VINDUET
xed
O D D K V A A L P E D E R S E N
Dyrene pa Manor F a m ~ for,lriver den fonlrukne a g udugelige gsrdbruker Jones o g opprettcr .DyregArdenl etter en idc av den dMsmerkede premiegaltcn aGamle Alajar.. De drammcr om dyrismens paradis for sin egcn eller nestc generasjon. Og ti1 tross for skadefro efte~retninger Ira menneskene i nabolaget, son^ lorgjeves har forwkt 5 fare farmen tilbake pa menoeskehender, riser det seg at ~ l y r e n c u n d e ~ . grisenes lederskap h a r lyktes i
P
hygge o p p en tilvarelse sonl tsoss mangler, likevel farekolntner deln bcdre enn den de fristct i Jones' tid.AIen g i a e n e utviner efterhrert en griskhet sam ozr kan male reg inled m e n - neskenes. Kamerat (!) Napoleon (!) sikrer sill egen stilling ved hjelp av blodhoncler o g r e d otrenrkninger sat" gjardc *lofla lung a!, lblodlukt. n e t hadde ikke skjedd pS gArden siden Jones ble fordrevet..
Sa falger adyregirdens. tvilsomme allianser o g artalcr incd de forhatte, m e n n e t e e i d e farmene. Der vet man jo a t dyrene ennB er slaver, men den durk- drevne, og i alle kritiske situasjoner nanrarendc, *Skrikhals., kan forklare og hortforklarc. Han behersker ti1 fullc kunslen 3 gjare det dyriske mroneskelig ox clet nlenneskelige dyrisk
-
alt efterso~n det er pAluevet eller appartunt. Og nertcn ~zmerkelig kan han hearbeide menlaliteten slik a t flokken ti1 r l ~ l t t umzlende aksepterer at riktignok er alle dyr like, lnen .noel1 dyr er mer like elm andre*.SA meget on^ innholdet av George Onvell's fabcl - ~Aniaual Farm. - referert merl be\'en for A ha foretatt e t llanalt og mir\,iseade utvalg a\. et genialt hele.
Fren~stillingen av .dyregarden. blir av naen appfartet son) en allcgorisk frem- atilling av den kotnn~unistiske l i ~ s h o l d n i n g , av a n d r e son? en billedlig fremslillillg av hvordan e n l ~ r e r totalitar stat uvegerlig farer ti1 esvinericts. triumf. hlen mcget tyder p i a t den [ a n t e bctraktllingsmAten er den riktige. 1 alt vesentlig s)nes fabelcn 3 fremtrc born er bilde det sovjetiske utviklingsm#nster - fra re\~olusjonen ti1 den ideologiske oppmykning i farllindelse lnetl krigsalliansenes 16ne- o g leieavtalcr. (Baken ble rkrevet i 1944.)
Denne hast har man feiret 50-Arsdagen for denne totalitsre stats gcnesis. I lapet av fenl decennier h a r luan v a r t vitne ti1 en utvikling fa haddc tenkt mulig:
fra et tilbakeliggende tsar-Rusnland ti1 et satnlet o g teknisk o g Okonomish over- legellt Sovjet.
\'urderinger av landets palitiske forhold, dets @konami og sosiale standard barer ikke denne sammenheng til. Men riden lo femtedeler av jardens befolkning i dag
r r under kommunirlisk inr~flytelse cller herredamme, bar kammunisnlen som ide- ologi og lissforn~ h a krav pa oppmerksamhet fra kirkcns side. Hrordan lever og virker d e kristne kirker i Sovjet Unionen? Hvilke muligheter er det for at kommunismen vil vinne terreng i d e land som dc kristne misjoner rradirjo~lelt h a r hetraktet rom sine etnarkerzi
Deu rndikale tartke og del russiske inenrzeske
G4r mall ti1 endel av anti.Sovjet-litrerat~~r~t~ vil mat> snart fale scg Iristet ti1 i erklare seg enig tried dikteren Andre Bjrrke sow i et essay stiller d e mange .kra\,- sjenkoer. a p p lnat Arthur Koestler's roman fra Xloskva.prosessene. chfgrke mid, pP dag.cn..
