2.6 Kjennetegn ved elevene: Tida i videregående skole
2.6.6 Undervisningsform
Vi stilte noen spørsmål til elevene for å kartlegge bruk av ulike arbeidsformer. Vi la tre hovedmåter å arbeide på til grunn for spørsmålene: Selvstendig arbeid, samarbeid og lærerstyrt undervisning. Vi spurte elevene om hvor ofte disse arbeidsformene ble brukt i fagene norsk, matematikk, engelsk, naturfag og i programfagene (jf spm. 41 i spørreskjema i vedlegg 1). Svaralternativene var fra aldri (verdien 0) til veldig ofte (verdien 4). Gjennom en faktoranalyse av elevenes svar på disse
spørsmålene, identifiserte vi fem underliggende dimensjoner bak elevenes svar omkring bruk av ulike arbeidsformer. Vi konstruerte fem indeksvariabler med en skala fra 0 til 4 hvor 4 betyr at disse arbeidsmåtene er i bruk veldig ofte og 0 at de aldri er i bruk. De fem indeksvariablene og enkeltutsagnene som inngår i de enkelte indeksene er:
• Lærerstyrt og selvstendig i realfag
− I klassen din, hvor ofte er undervisningen lærerstyrt i matte?
0,51
0,69 0,71 0,72 0,72
0,80 0,80 0,81
0,91 0,93 1,13
1,25
0,00 0,20 0,40 0,60 0,80 1,00 1,20 1,40
− I klassen din, hvor ofte er undervisningen lærerstyrt i naturfag?
− I klassen din, hvor ofte arbeider dere selvstendig i matte?
− I klassen din, hvor ofte arbeider dere selvstendig i naturfag?
• Samarbeid i fellesfag
− I klassen din hvor ofte samarbeider dere i engelsk?
− I klassen din hvor ofte samarbeider dere i naturfag?
− I klassen din hvor ofte samarbeider dere i norsk?
− I klassen din hvor ofte samarbeider dere i matte?
• Selvstendig i språkfagene
− I klassen din, hvor ofte arbeider dere selvstendig i engelsk?
− I klassen din, hvor ofte arbeider dere selvstendig i norsk?
• Lærerstyrt i språkfag
− I klassen din, hvor ofte er undervisningen lærerstyrt i norsk?
− I klassen din, hvor ofte er undervisningen lærerstyrt i engelsk?
• Samarbeid, lærerstyrt og selvstendig i programfagene
− I klassen din, hvor ofte er undervisningen lærerstyrt i programfagene?
− I klassen din, hvor ofte arbeider dere selvstendig i programfagene?
− I klassen din hvor ofte samarbeider dere i programfagene?
Tabell 2.15 Bruk av ulike arbeidsformer i fem fag på skolene. Skala 0-4. 0=aldri, 4=veldig ofte
Lærerstyrt
selvstendig og i realfag
Samarbeid i
fellesfag Selvstendig i
språkfag Lærerstyrt i
språkfag Samarbeid, lærerstyrt og selvstendig i
programfag
Nordkapp 2,7 1,8 3,0 3,1 2,7
Lakselv 2,7 2,0 2,9 3,1 2,5
Kirkenes 2,7 1,9 2,9 3,1 2,9
Kautokeino 2,8 1,8 2,9 3,0 2,4
Hammerfest 2,8 1,9 2,8 3,3 2,9
Karasjok 2,9 2,1 2,8 3,3 2,8
Vardø 2,9 2,0 3,2 3,3 2,9
LOSA elev 3,0 1,9 3,2 2,6 2,4
Vadsø 3,0 2,2 3,0 3,2 2,6
Alta 3,0 1,9 3,0 3,2 2,8
Tana 3,1 2,3 2,9 3,4 3,0
Samlet 2,9 1,9 3,0 3,2 2,8
Forskjeller mellom skolene
eta =.12,
p =.001 eta =.12,
p =.001 eta =.10,
p =.011 eta =.16,
p <.001 eta =.17, p <.001
N = 1966 N = 2001 N = 1984 N = 1984 N = 1962
Når faktoranalysen har sortert utsagnene i grupper slik, basert på elevenes svar, gir dette også en indikasjon på hvordan ulike arbeidsformer brukes og henger sammen i ulike fag. Den første faktoren,
‘lærerstyrt og selvstendig i realfag’ indikerer at i realfagene henger disse arbeidsformen sammen, lærerstyrt undervisning og selvstendig arbeid brukes i kombinasjon: Læreren forklarer og elevene arbeider med stoffet på egen hånd, f.eks. med å løse oppgaver. Gjennomsnittverdien på denne faktoren er 2,9. Dette tyder på at disse arbeidsformene er relativt mye brukt i diss fagene, men de er
ikke enerådende, det jobbes også på andre måter i realfagstimene. Vi ser at det er signifikant, men svært liten variasjon skolene i mellom.
