V I N D U E T
ved
O D D K V A A L P E D E R S E N
N i r Nobels frcdspris gar ti1 menn son> hprding John Albert Lutlluli og dr. Martin Luther King, kan det lned en viss x t t hevdes
-
slik det ble gjort i et par Oslo- aviscr - at Stortingets Nobel-komitC ikke har fulgl statllttcnes bokstav.Hverken h p d i n g Luthuli eller dr. King kan s i e i ha virket for eavskaffelse eller redusering av stiende hare, samt for opprettelse og u t b d e l s e av fl.edskon- greser..
Hvis man anlegger en snevelsynt betraktningsmate, kan man kanskje gQ d langt sorn ti1 Q si at a r e s vinner av Nobels fredspris, baptistpresten dr. Martin Luther King, bare er leder for cn relativt stor gruppe fargede som kjemper for Q oppna fulle rettigheter som bargere - ionenfor det amerikanske samfunn. At han, i likhet med h h d i n g Lothuli, fprer denne kamp etter el ikkevoldsprinsipp, kan man sette pris p i , uten dermed i ty ti1 Nabels fredspris.
Men en slik betraktningsmite raper vel en manglende sans for den nye mellonl- folkelige situasjon vi star i og sotn sB avgjprende kan bli beternt av evnen og viljen ti1 % f B appheret den rasemytologi sorn har skjemmet og forplumpet men- neskeheten pQ s i mange tidspunkt og 1 sa mange omrider, men neppe noen steder s i skjebnesvangert som i Amerika og Afrika.
Statuttene for Nobcls fredspris ble utformet i en tid da man - i alt vesentlig - konsentrerte oppn~erksomheten mot chalvpen Europa.. Man kunne vanskelig den gang forutse den omforming av hele vQrt werdensbildes son, skulle k o n ~ n ~ e ti1 Q finne sted i midten av dette arhundre: Slutten p i kolonizetaen og de fargede folks berettigede krav om tilslutning som fullverdige medlemlner ti1 mennesketr felles familic.
I den situasjon som spenningen lnellanl fargede ag llvite har skapt, ligger det en virkelig trurel mot freden i verden. Og alle fompk p i Q minske denne spen- ningcn m i vel kunne sies i vzre vel sQ viktige soln bestrehelser i retning av i avskaffe eller rcdusere cstQende hzre. cller Q arrangere frcdskongresscr.
\'ed
A
gi Xohcls fredspris ti1 mena som havding Lulhuli og dr. King har Stor- lingets Nobel.komit6 gitt uttrykk f a r alle tenkende menneskes trang ti1 for.pliktende syn~pati ~ n e d furgrunns~kikkelser som av all kmft - og i verdig avvis- ning av ekstremistiske UmingslonPk
-
gBr inn for Q oppni en varig og fredelig 1Psning pll ct av verdens mest ritale, mellomfolkelige pmblcmer.Ghnndir fanke og kristne uifnesbyrd
Dagcn etter avgjgrelsen om irets fredspris var tatt, nlente en Oslo-avis at det likevel ville ";ere -9nskelig om man sakte tilbake ti1 de opprinnelige kriterier for fredsarbeid. Det skjer heldigvis ogs5 endel slikt fredsarbeid i verden som da ville kunne belgnnes. I & r har man anledning ti1 5 sette sakelyset p i det nye forhold soln er etablert melloln Tyskland og Frankrike. Her finner man dessuten et eksempel p i den forsoning sorn er det virkelige kjennetegn pR ekte fredsarbeid..
Uten 2 ta stilling ti1 hror vidt de kandidater soln i en slik samnienheng villc bli aktuelle, har gjort seg nler fortjent ti1 fredsprisen etter dens opprinnelige statuttcr, mR lnan kunne si: Sjelden e r drglnrnen om
a
vende tilbake ti1 cn mer lokalt orientert hetraktning a~ proble~nene klarere kommet ti1 uttrykk.S5 narsynt har inlidlertid ikke Stortingets Nobel.komit6 gnsket 2 vzre. Tvert a m har den ved prisutdelingen i 1961 og i Sr valgt menn soln i sin kamp far fred, frihet og menneskeverd, demonstrel-er for oss de edleste f n ~ k t e r av den kon- frontasjon s o ~ n har funnet sted tnellom folk, raser og kultu~er.
