V I N D U E T
ved
O D D K V A A I . P E D E R S E N
I et foredrag for nacn i r side" sukket dimktar Georg Vedeler: r l India skal man jo fremdeles ifalge Gandhis l a r e helst bruke hindvev..
.
Tenk 0111 naturen hadde vart s i forutseende at den 11adde ombyttet noen av de heilige kjar med noen filasofer i matnyttig rasjonalisme, f.eks. av typen I'ercr Dassr.Uteri i ville avsvekke direktat-ens vekkende tale o m det som etter hans nlenillg er vir tids alternative1 - total tilintetgjarelse ellcr fredelig utvikling
-
m i det likevcl vare tillatt B ajourf$re tankegangen rned Nehrus ord: SFabrikkene er det moderne India3 tcmpeln. Dc uttrykker i cn sum hva mange har iakttatt:India er i dag tner preget av et hritirk sosinl-liheralt ln$nster enn av Gandhi.
Kir-Ire og nlisjo,~ ued bygrensen
En lignende utvikling kan man registrere i de flesle afro-asiatiske land. Indu.
strialisering og rasjonalisering
-
og dcrrned en viss folkeflytting - er en forut- setning far den omforming sotn finner stcd. Mange vil nok vare tilb$yclige ti1 5 bcklage farten i omkalfalringen. Dct er fontielig p i bakgrunn av de falger det fikk da mennesker hrutalt blc revet u t av stanune- og landrbyEellesskayet ag vervet som rekrutter ti1 et voksende proletariat omkt-ing rivareindustriens for- cler\,ende sentra.Men det er nettopp her utfordringen ti1 kirken mclder seg. I stedet for i hengi seg ti1 ansketenkning, m i den i stigende grad vzre rillig ti1 i konfronteres tned det konlpleks av problemer s o n industrialiseril~ger, ag .flukten fra lands- bygdas reiser. Noenlunde rolig m i den ogsi innse det forhold sorn professor dr. Hal Koch formulerer slik: r A r a r e skcptisk-uvillig overfor naturvitenskap og teknikk er en luksus nlan kan tillate seg i el fett og velnart land, men det har faktisk ingen nlening gst for Berlin. Rasjonalisering og industrialisering e r et spgrsn~il om liv eller dgdz.
Bide Det Lutherske Vesdensforbund og Kirkenes Verdensrid har oppmerk- solnheten henvendt p i disse forhold. Og i rapporter fra misjons- og kirkekonfe- ranser lyder utfordringen sterkere enn noen gang fgr: Vil kirken la seg skrernme ved bygrensen eller vil den fglge folkeflyttingel~ og gjare seg salidarisk rned
K~.irtas i indsslvibyen
Era 1931 ti1 1961 akte folketallet i byenc i India mcd 16,5 millioner. I tidr.
rotnmet 1901-1961 gkte antall byer fra 1910 ti1 2690, hfest markert har urbanise.
ringen vxrt de siste 20 irene.
I en artikkel i det indiske 'National Christian Council Review- kommcnterer professor i sosiologi, dr. T.S.TVilkinson denne utviklingen. For mange er indu- strialisering og urbanisering synonyme begreper, skriver han. Og den moderne storby er i hay grad et reaultat av fabrikkene. hlens innbyggertallet i de ganlle bycne
-
det vxre seg religiase eller administrative sentra-
holdt seg noenlunde stabilt, bestemmes folketallet og strukturen i dc llye byene av den industrielle ekspansjon.Denne utvikling soln i hoy grad gjgr seg gjeldende ogs2 utenfor India, innebzrer at hvis kirke og misjon vil nzrme seg menneskene i dennc nye industrielle situasjon, kan man ikke anlegge et alaissez faire.-synspunkt i sp@rsmRl son^ dreier seg om fagforeninger, automasjon og sosiale adferdsmgnstre. Kirken i ~misjons- landenea m i i okende grad innstille seg p i omrorg for hjem hvis triasel kan avhenge av tariffoppgjar og full sysselsetting.