Den andre faktoren ‘samarbeid i fellesfagene’ tyder på at samarbeid som arbeidsmåte er litt mer løsrevet fra fag og brukes overalt. Gjennomsnittskåren, 1,9, tyder på at samarbeid som arbeidsmåte ikke er svært utbredt; det forekommer, men dominerer ikke. Det er signifikant forskjell skolene i mellom. I følge elevene svar er det minst samarbeid i fellesfagene på de videregående skolene i Kautokeino og Nordkapp, mens det ser ut til at det samarbeides mest i Tana og Vadsø.
Når ‘selvstendig i språkfag’ og ‘lærerstyrt i språkfag’ dannes som to ulike faktorer peker det i retning av at disse to arbeidsformene ikke henger sammen i språkfagene slik de gjør i realfagene. Det er rimelig å tolke dette som at i klasser der det er mye lærerstyrt undervisning i språkfagene, arbeider elevene mindre med selvstendig arbeid, og motsatt, der det er mindre lærerstyrt undervisning foregår mere selvstendig arbeid. Begge arbeidsmåtene brukes mye, og det er signifikant forskjell mellom skolene.
Den siste faktoren tyder på at i programfagene er det større metodevariasjon, her brukes samarbeid, lærerstyrt undervisning og selvstendig arbeid om hverandre i større grad. Snittskåren på 2,8 indikerer at dette er situasjonen i mange klasserom i fylket, men at det også jobbes på andre måter, f.eks. med mere dominans av en av arbeidsmåtene. Det er signifikant t forskjell mellom skolene, og vi ser at denne metodekombinasjonen står svakest i Kautokeino og blant LOSA-elevene og sterkest i Tana.
Figur 2.23. Bruk av ulike arbeidsformer i fem fag fordelt på utdanningsretning. N: se tabell 2.15
Lærerstyrt og selvstendig i realfag: eta =.21, p <.001. Samarbeid i fellesfag: eta =.05, p =.015. Selvstendig i språkfag: ikke sign. Lærerstyrt i språkfag: eta =.05, p =.020. Samarbeid, lærerstyrt og selvstendig i programfag:
eta =.20, p <.001.
Vi har også sett på om elevene på de studieforberedende hhv. yrkesfaglige utdanningsprogrammene rapporterer ulik bruk av arbeidsformer. I figur 2.23 ser vi at kombinasjonen av lærerstyrt undervisning og selvstendig arbeid har større utbredelse på de studieforberedende enn de yrkesfaglige
programmene. For de tre midterste faktorene i figuren er det svært liten forskjell mellom hva elevene rapporterer. For den siste faktoren, som handler om metodevariasjon i programfagene, ser vi at det er mere utbredt på yrkesfag enn på studieforberedende.
Vi har også undersøkt om det er noen kjønnsforskjeller i rapportering av arbeidsmåter. For faktor 2 og 5 var det ikke signifikante forskjeller. For de tre øvrige faktorene fant vi signifikante forskjeller, men de var svært små. Verdiene for ‘lærerstyrt og selvstendig i realfag’ var 3,0 for jentene og 2,8 for guttene.
For selvstendig arbeid hhv. lærerstyrt under visning i språkfagene var verdiene for jentene hhv.
guttene 3,0 og 2, 9 og 3,2 og 3,1.
3,1
2,0
3,0 3,2
2,6 2,6
1,9
2,9 3,1 2,9
0 1 2 3 4
Lærerstyrt og selvstendig i
realfag
Samarbeid i
fellesfag Selvstendig i
språkfag Lærerstyrt i
språkfag Samarbeid, lærerstyrt og
selvstendig i programfag Studieforberedende Yrkesfag