Som det fremgår av tabell 3.1, 3.2 og 3.3 var det 256 elever som sluttet i videregående skole i Finnmark skoleåret 2010-2011. Dette tilsvarer 8,7 prosent av alle elevene (2959 i følge data fra skolene til oss) som gikk i videregående skole i Finnmark dette skoleåret, eller 9 prosent av dem vi har opplysning om oppnådd kompetanse for (N=2832).
Vi har sett på når disse elevene sluttet i løpet av skoleåret, og vi viser dette i tabell 3.4.
Som tabellen viser sluttet til sammen 139 av disse elevene før årsskiftet. Spørreundersøkelsen ble gjennomført i desember 2010 og januar 2011. Det betyr at disse 139 skoleårsslutterne hadde liten eller ingen mulighet til å delta i spørreundersøkelse. Vi så nærmere på dette og fant at tre av disse 139 har besvart spørreskjemaet. I perioden januar – mai 2011 sluttet 117 elever. Av disse 117
besvarte 49 elever spørreskjema før de sluttet. Alt i alt er det dermed bare 52 skoleårssluttere som har besvart spørreskjemaet. Dette betyr at svarprosenten blant alle skoleårsslutterne er 20. Dersom vi beregner på grunnlag av de som sluttet etter 1.januar, de som i realiteten hadde mulighet til å besvare spørreskjemaet er svarprosenten blant vårsemesterets skoleårssluttere 44. Når vi sammenligner dette med den totale svarprosenten i undersøkelsen, som er 75, ser vi at dette kan skape skjevhet i
materialet som kan påvirke analysene.
Tabell 3.4 Når sluttet skoleårsslutterne?
Antall Prosent
August 2010 1 0,4
September 2010 22 8,6 Oktober 2010 56 21,9 November 2010 31 12,1 Desember 2010 29 11,3
Januar 2011 52 20,3
Februar 2011 18 7
Mars 2011 24 9,4
April 2011 13 5,1
Mai 2011 10 3,9
Total 256 100
Vi har allerede, i kap 1.1.3, gjennomført en frafallsanalyse der vi har sammenlignet de som svarte med de som ikke svarte. Der viste vi at det var svært liten forskjell mellom disse gruppene når det gjaldt kjønn, fordelingen på yrkesfag og studieforberedende, samt fordeling på årstrinn. Når det gjaldt karakterer og fravær fra grunnskolen var forskjellene større, og vi skal nedenfor foreta en utdypende frafallsanalyse for disse to variablene samt hvorvidt elevene var kommet inn på førsteønske ved søkningen til skoleåret 2010-2011. Vi starter imidlertid med å se på kompetanseoppnåelse målt 1.oktober 2011 inkludert overgangssluttere blant de som svarte og de som ikke svarte.
Tabell 3.5 Kompetanseoppnåelse blant de som har besvart og de som ikke har besvart undersøkelsen
Svart Ikke svart
Antall Prosent Antall Prosent
Bestått 1386 67,3 245 36,7
Ikke bestått 316 15,3 128 19,2
Skoleårsslutter 51 2,5 170 25,5
Overgangsslutter 219 10,6 80 12
Delmål/fortsetter 87 4,2 44 6,6
Total 2059 100 667 100
Tabell 3.5 viser at det er betydelig forskjell i kompetanseoppnåelse blant de som har svart og de som ikke har svart på undersøkelsen. For andelene som ikke har bestått, overgangsslutterne og de som fortsetter er ikke forskjellene store, det er blant de som har fullført og bestått og de som har sluttet i skoleåret at forskjellen er svært stor. De som har svart har fullført og bestått i langt større grad og sluttet i langt mindre grad enn de som ikke har svart.
For å undersøke hvor mye dette har å si for de kommende analysene av kompetanseoppnåelse har vi sett på hvordan forskjellen er for noen registervariable i forhold til kompetanseoppnåelse. Vi starter med å se på snittkarakterer fra grunnskolen, og viser dette i tabell 3.6.
Tabell 3.6 Snittkarakter fra grunnskolen i forhold til kompetanseoppnåelse for de som har besvart og de som ikke har besvart spørreundersøkelsen.