Bade afrikaneren, hgvding Luthuli, og arnerikaneren, negerlederen dr. King, har lned en heundringsverdig gadvilje og t3lmadighet fonakt 5 la ka~npen vzre preget av det beste sotn fire kontinenter har frembrakt.
Hos hinduen Ghandi larte de den gstlige vismanns verdige kampfom ikke- vold, og i sin dype og gn~nnfestede kristentro finner de inspiiasjon og styrke p i veien mot milet: A bringe sine folk de rettigheter og idealer sam er sprunget fiam i det kristelig demokratiskc vesten.
Den 35 2, gamle dr. Martin Luther King star i dag som den ubestritte leder for USA's 20 millioner fargede. PB bakgrunn av den ydmykende behandling han og hans rasefeller har fatt
-
og far-
er det med dyp respekt for mannen og hans bevegclse ~ n a n leser hans kristne vitnesbyrd:~ D e t blir ingen varig l l n i n g pa raseprablemet fgr undertrykte lnennesker ut- vikler den egenskap 3 elske sine fiender. Det m@ke som urettferdighet i rase- spgxsmilet har f@rt med seg, uil bare kunne spres ved lyset fra den tilgivende kjarlighet.
.
.PFor den kl.istne kirkes misjon - i egentligste og videste fontand - ligger det en sterk inspirasjon i de to fredspristltdelingene som her er nevnt. Ikke f#rst og fremst fordi det er to fremtredende kristne personligheter som blir hedret, men fordi man i motiveringen for valget av disse to m5 kunne se et uttrykk for en vilje ti1 B verdrette et ritnesbyrd sorn utvetydig er basert p i kristen tro.
Kanllnisjonen for Verdensmisjon i Dec Lutherske Verdensforbund (CWM) hadde i aoeust i " b r last sitt nmtr ti1 1i1,nsaln h w r man frcntdeles feiret 800-arsiubileet
. .
101. crkehispestolcn og martyren St. Erik. Delegatene fra Asia og Afrika sou var korn~net for B dclta i draftinger un~kring den aktuelle misjonssituasjon, fikk der- ined et levcnde inntrykk av en gamtnel kirke, og de kunne betrakte dens historie helt fra den tiden Norden var misjonsma~-k mmed wnge kirkern.
De ca. 150 kirke- og misjonsledere son, var sa~nlet ti1 Brets lutheiske xmisjons- parlament., kunne elle~x glede seg aver ft-emgang for luthenk kirke og misjon i Asia, Afrika, hlellom. og Sgr-Amerika.
Tallenc omfatter perioden 1938-1963 og farteller at antall dppte rncdlcmmer i dette tidsrom har @kt fra 3 804 494 ti1 4218 917 og antall menigheter fra 12 033 ti1 14 489.
Stglst har fremgangc.en \ a r t i Asia hvor antallct av dapte kirkemedlemmer har
@kt fra 1683748 ti1 2065 836. De tilsvarende tall for Afrika er 1266391 og 1359 437. I Sgr- og Mellom-Amerika har antall dpptc medlemmer @kt fra 854 355 i 1958 ti1 871 624 i 1963.
Statistikken son) CIVM l ~ a r lagt f n m viser ogs% en sterk gkning n2r det gjelder prester og kirkeligc n~edarbeidere rekruttert fra landets egne. Afl-ika, Asia, S@r- og blellom-Amerika har sidcn 1958 f2tt 869 prcster og 4819 kirkelige medarbeidere innen dcnne kategori.
Det er et tegn i tiden at pkningen i misjonzrflakkcn ikke har @kt tilsvarende.
I 1963 var det 901 prerter som misjonicl-er i de nevnte omrsder, det er en akning p% 32 side11 1958. Antall misjon:rrrr uteri teologisk otdannelse eller presteardina.
sjon pkte rnrd 276 fra 1938 ti1 1963.