De problemer som her er antydet er grundig beltandlet i en studierappart fra Department on Church and Society innen Kil-kenes Verdensrid. (Emne: Virt fclles ansvar sonl kristne i omrRder hvor de sosialc forhold er under hurtig omfonning.) Rapporten peker ilnidlertid ogsi pa de rnuligheter sotn industriali- seringen og urbaniseringen 2pner for kirken. Kan den finne et nytt ideal for bymenigheter og for bymessig samfunnsliv og ikkc utelukkende klamre seg ti1 dc idealer som er avledct av livet i landsbyen eller smibyen? Det er sant at Babylon var en storby, nlen det var Jerusalem ogsR. Bar ikke kirkell reise tenlplet, KI-istus, midt i den moderne storby? Der er heller ikke den tradisjonsmessigc nots stand mot forandringer s i sterk. Det kan kanskje Rpnc adgangen ti1 R gjennom- trenge hele nasjoner rned cn ny Rnd. Kirke og misjon skal ta seg av det helc menneske. Vil kirken engasjere seg i kalnpen mot slum-bebyggelsc? Vil den vel-ne o m familien?
Utfardringene er klart fonnulert.
Norshe roser - og tol-ner fr-a f i i r u b i
Bled jcvne ~nellomram f i r misjon og misjon.ctx-er ros i norsk presse. ~ S a t s pa misjonen
-
og sats stortl. skrev billedbladet -NA. i en leder nylig. Noen dager tidligere hadde lederen for Norsk Utviklingshjelp, adlniral R . K. Andresen i e l intenzju lned eAktuell. advart mot R se bort fra misjonzrenes solide erfaring... . .
en investering i skoler og sykehus s o ~ n vi lar misjonal-ene drivc for oss, vil vzre en meget effektiv investering., uttaltc han bl. a.Uten derrned i ha uttalt noe o m den problematikk sonl foi-holdet mellam ut- viklingshjelp og lnisjon farer med seg, m i dct vzre tillatt 3 glede seg over disse positive rurderingenc av kristen misjon.
133
Men samtidig b$r man vel registrere litt ar. den krilikk suru kornn~er ti1 ut- lrykk hos endel av v i m afrikanske medkristne. Ungdomskongressen sarn under mottoet: Griheten under konet. saxnlet 500 deltagere fra hele Afrika i Nairobi i januar/februar, uttalte riktignok at Afrika fortsatt trenger ~nisjon og tnisjon;ercr, mcn det ble ogsi rettet ganskc hardt skyts mot %den hvite nlann og hans k i r k e ~ . Hvordan man vil vurdere denne kritikken sorn man noksi jevnlig har hart d c siste irene, er en sak for seg. Men ingen kan si at afrikanerne ikke artikulerer den tydelig nok.
Overskriften i det ngkteme danske -1Cristeligt Dagblad. lyder: a'ifrikanemc vil have en afrikanisert kirke. Hard fordgmn~else af missionen fra afrikansk ungdomskongress.. Ifglge artikkelen sow er bygget p i .Christian Science Monitors.
referat, nevnte enkelte av talerne misjonens betydning for den nasjolule reisniog, mens andre, og blant dem Liberias underviseingsminister, dr. Mitchell, sspottet orjcr misjonzrenes bidrag ti1 fremgangen i Alrika.. Han unnlut heller ikke 3 p e l x talen sin tned et munnhell som han mente var kjent av hrer cneste skalcgutt i AErika: .Da den hvite mann kom, hadde han Bibelen og vi landet. N i har vi Bibelen og han landet.. Det var ogsi dr. Mitchell s o ~ n formulerte kravet on1 i afrikanisere kirken. Kirken henger samlnen med kolonisysternet, sa han, derfor skal den ha afrikanske ledere hrzis den skal kunne bevareo.
Heller ikke dc lncr jevne konferansedeltagere sparte p i kruttet. Alt i alt var
<let en klar front lnot enhver tenkelig fonu for imperialisme og kravet onl en afrikanisert kirke "ant gjenklang i alles sinn. Men, understreket den nler moderate konferanse-sekretzr, pastor James Larvson, sclv om vi ikke ansker en afrikansk kapi av curopeisk kirkeliv, 1114 vi ikke risikere 2 fa kirker som er oppsamlingssteder for galnle farmer for avgudsdyrkelse og overtro.
Disse antydningene av hva som bryter p i hos alrikanerne n4r det gjeldcr farholdet ti1 den ga~nle imperialismen og den flyktede nea-kolnnialistuen, gir aclrsagt ikke det hele bilde av hva soln skjedde i Nairobi. Men disse trekk fra en konferanse saln ellers ga uttrykk for en positiv vilje bide ti1 selvransakelse og kristen enhet, viser nok en gang hvor lange skygger kolaniyolitikken kaster innover kirkens mark. De gir ogs3 cn id& am det villniss av fordammer, misfontielser ag n~istenkliggjarelrer sam eksisterer p i begge sider i v4r splittede verden.