Svart Ikke svart Antall Snitt Antall Snitt
Bestått 1340 4,16 238 4,09
Ikke bestått 299 3,56 125 3,33 Skoleårsslutter 44 3,10 170 3,02 Overgangsslutter 192 3,34 76 3,07 Delmål/fortsetter 73 3,21 45 2,53
Total 1948 3,93 654 3,44
Sign. p<.001 p<.001
Eta 0.39 0.44
I tabell 3.6 har vi sammenlignet snittkarakter for de som har svart og de som ikke har svart. Vi ser at gjennomsnittskarakter for alle kompetanseoppnåelsesgrupper er større blant de som har svart, noe som indikerer at de som ikke har svart er en skolefaglig noe svakere gruppe enn de som har svart.
Størrelsen på variasjonen er ulik (størst for de som fortsetter), men ikke særskilt stor for noen av gruppene. Vi vil kanskje til og med si at forskjellen på de som har svart og de som ikke har svart er overraskende liten. Variasjonen har samme retning for alle gruppene, og det relative forholdet mellom disse kompetanseoppnåelsesgruppene opprettholdes.
Vi ser også at det er klar sammenheng mellom karakterer fra tiende klasse og kompetanseoppnåelse i videregående skole, uavhengig av om de har svart på spørreskjemaet eller ikke (eta=.39 og eta=.44).
De som har fullført og bestått har betydelig bedre karakterer med seg fra grunnskolen enn de som ikke har bestått, enten de ikke har bestått eller sluttet. Dette er i samsvar med mye tidligere forskning både nasjonalt og internasjonalt (Markussen m.fl. 2008, Lamb m.fl. 2011, Rumberger 2011).
Videre har vi undersøkt variasjon mellom de som har svart og de som ikke har svart når det gjelder fravær i tiende klasse (tabell 3.7). Vi ser at fraværet for alle kompetanseoppnåelsesgrupper nesten systematisk er høyere blant de som ikke har svart enn de som har svart. Det er et unntak,
overgangsslutterne, og der er det likt. Forskjellen for skoleårsslutterne er også svært liten, og ikke signifikant. Dette betyr at de som ikke har svart har vært mere borte fra skolen i tiende klasse enn de som har svart. Variasjonen er størst for de som har bestått. Også for fravær fra tiende klasse vil vi si at det er overrakende liten forskjell mellom de som har svart og de som ikke har svart. Det relative forholdet mellom gruppene rokkes heller ikke vesentlig.
Tabell 3.7 viser også at det er sammenheng mellom tiende-klasse-fraværet og kompetanseoppnåelse i videregående skole (eta=.16 og eta=.17). Den gruppen som har det klart høyeste fraværet, er
skoleårsslutterne. Blant de øvrige gruppene er variasjonen mindre, men lavest fravær fra tiende klasse hadde de som besto i videregående skole. Denne sammenhengen er også vist i tidligere forskning, bl.a. i prosjektet Bortvalg og kompetanse (Markussen m.fl. 2008).
Tabell 3.7 Gjennomsnittlig fravær fra tiende klasse i forhold til kompetanseoppnåelse for de som har besvart og de som ikke har besvart spørreundersøkelsen
Svart Ikke svart Antall Snitt Antall Snitt
Bestått 1203 8,3 203 11,2
Ikke bestått 266 10,3 109 11,8 Skoleårsslutter 39 16,4 149 16,8 Overgangsslutter 173 11,6 67 11,5 Delmål/fortsetter 65 9,9 38 12,8
Total 1746 9,3 566 12,9
Sign. p<.001 p<.01
Eta 0.16 0.17
Til slutt har vi sett på innfrielse av førsteønske ved søkning skoleåret 2010-2011. Graden av innfrielse av førsteønske er beregnet på grunnlag av en skala hvor 0 betyr at elevene ikke har fått innfridd førsteønske verken programområde eller skole og hvor 3 betyr at de har fått innfridd førsteønske både når det gjelder skole og programområde (se kapittel 3.10.1). Snittverdiene viser at de aller fleste har fått innfridd førsteønsket sitt. Vi ser at graden av innfridd førsteønske systematisk er lavere blant de som ikke har svart enn de som har svart, dvs. at variasjonen har samme retning for alle
kompetanseoppnåelsesgruppene. Variasjonen er størst blant de to gruppene av sluttere. Også her, som for karakterer og fravær fra grunnskolen, er forskjellen mellom de som har svart og de som ikke har svart, overraskende liten. Ingen av kompetanseoppnåelsesgruppene skiller seg særskilt ut, og det relative forholdet mellom gruppene opprettholdes.
