VINDUET
ved
ODD KVAAL PEDERSEN
Del £innes ncppe !lOCH palenll~ning pA u-Iandsproblemer. Ulvilsoml hadde for- manncn i Norsk UlvikJingshjelp's slyre. direkt~r Gunnar Rallders rcll nAT han for en lid sidell adv3rtc mot ahfor stive prinsippcr o\'crfor ct sA komplisert og skiftende problem.
Men f1cksibililCl bcLyr ikkc del samme $Om holdningslpshcl. Vissc spS:Srsm1\1 m1\
bes,'ares. visse prinsipper knescllcs. Grunnleggende for "AI' holdning lil ut- viklingslandcne cr deLg\'aTvigil' p1\ fplgcnde spjjrsmlU:
~nskervi bcslrcbclscri reining av en TeeH likestilling, cHer jjllSkcr "i en hjelpc- POlilikk SOlU bare opprcuholder del gamIc system av ulikcsLilling?
Tror vi at Vcstcn mcd sitl ckultunnpnstcr_ - del vii si sitt syn p1 individ og stat, pft rClIsbegrcpcr, sosialt mpnster OS\'. - hal' nocn .misjon. i u-Iandcnc?
Likestillillg elfer global apartlleid.'
Det fjjrSIC sp~rsm:tlel kan settcs p;\ spissen ved at man - i del minstc som et tankcckspcrimcnt - ovcrf~rcr Syd-Afrikas politiskc Illf}nstcr pA dcn fattigc, rike vcrdcns.
Med sinc trc millioner hvitc som aBe cr vclhavcndc i forhold tit de cllcvc millioner farvedc. cr I'cpublikken ft betraktc som b:tde vclslandsland og lit·
viklingsland. Syd-Afrika er .det l'ikc. fattige land •. Men de to typer av samfunn befinncl' seg ikke pft hvcl' sin side av en landegrense. Dc to typel' av Hvsfonner - mcd hver sin grad av lItvikling - forekommcr. ilwcnfall ennA, inriltrct i hver- andre.
Syd-Afrikas Iwilc rcgjering opererer llt fra en idcologi sam bare fA menneskcr i \'esten tjj1' innrjjmmc at de cr tilhengcrc avo Men man kan ikke se bort fra at rcgjerillgells politikk omfatter et program for .. ut\'iklingshjclp •. Og utvilsomt kan det vjrkc sunt 1\. betrakle rascskillcpoliLikkcn ut fra dcnnc syns\,jnkcl.
Dagens mjjllstcr er kjcnt, likes1\. det endelige mAl for aparlheidpolitikken som er fullstendig og vertikalt skille mcllom de Colkegruppcr sam bor i. l'cpublikken:
afrikancl'c, inderc. folk av blandingsrase og hvite. ACrikanerne. som utgjjjr den dccidcn stjjrstc gruppen, skal utvjklc scg cHcr .. egnc lilljer. i na:rmcrc bcstcmtc omrMcr. I jjycblikkct kan man sc at det er stor forskjcll pA praktisk og ideaJistisk aparthcid-politikk; den Conn for rascskillc som i dagpraktist!rt!s, gAr lit pi maksi- mal utnyuclsc av den sorlc arbcidskraCt til minimal Ijjnn. Den idt!a/istiskt!apart-
heid-poliLikk gh derimot ut p~ ~ yte hjelp til gntpper som hittil har v<crt Cor- s~mt. Men <:hjelpen_ har som sin Corutsetning at disse gntpper fly ties til ommder som i praksis blir for reservater ~ regne. Dermed C~r man innenfor Syd-Afrika et klart avgrenset cll-Iand_, h\'or aile, eller s1 mange som mulig, av den afri- kanske befolkning skal boo
De deportasjoner som delle n~\'clldigvis011 inneb<ere, og som eventuelt vii komme til 1 omfatte millioner av mennesker, blir bAde kynisk og idcalistisk mati- vert. (Til dels merker lUan ogs1 i motiveringene en cbantu-romantisb tendens.)
