Vi har altså sett at 256 elever, eller 9 prosent av de som begynte på en videregående skole høsten 2010 i Finnmark sluttet i løpet av skoleåret. Ingen av disse byttet utdanningsprogram eller skole dette skoleåret. Vi har sett litt nærmere på disse 256 elevene. Før vi presenterer disse analysen minner vi om at dette gjelder for et spesifikt skoleår, og at situasjonen kunne vær noe annerledes om vi hadde studert et annet år.
Det første vi fant var at det var like mange gutter (126) som jenter (130). Dette tilsvarer fordelingen blant alle elevene med 1418 gutter og 1414 jenter. Vi fant også at 68,8 prosent av skoleårsslutterne gikk på yrkesfag og 31,2 prosent gikk på et studieforberedende utdanningsprogram når de sluttet.
Fordelingen blant alle elevene var hhv 51,4 og 48,6 prosent. Dette viser at yrkesfagelevene er sterkt overrepresentert blant skoleårsslutterne.
Videre så vi at fordelingen blant skoleårsslutterne på Vg1-Vg2-Vg3 var 54,7-31,3-14,1 prosent. Blant alle elevene var den tilsvarende fordelingen 43,1-35,6-21,2. Vi ser at skoleårsslutterne er
overrepresentert blant Vg1 elevene og underrepresentert blant Vg3-elevene i forhold til sammensetningen av hele elevmassen.
Vi har også sett på hvilket utdanningsprogram/programområde elevene gikk på da de sluttet. I figur 3.20 viser vi hvor mange – i antall og ikke i prosent - som har sluttet på de ulike tilbudene (i figur 3.12 fremgår hvor mange prosent dette antallet utgjør innenfor det enkelte utdanningsprogram). I figur 3.20 presenterer vi i noen tilfeller bare utdanningsprogrammet og viser hvor mange som har sluttet, mens i andre tilfeller viser vi også programområder innenfor utdanningsprogrammet. Det som er avgjørende er hvor mange sluttere vi finner innenfor hvert utdanningsprogram/programområde. Hvert
utdanningsprogram har fått sin farge i figuren.
Figur 3.20 Skoleårsslutterne. Hva gikk de på da de sluttet? Antall. N=256
Figuren viser at innenfor MD, ID, MK og alternativ opplæring eksisterer ikke skoleårsslutting som et problem. Figuren illustrerer også at det er særlig innenfor tre utdanningsprogrammer at bortvalget er stort: ST, HS og TP. Innenfor de seks øvrige utdanningsprogrammene ligger bortvalget på et middels nivå. Det er viktig å presisere at vi nå forholder oss til antall sluttere og ikke prosent. Ser vi på
30
15 13 20
2 0
9 8 11 3 4
7 33
7 15
3 6 5 13
8 8 28
7 1 0
5 10 15 20 25 30 35
prosentvis fordeling av slutterne i figur 3.12 fremstår utdanningsprogrammer som NA, RM og DH som problematiske med et bortvalg på rundt 15 prosent. HS er også når vi ser på den prosentvise
fordelingen, det utdanningsprogram med størst bortvalg, mens ST prosentvis ikke har så stor andel sluttere (6,4). Vi mener at når vi snakker om så små absolutte tall som her, bør man ha fokus både på antall sluttere og den prosentvise fordelingen. To eksempler: ST og NA. Innenfor ST kan man se at man har et totalt bortvalg dette skoleåret på 6,4 prosent, og sammenlignet med de fleste andre er dette lavt i Finnmarksammenheng. Konsekvensen kan være at man slår seg til ro med dette og konkluderer at bortvalg av videregående opplæring er et yrkesfag-fenomen og at det er der innsatsen må settes inn. Men når vi ser at disse 6,4 prosent representerer 78 ungdommer eller 30 prosent av de som har sluttet i dette skoleåret, så er det for oss klart at bortvalg av videregående opplæring i
Finnmark ikke bare er et yrkesfag-fenomen, det er i aller høyeste grad et fenomen innenfor utdanningsprogram for studiespesialisering. Vi skal senere vise hvilke skoler dette særlig gjelder.
Det andre eksemplet er NA. Her var andelen som sluttet i løpet av skoleåret 14,5 prosent. Dette er et høyt tall, som kan gi grunn til bekymring. Men når vi vet at dette gjelder 11 elever på tre skoler, så får etter vår vurdering problemet en annen dimensjon, og utfordringen er mulig å adressere og fokusere.
Det er vår vurdering at disse to eksemplene illustrerer at når man skal måle og drøfte bortvalg i Finnmark, hvor de absoluttet tallene er så små, så bør man hele tiden også ha med seg de absolutte tallene, og ikke bare snakke om prosenter.
Vi har også sett på hvordan disse 256 slutterne fordeler seg på skolene. Før vi ser nærmere på tallene minner vi igjen om at vårt beregningsgrunnlag har vært det antall elever som skolene selv rapporterte til oss i november/desember 2010, og at det i dette kapitlet og i kapittel 3.6 vil bli presentert tall hvor noen av skolene opererer med avvikende tall. For en grundig drøfting av dette, se kapittel 1.3.3 og 3.1.2.
