V I N D U E T
ved
O D D K V A A L P E D E R S E N
I kristelig og humanitzr sprhkbruk taler man om -n~isjonslandz og autviklings- land., og man kjenner enna en viss trygghet ved den falelse av fjernhet sam disse betegnelsene innbyr til.
NBr irnidlertid New York Times foretar en politisk analyse av det afro.asiatiske flertall i FN og vurderer verdens skjebne i lys av denne nye innktblokkett, for- rykkes perspektivet. Uten pa noen mate 2 ville underkjenne appellen ti1 hjerte- laget og medmenneskelighetcn. m i man innramme at slike ngkternt politiske oversettelser av hjertevannende og appellerende betegnelser gir et realistisk korrektiv, a& i misjonssammenheng.
Den nye generasjon av misjonsrer skal bringe evangeliet ut ti1 nasjoner som i verdensorganisasjonen utgjar et absolutt flcrtall, Og selv om de indre motset- ninger kan vzre store nok i den nye blokken, reagerer den med en temmelig spontan solidaritet pa stikkordene kolonialisme og neokolonialisme. At misjon og humanitzr hjelp i visse tilfelle settes pa linje med det man med en amskrivning av et norsk H9yre.slagord kan kalle .snik-kolanialirme., burde vel ikke forskrekke lenger.
New York Times deler de velutdannede og veltalende ah.o.asiatene i tre pupper.
Lengst ti1 venstre finner man delegatene fra Guinea, Mali og Indonmia. Med lett ironi h a t de satt akenavnet clatin-afrikanere. p i sine kolleger fra de land som har beholdt forbindelsen med Frankrike ag som derfar er mest pro-vcstlige.
I en mellamstilling star representantene for eldre eller mer smertefritt fgidte nasjoner som India, Bunna, Sudan, Liberia og Tunis.
Men visse band binder dem sammen: De fleste er fargede folk $om ble kolo.
nisert av vestlige nasjoner og som tilharer den del av verden som 'har ikke..
Hva kommuniststatene angar har afro.asiatene stort sett vanskelig for
a
betrakte dem som kolonimakter afordi de mangler raseproblemerz. Og selv om delegatene ikke selv ansker kommunist-styre i sine egne land, legger de for dagen stor beundring for utviklingen i @st-Europa-
fra ct tilbakeliggende tsar-Russland ti1 et politisk og gikonomisk mektig Soviet. Deres fdlelse av takknemlighet forEllers mangler det ikke p i synspunkter i diskusjanen 0111 .utviklingslandene=
som maktfaktorer og urosentra. I siste numrner av tidsskriftet eInternasjona1 Politikkz diskuterer Bjarne Gran hvilke grunner ti1 krig det kan tenkes i disse nye land. Han kolnmer inn p i frykten for en langsiktig kjedereaksjon i forbindelse rned rasekonfliktene og den trusel mot verdensfreden som ligger i at stormakter vil fylle tamrammet i det omride som en europeisk stat evakuerer. Viderc nevner hall den nasjonalisme
-
i god og dirlig forstand - som er en drivkraft i afro-asiatisk frigjpringsstrid, og som-
sarlig p i det afrikanske kontinent - kan fpre ti1 kriger mello~n nye nasjonalstater. Afrikanerne selv e r i hay grad tilbpyelige ti1 i si a t det cr vest-europeiske neo-kolonialister som intrigerer p i grunnlag av forhold som er irrelevante for solidariske afrikanere; det er mer grunn ti1 % si at europeernes skyld ligger i at de delte det lnarke fastland med rette linjer son, gar p i tven av eldgamle naturlige enheter. Slik ligger det konfliktstaff i grensestrpk og hos mindretall pa samme mate som i det gamle Europa.Hva s i med lnuligheten for at den tredje verdenskrig kan bryte ut i sdet tamme matfatel.? Det finnes fonkere son, rnener at ren og skjar sult kan
fa
folk ti1 2 g i ti1 krig. Andre vil heller peke p i at en viss akono~nisk standard er en farutsetning for alle sosiale og militare aggresjoner. Gran mener a t man heller ikke n i r det gjelder utviklingslandene kan tro p i den enkelte, altover- skyggende krlgsinak, men at man nri regne med mange forhald som kan fare ti1 sen frustrert holdning med en pkende fiendtlig innstilling ti1 de rike land, ti1 politisk uro ag opprpr, og i det hele tatt anarki, sarn vil kunne opplpse verdensakonomien og true verdensfreden~.
