Under oppholdet i Norge siste hast uttalte landbrukssjefen i Ngauunderc at far Inan kunne satse p i traktorer p i savannen i Nord-Kamerun, matte man lxre de afrikanske jordbrukere P nytte okser s o ~ n trekkdyr.
En slik ytring gir et begrep am nsringsstmkturen i et distrikt der hoved- ingrediensen p i innbyggernes matseddel er den naringsfattige maniok'en og hvor man uten i overdrive kan g i ut fra at over halvparten av barna dar far de fyller ett ir. Den skitne landsbydammen hvor s m i og store bader, "asker reg, gjar sitt fornadne og henter sitt drikkevann er en effektiv smittekilde. En kvinne- lig misjonsr sa nylig: .To enkle tiltak ville bety et enarmt fmnskritt i d e nord- kameninske landsbyene. For det fante at kvinnene lxrer seg ti1 koke drikke.
vannet, og for det andre a t de f i r matstellet opp fra det skitne jordgulvet i hyttene., P i denne bakgmnn kan man f o n t i dem som finner det lettere 2 tale om -underutviklet amride. i stedet for det mer optimistiske ~utviklingsland~. Det skal ikke gjare bildet lysere at man med jevne mellomrom harer beretninger om hvordan overtro og indefrykt p i den ene side ag muhammedansk preget smikonge.tyranni p i den andre hindrer et flertall av innbyggerne i i bryte ut av en tilvsrelse porn man i mange tilfeller kan kalle rlavekir.
Politisk er Nord-Kamerun et fredelig hjarne av det afrikanske kantinent. Da den store frihetsbalgen rullet over det sarlige Kamerun, var det bare sividt man merket krusninger p i overflaten oppe i nord. For den reaksjonzre overklassen av fulaner-stammen lyder slagord med revolusjonsr klang like s i frastatende som de gjorde p i de imperialistiske makthavemc far den nasjonale xisningen beg/nte.
Den dag i dag holder fulaner-sjefene slaver, og Det Nonke Misjonsselskap, sorn sammen med arnerikanske organisasjoner utgjar det protertantiske misjons- innslag i Nord-Kamerun, har neppe noen hay stjerne hos dette herrefolket.
Misjonsstajonene har i mange i r - ag inntil nylig
-
vsrt tilfluktssteder for slaver som Mmte fra sin herre. Og gjennom denne hjelpeinnsauen har nonkc~nisjonsrer gitt et modig vitnesbyrd om sin tro. Ved siden av det kirkebyggende arbeid og den diakonale innsats bar denne ranke holdning mot slave-herrene
-
ti1 beste for de undertrykte
-
f i en bred plass n i r beretningen om nonk misjon p i savannen skal skrives.I hvilken grad misjonsinnsatsen kan ha virket inn - eller kam~ner ti1 i influere
122 0
V I N D U E T
ved
O D D K V A A L P E D E R S E N
p i
-
en virkelig politisk frihetsbevegelse, er det vanrkelig i gjare seg opp noen begrunnet mening om p i g~unnlag av noen knappe reiseinntrykk. Men at misjonen ved sin forkynnelse og diakoni har gitt inspirasjon ti1 en ny fontielse av nenneske- verdet, kan ikke betviles.Nord-Kamerun er en hard misjonsmark. Islam i tilpasset form har fitt godt tak, og bide i dc starre bysentra og i .bush-landsbyene. ser man innbyggerne utf@re de religiase @velser med starre eller mindre -skinnhellighet.. Det m i vzre
1
tillatt i bruke et slikt uttrykk i denne forbindelse ettersoin de etiske og religiase krav farst og fremst gjelder den ytre Fasade. Dem~ed er det ikke sagt a t man helt skal se bort fra at det 05% finnes ekte fromhetsbestrebelser i den kamemn.
iatiske versjan av islam. Men det er ogsi et faktum at svartekunst og andre hedenske ytringer lett lar seg innpame i dette islamittiske manster.
Det er heller ikke noen grunn ti1 i vente seg noen tilbakegang for islam som falge av at sentralregjeringens folk mer og mer tar makten f n feudalherrene.
Presidenten, Ahidjo, er selv mnhammedaner, og hans parti - det eneste tillatte
-
er i nord fullstendig dirigert av muhammedanere. Og selv om det ifelge forfat- ningen er religiansfrihet, tror mange at presidenten og hans parti arbeider for i fi et helt muhammedansk dominert samfunn i Nord-Kamerun. I sgr har ikke muhammedanerne s i lett spill. Det skyldes bide den kristne kirkes innsats og en mer amfattende sekulariseringsprosffs.