Bjerke finner at .den gvrige anti-Savjet litteratwen har et inerkelig monotout preg av hladameTusaaud-kabinelt; d e grufulle voksfigureue rarierer fra bok ti1 hak, Inen utsrillingen er den sanlme. Den viser oss .Marat i badekaret., men far- teller oss bare a t h a n e r e t f ~ y k t c l i g syn..
Kaestler's roman derimat handler om spenningene p i det indre plan. Bjerke kaller den .en eksperimentell undersakelse av relve den radikale tanke, utforsket i dens virkninger p i det mest levende av alle mcnnesker, det russiske.. Romanen .Marke midt pa dagens blir dermcd aikke et redselskabinett, men et stykke anskuelig Andsvitenskapm.
Kocstler skildrer hvorledes rroende kommunister hle tvunget ti1 & ta konse- kvensen av sin egen logikk, hvorledes d e ble torturert ved hjelp av et tankenlanster tie relv hadde " a r t riled i forme og fremme. hlan kunne aobjektivt o p p t r e soln facist-agent, sclv om man subjektivt fikk nyrene s l i t t i stykker i en facistisk konsentrasjonsleir.. H a n s havedpersan, Rubashov, hadde ~ n e d .~.eligias kon- sekvens akseptcrt den marxistiskc historiemystikkcn.. H a n kom sels under partiets lov og ble tvunget ti1 i anvende den ti1 doln over seg selv.
Men denne histarie~nystikk var vestens pradukt, ikkc Russlands.
Vestell seirer i prt
Socn forfatteren Aasmund B~y8zhildsen sier det: *Vi kalte dct faren Ira @st og dell allninnelige oppfatning blant det europeirke bargerrkap ble den, a t dct som b r a t frem i vcrdenshistorien med den russiske revolusjon var nae asiatink, forferdende og ftemmed, e t @stens barbari s4 ufattelig fjernt fra europeisk kultur, fra eumpeisk moral ag tenkning som overhodct mulig.
Sannheten er den stikk matsatte: det var Vesten soul endelig haddc seiret i a r t a g nu red det rusiske folk saln en mare. Fa episoder i verdenshistoriet~ h a r en s3 pitrengende symbolrk karaktcr soln Lenins hjemreise hgsten 1917
. . .
General Ludendarff, mannen som satte ideen on, den tatalc krig inn i verden, meute naturligvis a t i den kamp sam pigikk, kuune man ikke gjare ritt land en starretjeneste en11 5 sette denne pest ut p9 fiendcn. Tynkerne untlerst@ttct i hemmeligl~et bolsjevikene med svzre pengesununer og sendte Lenin i plombert salong~ogn gjennom Tyskland. Det var ekte eumpeisk realpolitikk!.
Brynhildsen omtaler en rekke av de store rusaiske fiiosofer og farfatterc sonl sS for seg den utvikiing som mitte komme, og som ikke er irem~nede for den tanke a t Russland kanskje var utsett ti1 5 demonstrere for verden anti-kristeligheteh, utell
-
selvfplgelig-
i falle for de ofte temmelig banale anti-Krist spekulasjoner som har gjort seg gjeldende i forbindelse med Soviet-samEunnet.Kirken i Sovjel
Hvarrlan lever og virker de kristne kirker i Sovjetunionen? Er 'let berettiget 5.
tale om for$lgelse og martyrium? Elier blir kirkene innrammet starlig stPrre frihet
-
i takt med den liberalisering soan man hprer s i meget om p i andre om.rsder? Er det riktig ha inntrykk av a t de kristne utgjpr en u t d e n d e ghetto i et ateistisk preget samfunn, eller er kirken i virkelig vekst, delvis p9 grunn ar en talentlas a g misiykket gudlashetspropaganda)
Aiene det & samle de svar som er forspkt gitt p i disse sparsmiiene de siste 20-25 i r , fortoner seg soin en nesten hiplps oppgave. C i r man ti1 den litteratur sorn omhandler .kirkens stilling bak jenlteppet., vil Inan raskt forst9 at den som vil iorspke 3. gi et aml let bilde ar kirkenn og de kristnes stilling i dagens Russland m5 spenne opp et bredt lerret.