Fi\', Mississippi og ~Afrikn-kongressen*
Konfrontert med dike krefter som kan bli avgjprende i verdenspolitikken og som kan kaste lange skygger inn over kirkens mark, virker det kanskje smitt i komme trekkendc lned et forhold som har med den hvite manns haldning i gjpre - ikke i Afrika eller Asia, men i vsre egne land.
Bide i n a n k og utenlandsk presse har det "art pipekt at de erfaringer afri- kanske studenter og delegater gjpr i USA og Eumpa vil kamme ti1 8 f i vesentlig betydning for deres lands fremtidige holdning ti1 vesten. Den arnerikanske jour- nalisten William Richard Caldwell skriver i en reportasjeartikkel b1.a.: .Span- malet vil bli stilt igjen og igjen ti1 medlemmer av Kennedys fredskorps: Hvordan kan dere vente av osr i Afrika og Asia a t vi vil h C e p.3 a t derc taler rarmt om likhet n i r "ire ledere i FN, som har sitt hovedkvarter i Amerikas stprste by, blir ydmyket fordi de ikke er hvite? Sval-et kunnc lett bli: Heldig at ikkc FN holder sine lngter i Mississippi!.
Slike fordommer heper vi oss lykkelig fonkinet fra i Norge. Og vi ma i det lengstc pnske a t dette h i p ikke blir gjort ti1 skarnme, selv om fremtidige Afrika- kongresser skulle komme ti1 i salnle like eslemme, afrikanere son? de sorn var nred p i Blindern.arrange111entet sist sanlmer. Dct lar seg nok ikke nekte a t dettc
57
vesle skvulp fra den valdsommc og ti1 dels revolusjonzre frihetsbalgen so111 ruller over Afrika, utlastc visse nordislie reaksjaner som best kan karakteriseres med Chestertons ord: * N i r gatnle skjema sprenges, har bide ondskap og dydcr let1 lor % lape 1apsk.s Man burde kanskje ta opp ti1 en bredere debatt hvordan man kan p%virke opinionen ti1 en tner sun" og realistisk vurdering av den situasjon
~i har f%tt etterat den afro-asiatirke frigj#rin@kamp har sprengt hele v%rt gamlr .rerdmsbilde*.
Dette har ogsa aktualitet i folkekirkelig samlnenheng ettersom rnisjonen nler og mer m i bli et spanmil om partnenkap og toveiskjaring.
Jopntuk Hanzburg-prest orn seg selv og oss
1 Hamburg har Nord-deutsche Missiongesellschaft gjort en lorsiktig begynnelsc med den japanske pastor Kenji Oraki, rom virker som vanlig menighetsprest i den nordtyske millionbyen. Det kunne vzre fristende % referere samtlige av hans kloke, veloverveide r%d ti1 den ofte noe hesblescnde geistlighet i Europa. Vi f i r imidlertid "aye oss med misjansprestens fire grunner for il sende misjonzrer fra de tidligere misjonsfelt tilbake ti1 moderkirkene: -For det farste er kirken alltid misjonerende. Jeg er misjonxr. F#lgelig gj$r jeg egentlig ikke noe nylt.
