskcr ikke ;'\ kasle de Il\'ilc p~
sjl1Cn, vi S)nsker samarbcid .•
I en uttalelsc like cUcr hans dS'd karaklerisertc dcn romcrsk-kalolske crkcbiskop Dcnnis Hurlcy ham slik:
.Vi vii minncs ham sam CI symbol
pa
slorhel, frcmbrakf av den afrikanske pcrsonlighet og den kristne 11'0. Hans afrikanismc og kristcntro lIIf}'lte h\'erandrc og sammcn skaple de has ham den "armc. den sjarlll og den ripen bare gledc sam preget hans pcrsonlighct..Vakrere cller riktigere kan dCI Ileppe sics.
",,'It
Ira
Egede lm·titllitetRepreselllanlskapsmple i Egedc Institultel ble hohlt 29. mai i Instiluttcts 10- kalcr, Theresesgt. 51 b. Oslo. MS)lct ble Icdel av fOfmallllCn, biskop dr. Johanlles Smell/D. AI'Sll1cldillg, rcgnskap fol' 1966 og budsjcllforslag for 1968 blc frcmlagt og godkjcnt.
Gencralsekl'ela:'1' Per Kjplberg ble gjen\'algl sam slyrelllcdlem og Iii V31'3mann blc disse valgt: overspstcr Edilh Lockert, journalist Harald Stenc Dchlin og misjonsprest Ingolf Hodnc.
Sammc dag blc del aSS" holdt ordin:LT gencralforsamling. Arbcidsmclding og rcgnskapso\'crsikl fOl- treftrspcrioden 19&1-1966 blc frcmlagt og godkjcnl.
Sam formann i represcntantskapcl ble gjcnvalgt biskop dl. johannes SmcllIo og sam medlcmmer ble dissc "algI: Rcs.kap. Sigurd Lunde. pastor H. ChI'. Mamcn, gcncralsekrcta'r johs Sk3UgC, professor dr. john Nome, lektor H~koll }'Iottorp, h.r.ad\'okat Ragnar Horn. dirckt{ir Gunnar Spilling. res.kap. S"crre Hellning Smcb)'c. sokncprcst Hcnrik Hauge og pastor t\aslllllnd Dale, med profcssor Einar Molland, res.kap. dr. Erling Danboll. res.kap. dr. ]S'rgen Rliud og l'es.kap.
C. ThIemann Slrand som V3l'amenn.
