Vi skal i dette avsnittet se på to sentrale kjennetegn som tidligere forskning har identifisert som sentrale forklaringsvariabler i forhold til bortvalg og gjennomføring av videregående opplæring elevenes karakterer og fravær fra ungdomsskolen.
2.4.1 Ungdomsskolekarakterene
I figur 2.15 viser vi karaktergjennomsnitt fra ungdomsskolen fordelt på kjønn og utdanningsprogram for elevene i Finnmark på alle trinn på alle skoler skoleåret 2010-2011. Ettersom vi vet fra tidligere
forskning (Markussen m.fl. 2008) at både karakterer og utdanningsprogram har betydning for
kompetanseoppnåelse, har vi også her sammenlignet med Bortvalg og kompetanse, og i figur 2.15-b viser vi karaktergjennomsnitt fra ungdomsskolen fordelt på kjønn og studieretning for et 50 prosent utvalg av elevene som gikk på Vg1 på Østlandet skoleåret 2002-2003.
Figur 2.15 viser at det er stor forskjell i karakternivået fra ungdomsskolen blant elevene på ulike utdanningsprogrammer. Elevene på de studieforberedende programmene har det høyeste snittet (4,3 på ST6 og ID og 4,8 på MD). Ikke på noen av de yrkesfaglige programmene har elevene så høyt snitt.
Høyest snitt på de yrkesfaglige programmene hadde elevene på MK (4,0), men her vet vi at mange elever er på vei mot studiekompetanse og at de har planlagt dette allerede før de begynte på Vg1 (Markussen og Gloppen 2012). På de øvrige yrkesfaglige utdanningsprogrammene varierer snittet fra 3,1 på BA, RM og SS til 3,6 på EL.
Vi ser også av figuren at det er forskjell på karaktersnittet fra ungdomsskolen for jenter og gutter. På samtlige utdanningsprogrammer har jentene med seg et bedre snitt fra ungdomsskolen enn guttene.
Minst er forskjellen på de studieforberedende programmene og på det yrkesfaglige MK. Forskjellen er større på de øvrige yrkesfaglige programmene, og på de fleste har jentene et snitt som er 0,2 til 0,5 karakterer bedre enn guttene. På to utdanningsprogrammer er forskjellen større. På DH og HS har jentene et karaktersnitt fra ungdomsskolen som er hhv. 0,9 og 1,1 karakter høyere enn guttene som går her. Dette er de to programmene hvor det går desidert størst andel jenter, på begge disse var 88 prosent jenter dette skoleåret. Man kunne tenke seg at guttene som går her har foretatt et bevisst, alternativt valg, men med et slikt karaktersnitt er en mer nærliggende tolkning at disse guttene har havnet på disse programmene fordi de hadde så svake karakterer at de ikke kom inn der de helst ville.
Når vi sammenligner situasjonen i Finnmark 2010-2011 med situasjonen på Østlandet 2002-2003, ser vi et svært likt bilde. Elevene på de studieforberedende programmene har bedre karakterer enn på de yrkesfaglige, blant de yrkesfaglige er det MK-elevene som har best karakterene fulgt av elevene på elektrofag. Vi ser også den samme forskjellen mellom jenter og gutter, jentene har bedre karakterer enn guttene uansett utdanningsprogram, og de negative utslagene for guttene er størst på typiske
6Forklaring på alle forkortelser for utdanningsprogrammer og studieretninger gis i tilknytning til figur 2.15 og 2.15-b. I teksten vil forkortelsene bli brukt i stor utstrekning
jenteretninger og de positive utslagene for jentene er størst på typiske gutteretninger. Vi ser at nivået er relativt likt i de to situasjonene, og merker oss at samlet hadde jentene i Finnmark like gode karakterer som Østlandsjentene, mens guttene fra Finnmark lå litt under guttene på Østlandet i snitt.
Figur 2.15 Karaktergjennomsnitt fra ungdomsskolen fordelt på kjønn og utdanningsprogram.
Finnmark 2010-2011. Alle elever alle trinn. N=2657
Utdanningsprogram: eta =.51, p <.001. Kjønn: eta =.26, p <.001
Figur 2.15-b Karaktergjennomsnitt fra ungdomsskolen fordelt på kjønn og studieretning.