For det annet er det umulig f. eks. for oss japanere % sette oss inn i de vanskelig- heter, bide indre og ytre, psykologiske og ilndelige, som europeiske misjonzrer mater i Japan. N%r jeg er her, har jeg mine vanskeligheter. men far samarbeide i et team. Og n i r jeg kommer tilbake ti1 Japan, kan jeg bedrc enn far hjelpe og statte de europeiske misjonierer - i en fortsettelse av partnenkapet. For det tredje - og det er meget viktig
-
vil enhvcr kirke, det vil si en menighet hvor Jesus Kristus er ti1 stede som Herre, ha en impuls i seg ti1 % bringe evangeliet ut - over alle grenser. Kirken i Japan er liten, den omfatter bare 0.67,
a\.folket. Men hvis man av den gnmn sier at Japan ikke kan sende misjonzrer ti1 Tyskland, s i anlegger man en menneskelig m%lmtokk pa et omride hvor bare Gud f i r bestemme. For det fjerde inlatekommer man en trang hos de kristne i de nye kirker ti1 3 f% vite hvordan forholdene er i de land misjonzrene fant kom Ira. Skulle man i dag fortsette som far og hare ta imot og la imot misjonierer ti1 de nye kirker, kan man ikke vente a t japanske kristne vil vzre sxrlig interes- sert i moderkirkene. Men hlir n w n sendt u t av de nye kirker, stimuleres interes- sen nesten utrolig.
Og endelig lar det seg ikke nekte a t det i clag er farlig far misjon~rene fra Eurapa ag Amerika % rta alene om misjonsarbeidet. Mer eller mindre bevisst kan det snike seg inn en overlegenhetsfalelse: det er ui som misjonerer!.
Soln rimelig kan "are er Ozaki blitt matt med stor velvilje av den evangeliskc kirke, likes% har pressen vist stor interesse og forstielse for tiltaket, skriver *V%r Kirke* sam siste hast intervjuet ham. Men ironisk spottende stemmer tok agsa ti1 orde - helst i brev ti1 prenekontoret. Hva var n% dette for noe? Sto det sa
-
Og Deres eget arbeid her i Hamburg, pastor Ozaki. Har De sett resultater?spBr bladets medarbeider.
- Jeg har ikke oppn4dd det jeg hadde tenkt meg.
-
Skuffet?-
Nei. Jeg er aldri skuffet...
Alan m i "are tiimodig i dette arbeidet. Kanskje m i jeg gB langsomt frern. Det r i d har jeg fstt, sier pastor Ozaki-
den forhen- vzrende ubit-offiseren som ga avkall p4 farsarven for bli en kristen og slum- prest i Kyoto.Fellesr,znrkedet og den globale oacsorg
Fellesmarkedet har lenge preget vir hjemlige debatt. I skrivende Byeblikk er man ikke riktig kommet seg etter de Gaulles lammende uppercut, men det blir nak flere "under.
Bispernatet 1962 kom i en uttalelse inn p i noen av de kirkelige problenler Sam EEC reiser, men ville ikke formulere noe som kunne utlegges som 'kirkens syn..
Og i trid med dette uttalte stortingsmann dr. Per LBnning p i Geilo-mBtet:
.Fellesmarkedet er ingen kirkesak. Kirkens sak er derinlot i tolke Guds lov og halde samvittighetene 14kne.n
S i vidt man kan skjanne har kirken "art mindre opptatt av hva EEC kan komme ti1 B bety i globalt penpektiv. Det er selvfBlgelig riktig at hvis vi greier B utvikle Fellesmarkedet ti1 et virkelig menneskelig fellesskap, kan det bli en lnektig inspirasjon for Afrikas og Asias rnillioner - et vitnesbyrd om at vi har lart av "are skjebnesvangre misgrep og vir splittelse. Kanskje kan vi gi u-landene noe 4 tenke p i , s i de ikke starmer inn i de sarnme ulykkene som vi har lagt bak
OSS.
Imidlertid er det Ira radikalt afrikansk hold blitt hevdet at EEC vil drive en utspekulert neo-kolonialisme, og at selv den utviklingshjelp som markedsdan- nelsen har ti1 hensikt i yte, bare er et skalkeskjul far de tidligere kolonilandenes egentlige hensikt, nemlig i opprettholde det skjeve ag urettferdige bytteforhold i verdenspkonomien.