Etiske problerner i landsby og storstnd
Men omveltningsprosessen skjer ikke uten a t det melder seg nye og alvorlige pmblemer. Den katolske ukeaviren i Yaounde .L'efFoort Camerounais., har nylig foretatt en undersakelse av forholdene i landsbyen og stantaden, og opplysningene gir grunn ti1 ettertanke for alle som er engasjert i kirkens og misjanens arbeid.
Det er ogsi grunn ti1 i tro a t de problemer som avisen omtaler, ikke bare gjelder Kamerun, men at de har gyldighet i store deler av verdensdelen.
Avisen innleder med 3 stille spanmilstegn ved polygamiets berettigelse i den nivzrende samfunnsstruktur: ~ N i r man vet at det blir f N t like mange gutter saln piker, og at det er s i mange ugifte menn - er det da riktig og sivilisert i neglisjere sin bron rett ti1 i gifte seg
. .
.?.Artikkelforfatteren farteller videre om de mange konene som forlater sine men11 fordi de blir mishandlet, op; gar s i over ti1 neste problem
-
de mange soln lever sammen uten i ha inngitt ekteskap pP lovlig "is. CAlle sier a t det er p i grunn av medgiften. Andre legger til: Man viger ikke i gifte seg. Bide gutter og piker er s i forflayne at man ikke er sikre p i hverandre. Man foretrekker 2 v z r r sammen en tid-
for s i muligens 2 inn& ekterkap senere. All denne labilitet skaper usikkerhet. Og ofte ender det med dramatiske episader n i r kvinnene skal overlate harnet ti1 den mannen som har betalt medgift for dem - og s o n de n i har forlatt.. (I Kamerun har mannen etter loven rett ti1 barna.)~Flukten f n landsbygdaz er et aktuelt problem i det teknisk underuniklede
123
Kamerun. Medarbeideren i den katolske ukeavisen har tatt for seg en landsby der hundre av de unge mennene har dratt ti1 storbyen - dvs. hovedstaden Yaounde og havnebyen Douala. =Av disse hundre har bare halvparten funnet arbeid, og de andre.. .? Det er bandittene, sier man. Hvor mange unge menn har kunnet betale medgift for en pike og bringe penger tilbake ti1 landsbyen? Man vet ikke.
Enkelte av de eidre blant de unge men" sender penger hjem ti1 sin n ~ o r . Men i alminnelighet ender det heller med at de kommer ti1 landsbyen far i be om penger en" at de sender penger hjem
. . ..
Er det ille med de nnge guttene, er forhaldet enda verre nPr det gjelder pikene som drar ut. Av 97 piker som dro hjemmefn for i sake lykken i rtorbyene, er det bare en som har arbeid. De gvrige -gar p i gaten.. Og i lppet av fem Pr er det bare en av de 37 pikene som har giftet seg.
Resten av avisens oppsett er omtrent like trpsteslgst. Fattigdom, arbeidsledighet, mangelfull hygiene og veneriske sykdammer holder den unge generasjon ncde - ogsi hjemme i landsbyen. Til slutt kommer artikkelforfatteren med endel prak- tiske forslag ti1 avhjelpe denne naden. Man kan kanskje innvende at det ikke er szrlig originalt i anbefale de unge P utnytte alle muligheter ti1 i tjene og spare penger, i dyrke jord og i
fa
sine ekteskapelige farbindelser legalisert o. I., men man biter seg merke i den journalistiske formen. Her er ingen faderlig tone.ingen lpftet pekefinger, men praktisk formede r i d
-
fra medmenneske ti' medmenneske.Ristet veps og rotter ti1 middog
Nir man reiser i et sikalt su-land,, kan det selvfplgelig vzre en kilde ti1 forskrekkelse i hgre om skolegutter ved en internatskole i Kamerun som fanger rotter og tilbereder dem som middagsmat.
Men er man klar over a t levende maur, gresshopper og ristet veps nylig var irets mote p i gourmet-fronten i New York?
SelvfLgelig kan man f i visse kvalmefomemmelser nPr man hgrer om malayiske husmadre som gar p i torget og kresent velger ut den beste slangen ti1 dagens lunsj. Men p i eksklusive restauranter i vestlige land fares kokte og stekte padder inn i ~nunnen p i matleie millionzrer og million@ser.