Denne analysen viser også at det er sammenheng mellom innfrielse av førsteønske og
kompetanseoppnåelse (eta=.18 og eta=.26). De som har høyest grad av innfrielse av førsteønske er
de som har fullført og bestått, mens de som har sluttet har lavest grad av innfridd førsteønske sammen med de som fortsetter. Dette er i tråd med tidligere forskning (Markussen m.fl. 2008).
Tabell 3.8 Gjennomsnittlig grad av innfridd førsteønske i forhold til kompetanseoppnåelse for de som har besvart og de som ikke har besvart spørreundersøkelsen
Svart Ikke svart Antall Snitt Antall Snitt
Bestått 1386 2,76 256 2,60
Ikke bestått 316 2,63 133 2,53 Skoleårsslutter 51 2,25 204 1,80 Overgangsslutter 219 2,40 91 2,10 Delmål/fortsetter 87 2,22 55 1,95
Total 2059 2,67 739 2,26
Sign. p<.001 p<.001
Eta .18 .26
Vi har nå sammenlignet elevene som svarte på undersøkelsen med de som ikke svarte i forhold til tre sentrale variabler, karaktersnitt og fravær fra tiende klasse, samt grad av innfrielse av førsteønske høsten 2010. På alle de tre variablene er det forskjell på de som har svart og de som ikke har svart.
De som ikke har svart har dårligere karakterer fra tiende klasse enn de som har svart, de har høyere fravær fra tiende klasse og de har i mindre grad fått innfridd førsteønske ved inntak til videregående opplæring høsten 2010. Dette tyder på at de som ikke har svart er en faglig svakere gruppe elever enn de som har svart. Dette gjelder imidlertid for alle de fem kompetanseoppnåelsesgruppene, slik at denne skjevheten ikke berører noen av de fem gruppene særskilt, heller ikke gruppen av
skoleårssluttere hvor svært få har besvart spørreskjemaet. Variasjonen mellom de som har svart og de som ikke har svart er ulik for de forskjellige kompetanseoppnåelsesgruppene, men etter vår vurdering ikke spesielt stor for noen grupper for noen av de tre variablene vi har analysert. Vi vil kanskje heller si at forskjellen mellom de to gruppene er overraskende liten. Det relative forholdet mellom kompetanseoppnåelsesgruppene er i hovedsak det samme blant de som har svart og de som ikke har svart. Den mest bekymringsfulle gruppen er skoleårsslutterne. Vi har svar fra bare 52 av disse. Det betyr at når vi skal gjøre bivariate analyser av kompetanseoppnåelse i forhold til
spørreskjemavariabler, vil bare 2,5 prosent av elevene være overgangssluttere mot 9 prosent blant alle vi har kompetanseoppnåelsesdata for. Det er derfor betryggende at variasjonen mellom de som har svart og de som ikke har svart er så liten for tre variabler – snittkarakter og gjennomsnittlig fravær fra tiende klasse samt innfrielse av førsteønske – som vi fra tidligere forskning vet er sentrale for å forklare bortvalg.
På grunnlag av denne gjennomgangen og drøftingen konkluderer vi at vi kan bruke variabelen for kompetanseoppnåelse per 1.oktober 2011 også i bi – og multivariate analyser der variabler fra spørreskjemaet inngår, selv om skoleårsslutterne da vil utgjøre bare 2,5 prosent, mot 9 prosent blant alle. Så lenge vi er klar over dette, og tar de nødvendige forbehold, er det vår vurdering at dette er forsvarlig. Det lave antall skoleårssluttere som har svart på spørreskjemaet, setter imidlertid noen klare begrensninger på hvilke analyser vi kan utføre. F.eks. har vi hatt tanker om å gjøre analyser av hvilke forhold som påvirker bortvalg på hhv. Vg1, Vg2 og Vg3. Når vi har spørreskjemadata for hhv.
32, 15 og 4 sluttere i videregående skole i Finnmark på de tre trinnene i løpet av skoleåret, blir slike analyser umulig å gjennomføre. Med så få elever og så mange utdanningsprogrammer og skoler, vil det sannsynligvis heller ikke la seg gjøre å inkludere disse to variablene i multivariate analyser av hele materialet samlet. Dette fordi det i kombinasjonen av f.eks. 12 utdanningsprogrammer og 4
kompetanseformer (bestått, ikke bestått, skoleårssluttere og overgangsslutter), sannsynligvis vil bli slik at 0 eller 1 elev fra et gitt utdanningsprogram har oppnådd en bestemt kompetanseform, og da lar ikke den multivariate analysen seg gjennomføre. Dette kommer vi tilbake til.