Elertallet i skoler og sgndagsskoler cr stadig stigende og CT\'M vil n2 gjale en innsats for 4 skaffe bedre materiel1 og undervisningsopplegg for kristcndorns- opplzringen. Videre vil kammisjonen s@ke opprettet et senter for massekommo- nikasjon i det falkcrike @sten - et scnter som skal ta seg av bokdistribusjan.
radio og fjemsyn med s;?rlig vekt p4 skulle betjene de japansk- og kinesisk- talende folk.
Ellcrs hnr Det L u t h e l ~ k e Verdensforbunds misjonskommirjon tall p i seg en I-ekke forpliktelrcr n i r dct gjelder % hjelpe kirker og n~isjonsselskaper med opp- gaver ag pmsjekter. Alt i alt haper man kunne st8 ti1 tjeneste riled c n runt sotn svarer ti1 8.4 millioner norske kroner.
I s l o t ~ t i s#kel]'srt
Ellers r a r misjonskommisjoncns opplnerkson~het denne gang spesielt rettet mot islam. 117 a!' rerdeils befolkning render scg i dag tilbedende nlot hlekka, og religiollell frerntrer sol11 en aktivt misjonerende religion over hele verdcn.
Riktignok har ekspertenc demcntert den oppfatning at muhammedanismen nv i dag er mer krigenk misjonerende enn andre religioner. Tanken p i islam son1 sverdets I-eligion har like litc mcd virkeligheten 4 gjal-e soln forestillingen a m kristendommcn som en korstogsreligion. hlen man kotnrner likevel ikke bort fra den kjensgjeming at islam bide fremtrer som en aktivt rnisjoncrende religion og son1 en religi#s.politisk ideologi.
hlisjonsavdelingens Afrika-sckrctar, den avenskc pastor Manfred Lundgren, sa at lnall utell tvil star overfor en ny cpoke i den islamittiske ekspansjon i var lid.
- Dell politiske uavhengighet i starstepanen av den rnuhammedanske verden har ipnet nye muligheter, og islam uln).tter dem. Afrika star i dag averst p4 det
muhammedanske misjonsprogram, men det er ogs8 betydclig islamittisk misjons.
vil-ksoolhet i vesllige la:ld, sa pastor 1.undgren. Han lletonte ellers sterkt at vi trenger e n dypere fontaelsc for hva soln gar for seg i den ~liuham~nedanske ver- dm samtidig som vi larer det islamittiske enkeltnlenncske bedre kjenne. Videre mente hall det kunne vzre npdvendig ta opp ti1 ny vurdering den kristne kir.
kes ~nisjonsprogran~ og metoder, og unde~streket betydningen av lner koordinering og samarbeid i kristen misjon orerfor islam.
De to avrige foredragsholderne, den danske biskop Jens Christenren fra Mardan, Vest Pakistan, og direkt#ren for dslarn i Afrika-prosjektet,, dr. \V. Bijlefeld, trakk fram andre trekk i bildet av islamittisk tm og livsmpnster.
- Det cr bare i den religiase sfare vi naturlig og "ten patvungerl ydmykhet kan mpte muhammedanerne, og det ville vzre cdrastisk galt. 2 fonpke 8 tnpte irlam pa et annet grunnlag cnn den kirkelige tealogi. hevdet biskop Christensen.
Han karakterirerte islam rom amer kristcn enn j#disk i sin opprinnelse, og mer jpdisk en" kristen i sin senere utvikling.. Dette bar fprt ti1 at islant og kris- tendolnlnen er sa radikalt fonkjellige i sin holdning ti1 hverandre ag i sin h e , ti1 tmss for at de ofte har de saxnrne proble~ner og at de over et langt tidsram ble bertemmende influcrt av den sanlme greske filosofi. Denne side ved proble- met er for pvrig ikke blitt gjenstand for noe studium, sa biskopen. Han under- streket ellen at hvis det korn ti1 en teologisk konfrontasjon lnelloln islam og kristen<l,oiiimen. kunne det bare skje pa gmnnlag av kirkens teologi og gatnle tcldisjon - og ikke pa grunnlag av dagens -filosofiske teolagi*.