.Wobiliserir~gste~zde~r~er i ikke-krirtrze 1-rligioner-
Visse mobiliseringstendenser i de ikke-kristne religioner har kalt p4 oppmerk- somheten den siste tiden. Mot det faktum a t % av jordens befalkning er under kommunistisk innflytelse ellcr herredgmme og at befolkningstilveksten virker sterkt i dc ikke-kristne religiollers favar, nytter det ikke oppone1.e. Men Inan kalr forebygge mismot ved 4 lese f.eks. biskop D.T. Niles sorn minner om at det kristne budskap ikke henrender seg ti1 de andre religioner, for budskapet handler ikke on, andre religioner, men henvender scg ti1 hele verden. Det forteller vcrden,
p i a t det bare cr i historisk betydning at vrrden er ikke-kristen. Den er ncmlig Guds plan i en verden Jesus dade for og som ha11 r i r over..
Dette m i i~nidlertid ikke slave virt hlikk for den lnisjonsivcr soln legges for dagen i de religiase mamuttbevegelsene. Ved siden av i stive opp sitt religiase byggverk, tildels med importert fonkallingsmateriale fra amerikansk og europeisk kirkeliv, foregir der bide i Islam og buddhismen en opprustning som nok har ti1 hensikt i tjene bide defensive og offensive mil. B1.a. kan man notere seg at bestrebelsene p i i omplante ikke-kristec religionen tanker i vestlig mil@ har Iyktes, om enn i svzrt beskjedcn milestokk.
I USA har imidlertid en muhan~n~edansk retning visst 2 innta et standpunkt i rasestridighetene sam ikke bare bar @kt tilhengerskaren, men som ogsa har gilt desillusjonerte brgede inntrykk av at Islarn kan gi et bedre svar og vise el sterkere engasjetnent enn den kristne kirke n i r det gjelder raseproblemene.
Fhrgvrig er det nok starre gmnn ti1 i feste oppmerksomhet.cn p i Islams misjota- innsats i Afrika. Riktignok har det fra eksperthold gjort seg gjeldende visse bctenkligheter lned i godta blindt de tall p i nye tilhengere som man av og ti1 f i r servert, men det er ingen tvil om a t det i flere muham~nedanske land er en ntadig Bkende interease for i utbre Muharnrneds Izre. Et av tiltakene cr .Voice of Islam. sonl 12 timer daglig sender Koranens budskap ut p i 8 afrikanske sprik. Denne radiostasjonen er imidlertid bare en del av den omfattende muham- lnedanske propaganda-offensiven saln bar sitt egentlige sentrum i Egypt.
I en ko~nmentar ti1 disse fralnstgt skriver det amerikanske nyhetsmagasinet .Timen at Nasser og Allah synes P ha gitt inn i et utbytterikt kompaniskap.
Det ligger ogsi politiske realiteter bak det slagord man kan hare i Egypt: % I hi~nmelen har vi Allah, p i jorden har vi Nasser.. Tanken oln et pan-islamitisk rike sprer seg sammen med Muhammeds lare utover hele Afrika og hak tiltakene stir e0verste R i d for Islam., hevder .Time., soln ogsi nevtler ridets misjons.
skoler, stipend-ordninger, sjeles#rgerkontor og Koran-spredning. Ordet strategi Taller natnrlig i bruke i denne forbindelse, ikke minst fordi det er en tidligel-e infanterioffiser som s t i r for opplegget. Fgr Nasser utnevnte ham ti1 cmisjons- direktgrm ledet han det egyptiske militare ungdomskorps som talte to millioner unge.
Islamr sjanser i Afrika er imidlertid p i denne rpesielle hakgrunn delvis av- hengige av Nasser-styrets innflytelse ag good-will. Og helt usvekket er ikke hans prestisje for tiden.
Komsturtistisk c I ~ j e l / ~ e . s l l a t c g i .
I hvilken grad russerne lykkes i sin sjarnl-offensiv overfor de af~.o.asiatiske nasjonene hersker det ulike meninger om. Ogsi p i misjonshold kan man registrere ulike oppfatninger av kommunistenes innflytelse i de fankjellige -misjonslandn.