Men en ting er 2 registrere det lnylder av tradiojoner, personer og retnillger sow her gjar seg gjeldende. En annen ting er 9 fremstille dern i rett mdlestokk og i riktige proporsjoner. Hvilken kirke eller kristengruppe bpr ruve meat: Den som evner i vekke mest anstpt? Eller <\elen som viser crne ti1 9 tilpassc seg? Den son1 up%- virkelig tar sikte pa 5 bevare budskapet i en uforanderlig form eller den sotll greier 9 forandre form "ten i tape substans? F. eh. kan man sparre hvorvidt Russlands gamle og tradisjonelle tro fortjeller e n fullstendig rlonlinerende plas- sering i bildet? Eller om det finnes grupper av kristne merl en itlntlytelae o t a r e ~ ~ d t proposjonal med dens rent ytre fremtoning?
l i e d andre ord: Det syncs utnnlig 9 gi et virkelig objektivt hilde av kirkens stilling i Sovjetunionen Og for den saks skyld ikke bare der. Kirken er jo ingen milbar stgrrelse. Dens merllemstall sier ofte Lite om dens reelle styrke. En ytrc sett ubetydelig kristengruppe kan gve stgrre innfiytelse enn en priviligert og tall- messig sterk stats. eller folkekirke.
lrnidlertid er det to grupper a\, sparsm%l sorn trer i forgrutlnetl nBr mall Onsker % orientere seg om kirkens stilling i Sovjetunionen.
For det fbrste: Er de offisielt anerkjente kirkesatufuno i egentlig torstand?
Ledes de av kompromissmakere som har gitt skeiseren. hua han forlangtc, men clenned ogsi noe langt mer en!, hra =keiserens e n ? Eller kan man si at de anerkjente kirkesamfunns avtaler med Sovjct-statcn ikke er mer dyptgripcnde ellll
244
a t d e - me<] noe velrilje - kan sanltnenlignes m e J restlige k i r k s alliarlser o p p gjennorn tidene?
For dct annet: Er kil-ken p2 grunn av statlig press og iherdig gudlgshets- propaganda blitt redusert ti1 e t tilfluktssted f o r uforbederlige oldinger og indelige sveklinger? Eller er det slik
a
forst2 a t den nlarxisfiske ateist.propaganda h a r \.art si talentlgs og mislykket a t kirken bare h a r f i t 1 e t fastere tak p$ score deler av befolkningen? I siste fall: Kan man regne lnerl at g~~rllpshetspropagar1~Iacr~ agsc i fremtiden vil forbli like kraftlps?I Kussland fikk prolestantismen irn~gang, delrir ria tyske i n ~ w a n d r e r e , delvis via andre europeere av bey byrrl som under sine bcsok i ruariske orerklarsehjem opp- trfltte son, .vekkelsespredikanterr c g sow afte fikk rine rusriske likcmcnn ti1 S akonvertere..
Protcstantirmen var i sterk vekst i slutten av det forrige i r h u n d r c . og en for- fatter sanl behandlcr dette stykke russisk kirkehistorie, antyder at bvis den ikkc var blitt s8 sterkt ~notarbeidet av den offisielle kirkc, kunnc den kanskje hindret den utvikling sam farte ti1 revolusjanen og den atciotiske stat.
Men allerede lenge f a r den vmtlige protesfantiwre fikk noen innflytelse, aar det i Kussland en tetnnlelig viltvokscnde sektflora. Dels dreide det seg om alvorlig tro- ende sonl ikke kunne akseptere nyordninger i den ortodokse kil-le. Dels opp- sto sektene blant utbrytere som blandet elementer ar kristen tro sammen med utenforliggende fenotnener. En god del samfunn inerl selsou~~lle rilualer o g ti1 fider blodige o g uxnenncskclige liter fremsto. I det meste av denne tiden var den russiL.ortodokse kirke en akliv forfglger av a I l e ekjettere., men tennmelig passiv nSr det gjalt S komme sitt folk virkelig imPte.
Som nlatl skjonner er dct en h%l)st uenrartet gruppc det dreier reg om nPlr ciagens sovjetiske myndigheter o g ateistirke pl.opagandister taler on, .sektener eller .baptisten=-.
En del av dem er alvorlige, flittige, fromme og fordragelige krisme. Andre sektcr h a r sine rottcr i tradisjoner son> nok ikke barc areisliske propagandister "1% t a av- stand fra. Ifen i propagandaen roles alt dette sammen og det bilde sorn l ~ o l d e s o p p for det russiske folk av k i r k og k r i s t ~ n d o m er sorn regcl be\zirst tendensipst og fortegnet.