Noen av disse eksemplene er hentet fra ~ M o n d o Cane- - en av de store festival- filmene fra Cannes - der den italienske filmkunstneren Gualterio Jacopetti nade- Igst bar stilt mennesket u t og vist oss hvor tynn kulturfernissen kan viere. Unekte- lig vil filmen kunne virke som et nyttig korrektiv ti1 en altfor blasert, vestlig holdning overfor forhold ag fenomener i fremmede land og kulturer. Ogsi i misjanrsammenheng kan det av og ti1 vzre nyttig i minnes Kristi eksempel om splinten og bjelken. Med fare for i legge for mye .kristelighets i Jacopettis film, kan man kanskje si at hans verk i noe monn er en oversettelse for moderne mennerker av denne gamle og prpvede lignelsen.
Filmmannen retter sitt kamera mot hgvdingekoner i New Guinea som tvangs.
124
fores for oppni den ideale konevekt - 100 kilo
-
a g mot trinne, tilankomne amerikanerinner som peser seg gjennom en he1 institusjon av slankeapparater fora
bli magre. I vest har man hundekirkegirder, i $st spiser man hund som vi spiser fisk.Med noen grateske nierbilder fra Hamburgs forlystelseskvarterer stiller han nidelast ut hvor dekadent vestens liv kan arte seg, og i naen avslprende opptak fra Sicilia viser han hvardan visse misfontatte, religiase fromhetsbestrebelser kan ende i det rene barbari.
Det virker ikke opplaftende 3. bli stilt ansikt ti1 ansikt med sin egen tilkort- kommenhet p i denne miten, men slike avslaringer kan forhapentlig viere med 2 bremse litt p i vir arroganse overfor mennesker i andre kultunammenhenger.
Det innebierer selvf@lgelig ikke at man skal talerere hva som helst.
Alisjonerr og de hvites ove~her~edpmme
Det vakte i sin tid bide forbitrelse og forargelse da den nigerianske general- guvernar, tidligere presbyteriansk misjonslege, Sir Francis lbiam pa New Delhi- matet fyrte av den ene kraftsatsen etter den andre mot vestens folk, misjon~rene inklusive. Mange misjonsrer holder seg rtadig p i avstand av afrikaneren. -De kommer u t med de beste hensikter, men i stedet for i ";ere misjon;erer blir de i lapet av kort tid forvandlet ti1 voktere av den hvite rases overherredamme*, sa han. Og han fortsatte: cMisjanieren lever i sin spesielle klikk, i sin egen verden, or
-
ha" er sjefen som gir ordre ti1 de innfpdte, som jo ikke aner hvordan tingene skal gjares..I hvilken erad ~nisionsrene skal ta denne kritikk inn over see.
- -
kan selvfalnelip:- -
diskuters. Og det har man da agsa gjort i de irene som er gitt etter KV-matet i India. Men ofte kan man rnerke en viss irritasjon nar samtalen kommer inn pil i hvilken grad den kristne kirkes misjon-
bevisst eller ubevisst - bar virket ti1 i frelnme den hvite rases maktstillinp: i Afrika-
op: . Asia. Likevel er det av betyd- ning at kirkens menn naenlunde rolig p i e r i analysere begrepene nasjonalisme og imperialisme-
selv om ordene blir aldri s i misbrukt som slagord og skjellsord i den psykologiske krigfaring.Som s i ofte ellen er det nadvendig ta utganppunkt i det Europa som i s i hay grad har "art hestemmende for utviklingen i resten av verden. .Vi eksporterte
"are ideer sammen med "are maskinem, skriver den franske forfatteren og jouma- listen Raymond Aron
-
en fremtredende representant for den vitenskapsgren a,m kalles apolitical sciences og hvis hok eNasjonalisme og imperialisme n i fore- ligger dansk.N i r Europa i dag er s i svekket, skyldes det farst og frelnst verdensdelens para- dohale oppfatning av begrepene nasjonalisme og imperialisme, hevder Aron.
Bide i det 18. og 19. arhundre hyllet europeerne et nasjonalitetsprinsipp hjemme.
mens de med gad samvittighet gjennomfarte erobringer i det fjeme. De levde i den farlige rasemytologiske forestilling at de som 'hayerestiende blk. hadde rett ti1 i henke aver de 'laverestiende,.