Noe av bakgrwl1len
Den sterke indllstrielle ekspansjon C~rte aCrikanerne - mer cller mindre mot dercs vilje - til bycne. Men byJivet og den mere kontakt moo de hvites livsfonn, CS)rtc til noe av den samme spenning sam man andre steder hadde merket iCor- holdet mcllom koloniherrer og koloni-beColkningen:
De hvites maktstilling ble ik.ke lenger udiskutabel den dagen store grupper av aCrikanerc hadde tilegnet scg kjennskapet til de produksjons· og maktl1lidler sam Ii til grunnCoreuropeemcs makt og Cremgang. De hvilc hie, pi godtogondt, med og mot sin vilje, eksempler CoraCrikanercn. Han fikk en ny m1lcstokk sivel kultu- relt og religi~stsom sosialt og~konomisk.Han S)nsket i bli fullverdig mcdlem av det nyc samfunn som de hvile hadde ipnet d~rentil, bl. a. gjennom sine misjons- bcstrebclser. Cjcnnom disse oppfordret man afrikaneren til " si nei til cheden·
skapet_ og ja - eller, rettere sagt, et del vis ja - til en sivilisert og kristen livsfonn.
Men de hvite syd-afrikaneme var ikke 11l0dne nok til hverken 1 forutse virknin- gene av den konfTontasjon sam Cant sted eller11. ta konsekvensene av dem nh de uunngielig meldte seg. Arsakene er mange og komplisertc. Men i dag cr det makt·
piliggende Cor den syd-afrikanske, hvite mindrctalls-rcgjcringen 11. svekke den revolusjona:re dynamikk i Corventningen og kravet om stfSrre likhet fra aCrikansk hold.
Den gjengsc holdning n1'tr det gjelder Corholdet mcllom sort og hvit i Syd- Afrika er av en slik art at man moo hfSY grad av rell kan sammenligne den moo de anvisningcr som <:Encyklopa:dia Britannica_ pl begynnclscn av ISOO-tallet gir med hensyn til _oppdragelse av menncsker innen de laveste samfunnsklasser_
(d.v.s. jordbrukcre og hAndverkere) sam ctjcner til livcts opphold gjennom dag- Jig arbeid_. Disse mennesker, blir det fremholdt, behjjver ikke here megee De bsSr dog lrere seg den npdvendige lesning, da det ellers bJir for vanskeJig Cor dem A tilegne scg kunnskap -am religionens Ia:re og Corskrifter og om de moralske pliktene_.
Vidcl"C ckan vi tillate dem at de Ia:rer ~ skrivc for ~ gidcm muligheter til A nyte gleden ved 1 sende mcddelelser til sine Crava:rende venner, for~vriger Mde skrivning og rcgning nsXIvendig for de sm1 COrTetningcr sam forekommcr dem imellom. -Oct vesentlige er imidlertid reJigi~s og O1oralsk oppdragelse. cLa den yngling 80m er CsXIt til A leve sitt liv i disse ringe forhold, omhyggclig la:re seg til A betrakte hcderlig arheid som en av de Cornelllste dyder, la:r ham 11. betrakte
116
lathansen sam det Illest foraktclige vesen. IreI' ham :'\. v<ere (orn~yd Illcd sin lodd vcd ;\ la ham (orst:'\. at rikdolll sjcIden fprer til tiIfrcdshct ... » S,crlig 111:'\. man inn- skjerpe at religion ikkc Cl' mulig uten moral, at man ikke kan v;ere from utcn ;\
v<ere dydig: del m:'\. skapes cn uovervinnelig avsky for Ipgn. tyvcri og bcdrageri_
Hvis den faltige tilegllcr scg disse l<erdomlllcr. blir hans bcskjedne stilling og falligslige forhold utcn bctydning ... » (Utdrag og sammcmrckningcr er refcrert fra Herbert Tingstens bok _Dclllokratiets problem»).
Ordene oven for kan - sell' OIU del l)'der fantastisk - IUcd ganske stor relt sammenlignes mcd innholdet av den -Bantu Education Act» SOlO kOIll i 1953, og som fprtc til en omorganisering av skolcverket i Syd-Afrika lit fra slikc anti·
kvcrte forestillillger am mellommenneskelige fOl'hold.
Men like nail' som politikken kan v<ere p:'l. cnkcIte Celt, kan den v<ere kynisk og brutal p:'l. andre. Den rasemcssigc ulikcstilling Ill:'\. fremfor alt bcvarcs. Men seIv- fpIgelig virkcr dct hele mcl' Iilforlatclig n:'l.r man kan nevne positivt utsccndc til- lak som motvckl mot _npdvendigc tvangsliltak».