Sarnnlcn med sraruualingen au rle fonkjellige kristernniljg, gar det en red- varende k a ~ n p a l ~ j e for 8 vise critenskapelign hvor latterlig "holdbare d e religipse forestillinger er. Men l~vordan h a r denne propagandaen egentlig rirket. Og hvordan r i l den kunne tenkes lagt o p p i fremtiden?
lfalge parti.programmet Era den 22. partikongress skal kommunirtp:trtict inten sivere sin propaganda mot religionen. hfml ideologiske mirller skal folk oppdras i den vitenskaplige tnaterialisme slit at rle kan . f i bukt mcd de religiase farrlom- m e n . I~nidlertid skal ikke sde troendes falelser krenkes..
Dette siste betyr at ateist-agitatorene i sin offensiv ikke skal ytre seg $3 muskulast overfor de enfoldig troende s.4 lenge rle lydig holder aeg innenfor .ghettoen..
NBdelast skal man imidlertid avslere cintrigene, hykleriet, grkdigheten, de hevissti religionspropagandisters umoral.. Men stadig klages det i sorjetiske ariser over hvor sent det gar med ateist-propagandaea~.
At denne propagandaen ikke holder mil, rnerker man ogsi nar man Leser bgker om kirkens stilling i Rnsland. Unektelig er det en god del skadefrohet regi- strere. Men er det klokt av oss 5 SIP oss ti1 ro merl denne vir skadefroher? Kan vi regne ~ n e d a t den ateistiske propaganda ogsa i freoltiden \,il Iorbli like ubegrvet som den har vaert hittil?
Det forhold at mange @st-europeiske ateist-agitntorer ofte virker primitive - i det minste noksi akterutseilte
-
i sin argurnentasjon, m i sees i sammenheng tned ntviklingen i den moderne vest-europeiske teologiske tenkning soan ogs.4 @st- europeiske kristne kommer i kontakt med via sine internasjonale kirkelige kon- takter. De erfarer at i dag er europeiske teologer mer p i Mlgelengde lned viten- skaplig tenkning enn de ateistiske propagantlister. De sistnevnte merker da ogs3 hvorledes deres argumenter preller av, szrlig p.4 gngre kristne. En av agitatorene skal ha sagt:'Kommer man med vitenskapelige fakta ti1 dem, forsaker de ikke P hindre en.
D e e r for vitenskapen alle sammen, og far alt det gode den gjar for menneskeheten.
De forteller bare at r3itenskapens lover er like lneget Guds lover. Og n i r man spar rlem om de noen sinne har sett Gud eller snakket riled ham, sier de a t Gud er inne i dem. De faler det og gleder seg over det. Det inspirercr dent ti1 5 viere gode og gjare godt og i lew, ikke bare for seg selv, lneu for andre
. . .
-De cr si strie., sukket agitatoren..Langt sterkere fales dette i @st-Tyskland hvor den ateistiske propaganda er under grundig revisjon. @st-tyske ledere av gudlashetspropagandaen bar fomtitt forlengst at de kommer ti1 kort om de fortsetter 3 ski on, seg "led vulgzr-ate- iotirke uttalelser som Gagarins: ~ J e g dro ti1 himmels, men fant ingen Gudn. Den type propaganda som utga seg som rritenskaplig. og son, angrep de kristne for sovertro. virket nok pa den forrige generasjan. Dagens unge i @st-Tyskland lever imidlertid ikke p i bibelenr -verdensbilde., men p.4 dens bilde av himmelen, av Gudr rike. De fors#ker ikke -for P sitere Bonhoeffer - ..4 prltte Gud i vitenskapens hullers eller skyve ham ut i noe som for ageblikket er utenfor bitenrkapens rekke- vidde. De tror at der hvor to og tre er forsalnlet i hans navn, der er han
-
tnidt iblant dem.Ogsa de gatnle beskyldninger om kirkens alltid reaksjonzre hohlning preller av.