Nest naivt og hrutalt koinmer dette ti1 uttrykk i noen linjer fra den franske religianshistoriker og filosof, Ernest Renan: 'En nasjon sam ikke koloniserer, er ugjenkallelig hjemfallen ti1 sosialismen, ti1 krigen melloxn rik og fattig. Det er intet sjokkercnde i en hDyerest5ende rases crobring av en IaverestPende rases land med hmhlikk p5 5 helske over det. England gjennomfarer denne form for koloni- sasjoll i India ti1 fordel for India, for menneskeheten og seg selv. Likes2 for- kastelige sotn erabringer mellom jevnbyrdige raser er, like s5 naturlig er det at hayerest5ende raser gir laverestaende og dekadente raser ny vitalitet
. . .
Regere imperie populos (bchenke folkene gjennom riket) er v5rt kall..I lengden kunne ikke dette halde. De europeiske nasjonen maktstilling matte bryte sammen den dag Asias lnenneskemasser hadde tilegnet seg de produksjons- og kampmidler som 15 ti1 grunn for europeencs makt og fremgang. De to siste krigene avslarte szrlig grelt det prinsipp Europas oppbygging hvilte pa, og de tilstander som henket i kolonirikene utenfor Europa. Frankrike og England kjempet
-
eller pasto 5 kjempe - for den nasjanale selvbeste~nmelsesrett, nten nektet afrikanske og asiatiske folk bruken av den samme rett. De sa~nme nasjoner hyllet delnokratiet som styrefom,. Men sorn kolonimakt kunne de bare bevare sine pasisjoner ved 5 fornekte sine egne idealer.Men f0r dette paradoks brat sammen, var resten av verden blitt avgjarende pivirket av de idker og idealer som eumpeerne hadde hwdet i europeisk sammen.
heng og ko~nrnet i konflikt riled som koloniherrer. Ved nasjonalismcns gjennom- brudd var det grovt sagt bare to alternativer
-
det man kan kalle det vestlig- dcmokratiske og det kommunistiske. Hvorvidt det kan tenkes et tredje altemativ i de "ye landene i Afrika, kammer Aron ikke inn pa, men ha11 peker p2 hvordan to av @stens gigantnasjaner i dag-
p5 hvert sitt vis-
er mer pivirket av vestlig tankegang enn noensinne tidligere i historien:chlaos, femsnplanenes og den leninistiske marxismenr China kan kun font5s p5 bakgrunn av den europeiske utvikling, ideologisk og historisk av revolusjonen i 1917, mordet p i en Dsterrisk erkehertug i en ubetydelig by i dobbeltmonarkiet Hegel og M a n . .
.
hfaos China ligger sannsynligvis Europa narmere cnn noe tid- ligere kinesisk rike. Intet tidligere China har bekjent seg ti1 en filosofi som er oplxt5tt i TysUand. Frankrike og England, og som har funnet praktisk anvendelsc i Russland..Og n5r det gjelder India, skriver Aron:
. . . . .
bortsett Era uroligheter den farste tiden, er det lyktes den indiske republikken 5 holde seg innenfor de linjer sam dens grttnnleggere hadde stukket opp: parlamentarisk regime, rettsstat, ako- nomisk utvikling. Disse tre betingelser for et vestlig demokrati, slik det utviklet seg i det 19. irhundre, gjenfinnes mer eller mindre ufullkomment 1 den stat som styres av Mahatma Gandhis fgmte disippel, Jawaharlal Nehru. Denne brahn~an fra Kashmir som har studert ved Cambridge, en europeisk venstre-intellektuellsorn har gjenoppdaget sitt eget lands irhundregamle kultur, pa Cn gang uretl.
ferdig overfor vestmaktene og gjent~omtrengt av vestlige idCer, er selve typcn pP den asiatiske statsmann sorn er i stand ti1 8 regjere de nye stater uten
a
bryte med demokratiene i Europa og Amerikar.PP en siik bakmlnn blir det klarere at man overfor folk fra andre ddeler av verden ikke kan agere s i frigjort fra sin egen europeiske samtnenheng at man nekter P innse at Europa er biitt et m9nster
-
om det er aldri sa fullkomment.Og trons mange lite tiltalende trekk i Europas ansikt, er det farlig uten videre i forme slagordet: Kapier ikke Europa.
Det innebierer selvf@lgelig ikke at man lukker bynene for de elementer av kultur og ramfunnsliv som har utviklet seg utenfor Europa, ag som kan bli viktige bcstanddeler i de nye afrikanske og asiatiske samfunnsformer so~n nP er i emning.