Trekker man Ira alle dernagogiske frarer, kan Inan si a t det er en kjerne av sannhet i dette. Misforholdet znellom rikc og Iattige land kan forklares. men b8r ikke bortforklares. Det vil vzre realistisk 4 se i Bynene a t en mektig Bkonomisk hlokk kan komplisere problemene og at det finnes krefter som, ut Ira kortsiktige og egoistiske profitthensyn gjeme ser a t det hele g i r sin skjeve gang.
Bispenc sluttet sin uttalelse med B fonikre om at klrken ville ha ByIlene ipnc for nye sider ved det omfattende kompleks av problemer som de europeiske samlingsbestrebelser reiser, og det er et sp@nm%l om man ikke nettopp her stir overfor et forhold som har med den vikne samvittighet i gjsre. For noen ti-&r siden valgte kirken i beste fall i tie, i verste fall 2 reagere panikk-artet da fattige mennesker gikk ti1 %pen kamp mot urettferdigheten. I dag gjelder det et mis- forhold mellom rike og fattige land - en urettferdighet som gode misjonsgjer- ninger ikke kan oppveie.
59
Det er for s i vidt ingell grunn ti1 3 etterlyse noen bred salidaritetserklzring lned verdens fattige folk i forbindelse med bispcnes uttalelse om EEC. Men ut fra sin falelse av grenseoverskridende on~sorg burde kirken under det vidcre arbeid med disse spars~nil tenke aver am det eventuelt kan bli p i sin plass med en kirkelig henstilling ti1 regjeringen. En slik piminnelse ti1 vire folk i Bqssel om h hevde "ire beste rettferds. og frihetsidealer i global sammenheng, burde eventuelt kunne vaere et u t t q k k for kirkens vikne samvittighet i en verden mer splittet enn noensinnc og i et Europa som ribbet f a r sine ovelsjaiske innteku- kilder saker sammen.
Argua~e,ttsaslling nlot vnsentytologi
.Afrika er i skuddet for tiden. Det ~ n e r k e r Inan ikkc minst nAr man titter i hyllene hos de starre bakhandlerne. Folk som er interessert i en facts-fylt, kon- sentrert fremstilling av afrikanske misjonslands kulturhirtorie, vil uten tvil finne inspircrende lesning i Basil Davidsons cold Africa Rediscovered. som n i fore- ligger i dansk pocket-format tncd titelen .Det gjenfundne Afrika.. Boken som er basert ph de seneste arkeologiskc oppdagelser, forteller om den forblaffende rikc kultur i det gamle Afrika, .hvis elde er av en a m e n art, ikke gradsforskjellig, men vesensforskjellig fra Europas. Dette er Urtid og Tiden far Tiden. N i r man har sett ned over Rift Valley, da har man f i t t et innblikk i det verkstcd hvori Jorden ble skapt. (Karen Blixen i et rosende forord). Boken dementerer ellers den tradisjonelle appfatning av det mCke fastlanrl uten historie, kunst og kultur far den hvite man" kom.
Det er mulig at noen
-
kanskje mange - av bokens opplysninger vil vekke diskusjan eller motsigelser blant Afrika.kjennere. Men i tnisjonssammenheng burde den kunne vsre en nyttig argurnent-samling mot den rasemytolagi som forkynnes bl. a. i Sar.Ah.ika. Ikke s i mye fordi man tar vente seg naen fruktbar debatt med Venvoerd-styrets forkrablede ideologer, men bakens innhold kan v m e med 9 motvirke at denne giftige tankegang og forstenede holdning "inner innpass hos andre som ogs9 med tiden kan f@le trang ti1 P sla en ond sirkel lvndt sin egen velferd og velstand.En kuriositet ti1 slutt i denne sammenheng: Det skal etter sigende bare eksi- stere seks vitser i verden, hvorav den ene er svigemoren og en annen er misjo- nzren som kokes av kannibaler. Nhr sannheten skal frem, skriver Basil Davidson, vet man bare om seks av 900 misjonaerer som trengte inn i @st- og Sentral-Afrika far 1881, som ble drept av afrikanere. Ingen av dem, har det vist seg, ble dmpt ved overlagt mord.
