VINDUET
vod O.G.M.
Radioprosjektet «Evangeliets Stemme».
Den 26. februar 1963 kl. 15,30 A.pnes offisielt den store sender som Det lutherske verdensforbund hal' bygget i Addis Abeba, Etiopia. Presiden- ten for Verdensforbundet, dr. Franklin Clark Fry, vii tale, IikesA keiser Haile Selassie. Lederen av stasjonen, dr. Sigurd Aske, vii gjore rede for opplegget DSV. Ved den offisielle middag am kvelden vii formannen i sty ret for foretagendet, dr. FredIik A. Schiotz, vrerc vert. BA.de 1'adlo- styret og kommisjonen for verdensmisjon i Det lutherske verdensfor- bund vil motes til rAdslagninger ved denne historiske anlcdning.
En av de viktigste saker man skal behandle, er forholdet til de kristne rA.d i Midt-Qlsten, Afrika og Asia. Det foreligger et forslag om at de rettighetel' Det kristne rfLd i Midt-0sten (som om fatter flere kirker, bA.de protestantiske og ortodokse), som cpartner» med Det lutherske verdensfol'bund i dette tiItak, hittil hal' hau, fra neste fLr av gAr over til en samordningskomite sammensatt av representanter - en fra hver - av folgende organisasjoner: Det krlstne rAd i Midt-0sten (Near East Christian Council) og samarbeidsorganisasjonene for kirkene henholds- vis i hele Afl'llm (All Africa Church Conference) og i 0st-Asia (East Asia Christian Conference). Dessuten fAr Kommisjonen for verdens- misjon og evangelisering i Kirkenes VerdensrAd ett medlem i komi- teen. Den nye ordning innebrerer at stasjonen fAr direkte forbindelse med bAde lutherske og ikke-Iutherske kirker.
NAr storsenderen om kort tid er fuUt ferdig, viI den kunne nA 450 mill.
mennesker i Afrika, Midt-0sten, India og Indonesia. Alt i aIt viI det bli sendt programmer pA. 27 sprAk. Stasjonen hal' nil en stab pA 150 funksjo- nrerer. I tillegg til de fire studios i Addis Abeba harman forelopig 15 regionale studios. Av dlsse er 10 lutherske og resten «council-related.., altsA.
omfattende ogsA ikke-lutherske kirker.
Som man vii se, er Radio Voice of the Gospel - sendel'ens offislelle navn - et luthersk-ek-umenisk foretagende. Stasjonen er imidlertid Det lutherske verdensforbunds eiendom. Midlene er gltt av luthcrske kirkel' verden over. Langt de st0rste bidrag er kommet fra USA, men ogsA.
Tyskland hal' ydet et betydclig belop. Prosjel{tet er bcrcgnet A. Iwste i alt ca. 8 mill. kroner i norsh:e penger.
Hal' ki1"ken 8viktet i Sycl-Afrika.9
Med «klrken» slkter vi her i forste rekke til den del av Jesu Kristl klrke I Syd·Afrlka som er organisert som ehvite» kirlter, og her igjen I forste rekkc til den nederlandsk-reformerte kirke i Syd-Afrlka (boer- folkets klrke). NAr vi retter sekelyset forst og fremst mot de chvite»
kirker, er det fordl disse I et land hvor den hvite mann hal' all makt, fAr et srerskilt stort ansvar, og nAr vi blant de ehvlte» kirker igjen srerJig nevner den nederlandsk-reformerte klrke, er det fordi denne er langt det storste europelske kirkesamfunn og dessuten nrert knyttet til det boernasjonaJistiske regime (slden 1948), ja i stor utstreknlng hal' Identifisert seg med dette.
OgsA de «hvite» kirker i Syd-Afrika hal' tatt aktiv del 1 forkynnelsen av evangeliet blant de Ikke-europeiske befolkningsgrupper. I srerlig grad gjelder dette den nederlandsk-reformerte kirke, som hvert Ar yder noe sJikt som 20 mill. kroner I norske penger til mlsjonsvirksomhet blant Ikke-europeere Innenfor og utenfor Den syd-afrikanske repubJikks grenser. Denne kjensgjerning forhlndrer dog ikke at - som alJerede an- tydet - det store flertall av medlemmene i denne kirke stotter regjer- ingens apartheid-poUtikk. At det forholder seg slik, er dessverre bare altfor tydeJig. Vi sikter f. eks. til at de tre - av i alt seks - neder- landsk-reformerte klrkegrupper i Syd-Afrika som var medlemmer av Kirkenes VerdensrAd, etter den viktige konferanse dette rAd organiserte i Syd-Afrika i desember 1960 (se NOTM 1961 s. 57!) hal' meldt seg ut, i protest mot de retningslinjer for forholdet mellom rasene som del' hIe trukket opp. Og videre sikter vi til at en professor i teologi ved Universitetet i Pretoria er bUtt fradomt bAde sitt professorat og sitt embete som prest I sin klrke pA grunn av sin holdning i rasesporsmAlet.