Hvite kynikere og hvite (am enn skakk-kjprtc) idcalistcr virkcr alts:'!. side om side for :'I. fremme hva beggc gnlpper SCI' som hovedsaken: Del hvite mindretall m:'!.
fonsall v<ere priviligerl og toneangivende i denne del av verden. Dellc, meller man, er ogs:'!. til stprsl fordeI for det store, Cargede proletariat. De IlVite fpIer seg religi- pst fomtbcstemt til :'I. n:re de Is formyndcre og som s:'l.danne mener de seg:'I. tenke - b:'!.de p:'l. silt eget og den fonnyndedes beste. Men mellom formynderen og myndlingen kan det selvsagt ikke v<ere nocn likcstilling. Enhvcr tendens til set ... - hevdelse 111:'1. den _av Gud innsattc» formyndcr fprst sl:'l. ned pl't for sll.:'I. gi mynd- Iingen en pOSiliv oppdragctse, avpasset euel' denncs utvikiingsmuligheter.
De syd-afrikanske formyndcre i Preloria underlvinger for del ffJl"Stc del fargede prolelariatets tross med et slrengl politioppsyn og utallige tvangslover. lhvcrtfall vis a vis de sorte opptrer det hvite rcgimcl som en politistat, og det Jevner ikke engang oportunisten noen sjanse. Lavene begrenser de sortes U1dannelsesmulig- hetcr. og stenger dem ule fra yrker hvor de kunne tenkes 1\ he\'de scg. lntet m~
£orstyrre de prinsipper som byggerp~ myten om de 11\'ites overlegenhet. Men for det annet - n1\r del gjelder del man benevner som positivt oppdragende overfar m)'ndlingen - scUer regimel i \'erk en rekke tiltak. det stprste og mest omCaucnde er de dkalte _Bantustans •.
Under oppsyn av regjeringcn i Pretoria skal banlUene IItvikle seg eUer -egne linjer» til :'I. bli siviIiserte. kristelige, fredelige og Iivsdyklige mennesker. I byene, meller man, hat' bantuene fflu en Ceil mflIestokk. Nfi. skal de fl'Srcs tilbakc til Sill egel _u_land», til sine cegne» omr;\der del' de skal f;\ brukc den tid de trcnger p:'l. ;\ f:'l. i gang en utvikling.
Med idealistiske talem!lter kan ptanen fremslillcs slik: lsolert fra de hvite samfllnn, tilbakef~rttil ct omr:'\.de hvor man ikke fpler seg fntslrert av klpften mel- 10m velhavende Iwile og fanige fargedc, skal man 1I1\'ikle Sill _eget» sam(unn cuer -egne linjer». (Hva disse ccgne linjer» skat g1\ ut pi. er det imidlertid Pretoria- myndighetene som til syvcnde og sist skal a\'gj~re.) Farten i utviklingen skal de
sorte selv HI. bestcmme. Det skal bo l10en fi l1\'ite i omdulene og de skal v-ere dld- giverc og vise den grad av hpflighet og vennlighet sam spmmer seg i forholdet mellom fonnynder og myndling. Ved grensene til de sortes land skal det reises industri sam skal gi beskjeftigelse til dem sam er utl-ert til den slags arbcid, og sam dessuten kan gi vedkommende «bantustan_ inspirasjon til den grad av del- tagelse i det modeme n<eringsliv sam folket fimler naLllrlig. EBers skal landet styres met! en blanding av hpvdingestyre og demokrati - dog under overoppsyn fra Pretoria. Noen selvstcndig lltcnrikspoliLikk, kommer sclvfplgelig ikke pft tale.
Vel
a
merke: Dc sorte er myndlingcr og skal bare fft sft meget ft si sam for- myllderen mener de hal' godt avo Deue er - som enhver i vest kan se - intet allnet cnn diktatpoliLikk kamuflert bak idealistiske og tildeIs romantiske talemater.For vi kan ikke, hvis vi mener noe med Y?tr talc am likesLiliing, gocha at en folkegruppe hal' rett til 1i va~rc den annens formynder, ihvertfaB ikke pft gmnn av hudCargen og graden av pkol1omisk fremgang. Og Cordi vi ikke kan godta deL-
te, an griper vi Syd-Afrika.