.Ilva vet vi om Afrika - bortsett fra at vi ikke kjenner det?. hfed denne forblaffende selvfalgelighet innleder svensken Per Wastberg sin siste Afrika.bok - en al~tologi med titelen ahfrika beretten. (Nonk utgavc p9 NOMI siste hast.) Uten i gi noen littersr vurdering av boken, som Johan Borgen p i grunnlag av
ved siden av sin rent littel-;ere rerdi ogsi kan bli en kilde ti1 moderne mentali- tetskunnskap.
ordisk disk ir~stil!rtl uil spr-e A f r j l i n - I : ~ ~ ~ , r ~ r k n p
Ikkc ntinst p i bakgrunn av vSr nler konlpliserte verdenssiluasjo~~ er samfunns- og l~~isjol~svitenskapelig forskning cn hpyst npdvendig forutsetning for arbeid i illisjons- eller utviklingsland. Og vi m i interessere oss for ethvert felt sotn kan ullyllc det bildc a r den afra.asiatiske masaikk saln vi i alle fall kan pync begyn- nelsen p i .
S i vel i Sverige sorn i Norge har derfor talstnenn for inisjonen hilst Nordiska .kfrikainstitotet i Uppsala relkommen og gitt uttrykk for Pnske om samarbeid.
lllstituttet som begynte sin virksomhet siste hast under ledelse av dosent Carl Gustav Widstrand, tar sikte p i i gi rarke og sikre informasjoner om afrikanske forhold. Foruten arkiv- og bibliotektjenste, vil virksolnhetetl ornfatte kurs, fore- rlragsse~.ier, publikasjoner 0.1. Man regner ogsi riled S kunnc hjelpe ti1 med fotostatkapier av arkivlnateriale og vanskelig tilgjengelig tidsskriftstoff. Insti.
tuttets publikasjoner vil innehalde opplysninger om afrikansk nzringsliv, politikk og kultur, videre h5per man i kunne lage spesielle h5ndbPker i afrikanske spr5k.
bcregnct p i skandinaver.
Dosent Widstrand har ellers opplyst at instituttet i lapet av viren vil arrangere ct k u n om Afiika-sp@rsm5l hvor Nordens misjonsselskaper blir spesielt innbudt.
Professor 0. G. Myklebust meddeler at han allerede har vrcrt i kontakt med insti- luttcts leder pr. brev. Han farteller at instituttet ogsi har ti1 hensikt 5 registrere alt matcriale sol11 finnes om Afrika i nordiske samlinger. Videre vil det fare register over penoner i Norden som har fagkunnskaper om Afrika eller son? har drevet fonkning der. N i r det gjelder disse tingene, kan man regne med at Afrika- instituttet cr meget interessert ogsi i norsk kontakt. Virc misjansbibliotek og arkiver inneholder nok en god del av interesse om verdensdclen. Dessuten har jo en rekke norske misjonarer gjort en stor forskerinnsats.
.Sve,lsk Missianslidskrift 50 dr.
En annen svensk begivenhet av betydning for misjonsforskningen: Med num.
mer 4, 1962 fullbyrdet Svensk Missionstidskrift sin 50. irgang. I fPnte irgangens fPnte nummer skrev datwrende redaktpr, professor Adolf Kolmodin a t tidsskriftet s i det soln sin oppgave 5 behandle misjonens grunn, motiv, nadvendighet og mil, dc svenske rnisjoners historie og nivarende stilling, misjonsteknikk osv.
Alt dette er fremdeles formilet med tidsskriftet, selv om terlninolagien er blitt furandret, skriver fungerende leedaktar, teol.dr. Tore Furberg i jubileurnsnum- meret. Et register for irene 1947-1962 viser ogsP klart a t redaksjonen har vzrt tro mot de opprinnelige forutsetninger, samtidig soln den bar hatt Bynene i p n e for nye penpektiver og problemer. Saerlig har det vaert en akning n i r dct gjelder stoff om emisjon og akumenikk. og 'kristendommen og religianene.. Problemer i forbindelse med forholdct kirke-misjon har ogsP f i t t stadig bredere plass.