Islam-fonkeren, dr. 11'. Bijlcfeld, sa a t millioner av muha~nmedanerc i dag er overbevist oln at Cud de siste ti-8rcne har gjenopprettet islams 'normale situa- sjon.. I muhammnedaocrncs gyne betyr det at han sol" grunnla d e r a tro, igjen tillater islam 8 fungere slik det var hensikten - som en perfekt religion, sorn den perfekte religion.
- Hvis nlan vil forsta islam, er det av avgj@rende betydning 2 vite a t for de fleste muhammcdanel-e betyr 'religionen islam. en udelt og udelelig enhet, hvor alt har sin bestemte plass: persanlig tro, lydighct overfor Gud, gudstjenateliv og personlig bann. regler og retningslinjer for den enkelte, lover for samfunnslivet.
normcr for familielivet og for dc internasjonale forhold. Alt sammen kanstituerer irlam sonn en religion, sa dr. Ilijlefeld.
Kvisten tnisjos i rndio og fje?r~ry~r
~ N y l i g kom en representant for et fjernsynsselskap i Japan ti1 en norsk misjo- n z r og tilbgd ham et 15 minuttcn program. Han hadde solgt et kvarter ti1 to ikke.kristne religioner. N i ville ha11 gjerne ha kristendommen med. Prisen for de 15 minottenc var 2500 kroner. hlen den norske misjonzren matte si nei. Han hadde ikke pengene..
Det er biskop dr. fridtjov Birkeli soln lned bl. a. dette ekselnplet forklarer bak- gmnnen for opprettelsen av den nye, kirkelige samarbeidsorganisasjonen som ban er fonnann i - .1\'orld Association of Christian Broadcasting. (T\'ACIl).
v
-
Dennc misjonzrea ,mistet bussen. pP vegne av ass alle sammen, sier biskop Birkeli. Mcningen med TVACB er at alle som er knyttet ti1 organisasjonen skal vzre opptatt av denne tanke: Den kristne misjon m i ikke Smiste bossen. i kapp- lppet tned dcu materielle sivilisasjonen og forn@yelseskulturen.World Association of Christian Broadcasting e r en selvstendig og uavhengig ekumenisk bevegelse sonl s t i r Ppen for alle kristne kirker soln Pnsker i delta i Ordets forkynnelse via radio og TV. Mange land har vunnet viktige erfaringer som det ville vzre fruktbart for andre f i del i. Dessuten trengs det i hay grad kwrdinering og samspill tii i et sapass krevende medium.
Organisasjonen tar alts5 ikke sikte p i reising av nye radiostasjoner, men den vil gjerne utvide sarnarbeidet mellorn de mange (i alt 40) kristne radiostasjonene soln finnes, og samtidig vzre p i et utkikk etter muligheter for kristne innslag hos de statlige eller kommersielle stasjoner soln er i virksomhet. lkke minst vik.
lig er det at kirkene far anledning ti1 % &jape tids nPr den er ti1 salgs, og at de kan sette inn toppkvalifiscrte folk, og predikanter som virkelig er i stand ti1 bruke radioen sorn prekestol.
Hva Radio Voice of the Gospel angar, s i er prosjektet i dag ytre sett vellykket.
Teknisk sett er senderen den sterkeste kristne radiosendcr i verden. .Evangeliete Rpst. kan hevde seg i vinaret av radio-rpster som kaller p i oppmerksomhet.
hien radioanlegget p i den etiopiske haysletten deler skjebne mcd cthvert annet misjonstiltak. Det ytl-e apparat kan vzre s% fortreffelig det ";ere vil, det hjelper ikke om menigheten ikke lar Den hellige and fa slippe ti1 og gjpl? sin gjerning med en menighet som er villig ti1 i tjene Gud og sine omgivelser.