Men Syd-Afrikas siluasjon kan ogs" tjene sam en utConlring til ass. Tenker man etter, bllrde man kunne se at denne sammenstilling av Iwit o\'erklasse, bundet og blendet <IV sine privilegier p" den ene siden, og p1't. den annen: et far- get u-landsproleLariat som betraktes sam Illyndlinger, er en situasjon sammen- lignbar mcd det !'ike, kristne vestens slilling vis a vis de fanige u-Iandene. Hva er det veslen foretrekker: Likestilling eller global apartheid?
De «fattige !mite_
Spa her man spprsm?tlet, blir utfordringene klarere - og mer ubehagelige.
£1' vi sam bor i verdcns «Iwite omr1't.der_ villige til ft gi avkall p;\ v<'ire p1'ivite- gier? £1' vi villige til" betraktc u-hjelpen p" linje med vhe nasjonalc uucllinger til sosialc og kulturelle tiltak og - om npdvendig - akseptere at u.hjelpen ogsa kan gi seg merkbare utslag pa v:'l.re skattesedler?
UtCordringen gjcIder alJe - ogs;\ ganske alminnelige mennesker sam vanligvis ikke synes de hal' s;\ meget " gi avkall pa: Er vi villige til a dele det vi hal' opp- nlidd mel! andre? Eller viI vi h<'irdnakkeL verne am vart?
Dermed er det ikke sagt at u-hjelpen npdvendigvis behpver a kreve virkclig smertelig slore offer av oss i vh hverdagssituasjon. Mcn vi bpr v:cre [orberedt p1't.
at den kan komme tit ;\ gjpre dcl. Og ett er sikkert: Bare pi villigheten til virke- lige offer, kan vart eget engasjemcnt males. Nok en sammcnligning med Syd- Afrika vil'ker ubehagelig, men den kan v:ere nyttig:
Syd-Afrika hal' en del s1ikalte "poor whites_ sam kun hal' ell Cortrinn: at de er fpdt inn i en priviligel't slekt. Hva de Illest av all frykter i et samfunn med like sjanser for allc, er faren [or
a
misLe jobb, hus og pkonomisk trygghet. DerCor el' de dr. Verwoerds beste st~tter i hans nasjonalistiske cfolkepani_ av hvite. Hans regime 1'esclverer [or dem visse jobber og visse boligomrader (kfr. «Job Reservation Act- og «Group Areas Act..) og opprctthoJder deres levcstandard sam er la\! i118
forhold til de virkelig rikes, men hp)' i forhold til de fatligc fargcdcs. Disse _poor whites. \'iI f~lgeligikke vite av nOClloppl~l'>lling <tv apartheidsyslcmel.
P<'t dcnnc bakgnllln kan Illan - ikkc sam nQC farsvar for apartheid men som en utfordl-ing til vflr egen tankc - spprrc: Sliller vi, som i verdcnsm<'tlestokk lltgj~r
en relativt rik middelklasse. ass annerledes? £1'vi villige til
:a
konkurrcrc om job- bcnc p<\ like Iinjc med folk fm Asia og Afrika? Er vi innstilL pfl fl la v1\.re indu- strihen:er oppgi en cller flere fabriUcr for ;\ gi et u-Iand sjansen Iii ;\ henlc scg?Slike spprsm;\1 er blitl stilt, og de bpr stillcs, om man virkelig pllskcr ;\ vite hmr langl man er villig til ;\ ~ n<h del gjelder u-hjdp. DCI springcnde sppnm;\1 for oss i "CSI m;\ bli: 0nsker vi cn lI-hjelp som rokkcr det tidligere, slaliskc s)'stem av lIJikcstilling, eller pnskcr vi cn H-hjclp sam i realitetcn ikke blir noe annel enn milde gavcr - )'dCI som Cl forspk p1l. ;\ kjppe avlal fordi vi veigel' hva vi innerst innc vct Cl' galt: global aparthcid, global ulikcstilling.
Millet/01'veslel1S u-hielJ}
P;\ bakgrunn av cn slik eliminering av Iwa man formodcntlig og forhflpentligvis ikke vii, m1\. man spprre: Hva er s;\ malet mcd vcstcns innsats i u-Iandenc?