Som kjent skal det ikke s i mye ti1 f#r en stats good-will blir svekket i de nye landene. Og i s i henseende var de rasediskrimine~nde episodene som fant sted
135
vet1 et bulgarsk univenitet nylig, kanskje mer skjebnesvangrc for kontn~unist- Inndenes prestirje enn deres nlangc uinnfridde lpfter om teknisk oggkonamisk hjelp.
I det hele tatt er den sovjetiske utenlandshjelpen sviert lite imponerende sa~nmenlignet f. eks. mcd Amerikas. (Sidcn 1954 har Sovjet-b1okk.cn bevilget am- kring 7,5 n~illiarder dollar i gayer og kreditter ti1 andre stater, derav 2.5 milliarder ti1 militzr hjelp. USA's hjelpeprogram soin ble innledet s i tidlig son, i 1946 lned hlanhall-planen, har hittil i alt kostet 97,G tnilliarder.)
Den kjente britiske diplomaten TVilliara Hayter sier i sin bok, 'Stortnaktenes diplomati., at de russiske diplamater ogsi har so111 oppgave i .drive misjons-
\rirksomhet for cn tmsbekjcnnelsen. Det har unektelig v,crt sagt far, men det forhold at denne formadning bekreftes a v e n mann sam ogsi kjenner det iner strgmlinjede, nye kommunist-diplomati, gir grunt, ti1 2 legge en viss brett p a den xtro. som bekjcnnes. Kanskje kan det klippefaste og statlstikk-underbygdc kammunistiske fremtidship komme ti1 i virkc vel s i effektirt p i u-landencs lnel~talitet som de store dollar-innspl.gytningene, Afro-asiatiske studenter ved Ost-universitetene blir ikke bare konfrontert nlcd Potekhin-inatituttets bcstrebelser p i i cgjenreise den historiskc sannl~et om det afrikanrke folk.. De f i r ogsi p.4 nzrt hold iPlgc med p i dyrkingen av den mamistiske fremtidstro, det zubesmit- tecle fremtidship, son, for oss hPi-e-er hjemmc i et fjernt og tapt paradis.. I en artikkel for en tid siden vurderte dr. teol. Tor Auklust denne komrnunistiske
*eskatologi. ag han spurtc: eHvorfor er fre~ntidstroen i dag sterkere og mer forpliktende i det kommunistiske 0sten enn i det kristne Vesten. Er det bl. a.
fordi kommunis~nen i sckularisert fonn har absorbert cn kristen sannhct sorn pratestantismen har tatt dirlig "are p i ? Den virkelige arvtagcr av kirkens chili- astiske tradisjon i v i r tld er llen~lig kommunismen. Og med kommunismen er chiliasmen l@ftet opp fra sektbevegelse ti1 verdensreligion, ti1 i bli v i r tids store og snksersrike misjonsreligion. Protestantismens eliminering a\. chiliasmen og dens voldsamrne potensiering i kommunismen m i vzre en vesentlig i n a k ti1 dcn p i - fallende skjevhet n i r det gjelder det verdslige fremtidship i @st og vest..
Dr. Aukmst konkluderte sin artikkel slik: sVi kan ikke lansere et fremtidship bare fordi vi mencr situasjonen skrever. det. Men i denne vcrdenshistariske brytningstid mellam $st og vest m.4 vi vokte oss for i overse at det kristne hap ags% ornfatter uerden. Ellen risikerer vi % bli medansvarlige for den Earlige og eksplosivt dynamiske myte at det er kon~munismen og ikke kristcndo~nrnen sam er hipets og fremtidens religion..
Men hvor sterkt Iremtidshipet hos kom~nunistene en!) er, kan det selvfplgclig ikke crstatte den Pyeblikkelige assistanse. Riktignok varte det en tid far russernc tilsynelatcndc hle klar over utenlandshjelpens politiske betydning. Men da de etter Stalins d@d for alvor tok konknrransen opp ~ n e d vesten p i dette felt, hadde de, sonl William Hayter ogsi pipeker, cn stor fordcl i xgjeringens absolutte monopol p.4 produksjon og handel. Det gjorde Sovjet i stand ti1 3 skaffe ti1 veie
Tross dette, og selv om man ikke skal underkjenne hverken infiltrasjonstaktikken cller de mer langsiktige planer rom Potekhins institutt al-beider etter, m i det likevel "are korrekt 2 registrere visse tendenser i Afrika som tyder p i a t spillet on, verdcnsdelen ikke blir s i hell enkelt. Historien rned de utviste Sovjet-ambas- sadprer i Guinea og Congo er vel kjent, og nylig advarte president Julius Nyerere i Tanganyika mot Sovjet-imperialismen. I Ghana har statsminister Nkrumah gitt uttrykk for en gkende ~nistillit ti1 wenstreflayenm, ag ifglge et referat i en kronikk i ..4rbeiderbladet* uttalte Senegals president Senghor nylig p i en kongress: ~ J e g fastholder at bare ssosialismen kan lpse \*%re utviklingsproblen~er.