Far var det kanskje riktig, innrernlner de, men i dag hyller jo selv den statlige kringkaster en prest som den samtidig kaller revolusjonzr. Han har ti1 alt averro31
246
navnet Bfartin I.uther King! Og hall er ikkc den c n e m a m revalurjonzrt kjenlper for frihet, rettferdighet og likestilling.
Xy-"teisr,,en
Slike crfaringer var det sonl lk ti1 grunn for bestrebelsenc i retning av ct hclt nytt opplegg for ateist-propagandaen. Et av tiltakenc t a r opprettelsen a\ en lare- stol i svitenskaplig ateisme. i Jena. Under ledelse av professor dr. Olaf Klollr skal det gjennamf0res nnodcrnisering ar propagandaen. Tidlig i 1983 ble det salnmenkalt ti1 en konferanse der vitenskapsmenn Era helr @st-Europa kotn sammen for i orientere seg om - motlernc teologi! Den som har bevirket at den gammnelmodige ateistpropagnndaen fortoner seg soln et .god dag mann - ekse- skaft.. Konferansen innremmet at beskyldningene mot de kristne for sovertm. og mot kirken for tvilsotnme allianser merl .folkefiencter. ikke lenger holdt.
Hva s i ?
Professoren i .r,itenskaplig ateisme. ble ifglge tyskc kilder interrjuet av det russiske ~Tidsskrift for vitcnskap og Religion. for et par 9r siden Her sier hall at kirken spekulerer i de negative sider ved livet: skyld, lidelser, nHi, ensomhct. syk- don,, aklerdom og clad. Og han kklager at kirken har Eatt lnonopal p i forklare alt dette, som cr s i sentrait menneskclig, rent religigst. Istedet for negativt 5 angripe de kristne for 'overtro. og reaksjonier holrlning, m i ateismen sgke 9 lan- sere positive alternativer ti1 kirkens ntlegninger og forklaringer.
Ett av de mange eksempler pP at denne posi1ib.t bestemte ateisme setter ut i livet, fant man like etterpk i .Junge t\'elt. (organ for det kommunist-dorninertc
~ F r e i e Detttsche Jugend.) som rcfcrerer en rundebordskonferanse i 0st.tysk radio aver temaet: Er en ateist hjelpelas i nad?
Man kan selvfalgelig diskutere hvor sterk gjennomslagskraft en slik spositivt bestcrnt ateisme. kan tenkes i fa, men i alle fall er den en paminnelse om a t lnan ikke bare skadefro kan registrere visse ateisters evnelashet og fiasko. Det kan f0re kirken inn i skjebnesrangre illusjoner og farlig gnskctenkning.
Kirkens folk i #st har lidd meget untlcr den aggressive og ofte brutale ate- istiske offenrir. Kanskje blir situasjonen efterhvert en annen for kirken i kommunist-landene. Hvordan skal si kirken stille seg ti1 en ateisme ar professor Klohr's type - mindre moskolgs, men neppe mindre farlig?
Soujet og el~~ikli,tgslnrzdene
Hgyst forskjcllige lneninger gj0r seg gjclderrde nit' rlet gjelder Sovjettlnionenr forhold ti1 utviklingslandene. Det er nok riktig 3 si at de kommunistiske sluts- dannelser
-
inrlirekte ved sitt eksempel: utr,iklingen fra et tilbakeliggentle tsar- Russland ti1 et mektig ag satnlet Sovjet og direkte red sin propaganda: heltige a n p e p pk .den vestlige imperialisme. og en kollossal oppditnensjonering a r imperialismens sskyld.-
t o m ti1 9 stilnulere forrentninger og aksjonlyst i ut-viklingslandene. hlen fren~for alt ble bade fowentningene og aksjonslysten vesentlig inspirert av de samrne ideer og idealer som haddc stimulert de rert- europeiske omreltni~lger
-
ideer om frihet, nasjonal selvstendighet og like- stilling.En rekke populzre fre~ustillinger har ogs2 sakt gi Sovjets innsats i uniklings- landene skremmende dimensioner. Hensikten var formodentlip. ved skremsel " fa opinionen i giverlandene med pa 1 overby motparten i den kalde krigen. Hva vi imidlertid har fatt oppleve, var en bekreftelse pa den gamle regel: skrcmvl og angst stinlulerer ikke de gode krefter, men virker bare ti1
a
frenlbringe en foruridd holdning som i det lange lap lammer evnen ti1 sunn tenkning og handling.Utvilromt er det pa sin plass med en virs -avmytologisering. nb det gjelder Sovjets u-hjelp Og denne ma ta utgangspunkt i vise historiske kjennsgjerninger.