Del er ikke nok - slik del ofIe gjpres, ogs1l. p1\. norsk hold - 1\. bcs,-are spprs·
mfllcl moo !l si at u-hjclpen skaI virke frcdsbevarcnde. og med dct mene at brpd alene sklille kunne svekke farcn for blodige opprpr med vidtrekkcnde konse- kvenser. Denne argumentasjon virker for del fpl'ste til fl umenneskeliggjprc lI-landcncs innbyggcrc. (I'opllla:n far man oftc ct inntr),kk av at de er ,'Hlc og villstyrige individcr som imidlcrtid kan slagges 1llcd suppe.) For det annet bygger den pol cn oppfatning sam egclltlig savncr grlltlnlag: at fanige land crfal'ings- lllcssig angriper rikcrc land cllcr at folkg~rtil krig av ren og skja::r suit,
"fire bestrcbclsel" pft fI ytc u·hjelp m!l alts1\. v;ere bascn p:'l. noc annet og noe mcr cnn angst for rcvollisjoncl' og pnskcr om fI forhindrc dcm vcd SlplTC cllcr mindre oppga\'el".
I ,'h "csllige sivilisasjon hal' del "rert en forpliktendc lradisjon fl tale, ikke bare om fred, mcn ogs1\. om frihct. Og frihet er da ogs1\. npkkclbcgrepet i Dcn intcr- nasjonale crkl;cring om Menncskerettighctcne som ble vOOtatt av Dc forcnte na- sjoncr i 19-18. Nfl kan man kanskje innvcnde at Mcnneskercllighetserkla::ringen -
med sine krav om frihct fra og rell til s;\ megct forskjellig pn en gang - mcr enn et pl'aklisk-polilisk program er ct }'clllingst)'dcnde ideal - cn idealpolitisk bcrgprckcn som for lavlandcts realpolitikcl'e er ovcr cvne, ihvcrtfall p:'l. kon sikt.
Mcn <.Jenne betraktningsm<'ttcn blir farlig n:\r dcn g<'l.r ovcr fra fI vrere cn inn- l'pmmelsc av tilkortkommcnhct og utilstrckkclighet til ;\ bli et program fo~ cn holdning.
Menncskerctlighetscrkl.-rringen krcvde - og krevcr - mot has de nasjoner som man tradisjonclL ,'ar blill vant til fl betrakte sam modne. dc vcstligc demokralier sam sa scg:'I. anse del for en forpliktcnde lradisjon :'I. tale Mdc om fred og frihet.
Er de "cstligc dcmokratier i dag i besiddelsc a" et slikt mot? Er \'C5tcns menncsker vmigc til1\. innse at MenllcskcrcHighetscrkl:cringcn er realistisk i Sill krav til ordcl
frihet Cordi den ikkc kan uttl1'kke ordelS fylde ulen ~ sc del i relasjon til aIlc dCIs obligatoriske aspektcr, og vii vcsten i 51\ fall ,·;erc ,'illig Iii1\la de prakliskeog I1konomiske konsehcnser av dClle? Har de ,'csllige dcmokraticr del mal sam kre,'es n1\r dCI ikke bare er tale om ft "erne en oppn;\dd Crihel for en lItvalg!
gruppe nasjoncr, men ogs~ n1l.r del gjclder ;\ lcgge grunnlagcl for en utvikling med virkelig frihel, menncskeverdighct og Iikcstilling sam mll.l?
Hvis den mod erne ulviklingshjelp ikke bcsvarcr disse spprsmftl positivt, kan den i beste fall bli et hjelpcl!'\sl [orspk p<'\ vcldedighel. I verste fall, hvis den ensidig legger veklen p<'l. ordet fred som tlltrykk Cor sin Illftlsclling og Cssrst og frcmst ser sine )'lelscr sam Cl middcl til ft svekke den revolusjonxre dynamikk hos nasjoncr me<.! stor fauigdom, blir den uvegerlig rcduscn til el rent hcrskcrtcknisk apparal, p;\ mange punkler sammeolignbarl med Verwoerd·regimels idet fattige, rike Syd- Afrika. Som o\'enfor antydel baserer de syd-afrikanske maklhavcre seg p;\ urea- lisliske og selviske ~nsker og en angst sam dypest selt er en virkning av slerk sk}'ldfplelse.