Offisielt er det ekjetterb han er domt for, men det vlrkelige motiv er klart nok. Denne mann, A. E. Geyser, er nemlig en av de ell eve teologer og kirkemenn i den nederlandsk-reformerte klrke i Syd-Afrlka som, bl. a. gjennom en bok som nA oggA foreligger i svensk oversettelse (eTid att handla», Stockholm 1962), hal' ikke bare offentJig uttalt seg mot apartheld-politikken, men gjort det klart at det Ikke flnnes noe blbelsk og teologlsk grunnlag for denne.
Ved siden av denne hAnc1full av boerteologer og -kirkemenn hal' ogsA l'epl'esentanter for andre klrkesamfunn (l'omersk·katolske, anglikanel'e, metodister, kongregasjanallstel' osv.) gAtt aktivt inn for hva vi kan kaJle en nytestamentlig losnlng av raseproblemet. I Ikkc fA tHfeller hal' ogsA kirkesamfunnene sam kil'kesamfunn uttalt seg for denne lasning.
Og dette er vel og bra sA langt som det gAr. Man mA bare ikke bll stAende ved dette. Kirkens profetiske kall i Syd-Afrika idag er A gl et konkret uttrykk for den bibelske tanke om Guds menighet som sam- funnet av aile dem sorn pA ethvert sted - uten hensyn til rase, nasjo·
245
nalitet eller soslal stilling - tror pi Jesus Kristus, dvs. hal' del i det forsoningens fellesskap denne tro· skaper mellom Cud og den enkelte troende og mellom de troende innbyrdes (jfr. Ef. 2:14ff). Det er ikke til- strekkelig, som det stadig hevdes, at hvite og lkke-hvite er ctt i Kristus, men at denne enhet erttsYlllig. Det er i1{kc Guds menlng at de kl'istnes enhet bare akal virkeliggjores pi det tt1Ulelige plan. Forsoningens felles- skap rna manijestere seg. Det ma tre frem for verden Isynlig sklkkelse.
Det rna leves ut I hve)'dage'1ls virkelighet, I de forhold og sltuasjoner hvor vi som representanter for forsl<jellige raser og folkegruppcr motes sorn mennesker og medmennesker, altsa ogsA. pA det politlske og sosiale plan. Som menneske skapt i Guds bildc og forlost med Kristi blod hal' lkke-europeeren samme rett som eur'opeeren til et menneskeverdlg Iiv, til full utfoldelse av sine evner og mullgheter. Men denne rett nektes ham i Syd-Afrika. Kirken har i denne sak dcssverre oftc tiet hvor den skulle ha talt. Og hvol' den hal' talt, er ordene ikke blitt fulgt av handling.
NAr det gjelder misjonene, harden ikke-europelske befolknlng i Syd- Afrika rneget A takke dlsse for. Deres storste innsats hal' selvfolgelig vrert forkynnelsen av evangeliet, og resultatet av dette arbcid er de mange og betydelige «unge kirker> som hal' vokset frem del' ute. Men misjonene hal' ogsA vrert de forste til A grunnlegge skoler, bygge syke- hus osv. I dagens situasjon kreves imidlertid noe mcre enn dette. Misjo- nene mA. vise forstAelse for den kamp ikke-europeerne kjemper, de rnA gjore seg til ett med dem i deres nod og aspirasjoner for evangeliets skyld, - men ogsa av hensyn til klrl<ens fortsatte eksistens blant disse folkegrupper, for det er ikke noe mindre enn dette det spGrres om nA.
Kirke og )'eUgiolt - tallenes taZe
Ifolge den nye - den fjerde - utgave av World Christian Handbook (1962) er av vel'dens befolkning pA ialt 2857000000 mennesker 855 mill.
krlstne (dvs. 33%). Disse fordeler seg stik: romersk-katolske ca. 494 l~~protesrantfske ca. 264 mill. og ortodokse ca. 97 mill.
De storste protcstantiske kirkeavdelinger er: lutheranere ca. 73 mill., baptister 50~60 mill. (voksne medlemmer vel 24 mill.), presbyterianeref reformerte 45-50 milL, metodistel' 41500 000 (voksne medlemmer vel 19 mill.), anglikanere 38500000 og kongregasjonatister 6000000 (voksne medlemmer 2250000).
Av kontinentene hal' naturlig nok Europa og Amerika ink!. Latin Amerika langt de f1este kristne. Men ogsA Afrika og Asia samt Stille- havsomrAdet er oppfort med meget betydelige tall, henholdsvis 53 mill., 64 mill. og 11 mill., i alt 128 mill. Av dlsse er halvdclen - 65 mill. - romersk-katolske, 55% mill. protestantiske og 7% mill. ortodokse.