. . .
Inen v i r sosialisme kan ikke bli nayaktig slik som DIarx og Engels utdypet den for LOO i r sidenz. Det er grunt, ti1 5 tro at mange afrikanske politikere soln heller lil sosialismen, vil vrre enigc i denne bctraktningsmiten.
I J r i l e rued overblikk i ttorsk nlisjons?niljsa
Lilt mere flegma kunne kanskje ";ere p i sin plass i "ire vurderinger av ett og annet i b2de kirke og politikk. 1 s2 fall kan vi finne inspirasjon ti1 i tenke sindig og samtidig ukonr,ensjonelt i de uttaleiser Egede Instituttets og Norsk MisjonsrPds gjest, dr. hIax Warren kom med under sitt bmpk i Oslo og Stavanger ved mlneds- skiftct fcbruar/mars. En avis noterte at generalsekretzren i Church Missionary Society - ntcd sine 950 misjonzrer Europas stpl-ste - brukte briller med gammel- dags innfatning. hfen det aktuelie, globale overblikk rnanglet ikke.
Nasjanalismen og anti.imperialismen sotn n i gjgr seg sl sterkt gjcldendc, vil neppe fordrive misjonen, mente han. Se pB Indial Der ble rnisjonirrene igjen da cle #vrige utlendinger trakk seg ut. Derved viste de at deres m e n d var ct annet enn herskennaktens. Ogs? i Afrika f i r ~nisjonens folk anledning ti1 2 vise at de ikke er impcrialisrnens leiesrenner.
Om forhaldet tncllom utviklingshjelp ag misjon sa dr. Tyarren: .I England opplever vi at misjonen i mange tilfelle gar inn som et direkte ledd av utviklings- hjelpen. Jeg ser det slik a t kirken og misjonen har en spesiell oppgave n i r det gjelder i utdanne og forme de mennesker sonl blir tat1 u t ti1 i gjpre en innsats i utviklingslandene. Dct m i stilles store krav ti1 disse n~enneskene ikke bare rent faglig, men ogsi etisk sett. T'i er glad for at ~nisjanens erfaringer i u.landene er ctterspurt, og jeg vet at de kon~mer ti1 umrderlig nytte*.
Ilgrde-ir,slit!rltrls drsfest
Llenue lhle haldt i Centralkirken. Oslo, ft.edag 1. mars. Hovedtaler var dr. \\'arren.
Hans e ~ n n e var: .The Changing Scene in Africa To-day,. Det er farst og fre~nst lo vanrker sat" m?? vekke oss ti1 farb$nn n i r det gjelder Afrika, sa han. Kirkme er nlle steder en minoritet i falket, og ikke lenger en beskyttet minoritet. I naen nv landene er myndighetene allerede fiendtlig innstilt mot kristendommen. For det andre vil nlajoriteten av afrikanske skoler fra n i av ikke lenger vzre kristne skoler. Xlyndighetenc starter hundrevis av nye skoler hvert 2r. Det betyr at de Ilcsre av .Ail.ikas ledere av i lnorgen og i osermorgen ikke har hart sin utdannelsc
137
i kristne skoler slik som dagens ledere. Dette er en veldig utfordring ti1 kirken.
MP derfor Gud bevare oss i troskap i v i r forbann, sluttet dr. Warren.
Anfesten sam var den 17. i Egede Instituttets historic, ble Apnet med en minnetale av professor dr. 0. G. Myklebust over rektar dr. Alf Lier som var med i ledelsen av instituttet siden starten. Festen ble ledet av styrets f a m a n n , disponent Birger Natvig, viseformannen, lektor dr. Nils Block-Hoell holdt apningstalen.
Dr. Warren ble tolket av wknepreat dr. Henrik Hauge. Det vax kunstnerisk under- holdning ved sangeren Peder Alhaug og pianisten Kjell Haugen. I kollekt ti1 instituttet~ virksomhet kom det inn 800 kr. Festen ble avsluttet ved formannen i representantskapet, biskop dr, Johs. Smemo.