HelbredelUllS tje1leJlei kirkellJmiJjon
Hvilken bet}'dning og hvilken plass har hclbredelsens tjeneste i kirkens misjon?
Er ogs1\ den kristne kirkc for megct pregel av de gamic grckercs .antropologiske dualisme_ mellom kropp og sjcl? Eller cr den innslih p1\ ;\ underslreke at mennes·
ket er cit hele? Og cndclig: Hva kan kirken gjl1re fOl· 11. komme bedrc p1l. lalc- fOI med lcgcvitcnskapen?
Spl1rsm1l.lcne ble nylig dr~ftet i Oxford der Kommisjonen Cor Verdcnsmisjon i Det Luthcrske Verdensforbund (CWM) holdt Sill ftrlige mptc mcd120 dcltagere fra 21 land, blant dem Norge.• HclbredclsellS tjeneste i kirkens misjon_ var m~tels
hovedtema og det .lulherske misjonsparlament. leverle dermed et nyll og vcsentlig bid rag til det studium av disse problcmer som CWM delvis tok initiativet til p1 sill mpte i Norge sommeren1963.
Som kjent arrangerte Kirkenes Verdensr1l.d og Det Llltherske Vcrdensforbund
~reteHer en ekumenisk konferanse om .helbredelscns tjeneste. i Tiibingen, vcsenl- Jig pl grunnlag av ct omfattende materia Ie sam let og tilrellclagt av den norske misjonslegen dr. Erling Kayser. De s}'nspunkter og konklusjoncr $Om TObingen- konferanscn kom frem til, er scnerc blill gjort til gjenstand for drp£ting Mode i kirkcr og misjonsselskaper verden over, og ogs1i her i Norge. V1l.ren 1965 arran- gerte Egede Insliwttct et to dagers kurs, og malerialet era dettc er lagt til grunn for et mer inngAende studillm. (Sc forpvrig referalet era kurset i NOTM or. 4, 1965).
Under mplct i Oxford uttalte professor i Ilytcstamentlig tcologi ved ulliversilelel i Kiel, dr. Ferdinandfin/III al mulighetenc for en virkclig dialog mellom lcologi og medisin i dag cr mer lovende enn de var for el halvt 1I.rhundre sidcll. Alt vii n1l.
avhengc av om tcologien og den krislllC menighet viser evne og vilje Iii ft tale klart om hele Illenneskets helbredelse og ikke bare v,ere opptatt av 1't hclbrede sjclene, sa han. Vidcre pckle han p1'\ at den gamic, grcske .antropologiske dualisme.
120
mcllom kropp og sjel del vis hal' halt en skadclig innvil'kning pft "far tankegang, idcl den hal' fjjrt til en cnsidig orientering av medisincn lllot naturvitenskapcn.
Den ryskc tcologi'professoren kom ogsrt inn prt bakgrunnen for den avstandcn som eltcrhven OppSIO mcllom Icologi og medisin og peklc pft h"orledcs de slore medisinskc fremskrilt har Iilskyndet denne utvikling. Til sist \'ar det til- s}'nelalcnde bare en svak forbindcJse meJJom de 10, sa han. nemJig den som kom Iii ultrykk i preslens sjelesorg - kirkens tilbud om omsol"g og I$t for dem som i sine lidelser \'al" s..'Cl"lig lIlsalt for nedsl1tthet og 1ndelige prp\'elser.
Ogs1 fra den krislne mcnighets side var det lenge Jilen forst1c1sc for hel- bredelsens Ijeneste som en dcl av kirkens oppgave. selv om kil"ken nalurJig't'is kunne anerkjenne og gi stptte til legevilenskap og Icgepraksis. Men slon sell ble helbredelsens Ijencste betraklet som en sak som kunne overlatcs lil de ikke- kirkelige institusjoner. Og (Jette f$1rte til en dyptg<'l.ende passivilet blant kirkcns folk.
Her mente imidlerlid dr. Hahn <'I. kunne spore en viss endring i synet b~dehos leger og lcaloger. Nyere mcdisinsk forskning har <'I.pnet muJigheler for en sterkere understrekning av at hetbredelsen gjelder det hele menneske. Men samlidig ad·
varle han mot <'I. Irekke altfor vidtg1ende slutninger. Den nyc psyko-somatiskc medisin er ikkc uten videre innstilt p1\ 1\ la i betraktning teologiske synspunktcr ogden kristne forslftelse av helbredclsen (orpvrig, sa han.