Østlandet 2002-2003. Utvalgsundersøkelse. Søkere. Vg1. N=9744
Utdanningsprogram: eta =.61, p <.001. Kjønn: eta =.19, p <.001. Kilde Markussen 2003: 21 Forklaring på forkortelsene for utdanningsprogrammene i figur 2.15:
ST= studiespesialisering, MD=musikk, dans og drama, ID=idrettsfag, BA=bygg- og anleggsteknikk, DH=design og håndverk, EL=elektrofag, HS=helse- og sosialfag, MK=medier og kommunikasjon, NA=naturbruk,
RM=restaurant- og matfag. SS=service og samferdsel, TP=teknikk og industriell produksjon, AO=alternativ opplæring
Forklaring på forkortelsene for studieretningene i figur 2.15-b som avviker 2.15:
AF=allmenne fag, KP=kjemi- og prosessfag, FO=formgivning, SA=salg og service, HN=hotell- og næringsmiddelfag, BY=byggfag, TB=tekniske byggfag, TR=trearbeidsfag, ME=mekaniske fag, SP=spesialundervisning/alternativ opplæring
Snitt alle Snitt jente Snitt gutt
4,5 4,5 4,4 4,3
snitt alle snitt jenter snitt gutter
Frøseth m.fl. (2008: 43) gjorde en analyse av grunnskolekarakterene for fire årskull, de som gikk ut av grunnskolen i 2004-2007. De fant at de som hadde aller lavest snitt ut av grunnskolen blant guttene var de fra Finnmark. Jentene fra Finnmark hadde bare jenter fra tre fylker bak seg. Forskjellen mellom jenter og gutter var større i Finnmark enn for landet sett under ett.
Vi har også sett på karaktersnittet fra ungdomsskolen blant elevene på de enkelte skolene. Figur 2.16 viser at det var noe variasjon i karaktersnittet elevene på de enkelte skolene hadde med seg fra ungdomsskolen. Lavest snitt fra ungdomsskolen (3,6) fant vi blant elevene i Hammerfest og Vardø, og høyest (3,9) blant elevene i Vadsø og Alta. Det er med andre ord ikke stor variasjon. Den er faktisk større mellom gutter og jenter på noen av skolene. På Nordkapp hadde jentene 0,8 karakterer bedre enn guttene og på skolen i Karasjok var variasjonen på 0,7 karakterer, også her i jentenes favør. Det er slik at på alle skolene har jentene bedre snitt fra ungdomsskolen enn guttene. Den minste
forskjellen er 0,4 karakterer i snitt og den finner vi på fire av skolene. I Tana er det så få gutter at vi av anonymitetshensyn ikke viser forskjell på jenter og gutter på denne skolen.
Figur 2.16 Karaktergjennomsnitt fra ungdomsskolen fordelt på kjønn og skole. N=2657
Skole: eta =.14, p <.001. Kjønn: eta =.26, p <.001
2.4.2 Fravær i ungdomsskolen
Det gjennomsnittlige fraværet i tiende klasse for alle elevene på alle skoler på alle trinn skoleåret 2010-2011 var 10,1 prosent. Jentene hadde i snitt et fravær på 10,3 og guttene hadde et snitt på 9,6 prosent, men forskjellen var ikke signifikant. Tidligere forskning har vist at fravær i tiende klasse er et forhold som predikerer bortvalg i videregående opplæring (Markussen 2003). Vi har sammenlignet med tall fra prosjektet Bortvalg og kompetanse. Der fant vi at alle de 9744 som ungdommene som inngikk i den undersøkelsen hadde et gjennomsnittlig fravær fra ungdomsskolen på 5,8 prosent. De som gikk i videregående i Finnmark skoleåret 2010-2011, hadde altså et betydelig høyere fravær fra ungdomsskolen enn Østlandsungdommene fra 2002-2003. I figur 2.17 viser vi variasjon i det
gjennomsnittlige ungdomsskolefraværet mellom elevene på de ulike videregående skolene i Finnmark.
Figuren viser at det er forskjell i det fraværet elevene på de enkelte skolene har med seg fra
ungdomsskolen. Særlig stort fravær ser vi at elevene på den videregående skolen i Kautokeino hadde i ungdomsskolen. Lavest fravær fra ungdomsskolen hadde elevene på den videregående skolen i Nordkapp og LOSA-elevene.
Vi undersøkte også om det var forskjell i ungdomsskolefraværet avhengig av utdanningsretning i videregående opplæring, og fant at de som gikk på yrkesfag hadde hatt et gjennomsnittlig fravær i
4,1 4,1
3,8 4,2 4,0 3,8 4,1 4,3
4,0 4,1 4,1
3,5 3,7
3,4 3,4 3,6 3,4 3,7 3,6 3,6 3,5 3,5
0 1 2 3 4 5
Snitt total Snitt jente Snitt gutt
ungdomsskolen på 11,3 prosent, mens tilsvarende for de som gikk på studieforberedende var 8,6 prosent (ikke vist i tabell/figur). Forskjellen var signifikant.
Figur 2.17 Gjennomsnittlig fravær fra ungdomsskolen blant elevene på de enkelte videregående skolene. N=2363
eta =.20, p <.001