Radio Evangeliets R@st cr en utfordring og et tilbud ti1 kirke og misjon i Afrika og Asia
-
en enestiende mulighet for kirken ti1 i la det kristne budskap lyde klart og uavkortet i en situasjon hvor mange 5ndsretninger kjemper om kontinentenes sjel og fremtid.Prosjektets skjebne avhenger i dag ikke lenger av antenner, transmittere, mikm.
foner, teknisk og radiofaglig innsikt, men av intensiteten i kirkens kall ti1 P n i iengre u t lned det gamle budskap i en ny situasjon. Det er neppe for drPyt 2 si at denom RVOG
-
mot all formodning - skulle mislykkm, e r det et sargelig tegn p i en ~nanglende ~nirjonsdimensjon i kirken..\'ytt fm Egede Instiluttct
Representantskaps~npte i Egede Instituttet ble holdt 28. mai i Instituttets lokaler, Theresegaten 51 b, Oslo. M@tet ble ledet av formannen, biskop dr. Jo.
hannes S,aeszo. Arsmelding, regnskap far 1963 og budsjettfarslag for 1965 ble fretnlagt og godkjent.
Gneralsekretzr Per Kjalberg ble gjenvalgt soul styremedleln og ti1 varamenn overspster Edith Lockel-I, journalist Harald Slene Dehlin og rm, kap. Jprgen Ruzrd.
Sarnme dag ble det ogsi holdt ordinzr generalfonamling. Arbeidslnelding og regnskapsoversikt for treirsperioden 1961-1963 ble fremlagt og godkjent.
Som formal~n i representantskapet ble gjcnvalgt biskop dr. Johs. Smemo og
255
sotn medlernmer: pastor Aasmund Dale, res. kap. dr. Erling Danbolt, program- sekrctar Sigurd Lunde, pastor H. Chr. Mnmen, professor dr. Einar Molland, professor dr. John Norne, generalsek~tzr Johs. Skauge, direktar Gunnar Spilling, professor dr. Alfred Sz~ndnl og fontanderinne Ingrid Wyller, med prost Aug.
Bolstnd, dr. thwl. T . Bornor,, lektor dr. Hikon Flottorl, og univemitetslektor Aadel Brun Trdtudi soln varamenn.
Etter gencralforsamlingen hadde representantskapet mate for i konstituere seg og supplere seg etter vedtektene. Fplgende tre medlemmer ble valgt av represen- tantskapet: sokneprest dr. Henrik Hauge, misjonsfontander Thorleif Holm Glod og forstander Reidar Jnhssen, med advokat Ragnar Horn og res. kap. C. Tide.
rnnan Stland sonl varamcnn.
Progra~nsekretar Sigurd Lunde ble gjenvalgt soln nestfolmann og pastor H.
Chr. Marneu som sekretzer.
M E D A R B E I D E R E
Gemld H. Asdersorr: Dekanus og professor i kirkehistorie og ekumenikk ved Union Theological Seminary, hlanila. Filippinene.
Peter. 6 . Goruirrg: Dosent i kirkehistorie og dogmatikk ved College of Theology.
Sillinlan University. Dumaguete City, Filippinene.
Tl'illy ~Vorrnnsa HeggBy: Misjonsprest i Algerie siden 1937. utsendt av Metodist- kirken i Nargc. E r knyttet ti1 .Centre Chretien d' E t u d e Maghrebines. i .4lgerie sonn foreleer og studieleder.
Andrew S. Burgess: Professor i misjonsvitenskap, Lutheran Theological Seminary, St. Paul, hlinn., USA. Tidligere misjonrprest i Madagaskar.
H. Cltr-. Y n s l e n : Se NOTM 1964 s. 192.
Odd Kztnal Prdelree: Se NOThl 1964 s. 128.
11Inrie Thnelnnd: Sekretsr ved Egede Instituttet.
~\~\'ol-rk Tidsskvift for Misjon atgis av Egede Instituttet, men forfattenze el. selv nruvarlige for de synsrndter sorn gj@res gjeldende.
Ettertvykk uten kildeangiuelre er forbudt.