Medisillsk kommisjon
Imidlertid: Dc nye signaler understrekcr berelligclsen av at disse spprsm<'l.lene bJir gjort til gjensland for en bred og samviuighctsfull drjjfting. Og CWM slo pl\
sitt mjjte i Oxford fast at kommisjonen er interessert i et forslag fra Kirkenes VerdensrM om en .medisinsk kommisjono sam skal ha til oppgave :\ fremme ostudium og anvendelse av helbredelsens tjenesteo.
I en resollisjon uttaler Kommisjoncn for Verdensmisjon at den mcner den nye medisinske kommisjonen m:\ f:\ til oppga\'e :\ gi tid til kirker, mlsJoner og ckumeniske sammensilltningcr og ellers tl"ckke opp retningslinjer (or hvordan denne tjeneste skat komme til uurykkp~en effektiv m:\te.
i\Iptets annen foredragsholder. den medisinske r1\dgivcren i Kirkenes Verdens- r:\d (Avdelingen (or Verdensmisjon og Evangelisering), James McCilvray~opplystc at den n)'e kommisjonen sklllle ha til oppgave 1\ (remme regional planlegging og koordinering av oppgavene p~ dette felt. Og oppgavene dreier seg ikke bare om bestrebelser p:'t <'I. oppn" en bedre kvalitct. men ogs;\ om grundige unders~kclser
av mlllighetenc for en fllllsiendig integrering av sykchllsct og kirken i en forenet helbredelsens tjeneste.
Sam nevnt var 21 land represenlert ved hels CWM-Il1~te.De f1este var ut- sendinger fra amerikanske og europeiske misjonssclskaper og kirker, men del del- tok ogs1 kirkeledere fra Afrika og Asia. Dc aller f1csle av deltageme kom sam r1\dgiverc og obsen'at~rer ettersom selve kommisjonen bare besth av seks tIlcd- lemmer. For tiden er biskop Helge Fosseus. lederen for den cvangelisk-lutherske
kirkc i S)'<kUrika, s~r~st-regionen fonnann Kommisjoncn for Vcrdcnsmisjon.
Nestem~tei kOlllmisjoncn Icgges til ({)sterrikc.
N)'u Ira Eg~de jllstitullet
I forbitl(Jelse mcd Egede InSlilu{(cts hsm~te ble det arl<lngert to forcdrags- aftener. Onsdag 2. fcbruar i Lcktorcncs Hus, Oslo, i samarbeid moo NOl"sk Mel- lomkirkeJig Institute M~Hct ble lcdet a\' professor O. C. M)'klebust. l'oredrags·
holder val' lederen for N.M.I.. pastor Enok Adnp)'. Hans cmne val' .Luthcrsk holdning Iii den ekllllleniskc bcvcgclse idag~. Oct val' Illusikalsk llndcrholdning.
Fredag 4. februar i Ccnlralkirken, Oslo, i samarbeid mcd InSlitlllt for Kristen Oppseding: Fonnanncn i sl)'rct for Egede Inslilllttct. disponenl Birgcr Natvig.
Icdct mptct. Icdcren for IKO, pastor Bjarnc J-Iarcide. hold I ~pningsandakten.
Biskop. dr. thool. Bo Cicrlz holdt forcdrag mcd I)'sbildcr om .K)'rka. mission oeh
skola~. Det val' kunSlnerisk undcrholdning "cd sangcren Karstcn Ekorness. I kollekt til institutlets \'irksomhct kam det inn i all ea. kr. 1060,-.
Reprcscntantskapsmptc i Egede InstituLLet blc holdt 13. mai i institultcts 10' kaler, Thcresesgt. 51 B, Oslo. M~let hlc ledet av fonnannen, biskop dr. Johannes SmCIllO. Arsmclding og rcgnskap for 1965 samt budsjctlforslag for 1967 ble [rem·
lagt og gOdkjent. Rcktor dr. Nils Engelsen ble gjem'algt sam st)'rcmedlcm, og til varamenn ble O\'cntj:Jster Edith Lockcrt. journalist Harald Stene Dehlin og res.kap.
dr. ]prgen Ruud gjenvalgt.