Figur 3.21 viser at det er stor forskjell i antall elever som slutter på de enkelte skoler. Dette gjenspeiler til en viss grad at det er forskjell på hvor store skolene er, men selvsagt ikke perfekt. Men igjen vil vi peke på at det er viktig ikke bare å fokusere på andel bortvalg, men også ha fokus på antall elever som slutter på den enkelte skole. La oss ta Alta som eksempel. Figur 3.21 viser at det er på den skolen det har sluttet flest elever i absolutte tall. I figur 3.8 kan vi se at bortvalget på Alta videregående skole dette skoleåret var 8,2 prosent og det er skoler som har høyere andel bortvalg enn dette. Ser vi på Tana som et motsatt eksempel, ser vi av figur 3.8 at skolen har hatt et bortvalg dette året på 15,6 prosent. I figur 3.21 ser vi at dette tilsvarer 7 elever. Det er selvsagt et problem og en utfordring når 7 av 51 elever slutter på en skole, men vi vil likevel reise spørsmålet: Hvilken skole har den største utfordringen med bortvalg: Alta med sine 78 sluttere tilsvarende 8,2 prosent av elevene, eller Tana med 7 sluttere tilsvarende 15,6 prosent av elevene. Kanskje er det ikke et enkelt svar på dette spørsmålet, men vi håper at vi har fått illustrert at når man skal måle og drøfte bortvalg i Finnmark, så bør man tenke både i prosenter og absolutte tall. I noen tilfeller kan det hende at høye prosenttall forstørrer problemet, mens i andre tilfeller kan det hende at lave prosenttall tilslører et problem og en utfordring.
Etter at vi nå har sett på og drøftet bortvalg på de enkelte utdanningsprogrammer og skoler, vil vi gå et skritt videre og vise hvilke tilbud på de enkelte skoler ungdommene har sluttet fra. Vi kan ikke
presentere en fullstendig krysstabell mellom skole og utdanningsprogram for alle de 256 slutterne. Da ville det bli mulig å identifisere enkeltindivider, og det kan og skal vi ikke gjøre. Når vi i figur 3.22 viser antall sluttere på gitte utdanningsprogrammer på gitte skoler, har vi derfor valgt å vise dette der det er 5 eller flere sluttere på det aktuelle utdanningsprogrammet på den aktuelle skolen.
Figur 3.22 viser noe av det vi har kunnet lese ut av figurene 3.20 og 3.21, at det særlig er ST, HS og TP som har mange elever som har sluttet, og også at de skolene som har flest sluttere i absolutte tall er Alta, Hammerfest, Kirkenes, Vardø og Vadsø. Det er særlig disse fem skolene som går igjen i figur 3.21 i kombinasjon med noen utdanningsprogrammer, og særlig de nevnte, ST, HS og TP.
At vi nå har vist hvor det har sluttet flest elever i absolutte tall, og pekt på utdanningsprogrammer på gitte skoler der bortvalget er størst, mener vi kan fungere som et hjelpemiddel til å identifisere arenaer hvor man kanskje kan sette inn ekstra innsats. De 184 slutterne vist i figur 3.22 representerer 72 prosent av alle slutterne i Finnmark dette skoleåret. Om man klarte å gjøre noe her, ville bortvalget i absolutte tall kanskje kunne reduseres betraktelig.
Figur 3.21 Skoleårsslutterne. Hvilken skole gikk de på da de sluttet? Antall. N=255
Men det at vi har fokusert på utdanningsprogrammer og skoler hvor mange har sluttet, impliserer ikke en anbefaling om å rette fokus bare hit i et forsøk på å redusere skoleårsslutting. Hver eneste elev som slutter er en for mye (dersom de da ikke snur ryggen til skolen av styrke fordi de har gjort et annet valg for hva de skal bruke livet sitt på der og da). Derfor er det viktig å rette fokus på alt bortvalg, også der volumet er lite. På MD sluttet to elever i det skoleåret vi har studert. Det er ikke mange, men ambisjonen bør jo være å arbeide for å komme dit ID var dette skoleåret: null sluttere. Selv om noen skoler har lavt bortvalg, både i absolutte tall og i andel, kan heller ikke disse skolene si seg fornøyd med situasjonen. Som eksempel har Lakselv 11 sluttere i løpet av skoleåret, noe som tilsvarer en andel på 5,9 prosent. Det er ikke mange elever og ikke en høy andel, men selvsagt bør man også her fortsette arbeidet for å få skoleårssluttingen ytterligere ned, selv om situasjonen ikke er svært alvorlig.
Figur 3.22 Skoleårsslutterne. Hvilken skole og hvilket utdanningsprogram gikk de på da de sluttet? Antall. N=184
5 7 10 11 16 18 24
36
54
74
0 10 20 30 40 50 60 70 80
31
12
9 9
7 6 6 5 5
16 15
7 6 5 7 7 6 7 7 6 5 0
5 10 15 20 25 30 35