Unntatt StillehavsomrAdet, hvor protestantene er i stort flertall (8%
mill. mot nesten 3 mill. romersk-katolsl<e og ca. 75000 ortodokse), er de
romerskwkatolske de ovrige to konfesjonelle hovedgruppcr statistisk hell overlegne, - i Afrika hal' de sllledes 29 mill. (protestantene hal' 19 mill.
og de ortodokse 5 mill.), og i Asia vel 33 mill. (protestantene hal' 28 mill. og de ortodokse 2600000). Er disse oppgaver p:Uitelige, mft den romersk-katolske kirke ha opplevet en veldig vekst i Afrika i de senere llr. Inntil for bare et decennium sid en val' det statistiske styrkeforhold mellom romersk-katolske og protestantiske kristne i denne verdensdel omtrent likt. Itlg. 3. utgave av World Christian Handbook (1957) hadde Afrika 5 mill. /le1'e romersk-katolske kristne enn protestantiske. Dette tall -altsll flertallet, forspranget - er nll oket til det dobbelte.
Til tross for at tallene pll romersk-katolske kristne i World Christian Handbook er hentet fra de beste romersk-katolske kilder, stemmer de ikke med hva andre og det likesll autoritative romersk-katolske verker oppgir.
Tallet pa romersk-katolske kristne i Afrika f. eks., som av World Chrisw tian Handbook (1962) oppgis til 29 mill., oppgis av A. Freitag's Die Wege des Heils (1960) til 21 mill. og av J. Beckmann's Weltkirche und Weltreligionen til 26 mill. (innkl. 3 mill. katelmmener).
Ogsft i denne utgave av World Christian Handbook gis det detaljerte opplysninger om den jodiske befolkning. Denne, i aIt 12 792 400, fordeler seg slik: Amerika 6454 450 (herav USA alene 5531500), Europa 3711450 (herav Sovjet-Samveldet alene 2268000), Asia 2015650 (herav Israel alene 1880000), Afrika 542750 (herav Marokko 200000, Algerie 130000 og Den sydafrikanske republikk 110000) og Australia og New Zealand 68500 (herav Australia alene 64000).
Hftndboken hal' ogsA en fortegnelse over «andre l'eligioner». Fortegnelw sen SCI' slik ut: islam 366 mill., hinduism en 316 mill., konfusianismen 300 mill., buddhism en 186 mill., shintoismen 34% mill. og taoismen 30 mill.
Det mA dog tilfoyes at en slik fortegnelse er meget problematisk, - dcls fordi det materiale den bygger pA, ikke er pAlitelig nok (det dreier seg ofte bare om en beregning), dels fordi det f. eks. i det fjerne osten ikke er ualminnelig at man bekjenner seg til mere enn en religion, dvs.
at man er bllde buddhist og konfusianer (China), resp. buddhist, kon- fusianer og shintoist (Japan). Forovrig er det ingen gitt A si hvordan det religiose bilde i dagens China skal tegnes. Gis det virkelig 300 mill.
konfusianere? 100 mill. buddhister? 30 mill. taoister? 4 mill kristne?
Siste statistiske oversikt /01' norsk misjon
Sam tillegg til NOTM 1961 nr. 4 ble det sendt ut en fullstenclig stati w stikk for norsk misjon pl'. 31/12w1960. Pll grunn av de hoye tl'yknings- omkostninger sel' Egede Instituttet seg dessverre ikke i stand til A sende ut en slik statistikk hvert AI', men vi hAper at det skal bli mulig II utgi en slik oversikt i hvert fall hvert annet eller hvert tl'edje llt'. Fullstendige opplysninger blir imidlertid innsamlet fra misjonene hvert AI', og de som
247
onsker beskjed om de siste tall som foreligger, kan ved hcnvendclse til instituttet ft\. oppgitt disse. Egede Instituttets adresse er: Theresesgt.
51B, Oslo.
Statistikken for 1961 viser at Norge dette llr hadde i alt 889 misjo- nrerer i aktiv tjeneste, at inntektene her i landet belop seg i alt til kr.
20534658,39 og at det pll de forskjellige «felter» val' i alt 363215 dopte (hvorav38806ble d0pt i1961).
Misjonrerene fordeler seg sUk: Det Norske Misjonsselskap 289, San- talmisjonen 53, Norsk Luthersk Misjonssamband 152, Pinsevennene 187 og andrei alt208.
Inntektene i Norge fordeler seg slik: Det Norske Misjonsselskap kr.
7035000,-, Santalmisjonen kr. 1995974,-, Norsk Luthersk Misjons- sam band kr. 6467562,-, Pinsevennene kr. 1101100,- og andre i alt kr.
3935 022,39.
De kristne (dopte) pit. «feltene» fordeler seg slik: Det Norske Misjons- selskap 298772, Santalmisjonen 37686, Norsk Luthersk Misjonssamband 9708og andre i alt17049.