Russisk utenrikspolitikk far farste verdenskrig viste litcn intererse for dc koloniale omrader i Afrika og Latin.Arnerika. I Asia var russisk utenrikspolitikk preget av motsetningene ti1 England i grenselandene Tyrkia, Iran og Afghanistan, videre forholdet ti1 China oe ""laoan i det fierne Sibir. A
Stalin stilte x g passivt eller negativt ti1 frigjbringsbevegelsene i koloniene der det ble de radikale, nasjonalistiske krefter som tok ledelsen og farte sine land frem ti1 politisk uavhengighet. Under hele denne prasesren var Stalins intererse ensidig konsentrert om motsetningsforholdet ti1 US.4 og Vest.Europa.
Farst efter Stalins dad oppstod det en ny holdning ti1 utviklingslandenc fia Sovjets side. Statsminister K ~ t s j o v besakte en rekke av u-landene og det ble inn-.
gatt avtaler am teknisk, bkonomisk og militzr hjelp. Bakgrunnen var ikke minsC rlen nye maktfordelingen i verden, slik den bl. a. kommer ti1 uttrykk i FN med deb overveldende flertall av afro.asiatiske nasjoner.
P% den anncn side fbrte denne forholdsvis nye sovjetiske interesse for n-landene ti1 ytterligere ideologisk oppmykning. Prinsipielt ut fra den tanke at forskjellige veier farer ti1 sosialismen, har Sovjet hjulpet en ~ e k k e regjeringer s o n riktignok regnes som sradikale., men hvor kornmunistpartiet spiller liten eller ingen mlle.
I flere av de land som mottar russisk eller @st-europeisk hjelp er kommunistpartiet forbudt.
De siste ar har Sovjets utviklingshjelp @kt betraktelig. Dessuten har det vxrt cn sterk bkning i Sovjets beskjedne handel ~ned u-landene. Horedtyngden av hjelpen er ~ P t t
-
ti1 Af~hanistan,-
Cuba, Empt, Indonesia, Irak, India ag Syria. I Afrika har den russiske hjelpen vzrt konsentrert om Ghana (under A'krumah). Guinea og Etiooia. Men selv om den russiske hieloen er @kt betraktelie de siste ar, rirker den. .
"lite imponerende ved siden av den amerikanske.
Dermed er det ikke sagt at Sovjets innflytelse er ubetydelig. Man b$r f. eks.
ikke se bort fra effekten av den kommunistiske propaganda omkring u-lands.
problemene
-
en propaganda som farst og fremst spiller p i kommuniststatenesn~~niststatena falelse av skyldfrihet n i r det gjelder kolooi-areaen og demest deres fremhevelse av seg selv som naturlige forbundsfeller med de fattige land vis-A-vis de rike, tidligere kolonimakter i Vest Europa.PA den annen side er det hayst urealistisk 2 betraktc russcrne soln ell homogco gruppe av mennesker sam - sA % si p2 kornmando
-
%an ut\.ise dcn fullstendige broderlighet i forholdel ti1 u-landenes mcmlesker. Russerne har i virkelighcten vist seg 3 ";ere i besiddelse av de fleste h\,ite fordo~nmer mot fargede.Videre skal man ikke la vzre % vurdere det fremtidshap som bl. a, afro-asiatiske studenter blir konfrontert med under sine opphold i Soviet. Fremtidstroen er ganske annerledes dynamisk i Sovjet enn i Verten som pa ull'endinger virker trett og uten tro p i seg selv.
Men: dette kan ogsA 81% den andre reien. En altfor skrytenrle farkynnelre av fremtidig lykke i Sovjet-samfunnet, kan virke lammende p i folk fra land son, ikke rer noen mulighet ti1 holde tritt lned en slik utvikling. Tyve3rsplanen fra den 22. partikongress, sotn regnet med en Bklling i russisk levmtandard pa 350 proscllt (!) n l i ihrertfall vekke blandede IVlelser i utviklin@land som kjemper p i dell andre siden av velstandsklaften.
